Plater på kollisjonskurs

Når du har jobbet med dette kapitlet, skal du kunne

– forklare hvordan landskapet endres når jordskorpeplater kolliderer eller sprekker opp – diskutere noen sammenhenger mellom platebevegelser og klima – forklare hvorfor vi må se på ressurser i jordskorpa som et lager som kan bli brukt opp, selv om mange resirkuleres i bergartskretsløpet

Før du leser

Jorda er den eneste planeten i solsystemet med platebevegelser. Vet du om noe annet som er spesielt med planeten jorda?

Plater på kollisjonskurs Det høyeste punktet på jorda er fjellet Mount Everest i fjellkjeden Himalaya. Det rager 8848 m over havflaten. Fjellklatrere som strever seg opp til toppen, må takle bitende kulde og vind, samtidig som den tynne lufta gjør det vanskelig å puste. Likevel er det langt vanskeligere å komme seg ned til jordas største dyp, Marianergropen i Stillehavet øst for Filippinene. Her, omtrent 11 000 m under havoverflaten, er det absolutt mørke. Vekten av alt vannet over lager et enormt trykk som bare spesialbygde ubåter kan tåle. Bare noen få mennesker har reist hit, og faktisk har det vært flere mennesker på månen. Men selv om Mount Everest og Marianergropen er ytterpunktene på jorda, har de likevel noe til felles – de er begge et resultat av kollisjon mellom jordskorpeplater. Vurderingseksemplar

DEN EURASISKE PLATEN

Pakistan Kina Himalaya

10 millioner år siden

38 millioner år siden

INDIA i dag

SRI LANKA

Ekvator Verdens høyeste fjell vokser fortsatt

Fjellkjeden Himalaya ble dannet da platen med det indiske kontinentet kolliderte inn i den store platen med resten av Asia og Europa, den eurasiske platen. Kollisjonen tok millioner av år. Først rev den indiske platen seg løs fra superkontinentet Pangea, der alle kontinentplatene hadde vært samlet, og beveget seg nordover. Etter hvert som den indiske platen nærmet seg Eurasia, ble havet imellom platene mindre, og til slutt forsvant det da det meste av havbunnsskorpa sank ned i mantelen under den eurasiske platen.

Fordi kontinenter og havbunnsskorpe består av ulike bergarter, har de også ulik vekt. Kontinenter er lettere enn havbunnsskorpe og vil derfor ikke synke ned i mantelen. Himalaya vokste seg høyere og høyere fordi kontinentene ble presset sammen og oppover. Noen flak fra det øverste laget av havbunnen ble skrellet av og dyttet oppover sammen med kontinentplatene. Slik tok fjellkjeden Himalaya med seg fossiler av dyr som opprinnelig levde i havet for lenge siden, opp til jordas tak.

Disse platebevegelsene har ennå ikke stoppet opp, og Himalaya stiger fortsatt med omtrent en centimeter i året. Bevegelsene skjer i rykk og napp, og av og til utløser de jordskjelv.

55 millioner år siden

«INDIA»

Indiahavet

71 millioner år siden

«SRI LANKA»

Kartet viser posisjonen til det indiske kontinentet på ulike tidspunkter, helt fram til dagens plassering hvor det er blitt en del av den store eurasiske platen. FjellkjedeKontinentskorpe Fast del av mantelen Vurderingseksemplar Myk del av mantelen

Gammel havbunnsskorpe synker ned i mantelen

Modellen viser hvordan fjellkjeder dannes ved kollisjon mellom to kontinentplater. Fjellene i Norge er rester etter en kollisjon av denne typen og kan en gang ha vært like høye som Himalaya er i dag!

Tenk etter ...

Fjellene i Himalaya vokser fortsatt, men de fleste fjellkjeder i verden er lavere i dag enn da de ble dannet. Kan du tenke deg hvorfor det er slik?

Dype groper og vulkaner på havbunnen

Der to plater med havbunnsskorpe kolliderer, vil den ene synke ned under den andre, og det dannes en dyphavsgrop. Verdens dypeste, Marianergropen, er dannet der stillehavsplaten glir ned under den filippinske platen. Deler av platen som synker ned, smelter til magma, som så kan presse seg opp igjen og danne vulkaner på havbunnen. Vulkanene kan bli så store at de kommer opp over havoverflaten og danner øyer. Øygrupper som Filippinene og Japan er dannet på denne måten.

Fast del av mantelen

Myk del av mantelen

Havbunnsskorpe Hav Dyphavsgrop Vulkanske øyer Modellen viser hvordan en dyphavsgrop kan oppstå i kollisjonen mellom to havbunnsplater. Hva leste du nå? 1 Hva er høydeforskjellen mellom verdens dypeste grop og høyeste fjelltopp? Vurderingseksemplar 2 Gi eksempler på landformer som kan dannes når to plater kolliderer. 3 Hvordan kan det finnes fossiler av dyr som levde i havet, høyt oppe i fjellene? 4 Hva kan skje når en havbunnsplate synker ned i mantelen?