INC Nytt

Nytt fra INC Gruppen

God sommer!

P.O. Box 6 – N-6901 Florø, Norway Phone: +47 57751800 Fax: +47 57751801

Nr. 1 - 2017 www.incgruppen.no

FOTO: TARJEI LANGELAND

ADM. DIREKTØR GEIR JOHANNESSEN

Utbyggingen gir satsing på nye prosjekter Snorre Expansion - et stort prosjekt er under planlegging som kan gi store ringvirkninger for Florø regionen og befeste god aktivitet for våre selskaper og andre samarbeidspartnere.

Statoil er i ferd med å skrive plan for utbygging og drift (PUD) for Snorre Expansion, et prosjekt det forventes mye av for å trygge lang aktivitet i Florø. Dette prosjektet forventes å gi Snorre-feltet en levetid fram til ca. 2040. Sammen med driften på Gjøa vil dette kunne skape trygge arbeidsplasser lenge. Stortinget vil ta sin avgjørelse i løpet av våren 2018.

Det er viktig at de prinsipper som ligger til grunn for drift og forsyning av Snorre A og B vil bli videreført i den nye planen. En endring av dette vil få svært negative konsekvenser for oljevirksomheten i hele fylket.

Vi har tillit til at både Statoil og Stortinget ser betydningen av å videreføre de eksisterende retningslinjer. Året vi har lagt bak oss har vært tungt for

mange av våre bedrifter. Nedgangen i oljepris og tilhørende aktivitetsnedgang har vært betydelig og vil fortsette i store deler av 2017 og fram til første halvdel av 2019.

Aktiviteten ser ut til å ta seg betydelig opp i siste halvdel av 2019.

Som de fleste har observert har utbyggingen i vest kommet godt i gang. I disse dager er også broen ut til det nye området på plass. De nye områdene gir oss mulighet til å effektivisere driften av basen betydelig og samtidig gi plass til ny industri og nye aktiviteter som er utførlig beskrevet i bladet.

At Florø Hamn vurderer å flytte sin aktivitet inn til Botnastranda gir også mange muligheter.

Havna vil her kunne utvide sin virksomhet og ha mulighet for å øke sine arealer for drift betydelig. En slik flytting vil også kunne frigi indrefileten i sentrum til andre oppgaver og fjerne tungtrafikken gjennom sentrum.

I lang tid har INC arbeidet med et spennende prosjekt inne hydrogenproduksjon.

Flora kommune og fylkets interesse for å få etablert brukere og produksjonsanlegg i fylket er en viktig bidragsfaktor til å få gjennomført prosjektet.

De nye arealene gir oss mulighet til å få en allsidig industriklynge på basens områder, samtidig som det gir oss mulighet til å kunne satse på prosjekter som vi ikke tidligere kunne hospitere.

Summen av satsing innen fisk, hydrogen, olje, og andre større prosjekter vil trygge de eksisterende og skape nye arbeidsplasser, samt gi positive ringvirkninger for kommunen og fylket.

Da er det bare å ønske alle kolleger med familie, kunder, leverandører og innbyggere i Florø og Bremanger en riktig god sommer.

Geir Johannessen Adm. direktør

Ansvarlig utgiver: INC Gruppen i samarbeid med A til Å Grafisk Design og Media Redaksjon: Geir Johannessen og Roald Førde fra INC Gruppen.

Anita Øygard, Malvin Horne og Trond Sagen fra A til Å Tekst og foto: Anita Øygard, A til Å · Grafisk utforming og design: Trond Sagen, A til Å Trykk: Natvik · Opplag: 7.000. Redaksjonen avsluttet 23. juni 2017.

INC Gruppen · Postboks 6 · 6901 Florø · Tlf. 57 75 18 00 · www.incgruppen.no

NYTT FRA INC GRUPPEN

2

www.incgruppen.no

Søker innsikt i industrien 1. Hva er din jobb på basen?

2. Hvor lenge har du jobbet her?

3. Hva tror du om oljeframtida til basen og Florø?

KARI HELLAND Business Coordinator og HR Generalist hos Petroleum Services

Geir Johannessen og Oddgeir Igland ønsket Flora Formannskap velkommen til orientering og omvisning på Fjord Base en regntung dag første uken i juni. Hovedfokus var utbyggingen i vest og framtidsutsiktene for industrien på basen. Politikerne fikk orientering om satsingen på landbasert anlegg for fisk og hydrogenfabrikk lengst i vest, og ble bedt om å engasjere seg for å få forsyningen til Snorre 2040 på plass.

Nysatsingene på gass og fisk vil skape solide arbeidsplasser og samtidig være viktige utstillingsvinduer, fortalte administrerende direktør Geir Johannessen. Hydrogenfylling i stor skala er en stor utfordring som ingen per dags dato har funnet løsningen på. Det er lønnsomt å bruke hydrogen, men den er så langt ikke lønnsom å produsere. Her må det store investeringer til, og Geir Johannessen presiserte at politikerne bør legge seg på minnet at Florø har gründere som er villige til å investere for framtiden.

Hydrogen i vest Hydrogenfabrikken, som vil produsere 1500 kg gass i døgnet, har en kostnadsramme på rundt 30 millioner. Det er en tankevekker at alle skal satse på hydrogen, men ingen foreløpig har funnet løsningen på å fylle store båter med hydrogen. Dette er noe av det vi jobber hardt med her på basen, fortalte Johannessen. Biproduktet fra gassproduksjon er store mengder oksygen, som trengs i det planlagte landbaserte fiskeoppdrettet. Det ble lagt vekt på at politikerne etter hvert ikke bare måtte støtte forbrukerne som bruker alternative energikilder, men også støtte de som produserer energien. Som politikere bør dere påvirke fylket til å legge politiske føringer på bruk av hydrogen på hurtigbåter og busstransport, sa Johannessen til en lydhør forsamling.

Torsk, berggylt og laks Igland orienterte om at de denne høsten skal avle fram en ny generasjon med tor-

NYTT FRA INC GRUPPEN

skeyngel. Vi har tatt vare på den gamle stamfisken, men det er viktig å få fram nye generasjoner for at den skal overleve. I tillegg har vi 12–15 000 gyteklare berggylter som vi har hentet inn fra deres naturlige leveplasser rundt øyene i vest. Vi har på planen å bygge nytt gyte-anlegg på området ved Havlandet Marine Yngel. Vest på Gaddholmen, som er flatet ut, er det konkrete planer for storskalaproduksjon av laks på land. Vi har søkt konsesjon på 10 000 tonn, og er klare for å satse.

Industri avler ny industri Vi har stor tro på å samle tjenestene våre her, og nå er Havlandet Forskningslaboratorium på vei til å flytte fra Gunnhildvågen til basen. Vi ser at å samle industrien er positivt for næringsutvikling. Selv om vi har lagt bak oss en periode med laber aktivitet ser vi positivt - men og med en viss spenning - på framtida, fikk politikerne høre. Den store milepelen for oljeaktiviteten er Snorre 2040. Flora og fylket trenger å få forsyningen plassert på Fjord Base. Derfor er det viktig at de lokale politikerne står på og driver lobbyvirksomhet overfor Stortinget – som treffer beslutningene. Det er ekstremt viktig at dere er frampå, sa Geir Johannessen.

Nyttig med innsikt Før de lokale politikerne fikk turen vest på basen, ble de tatt med på en busstur østover for å se på kai F og G og bygget der Flora Hamn skal flytte inn i løpet av inneværende år. Kanskje var det ekstra nyttig å få kjenne på den elendige standarden på den kommunale veien mellom de to kaiene. Til slutt fikk formannskapsmedlemmene ta Fjordbase Vest i øyesyn, fra bussvinduet.

Det er mange som viser interesse for å se på utbyggingen, sier Geir Johannessen – og slike møter tror vi er nyttige for både oss og de besøkende. For vår del er det viktig at alle – og ikke minst politikerne får innsikt og forståelse for industrien sine kår.

3

1.

Som Business Coordinator er jeg en del av salgsteamet vårt, og jobber med salg og koordinering av rør og protektorer. HR delen av stillingen er primært knyttet til personalrådgiving for ledelsen og de ansatte ved avdelingene i Stavanger og Florø.

2.

Jeg starta her hos Petroleum Services 1. oktober 2013.

3.

Jeg er optimist med tanke på fremtiden, mulighetene er her, men det krever hardt arbeid.

Florasamfunnet har kompetente og kvalifiserte folk, som vet hva en holder på med og hva som skal til for å lykkes. Vi må bli flinkere til å selge oss selv og tørre å si at vi er gode her i Florø.

HELENE NØTTINGNES Verkstedleder hos Oceaneering Asset Integrity 1.

Oceaneering Asset Integrity er en sakkyndig virksomhet for bl.a. kontroll og sertifisering av løfteutstyr, og min jobb er å kontrollere dette. Jeg er industrimekaniker og godkjent inspektør – og har ansvaret for verkstedet vårt.

2.

1. september har jeg vært her i 6 år.

3.

Jeg føler at det har tatt seg opp. Vi har ikke vært sterkt rammet av svikten i oljenæringen, men nå tror jeg vi er på rett vei.

SOLVEIG SØRBØ Materialforvalter for returvarer, Vestbase 1.

