Vår varierte natur

Når du har jobbet med dette kapitlet, skal du kunne

– utforske et økosystem og forklare hvordan biotiske og abiotiske faktorer påvirker hverandre – forklare hvordan planter og dyr får energi til å leve – beskrive hvordan energi overføres i en næringskjede – forklare hvordan stoffer i naturen gjenbrukes

Før du leser

Pingvinene på bildet til venstre lever i Antarktis. Hva spiser pingviner? Og hvem spiser dem? I Norge kan vi møte pingviner i dyreparker, men hvorfor lever det ikke pingviner ute i norsk natur? Vår varierte natur På tur i skogen kan du høre trommingen fra en hakkespett som hakker etter insekter i barken på en trestamme. I en lysning i skogen finner du ei myr med masse moser og edderkopper, og i den nesten stillestående bekken ut fra myra myldrer det av nyklekte rumpetroll. Bekken ender i en innsjø med abbor og annen ferskvannsfisk, og kanskje renner det en bekk videre fra innsjøen ut i havet, der det yrer av liv som trives i saltvann. Du har sikkert lagt merke til at naturen er veldig forskjellig ulike steder både i Norge og i resten av verden. Hav, elv, innsjø, myr, skog, fjell og vidde har alle variert natur hvor det lever ulike organismer. Hvorfor er det slik? Det skal vi se nærmere på.

Naturen endrer seg gradvis fra havet og helt opp til de høyeste fjelltoppene.Vurderingseksemplar

Bios betyr liv, abios betyr ikke-liv.

Samspillet i naturen

Det er ikke tilfeldig hvor i naturen de ulike artene lever. De er tilpasset et bestemt miljø. Mens svartspetten er avhengig av trærne i skogen, er abboren tilpasset et liv i vann. Alle organismene som lever i et område, både planter, dyr, sopp og bakterier, kaller vi de biotiske faktorene. Organismene påvirker hverandre, men de blir også påvirket av omgivelsene. Temperatur, vind og tilgang på vann, lys og næring er eksempler på de ikke-levende faktorene i et område, som vi kaller de abiotiske faktorene.

Et bestemt område med alle de biotiske og abiotiske faktorene er et økosystem. Et økosystem kan være en stubbe i skogen eller myra i lysningen, men også hele skogen med både myr, bekk og innsjø. Grensene mellom økosystemene er ikke absolutte. Dyr som lever på land, kan for eksempel finne mat i havet, slik sjøfuglene gjør. Mange arter kan også leve i flere ulike økosystemer, slik som løvetannen, som vi finner både i skogen, på enga og midt i byen.

Det er et nært samspill mellom levende organismer og det miljøet de lever i. Organismene og miljøet er avhengige av hverandre og påvirker hverandre. Læren om dette samspillet kaller vi økologi. Slik kunnskap hjelper oss til å forstå sammenhengen mellom hvor en art lever og hvorfor den lever akkurat der, og i tillegg hvordan vi men nesker påvirker disse sammenhengene.

Løvetann kan leve i flere ulike økosystemer.

Tenk etter ...

Hvordan tror du vi mennesker påvirker de biotiske og de abiotiske faktorene i et økosystem? Vurderingseksemplar

Småkryp

Trær fungerer som hjem for mange ulike arter når det står ute i skogen – fra ekorn og fugler til sopp og insekter. Tar vi inn et grantre til jul, vil kanskje opp mot 25 000 småkryp, som edderkopper, midd, biller og støvlus, følge med inn.

Noen vanlige økosystemer

Et økosystem kan være stort som en skog og lite som en vanndam. I Norge finnes det mange ulike typer skoger, for eksempel granskog, furuskog og bjørkeskog. Vi skal bruke eksempler fra skogen når vi senere beskriver biotiske og abiotiske faktorer. Men vi har også mange andre viktige økosystemer, som hav og kyst, elver og innsjøer, fjell og vidde, og våtmarker som omfatter blant annet myr.

