Magasin Yrkesfagene Oslo og Akershus Nr 1 - 2025

RKESFAGENE OSLO OG AKERSHUS • NR 1-2025

Hva er forskjellen på

fagbrev og svennebrev?

side 24

HAR DU HØRT OM SPLEISE­ LAGET? side 14

Har du lyst til å jobbe på lag med

NORSK MAT­ PRODUKSJON? side 28

CONNECT BUS:

Bli med oss på reisen

side 8

Forside foto: Designed by Freepik

Trygve Larsen Daglig leder Unique Event AS

Framsnakking av­yrkesfagene fortsetter

I 12 år har vi jobbet med rekrutterings­ prosjekter som Byggcamp og Fagsafari.

I tillegg til dette har vi gitt ut en rekke maga­ siner og avholdt flere konferanser.

De forskjellige fagene konkurrerer om de samme elevene, men gjør det på ulike måter.

Noen bransjer/fag har store ressurser – andre har små og nesten ingen ressurser. Noen fag har høy innsøkning – andre fag liten og nesten ingen. Noen brenner for rekrut­tering – andre bryr seg lite.

I forbindelse med dette arbeidet har vi fått mange gode innspill fra opplæringskonsu­ lenter, rådgivere, ­bedrifter, ledere, lærere, rektorer, og ikke minst fra elever. Alle med et ønske om å løfte yrkesfagene enda mer – å vise det mangfoldet av muligheter som finnes.

Utfordringen ligger ofte i å finne en aktivitet/ arrangement der flere fag kan kan ha interesse å delta i/ på. Det viktigste er at ungdom får gode arenaer der det presenteres og ­demonstreres yrkesfag på en god måte.

Rekruttering Det er mange der ute som med stor ­entusi­asme og et sterkt ønske, vil at flest mulig elever på ungdoms­trinnet skal få en bredest mulig innsikt før de tar sine valg. Dette gjøres gjennom møteplasser som yrkesmesser, fagmesser, fagdager, aktiviteter m.m. ­ Dette gjøres gjerne i samarbeid med flere fagområder.

Det er naturlig at noen fagområder får mer oppmerksomhet enn andre. Dette har ofte noe med utbredelse og tilgang til ressurser. Regler har imidlertid unntak, noe vi har opplevd ved flere anledninger der små fag har fått stor ­oppmerksomhet. Det hele dreier seg om ­hvordan faget blir presentert – hvordan man kommuniserer med elever med talespråk, kroppsspråk og ikke minst visuelt språk. Enten

2

egne erfaringer og ikke minst folk med ­yrkeserfaring. Videre kommer venner og sosiale medier.

dette gjelder gjennom sosiale medier eller på ulike arrangementer/messer. Hvis ikke elev­ ene får et positivt innblikk i faget, vil det være mindre interessant for elevene å se nærmere på faget.

Rådgiver sin påvirkning er nok avhengig av rådgiver­en sin kunnskap om yrkesfag. ­Tidligere var vi av den oppfatning at de fleste rådgivere var «studiespesiali­serende» råd­ givere som ikke var så interessert i yrkesfag.

Der tok vi skammelig feil. Etter å ha blitt «kjent» med flere titalls rådgivere vet vi med sikkerhet at kunnskapen om yrkesfag står seg godt hos de fleste.

En forutsetter at en deltaker (utstiller) på et rekrut­teringsarrangement er forberedt og proaktiv. Det å sitte på en stol bak en pult med noen brosjyrer liggende på pulten er nærmest respektløs overfor besøkende elever. Slike deltakere har vi møtt ved flere ­anledninger.

Da er det ikke rart at elever ikke bryr seg.

Forsette å skape møteplasser Vi vil forsette vår framsnakking av yrkesfag.

Forsette å skape møteplasser der elever og rådgivere møter fagfolk fra bransjer, bedrifter, opplæringskontor og videregående skoler. Der elever henter inspirasjon, får informasjon og blir demonstrert for et mangfold av fag.