Vi jobber for Statoil, og som koordinator for returvarer fra offshore tar jeg i mot varer som kommer i retur, og sørger for at de kommer på rett plass. Noe skal til reparasjon, noe skal på lager og noe skal i retur til leverandør. Dette er en god miks av fysisk arbeid og papirarbeid.

2.

Jeg begynte i Saga Petroleum 1. januar 1991, og var med over til Saga Fjordbase i 2000. Siden Vestbase fikk kontrakten med Statoil i 2015 har jeg vært her. Nå er jeg «light-pensjonist» og jobber 50%. Det er flott å få kombinere pensjonisttilværelsen med arbeid.

3.

Vi har opplevd betydelige reduksjoner, og jeg håper selvsagt at det skal ta seg opp igjen. Det er viktig at en i nedgangstider har fokus på vedlikehold av installasjonene, slik at de er klare for nye tider.

www.incgruppen.no

Derfor er basen blitt mer

rasjonell

Nå må vi gjøre oss klare til

oppsvinget De store aktivitetene med boringer og utbygginger vil komme i 2019, sier adm.direktør i Saga Fjordbase Leif Stavøstrand. Skarfjell vil bli koblet til den nærliggende Gjøa-plattformen med en undervannsinstallasjon.

Scarabeo blir brukt av Statoil for å komplementere produksjonsbrønner på Tampen-feltet, og Garantiana er et oljefunn omlag 15 kilometer nord for Visund. I tillegg har vi selvsagt store forventninger til Snorre 2040.

Høyere aktivitet enn forventet For tiden har vi en noenlunde grei aktivitet med boring, og vi ser positivt på tingenes tilstand. Faktisk så har vi en høyere aktivitet i 2017 enn forventet. Vi har hatt tilnærmet kontinuerlig levering til 2 flyterigger for Statoil, og det setter vi stor pris på. For oss er det viktig at Statoil er fornøyd med oss, og sier at vi er konkurransedyktige. Det er likevel ikke til å stikke under en stol at i forhold NYTT FRA INC GRUPPEN

til 2014/15 har aktiviteten gått ned med 25% - målt i tonn. Vi hadde 570 årsverk per 1. januar 2017, mot 620 på det meste på hele basen.

riale og utstyr som skal opp på Guleslettene via basen. Det er store dimensjoner, men vi har kranene og logistikken som skal til.

Vindmøller over basen Grønn energi og vindmølleprosjektet på Guleslettene vil og gi viktig aktivitet på basen i 2019. De 44 vindmøllene er planlagt å bli skipa over Fjordbase. Her er det snakk om 16 000 tonn med mate-

Blir travelt i 2019 Stavøstrand legger vekt på at Saga Fjordbase må være forberedt på den store aktiviteten som kommer i 2019 – for da blir det travelt. For tiden har aktivitet stor nok til å holde oss selv og andre aktører i

4

www.incgruppen.no

I forrige nummer av Nytt fra INC presenterte vi Lean and Green prosjektet som startet opp i høst, som et samarbeid mellom bedriftene på basen som jobber med rør og forsyning. Målet var å samarbeide om å kutte ned på «ikkeverdiskapende» arbeid – for å gjøre basevirksomheten mer effektiv og miljøvennlig og få bedre økonomistyring. Leif Stavøstrand forteller at dette har vært veldig positivt for alle parter. Arbeidet har skapt stort engasjement, som har vært avgjørende for å gjennomføre et så stort og tverrfaglig prosjekt.

Til sammen har 10–12 av de største leverandørene på basen sammen satt søkelyset på seg selv og driften seg i mellom. Vi opplever allerede en bedre flyt i arbeidet, og at kommunikasjonen er bedre mellom aktørene på både rør- og forsyningssiden. Mange små og store tiltak er satt i drift for at blant annet kommunikasjonslinjene skal bli bedre.

jobbet med et åk (lasteinnretning for konteinere), som gjør det mulig å løfte 2 eller flere lastebærere / konteinere i slengen. Dette kan rasjonalisere lasting og lossing med 50%. Åket har vært et pilotprosjekt, der en startet med å utvikle et selv. Nå er en i en fase for å se om en kan finne leverandører som kan levere åk etter utarbeida spesifikasjoner.

Åpnet for rør-haiking Vi opplever en bedre planlegging og et bedre system på hvem som gjør hva, og at en har klare linjer på når og hvilken informasjon som skal overleveres. På rørsiden har en for eksempel åpnet opp for å haike. Det vil si at når tilgjengelig og tilpassa utstyr skal samme vei, så tar en det med om det er mulig. Det betyr mindre dobbelkjøring, noe som gjør utslag på både miljø og økonomi.

Måler tidsbruk Vi har etter hvert fått på plass målinger, slik at vi kan registrere framgang, forteller Stavøstrand. Det som er irriterende er at vi ikke har gjort det tidligere. Målingene blir ikke helt reelle – og framgangen ikke så stor – siden vi kom i gang med målingene såpass sent, og store forbedringer allerede er gjort. Vi har fått utviklet en egen app for leverandørene, slik at de kan legge inn alle start- og stopp-punkt – og aller viktigest; alle flaskehalser. Det kan for eksempel være snutiden. Målet er å redusere den tiden

Doble lasteløft På forsyningssiden har Saga Fjordbase

med 50%. Det er klart det er krevende for alle involverte, men vi må hele tiden ha kundene sine mål for øyet. De ønsker en rasjonell base, som kan spare dem for tid og penger.

Sparer kundene for kostnader Kundene våre har tre hovedkostnader, som fordeler seg ulikt, sier basesjefen.

Basekostnadene utgjør rundt 10%, mens helikopter og fartøy hver utgjør ca. 40 – 50% av kostnadene. Når det gjelder å laste og losse fartøy har det skjedd lite de 20 siste årene. Vi bruker omtrent like lang tid på den operasjonen i dag som tidligere. Etter at vi startet opp Lean and Green prosjektet ser vi likevel at vi har klart å knipe litt inn på tiden. Nå er vi spent på de konkrete tallene, som snart skal presenteres. Ønsket vårt er å fortsette dette arbeidet og sette opp halvårs milepæler for å måle og bevisstgjøre oss selv. Vi kan alltid bli bedre.

VINDMØLLENE PÅ GULESLETTENE skal etter planen skipes over Fjord Base i 2019, som ser ut til å bli et travelt år.

sving. Til høsten kommer to nye aktører på plass; Bayerngas og Wellesley Petroleum. De skal drive leteboringen herifra, og hjelper oss med å holde hjula i gang.

Ser vi inn i oljeglasskula er det grunn til optimisme, og vi har både håp og tro om at vi er ferdige med nedbemanninger – og må være forberedt på en ny oppsving.

NYTT FRA INC GRUPPEN

FOTO: ZEPHYR

5

www.incgruppen.no

NBN ELEKTRO:

Ny godkjent elektroinstallatør

4 GLADE KARER, som alle har autorisasjon for å være faglig ansvarlig for bygging og vedlikehold av andres elektriske anlegg.

Fra venstre Per Nødseth, Ole Erik Thingnes, Anders Nødseth og helt til høyre den ferskeste elektroinstallatøren i NBN Elektro Pål Hillersøy.

Vi er svært glade for at vi nå er 4 godkjente installatører i NBN Elektro, sier daglig leder Anders Nødseth. Pål Hillersøy er det siste skuddet på stammen, da han gikk gjennom

nåløyet som elektroinstallatør tidligere i vår. Fra før er det Per og Anders Nødseth i tillegg til Ole Erik Thingnes i NBN Naustdal som har autorisjon og kan ta det faglige

ansvaret for installasjonsvirksomhet. Det er viktig at vi styrker den faglige kompetansen i bedriften, og det gir oss et større spillerom til å konsentrere oss om flere områder.

Ny avtale med Flora kommune Ny flerbrukshall i Vågsøy

Anders Nødseth forteller at rammeavtalen de har inngått med Flora kommune har stor verdi for NBN elektro. Vi vant den i hard konkurranse med andre installatørbedrifter, noe som viser at vi er konkurransedyktige på mange ulike felt. Oppdraget går ut på at vi tar oss av alle mindre og mellomstore elektrotjenester på alle kommunale bygg og foretak. Rammeavtalen gjelder i første omgang for to år - med opsjon på 1+1 år til. Det sikrer oss noe mer fast arbeid og mer volum, smiler en fornøyd daglig leder, som har underskrevet kontrakt med innkjøpsleder Jetmund Rygg i Flora kommune.

NBN elektro er totalleverandør til den nye ungdomsskolen i Vågsøy som skal stå ferdig til jul. Samtidig som den er ferdig starter arbeidet med en flerbrukshall, som skal bygges i sammenheng med skolen.

Prosjektleder Pål Hillersøy (bildet) forteller at selve arbeidet starter til høsten, men at tegning og prosjektering er i full gang.

Nye oppdrag for EWOS Halsa og Florø Pål Hillersøy forteller at de aldri før har hatt oppdrag så langt nord som de jobber nå, nemlig for Ewos Halsa sin fôrfabrikk i Meløy kommune i Nordland. Kenneth Fotland har ledet prosjektet, der vi har hatt elektrojobben i forbindelse med en større utvidelse av en produksjonslinje. Totalt har 7 personer gått rotasjon der nord siden april. Vi vant et tilbud, og det er nok en stor fordel at vi har erfaring fra Ewos her i Florø.

