Page 1

Ã…RSMELDING 2016

Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane

1


Innhald 1. INNLEIING

5

2. SKILDRING AV VERKSEMDA

6

3. DRIFT

6 7 7 7 8 8 9 9

3.1. 3.2. 3.3. 3.4. 3.5. 3.6. 3.7.

Dagbrukarar Brukarar med minoritetsbakgrunn Brukarar med funksjonshemming Brukarar med rusproblem eller psykiske lidingar Barna på Krisesenteret Aktivitetar for brukarane Rettshjelpstilbod

4. LOKALITETAR OG TRYGGINGSTILTAK 10

4.2.

Tryggleik og fysisk sikring

10

5. STATISTIKK 6.

12 12 12 12 12 12

Bebuarar Overnattingsdøgn Dagbesøk Telefonhenvendingar Årsak til telefonhenvendingar

ORGANISASJON

7.

5.1. 5.2. 5.3. 5.4. 5.5.

6.1. 6.2. 6.3. 6.4. 6.5. 6.6. 6.7.

Stifting Styret for Stiftinga 2016. Styret sitt arbeid i 2016 Krisesentersekretariatet Etisk Råd - Etiske retningslinjer Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane Samarbeidsutvalet

DRIFT OG ØKONOMI

7.1. 7.2. 7.3. 7.4. 7.5.

16 16 16 16 16 16

Finansiering Samarbeidskommunane Helse, Miljø og Tryggleik Rekneskap og revisjon Gåver

8. TILSETTE 9.

8.1. 8.2. 8.3. 8.4. 8.5.

14 14 14 14 14 14 14 15

17 17 17 17 17 18

Ordningar for tilsette Teieplikt og opplysingsplikt Kompetanse Fagutvikling Kurs/utdanning i 2016

KONFERANSAR I ORGANISASJONEN

19

10. INFORMASJON OG SAMARBEID 19 10.1. 10.2. 10.3.

Marknadsføring Verv og nettverksarbeid Samarbeid med andre instansar

19 19 19

11. REKNESKAP OG REVISJONSMELDING 2016 20 3


Styreleiaren har ordet Leiar i Krisesentersekretariatet, Tove Smaadahl, var sentral i arbeidet med å starte opp den fyrste krisesenterverksemda i Norge tidleg på 80-talet. Ho er framleis særs aktiv, og då ho vitja oss i samband med vårt 30-års jubileum sist år, sa ho i helsingstala si at ho hadde tenkt at dette var eit arbeid som berre måtte intensiverast i ein kort periode, for så å kunne avviklast når folk forsto omfanget av den valden kvinner opplevde i heimane sine. Slik vart det diverre ikkje. Meir enn 30 år seinare er det framleis kvinner og barn som utgjer meir enn 90 % av brukarane på krisesenteret i Sogn og Fjordane. Sjølv om den skammelege og livsfarlege åtferda til mange menn no er synleg for både lek og lærd, held valden like fullt fram, og kvinner må flykte frå heimane sine, ofte saman med barna. Krisesenteret er alltid ope, omsorga er stor, og fleire kjenner heldigvis til tilbodet enn før. Tilsette over heile landet kjenner identiteten til eit stort tal menn som med opne auge gjer seg så små at dei rettar sinnet sitt mot ein svakare part, mot ein som har elska dei så høgt at dei har stifta heim med dei, født deira felles born, delt gleder, sorger, måltid, seng og økonomi med dei. Det er for meg ei gåte, at ikkje skamma eg forventar at desse mennene må føle, ikkje har satt ein stopper for denne ynkelege åtferda for mange år sidan.

hovudsak andre menn, med unntak av eitt tilfelle, og alle ber preg av ein kjærleik som brast! Medan vi venter på dei store positive endringane som kan gjere krisesentra overflødige, held vi fram med alltid å vere på vakt og gjere jobben vår. Ein jobb som ikkje burde vore naudsynt i det heile. Med klokskap og omsorg prøver vi å lindre skadane som dei hjelpe-søkjande er påført av den dei ein gang elska. Vi prøvar å gje dei tru på og reiskap til ei framtid, eit liv, og å finne tilbake grunntonen sin.

Nokre av kvinnene som søkjer tilflukt på krisesenteret i Sogn og Fjordane har så store skader at erfaringane deira har gjort til at dei er blitt redde for menn generelt. Heldigvis er det etter kvart fleire menn som ikkje meiner dette er greitt. For å synleggjere at dei ikkje er potensielle valds- og drapsmenn, har desse tatt til orde både i artiklar og elles i media, og engasjert seg i arbeidet mot vald mot kvinner. Det er for øvrig underleg at ikkje fleire tar tak i problemet, både for å trygge levekår for kvinner, trygge oppvekstvilkåra for barn og dermed skape ein positiv samfunnsutvikling, men ikkje minst for deira eigen del: å bli kvitt det nedverdigande stempelet som sjølve eksistensen av eit krisesenter gjev mannen!

I ein song i eventyrfilmen Trollmannen frå Oz, syng ei jente: Somewhere over the rainbow sky is blue And the dream that you dare to dream always will come true Livet på krisesenteret er diverre ikkje eit eventyr – men orda i songen trur vi på!

Årsmeldinga for 2016 har ikkje dei store endringane frå dei siste åra: Kvinner og barn dominerer framleis bildet av brukarar ved senteret. Nokre få menn har også sett seg nøydde til å søke tilflukt. Valdsutøvarane er også her i

Siv Førde Styreleiar

4


1. Innleiing Krisesenteret i Sogn og Fjordane er medlem av Krisesentersekretariatet og arbeider ut i frå felles verdigrunnlag og plattform. Etter at krisesenterlova kom i 2010 har både kvinner og menn rett til eit likeverdig krisesentertilbod. Alle som opplever vold i nære relasjonar skal få det vernet og den hjelpa dei har behov for uavhengig av kva kommune dei høyrer til. Brukarar skal fritt kunne velje det krisesentertilbodet dei opplever som mest hensiktsmessig. Dei skal møtast med respekt, omsorg og forståing på eigne premissar, i møte med det krisesenteret dei har vald å søke hjelp hos. Krisesentertenester er gratis for brukaren. Krisesentra arbeider på samfunns-, gruppe, - og individnivå for alle menneske sin rett til: • Respekt, likeverd, demokrati og humanisme • Tryggleik • Tankefridom, ytringsfridom, religiøs og politisk fridom • Privatliv. • Eit liv utan vold og seksuelle overgrep • Vern • Arbeid • Helse Ideologien og verdigrunnlaget er i tråd med internasjonale menneskerettskonvensjonar og handlingsplanar som Norge har ratifisert og implementert.

5


2. Skildring av verksemda Krisesenteret i Sogn og Fjordane vart opna i 1985 av Krisesenterrørsla. Senteret si drift var basert på tilskot frå kommunane i fylket, staten, fylkeskommunen, Helse Vest og gåver frå lag og organisasjonar. Den gong var det frivillig for kommunane om dei ville yte tilskot eller ikkje. Det var utarbeidd retningslinjer frå Bufdir (Barne, ungdoms og familiedirektoratet) i høve finansiering av krisesentra, der kommunane var sterkt tilrådd å yte tilskot til drift av krisesentra. Finansieringa var usikker fordi det kvart år var uvisst om kommunane ville yte den summen det var søkt om. Nokre kommunar skar ned på det omsøkte beløpet. Kommunetilskotet var retningsgivande for statstilskot, så dersom kommunane skar ned på det omsøkte beløpet vart også statstilskotet tilsvarande redusert. I 2002 vart Krisesenteret omorganisert til ei stifting. Dette er ei organisasjonsform som har vist seg å vere godt eigna til å ivareta valdsutsette menneske på ein god og trygg måte, i tråd med verdigrunnlaget og ideologien vår. I 2010 vart krisesentertilbodet lovfesta gjennom Lov om kommunale krisesentertilbod. Kommunane vart ansvarleg for krisesentertilbodet, og statstilskotet vart frå 2011 innlemma i rammetilskotet til kommunane, som vart pålagd å fullfinansiere krisesentertilbodet. Intensjonen med å lovfeste krisesentertilbodet var å sikre eit tilbod som fungerte svært godt for voldsutsette. Etter lovfestinga har krisesentra i Norge endra seg mykje. Ideala om likskap, systerskap og erfaringskunnskap som sto sentralt hos alle krisesentra, vart utfordra av nye perspektiv som m.a. fokuserer på mishandla menneske sitt behov for psykososial bistand. Krisesentra står i dag fram som profesjonelle hjelpeinstansar. Drifta av Krisesenteret i Sogn og Fjordane er i tråd med gjeldande lover som er relevante for verksemda. I 2011 flytte senteret inn i nytt hus som er bygd for føremålet, og er tilrettelagt for funksjonshemma. Kommunane er etter lova pliktige til å syte for at alle innbyggarar har eit krisesentertilbod, og dei kan sjølve velje korleis dei vil organisere dette. Krisesenteret i Sogn og Fjordane er et av 46 krisesenter i Norge. Mange krisesenter er framleis organisert som lag/organisasjon eller stifting som kommunane kjøper dei lovpålagde tenestene frå. Kommunane i Sogn og Fjordane har inngått eit interkommunalt samarbeid etter ein administrativ vertskommunemodell der kommunane kjøper krisesentertenestene frå Flora, som er vertskommune. Vertskommunen kjøper igjen tenestene frå Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane. Senteret har hatt eit godt samarbeid med vertskommunen og dei andre kommunane i Sogn og Fjordane

