Jordskorpa sprekker

Ved Thingvellir på Island kan du faktisk spasere fra en jordskorpeplate til en annen. Turistene på bildet går på Jordskorpa sprekker grensen mellom den nordamerikanske og den Island er en øy i Atlanterhavet, kjent for varme kilder og eurasiske platen. vulkaner. Grunnen til det er at Island ligger rett over en plategrense der jordskorpa sprekker opp og går i to retninger – den nordamerikanske platen vestover og den eurasiske platen østover. I sprekkene som oppstår, kan magma fra mantelen trenge opp og forårsake vulkan utbrudd. Utbrudd fra vulkanene kan være farlige for befolkningen, men heldigvis har landet et godt varslingssystem. Samtidig er det takket være vulkanutbrudd at Island eksisterer. Varmen i bakken er dess uten en fornybar energikilde som blir utnyttet overalt på øya, og den er årsaken til de berømte varme kildene. Midt i Atlanterhavet går det en grense mellom jordskorpeplater.

Vurderingseksemplar

Atlanterhavet blir til

Atlanterhavet er det store sammenhengende havområdet mellom Nord- og Sør-Amerika på den ene siden og Europa og Afrika på den andre. Havet oppsto for ca. 140 millioner år siden da Pangea delte seg. Det startet i sør der den søramerikanske og den afrikanske platen drev fra hverandre. Det tok enda noen millioner år før den nord amerikanske platen forlot den euro-

peiske. I det nordlige Atlanter havet skjedde oppsplit tingen omtrent langs en gammel kollisjonssone, den kaledonske fjellkjeden. Bergartene som utgjør restene av denne gamle fjellkjeden finnes derfor på begge sider av Atlanterhavet. Og det var nettopp dette Alfred Wegener brukte som ett argument for at kontinentene tidligere hadde hengt sammen.

Da kontinentene gikk fra hverandre, ble jordskorpa strukket. Den ble tynnere, og magma fra mantelen kunne derfor lettere presse seg opp. Slik oppsto en undersjøisk vulkansk fjellkjede midt i havet. Dette er den atlantiske midthavsryggen, som Island er en del av. Mantelen er spesielt varm rett under Island. Dette fører til ekstra mye vulkanisme, slik at midthavsryggen akkurat her stikker opp over havoverflaten som en øy.

Surtsey

Noen ganger dannes nye øyer raskt. En novemberdag i 1963 ble en mørk røyksøyle observert av mannskapet på en båt utenfor Island. De trodde først det var en annen båt som sto i brann, og styrte mot den for å hjelpe. Men snart forsto de at det var ingen båt i havsnød – det var en vulkan i utbrudd. Aske og lava fortsatte å strømme opp i flere måneder, og slik ble det dannet en helt ny øy, Surtsey, i havet rett sør for Island. Et kontinent rives i stykker Vi vet altså hvordan ny havbunn kan bli dannet langs midthavrygger i de store havområdene, men hvordan kan egentlig et kontinent brytes opp slik at det oppstår et nytt hav? Fordi det tar mange millioner år fra de første sprekkene oppstår, til et helt hav er dannet, kan vi ikke observere hele prosessen direkte. Forskerne ser derfor etter steder i verden hvor vi i dag finner kontinentplater med sprekker. Et slikt sted finnes øst i Afrika. Her går det et system av daler fra nord til sør, gjennom blant annet Etiopia, Kenya og Tanzania. Disse dalene oppsto for omkring 25 millioner år siden på grunn av platebevegelser som trekker det afrikanske kontinentet i to retninger.Vurderingseksemplar

I Øst-Afrika er en riftdal i utvikling. En liknende riftdal utviklet seg i Oslo- området for 300 millioner år siden – kanskje kan det ha sett slik ut der da?

Forkastning på overflaten Jordskorpa er ikke særlig elastisk. Når den strekkes, oppstår det brudd, og dette opplever vi som jordskjelv. Jordskorpa på hver side av bruddet forskyver seg i forhold til hverandre langs en sprekk, som vi kaller en forkastning. Forkastninger kan føre til at et landområde synker og danner en såkalt riftdal. Dalsystemet i Øst-Afrika heter Den østafrikanske riftdalen.

Med tiden kan riftdaler bli så dype at havet strømmer inn og fyller dem. Etter hvert som skorpa blir tynnere, starter også den vulkanske aktiviteten. Til slutt kan det dannes en midthavsrygg, og havområdet utvider seg. Dersom platebevegelsene fortsetter som i dag, kan altså Afrika etter hvert bli delt i to av et nytt hav.

Jordskjelvbølger brer seg ut fra punktet der bruddet skjedde. Noen ganger synes forkastningen godt på overflaten som i Den østafrikanske riftdalen.

Riftdal Kontinentskorpe Hav Riftdal orpe Vurderingseksemplar

Figuren viser stegvis hva som skjer når et kontinent sprekker opp, det dannes en riftdal som med tiden kan utvides, og et nytt hav oppstår. Midthavsrygg Havbunnsskorpe

En riftdal i Norge

Bergarten larvikitt består av størknet magma fra utdødde vulkaner. Vulkanene var aktive for nesten 300 millioner år siden da platebevegelser var nær ved å rive Norge i to. Det oppsto en riftdal i Oslofjordområdet, og i forbindelse med den ble det vulkansk aktivitet. Etter en tid endret platebevegelsene seg, riften stoppet opp, og Norge var fortsatt del av ett kontinent.

Men både lava som strømmet ut av vulkanene og magma som størknet under bakken, finnes i dag som bergarter i området. En av disse er larvikitt som er Norges nasjonalberg art. Den kjennetegnes av blålige farger i store skinnende krystaller av mineralet feltspat. Larvikitt er en viktig bygningsstein som

selges til hele verden.Vurderingseksemplar

Tenk etter ...

Når plater kolliderer et sted, vil samtidig jordskorpa bli strukket et annet sted. Hvordan ville det gått med jorda om alle plategrensene var kollisjonssoner?

Hva leste du nå? 1 Hvordan er Island plassert i forhold til plategrenser? 2 Hvorfor finnes det vulkaner på havbunnen midt i Atlanterhavet? 3 Forklar steg for steg hva som kan skje når et kontinent brytes opp og et hav oppstår.