Med lufta som arbeidsplass

BISON

Ta et overblikk over teksten. Hvordan ser du at dette er en sammensatt tekst?

Med lufta som arbeidsplass

Espen Skaar (53) er pilot i flyselskapet SAS og sier han har verdens beste jobb. Vi besøkte Espen i cockpiten og fikk svar på alt vi lurer på.

Det durer rundt oss på flyplassen på Gardermoen.

Fly tar av og lander. Små lastebiler fullpakket med bagasje kjører forbi når vi går opp flytrappa. Espen går først og åpner den solide døra inn til cockpiten. Der inne er det ganske trangt, og fullt av knapper, skjermer og spaker. Espen setter seg. Ser seg rundt og sjekker instrumentene. Han nikker når jeg spør om alt ser bra ut.

Hvordan klarer du egentlig å holde styr på alt? – I et fly er sikkerhet viktigst, og vi må ha full kontroll. Derfor gir knappene, skjermene og spakene oss oversikt. Alt i cockpiten er viktig og brukes til noe, akkurat som i en bil eller i huset ditt hjemme. Noen av spakene får flyet til å bevege seg, eller de tar opp eller ned landingshjulene. Noen knapper gjør at jeg kan snakke med piloter i andre fly, eller med folk på flyplasser i nærheten. De ulike skjermene viser hvor høyt vi flyr, eller hvor vi skal lande, hvis det er mørkt eller tåkete ute. Visste du forresten at vi alltid bruker solbriller når vi flyr? Det er jo alltid sol over skyene.

cockpit: rommet fremst i flyet der pilotene sitter når de styrer flyet Vurderingseksemplar

Hvordan blir man pilot? – Du må være 17 år for å ta flysertifikat på småfly, derfor gjør mange det først. Etterpå tar mange flygerutdanning i Forsvaret eller på flyskole. Hvis du skal bli flyger i Forsvaret

Ratt Autopilot

eller fly et stort passasjerfly, må du ha godt syn og være i god fysisk form. Og så kan du ikke være fargeblind. Da jeg startet, måtte jeg ha veldig mange treningstimer i flyet, men nå foregår mye av treningen i simulator. Da trenger studentene færre flytimer i selve flyet. fargeblind: mangler evne til å se forskjell på enkelte farger, for eksempel rødt og grønt Gasshåndtak Pedal for brems RadiosambandVurderingseksemplar simulator: kopi av en cockpit som brukes til opplæring og øving på bakken Hvilke fag må du være god i? – I flygerutdanningen må du igjennom mange tester, så litt skoleflink må du være. Det viktigste er likevel hvilken type menneske du er. Du må være ledertype, rolig og god til å lytte. Du må også være nøyaktig, kunne ta raske avgjørelser og være god i engelsk. Engelsk er pilotspråket som brukes av alle piloter i verden. Å kunne snakke med andre er viktig, både med folk på bakken, i flyet og i andre fly.

Espen må lese sjekklister og kart før flyet letter. Leser du mye i jobben din? Espen nikker og finner fram en bunke bøker og hefter som ligger i cockpiten. – Ja, vi leser igjennom ganske mye før vi letter. Mest sjekklister og kart. Når jeg lander, skriver jeg rapport om hvordan turen har vært. Espen reiser seg og går ut i kabinen, peker bakover i flyet og forteller at flyet har plass til 180 personer. Vi følger etter nedover trappene og ut på rullebanen. Han viser fram motorene og hjulene på flyet, og rommet der hjulene er når flyet er i lufta. Han peker og forklarer. Rommet er fullt av ledninger og slanger. – Jeg liker alt det tekniske med flyet også. Eller hvordan flyet virker. For det hender at jeg snakker med mekanikerne iblant, og da er det greit å ha litt peiling på hvordan flyet er skrudd sammen, sier han. Har du alltid hatt lyst til å bli pilot? – Helt siden jeg var 12 år. Da dro jeg på min første flytur til Østerrike. Det var da jeg ble hekta. Jeg husker godt farten da vi tok av på rullebanen, hvordan jeg ble presset bakover i setet, alle lydene og utsikten fra sidevinduene. Det var en mektig følelse jeg aldri glemmer, men jeg bestemte meg for å søke Vurderingseksemplar flygerutdanning først på videregående. Vi er tilbake i cockpiten og Espen drar i spaken mellom setene. – Dette er gassen. Han tråkker på en av pedalene på gulvet. – Med disse pedalene styrer jeg flyet. Han peker på iPaden i vinduet. – Og denne bruker jeg mye. Både til å sjekke været, høyden og bestille drivstoff.

Er dette drømmejobben? Espen retter på lua og smiler. – Dette er den mest spennende jobben som finnes, og jeg er stolt av den. Jeg liker ansvaret jeg har, og avgjørelsene jeg må ta. Og så flyr jeg favorittflyet mitt, og jeg har mange greie arbeidskollegaer.

Er du redd iblant? – Ikke redd, men konsentrert. Noen ganger opplever jeg uvær og vanskelige flyforhold, men jeg blir ikke redd. Vi som er piloter, har trent veldig mye og vet hva vi skal gjøre hvis det er vanskelige forhold.