3. Drift Krisesenteret er gjennom lova pålagt å ta imot alle voldsutsette uavhengig av tilleggsproblematikk eller funksjonsevne. Menneske som er utsette for menneskehandel, kjønnslemlesting og tvangsekteskap har også rett til eit krisesentertilbod, Jfr. Ot.prp.96 om Krisesenterlova Voldsutsette som kjem til krisesenteret tek del i eit bufellesskap. Tilbakemeldingar frå brukarar er at dette bufellesskapet med andre i same situasjon betyr svært mykje i tillegg til den hjelpa dei får frå personalet. Lengda på opphald varierer etter problem og behov. Nokre bur på senteret berre nokre dagar og andre fleire veker. Målsettinga er at opphaldet ikkje skal vare lenger enn 3 månader. Av ulike årsaker vert nokre likevel buande på senteret lenger, til dømes pga. truslar og forfølging eller mangel på bustader. Når voldsutsette kjem til senteret vert problem og behov kartlagt i samråd med bebuaren, og hjelpetiltak sett i verk så snart som mogleg. Det vert gitt hjelp til sjølvhjelp på den valdsutsette sine eigne premissar. Voldsutsette har behov for omsorg, tryggleik, informasjon om kva moglegheiter og rettar dei har, saman med støtte og hjelp til å ta gode val i en vanskeleg livssituasjon. I fylgje lova skal tilbodet til menn ikkje vere samlokalisert med tilbodet til kvinner. Flora kommune har stilt til disposisjon eit husvære for menn som krisesenteret driftar. Krisesenteret sitt tilbod: • Telefonvakt / krisetelefon: informasjon, råd, rettleiing • Dagtilbod: samtaler, råd/rettleiing og hjelp til kontakt /følgje til det offentlege hjelpeapparatet. 6


• • • • • •

Butilbod for voldsutsette vaksne og barna deira Samtalar, råd og rettleiing Støtte og hjelp i kontakt med andre instansar, som til dømes helsevesen, politi, NAV, familiekontor, o.a. Oppfølging i re-etableringsfasa, t.d. hjelp til å finne bustad, råd og rettleiing, praktisk hjelp, heimebesøk, delta i ansvarsgruppe ved behov, m.m. Rådgiving frå advokatar som er knytt til Krisesenteret si rettshjelpsordning Barnefagleg hjelp ut frå kvart enkelt barn sitt behov

3.1. Dagbrukarar Krisesentertilbodet skal etter lova også innehalde eit gratis dagtilbod. Det er menneske som oppsøkjer senteret for å drøfte ein vanskeleg livssituasjon, utan at dei har behov for å bu på Krisesenteret. Det kan også vere personar som tidlegare har budd på senteret og som treng støtte og oppfølging etter at dei har flytta for seg sjølve. Mange av desse er utanlandske som ikkje har familie og har lite sosialt nettverk. Dei manglar kunnskap om det norske systemet, og dei treng mykje rettleiing og hjelp, også i høve praktiske ting. Dei fleste som nyttar seg av dagtilbodet kjem frå vertskommunen og kommunane med reisetid under 1 - 1 ½ time. På grunn av store avstandar i fylket vårt er ikkje dagtilbodet i Florø like tilgjengeleg for alle. Krisesenteret har difor eit ambulerande dagtilbod der tilsette på senteret reiser ut til kommunane ved behov og etter avtale. Når personar som treng råd og rettleiing tek kontakt, informerer vi om dette og gjer avtale om tid og stad for samtale i den kommunen der vedkomande bur, dersom det er ynskjeleg. Det er få som nyttar dette tilbodet. Vi bur i eit fylke med små og gjennomsiktlege kommunar. Sjølv om reisetida kan vere lang, er det mange som vel å komme til samtale på senteret i Florø. Av frykt for voldsutøvar, og for å bli sett av andre kjente, er det mange som ynskjer større geografisk avstand til krisesenteret.

3.2. Brukarar med minoritetsbakgrunn Menneske med annan etnisk bakgrunn treng ofte lenger butid og meir oppfølging enn norske medan dei bur på senteret og etter utflytting/re-etablering. Mangel på familie og nettverk, språkproblem, lite kunnskap om det norske samfunnet og korleis hjelpeordningar fungerar, er nokre av årsakene til dette. Krisesenteret nyttar autorisert tolk i individuelt oppfølgingsarbeid. Bufellesskapet vert organisert og planlagt med takhøgde for ulike behov i høve mat/tradisjonar og liknande. Menneske som er utsette for menneskehandel, tvangsekteskap og kjønnslemlesting er også i vår målgruppe. Krisesentertilbodet skal etter lova være tilgjengeleg for voldsutsette som ber om hjelp, uavhengig av oppholdsstatus i Norge. Det kan være personar med midlertidig opphald, asylsøkarar eller personar utan lovleg opphald i landet. I 2016 var 60% av kvinnene som budde på senteret av utanlandsk opphav. Ca 47 % av desse var gift med norske menn.

3.3. Brukarar med funksjonshemming Krisesenterhuset er tilpassa brukarar med funksjonsnedsetjingar med rom med bad som er tilrettelagde. Alle fellesromma i første etasje er også tilgjengeleg for rullestolbrukarar. Senteret samarbeider med omsorgstenesta i kommunane omkring brukarar med funksjonsnedsetjingar medan dei bur på senteret. Avhengigheit til andre menneske aukar sårbarheita for vold og overgrep. Risikoen aukar med graden av funksjonshemming og behovet for hjelp. I fylgje undersøkingar opplever personar med funksjonshemming overgrep like ofte som personar utan funksjonshemmingar, men dei lever med volden over lengre tid. Dei kan også oppleve grove overgrep i form av å bli nekta hjelpemiddel, mat, medisinar og naudsynte helsetenester.

7


Mange med funksjonshemming har eit dårleg sosialt nettverk, og er ofte redde for å miste det dei har. Mange har i tillegg låg inntekt eller uføretrygd og dermed dårleg økonomi. Det blir vanskeleg å komme seg ut av forholdet dersom ein er avhengig av dagleg stell og hjelp av den som er voldsutøvar. Krisesenteret har ansvar for å gi god hjelp og støtte i akuttfasa og til oppfølging i re-etableringsfasa.

3.4. Brukarar med rusproblem eller psykiske lidingar Menneske med rusproblem eller psykiske lidingar er sårbare grupper som også har rett til eit krisesentertilbod. Frekvensen av vold er høg blant menneske i desse gruppene. Krisesentra er tilrådd å ha eit skjerma butilbod til voldsutsette med utfordrande rus eller sjukdomsrelatert åtferd. Brukarar med psykotiske symptom, betydeleg agitasjon og uro, akutt abstinens eller menneske i aktiv rus kan opplevast som både truande, skremmande og belastande for kvinner og barn som bur på senteret og som sjølve er i ein sårbar og utsett situasjon. I dag er lokalitetane slik at krisesenteret ikkje kan gje eit skjerma butilbod til desse gruppene. Spesialisthelsetenesta eller rusvernet må gje eit butilbod og Krisesenteret kan i samarbeid med desse instansane yte hjelp og støtte i høve voldsproblematikken. Eit godt samarbeid med andre instansar er heilt avgjerande for å kunne gje desse sårbare gruppene eit likeverdig og godt tilbod.