Ikke alle elever trenger å følge strømmen Mindre, smale og kanskje marginale fag kan for mange elever være både spennende, ­innholdsrike og ikke minst interessante å jobbe med. Vi må gi elevene muligheten til å oppleve disse gjennom levende, fortellende og inter­ aktive arrangementer og arenaer. Det er det som gjør yrkesfagene så spennende.

Vi hører hele tiden at vi trenger ti talls tusen nye fagarbeider – idag og i fremtiden. Dette må fortelles. I Magasin Yrkesfagene håper vi nettopp dette – å framsnakke Yrkesfagene.

Hvem har størst påvirkning Et av de temaene som har stått sentralt ­gjennom årene med rekrutteringen er hvem som har størst innflytelse og påvirkning på elevene. Om det er foreldre, venner, rådgivere eller andre. En undersøkelse fra NHO for noen år tilbake viste at foreldre hadde størst innflyt­ else på elevene sine valg. Deretter kommer

Kontaktinformasjon Yrkesfagene Utgiver: Unique Event AS Tlf: 915 21 777 E-post: post@yrkesfagene.no

3

KONGSBERG har et stort behov for mange dyktige folk i fremtiden.

Har du det som skal til for å bli lærling, flymotormekaniker eller flymekaniker på jagerfly og helikopter?

KONGSBERG har etablert et tett samarbeid med Forsvaret om utdanning og flere lærlingplasser.

Etter fullført utdanning er det gode jobbmuligheter hos oss. Dette gjelder for alle våre lokasjoner - Kjeller, Rygge, Evenes og Bardufoss.

Dyktige flymekanikere hos oss er sikret en trygg og attraktiv jobb i hele yrkeskarrieren.

Som flymekaniker vil du opplever en spennende arbeidshverdag hvor teknologi er kombinert med praktisk arbeid.

OM OSS Kongsberg Aviation Maintenance Services leverer vedlikehold, reparasjon og overhaling (MRO) tjenester innenfor luftfartsindustrien til både militære og sivile organisasjoner.

Se flyfag filmen vår her

kongsberg.com/no/flyfag 4

Folkets hus, Lillestrøm 4. september 2025 Program 08.45: Strategi for yrkesfag i regjeringen Foredragsholder kommer 09.00: Status for Opplæringskontorer Alf-Ole Reinholdtsen, Opplæringskontorenes Landsforening 09.30: Nasjonalt senter for yrkesfag Benedikte Sterner, Spesialrådgiver LO 10.00: Pause 10.15: Yrkesfaglærerne sitt bidrag til rekruttering av yrkesfag Johnny Forsbakk, Lektor Charlottenlund videregående skole 10.45 Psykisk Helse i Læretiden Foredragsholder kommer 11.15: Status for lærlingeklauselen.

Jens Rydland, Seniorrådgiver Avdeling for videregående opplæring, fagskole og kompetansepolitikk Kunnskapsdepartementet 11.45: Lunsj 12.45: Lærekandidat Kitt Martinsen, Seniorrådgiver Fag- og yrkesopplæring. Seksjon Formidling og oppfølging, Akershus fylkeskommune 13.15: Status for opplæringskontorer sin rolle i ny opplæringslov Foredragsholder kommer 13.45: Ny teknologi i fagopplæring Stein Sandvold, Daglig leder K-Tech Pause 14.30: Bærekraft Yrkesopplæringen.

Foredragsholder kommer 15.00: Godkjenningsordningen for utenlandsk fag- og yrkesopplæring Foredragsholder kommer 15.30 : Slutt Vi tar forbehold om endringer

Informasjon

Påmelding 5

ER DU KLAR FOR EN

læreplass utenom det vanlige?

Norrøna Storkjøkken AS er en ­ledende leverandør av storkjøkkenutstyr og tilbehør i Norge, ­ med kunnskap innen design, ­levering, installasjon og service av kjøkkenmaskiner for profesjonelle ­brukere. Vi ­leverer produkter og tjenester til hoteller, restauranter, kantiner og institusjoner samt ­andre ­stor­kjøkkenaktører over hele ­landet. Vi leverer også komplette kjøkken ­­– og vaskeri løsninger og service­tjenester ­offshore.

