Oppgaver

Plater på kollisjonskurs

1 Tren begreper – havbunnsplater kolliderer

Tegn av figuren som viser en dyphavsgrop. Sett på piler og navn slik at du får fram retningen på platebevegelsene, hvilke deler som er de faste platene, og hva som er den myke delen av mantelen. Skriv en kommentar til hvordan vulkanene på figuren kan ha blitt dannet. 2 Tren begreper Den indiske platen Den eurasiske platenVurderingseksemplarKontinentskorpe

Havbunnsskorpe

Tegn av og fullfør tegneserien som beskriver hvordan Himalaya fjellkjeden ble til. Skriv en kort forklaring til hvert bilde i serien.

3 Utforsk – fjellkjeder

Bruk Google Earth eller verdenskart og andre kilder, og finn ut mer om fjellkjedene Himalaya og Andes. Svar på spørsmålene i tabellen nedenfor. Sammenlikn de to fjell kjedene, og trekk fram noen likheter og forskjeller.

Hvor høy er den høyeste toppen i fjellkjeden?

Himalaya Andes

Hvilken verdensdel ligger fjellkjeden i? Hvilke land går den gjennom? Skjer det ofte vulkanutbrudd eller jordskjelv i disse landene? Hva slags plater kolli derer der fjellkjeden ligger? (Se på et kart som viser plategrenser.)Vurderingseksemplar

Jordskorpa sprekker

4 Forklar – et nytt hav dannes

Setningene nedenfor beskriver hva som skjer når et kontinent sprekker opp og et nytt hav oppstår. Sorter setningene og skriv dem i riktig rekkefølge så de beskriver utviklingen trinn for trinn.

A Riftdalen kan bli så dyp at havet strømmer inn

B Når jordskorpa strekkes, oppstår det forkastninger.

C Vulkanene på havbunnen bygger opp undersjøiske fjell i en midthavsrygg, og havet utvider seg.

D Bakken synker ned langs forkastningene og danner en riftdal.

E Etter hvert blir skorpa under det nye havet så tynn at magma kommer opp fra mantelen og danner vulkaner. 5 Diskuter – hvor gammelt er landet? Surtsey Reykjavik 15 millioner–3 millioner år 3 millioner–700 000 år Yngre enn 700 000 år Isbreer Kartet viser alderen på bergartene på Island. Ser du et mønster? Hvordan henger dette mønsteret sammen med måten Island er dannet på? Vurderingseksemplar

Hvor gammel vil du si at øya Island er?

Platetektonikk og klima

6 Forklar

Solinnstråling, havstrømmer, høye fjell, drivhusgasser, partikler i atmosfæren og ikke minst mennesker er faktorer som kan påvirke klimaet. a Hvilke av disse faktorene kan påvirkes av platebevegelser? b Forklar så godt du kan hvilken rolle platebevegelsene kan ha hatt på tidligere klimaendringer. c I hvilken grad betyr platebevegelser noe for klimaendringer i dag? Begrunn svaret ditt.

7 Diskuter

Her er noen påstander om platetektonikk og klima. Hva er rett, og hva er galt?

Der du mener påstanden er gal, skal du gi en kort begrunnelse.

Påstand Rett/Galt Klimaet påvirkes bare av CO2 i atmosfæren. Platebevegelser har ført Norge fra sørlige områder til dagens posisjon lenger nord. Platebevegelser har ført Norge fra Nordpolen til dagens posisjon. Planteplankton består blant annet av karbon. Bare planter på land inneholder karbon. I fotosyntesen slipper plantene ut CO2. I fotosyntesen tar plantene opp CO2. Vurderingseksemplar Aske fra vulkaner bidrar til drivhuseffekten. CO2 fra vulkaner bidrar til drivhuseffekten. Vinder utjevner litt av temperaturforskjellene mellom ekvator og polene. Havstrømmer utjevner litt av temperaturforskjellene mellom ekvator og polene.

Ressurser i jordskorpa

8 Diskuter – søppel eller ressurs?

Skriv ned alle typer avfall du sorterer. a Diskuter i klassen hva av dette som gjenvinnes, og i så fall hvilke nye produkter det kan bli. b Hvorfor tror du noen ting er vanskeligere å gjenvinne enn andre? c Kommer noen av råvarene dere har snakket om, opprinnelig fra jordskorpa? Hvilke?

9 Finn ut – hvor kommer tingene fra?

Bruk internett eller oppslagsverk og finn ut hva noen vanlige produkter er laget av. Altså, hva er råstoffet i – glass – elektriske kabler – brusboks – betong 10 Tegn og forklar – karbonkretsløpet a Lag din egen tegning av det langsomme karbonkretsløpet, og skriv på noen setninger som forklarer hvordan karbon forflytter seg i kretsløpet. b Finn fram figuren av karbonkretsløpet i kapittel 1 om økosystemet. Hva er felles for dette og det langsomme karbonkretsløpet? Hva er forskjellene? Lag en enkel tegning av hele karbonkretsløpet der du tar med både den langsomme og den raskere delen. Vurderingseksemplar