3.5. Barna på Krisesenteret Kommunen skal syte for å ta vare på barn på ein måte som er tilpassa deira særskilte behov, og skal også syte for at barn får oppfylt dei rettane dei har etter anna regelverk. Jfr. Krisesenterlova § 3.Individuell tilrettelegging av tilbod Barn som kjem til krisesenteret har same rett til hjelp og oppfølging som den vaksne dei kjem saman med. Barna på senteret har det trygt, dei blir sett, høyrt og teke vare på. Det er leikerom inne og trygt uteområde for barna. Ein tilsett med barnefagleg kompetanse har ansvaret for oppfylging av barna og skal syte for at behova deira vert ivareteke. Alle tilsette arbeider ut frå intensjonane i FN sin barnekonvensjon, der omsynet til barna sitt beste er sentralt. Alle tilsette får barnefagleg rettleiing og har god kunnskap og innsikt i korleis vold i familien påverkar barna. Barna har si eiga oppleving av situasjonen og skal også få høve til å snakke om dette og få svar på spørsmåla sine. Krisesenteret samarbeider med skule, barnehage og hjelpeapparatet når det er behov for det. Alle tiltak i høve barna skjer alltid i samarbeid/samråd med den føresette som dei kjem til senteret saman med. I møte med kriseramma barn og forelder på senteret har vi bl.a. fokus på fylgjande: • Omsorg, respekt og forståing • Utarbeiding av tryggleiksplan for barn og den forelderen dei kjem saman med • Gyldiggjering av barna sine erfaringar • Å trygge, støtte, gje håp, meining og samanheng • Plassering av ansvar og ta bort skuld • Mektiggjering av barnet, gje sjølvtillit og pågangsmot • Bearbeiding av vonde opplevingar • Skape endring og lære nye ferdigheiter • At barna skal skjermast mot å høyre på dei andre voksne sine voldshistoriar. • Skape gode opplevingar som kan bidra til å støtte barna i prosessen med å etablere indre tryggleik, styrke og god sjølvkjensle. • Barnet skal vere førebudd på framtida etter opphaldet på krisesenteret. • Oppfølging ved behov etter opphaldet på krisesenteret. • Gode og sunne aktivitetar for barna Så langt det er mogleg legg senteret til rette for at barna kan halde fram med sine vanlege aktivitetar den tida dei er på senteret. Uavhengig av kva kommune barna kjem i frå går dei på skule i Florø under opphaldet. Når det er korte opphald, og familien skal tilbake til heimkommunen, samarbeidar senteret med heimeskulen om lekser.

8


3.6. Aktivitetar for brukarane Krisesenteret har også i 2016 hatt stort fokus på aktivitetar for brukarane. Senteret har årskort i symjehallen og på treningssenter som alle brukarane kan nytte gratis. Krisesenteret arrangerer blant anna: • bowling • turar for barn og vaksne saman med personalet • formingsaktivitetar som maling, teikning, tekstil, m.m. • bingokveldar med premiar er frå «Julepakkeaksjonen» til hotella i Florø • filmkveldar for både vaksne og barn. • barnegrupper med ulike tema • samtalegrupper for kvinner • yogakveldar for vaksne, med instruktør • zumba • kulturkveldar med mat og tradisjonar frå ulike kulturar. Brukarane og dei tilsette på senteret samarbeider om gjennomføring av aktivitetane. Brukarane nyttar i tillegg andre tilgjengelege fritidstilbod utanfor senteret, også saman med tilsette når det er ynskjeleg

3.7. Rettshjelpstilbod Krisesenteret i Sogn og Fjordane får tilskot frå Justis- og Beredskapsdepartementet til rettshjelpstiltak. Senteret har hatt tilbod om gratis juridisk rettleiing gjennom krisesentertilbodet sidan 2007. Robert Fonn i Førde og Anette Stegegjerde Norberg i Sogndal er faste advokatar. Dei kan ta konsultasjon både pr. mail, telefon og pr. oppmøte. Advokat Fonn har jamnleg kontordag på Krisesenteret. Personar i Sogn som kontakter krisesenteret og har behov for juridisk rettleiing, set vi i kontakt med advokaten i Sogn. Denne desentraliserte advokatordninga er viktig for å kunne gje eit reellt tilbod til menneske i alle deler av fylket.Tilbodet er marknadsført på heimesida vår www.krisesenteret.sf.no og i brosjyrer som vi jamleg sender rundt til ulike etatar i kommunane. I 2016 var det 68 kvinner og 7 menn som fekk advokatbistand gjennom denne ordninga. Brukarevaluering viser at dei som har brukt tilbodet er svært fornøgde og meiner at dette er et svært viktig tilbod. Nesten alle som har fått hjelp seier at dei ikkje hadde hatt moglegheit til å bruke advokat utan dette tilbodet. Tyngda av sakene vi har hatt handlar om barnefordeling, buoppgjer, voldsoffererstatning, strafferett og utlendingssaker Krisesenteret fekk i 2016 kr. 150 000,- i tilskot frå Statens Sivilrettsforvaltning til rettshjelpstilbodet.

9


4. Lokalitetar og tryggingstiltak Krisesenterhuset vart bygd for føremålet i 2011 og har universell utforming. Det er eit funksjonelt bygg både for bebuarar og personalet. 1. etasje er tilrettelagt for rullestolbrukarar. Totalt sett har huset 18 sengeplassar. Ut frå dagens krav til innhaldet i krisesentertilbodet manglar vi skjerma bueiningar for sårbare grupper som tidlegare omtalt. Krava og presiseringa av kva krisesentertilbodet skal innehalde har gitt krisesentra store utfordringar. Svært få krisesenter i landet har eit skjerma butilbod for kvinner i aktiv rus. Fleire krisesenter arbeider no med å finne løysingar med skjerma butilbod for å kunne oppfylle lovkrava i høve desse gruppene.

4.1. Tryggleik og fysisk sikring Krisesenteret har god fysisk sikring med elektroniske tryggleikstiltak som • videoovervaking rundt heile huset og monitor ved inngangsdøra. • tett tregjerde som skjermar mot innsyn frå gateplan og naboar • skjerma tilkomst gjennom porten. • oversiktleg, men skjerma uteområde for barn • rørslesensorar ved alle overvåkingskamera • tryggleiksalarm Det er utarbeidd interne rutinar og prosedyrer i høve tryggleik, med sjekklister for jevnleg kontroll av dører, låser, vindauge og elektriske apparat og brannvarslingsutstyr. Brannvarslingsanlegget er kopla direkte til Alarmsentralen. Det er brannvarslingsanlegg i begge husa som er kobla saman. Alle tilsette får opplæring i tryggleiksrutinar, som t.d.prosedyrer for handling i truande situasjonar og for evakuering. Risikokartlegging vert gjort når nye brukarar vert tatt i mot som grunnlag for individuell tryggleiksplan Alle alarmar på senteret er kobla til Alarmsentralen og vidare til politiet. Senteret skal også installere eit elektronisk portsystem med monitor til personalavdelinga, slik at ingen kan komme inn på området utan å ringe på porten og varsle ankomst. Dette vil gje god kontroll på alle som kjem inn på eigedommen. I 2017 kjem forskrift om tryggleik og fysisk sikring i krisesentertilbodet.

10


11


5.5.Statistikk Statistikk 5. Statistikk

5.1. Bebuarar 5.1. Bebuarar 5. Statistikk 5.1. Bebuarar

Bebuarar:

5.1. Bebuarar 70 70 60 60 5070 50 4060 40 3050 30 2040 20 1030 10 020 100 0

BEBUARAR BEBUARAR 63 6666 BEBUARAR 63

59 59

48 59 48 48 1

66

63

2

1

48 48 40 40 48 40

49 51 49 51 49 51

1

2

0

1 0 2 1 2013 2014 2015 0 2013 2014 2015 Kvinner Menn Barn 2013 2014 2015 Kvinner Menn Barn

1 2012 2012 2012

Kvinner

Menn

5.2.Overnattingsdøgn Overnattingsdøgn 5.2.

