nbok si
Gr
de
un
46
Hekto
MÅL: Lære kilo og hekto.
Ideer til forarbeid side 46: Samtal om vekt. Si noe som er tungt. Hva er det tyngste du vet? Si noe som er lett. Hva er det letteste du vet? Bruk begrepene tung/tyngre/tyngst og lett/lettere/lettest. Hvordan kan vi få greie på hvor mye noe veier? Samtal med elevene. Bruk kroppen som «vektstang». Hold en ting i hver hånd og sammenlikn vektene. Bruk en planke eller linjal som «dumphuske» og avgjør hvilken av tingene som er tyngst. La elevene prøve mange ganger, ranger gjerne flere ting etter vekt. Det er viktig at alle elevene får prøve å veie på «dumphuska» selv. La elevene arbeide i små grupper. La elevene få en ting som veier en kilo, for eksempel en kilo sukker. Bruk «dumphuska» for å avgjøre om andre ting er lettere eller tyngre enn en kilo. Samtal om forskjellige vekter: baderomsvekter, skålvekter, kjøkkenvekter, brevvekter, babyvekter og liknende. La elevene veie forskjellige ting med forskjellige vekter. Lag gjerne oppgaver der elevene gjetter vekten og etterpå kontrollveier. Kopiark 5 kan brukes.
Pærer veies i kilo og moreller i hekto. Hvorfor det? Svar:
1 kg
En kilo
1 hg
En hekto
_________________
Hva tror du tingene veier?
____
____
____
____
____
____
46
Læreren kan organisere stasjonsarbeid med vekter og la elevene gruppevis sirkulere mellom de forskjellige stasjonene.
Elevene gjør i boka side 46:
Samtale: Hvorfor bruker vi vekt? Hvor bruker vi de forskjellige vektene? Hva betyr forkortelsen kg? Hva måler vi i kilo? Hva betyr forkortelsen hg? Hva måler vi i hekto?
Elevene vil kanskje påpeke at begrepet hekto ikke er så mye brukt i dagliglivet, men de kjenner nok begrepet igjen fra når de kjøper smågodt og kanskje de også har kjøpt pålegg i en ferskvaredisk? Det er uansett nyttig for elevene å lære om hekto fordi det er så sentralt i forhold til titallssystemet.
Samtal om tegningene i boka. Diskuter hva de kan veie. Noe kan kanskje kontrollveies på en av vektene.
48 30156 Abakus 3A LV.indb 48
06.07.10 08.35