Myra Både på fjellet og i skogen kan du komme til et åpent, flatt og fuktig landskap med mose, gress, lyng og små busker. Om sommeren svermer det med mygg og andre insekter her, og det kan derfor være et rikt fugleliv i området. Du har funnet ei myr. Myr dannes på steder der terrenget er såpass flatt at vannet ikke renner vekk. Over tid hoper det seg opp med døde dyre- og planterester som vi kaller torv. Det er nettopp denne torva som er så typisk for myr, og den kan holde på store mengder vann. På den måten kan myra være med på å dempe flom og oversvømmelse når det regner mye, eller når store snømengder smelter raskt om våren. Plantene som lever på myra, må være tilpasset det fuktige miljøet. Men fordi myra ofte ligger i et åpent landskap, må den også tåle sterk sol, mye vind og lave temperaturer. Innsjøen Alle organismer er avhengige av vann for å leve, og mange organismer lever hele eller deler av livet sitt i vann. Et åpent vann i skogen eller på fjellet kaller vi en innsjø. Den kan være enten næringsrik eller

Vi kan finne molter på myrer i fjellet. De er blitt kalt fjellets gull.Vurderingseksemplar

Østensjøvannet i Oslo er en næringsrik innsjø. næringsfattig, alt etter hvor god tilgang organismene som lever der, har på næringsstoffer. De næringsrike innsjøene finner vi vanligvis i lavlandet og i områder der berggrunnen inneholder næringsstoffer som plantene trenger. I disse områdene er det ofte jorder og åkrer, og regnvann kan ta med Vurderingseksemplar seg næringsstoffer fra disse ut i innsjøen. Innsjøen får da grumsete og næringsrikt vann med et rikt plante- og dyreliv. Mange fugler utnytter den gode tilgangen på mat og gjemmesteder til reiret sitt. De næringsfattige innsjøene finner vi ofte på fjellet der vannet gjerne er kaldt. Det er lite planter i og rundt innsjøen, og ofte kan vi se bunnen selv om sjøen er flere meter dyp. Fjæra Fjæra er overgangen mellom land og hav langs kysten – det området som er dekket av vann ved høyvann og blir liggende tørt ved lavvann. Med andre ord strekker det seg fra grensen for det laveste lavvann, til grensen for det høyeste høyvann. Fjæra blir derfor også kalt

Høyvann og lavvann kalles også flo og fjære.

tidevanns sonen. Fjæra kan bestå av glatte svaberg eller rullesteiner på steder som er utsatt for mye vind og bølger, mens steder som ligger mer beskyttet, kan ha strender med sand eller leire. De abiotiske faktorene i fjæra varierer derfor mye. Ved lavvann er det tørt, ved høyvann er alt dekket av saltvann. De organismene som lever i fjæra, må derfor tåle å leve vekselvis i luft og under vann. Et eksempel er rur, små krepsdyr som kan danne et bredt belte av hvite kalkskall på svabergene. Dette beltet viser som regel hvor høyt opp høyvannet når. Vi finner også ulike arter tang og tare, som kan være gjemmested for tanglopper og strandkrabber. Dyrket mark Vi tenker kanskje ikke så ofte på hvor vi får melet i brødet fra, eller hvor potetene var før de ble til pommes frites. Mellom tre og fire prosent av Norge er dyrket mark, eller jordbruksarealer. Her er abiotiske faktorer, som næringsinnhold i jorda, temperatur og nedbør, gunstige for dyrking av planter til mat for både mennesker og dyr.

I tidevannssonen er det vanlig å finne rur på steiner og svaberg. Vurderingseksemplar Rur på svaberg

Markblomstene i kanten av åkeren er viktige for insektene.

Tenk etter ...

Hvorfor tror du vi blir oppfordret til å ikke slå alt gresset i hagen, men heller la det vokse til eng med blomsterplanter? Områder med dyrket mark blir også kalt kulturlandskap. Her finner vi viktige økosystemer for en rekke organismer, ikke bare husdyr og dyrkede planter, men også ville planter og dyr. Jorda er ofte næringsrik i kanten av en åker fordi bonden gjødsler åkeren sin, og disse kantområdene får også mye lys. Her trives en rekke markblomster som prestekrage, engsoleie, kløver og geitrams. Med blomster kommer insekter som forsyner seg av pollen og nektar fra blomstene. Det er derfor vi finner mange insekter som for eksempel humler og sommerfugler i åkerkantene. Diskuter – økosystemer i nærmiljøet ditt Tenk igjennom spørsmålene nedenfor før du diskuterer dem med noen i klassen. 1 Se ut av vinduet eller se for deg noen av områdene i nærheten av der du bor. Hvilke økosystemer finnes det der? Husk at et økosystem kan være lite som en stubbe og stort som en skog, og det er Vurderingseksemplar leveområdet til flere ulike organismer. 2 Kan du komme på noen økosystemer som ikke finnes i Norge, men andre steder i verden? Hva leste du nå? 1 Hva menes med abiotiske og biotiske faktorer? 2 Hva er et økosystem? 2 Hva er økologi? 4 Nevn noen biotiske og abiotiske faktorer – i myra – i en innsjø – i fjæra – på dyrket mark