50 50 50 50 50 10 10 10 2016 2016 2016

Barn

5.2. Overnattingsdøgn 5.2. Overnattingsdøgn

2500 2500 2000 2500 2000 1500 2000 1500 1000 1500 1000 500 1000 500 0 500 0 0

ANTAL DØGN ANTAL DØGN ANTAL DØGN 1958 1887

2128 2128

1899 1730 1958 18871802 1899 1802 2128 1414 1730 1377 1958 1361 1899 1887 1802 1414 1377 1730 1361 1023 1023 1414 1377 1361 284 2151023 284 15 4 0 215 15 4 0 284 215 15 4 2012 2013 2014 2015 2016 0 2012 2013 2014 2015 2016 Kvinner Menn Barn 2012 2013 2014 2015 2016 Kvinner Menn Barn Kvinner

Menn

Barn

5.3. Dagbesøk 5.3. Dagbesøk

5.3.5.3. Dagbesøk Dagbesøk 500 500 400 500 400 300 400 300 200 300 200 100 200 100 0 100 0 0

390 390

DAGBESØK DAGBESØK DAGBESØK 299 299

390

299 8

8

2012 8 2012 2012

286 286

294 294

301 301

286

294

301 25 25

33 2013 3 201412 2015 2013 2014 2015 Menn 2015 2013Kvinner 2014 Kvinner Menn

201625 2016

12 12

3

Kvinner

i 2016.i til saman 3137 10budde mennpå senteret Deikrisesenteret Av 50 kvinner og 50i tilbarn og 3137 Deidei budde på senteret saman døgn. 10 menn Dei budde på senteret i til saman 3137 døgn. døgn. budde på senteret saman 3137 60Dei % av bebuarane i 2016i tilvar døgn. 60 % av bebuarane varvar utanlandske. Ca 40 % iav2016 desse 60 % avnorske bebuarane i 2016 utanlandske. Ca 40 % av desse var var utanlandske. Ca gifte med menn av bebuarane i 2016 var med norske menn gifte norske menn 4060 %%med av desse var gifte Casom 40 %hadde av desse var 7%utanlandske. av 7% avbebuarane bebuarane somopphald hadde opphald på med norske 7% av bebuarane som opphald pågifte senteret var ikkjemenn knytthadde til kommune i senteret var ikkje knytt til kommune i Sogn og på senteret var ikkje knytt til kommune i Sogn og Fjordane. 7% av bebuarane som hadde opphald Sogn og Fjordane. Fjordane. senteret knyttfylke til kommune i Ompålag 8 % avvar deiikkje frå vårt som Sogn og8iFjordane. Om vern lag % av vart dei frå fylketil som søkte 2016 vistvårt vidare Om lag 8 av avvart dei vårt søkte vern i% 2016 vistfrå vidare til fylke som søkte andre senter tryggleiksomsyn, eller Omplassmangel lagsenter 8 % av dei frå vårt fylke som andre av tryggleiksomsyn, pga. vern i 2016 vart vist vidareeller til andre senter av søkte vern i 2016 vart vist vidare til pga. plassmangel tryggleiksomsyn, eller pga. plassmangel andre senter av tryggleiksomsyn, eller Om lag halvparten av brukarane i pga. plassmangel Omkom lag halvparten av brukarane 2016 til Krisesenteret gjennom idet 2016 kom til Krisesenteretav gjennom det offentlege hjelpeapparatet. Om halvparten brukarane i 2016 kom Omlag lag halvparten av brukarane i offentlege hjelpeapparatet. ____________________________ til Krisesenteret gjennom det off entlege 2016 kom til Krisesenteret gjennom det ____________________________ Totalt tal overnattingsdøgn: offentlege hjelpeapparatet. Totalt tal overnattingsdøgn: hjelpeapparatet. ____________________________ Gjennomsnitt døgn i 2016 Totalt tal37,9 overnattingsdøgn: Gjennomsnitt døgn i 2016 Kvinner: døgn Kvinner:21,5 37,9døgn døgn Menn: Gjennomsnitt Menn: 20,4 21,5døgn døgni 2016 Barn: døgn Kvinner: 37,9 Barn: 20,4døgn døgn Totalt overnattingsdøgn: Menn: tal 21,5 døgn ___________________________ Barn: 20,4 døgn Gjennomsnitt døgn i 2016 ___________________________ Dagbesøk Kvinner: 37,9 døgn ___________________________ Dagbesøk Menn: 21,5 døgn Barn som er med mor eller far til Dagbesøk Barn: Barn som med mor eller far til 20,4 døgn dagbesøk er er ikkje registrert er ikkje Avdagbesøk 326 dagbesøk varregistrert 25 av besøka av Barn som er med mor eller til av Av 326 dagbesøk var 25 avfar besøka menn. er ikkje registrert menn. 11dagbesøk av desse var menn som søkte råd 326desse dagbesøk var 25 av søkte besøka 11 av var menn som påAv vegne av kvinner i nærmiljøet sområdav påutsett vegne kvinner i nærmiljøet som varmenn. forav vold 11 desse varav utsett for var voldmenn som søkte råd på vegne av kvinner i nærmiljøet som var utsett for vold

Dagbesøk

33 33

3

50

110 personar hadde opphald på krisesenteret Bebuarar: Bebuarar: i 2016. 110 dei personar hadde opphald på Av 50 kvinner, Bebuarar: 110 personar hadde opphald på krisesenteret i 2016. 50 ogi 2016. Avkrisesenteret deibarn 50 kvinner og 50 barn og personar hadde Av dei 50 kvinner og opphald 50 barn på og 10110 menn 10 menn

2016

Menn

Barn som er med mor eller far til dagbesøk er ikkje registrert Av 326 dagbesøk var 25 av besøka av menn. 11 av desse var menn som søkte råd på vegne av kvinner i nærmiljøet som var utsett for vold

6

6 6

12


5.4. Telefonhenvendingar 1740 telefonar i 2016 var fordelt på:

5.4. Telefonhenvendingar TELEFONHENVENDINGAR 5.4. Telefonhenvendingar 2000 7 1800 . 1600 4 7 2000 1400 . . 1800 1200 T 4 1600 1000 1400 . e 800 1200 T l 600 1000 e e 400 800 l f 200 600 o 400 e0

1396 1396

1740

TELEFONHENVENDINGAR 1487 1424

1487

1424

1358

Kvinner: 968 Off. etater på vegne av kvinner:i 2016 671 1740 telefonar

1740 telefonar i 2016 var fordelt på:

var fordelt på:

Menn: 53 Kvinner: 968 Offvegne etat på menn: 41 Off. etater på av vegne kvinner:av671

1740

Kvinner:

på2009 vegne kvinner: Frå t.o.m.av 2016 var det 10985671

Barn: 7 telefonhenvendingar. 2,1 % av desse var

frå menn eller henv. på vegne av menn.