De kjenner oss og vet hva vi står for – og vi NYTT FRA INC GRUPPEN

har flinke folk, understreker Hillersøy. Som en konsekvens av jobben som nå er ferdigstilt på Ewos Halsa har vi fått et nytt prosjekt, som vil gi oss arbeid på Halsa utover sensommeren og høsten. Ewos er en viktig kunde for oss, og vi setter stor pris på at Ewos her i Florø er flinke til å bruke lokale leverandører. For tiden har vi 4-5 mann i sving på prosjekter i Gunnhildvågen, i tillegg til de som går fast på vedlikehold.

6

Det er Skanska som har totalentreprisen, og NBN samarbeider tett med alle leverandørene i plan- og byggeprosessen – i et såkalt BIM-prosjekt (Bygnings Informasjons Modellering). Aleksander Barstad er formann for arbeidet i Måløy, og har med seg 5 personer på skolen og flerbrukshallen. Arbeidet innbefatter alt innen elektro, automasjon, tele, data og brann.

www.incgruppen.no

Eikefjord Pensjonistlag møter industrien

RUNDT 30 ENGASJERTE PENSJONISTER FRA EIKEFJORD fikk oppdatert kunnskapen sin om tingenes tilstand og framtidsutsiktene for Fjord Base.

Til venstre i bildet Laila Steindal (blå jakke) som har bakgrunn fra Florapolitikken og Petroleumsrådet fortalte om radarparet Bjørnset og Hjertenes fra etableringstiden. Leder Reidar Høyset takket Geir Johannessen i INC og Lars Terje Standal fra Vestbase for en nyttig og interessant oppdatering.

En av de siste dagene i mai var pensjonistlaget fra Eikefjord, med Reidar Høyset i spissen, på basebesøk.

En fullasta buss med engasjerte kvinner og menn i senioralder ankom basen, med kultursjef Roald Leivestad som lokalkjent guide. Geir Johannessen fra INC og Lars Terje Standal fra Vestbase var vertskap og orienterte om aktiviteten på basen, og ikke minst om framtidsplanene med flytting av Flora Hamn og om satsing på oppdrett og hydrogenfabrikk i vest.

Snorre avgjørende for oljeframtiden Geir Johannesen fortalte kort om historien til basen, og at den var kommet på plass på grunnlag av politisk vilje og ikke etter oljeselskapene sine ønsker. Mongstad-basen som er den største konkurrenten – og som får bygge ut som de vil - er derimot eid av Statoil. – Vi er likevel optimistiske sa Johannessen, og pekte på Snorre Expansion Project 2040 som den nye horisonten – og det som kan sikre Florø som framtidig oljeby. Uansett regner vi med en oppgang i oljeaktiviteten i 2019.

Kaffe og kaker i forhandlingene Laila Steindal, som var en av gjestene fra Eikefjord Pensjonistlag, og som tidligere har vært aktiv i Florapolitikken og Petroleumsforeningen, repliserte med NYTT FRA INC GRUPPEN

å fortelle om radarparet Jostein Bjørnseth og Dagfinn Hjertenes. Da forhandlingene om lokalisering av basen pågikk som mest med grunneier Frida Havikbotn, hadde de uttrykt bekymringer for at all kaffeserveringen og bløtkakene til Havikbotn skulle gi de magesår.

fra Fjord Base. Gjestene fra Eikefjord fikk servert kaffe i kantina på basen, og Standal fortalte at de for noen år siden hadde hatt en delegasjon fra Tokyo på besøk. Da gjestene kom i kantinen var de så overveldet av utsikten at alle glemte å spise.

Sammen for aktivitet Lars Terje Standal som har vært på basen siden 1991, la vekt på at det er viktig at en jobber sammen om å få aktivitet og arbeidsplasser på basen. Nå forsyner vi Snorre A og B i tillegg til Visund og leteriggene Scarabeo og Bideford Dolphin.

Standal presiserte at nå må en jobbe aktivt for å få tak i storfisken Snorre C/ Snorre 2040. Dette skal avgjøres politisk og det er avgjørende for fylket og Florasamfunnet at forsyning kommer

Viktig å være oppdatert De rundt 30 medlemmene fra pensjonistlaget satte pris på å få se og høre om industrien og framtidsutsiktene på basen. Leder for Eikefjordpensjonistene Reidar Høyset, som selv har vært truckinstruktør på Fjord Base, takket for et interessant besøk. Turen gikk videre i buss, for å ta utbyggingen i vest i nærere øyesyn og nytt bedriftsbesøk til Westcon.

7

www.incgruppen.no

Hydrogenpilot INC satser på framtidas energiog klimateknologi

FORSKNINGSLEDER ØYSTEIN ULLEBERG (T.H.) FRA IFE (institutt for energiteknikk) har viktige samtaler med hydrogenansvarlig hos INC Svein Bjørkedal. IFE ønsker å koble seg på INC sitt framtidsrettede prosjekt.

Vi kan omtapping av farlig stoff, og har god kommunikasjon med Arbeidstilsynet og Direktoratet for Sikkerhet og Beredskap (DSB), sier Bjørkedal, og forteller at INC har håndtert LNG-gass siden 2009.

Utfordringen for oss og alle andre er at det foreløpig ikke finnes et konkret regelverk for hydrogen. Det er mye upløyd mark og flere som trenger mer hydrogen-kunnskap. INC og Svein Bjørkedal har satt seg i førersetet for å tilegne seg dette.

Ingen vet hvordan Det finnes en del amerikanske prosjekt og Orknøyene har et ferjeprosjekt på gang.

Felles for alle er at de sliter med regelverket på storskala bruk av hydrogen. For meg er hoved geskjeften å sette meg inn i det som finnes av dokumentasjon, og ikke minst kvalitetssikre informasjonen som finnes. – Her er mye upløyd mark, smiNYTT FRA INC GRUPPEN

ler Bjørkedal, som legger vekt på at han har en praktisk tilnærming til utfordringene. Et konkret eksempel er at Statens Vegvesen i sine anbudsutlysinger krever løsning for hydrogenferjer, men ingen vet hvordan ferjene skal fylles med hydrogen.

Tilbyderne må selve komme med den løsningen.

Pilotprosjekt for hele EU Utfordringene med å lagre og fylle store mengder hydrogen har ingen løst enda, og det er viktig for oss å ha med samarbeidsparter som både trenger og kan bidra til mer kunnskap. Derfor er både Fjord1, Brødrene Aa og ikke minst IFE (institutt for energiteknikk) viktige sparringpartnere. Forskerne på IFE ønsker å knytte seg til prosjektet vårt, nettopp fordi de trenger et konkret forskningsprosjekt. Det vil være med å utløse viktige EU-midler.

8

Får vi dette på plass kan vi få et pilot-prosjekt som hele Europa vil ha nytte av.

Lokalt hydrogenmiljø Svein Bjørkedal legger vekt på at det kan bygges opp et hydrogenmiljø i kystbyen, og ser på denne satsingen i sammenheng med høyskolesatsingen i Florø. Kanskje kunne vi fått en egen hydrogenlinje her?

Det er viktig at en slik fabrikk blir samkjørt med fylkeskommunen, Flora kommune og Florø Skyssbåt sin satsing på hydrogendrevet båt i Florøbassenget. Brødrene Aa jobber også med regelverket for hydrogen og en ny båttype. Det er mange gode grunner for at det haster å komme i gang med hydrogenproduksjonen.

Grønt skifte Å bygge en hydrogenfabrikk på basen er en viktig del av det grønne skiftet. Konwww.incgruppen.no

Svein Bjørkedal er prosjektansvarlig og ei viktig i brikke i INC sine planer om å bygge en hydrogenfabrikk. Vi er i dag underlagt storulykkeforskriften fordi vi har lager og fyllestasjon for LNG gass, forteller en engasjert gassansvarlig på basen. Siden vi har mer enn 200 tonn flytende naturgass (LNG), er vi allerede svært regelkontrollerte og har bra kompetanse på gasshåndtering. Men – hydrogen er noe annet og her er det mye som må læres.

kurrenten til hydrogen er marin diesel, som er en stor forurensningskilde. En må bruke gass der det virkelig monner, sier Bjørkedal og trekker fram fordelen ved at først og fremst store båter går på hydrogen. Her på basen vil alt av trucker også kunne gå på hydrogen. Problemet er at produksjonsutstyret foreløpig er for kostbart i tillegg til utfordringen med tappingen. Derfor er vi avhengige av statlig støtte for å utvikle en pilotfabrikk – som vil gi nyttig lærdom til veldig mange. Vi skal legge prosjektet vårt fram for det statlige organet Enova, og håper at det vil gi oss svar på om dette er noe å satse videre på.

Enova investerer årlig over to milliarder kroner i løsninger som er med på å bygge morgendagens grønne Norge.

Dyrt å produsere En produserer hydrogen med elektroly-

seteknologi, og innsatsfaktorene er strøm og vann. Begge deler har vi bra tilgang på, men vi regner med en kostnad på nær 30 millioner for å bygge en fabrikk – og da har vi ikke regnet med tomt og kaianlegg.

