Spor etter Pangea

Alfred Wegener var ikke den eneste som mente at kontinentene beveger seg, men han var den mest utholdende til å lete etter observasjoner som kunne støtte hypotesen. Fordi bevegelsene er så langsomme, kunne de ikke måles direkte. Men hvis noen kunne bevise at Pangea hadde eksistert, så ville det bety at kontinentene måtte ha bevegd seg lange avstander for å komme til dagens posisjoner.

En slik flytting av kontinentene måtte nødvendigvis ha tatt lang tid – mange millioner år. Hva slags spor kan overleve så lenge? Wegener lette blant annet i rapporter fra andre forskere som hadde reist rundt i verden og beskrevet bergarter og fossiler. Han tenkte at hvis han tegnet inn disse observasjonene på kartet, ville de kanskje danne et mønster som gjorde det lettere å sette sammen kontinentene på riktig måte.

Fossiler Wegener oppdaget at det var funnet fossiler av svært like planter og dyr på flere kontinenter. En av plantene, glossopteris, var funnet både i Sør-Amerika, Afrika, India, Australia og Antarktis. I dag er det stor forskjell på plante- og dyrelivet i det varme Australia og det isdekte Antarktis, men fossilene av glossopteris på flere kontinenter tydet på at disse kontinentene hadde hatt samme klima en gang i tiden. Andre fossilfunn viste at cynognathus, et rovdyr omtrent på størrelse med en ulv, hadde levd både i Sør-Amerika og i Afrika. Fossiler av blader viser at det en gang vokste store løvtrær på Svalbard. Vurderingseksemplar

Mesosaurus

Sør-Amerika Afrika

India

Lystrosaurus

Kartet viser eksempler på noen dyr og planter som levde samtidig på flere kontinenter. Dette kan forklares dersom kontinentene en gang hang sammen.

Cynognathus

Antarktis

Australia

Det ville vært et ganske usannsynlig sammentreff hvis flere arter, som for eksempel glossopteris og cynognathus, skulle ha oppstått og utviklet seg parallelt på flere kontinenter samtidig. På Wegeners tid mente noen at det måtte ha vært smale landbroer mellom kontinentene slik at dyra kunne vandre mellom dem. Wegener påpekte at det ikke fantes noen spor etter slike landbroer. Derimot kunne fossilfunnene forklares ut fra hypotesen hans om Pangea.

Diskuter – fossiler Cynognathus levde for omtrent 250–240 millioner år siden, i begynnelsen av den tidsperioden som kalles trias. Tyrannosaurus rex er en kjent dinosaur som levde for 68–66 millioner år siden i slutten av perioden kritt. Mens spor etter cynognathus er funnet på mange kontinenter, er tyrannosaurus bare funnet i Nord-Amerika.

Diskuter ulike mulige forklaringer på dette. Er det noen av forklaringene som støtter hypotesen til Wegener om Pangea?

Spor etter tidligere istider

Under en istid er landområder dekket av flere kilometer tjukk is. De tunge isbreene siger langsomt nedover og drar med seg leire, sand, grus og større steiner. Fastfrosne steiner nederst i isen skraper i fjellet under og lager riper. Disse ripene kaller vi skuringsstriper, og de kommer til syne når isbreene til slutt smelter bort. Rester av innefrosset leire, sand og stein som blir liggende igjen på bakken, kalles morene. Både i Sør-Afrika, Sør-Amerika, India og sørlige deler av Australia finnes slike skuringsstriper og morener etter en istid for omtrent 300 millioner år siden.

I Norge finner vi mange spor etter en istid som sluttet for «bare» 10 000 år siden. Bildene viser skuringsstriper på et svaberg og rester av morenemateriale, vasket og slipt av bølgene. Bildene er fra Brunlanes.Vurderingseksemplar

Hvis kontinentene alltid hadde ligget slik de gjør i dag, måtte isen på den tiden ha dekket hele området fra Sørpolen til ekvator. Wegener mente dette virket usannsynlig, siden ekvator er det området på jorda som får mest solinnstråling og derfor er varmest. Hvis derimot kontinentene lå samlet lenger sør, nær Sørpolen, ville det være lettere å forklare at de har vært dekket av is samtidig.

Afrika

Kartet viser hvor det finnes spor etter en tidligere istid for omtrent 300 millioner år siden. SørAmerika

India Antarktis

Australia Bergarter fra samme fjellkjede På Wegeners tid var det også kjent at fjellkjedene på begge sider av Atlanterhavet liknet hverandre. De hadde bergarter av samme type og samme alder. Det tydet på at Norge, Skottland, Grønland og Canada en gang hadde ligget tett inntil hverandre og vært del av en stor fjellkjede, den kaledonske fjellkjeden. Landene kunne altså ha hengt sammen i et stort kontinent og senere blitt skilt fra hverandre, noe Vurderingseksemplar som ville stemme godt med hypotesen om Pangea.

Ideen om Pangea møter motstand

Da Wegener presenterte ideen om Pangea i 1912, ble den av flere grunner ikke spesielt godt mottatt. Det var på denne tiden en generell oppfatning at kontinenter og hav lå der de alltid hadde ligget, og det var vanskelig å forestille seg at kontinentene hadde flyttet på seg. I tillegg hadde Wegener foreslått at kontinentene pløyer seg gjennom havbunnsskorpa, noe som virket usannsynlig, og som heller ikke er tilfelle. Han hadde heller ingen god forklaring på hva slags krefter som forårsaker bevegelsene. I 1930 døde Alfred Wegener under en meteorologisk ekspedisjon til Grønland, og ideen om kontinentaldrift og Pangea ble lagt til side.

Kartet viser hvordan det som kalles den kaledonske fjellkjeden, gikk gjennom flere land. Fjellkjeden har senere blitt slitt ned, men rester kan fremdeles finnes mange steder, for eksempel i Norge. Bildet er fra Hallingskarvet, en 35 kilometer lang fjellrygg som strekker seg fra Finse til Geilo. Hva leste du nå? 1 Hva er et fossil? 2 Hvordan kan fossilfunn være tegn på at kontinenter har hengt sammen? 3 Hva er den kaledonske fjellkjeden? 4 De fleste forskere på Alfred Wegeners tid (tidlig 1900-tall) trodde ikke på at Pangea hadde eksistert. Hva kan være grunner til det?

NordAmerikaVurderingseksemplar

Grønland

n d e l l kj e fj e k e s n o d l e k a n De

Afrika