Menn: 53 Frå 2009 t.o.m. 2016 var det 10985frå menn handlar Dei fleste telefonane telefonhenvendingar. 2,1med % avsamværsordningar desse var Off etat om problem i frå menn eller henv. på vegne av menn. høve barn. på vegne av menn: 41 Dei fleste telefonane frå menn handlar om problem med samværsordningar i høve barn. Barn: 7

n 2012 2013 2014 2015 2016 h n e 2012 2013 2014 2015 2016 h n e v n e til telefonhenvendingane 5.5. PROBLEMSTILLINGAR I 5.5. Årsak v TELEFONHENVENDINGAR n 5.5. PROBLEMSTILLINGAR I e d 2016 2015 2014 2013 2012 TELEFONHENVENDINGAR n i 2014 589 Fysiskdmishandling 2016 6822015 540 2013 613 2012 490 n i Psykisk mishandling 776 679 Fysisk mishandling 682 831540 791589 863 613 490 n g Voldtekt 43 22 39 36 21 Psykisk mishandling 831 791 863 776 679 g a Incest a/ seksuelle overgrep 23 39 2736 2121 27 Voldtekt 43 42 22 r 200 f 0o

Direkte barn / barn vitne til Incest / seksuelle overgrep 42 r vold mot vold vold mot barn / barn vitne til Direkte 132 vold Truslar om vold Truslar om vold 802 Drapstruslar Drapstruslar 203 Sjølvmordstankar Sjølvmordstankar 28 Sjølvmordsforsøk Sjølvmordsforsøk 7 Psykiske problem Psykiske problem 412 Samlivsproblem Samlivsproblem 456 Tvangsekteskap Tvangsekteskap 19 Problem med barn/ungdom. Råd og rettleiing14 Problem med barn/ungdom. Råd og rettleiing Separasjon / skilsmisse Separasjon / skilsmisse 723 Truslar om kidnapping / kidnapping Truslar om kidnapping / kidnapping 36 Barnefordeling. Problem Barnefordeling. Problem medmed samværsordningar 624 samværsordningar Økonomiske problem Økonomiske problem 35 Problem på på arbeidsplassen 2 Problem arbeidsplassen Alkohol / narkotika 107 Alkohol / narkotika Problem vedk. søknad om opphald i Problem vedk. søknad om opphald i 233 Norge Norge Seksuelle problem / avvik 46 Seksuelle problem / avvik Einsemd 51 Einsemd Menneskehandel 78 Menneskehandel

968

Menn: 53 Barn: 7 Off. etater Off etat på vegne av menn: 41

1358

23

132 802122 203638 28 195 7 18 1 412 318 456 362 19 4 14 15 723640 36 28

27

21

27

122 638112 195623 18 228 1 25 3 318 436 362 342 4 21 15 19 640623 28 39

112 96 623 503 228 196 25 319 5 436 312 342 397 21 16 1921 623 603 3946

96 53 503 430 196 141 19 527 8 312 173 397 260 16 22 2118 603 624 4629

53 430 141 27 8 173 260 22 18 624 29

624512 512482 35 26 26 18 2 4 4 0 107 88 88 96

482 403 1832 02 112 96

403 290 3251 212 89 112

290 51 12 89

233168 168165 46 37 37 48 51 56 56 44 44 53 78 44

146 165 4836 4463 48 53

78 146 3619 6341 37 48

78 19 41 37

13

Frå 2009 t.o.m. 2016 var det 10985 telefonhenvendingar. 2,1 % av desse var frå menn eller henv. på vegne av menn. Dei flFleire esteproblemstillingar telefonane kan frå menn vere registrert i same om kan problem med Fleirehandlar problemstillingar henvending. vere registrert i same samværsordningar i høve barn. henvending.Barn som er vitne til vold er

utsett for vold. Ein veit i dag at

Fleire problemstillingar kan vere Barn som er vitne til vold er det er like skadeleg for barn å utsettregistrert for vold. Ein veit i dag at henvending. i same vere vitne til at ein nær det er like skadeleg for barn å vert utsett for vere vitne tilomsorgsperson at ein nær somutsett utsett er utsett omsorgsperson vert for direkte Barnvold som erå vere vitne til vold for vold sjølvutsett vold som å vere direkte for vold. Ein veit i dag at det er like for vold sjølv

skadeleg for barn å vere vitne til at ein nær omsorgsperson vert utsett for vold som å vere direkte utsett for vold sjølv

7

7


6. Organisasjon 6.1 Stifting Krisesenteret i Sogn og Fjordane er ei stifting, stifta av Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane i 2002.

6.2 Styret for stiftinga 2016 Styret består av 5 medlemmar. Styremedlemmar vert vald for 2 år om gongen. Leiar og nestleiar vert vald av Styret for 1 år om gongen. Styreleiar: Nestleiar: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Varamedlem: Varamedlem: Varamedlem:

Siv Førde, Emma Bjørnsen, Anne Schei Nyheim, Vibeke Johnsen, Anneke Alberts, Eva Bøe Liv Teigen Laila Valvik

Florø, Førde Førde Sogndal Florø Stryn Florø Florø

Høgskulelektor/Psykiatrisk Sjukepleiar Sosiolog, spesialist i helsefremmande arbeid Jurist /pensjonert advokat Krisesenterrørsla i S & Fj Tilsetterepresentant Krisesenterrørsla i S & Fj Pensjonist /tidlegare dagleg leiar Tilsetterepresentant

Styret er stiftinga sitt øvste organ, og har det overordna ansvaret for verksemda. (fagleg, administrativt og økonomisk) Dagleg leiar har ansvar for dagleg drift.

6.3. Styret sitt arbeid i 2016 Styret for Stiftinga har representantar med brei og solid kompetanse og har eit sterkt engasjement i organisasjonen og Krisesenteret sitt arbeid. Det har vore 6 styremøter i 2016.

6.4. Krisesentersekretariatet Krisesentersekretariatet er ein organisasjon som vart etablert i 1994 og har 30 medlemssenter. Sekretariatet arbeider samfunnspolitisk og fagleg i høve kvinner som er utsette for vold og barna deira. Det skal fungere som eit bindeledd mellom krisesentra og offentleg mynde, kvinneorganisasjonar, forskingsmiljø, studentar og samfunnet elles. Krisesentersekretariatet er eit viktig forum for Krisesenteret og dei tilsette. Daglig leiar ved Krisesenteret i Sogn og Fjordane er styrerepresentant i Krisesentersekretariatet sitt styre

6.5. Etisk råd – Etiske retningslinjer Krisesentersekretariatet har oppretta eit etisk råd som skal bidra til å sikre høg etisk bevisstheit blant medlemmane i organisasjonen, blant anna ved å drøfte problemstillingar og dilemma knytt til etikk og omdømme. Rådet er eit forum som kan gje råd til medlemssentra eller kontaktutvalet ut frå brot på retningslinjene. Brukarar av medlemssentra eller medlemmar av Krisesentersekretariatet har høve til å melde inn saker for rådet. Krisesentersekretariatet har utarbeidd etiske retningslinjer og eit verdidokument som alle medlemssentra har slutta seg til.

6.6. Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane Krisesenterrørsla, med 5 lokale kvinnegrupper i Sogn og Fjordane, starta krisetelefonen i 1983 og deretter krisesenteret i 1985. Dei lokale gruppene var i Førde, Florø, Gulen, Indre Sogn og Stryn. I dag er det berre gruppa i Stryn som er aktiv. Krisesenterrørsla er også stiftarane av Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane Føremål: «Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane er ein frittståande, livsynsnøytral og partipolitisk uavhengig organisasjon, som støttar opp om arbeidet som Krisesenteret i Sogn og Fjordane driv. Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane støttar plattform for krisesentra og krisetelefonar. Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane skal: • Drive haldningsskapande arbeid ved å synleggjere og skape debatt om vald mot kvinner, særleg den private valden. • Støtte arbeidet til Krisesenteret i Sogn og Fjordane økonomisk, gjennom innsamlings- og informasjonsarbeid og støttemedlemskap.»

14


6.7. Samarbeidsutvalet For at kommunane skal ha fortløpande kunnskap om korleis senteret oppfyller krava til krisesenterlova vart det i 2012 oppretta eit samarbeidsutval med representantar frå Nordfjord, Sogn, Sunnfjord og vertskommunen Flora. Utvalet har møter pr. år. Samarbeidsutvalet hadde fylgjande medlemmar i 2016: Norunn Stavø kommunalsjef Flora Kommune Kjell Idar Dvergsdal helse og Sosialsjef Gaular Kommune Jostein Aanestad rådmann Sogndal Kommune Randi Ytrehus kommunalsjef helse Bremanger Kommune Åse Iren Korneliussen Helse og Omsorgsleiar Solund, (Hafs) Trude Gulbranson, omsorgsfagleg rådgjevar i Flora er sekretær for utvalet. Dagleg leiar på krisesenteret har møte og uttalerett i samarbeidsutvalet. Ho har delteke på alle møta i samarbeidsutvalet og har rapportering og informert om drifta på senteret etter avtale med vertskommunen.

15


7. Drift og økonomi 7.1 Finansiering Statstilskotet til krisesenterdrift vert innlemma i rammetilskotet til kommunane. Krisesenteret sitt budsjett i 2016 var på kr. 8 416 417,-. Summen vart delt på alle samarbeidskommunane i Sogn og Fjordane etter ein finansieringsmodell basert på demografi og folketal.

