Bærekraftig energiproduksjon og energibruk

Energi er en viktig ressurs for alle mennesker, men ikke alle har tilstrekkelig tilgang. Et av FNs bærekraftsmål for en bedre verden for alle er «å sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris for alle». At noe er bærekraftig, vil si at det kan dekke behovene til dagens generasjoner, uten at kommende generasjoner får reduserte muligheter til å dekke sine behov. Det innebærer at alle må ta ansvar for ikke å bruke opp de ikke-fornybare energikildene, og energibruken må ikke påvirke miljø og klima så mye at det er til skade. Økonomi

Gjennom- Rettførbart ferdig Miljø AkseptSosiale forhold abelt

BÆREKRAFTIG

Bærekraftig utvikling må ta hensyn til både sosiale forhold, økonomi og miljø. Bærekraftig utvikling FNs mål for bærekraftig utvikling har fokus på å forbedre tre områder: Sosiale forhold Gi utdanning til flere, overholde menneskerettighetene og redusere fattigdom. Økonomi Redusere forskjellen mellom fattige og rike, sørge for at økonomisk vekst ikke går på bekostning av natur og miljø, og fordele ressursene på jorda bedre. Miljø Utnytte natur ressursene på en måte som gjør at vi tar vare på naturområder, sørger for at arter ikke utryddes, og samtidig ikke fører til utslipp som påvirker klima. Oljesøl i havet kan skade og i verste fall ta livet av orga nismer i området der utslippet skjer.Vurderingseksemplar

Ikke-fornybare energikilder

Fossile brensler har vært en billig, energieffektiv og pålitelig energikilde, som verden har vært avhengig av i lang tid. Vi bruker dem til å produsere elektrisk energi og til drivstoff i alle typer transportmidler. En utfordring med dagens bruk av fossile brensler er at verdens lagre – dem vi kjenner til – bare er nok til å dekke verdens energibehov i noen tiår framover. En annen stor utfordring er forurensing og arealbruk ved produksjon og bruk. I tillegg fører brenning av olje, naturgass og kull til utslipp av gassen karbondioksid, CO2.

CO2 sammen med flere andre gasser i atmosfæren bidrar til drivhuseffekten. Vi trenger altså noe CO2 i atmosfæren fordi den bidrar til en levelig gjennomsnittstemperatur på jorda. Uten drivhuseffekten ville gjennomsnittstemperaturen vært nærmere –18 °C. Men CO2 fra fossile brensler kommer i tillegg til det som allerede er i atmosfæren og er derfor med på å øke drivhuseffekten. Økt drivhuseffekt fører til økt gjennomsnittstemperatur på jorda, som igjen påvirker klimaet.

Vi kan altså ikke fortsette å bruke fossile brensler til lagrene er tomme – vi må gå over til andre energikilder så snart som mulig. En slik overgang er utfordrende av flere årsaker – både økonomiske, teknologiske og politiske – og den krever samarbeid og handling.

Noen land har kjerneenergiverk der grunnstoffet uran brukes til å produsere elektrisk energi. Vi kan få ut ekstremt mye mer energi fra uran enn av en tilsvarende mengde bensin, noe som gjør uran til et svært effektivt brensel. Likevel har noen land helt eller delvis avviklet kjerneenergiverkene sine på grunn av ulike utfordringer ved energiproduksjonen.

En utfordring er at avfallet fra produksjonen sender ut stråling som er skadelig for liv i nærheten, og det må derfor lagres på en forsvarlig måte i hundretusener av år. Noe av avfallet kan også bli brukt i atomvåpenproduksjon. En annen utfordring er at en ulykke i selve anlegget kan spre stoffene som sender ut stråling, utover et større område, noe som kan få alvorlige konsekvenser. Et eksempel er Tsjernobylulykken i Ukraina i 1986.

Tenk etter...

Hva tror du er årsakene til at det er vanskelig å gå over til andre energikilder enn fossile brensler i løpet av få år? Vurderingseksemplar

Avfall fra kjerneenergiverk må håndteres og oppbavers på forsvarlig måte.

Selv om det alltid vil være en viss risiko, er moderne kjerneenergiverk bygd for å være trygge, og faren for en ulykke eller avfall på avveier er liten. Derfor mener noen at kjerneenergi kan være et mulig alternativ til fossile brensler inntil vi får god nok tilgang på fornybar energi.

Tenk etter ...

Hvorfor velger noen land å bruke kjerneenergi og andre ikke, tror du?

Fornybare energikilder

Bruker vi fornybare energikilder, er vi sikre på at vi ikke går tomme for energi, samtidig som bruken ikke fører til ekstra utslipp av CO2. Det beste ville derfor være om vi raskt kunne gå over til å bruke fornybar energi til å dekke energibehovet vårt.

Likevel er ikke utnytting av fornybare energikilder helt uten negative konsekvenser. Å produsere vindmøller og solceller kan føre til utslipp av både miljøgifter og CO2. Og batteriene som vi trenger for å lagre den fornybare energien, inneholder nokså sjeldne grunnstoffer som vi kan gå tomme for. I tillegg er noen av stoffene giftige, slik at utvinning av disse kan påvirke miljø og mennesker på en negativ måte. Men batteriteknologien er i rask utvikling, og et mål er å kunne benytte stoffer som er lettere tilgjengelige, mindre farlige og billigere.

Solceller omdanner stråling fra sola til elektrisk energi. Solcellene settes sammen i solcellepaneler som kan festes på hus eller stå sammen i store anlegg som på dette bildet fra Kina.Vurderingseksemplar

En av de største utfordringene knyttet til fornybare energikilder er at utbygging av energiverk, og noen ganger selve energiproduksjonen, kan føre til store inngrep i naturen. Oppdemming av elver til vannenergiverk gjør for eksempel at villaks og ørret ikke lenger får tilgang til vassdragene de gyter i, mens vindmøller tar livet av insekter og fugler. Solcelleanlegg krever store landarealer for å gi nok energi, det samme gjør en del produksjon av biomasse. Utbygging av energiverk basert på alternative energikilder kan føre til at arter mister leveområdene sine, og at det blir mindre areal til for eksempel dyrking av mat. I tillegg fører utbygging til at det blir stadig færre og mindre områder med uberørt natur, som har en verdi i seg selv. I Norge har bygging av vannenergiverk og vindmølleparker ført til både diskusjoner og aksjoner. Energi for framtiden Når vi skal velge energikilder for framtiden, er det altså viktig at de er bærekraftige for miljø og klima, sosiale forhold og økonomi. Dette er krevende, og ulike hensyn må veies mot hverandre. Da er det viktig å ha kunnskap om hva vi bruker energi til, om de ulike energikildene vi utnytter, og om fordeler og ulemper ved dem. Vi har alle et ansvar for vår egen energibruk, og målet er at vi unngår å ødelegge miljøet, samtidig som vi sikrer nok energi for dem som kommer etter oss. Politikere kan bidra ved å gjøre det lettere for alle å ta i bruk fornybare energikilder, og hver og en av oss kan bidra i det små i hverdagen. Det er dessuten en stor satsing på teknologi knyttet til effektivisering og nyskaping av fornybare energikilder – her er det mange Vurderingseksemplar muligheter. Hva leste du nå? 1 Hva betyr det at noe er bærekraftig? 2 Hvilke hensyn må man ta for å utnytte energi på en bærekraftig måte? 3 Hvorfor er drivhuseffekten viktig? 4 Gi eksempler på fordeler og ulemper ved bruk av ikke-fornybare energikilder. 5 Gi eksempler på fordeler og ulemper ved bruk av fornybare energikilder.