Torsdag 12. januar 2017 Kjære herr presidentsønn William, Du kjenner ikke meg, og jeg kjenner ikke deg. Men selv om vi bor i hvert vårt land på hver vår side av jordkloden, er vi to ganske like. Vent! Ikke kast brevet i søpla! Jeg er ikke ute etter pengene dine eller å bli berømt eller noe sånt. Du får sikkert brev fra barn over hele verden som plutselig vil bli kjent med deg, bare fordi faren din er blitt president i verdens mektigste land. Det ringer sikkert på døra hvert femte minutt og er et uendelig mas om å få være inne hos deg. Og hvis du prøver å være grei og lar noen komme inn til deg, går de sikkert rundt fra rom til rom og roter og gjør narr av de gamle lekene dine. Eller ødelegger legobyen din med vilje. Og etterpå sier de til alle de andre at du er en skikkelig raring, og at det ikke er rart at ingen vil være venn med deg! Men ta det helt med ro: Jeg er ikke sånn. Jeg er som deg. Jeg vet akkurat hvordan du har det. Den ene dagen er alt fint. Du går på skolen, du har venner og et fint hjem.
5