7.2. Samarbeidskommunane Alle kommunane i Sogn og Fjordane har i 2016 delteke i samarbeidet om krisesentertilbodet i Sogn og Fjordane: Askvoll, Balestrand, Bremanger, Eid, Fjaler, Flora, Førde, Gaular, Gloppen, Gulen, Hornindal, Hyllestad, Høyanger, Jølster, Leikanger, Luster, Lærdal, Naustdal, Selje, Sogndal, Solund, Stryn, Vik, Vågsøy, Årdal og Aurland. Krisesenteret har eit godt samarbeid med kommunane både i brukarretta arbeid med samordning av tiltak og i høve drifta av senteret. Kommunane gjev ofte tilbakemeldingar om at dei er svært nøgde med det arbeidet krisesenteret gjer. Samarbeid mellom krisesentertilbodet og andre tenester er ein føresetnad for eit godt hjelpetilbod.

7.3. Helse, Miljø og Tryggleik Krisesenteret har Internkontroll i samsvar med lover og forskrifter. Utøving av internkontroll vert gjort i samarbeid med arbeidstakarane, verneombod og tillitsvald. Internkontrollen vert overvaka og gjennomgått jamleg for å sikre at den fungerer i samsvar med målsettinga. Mål for verksemda: • Krisesenteret skal gje eit godt kvalitativt tilbod til brukarane godt forankra i krisesenterlova og verdigrunnlaget til senteret • Arbeidet ved senteret skal kvalitetssikrast ved hjelp av gode prosedyrar og arbeidsrutinar • Alle tilsette skal få moglegheit til å utvikle seg i arbeidet og få oppdatere seg i høve kunnskap • Vi skal førebyggje ulykker og helseskadar på arbeidsplassen. • Vi skal skape trivsel på arbeidsplassen • Helse, Miljø og Tryggleik skal planleggjast og prioriterast. Krisesenteret har etablert internkontroll i samsvar med Personopplysningslova § 14. Internkontroll / HMS - arbeidet ved Krisesenteret er i samsvar med lover og forskrifter som gjeld for verksemda. Verksemda har godt og systematisk HMS-arbeid med gode HMS-aktivitetar. Det nye huset tilfredsstiller alle krav når det gjeld bygnings- og utstyrsmessige tilhøve, inneklima, lystilhøve, støy og liknande, ut frå arbeidstakarane si helse, miljø, tryggleik og velferd. (§4-4 i Arbeidsmiljølova )

7.4. Rekneskap og revisjon Rekneskapsfirmaet Solvens AS fører rekneskapet for Stiftinga og Kommunerevisjonen i Ytre Sogn og Sunnfjord har revisjonen.

7.5. Gåver Krisesenteret i Sogn og Fjordane fekk i 2016 pengegåver på til saman kr. 146 988,- frå lag og organisasjonar, bedrifter og privatpersonar. Pengane vert brukte til innkjøp av leikar og utstyr og aktivitetar på senteret. I tillegg har vi motteke gåver i form av leikar, utstyr, bøker, møblar, julegodt, julepakkar, barnebilseter, toalettmapper, m.v. Vi vil rette ei stor takk til alle som gitt gåver til Krisesenteret. Det har vore til stor glede og nytte for både barn og vaksne på Krisesenteret. Folk i Sogn og Fjordane har i alle år vist eit fantastisk engasjement og givarglede for Krisesenteret og brukarane våre. Omtanke, støtte og solidaritet frå medmenneske betyr så mykje når ein er i ein vanskeleg livssituasjon.

16


8. Tilsette I 2016 hadde Krisesenteret i Sogn og Fjordane 9,7 årsverk fordelt på 11 tilsette. Dei tilsette vert lønna etter kommunal tariff.

8.1. Ordningar for tilsette • Bedriftshelseteneste (Ytre Sunnfj. Bedriftshelseteneste) • Pensjonsordning i KLP • Yrkesskadeforsikring • Personalmøte 2 timar kvar 3. veke • Rettleiing i gruppe 1 gong pr. mnd. • Tilbod om ekstern, individuell rettleiing ved trong for dette. • Medarbeidarsamtale årleg • 1 personalseminar årleg, over 2 dager 8.2. Teieplikt og opplysningsplikt Alle tilsette på Krisesenteret har teieplikt. Alle som tek kontakt på telefon har rett til å vere anonyme om dei ynskjer det. Personvernet for brukarane på Krisesenteret er svært viktig. Krisesenteret sine tilsette har likevel etter lov om barnevern §6-4, 4. ledd plikt til å melde frå til barnevernet: «når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. §§ 4-10, 4- 11 og 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferds-vansker, jf. § 4-24.» Krisesenteret har plikt til å syte for at barna får den hjelpa dei treng. Prosedyrar for korleis dette skal fylgjast opp er utarbeidd og blir følgt. Dersom det er grunn for å sende melding til barnevernet tek vi alltid dette opp med mor/far på førehand.

8.3. Kompetanse Kommunen skal syte for god kvalitet på tilbodet, mellom anna ved at dei tilsette har kompetanse til å ta vare på dei særskilte behova til brukarane, jfr. Krisesenterlova §2 Krav til krisesentertilbodet. Dei tilsette på senteret har lang erfaring og brei relevant real- og formalkompetanse. Alle tilsette skal ha fagleg kompetanse og innsikt i voldsutsette sin livssituasjon, deira emosjonelle, psykiske, fysiske og sosiale reaksjoner og behov. Opplæring som vert gitt er obligatorisk. Fleire av dei tilsette har utdanning på høgskule/universitetnivå. Dei tilsette har ein samla kompetanse innan fylgjande område:

• • • • • • • • • • • • • • • •

Administrasjon og leiing Offentleg forvaltning Personalpsykologi Motivasjonspsykologi Voldsofferarbeid (HIO) Sjukepleiarutdanning Førskulelærarutdanning, med vidareutdanning i psykisk helsearbeid Sosionomutdanning, m/ vidareutdanning i seksuelt misbruk, Utviklingspsykologi hos barn og unge og sosial kompetansetrening Fleirkulturell forståing (UIO) Sosiologi (UIB) - Samfunnsvitenskaplig tenkemåte, Imigrasjon og etnisk relasjon, Velferd og ulikhet Helse og Sosialfag, Videregåande Skule Kunst og handverk Helsefagarbeidar Krisesenterutdanninga i regi av RVTS

8.4. Fagutvikling Krisesenteret har som mål å sikre profesjonalitet og optimal utnytting av disponible ressursar, og legge til rette for fagleg utvikling. Dei tilsette får jamnleg rettleiing for å kunne handtere dei spesielle utfordringane som arbeidet på Krisesenteret har. God kvalitet på tenestene krev god kunnskap om dei ulike målgruppene og kva som trengs for å ivareta deira spesielle behov. Med skiftande samfunnstilhøve skal senteret sine tilsette halde seg oppdaterte. Det er såleis svært viktig at alle får høve til å delta på relevante kurs og konferansar.

17


8.5 Kurs/utdanning i 2016 Krisesenteret er opptatt av å være oppdatert innan ny kunnskap og difor har dei tilsette delteke på fylgjande kurs:

• • • • • •

ROSA-seminar om «Kvinner utsette for menneskehandel» i regi av Krisesentersekretariatet ICDP-utdanning for 2 tilsette, metode for veiledning til foreldre på krisesentre (International Child Development Programme) i regi av Bufdir (Barne-,ungdoms og familiedirektoratet) Fagdag i regi av Krisesentersekretariatet med fylgjande tema: «Kvinner og barn på flukt – fokus på forebygging» 2 seminar med John Grimsby Om yrkesetikk, kollegastøtte og arbeidsmiljø Krisereaksjoner og psykososial krisestøtte

18


9. Konferansar i organisasjonen Tilsette har delteke på 1 konferanse og Krisesentersekretariatets årsmøte i 2016: • Konferansen Nordiske Kvinner Mot Vold 2016 med hovudtemaet «Istanbulkonvensjonen-framtidas verktøy for krisesentrene» • Krisesentersekretariatet sitt årsmøte på Lillestrøm i april 2016.

