Aktiviteter

1 Atomer i en boks

Det vi vet om atomets oppbygning, har forskere funnet ut ved å gjøre eksperimenter. I denne aktiviteten skal du gjøre ulike undersøkelser for å finne ut hva som er inne i en lukket beholder uten at du åpner den.

Du trenger

En lukket beholder med ukjent innhold

Framgangsmåte

1 Planlegg hva du vil gjøre for å finne ut mest mulig om hva som er inne i beholderen. Det kan være å finne ut noe om antallet objekter, størrelse, hva de er laget av, hvor mye de veier, hvilken form de har, osv. 2 Lag en oversikt over hvilket utstyr du trenger for å undersøke beholderen. Lag også en tabell hvor du kan notere ned hva du gjorde, og hva du observerte. 3 Gjennomfør de planlagte undersøkelsene og skriv resultatene inn i tabellen. 4 Diskuter resultater og konklusjoner i klassen. Spørsmål til resultat og drøfting – Hva tror du er inne i beholderen nå som du har undersøkt den? Du kan gjerne ha flere forslag til hva den inneholder. Vær så presis som mulig. Begrunn forslagene dine ved å vise til resultatene av undersøkelsene, for eksempel: «Jeg tror den inneholder ... fordi jeg observerte ... da jeg ristet på boksen.» – Synes du denne aktiviteten gir et inntrykk av hvordan det er å forske for å finne ut mer om atomet? Begrunn svaret ditt. – Er det andre undersøkelser du kunne tenkt deg å gjøre for å finne ut mer om hva som er inne i beholderen? I så fall, hva og hvorfor?Vurderingseksemplar

2 Hva finnes mellom partiklene i et stoff?

I denne aktiviteten skal du gjøre noen enkle forsøk som kan hjelpe deg til å forstå hva som er mellom partiklene i et stoff.

Du trenger

– 2 begerglass, 100 mL – 1 begerglass, minst 250 mL – Ca. 150 mL tørkede erter – Ca. 150 mL ris – Vann – Bordsalt – 1 teskje – 1 spiseskje

Framgangsmåte

Del 1 1 Fyll et 100 mL begerglass med erter og et annet med ris – de skal fylles helt til randen. 2 Tilsett en spiseskje til med erter i begerglasset med erter. Hva skjer? 3 Tilsett så en spiseskje ris i begerglasset med erter. Rist gjerne forsiktig på glasset mens du tømmer risen over ertene. Hva skjer nå? 4 Bland ris og erter sammen i det store begerglasset. Rist forsiktig på glasset slik at riskornene og ertene blandes best mulig. Les av volumet.

Del 2 1 Fyll begge 100 mL begerglassene med vann – de skal fylles så fulle som overhodet mulig. 2 Tilsett én teskje med vann i det ene begerglasset. Vær så forsiktig som du klarer. Hva observerer du? 3 Tilsett like forsiktig en teskje salt til det andre begerglasset. Hva observerer du?

Spørsmål til resultat og konklusjon

– Hva skjedde i del 1 da du skulle fylle på mer erter i glasset? Hvorfor? – Hva skjedde i del 1 da du tilsatte ris i begerglasset med erter? Og hva skjedde da du blandet riskornene med ertene? Forklar resultatet. – Hva skjedde i del 2 da du hadde i mer vann i begerglasset? Hvorfor? – Hva skjedde i del 2 da du tilsatte salt i begerglasset? – Tenk deg at del 1 og del 2 et to måter å vise det samme. Riskornene og ertene du brukte i del 1 kan da sammenliknes med vannet og saltet i del 2. Hva svarer riskornene til – vann eller salt? Og ertene? – Sammenlikn resultatene i del 1 og del 2. Forklar. – Hva tror du finnes mellom partiklene i et stoff?

3 Tegn atomerVurderingseksemplar

Periodesystemet er en oversikt over alle kjente grunnstoffer. I denne aktiviteten skal du bruke skallmodellen til å tegne de 20 første atomene i periodesystemet. Bruk enten periodesystemet i boka eller gå inn på periodesystemet.no.

Du trenger

– 20 like store ark, for eksempel A4-ark som du deler i fire – Skrivesaker – Passer (eller noe annet til å lage sirkler i ulike størrelser)

Hvordan tegne grunnstoffatomer

1 Bruk periodesystemet til å finne navn på de 20 første grunnstoffene. Skriv disse som overskrift – ett grunnstoff på hvert av arkene. 2 Tegn kjernen som en liten sirkel og skriv antallet protoner i kjernen inni sirkelen med plusstegn bak (1+ for ett proton, 2+ for to protoner osv.) NB! Atomnummeret i periodesystemet er det samme som antallet protoner i atomkjernen. 3 Elektronskallene tegnes som sirkler rundt kjernen. 4 Tegn inn elektronene. Det skal være like mange elektroner rundet kjernen som det er protoner i kjernen. 5 Et skall fylles med et bestemt antall elektroner før det neste skallet påbegynnes. Skallene for de 20 første grunnstoffene fylles fra innerst til ytterst etter følgende mønster: • 1. skall (innerst): 2 elektroner • 2. skall: 8 elektroner • 3. skall: 8 elektroner • 4. skall: 2 elektroner (Her stopper vi, for etter grunnstoff nummer 20 fylles skallene ikke lenger etter dette systemet.) Heng opp plakatene i klasserommet slik at dere får et gigantisk periodesystem på veggen.

4 Sortering av stoffer

I denne aktiviteten skal du bruke atomarkene du laget tidligere. Se om du kan finne et system for hvilke atomer som passer sammen. Du skal også begrunne hvorfor du mener at akkurat disse atomene passer sammen.

Du trenger

– Atomarkene fra aktivitet 3 11+ -

-

Vurderingseksemplar

Framgangsmåte

1 Se etter mønster i hvordan de ulike atomene er bygd opp. Hva er likt, hva er forskjellig? Sorter atomene slik du mener er mest logisk. 2 Sammenlikn med noen andre i klassen. Hvordan har de sortert?

På samme måte eller på andre måter?

Spørsmål til resultat og drøfting

– Hvor mange ulike måter å sortere atomene på fant klassen til sammen? – Hvilken sorteringsmetode synes du var mest logisk? Beskriv og begrunn. – Kan noen av sorteringsmetodene kombineres? Hvordan?