Både fabrikken og produksjonen blir så dyr at vi er helt avhengig av støtte for å løse dette, sier Bjørkedal. For å produsere 1 kg hydrogen er innsatsfaktoren 10 liter ferskvann og 53 – 60 kWh strøm. Da sitter vi igjen med 33 kWh energi. Det er viktig å presisere at selv om virkningstapet er på 45 %, så har diesel et energitap på 65 % via varme og eksos. Gass er dessuten utrolig kjapt å fylle i forhold til ladetiden en må bruke på batteri. Til tross for prisen er dette et framtidsrettet og rent alternativ, som vi har alle forutsetninger for å få på plass, avslutter en engasjert prosjektleder for INC sin hydrogensatsing.

Runde dager WIS GRUPPEN Vegard Sandal

40 år 04.12.2017

SAGA FJORDBASE AS Ronny Bogen

50 år 31.07.2017

Terje Nordal

60 år 17.10.2017

NBN ELEKTRO AS Ole Jacob Endestad 40 år 09.07.2017 Petter K. Havikbotn 20 år 08.07.2017 Kim Andre Nygård

20 år 14.10.2017

Iselin Notø Tunheim 20 år 09.11.2017 Håvard S. Haugland 20 år 23.12.2017

Hydrogen og fisk – to vinn-vinn prosjekter Hydrogensatsingen til INC har en klar sammenheng med andre innovative satsinger på basen. Som kjent er det planer om et landbasert lakseoppdrett på vestre enden av baseutvidingen. – Med oppdrett på land, henter en inn sjøvann fra store dyp – for å redusere og unngå faren med fiskesykdommer og parasitter som lakselus. For å sikre fiskevelferden må en dermed tilsette vannet store mengder oksygen. Her er det hydrogenfabrikken kommer inn. Når en produserer 1 kilo hydrogen, sitter en igjen med 8 kilo oksygen som et biprodukt. Ved å samlokalisere hydrogenfabrikken og lakseoppdrettet kan en pumpe oksygenet direkte til lakseanlegget. Med andre ord to innovative vinn-vinn prosjekter, med høy grad av grønn klimateknologi.

5 gode grunner for å satse på hydrogen i Florø: • Renere energi enn konkurrenten diesel.

• Har kunnskap og erfaring med LNG gass.

• Gode logistikkforhold for fylling på båter, tungtransport, trucker m.m.

• Oksygen som biprodukt kan leveres direkte til landbasert lakseoppdrett.

• Et pilotprosjekt som vil gi viktig kunnskap til samarbeidsparter og hele Europa.

• Strategisk god plassering på kysten.

5 utfordringer med hydrogensatsing: • Mangler konkret regelverk om storskala bruk av hydrogen.

• Mangler kunnskap om bunkring av hydrogen på store fartøy.

• Dyrere å produsere enn fossilt brensel.

• Fabrikk som blir dyr å bygge.

• Kraftkrevende elektrolyseproduksjon, med vann og strøm som innsatsfaktorer.

NYTT FRA INC GRUPPEN

9

AKAN-utvalget i INC Gruppen har følgende medlemmer: •

Arne Stavøstrand tlf. 905 52 049 INC

•

Heidi Husetuft Flatjord tlf. 901 89 460 Helsetjenesten

•

Eysteinn Udberg tlf. 906 52 770 Flora Etterverngruppe

www.incgruppen.no

Omorganisering og ny daglig leder i WIS

WIS

på vei ut av Brandsøy

Våren 2016 startet en større omorganisering av West Industri Service i Brandsøy, forteller den nye daglige lederen i selskapet – Arne Jan Kleiven (bildet). Han har vært ansatt i selskapet siden 1985, og har ledet West Industri Contracting (WIC) siden starten. Omstrukturering, salg og flytting er krevende prosjekter, men jeg liker dynamikk og utfordrende arbeid, forteller Kleiven. Han legger samtidig vekt på at han har med seg en stab med mye erfaring og kompetanse.

NYTT FRA INC GRUPPEN

10

www.incgruppen.no

I Botnastranda er vi kommet inn i nye og moderne lokaler, med mye enklere tilkomst til både sjø- og landtransport.

Det ble tatt en beslutning i januar 2017 om å selge ut to av bedriftene i selskapet; West Industri & Skipsservice og WIS Installasjon, og dette er nå gjennomført.

Nå skal vi se framover, sier den nye sjefen, som fikk et nytt firma å lede fra 1. juni og som sier at han setter pris på å ha litt å ta tak i.

Fusjon og nytt verksted Bemanningsselskapet WIC består og har 31 ansatte, forteller Kleiven. Nye Florø Mekaniske i Botnastranda er innfusjonert i WIS – og all verkstedhallaktiviteten er nå samlet i Botnastranda. Det er bare administrasjonen til de to selskapene som sitter i Brandsøy, og etter planen skal alle være på plass i nye lokaler over verkstedhallen i Botnastranda i løpet av høsten.

Mer fleksibelt selskap Det har vært mange omstillinger den siste tiden, og mange nye oppgaver for den nye daglige lederen å ta fatt på. - Heldigvis er jeg på en kjent arbeidsplass, smiler Arne Kleiven. Men det er ikke tvil om at det har vært en travel tid med mange omstillinger. Han har stor tro på at fusjoneringene og forflyttingen til Botnastranda vil gjøre bedriften mer fleksibel og gi en bedre utnyttelse av ressursene.

På vei oppover Sammenslåingen med Nye Florø Mekaniske var naturlig å se for seg, sier Kleiven, og peker på at de begge har hatt oppdrag med stålarbeid og noe rør. Det har vært litt av og på med oppdrag og aktivitet de 3 siste årene, og vi merker godt den reduserte aktiviteten i skips- og offsho-

rebransjen. – Men vi ser tegn som tyder på økende aktiviet framover, sier en optimistisk industrileder. Da kan det bare bli bedre, presiserer han.

Mindre men bedre verksted I Botnastranda er vi kommet inn i nye og moderne lokaler, med mye enklere tilkomst til både sjø- og landtransport. Logistikken i forhold til aktiviteten på basen er også utvilsomt mye enklere. Vi er ikke på basen – men vi er vegg i vegg, og har den kommunale kaien som nærmeste nabo. Verkstedlokalet er mindre enn det vi har forlatt i Brandsøya, men maskiner og utstyr er det både mer av og det er nyere. Utfordringen blir at vi må planlegge produksjonene bedre. Verkstedet er i tillegg delt i svart og hvit sone. I det hvite produksjonsområdet skal en jobbe med syrefaste og rustfrie materiale. I den svarte sonen, som er den desidert største, skal en jobbe med tradisjonelt stålarbeid.

Formann Ronny Osland og daglig leder Arne Jan Kleiven framfor den nye verkstedhallen i Botnastranda.

Nyskapende stålarbeid WIS er nå til sammen en stab på rundt 65 personer, medregnet både administrasjon og produksjon. På verkstedet er det for tiden fullt opp med kjørebroer, konstruert av Svanøyfirmaet Coast Innovation. De to broene som vil fylle verkstedet ut august skal begge til Finnmark. Den ene skal monteres i Altenes i Altafjorden og den andre i Akkarfjord på Sørøya. Ellers har vi jevnt med vedlikeholdsoppdrag for Fjord Base i tillegg til fabrikasjoner og montasje for havbruksnæringen. Vi legger vekt på å etablere oss i nye markeder, og får etter hvert mer mekanisk stålarbeid for bedrifter.

West Industri Contracting – mest landarbeid WIC har 31 ansatte, men her er deler av personalet permittert for tiden, forteller Kleiven. Oppdragsmengden har vært rimelig stabil de siste 2 åra, men akkurat nå er hovedoppdragsgiverne i en mellomstilling, mellom ferdige oppdrag og nye NYTT FRA INC GRUPPEN

prosjekt – så vi er litt på vent. Vi tar på oss oppdrag innen stål, rør og mekanisk på olje og gassinstallasjoner både on- og offshore, men siste året har vi bare jobbet på land, og i hovedsak på Nyhamna i Aukra. Vi har en del folk på Nyhamna som 11

jobber med såkalt «commisioning», som er testing for ferdigstilling av det gigantiske anlegget. Nyhamna Expansion blir kalt Norges største industriutbygging, og skal overleveres i høst.

www.incgruppen.no

Her kommer

Kinn Marina

HER KAN DU I FRAMTIDEN HENTE BÅTEN DIN FRA FYLKETS FØRSTE HELÅRSDREVNE BÅTHOTELL, smiler 3 av medeierne i Kinn Marina, f.v. Bjørn Inge Igland, Sveinung Storevik og Stig Guddal. Hovedaksjonær i Kinn Marina er Oddgeir Igland.

Båtglade Sunnfjordinger kan glede seg til et splitter nytt tilbud, der båt og båteiere skal få en ny og enklere tilværelse. I Brandsøya – i og ved West Industri Service (WIS) sine gamle lokaler – er en ny marina under planlegging. Bjørn Inge Igland er glad for at kommunen nå har godkjent dispensasjonssøknaden til utbygging av kaier og byggningmessige endringer for tilretteleggelse av Kinn Marina prosjektet.