10. Informasjon og samarbeid 10.1. Marknadsføring Krisesenteret si heimeside www.krisesenteret.sf.no har informasjon omkrisesentertilbodet. Brosjyrer vert sendt ut til alle kommunar og lagt ut på offentlege stader, venterom o.a. Senteret har også ei facebookside som informerer om saker som er relatert til krisesenterarbeid. Krisesenteret held også innlegg og informerer om krisesentertilbodet til organisasjonar, ulike instansar, politisk møter, skular o.l. Senteret held også innlegg om vold og kva konsekvensar volden kan få både for vaksne og barn, samt dei samfunnsmessige konsekvensane.

10.2. Verv og nettverksarbeid Dagleg leiar er medlem av Styret for Krisesentersekretariatet, og både dagleg leiar og nestleiar deltek i arbeidsgruppe i RVTS region vest om kompetanseutvikling på krisesentra..

10.3. Samarbeid med andre instansar Krisesenteret i Sogn og Fjordane har eit godt samarbeid med andre instansar i fylket, og har i 2016 hatt jamlege møte i samarbeid om/med brukarar: • NAV • Politi • Barnevern • Familiekontor • Helsestasjon • Fastlegar • Psykiatri • Asylmottak • UDI • Advokatar • Helse og omsorgstenesta i kommunar

19


11. ÅRSMELDING 2016 for Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane Verksemda Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane har som føremål å hjelpe kvinner, menn og barn som har vore utsette for psykisk og fysisk mishandling, drive haldningsskapande arbeid ved å synleggjere og skape debatt om den private volden. Stiftinga er ein politisk og religiøs nøytral organisasjon, lokalisert i Flora Kommune. Organisering Krisesenteret i Sogn og Fjordane er organisert i eit interkommunalt samarbeid etter ein administrativ vertskommunemodell (Kommunelova 28 a) der Flora Kommune er vertskommune. Alle kommunane i Sogn og Fjordane har delteke i samarbeidet i 2016, med unntak av Gulen som har samarbeidsavtale med Bergen Kommune. Kommunane i Sogn og Fjordane kjøper dei lovpålagde krisesentertenestene frå Flora Kommune som igjen kjøper tenestene frå Stiftinga. Finansiering Samarbeidskommunane i Sogn og Fjordane finansierer drifta av Krisesenteret. Statstilskotet til krisesenterdrift går inn i ramme- tilskotet til kommunane. Kommunetilskotet for 2016 var på kr. 8 416 417 Driftsinntektene for 2016 vart såleis på kr. 8 416 41,- mot kr. 8 189 148,- for året 2015. Grunnlaget for budsjettauken frå år 2015 til 2016 er prisstigning. Krisesenteret fekk i 2016 fylgjande prosjekttilskot: kr. 150 000,- i rettshjelpstilskot frå Statens Sivilrettsforvaltning Statistikk I 2016 har det vore til saman 110 bebuarar på Krisesenteret, 50 kvinner, 50 barn og 10 menn. 60 % av dei vaksne bebuarane var utanlandske. Krisesenteret hadde også 326 dagbesøk av menneske som trengde hjelp, men som ikkje hadde behov for butilbodet. Krisesenteret hadde 1740 telefonhenvendingar i 2016 Lokale Krisesenterhuset som vart bygd i 2011 har 20 sengeplassar for kvinner og barn. I tillegg kjem husværet for menn som er lokalisert i ein annan bygning fordi tilbodet til menn ikkje skal være samlokalisert med tilbodet til kvinner. (Jfr. Krisesenterlova 2010) Flora Kommune har stilt eit husvære til disposisjon for menn som treng butilbod på Krisesenteret. Vidare drift Styret meiner at den framlagde rekneskapen gir eit rettvisande bilete av Stiftinga si verksemd og at det er riktig å legge føresetnader for vidare drift av Krisesenteret til grunn ved framlegging av årsrekneskapen. Kontrakta som Stiftinga har hatt med vertskommunen frå 1.1.2012 fram til 31.12.2015, er forlenga og skal gjelde fram til ny kontrakt er inngått. Drifta frå år til år har vore på same nivå, med deflatorauke. Arbeidsmiljø Styret ser arbeidsmiljøet i Stiftinga som godt. Tilsette i verksemda har ikkje vore utsette for skader eller ulykker i samband med arbeidet. Sjukefråveret har vore på 204 dagar i 2016. Fråværet utgjer 3,47 % av den totale arbeidstida på Krisesenteret i rekneskapsåret. Likestilling Verksemda hadde i 2016 11 tilsette, 11 kvinner fordelt på 9,7 årsverk. Styret er samansett av 5 personar, der alle 5 er kvinner. Styret er ikkje kjend med at verksemda driv i strid med vilkåra i likestillingslova. Ytre miljø Verksemda forureinar ikkje det ytre miljøet Andre tilhøve Styret kjenner ikkje til forhold som er viktige for å vurdere Stiftinga si stilling og resultat som ikkje kjem fram av rekneskapen og balansen med notar. Det er heller ikkje på slutten av rekneskapsåret skjedd forhold som etter styret sitt syn er viktig for vurdering av rekneskapen Rekneskapsresultat Stiftinga har hatt fylgjande resultat i driftsåret 2016: Driftsinntekter Kr. 8 416 416,Driftskostnader Kr. 8 416 455, Kr. –39,Anna renteinntekt Anna rentekostnad Resultat av finanspostar Årsresultat

Kr. 2 920,Kr. 2 638,Kr. 282,Kr. 244,-

Styret ser seg nøgd med drifta for 2016 og at årsresultatet er i balanse.

Siv Førde Styreleiar

Anne Schei Nyheim Styremedlem

Emma Bjørnsen Nestleiar

Vibeke Johnsen Styremedlem

Wenche Hovland Dagleg leiar

Anneke Alberts Styremedlem (tilsetterepresentant) 20


Resultatregnskap Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane Driftsinntekter og driftskostnader

Note

2016

2015

8 416 416 8 416 416

8 195 148 8 195 148

5 963 692 2 452 763 8 416 455

5 760 242 2 437 041 8 197 283

-39

-2 135

2 920 2 638 282

4 081 807 3 274

Ordinært resultat

244

1 139

Årsresultat

244

1 139

Overføringer Avsatt til annen egenkapital Sum overføringer

244 244

1 139 1 139

Salgsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader

3 3

Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Annen renteinntekt Annen rentekostnad Resultat av finansposter

Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane

Side 2

21


Balanse Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane Eiendeler Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger o.a. fast eiendom Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr Sum varige driftsmidler

1, 5 5

Finansielle driftsmidler Obligasjoner og andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler

15 032 710 44 300 15 077 010

14 954 310 60 900 15 015 210

20 000 20 000

20 000 20 000

15 097 010

15 035 210

312 085 312 085

475 182 475 182

2 766 007

2 171 092

3 078 093

2 646 274

18 175 103

17 681 485

Omløpsmidler Fordringer Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l.

2

Sum omløpsmidler Sum eiendeler

Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane

Side 3

22


Balanse Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane Egenkapital og gjeld Innskutt egenkapital Grunnkapital Sum innskutt egenkapital

1 800 000 1 800 000

1 800 000 1 800 000

Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital

2 097 755 2 097 755

1 768 511 1 768 511

4

3 897 755

3 568 511

5

12 761 856 12 761 856

12 900 000 12 900 000

422 597 493 561 599 334 1 515 492

242 179 382 915 587 880 1 212 973

Sum gjeld

14 277 348

14 112 973

Sum egenkapital og gjeld

18 175 103

17 681 485

Sum egenkapital Gjeld Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skattetrekk og andre trekk Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld

Florø, 07.02.2017 Styret i Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane

Siv Førde styreleder

Emma Bjørnsen Nestleder

Wenche Hovland Daglig leder

Vibeke Johnsen styremedlem

Anneke Alberts styremedlem

Anne Schei Nyheim styremedlem

Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane

Side 4

23


Noter til årsregnskapet 2016

Noter til årsregnskapet 2016 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven. Det er utarbeidet etter norske regnskapsstandarder. Driftsinntekter og kostnader Inntektsføring skjer etter opptjeningsprinsippet som normalt vil være leveringstidspunktet for varer og tjenester. Kostnader medtas etter sammenstillingsprinsippet, dvs. at kostnader medtas i samme periode som tilhørende inntekter inntektsføres. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives ikke. Det blir foretatt kontinuerlig vedlikehold av eiendommen. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Skatt Stiftelsen er ikke skattepliktig.

