Hva er et substantiv?

Et substantiv er et ord som forteller hva noe eller noen er eller heter. Hver gang du peker på noe og spør «Hva er det?» eller «Hvem er det?», får du et substantiv til svar. Land er et substantiv, dyrehage er et substantiv, og Frode er et substantiv. Det finnes tusenvis av forskjellige substantiv.

SAMARBEID

1 a Se dere rundt i klasserommet, og skriv ned minst 20 forskjellige substantiv som er navn på ting. b Kan dere noen av substantivene på et annet språk enn norsk? Skriv dem ned. c Sammenlikn substantivene dere skrev på norsk og et annet språk. Likner noen av ordene på hverandre? d Hva tror dere kan være grunnen til det?

Fellesnavn og egennavn Vi deler substantivene inn i egennavn og fellesnavn. De fleste substantiv er fellesnavn. Et fellesnavn brukes om flere ting (eller dyr eller mennesker) av samme type – for eksempel gutter, land og vei. Noen substantiv skrives med stor forbokstav – for eksempel Sayed, Syria og Kirkeveien. Det er navn på en bestemt gutt, et bestemt land og en bestemt vei. Gutten, landet og veien har sine egne navn. Slike substantiv kaller vi egennavn.Vurderingseksemplar

INDIVIDUELT ARBEID

2 Lag en tabell med to kolonner. a Skriv ti egennavn i tabellen. Få med navn på mennesker og dyr, land og steder, bilmerker og idrettslag. b Skriv ti fellesnavn i tabellen. c Sammenlikn ordene på de to listene. Hva er likt, og hva er forskjellig?

«En drage!» skriker Sigrid mens hun fekter vilt med sverdet og peker på dragen som flyr mot dem. «Det finnes ikke drager», svarer Peder irritert. Han gidder ikke se opp fra boka han leser, og snur seg vekk fra henne. «Tror du ikke på drager engang?» Sigrid sukker oppgitt og fortsetter å fekte med sverdet hun har funnet i farens kjeller. «Alle dragene forsvant for lenge siden, det vet jo alle.» Peder leser for mye, tenker hun. Han må leve mer. Se mer. Ingen av dem ser de to gule øynene som skinner svakt fra skogkanten.

Sigrid og Peder har ikke tid til å tenke på når de skal si drage, og når de skal si dragen – eller drager eller dragene. Likevel bruker de alle substantivene riktig – fire forskjellige former av hvert substantiv. De bøyer substantivene. Når vi snakker, bøyer vi ordene uten å tenke oss om. Det er som om vi har et skjema i hodet vårt med alle formene ferdig utfylt. Slike skjemaer kaller vi bøyingsskjemaer, og de kan se slik ut: ENTALL FLERTALL UBESTEMT FORM BESTEMT FORM UBESTEMT FORM BESTEMT FORM Hankjønn en drage dragen drager dragene Hunkjønn en/ei jente jenta jenter jentene Intetkjønn et sverd sverdet sverd sverdeneVurderingseksemplar