Espen har mange skjermer, spaker og knapper å holde styr på i cockpit. Vurderingseksemplar

50 tonn: 50 000 kilo Hvordan trener dere? – Mye i simulator. En flysimulator er en veldig dyr «spillkonsoll» som ser ut som cockpiten i flyet, bare at den står på bakken. Knappene, spakene og skjermene er like, og simulatoren beveger seg. Dette gir oss følelsen av å være i lufta. Hvis jeg skal fly en ny flytype, må jeg på kurs der jeg lærer hvordan det nye flyet virker.

Hvor mye veier flyene du flyr? – Uten passasjerer omtrent 50 tonn. Med passasjerer rundt 80 tonn. Det er nesten like mye som 80 små biler. Og hvor fort kan de fly? – Når flyet letter fra rullebanen, er hastigheten på rundt 300 km/t. I lufta omtrent 890 km/t. Espen ser på klokka og forklarer at flyet snart skal til Alta. En flytur på rundt to timer. Det er ganske trangt her inne, hva gjør du hvis du må spise eller gå på do? – Vi er alltid to piloter om bord i flyet. På grunn av sikkerheten går vi sjelden ut av cockpiten. Det er fordi ingen som ikke skal være der, skal komme seg inn der vi styrer flyet. Hvis en av oss må på toalettet, avtaler vi derfor med de som jobber ute i flyet. Da passer de på Vurderingseksemplar at det er ledig, og at ingen passasjerer er der hvor toalettene er. Når du er oppe i lufta, må du følge med hele tida? – Ja, vi må følge nøye med hele tida. Også når vi flyr på autopilot. Da styrer flyet seg selv automatisk, og vi følger nøye med på hva som skjer på radiosambandet. Vi får veldig mange beskjeder fra bakken eller fra andre fly når vi er i lufta.

autopilot: flyet styres automatisk

Hvordan finner du fram når det er mørkt eller tåkete ute? – Det spiller ingen rolle om det er mørkt, tåkete eller dagslys ute. Espen peker på instrumentene, kartene og skjermene foran oss. – Kartene forteller oss hvilken høyde vi skal ned på når vi skal lande, eller om vi må passe oss for et fjell. Hvis det er lyn eller tordenskyer, blir vi varslet og svinger utenom. Ute på flyplassen er det full aktivitet. Fly fylles med drivstoff, mennesker og bagasje. I lufta over oss venter fly på å få lande, mens andre tar av.Vurderingseksemplar Hvordan unngår du andre fly i lufta? – Vi har veldig mange sikkerhetsrutiner, og alle fly har en kode. Koden gjør at alle flyplassene i verden vet at flyet mitt er i lufta, hvor vi er og i hvilken høyde. Dette gjør at vi hele tida vet hvor de andre flyene er, og får beskjed om et fly nærmer seg. Hvis jeg krasjer med en fugl, må jeg skrive en rapport når jeg lander. Heldigvis tåler flyene mye, og det blir sjelden skummelt.

akrobatikkfly: flytype som brukes i flyshow

innflygning: området inn mot der flyet skal lande Hvilket fly er morsomst å fly? – Jeg har flydd Boeing 737 i tjuefire år og liker det best. Men jeg har flydd opp ned med akrobatikkfly, og akkurat nå er jeg glad i å fly sjøfly.

Har du en favoritt-flyplass? – Ja, Svalbard! Der er det fantastisk natur og nydelig innflygning. Men jeg liker å fly mellom fjellene i Alpene også.

Terje Krogsrud Fjeld

Boeing 737 (Flyet som Espen flyr) Lengde: 39,5 meter Vingespenn: 34,2 meter Vekt: 79 333 kilo (med passasjerer) Toppfart: 890 km/t. Antall liter drivstoff: 26 035 liter Crew: 2 piloter og 4 kabinansatteVurderingseksemplar Vil du lese mer om fly?

SAMTALE

1 Hva er en simulator? 2 Hvilke tre viktige egenskaper bør en pilot ha? 3 Hvordan vet pilotene hvor de er, hvis det er mørkt ute? 4 Hva er autopilot? 5 Hvordan klarer pilotene å unngå andre fly i lufta? 6 Hvorfor kan ikke en pilot være fargeblind?

SAMARBEID

7 a Se på plakaten «Hva er en sammensatt tekst?» på side 195. Hvilke deler er teksten dere nå har lest, satt sammen av? b Velg en av bildetekstene. Hva slags informasjon finner dere her? c Beskriv bildene i denne teksten med egne ord. Hva ser dere? d Hva ser dere på bildene som resten av teksten ikke forteller noe om? e Hva forteller teksten som bildene ikke forteller noe om? f Hva ser dere på bildene som gjør teksten lettere å forstå? g Denne teksten inneholder mange faktaopplysninger. Hva er viktig når dere skal skrive en slik tekst? 8 a Teksten inneholder mange faguttrykk. Hva tror dere et faguttrykk betyr? b Hvorfor tror dere vi ofte finner faguttrykk i faktatekster? Vurderingseksemplar