Etter omstrukturering og flytting av WIS, blir en stor bygningsmasse med kai og uteområde stående tomt – og slik kan vi ikke ha det, smiler konserndirektør for IT og Investeringer i WIS Gruppen, Bjørn Inge Igland. Han legger ikke skjul på at det er senior Oddgeir Igland som har grublet ut hovedelementene i ideen, og som er drivkraften bak tanken om å skape noe nytt i Brandsøy.

Dersom alt går etter planen er Kinn Marina operativ med vinteropplag fra høsten av.

Mer enn bare vinteropplag Kinn Marina er tenkt som en tredelt virksomhet, der en i første fase vil starte med vinteropplag for båter inne i verkstedhallen. Etterspørsel for et slikt tiltak finnes allerede, både fra båtfolk i kystbyen og lenger innover fjordene. Planen vår er å tilby

grovvask og enkel service ved opplag.

Videre ønsker vi å tilrettelegge for et selvarbeiderområde hvor båteierne kan utføre finvask, bunnsmøring og polering etc.

Medeierne forteller at de er i dialog med aktører som kan være interessert i å etablere seg med med ulike servicetjenester,

NYTT FRA INC GRUPPEN

12

og i tillegg har vi Norwegian Marine «in house» som er flinke på plast og båtmotorer. På sikt regner vi med å få på plass et enkelt serviceverksted med motorvedlikehold. Den virkelig store og nye tanken bak denne satsingen er å få til et helårsdrevet båthotell.

Båt og vannscooterhotell Å ha båt på sjøen er for mange en blanding av stor glede ved bruk og litt mer bekymringer når den ligger ved kai. Med båthotell er det slutt på at båten ligger ved kai. Istedenfor å eie eller leie en kaiplass, så leier en nå en reolplass inne i båthotellet. Skal du ut på båttur er det bare å ringe, så er båten din på sjøen i løpet av svært kort tid. Når du så kommer til lands igjen www.incgruppen.no

skal mannskapet på Kinn Marina være på pletten og plassere den tilbake på plassen sin. Jeg tror det vil være en stor drøm for mange at når de ikke er i båten så trenger de heller ikke å bekymre seg om den, sier Bjørn Inge Igland.

Stort og effektivt kaiområde Slike båthotell finnes det en god del av på Sør- og Østlandet, og det vil kanskje ta litt tid før vi her vest venner oss til tanken på at båten skal stå på land mellom hver tur. Med vårt klima tror vi dette vil slå an både blant båt- og vannscooter-eiere etterhvert. I dag har vi parkeringsplass for biler på begge sider av verkstedhallen, og planen er at vi på sikt skal tilrettelegge området for bedre og mer parkering, og eventuell utelagring av båter. Kaien skal også utvides, og på plantegningene har vi tegnet pirer som danner dokk for bruk av båtheis og spesialtruck, som sikrer rask og effektiv håndtering.

Positive tilbakemeldinger Igland anslår at de kan lagre 70–90 båter i litt forskjellige størrelser inne i verkstedhallen. Vi har og mindre lagerhus som vi ser for oss å tilrettelegge for kajakker og eventuelt mindre marint utstyr. Han understreker at fylkets første båthotell foreløpig er på tegnekartet, og at det fremdeles er en del detaljer som må på plass. Vi har fått bare positive tilbakemeldinger fra naboene, og ser fram til å komme i gang med arbeidet.

Klare til høsten Dersom alt går etter planen er Kinn Marina operativ med vinteropplag fra høsten av. Vi har allerede fått spørsmål fra interesserte naboer og andre florøfolk, smiler Igland fornøyd. Hvem som blir hotelldirektør er ennå ikke avklart, men det er ingen tvil om at far og sønn Igland vil være sterkt involverte begge to. For oss er det viktigste at hus og anlegg ikke står tomme, men at vi får inn ny aktivitet så raskt som mulig.

NYTT FRA INC GRUPPEN

Jim Haugland i Fjord Base AS kan fortelle at de ligger i forkant når det gjelder å tenke nytt og bygge ut for alternative energikilder og nye satsingsområder.

Grønn landstrøm Det store landstrømprosjektet som skal forsyne supplybåtene med ren elektrisitet fra kai A og F er under testing og klart for overlevering nå i juni. Det vil gjøre det mulig for båtene å slukke dieselmotorene og benytte seg av strøm fra land under landligge på basen. Noe som vil bety 90% reduserte utslipp i tillegg til plagene med støy og vibrasjoner fra båtene som ligger ved kai.

Gytehall for lusespisere Ved Havlandet Marine yngel sitt anlegg er vi i startgropen med en utbygging, for å gi bedre plass til gytende berggylter. Det blir satset stort på de lusespisende fiskene i samarbeid med Salmar og etter planen vil en starte arbeidet med ny gytehall på 5-600 m2.

Milepæl med brospenn Bropilarene til broen som skal føre oss vestover på det nye basearealet, kommer på plass siste uka i juni.

Dette er en viktig milepæl i arbeidet med å få på plass nytt og større areal. Brospennet på 84 meter blir løftet på plass med lekter og krane og vil gi oss tilgang til rundt 160 000 nye m2. Arealet mot Perholmen er veldig dypt, og vil eventuelt bli utbygd i en senere fase. Se også side 23.

Her kan båtene plugge i Roger Vartdal har vært prosjektleder på arbeidet med å få landstrømmen på plass på kaiene A og F, og er travelt opptatt med testing av anlegget. – Jeg har hatt med meg en konsulent fra Kristiansund, som har vært A-point og koordinert arbeidet med Schneider og Enova. Det er det franske firmaet Schneider Electric som har stått for selve utbyggingen.

«Strømskapet» er en stor container, som sender strømmen videre via rør i bakken til de to kaifrontene. Her kan båtene legge til og trekke kabler ut fra en gigantisk ledningsnelle, og dermed slå av dieselgeneratorene om bord, og spare både miljø og penger. Det er ikke så mange båter som er utrustet for denne muligheten, men det vil snart komme – og Statoil vet at vi er klare.

13

www.incgruppen.no

Flora Hamn vurderer flytting av tyngre gods til Fjord Base

– dette vil frigjøre indrefileten i sentrum Flora Bystyre har et gammelt vedtak på at Flora Hamn skal flytte inn i Botnastranda, og nå er det alvor, forteller administrerende direktør i INC Geir Johannessen. Havnekontoret eier to av kaiene her på basen; kai G og kaien i Botnastranda ved WIS sitt bygg. I tillegg har de bygd lager og kontor som er innenfor ISP og NOG sikret område. Kommunen eier også en del areal i bakkant av dette området, og har opsjon på mer areal.

Byfornying Geir Johannessen som forhandler med havnesjef Linda Mortensen Midtbø og leder for havnestyret Vidar Grønnevik om detaljene og konsekvensene ved en flytting av tjenesten til botnastranda. Vi mener dette vil være en stor berikelse for byen og sentrum. Nå kan byen få frigjort indrefileten i sentrum, og få sjansen til å fornye den ved om mulig rive de gamle lagerbygningene og flytte de store stablene med containere ut av bykjernen. Dette vil gjøre Florø sentrum mer attraktiv. I lag med realiseringen av den blå promenade vil dette bety et skikkelig ansiktsløft av bybildet.

inn i Botnastranda, mens Hurtigruten, de lokale ekspressbåtene og Bergensbåten fremdeles kan gå fra sentrum. Disse planene passer godt inn i vårt arbeid med å få annen industrivirksomhet i øst, fortette oljebaseaktiviteten og satsing på annen virksomhet som fisk og hydrogen i vest. Fjord Base har fått frigitt noe areal på grunn av nedgang i oljeaktiviteten og vi ser at det er mulig at Saga Fjordbase må leie kapasitet av Flora Hamn, som vi tid om annen trenger i øst. Saga Fjordbase sammen med Flora Hamn kan koordinere havnetjenestene på en god og effektiv måte., og muligens øke trafikken i området

Effektiv havnetjenester All gods- og containertrafikk kan flyttes

Tungtrafikk ut av sentrum Dette blir på alle måter en god løsning

NYTT FRA INC GRUPPEN

14

I lag med realiseringen av den blå promenade vil dette bety et skikkelig ansiktsløft av bybildet.

for byen og havna, presiserer Johannessen. En slipper mye tungtrafikk gjennom sentrum og det passer og godt med omleggingen av veien, som går ned på basen rett overfor Flora Hamn sitt bygg og kai G som de eier. www.incgruppen.no

INC selger seg ut av Island INC som har hatt to selskaper – Meitill og GT Tekni - i Island har startet prosessen med å selge seg ut. Vi må konsentrere oss om aktiviteten vi har her på basen i Florø, sier administrerende direktør Geir Johannessen (bildet).

At vi har selskap på Island, har sin bakgrunn i at INC Vedlikehold vant en vedlikeholdskontrakt på Elkem sitt smelteverk i Svelgen.

Senere fikk vi spørsmål om å etablere oss i Island også, for å gjøre samme jobben for Elkem der. Vi bygde oss opp med GT Tekni i samarbeid med Elkem, som eide selskapet i lag med oss. Etterhvert solgte Elkem seg ut av selskapet og INC satt med hele aksjepotten.

