Då EWOS oppdaga Florø... Av Carl Seip Hanevold
Det er med stor glede og også en god porsjon stolthet at jeg kan gratulere EWOS Florø med sitt 25-års jubileum. Fabrikken i Florø har på sett og vis vært et hjertebarn for meg helt fra den dagen i 1987 da jeg fikk beskjed, eller rettere sagt ordre, fra våre eiere i Finland om å få bygget en fabrikk for produksjon av fiskefôr på et egnet sted i Norge og samtidig få etablert en komplett driftsorganisasjon for denne helt nye virksomheten. Bakgrunnen for denne beslutningen var i korthet at EWOS fram til da samarbeidet med Felleskjøpet i Norge om denne produksjonen. Ved at EWOS sto ansvarlig for reseptutvikling og markedsføring mens FK sto for produksjon, salg og logistikk. Denne samarbeidsavtalen ville opphøre ved utgangen av 1988, og heldigvis må en vel kunne si, hadde vår finske eier Cultor klokkertro på at fiskeoppdrett ville være en framtidsrettet virksomhet å satse på. En egen fôrfabrikk var derfor helt nødvendig når FK-avtalen utløp. Å si at vi dermed fikk det travelt i kontorene til EWOS på Lørenskog er vel et lite understatement. Ordren fra Cultor var kort, men krystallklar: Finn et egnet sted, bygg en fabrikk og produser fôr helst fra 1. januar 1989. Vår egen erfaring med slike prosjekter var noe mangelfull, men rekkefølgen av aktivitetene hørtes både logisk og grei ut. Ut fra en grov analyse av marked og framti-
dige markedsutsikter kunne det virke som om Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Trøndelag kunne være aktuelle etableringsalternativer.
Hva var så den beste og hurtigste måten å skaffe seg oversikt på? Ikke bil, ikke båt, men fly selvfølgelig. Sjøfly for sikkerhets skyld hvis vi måtte lande for å gå mer i detalj.
Ikke særlig presist må en vel kunne si i ettertid, men tiden tillot ikke spissfindigheter og flisespikkeri. Hva var så den beste og hurtigste måten å skaffe seg oversikt på? Ikke bil, ikke båt, men fly selvfølgelig. Sjøfly for sikkerhets skyld hvis vi måtte lande for å gå mer i detalj. For å gjøre en lang historie kortest mulig falt våre granskende blikk til slutt på Gunhildvågen i Florø. Fra 1000 fots høyde så forholdene perfekte ut: Store bygninger, stort tomteareal, lang kailinje og gunstig plassering i forhold til seilingsleden. Hadde vi utnyttet flyets landingsmuligheter hadde vi muligens fått et mer nyansert inntrykk, men som sagt så var tiden knapp. Da stedet rent geografisk lå midt i hva vi anså var vårt viktigste markedsområde
og det viste seg at anlegget var til salgs til en fornuftig pris samtidig som kommunen lovet ekspressbehandling av en mulig byggesøknad, var saken klar : Her skal fabrikken ligge! Første punkt på framdriftsplanen var fullført, nå var det bare resten igjen. Å gå i detaljer om prosessen videre vil føre denne gratulasjonshilsenen helt ut på viddene, jeg vil bare fastslå at vi lyktes også med de 2 siste punktene på framdriftsplanen, riktignok med en oppstart i mai -89 i stedet for januar, men våre finske eiere var riktig fornøyde og det samme var vi selv også.
Det er viktig for meg å benytte denne anledningen til å takke alle medarbeiderne i EWOS Norge, både nåværende og tidligere ansatte, som på forskjellig vis og gjennom alle faser av historien fram til i dag har bidratt til det jeg vil kalle et lite industrieventyr. Jeg vil også takke alle samarbeidspartnere, leverandører og ikke minst våre kunder langs hele Norges kyst for at vi i dag kan feire oss selv med et 25-års jubileum. Jeg tviler sterkt på om de tre svenskene Erik Berggren, Wiktor Weide