Note 1 Anleggsmidler Bygninger Anskaffelseskost pr. 01.01.16 + Tilgang kjøpte anleggsmidler = Anskaffelseskost 31.12.16 Akkumulerte avskrivninger 31.12.16 = Bokført verdi 31.12.16 Årets ordinære avskrivninger

14 792 328 78 400 14 870 728 180 008 14 690 719

Økonomisk levetid

Driftsløsøre, inventar ol. 83 000 83 000 38 700 44 300 16 600

Tomter

Sum

341 991

15 217 319 78 400 15 295 719 218 708 15 077 010 16 600

341 991 341 991

5 år

Note 2 Bundne midler I posten bankinnskudd og lignende inngår bundne bankinnskudd med kr.265.571,-

Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane 985 432 155 24


Noter til årsregnskapet 2016

Note 3 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m. Lønnskostnader Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum

2016 4 431 748 553 491 601 225 377 228 5 963 692

2015 4 420 874 517 599 540 540 281 230 5 760 242

Gjennomsnittlig antall årsverk: 9 Daglig leder 653 483 4 392

Ytelser til ledende personer Lønn Annen godtgjørelse

Styre 184 250

Bedriftsforsamling

Betalt pensjonspremie i KLP i år 2016 er kr.601.225,-. Stiftelsen har ikke pensjonsforpliktelser ut over kostnadsførte pensjonskostnader i regnskapet. Revisor Kostnadsført revisjonshonorar for 2016 utgjør kr.40.000,-

Note 4 Egenkapital, grunnkapital Iht. stiftelsen sine vedtekter utgjør grunnkapital kr.1.800.000,-. Dette tilsvarer verdien av eiendommen ved stiftelsestidspunktet. Stiftelsen sin egenkapital fremkommer slik; År 2016 2 763 133 1 134 378 244 3 897 755

Egenkapital 01.01 Avsetning fond Årets resultat Egenkapital 31.12

År 2015 2 763 133 805 378 3 568 511

Note 5 Pantstillelser og garantier m.v. Gjeld som er sikret ved pant o.l. Gjeld til kredittinstitusjoner

12 900 000

Sum

12 900 000

Balanseført verdi av eiendeler pantsatt for egen gjeld

15 032 710

Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane 985 432 155

25


26


27


Vedlegg: Vedtekter for stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane § 1. Namn Stiftinga sitt namn er Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane

§ 2. Grunnleggar Grunnleggar av stiftinga er Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane,

§ 3. Føremål Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane har som føremål: a) Hjelpe menneske som har vore utsette for psykisk og fysisk mishandling b) Drive haldningsskapande arbeid ved å synleggjere og skape debatt om den private volden. Krisesenteret er ein politisk og religiøs nøytral organisasjon. Tilbodet skal være eit lågterskeltilbod som er ope heile døgnet, og dei som tek kontakt skal være sikra anonymitet. Tilsette på senteret er medmenneske som gir valdsutsette omsorg og tryggleik. Krisesenteret er ikkje eit behandlingstilbod. Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane har slutta seg til Krisesenterrørsla og plattforma for denne, vedteken på Landskonferansen i Tromsø i 1982. Krisesenteret representerer eit tilbod der den valdsutsette sjølv deltek aktivt i arbeidet saman med tilsette. Krisesenteret sitt tilbod: • Tryggleik, vern og hjelp av medmenneske som har tid til å lytte. • Ein stad der ein får tid til å tenke over problema og få ting på avstand. • Samtalar og informasjon om tilbod innanfor det offentlige og private hjelpeapparatet, og hjelp til å ta kontakt med desse. • Mellombels butilbod i ein krisesituasjon. • Ivareta barna som kjem til senteret. • Oppfølging av dagbrukarar. • Oppfølging i reetableringsfasa. • Telefonvakt /råd/rettleiing på telefon

§ 4. Grunnkapital Stiftinga sin grunnkapital er verdi av eigedom, kr. 1 800 000.- og innbetalt kapital på konto til stiftinga kr. 200 000.- til saman kr. 2 000 000.-.

§ 5. Drift Stiftinga sitt overskot skal brukast i samsvar med føremålet for stiftinga jf. § 3. Styret skal kontrollere den økonomiske drifta, for å unngå underskot. Stiftinga svarar for sitt økonomiske ansvar og formue.

§ 6. Styre Stiftinga skal leiast av eit styre på minimum 5, maksimum 7 medlemmar. Styret skal bestå av representantar frå ulike sektorar i samfunnet. Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane har rett til å vere representerte med 1 styremedlem når styret har 5 medlemmar, og 2 medlemmar når styret har 7 medlemmar. Det skal veljast 2 varamedlemmer der den eine er frå Krisesenterrørsla. Medlemmene i styret vert valde for to år av gongen. Styret vel sjølv leiar, nestleiar og eventuelt medlemmar til andre verv. Leiar og nestleiar vert valde for 1 år om gongen og kan attveljast. Styret oppnemner ei valnemnd, ref. § 7, 2, som fremjar forslag til nye styremedlemmar. Styret sender skriftleg melding til valnemnda seinast 2 månader før det endelege valet. Styret gjer det endelege valet innan mars etter framlegg frå valnemnda. For å sikre kontinuitet vel ein på ein slik måte at ikkje meir enn halve styret vert skifta ut om gongen.

28


§ 7. Valnemnd Valnemnda som styret oppnemner skal bestå av 3 personar. Krisesenterrørsla har rett til å vere representert med eit medlem. Valnemnda vert vald for 1 år om gongen.

§ 8. Styremøte Leiar for styret kallar inn til styremøte og leier møta. Det vert innkalla til styremøte når dagleg drift tilseier det, eller når minst ein tredjedel av medlemmane ber om det. Styret er vedtaksført når meir enn halvparten av medlemmane er til stades. Det vert ført protokoll frå styremøta og medlemmane skriv under protokollen. Vedtak i styret vert fatta ved alminneleg fleirtal. Ved lik røyst har leiar i styret dobbelrøyst. Innkalling og referat skal sendast styret og vararepresentantar.

§ 9. Dagleg leiar Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane skal ha ein dagleg leiar som er tilsett av styret. Daglig leiar står for den daglege leiinga av stiftinga si verksemd, og skal følgje dei retningslinjer og pålegg som vert gitt av styret. Den daglege leiinga omfattar ikkje saker som er av uvanleg art eller er viktige for stiftinga. Dagleg leiar skal syte for at stiftinga sine rekneskap er i samsvar med lov og forskrifter og at formueforvaltninga er ordna på ein forsvarleg måte.

§ 10. Omdanningskompetanse. Styret har kompetanse til å endre vedtekter og til å vedta oppheving. Vedtak om endring av vedtekter, oppløysing og andre vesentlege endringar krev 2/3 fleirtal. Slike vedtak kan berre fattast dersom 2/3 av styremedlemmane er til stades. Oppløysing av stiftinga krev 2/3 fleirtal i to påfølgjande styremøte. Vedtak i Styret skal godkjennast av Stiftingstilsynet. Elles vert det vist til gjeldande stiftingslov.

29


EIGNE NOTAT

30


EIGNE NOTAT


Er du utsett for vald eller mishandling? Valden kan vere fysisk · psykisk · seksuell · materiell

Krisesenteret kan hjelpe deg! Krisesenteret tilbyr tryggleik og hjelp Dagtilbod · Mellombels butilbod · Telefonteneste · Råd og rettleiing · Beskyttelse · Omsorg Advokatbistand · Støtte og hjelp på dine eigne premissar · Fellesskap med andre i same situasjon Hjelp til søknader · Informasjon om rettar og muligheiter · Bistand i kontakt med hjelpeapparatet Oppfølging og hjelp i re-etableringsfase

Butilbodet vårt til kvinner og butilbodet til menn er ikkje samlokaliserte Samtale, råd, rettleiing ... Krisesenteret sitt tilbod er gratis for deg

Ekte kjærleik er fri for vald A til Å - www.atilaa.no I Foto: Egil Aardal

Krisesenteret Sogn og Fjordane  

Årsmelding 2016

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you