Meitill det drivende selskapet For å få innpass hos annen industri på sagaøya startet vi så selskapet Meitill, som

etterhvert ble det drivende selskapet. Meitill hadde hånd om alle aksjene i GT Tekni, all drift i GT Tekni ble så overført til Meitill.

Alle aktiviteteter vi har for aluminiumsindustrien og annet vedlikehold er nå samlet i Meitill, og den sentrale ledelsen i bedriften har kjøpt seg opp i bedriften. Da INC Vedlikehold mistet kontrakten med Elkem Bremanger, mistet vi nok litt interessen for Elkem Island også.

om aktiviteten vi har her på Fjord Base, sier Johannessen, og forteller at aksjene i Meitill er overført fra INC Vedlikehold til INC Invest. INC Vedlikehold har gått over til å satse på subseavedlikehold. Han presiserer at INC beholder styreplassene i Meitill inntil alt er oppkjøpt. Geir Johannessen er styreleder og Vidar Grønnevik styremedlem i det islandske selskapet.

På Islandske hender Nå har vi valgt å selge bedriften til minoritetseierne, og fra i år eier de 51% av aksjene - med opsjon på å overta resten i løpet av en 5 års periode. Meitill gjør det bra i Island, og har rundt 60 ansatte. De jobber for aluminiumsindustrien og har alt av vedlikehold på den eneste undersjøiske tunnelen - Hvalfjordtunnelen - på øya.

INC har en strategi på å konsentrere seg

Setter Florø på kartet på Aqua Nor messa

Fra venstre bak: Janne Hovden, Linda Strand og Edgar Kokkim. Fra venstre foran: Wiyada Vokuhl, Vivian Landøy, Quynh Le, Jill Vik og Reynaldo Saga.

Når Havlandet Forskningslaboratorium, eller HFL som mange sier reiser til Trondheim er det for å fortelle at;«vi er raske på labben. Vi er ti faglig dyktige mennesker som er opptatt av kvalitet. HFL har kunder langs hele kysten og Florø er vår base».

Det er ikke første gangen HFL er i Trondheim på Aqua Nor messa, som i år går av stabelen fra 15. til 18. august. Det er viktig at næringen kjenner til hva vi kan tilby. Å være i Trondheim er dessuten viktig med NYTT FRA INC GRUPPEN

tanke på faglig påfyll. Aqua Nor er en viktig messe for laksenæringen, og sist vi var i Trondheim fikk vi nye kunder. Vi har god kompetanse på vårt arbeid og er blant de eneste i Norge som utfører spesialtjenester slik vi gjør. Vi deltar på fellesstanden for de fire vestlandsfylkene, som har egen sjømatbar på standen. Å friste med mat fører flere folk til vår stand sier Quynh Le. Fra Havlandet Forskningslaboratorium blir det mellom 2 og 3 personer hver dag når messa er åpen.

15

Laks er viktig for Florø Laksenæringen produserer fisk, bygger samfunn og driver med innovasjon, og laks betyr mye for Florø. Flora kommune er faktisk en av de største havbrukskommunene i Norge. Det skal vi være stolte av. I tillegg til oppdretterne er det mange som har sitt arbeid gjennom andre bedrifter, alt fra helse og laboratorietjenester til elektrikere som jobber for næringen. Nå er de viktigste forberedelsene gjort, og vi gleder oss til Trondheim i august smiler Quynh Le. www.incgruppen.no

Havlandet Marine Yngel (HMY) har inngått avtale med laksegiganten Salmar, som har hovedkontor i Trondheim.

Salmar produserer 130 000 tonn laks pr år, og har stort behov for lusespisere. Bakgrunn for at vi starta opp berggyltproduksjonen var initiativet til Sunnfjord Rensefisk, som igjen var basert på vår kunnskap og erfaring med torskeoppdrett.

Da de valgte å selge selskapet til Salmar, fikk vi inn en aktør med vilje til å investere, slik at vi kan løse noen av flaskehalsene i produksjonen.

FOTO: EIVIND NORDVIK HAUGE

Berggylt er en svært sær fisk. Den er varmekjær og går i dvale om vinteren.

Den har ikke mage, og spiser ikke fisk – noe som betyr at den ikke er en rovfisk men heller et byttedyr for annen fisk i havet.

HALVARD HOVLAND ER DEDIKERT FOR JOBBEN MED MARIN YNGEL, og har et stort engasjement for oppdrett av berggylt og torsk.

NYTT FRA INC GRUPPEN

16

www.incgruppen.no

Lusespisere fra Florø til Trøndelag Utfordringene for berggyltproduksjonen vår er å få stor nok tilgang på egg, og stor nok produksjon av byttedyret hjuldyr (mat til berggylt). Som et ledd i samarbeidet med Salmar har HMY bygd gyte- og klekkeri for berggylt, og utvida produksjonslokalet for hjuldyr. Noen av utvidingene er gjennomført og noe skal vi starte opp med etter sommerferien.

Et større gyteproduksjonsanlegg skal stå klart til nyttår. Vi har hentet inn store mengder stamfisk fra skjærgården vest av Florø.

å tilfredsstille de sære behovene til lusespiseren. Kunnskapen om avl og bruk av oppdretta berggylt er mye mindre enn kunnskapen og erfaringen med den villfanga. Så langt finnes bare et annet oppdrettsanlegg for berggylt i Norge, og et i Skottland. Det hevdes at oppdretta berggylt er mer effektive enn de villfanga, men det har ikke vi nok erfaring til å uttale oss om. Det vi vet er at innblandingsprosenten og bruken av fisken er avgjørende for resultatet, og med oppdrett er vi selvsagt sikret stabil tilgang.

Nytt gyte-anlegg på basen I det nye gyte-anlegget skal berggyltene få gyte naturlig i kar, noe som krever at vi klarer å lage et naturtro gytemiljø.

Her må vi bygge tareskjul og styre lys og temperatur etter fiskenes krav. Trivsel for fisken blir den avgjørende faktoren for gytingen. Halvard Hovland presiserer at det er en stor utfordring å få berggyltene til å gyte i den skalaen som Salmar og HMY ønsker.

Tretrinns produksjon Med en eier i Trondheim som har bruk for lusespisere er det naturlig at berggyltene etterhvert flytter nordover. Når yngelen dessuten trenger varmt vann hele tiden, har vi valgt å gå for en tretrinns produksjon, forteller Halvard Hovland.

Selve gytingen og produksjonen skjer her på anlegget, men tilveksten vil skje på Mørekysten. Njord Salmon på Tjeld-

Må dyrke maten De investeringene som vi har gjennomført så langt i eksisterende lokaler har vi så vidt høstet erfaringer fra, og så langt har det fungert godt. Klekkerikapasiteten for egg og larver har vært bra, og dyreplanktonproduksjonen har vi fått bra til.

Halvard Hovland legger vekt på at når de nå skal øke opp produksjonen med mer egg kreves det dyrking av mer mat og mer plass til gyting og klekkeri.

En særing i sjøen Målet vårt på kort sikt er å tredoble produksjonen, slik at vi kommer opp i rundt 1 million fisk pr. produksjon. På lengre sikt er målet at kunnskapen og avlsarbeidet vi har påbegynt skal være med å løfte produksjonen enda noen hakk. Berggylt er en svært sær fisk, forteller Hovland.

Den er varmekjær og går i dvale om vinteren. Den har ikke mage, og spiser ikke fisk – noe som betyr at den ikke er en rovfisk men heller et byttedyr for annen fisk i havet.

Oppdrett vs. villfanga For at berggylten skal bli en god lusespiser for laksen er det viktig at vi klarer NYTT FRA INC GRUPPEN

bergodden på Nordmøre har tilgang på spillvarme fra Statoil, og her skal yngelen fra Florø vokse seg klar til innsats.

Siste stopp blir da anleggene til Salmar på Trøndelagskysten. Her skal de små krabatene fra Florø sjøsettes og settes i arbeid med å fortære lus.

På lag med naturen for naturen Vi samarbeider tett med mottakerne av yngelen og vi er alle avhengige av å dele kunnskap og erfaringer begge veier. Vi er biologisk avhengige av å spille på lag med naturen, samtidig som det er nyttig å benytte seg av overskuddsenergien fra spillvarmen. Det er et pluss for produksjonskostnadene samtidig som det er en effektiv utnytting av ressursene. Med tanke på transport er det også lettere å flytte yngelen enn den ferdige fisken nordover til Møre. Det viktigeste for oss og Salmar er at berggylten og laksen skal få optimale levekår.

Nå kan torsken få en renessanse De fleste kjenner historien til torskeoppdrett, som stoppet opp i 2013. I dag er rammevilkårene bedre, torskeprisene på vei oppover og kunnskapen om yngelkvalitet er blitt bedre, forteller Halvard Hovland. Her på Havlandet Marine Yngel jobbet vi intensivt med torskeoppdrett fra 2002 til 2014. Her på basen har vi mye kunnskap og i tillegg har vi valgt å ta vare på den gamle stamfisken til Havlandet.

Tipp-tipp oldefaren var villfisk Den mest hurtigvoksende torskestammen i Norge er vår 4. generasjonstorsk, og dette vil vi selvsagt ta vare på.

