Hva er enrgi?

Når du har jobbet med dette kapitlet, skal du kunne

– beskrive hva vi mener med energi, og gi eksempler på ulike former for energi – forklare forskjellen på stillingsenergi og bevegelsesenergi – gi eksempler på energioverføring og situasjoner der energi blir omdannet fra en form til en annen – utforske enkle situasjoner der energi omdannes eller overføres

Før du leser

Se på bildene. Kan du finne eksempler på noe som har energi, eller som krever energi for å skje? Hva er energi? Energi finnes overalt og kommer i mange ulike former. Vi kan som regel ikke se energi, men vi kan registrere det som skjer som følge av energi. Du ser lys fra sola og kjenner varme mot huden og vinden i håret. Du hører lyden av sykkeldekkene mot asfalten. Du spiser og bruker den kjemiske energien i maten til å bevege deg. Mobilen din ringer, og du merker vibrasjonen. Når batteriet er utladet, må du lade det med elektrisk energi fra strømnettet. Ordet energi har en spesiell betydning i naturfag. I dagligtalen kan vi si at vi har lite energi hvis vi er slitne, og mye energi når vi føler oss opplagte. I naturfag sier vi at energi kan få noe til å skje.Vurderingseksemplar

Energi i mange former

Maten du spiser, inneholder kjemisk energi, mobilen som lyser, sender ut strålingsenergi, lampa bruker elektrisk energi, kokende vann har termisk energi, en atombombe har en enorm mengde kjerneenergi, og praten rundt deg er lydenergi.

Diskuter – energiformer Gå gjennom bildene nedenfor. Hvilken energiform er vist på hvert av bildene?

Vurderingseksemplar

Energi og masse

På starten av 1900-tallet viste Albert Einstein at energi og masse egentlig er to sider av samme sak. Det er dette som uttrykkes i den kjente likningen E = mc2. Alt stoff er bygd opp av partikler som har masse, og når partikler slår seg sammen eller spaltes, kan vi få energi. I sola slår hydrogenatomer seg sammen til heliumatomer, og noe av solas masse omdannes til strålingsenergi. Dersom vi hadde hatt supergode vekter, kunne vi også måle at en fulladet mobil veier mer enn en utladet mobil, eller at en spent fjær veier mer enn en slakk fjær. Men denne forskjellen er så liten at det ikke lar seg måle i praksis. Stillingsenergi og bevegelsesenergi All energi er enten stillingsenergi eller bevegelsesenergi. Stillingsenergi er lagret energi som kan få noe til å skje, mens bevegelsesenergi er den energien en gjenstand har fordi den beveger seg. Kjører du ned en skibakke, har du stillingsenergi på toppen før du setter utfor, og så får du bevegelsesenergi når du raser nedover. Alle energiformene du fant på bildene på siden foran, er i bunn og grunn enten stillings energi eller bevegelsesenergi. For eksempel er termisk energi bevegelsesenergi på mikronivå: Partiklene som alt er laget av, beveger seg. Kjemisk energi er stillingsenergi som kan omdannes når det skjer en kjemisk reaksjon.Vurderingseksemplar

2 m Stillingsenergi Du står klar til å sprette en basketball. Rett før ballen starter ferden mot bakken, har den stillingsenergi fordi du holder den et stykke over bakken. På vei ned minker stillingsenergien jo nærmere bakken ballen kommer. På vei opp igjen fra bakken får den igjen mer stillingsenergi. Basketballen til høyre på figuren har mer stillingsenergi enn den til venstre. Jo høyere over bakken en gjenstand er, jo mer stillingsenergi har den.

Det har også noe å si for stillingsenergien hvor mye ballen veier. Tenk deg at du holder en basketball og en bowlingkule like høyt over bakken. Det er ikke vanskelig å gjette hvilken det vil være vondest å miste på tærne. Bowlingkula har mer stillingsenergi enn basketballen selv om de er i samme høyde. Det er fordi bowlingkula veier mer enn basketballen. Jo større masse en gjenstand har, jo mer stillingsenergi kan den få. Slik lagret energi på grunn av masse og høyde over bakken er én form for stillingsenergi, men det finnes også andre former. En spent strikk har elastisk stillingsenergi, i en tordensky er det elektrisk stillingsenergi, og i mat er det kjemisk stillingsenergi. Bevegelsesenergi Hvis du kaster basketballen, får den bevegelsesenergi. En løs pasning har mindre fart enn en knallhard pasning og har derfor også mindre bevegelsesenergi. En gjenstand har altså større bevegelsesenergi jo større fart den har. Vurderingseksemplar

Du spiller basketball, og noen kaster en pasning til deg – den greier du fint å stoppe. Men hva om det kommer en bowlingkule mot deg med samme fart som basketballen? Det hadde nok gjort vondt å skulle bremse den. Hvor mye noe veier, har også betydning for bevegelsesenergien. Bowlingkula har mer bevegelsesenergi enn basketballen selv om de har samme fart. Det er fordi bowlingkula veier mer. En gjenstand i bevegelse har altså mer bevegelsesenergi jo større masse den har.

Bevegelsesenergi er energien til gjenstander og partikler i bevegelse, enten de roterer, vibrerer, endrer form eller farer av sted. Bølger på havet har også bevegelsesenergi, og det samme har roterende vindmøller.

Mens du holder basketballen, har den bare stillingsenergi. Når du slipper så den faller, går mer og mer stillingsenergi over til bevegelses energi. Ballen har altså både stillingsenergi og bevegelsesenergi mens den faller. I øyeblikket rett før den treffer bakken, har all stillingsenergien blitt omdannet til bevegelsesenergi.

Vurderingseksemplar

Tenk etter ...

Hva skjer med bevegelsesenergien etter at ballen har truffet bakken?

Hva leste du nå? 1 Hva mener vi med energi i naturfag? 2 Gi noen eksempler på ulike former for energi. 3 Hva mener vi med stillingsenergi og bevegelsesenergi? 4 Gi noen eksempler på situasjoner der en gjenstand har mye stillingsenergi, og der den har mye bevegelsesenergi.