De abiotiske faktorene – det ikke-levende

I en tett granskog er det stille og mørkt. Skogbunnen er dekket av gamle barnåler og døde kvister, og det vokser nesten ingen andre planter der. På vidda, derimot, er det gode solforhold, men det kan være kaldt og mye vind. Det er få trær, men desto mer kratt og små planter som lyng, einer og vier. Et og annet tre står høyere enn de andre, men ser du etter, er kanskje treet litt bøyd – vekk fra vinden.

Temperatur, fuktighet, lys og næring er noen av de abiotiske faktorene i økosystemet – det ikke-levende. De har stor betydning for hvilke organismer som kan leve i et bestemt område. Vi skal se litt nærmere på de abiotiske faktorene og hvordan de påvirker de biotiske faktorene, organismene. FinnmarksviddaVurderingseksemplar

Næringsstoffer i jorda

Planter trenger mer enn bare CO2 og vann for å vokse og utvikle seg. Når berggrunnen forvitrer, får jorda tilført stoffer som magnesium, fosfor og nitrogen som er viktige næringsstoffer for plantene. Jorda får også tilført stoffer plantene trenger, når nedbryterne bryter ned døde planter og dyr. I tillegg er jorda påvirket av temperatur og tilgang på vann.

Det øverste laget av jorda der plantene har røttene sine, kan være næringsrikt eller næringsfattig, fuktig eller tørt. Dette er med på å bestemme hvilke organismer som kan leve på et sted. Gran trives for eksempel best i dyp og næringsrik jord, mens furu kan vokse i mer næringsfattig og grunn jord. Vi finner derfor ofte granskog og furuskog på ulike steder. Vurderingseksemplar

Bildene viser en granskog og en furuskog – kanskje du ser hva som er hva?

Lys

Lys er helt avgjørende for at produsentene skal kunne drive fotosyntese. Derfor vil alt som påvirker solinnstrålingen i et område, ha betydning for det som lever der. Så når det er nesten bare barnåler og døde kvister på skogbunnen i en tett granskog, er det fordi de store grantrærne skygger for sola og bare noen få planter får nok lys til fotosyntesen. Blåbærlyng er et eksempel. Den har grønn stilk i tillegg til grønne blader, slik at en større del av planten kan drive fotosyntese.

Lysforholdene kan forandre seg når gamle trær blåser over ende, eller når vi hogger ned skog. Da får planter som krever mer lys, for eksempel gress, bregner og villbringebær, muligheten til å vokse opp. Ser du nøye etter, vil du se at noen planter vender seg mot der sola stråler

inn. Når området gradvis gror igjen med høyere busker, blir det igjen mer skygge, og de lavere plantene blir konkurrert ut. Til slutt vil også grantrær vokse opp, og vi får igjen granskog.

Klima

Norge er et langstrakt land med høye fjell. Det fører til forskjeller i klima fra kyst til innland, fra lavland til høyfjell og fra sør til nord. I fjellet og på viddene i nord er det ofte svært kaldt og mye vind, kysten i vest får ofte mye regn, mens områdene i øst har mindre av både vind og regn. Nedbør, temperatur og vind er abiotiske faktorer som påvirker livet i et område og dermed økosystemene. Nedbør Jorda kalles den blå planeten fordi hele 70 prosent av jordas overflate er dekket av vann. Saltvann utgjør mesteparten av vannet på jorda, og bare litt over 7 prosent er ferskvann. Vannet på jorda er i stadig bevegelse. Sola varmer opp vann, slik at det fordamper fra havene og fra innsjøer og elver på landjorda. Vannet som fordamper, kondenserer og danner skyer i atmosfæren, og det faller tilbake på jorda som nedbør. Nedbøren som faller over land, blir enten tatt opp av ulike organismer eller samles i innsjøer og elver og renner ut i havet. Dette kaller vi vannets kretsløp.

Blåbærlyng Tenk etter ... Er det noen forskjell i plantelivet på nordsiden og sørsiden av skolen din? Hvorfor / hvorfor ikke?Vurderingseksemplar

Nedbør Fordamping Kondensasjon

Grunnvann

Innsjø Fordamping

Hav Vannets kretsløp. Vannet på jorda sirkulerer mellom havet, atmosfæren og landjorda –drevet av energi fra sola.

Nedbør blir påvirket blant annet av landskap og vinder og fordeler seg derfor ikke jevnt. I Sør-Norge blir ofte vind med varm og fuktig luft fra havet i vest presset opp av de høye fjellene, slik at vi får skyer og mye nedbør. Dette forklarer forskjellen mellom det fuktige kystklimaet i vest og det tørre innlandsklimaet lenger øst. Fjordstrøkene i vest kan i løpet av et år få mer enn fem ganger så mye nedbør som Østlandet, mens Troms og Finnmark i nord er det fylket i Norge som har minst nedbør.

Mange steder kommer nedbøren som snø om vinteren. Dyp snø skaper utfordringer for dyr som elg og rådyr. De tynne beina gjør at de får problemer med både å ta seg fram og å finne mat i skogen. Andre dyr, som mus og smågnagere, søker ly under snøen og beskytter seg på den måten mot kulde, vind og rovdyr. Vann fryser ofte igjen om vinteren, og mange dyr tørster. Noen ganger fryser regn til is når det treffer bakken. På vidda kan dette føre til at reinen som beiter der, ikke får tak i lav og planter som den lever av.