Slik vi ser det er verdien av avlsarbeidet vi har lagt ned på Havlandet-stammen så stor at vi ønsker å føre den videre.

For å sikre og utvikle avlsarbeidet har vi derfor bestemt oss for å produsere 5. generasjon med torsk. Det er for 17

tiden to torskeoppdrett i Norge med drift, og vi vil prøve å levere overskuddsyngelen som vi ikke trenger selv til framtidig avlsmateriale.

Eksperter på marin yngel Vår oppgave er oppdrett av marin yngel, og vi kan i teorien produsere de yngelartene som blir etterspurt, forteller Hovland. For å avle opp en ny generasjon torsk har vi naturlig nok gjort avtale med Salmar om at det ikke skal være til hinder for berggyltoppdrettet.

Mattilsynet har og vært inne i bildet og godkjent satsingen på torsk. HMY tar seg av hele den komplekse verdikjeden, med planteplankton, dyreplankton, larver, egg og fisk. Høstens produksjon krever ikke utbygginger, men med større behov for berggylt og torsk blir anleggene våre for små, avslutter yngeleksperten på Fjordbase. www.incgruppen.no

Plastproduksjon · Slipping Ombygging · Prefabrikering kjøle-/fryscontainer A til Å - www.atilaa.no

Vi griper muligheter og skaper verdier

Kvalvika 9, 6940 Eikefjord Telefon: 57749486 www.incgruppen.no

«Raske på labben» Vi er 10 faglig dyktige mennesker som er opptatt av kvalitet

Medisinanalyse / tilvirkertillatelse GMP Oppdrett – Fôrindustri Kontroll laboratorium – Oljetjenester – Vannanalyse Konsulenttjentester, bl.a. innenfor medisinfôr (GMP/GDP)

A til Å - www.atilaa.no

Vi har kunder langs hele kysten – Florø er vår base

www.havlandetfl.no NYTT FRA INC GRUPPEN

18

– en del av NORSK AKKREDITERING TEST 184

www.incgruppen.no

baseprofilen DANCKERT DANKERTSEN

NYTT FRA INC GRUPPEN

19

www.incgruppen.no

Bla

65-ÅRINGEN SOM HAR JOBBET I INC OVER 30 ÅR ER FULL AV ENERGI, og har i overkant mange jern i ilden som skal få større fokus fra den nyslåtte pensjonisten. Han kan trenge energien når han skal ta seg av tretopphytter, båt, biler, motorsykkel, familie, barnebarn, hus og hage – og så skal han samtidig gå i fjellet og nyte fritiden med late dager i solveggen. VI ØNSKER LYKKE TIL!

om

Danckert Dankertsen er for mange på Fjord Base synonymt med Helse Miljø og Sikkerhet (HMS), men det hele startet med EDB og data i 1986 – etter 10 år som EDB-sjef på Ankerløkken. At den ryddige bergenseren, som selv kaller seg Fanastril, etterhvert fikk ansvar for HMS var litt tilfeldig. Danckert har vært med fra oppbyggingen av oljebasen og har gjennom 30 år for det meste opplevd oppturer. Han startet med datamaskiner, men i arbeidet med HMS-jobben har menneskene kommet mer i fokus.

baseprofilen

DANCKERT DANKERTSEN HAR VÆRT MED PÅ BORTIMOT HELE BASEN SIN HISTORIE, og setter stor pris på en arbeidsplass som sammen med han har satt helse, miljø, sikkerhet og kvalitet i høysetet gjennom 30 år. Han kom til basen med data-alderen, men er nok mest kjent som HMS-ansvarlig.

I skogene i Kaupanger venter mellom annet et nytt prosjekt på HMS-sjefen.

FOTO: HARALD M. VALDERHAUG

Vi må tørre å gå direkte på den det gjelder, og den enkelte må se seg selv som en del av risikobildet.

Danckert Dankertsen gjorde et uvanlig valg da han var ferdig med realskole i Bergen og folkehøyskole i Sogndal. Han gikk ut av Ingeniørhøyskolen i 1975, i det splitter nye faget EDB. Utdanningen har etterhvert gått ut på dato, men Danckert har hele tiden vært opptatt av og likt å sysle med nye ting. Når han snart skal pensjonere seg for fullt, har han også nye og spennende oppgaver å ta fatt på.

NYTT FRA INC GRUPPEN

Sikkerhet i tilbudsarbeidet Jeg startet ikke her på basen, men hos INC Engineering i lokalene til NBN Elektro på Evja i 1986. Der hadde jeg først og fremst ansvaret for den store datamaskinen. Dette var før PC-ene sin tid og før utrykket HMS var oppfunnet, smiler Danckert. Da flere av INC selskapene skulle gå sammen om å gi tilbud om felles kontrakt til Gullfaks B i 1988 og Veslefrikk i 1989 ble jeg utpekt til å lede arbeidet med området sikkerhet.

Det hadde nok sin bakgrunn i evnene og kunnskapen med systematisk dataarbeid. HMS var ikke påtenkt før i 1992 i forbindelse med internkontrollforskriften, men spørsmålet om sikkerhet var en viktig ingrediens i tilbudspapirene.

Sikkerhetspriser til INC Siden vi vant disse første anbudene ble 20

jeg en del av dette løpet. Spesielt oppfølging av sikkerhetsarbeidet, ble en del av min jobb – i tillegg til ansvaret for dataarbeid. I arbeidet for Statoil vant vi flere sikkerhetspriser. INC klarte det som mange andre slet med – vi var uten fraværsskader offshore i mange år. Det skjedde først og fremst fordi vi var flinke til å rapportere uønskede hendelser, og vi laget statistikk og systemer for å bevisstgjøre oss selv. – Det var en lykkelig tid for INC, smiler HMS-sjefen fornøyd.

Vi hadde mange folk i rotasjon, og det gikk utrolig bra.

Fra data til HMS på heltid Fra 1992 var Dankertsen og datamaskinen å finne i nybygget til Saga Petroleum, ansatt hos INC Invest. Fra 1993 jobbet jeg med HMS på basen i tillegg til data. Han minnes da internett var i sin spede begynnelse. Jeg spurte om å få ha 2 PC-er koblet mot internett. Det ble innvilget under tvil – med beskjed om at www.incgruppen.no

baseprofilen dette internettet trolig var noe forbigående. Vi kan le av det i dag, men hvem kunne forutse utviklingen? Etterhvert ble jeg ansatt i Fjord Base AS, og fra år 2000 var jeg en del av Saga Fjordbase med hovedansvar for HMS og kvalitetssikring.

Da var det slutt på dataansvaret, bare med ansvar for at vi hadde leverandør av datatjenester og maskiner. Etter hvert ble det HMS og kvalitetssikring på heltid.

Prisdryss HMS-arbeidet har gått veldig bra. Statoil har gitt oss mange priser for offshorearbeidet vårt, og bedriftshelsetjenesten kåret oss til den beste i HMS i 2011, forteller en fornøyd HMS-sjef. Vi har fått mange gode tilbakemeldinger, og det er veldig kjekt når man legger ned såpass mye arbeid. Mye av gevinsten ligger nok i at vi har vært veldig tidlig ute med dette arbeidet. Vi hadde fokus på helse miljø og sikkerhet, før HMS-begrepet var «oppfunnet» – og vi har vært tidlig ute med å etterkomme ISO kravene, og sertifisere oss i henhold til disse.

HMS-arbeidet har gitt meg god kontakt med alle firmaene her på basen, og baseforumet der vi samlet har diskutert felles utfordringer har jeg satt stor pris på.

Mange satt på plass Danckert Dankertsen legger vekt på å snakke med folk, og involvere de i HMS-arbeidet. – Vi må være flinkere til å ansvarliggjøre den enkelte, sier han. Vi har så lett for å generalisere og si at vi har et problem, og at vi må gjøre noe. Vi må tørre å gå direkte på den det gjelder, og den enkelte må se seg selv som en del av risikobildet. Selv er han ikke redd for å gå rett på sak. Mange på basen har blitt satt på plass av Danckert og blitt utsatt for radaren hans. Fartsmåleren med fartstavle ved innkjøringen til basen er et av HMS-sjefen sine verk og han mener den er avgjørende for å bevisstgjøre NYTT FRA INC GRUPPEN

folk. HMS-arbeidet har uten tvil påvirket meg, smiler Danckert. Han forteller om en gang han stoppet arbeidsbussen som kjørte for fort inne på området. Jeg gikk inn i bussen og ga både sjåføren og passasjeren en skikkelig reprimande. Det var kanskje litt i overkant å be passasjerene på bussen om å ta ansvar for sjåføren sin kjøring, ler han.

Snekring på hjemmebane HMS-lederen tar nok ikke helt av seg HMS-hatten på hjemmebane heller, må han innrømme. Jeg og tar mine sjanser, men er nok over gjennomsnittet opptatt av sikkerhet og risiko når ting skal gjøres. Og ting har han å gjøre på. Det er en svært aktiv mann som nå er på vei over i pensjonistene sine rekker. Familien forbinder meg med HMS, og det kan bli ekstra nyttig når vi skal til med å bygge tretopphytter i Kaupanger. Dette er et av de store prosjektene jeg gleder meg til å få mer tid til. Han har god erfaring med snekring, og har laget både badestamp, grillhytte og gjestehytte av såkalt basemateriell. Han setter pris på fysisk arbeid og har også bygd en paviljong av gjenbruksmateriell og drivved som han har samlet med kajakk i Sogn.

