Oslo bokfestival | 2012 | side 35
beskyldninger om at han hadde fornærmer det tyrkiske folk ved å skrive om folkemordet på armenerne under første verdenskrig, var heller ingen politisk utdeling, men i Tyrkia ble det tolket slik. Pahmuk er forresten i Saramagos klasse, etter mitt syn. Da Gao Xingjian fikk prisen i 2000, gratulerte Kina Frankrike med prisen, og unngikk dermed å gjøre Xingjian til kineser. Han er som kjent født i Kina. Nei, dette er en kunstnerlig pris, men så har vi eksemplet med amerikaneren Ezra Pound, som aldri fikk prisen fordi han var fascist, og sympatiserte sterkt med Mussolini. Dag Hammarskjød (FNs generalsekretær 1953 – 1961) satt i komiteen da Pound ble nominert, og slåss drabelig for å forhindre en tildeling. Hammarskjød var sterk motstander av nominasjonen. – Hva med Graham Greene? – Det er naturligvis leit at han aldri fikk prisen. Jeg vet han var veldig nær. Ibsen burde selvfølgelig også fått prisen. – Og Astrid Lindgren? Komiteens formann ser uutgrunnelig på journalisten og venter litt med å svare. – Det kan hende, men hun fikk aldri flertall i komiteen. Men det var altså før min tid. Du vet det finnes så mange; Proust, James Joyce og Virginia Wolf blir ofte nevnt, men disse ble aldri foreslått. Ibsen, Strindberg og Tolstoj burde alle fått prisen, men Akademiet var ekstremt konservative under utdelingen av de første prisene. – Hva kan du si om islendingen Halldór Laxness, som fikk prisen i 1955? – Han er en fantastisk forfatter. Jeg setter ham veldig høyt. En avis spurte meg en gang om hvilken roman jeg likte best. Jeg svarte da Trollfjellet av Thomas Mann, men den hadde en annen tatt. Derfor valgte jeg Verdens lys, som Laxness har skrevet. (Verdens lys handler om den fattige dikteren Olafur Karason som bare har ett ideal, og det er skjønnheten. Men han blir dratt i alle retninger. Et så godt menneske har ingen særlig sjanse i en grusom verden, red. anm.) – Du spurte om de politiske sidene. Utdelingen i 1939 var nok en politisk utdeling for å støtte et prøvet Finland. Frans Sillanpää burde naturligvis aldri fått prisen. Han er ingen verdig nobelprisvinner. Prisen ble gitt for å støtte Finland i en vanskelig tid.
Bok & samfunns redaktør i samtale med Per Wästberg. I dette rommet har Nobelkomiteen diskutert mulige kandidater helt siden prisen ble etablert.
Artikkelen er et gjentrykk fra Bok & samfunn nr 17/2011. Navnet på vinneren av Nobels litteraturpris blir vanligvis offentliggjort første uka i oktober. I fjor gikk prisen til den svenske lyrikeren Tomas Tranströmer.
Noverande medlemmer i Svenska Akademien Stol nr 1 Forfattar Lotta Lotass, f. 28.2.1964 (frå 2009)
Stol nr 8 Forfattar Jesper Svenbro, f. 10.3.1944 (frå 2006)
Stol nr 15 Forfattar Kerstin Ekman, f. 27.8.1933 (frå 1978)
Stol nr 2 Professor Bo Ralph, f. 4.10.1945 (frå 1999)
Stol nr 9 Forfattar Torgny Lindgren, f. 16.6.1938 (frå 1991)
Stol nr 16 Professor Kjell Espmark, f. 19.2.1930 (frå 1981)
Stol nr 3 Professor Sture Allén, f. 31.12.1928 (frå 1980)
Stol nr 10 Professor Peter Englund, f. 4.4.1957 (frå 2002))
Stol nr 17 Professor Horace Engdahl, f. 30.12.1948 (frå 1997)
Stol nr 4 Forfattar og professor Anders Olsson, f. 19.6.1949 (frå 2008)
Stol nr 11 Professor Ulf Linde, f. 15.4.1929 (frå 1977)
Stol nr 18 Forfattar Katarina Frostenson, f. 5.3.1953 (frå 1992)
Stol nr 5 Professor Göran Malmqvist, f. 6.6.1924 (frå 1985)
Stol nr 12 Forfattar Per Wästberg, f. 20.11.1933 (frå 1997)
Stol nr 6 Vakant
Stol nr 13 Professor Gunnel Vallquist, f. 19.6.1918 (frå 1982)
Stol nr 7 Professor Knut Ahnlund, f. 24.5.1923 (frå 1983)
Stol nr 14 Forfattar Kristina Lugn, f. 14.11.1948 (frå 2006)
obf-12.indd 35
27.08.12 11.14