6

Hos oss får du en spennende hverdag som utfordrer deg og gir deg erfaringer du ikke får som en vanlig elektriker! Vi søker deg som ønsker fagbrev som elektroreparatør og som er klar for å dykke inn i en verden der teknikk møter service på høyt nivå.

Dette er sjansen til å utvikle deg i et miljø der ingen dager er like, og der det alltid er noe nytt å lære. Vi er opptatt av at lærling­ ene våre skal trives, vokse og ha det gøy på jobb. Så hvis du har lyst på en læreplass som gir deg både utfordringer og ­mulig­heter, er det hos oss du bør søke!

Hos oss vil du kunne jobbe med service på utstyr som ovner, vaskemaskiner og andre kjøkkenmaskiner. Du vil ofte være på farten til hoteller, restauranter og storkjøkken i distriktet. Her får du muligheten til å lære på ulike arenaer, og du får prøve deg på alt fra vedlikehold til reparasjoner. Du vil få god oppfølging og støtte fra våre erfarne fagfolk, slik at du kan bygge ferdigheter og selvtillit.

Vil du bli lærling hos oss?

Send søknad til norrona.net/ledig-stilling Se vår rekrutteringsfilm her

7

Bli med oss på reisen - Vi søker lærlinger!

8

Det er veldig fint å få muligheten til å møte så mange mennesker hver dag

HOS OSS FÅR DU: Forutsigbarhet og fleksibilitet Som bussjåfør har du muligheten til å jobbe i ulike skift og samtidig skape en forutsigbar arbeidssituasjon.

Sosialt samspill Du møter mange mennesker hver dag, fra passasjerer til kolleger.

Uavhengighet Å være bak rattet gir en følelse av ­uavhengighet og ansvar. Du styrer ruten og håndterer utfordringer på egenhånd.

Variert arbeidsdag Hver dag kan være forskjellig med ulike ruter, opplevelser, passasjerer, og situasjoner.

Dette gjør jobben spennende og utfordrende.

Hvordan bli lærling hos Connect Bus?

Teknologisk utvikling Moderne busser er utstyrt med avansert teknologi, som gir sjåførene muligheten til å lære og jobbe med nyttige verktøy.

• Du må ha VG1 Teknologi- o ­ g ­ lndustrifag og VG2 Transport og Logistikk før du kan søke om lærlingeplass hos oss.

God lønn og fordeler Vi følger Bussbransjeavtalen som sikrer gode lønns- og arbeidsvilkår, og har konkurranse­ dyktig pensjonsforsikring.

• En lærlingekontrakt sikrer deg ­ rettigheter som arbeidstaker og en lærlingeplass hos Connect Buss i 2 år.

Miljøbevisshet Jobben som bussjåfør er et viktig samfunns­ bidrag ved å fremme kollektivtransport og redusere individuell bilbruk, noe som har positive miljøeffekter.

Vil du vite mer?

Kontakt oss her

Karrieremuligheter Å starte som bussjåfør kan åpne dører for andre muligheter og roller innenfor selskapet.

9

Fagdemonstrasjoner. Elevene deles inn i mindre grupper. Elevene blir guidet rundt på forskjellige fagdemonstrasjoner.

En fagdemonstrasjon varer i 5 min. I løpet av denne tiden skal elevene på en visuell, informativ og engasjerende måte bli orientert om de muligheter som ligger i faget som blir demonstrert.

Fagsafari er et rekrutterings- og profileringsarrangement for yrkesfag.

Målgruppen er elever i ungdomskolen og den videregående skole.

Det er skolene selv som melder på elever som deltar. Fagsafari består av to ­hovedaktiviteter:

Utstillingsområde. Ved ankomst får elevene utdelt et Fagsafariskjema.

Dette skjemaet innholder en utstiller­ oversikt. Elevene skal innom alle utstillere å svare på et spørsmål. Dette gjør elevene via en QR-kode hver for seg, eller i sammen med andre om ønskelig.