1000 ting å gjøre på Jeg har fremdeles mye tiltak og mange jern i ilden. Det er viktig å være i fysisk bra form også etter at en er pensjonist, og etter så mange år her er det viktig å slippe nye krefter til. Jeg gleder meg til å være min egen herre, og har både hus og hage, barn og barnebarn, bil og båt og ikke minst et stort hytteprosjekt i Sogn å ta fatt på. Dessuten liker jeg veldig godt å gå i fjellet. Han drømmer også om at den gamle Taunusen og motorsykkelen kan få sin renessanse. Enkelte i familien mener nok at jeg har i overkant mange jern i ilden, smiler den spreke pensjonisten in spe, og nevner i samme rennet sin store interesse for hagestell.

Han har alt fra sukkererter til druer hjemme i drivhuset. Han liker å stå opp tidlig og påstår at han skal nyte late morgener på terrassen i sin nye tilværelse. Spørsmålet er om han har tid til det.

sammen med to svogere fra Kaupanger til Gudvangen, med flere teltovernattinger underveis. Denne sommeren skal turen gjentas andre veien, i en gammel sognebåt og en oselver. Ellers har jeg en stor dragning mot fjellet, og er godt kjent i fjellene rundt Florø. Jeg har vært turleder for både ansatte og gjester her på basen, og da har vi hatt en gimmick der vi premierer oss selv med en liten konjakk på toppen – og kvaliteten stiger med høyden på toppene. 700 moh. kvalifiserer til en VS konjakk, med 800 høydemeter i beina er premien VSOP og 1000 moh. belønnes naturlig nok med en skikkelig XO.

Familien forbinder meg med HMS, og det kan bli ekstra nyttig når vi skal til med å bygge tretopphytter i Kaupanger.

Tar gjerne i et tak til vinteren Fanastrilen som har bodd i Florø i 40 år er blitt en skikkelig patriot, og setter stor pris på byen, arbeidsplassen og kollegene sine. HMS-arbeidet har gitt meg god kontakt med alle firmaene her på basen, og baseforumet der vi samlet har diskutert felles utfordringer har jeg satt stor pris på. Her har heldigvis aldri vært alvorlige personskader, men det har forekommet hendelser som fort kunne ført til alvorlige skader. Det er store maskiner og tung last i sving, så marginene kan være små. Danckert har selv valgt å bli pensjonist i en tid med nedskjæringer og har jobbet i 70 % stilling siden 2015.

65-åringen legger likevel ikke skjul på at han gjerne trår til om det trengs etter at han er blitt 100 % pensjonist. Når nettene blir lange er jeg åpen for å stille med min kompetanse – om det trengs. Akkurat nå skal jeg bare gjøre ting jeg vil – og det er mye!

Konjakkpremie på fjellet Danckert Dankertsen framstår som en god kombinasjon av stor arbeidskapasitet og livsnyter. Sist sommer rodde han 21

www.incgruppen.no

Disse karene har betydd mye for basen – nå er de

klare for nye eventyr Når vi har samlet Rune Bortne, Helge Dale og Roald Leivestad er det ikke for å prate med pensjonister.

Dette er karer som har ei god stund igjen i arbeidslivet. Alle tre har betydd mye for basen og INC. Alle tre har jobbet mye sammen. Du har sett de på oljemessa i Stavanger, og de har jobbet med mange ulike prosjekt for basen og Florø. Alle tre sier at det har vært veldig kjekt å jobbe for INC og basemiljøet i Florø.

Det har vært kjekt å få løfte fram Florø som en viktig oljeby i Norge. Ikke den største, men som en effektiv base, med oljeinstallasjonene rett utenfor stuedøra

vår. Nå er de klare for nye eventyr. Roald Leivestad og Rune Bortne har begge fått seg nye jobber i Flora kommune, Roald som kultursjef og Rune som prosjektle-

der for idrett. Helge skal være selvstendig næringsdrivende etter mange år på basen.

RUNE BORTNE startet sin karriere på basen i januar 1991. Regnskap har vært jobben til Rune hele veien. Dessuten har han vært engasjert i ulike oppdrag, som LNG-prosjektet, oljemessene og hydrogen. Nå er tiden inne for å jobbe med idrett på heltid.

ROALD LEIVESTAD var oljekonsulent i fylkeskommunen før han i 1995 startet på Fjord Base. Markedskoordinator har vært Roald sin tittel, men Roald sier at han har fått jobbe med mange prosjekter på basen og smiler over en kjekk tid. Nå er det kulturkommunen Flora som opptar han.

HELGE DALE startet i Saga Petroleum i 1990 og ble med over i Saga Fjordbase i 2000. Anskaffelser, kontrakter, baselogistikk og marked har vært hovedfokus for Helge. Han slutter i juli for å starte for seg selv.

PORTRETTFOTO: EGIL AARDAL

3 solide travere på basen MARTIN INGE KJERPESETH har vært pensjonist siden april i år. Han startet i INC i 1985, og har vært ansatt i over 30 år. Det har vært kjekt å jobbe her. Martin Inge var rørlegger i WIS, senere materialforvalter i Saga Fjordbase. Jeg har god tro på fremtiden. Det er viktig med stor aktivitet både for basen og Florø.

HENNING RØYRVIK skal pensjonere seg til høsten. I 26 år har han hatt basen som sin arbeidsplass. Først var Henning ansatt i Fjordbase og utleid til Statoil som sjåfør.

Jobben som sjåfør har han også den dag i dag. En tid var Henning tillitsmann for Industri og Energi på basen. – Det har vært NYTT FRA INC GRUPPEN

FOTO: EGIL AARDAL

Vi har samlet 3 ansatte fra basen, med lang fartstid bak seg. Noen er sluttet og noen skal slutte snart. For de og basen er en epoke over, og for begge parter er det kjekt at samtlige er stolte og krye over å ha arbeidet her.

PENSJONISTER MED FRAMTIDSTRO: Martin Inge Kjerpeseth, Henning Røyrvik og Ivar Furevik

en fantastisk arbeidsplass. Ja, her har vi hatt det kjekt. Nå håper jeg at vi får tilført mer arbeid og at basen får utvikle seg.

IVAR FUREVIK er pensjonist, og hadde sin siste arbeidsdag på basen i april. Han har også en lang karriere bak seg, som star22

tet i 1986. Materialforvalter og sjåfør har vært arbeidsfeltet for Ivar som har jobbet spesielt med lager for inn- og utskiping av utstyr til ulike plattformer. Jeg har likt meg godt, og det har vært kjekt å følge utviklingen de 31 årene jeg har hatt min arbeidsplass her. www.incgruppen.no

DET ER EIN STOR MILEPÆL FOR FJORD BASE at brospennet – som er støpt på plassen – blir heisa på plass med lekter og krane. NCC med Tore Odne Årberg i spissen har stått for arbeidet med brobygginga.

Brospennet blir på 84 meter, søylene under broa er 15 meter høye og seilingshøyden blir på 6 meter når den står ferdig.

Vi har lang erfaring med prosjektering og utførelse av alle typer installasjoner, elektro, UPS, nødstrømsaggregat, tele/ data, brannalarm, nødlys, adgangskontroll, innbruddsalarm, IPS-anlegg, antenneanlegg, SD-anlegg og automasjon.

Vi leverer og utfører service på varmepumper og ventilasjon.

Tar ansvar for din sikkerhet

Vi griper muligheter og skaper verdier

Markegata 63A, Postboks 3, 6901 Florø Telefon: 57752800 E-post: anders.nodseth@incgruppen.no www.incgruppen.no

NYTT FRA INC GRUPPEN

23

A til Å - www.atilaa.no

NBN Elektro holder til i eget bygg på Evja i Florø, og har et stort lager og et rikt utstyrt verksted som gjør oss i stand til å håndtere de fleste situasjoner på kort varsel. På Hauge i ytre Bremanger har vi butikk med salg av hvite- og brunevarer og et lager med installasjonsmateriell. Vi har kontor på Fjord Base for å kunne tilby høyest mulig servicenivå til oljeindustrien.

www.incgruppen.no

Basefoto: Harald M. Valderhaug

Lokal drivkraft

Morselskap INC Invest Olje og gass Saga Fjordbase Tekniske tjenester NBN Elektro Norsk Contracting Partner Norwegian Marine WIS Gruppen

INC Gruppen er opptatt av å skape aktivitet i lokalsamfunnet.

Selskapene våre har utviklet seg til en stor gruppe og er en viktig del av næringslivet i Flora kommune.

INC Gruppen har aktiviteter innen olje og gass, tekniske tjenester, eiendomsutvikling, akvakultur, subsea og industrielt vedlikehold.

Eiendom Fjord Base Havbruk Havlandet Havbruk Havlandet Forskningslaboratorium Havlandet Marin Yngel Subsea INC Vedlikehold

INC Gruppen · 6900 Florø · Telefon 57751800 · kontakt@incgruppen.no · www.incgruppen.no

A til Å - www. atilaa.no

VI GRIPER MULIGHETER OG SKAPER VERDIER