Mye nedbør sammen med varme kan gi gode forhold for plantene og dermed frodige skoger, mens varme og lite nedbør kan føre til tørke og ørken. Vann er altså helt avgjørende for livet i et økosystem.

Mange dyr finner beskyttelse under snøen om vinteren. Røyskatten er et av dem. Rådyra får problemer når snøen blir for dyp. Vurderingseksemplar

Temperatur og vind Land som ligger nær ekvator, har stabil temperatur gjennom året, mens temperaturene i Norge varierer mye med årstidene. Organismer er tilpasset disse variasjonene på ulike måter. Trærne går i vinterdvale, og mens bartrær som gran og furu beholder barnålene på gjennom vinteren, mister løvtrærne bladene om høsten og får nye når våren kommer.

Noen markblomster dør om høsten, men i løpet av sommeren har de produsert og spredd frø som spirer når det igjen blir vår og temperaturen stiger. Andre markblomster, som for eksempel hestehov, kan overvintre fordi selv om de grønne plantedelene dør, så overlever røttene i jorda og spirer igjen om våren.

I tillegg til årstidsvariasjoner er det også temperaturforskjeller innenfor økosystemene. Planter som vokser nær bakken i skogen, får ly for vinden fra trærne, men må til gjengjeld tåle skygge. I fjellet er mange planter lave og kryper langs bakken for å beskytte seg mot vind og vær. Noen planter vokser i tette tuer for å hindre varmetap, men andre har små hår på blader og stengel som gjør at de holder på noe av den varmen som blir frigjort under celle åndingen.

Noen dyr får tjukkere pels eller fjærdrakt om vinteren for å tåle kulda, mens andre går i dvale, som grevling og bjørn. Mange fugler trekker til varmere strøk om vinteren, som linerla som kan reise helt til Nord-Afrika. Et sikkert vårtegn er når linerla kommer tilbake i april-mai for å få unger. Men mange fuglearter, som gråspurv og kjøttmeis, blir i Norge gjennom hele vinteren.

Reflekter – klima og økosystemer Med klimaendringene blir det mildere vær i Norge. Hvordan tror du dette påvirker årstidene og plante- og dyrelivet der du bor?

Hva leste du nå? 1 Hvordan får planter tilgang på viktige næringsstoffer? 2 Hvorfor er lys en viktig abiotisk faktor? 3 Bruk figuren i teksten, og beskriv vannets kretsløp. 4 Hvordan påvirker nedbør dyre- og plantelivet i ulike økosystemer? 5 Hvordan beskytter planter og dyr seg mot vind og kulde?

Kulderekorden i Norge er minus 51,4 grader og ble målt i Karasjok i Finnmark i 1886. Den høyeste temperaturen målt i Norge er 35,6 grader på Nesbyen i Hallingdal i 1970. Vurderingseksemplar

Mogop har små hår på stengel og blad, som beskytter mot kulde.

Lupin er en innført art i Norge, som vi ofte ser i veikanten. Finn svar – skogen som økosystem Bruk det du nå har lest om skogen, og det du vet fra før, og skriv en kort tekst om skogen som økosystem. Ta med både biotiske og abiotiske faktorer.

Økosystemene og vi

Det fine samspillet i et økosystem kan bli forstyrret på mange ulike måter og ofte av oss mennesker. Vi kan for eksempel bygge vei over ei myr eller demme opp ei elv. Da endrer vi på viktige abiotiske faktorer, som igjen påvirker de biotiske faktorene. Vi kan også forstyrre samspillet om vi driver for mye jakt på ett ledd i en næringskjede eller innfører fremmede plante- og dyrearter. Klimaendringer har også alvorlige konsekvenser for økosystemene dersom de skjer så raskt at organismene ikke rekker å tilpasse seg de nye forholdene. Mange er glade i friluftsliv, og det er bra for oss å være ute i naturen. Men også da må vi sørge for at vi i så liten grad som mulig forstyrrer økosystemene rundt oss. Selv om naturen har en stor verdi for oss, så har den også en egenverdi. Det betyr at naturen har en verdi bare fordi den finnes, uavhengig av vår bruk og påvirkning – naturen er viktig å ta vare på for sin egen del. Det er viktig å ha god kunnskap om økologi for å kunne forutsi og dermed begrense de uheldige følgene av inngrep vi gjør i naturen. Den beste måten å lære om samspillet i naturen på er å være ute i naturen og observere. Når du skal utforske et økosystem, må du jobbe som en økolog. Det vil si at du må observere og undersøke de biotiske Vurderingseksemplar og de abiotiske faktorene i økosystemet og samspillet mellom dem. Det er mange økosystemer å velge mellom. Kanskje har du en grøftekant eller et lite skogholt rett utenfor klasserommet? Bor du i byen, har du kanskje en park eller en liten bekk i nærheten, eller det kan hende du bor i nærheten av en strand eller en fjellvidde. Uansett økosystem – stort eller lite – er det nyttig å lære mer om sammenhengene i naturen. Da blir det også lettere å ta vare på den.