10

Fagsafari er god arena for elevenes valg av utdanning og vi får gode tilbakemeldinger fra utstillere og besøkende.

I 2024 gjennomførte vi en rekke ­aktiviteter som bedriftsbesøk for rådgivere, og ­Fagsafari for rådgivere. I september og oktober tre store rekrutterings­ arrangement i Lillestrøm, Sandnes, og Stavanger. I løpet av 4 dager fikk 3200 elever inspirasjon, informasjon og mange fagdemonstrasjoner. Alt for å framsnakke yrkesfag.

I 2025 planlegger vi enda flere og ønsker å knytte til oss flere steder for Fagsafari.

For mer informasjon om Fagsafari ta kontakt på 915 21 777 eller post@fagsafari.no Sjekk filmen fra Sandnes: her Sjekk filmen fra Stavanger: her Se Fagsafari TV: her

11

Få 3 år gjennomført på kun 2 I Forsvaret blir førstegangstjenesten din inkludert i læretiden.

Hos oss får du tett oppfølging og blir del av et stort og ungt miljø.

Se hvilke læreplasser vi tilbyr i år:

12

KOM Opplæringskontoret for Salgs- og Matbransjen Et interessant og sikkert karrierevalg Lurer du på hva du skal bli? Da kan vi i KOM hjelpe deg. KOM representerer mange bedrifter som kan gi deg en spennende læreplass innen salgs- og matbransjen.

Vi har over 370 spennende lærebedrifter fordelt over 10 fylker, vi hjelper deg med å finne lærlingplass som passer godt for deg. Gjennom læretiden din vil du få oppfølging hver 6 uke eller oftere fra KOM. Du får veiledning og hjelp under opplæringen i alt som skal til for at DU lykkes på din fagprøve.

Et interessant og sikkert karrierevalg Som kan gi deg en spennende jobb i fremtiden!

SALGSFAG FERSKVAREHANDLER LOGISTIKK PRODUKSJONSTEKNIKK INDUSTRIMEKANIKER SLAKTER KJØTTSKJÆRER PØLSEMAKER INDUSTRIELL MATPRODUKSJON AUTOMATIKER

www.k-o-m.no / brit.selebo@k-o-m.no / mobil:414 24 643

Sjekk ut vår hjemmeside www.k-o-m.no

13

Spleiselaget lærer elever og lærlinger om skatt og arbeidsliv Har du hørt om Spleiselaget? Det er et interaktivt undervisningsopplegg i videre­gående skole, hvor elevene lærer om sammenhengen mellom skatt, ­ arbeidsliv og samfunnet de er en del av.

aktuelle spørsmål tilknyttet temaet. Svarene kan variere fra elev til elev, men resultatet presenteres også som gjennom­ snittet for hele klassen. Hver presentasjon blir derfor unik for hver enkelt klasse. Svarene diskuteres deretter i ­plenum.

Siden 2008 har Spleiselaget vært ute i videregående skoler i hele landet. Det har resultert i undervisning for rundt 550 000 elever.

– Gjennom veiledere, film og kommunikasjon med elevene, får de lære om tema som er aktuelle når de skal ut i arbeidslivet. Da snakker vi om hvorfor vi betaler skatt, hva skattepengene brukes til, og hvilke plikter og rettig­ heter man har i arbeidslivet, forteller veileder fra ­Skatte­etaten, Cathrine Jørgensen.

– Vi ser at elevene er aktive i diskusjonene, og det er veldig gøy å få ta del i deres tanker rundt skatt og velferd. Mitt inntrykk er at de aller fleste ønsker å bidra til velferds­ samfunnet de er en del av, men det er jo alltid noen som ønsker å utfordre oss på det vi formidler. Det gir gjerne gode diskusjoner i klassen, forteller Jørgensen.

Spleiselaget er et holdningsskapende tiltak i regi av Samarbeid mot svart økonomi, hvor sentrale parter i arbeids- og næringslivet står bak: Unio, KS, NHO, LO, YS, Virke og Skatteetaten.

– Det er interessant å se hvilken kunnskap de har om skatt og velferd, både underveis og etter undervisningen.

Gratis undervisningsopplegg Spleiselaget stiller gratis med veiledere og undervisnings­ materiell i 90 minutter.

Interaktiv kommunikasjon med elevene Spleiselaget er en interaktiv undervisning hvor kommu­ nikasjonen foregår i samspill med elevene. Det er lagt opp til diskusjon, spørsmål og svar underveis.

– Det eneste lærerne må gjøre er å bestille besøk til deres skole. Så ordner vi resten, sier Jørgensen.

– Elevene kobler seg på via sine mobiltelefoner, og får svare på spørsmål underveis i undervisningen. Det kan være spørsmål om skatt, svart arbeid og velferdsgoder. ­ Når alle har svart, presenteres resultatet fortløpende for hele klassen. Slik får de se klassens samlede svar – og hvilke konsekvenser svarene kan ha, sier Jørgensen.

Undervisningen gjennomføres i hele landet, enten fysisk tilstedeværelse i skolen eller gjennom digitale webinar.

Bestilling av besøk gjøres på Spleiselagets nettsider ­spleiselaget.no Knyttes mot tema i læreplanverket Tematikken i undervisningen skal gi elevene innsikt i sammenhengen mellom samfunn, skatt og arbeidsliv.

Undervisningen er lagt opp slik at veilederen forteller om ulike tema innenfor skatt, velferd og arbeidsliv, og viser filmer som er relevante for temaet. Elevene får svare på 14

Både for elvene som enkeltindivider, og for samfunnet i stort. Undervisningen kan knyttes opp mot kompetanse­ målene i samfunnskunnskap, og de tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap, og folkehelse og livs­ mestring.

– Vi har årlig besøk av Spleiselaget på skolen vår. Det er et godt opplegg som gir elevene god kunnskap om velferds­ stat, skatt, og verdien av arbeidskontrakt og ordna ­forhold, sier Kristine Vistnes, lektor ved Ole Vig ­videregående skole.

– Elevene får være med på en læringsrik dialog. Dette er et besøk som gir elevene økt livsmestring, forteller Vistnes.

Spleiselaget er innom ulike emner tilknyttet de tverr­faglige temaene. Hva skattepengene brukes til, hvordan offentlige tjenester finansieres, hvilke konsekvenser svart arbeid har for den enkelte, for arbeidslivet og for samfunnet, samt hvilke rettigheter og plikter man har i arbeidslivet, er noe av det som gjennomgås.

Elevenes svar diskuteres i plenum. Dersom hele Norge hadde svart det samme som denne klassen, kunne konsekvensene blitt 596 798 færre skoleplasser. Foto: Sanna Hegseth

Det bidrar på en flott måte til at ­elevene kan mestre livene sine bedre – Spleiselaget er nyttig og opplysende. Det gir elevene både praktisk informasjon, og innsikt i viktige ­sammenhenger, sier Arve Svardal, avdelingsleder ved Charlottenlund videregående skole.

– Det bidrar på en flott måte til at elevene kan mestre livene sine bedre, og er svært relevant for å få kompetanse om samfunnet vårt. Vi er svært glade for dette ­samarbeidet, sier Svardal.

Lærlingesamlinger og læringsspillet «Byen» Det er også en egen satsing mot lærlinger som skal ut i arbeidslivet. Spleiselaget deltar på lærlingesamlinger hvor arbeidsliv og svart økonomi er i fokus. Her kan ­opplæringskontorene selv bestille besøk, og undervis­ ningen tilpasses den enkelte samling. Tiltaket skal bidra til å få lærlingene til å skjønne hva det vil si for egen bransje at det jobbes svart, samt gi starthjelp når de skal ut i jobb.

Veileder Cathrine Jørgensen forteller om konsekvensene av svart arbeid. Elevene svarer her på spørsmålet «Hvor stor del av ­inntekten din er det greit å tjene svart?» Foto: Sanna Hegseth

På nettsidene til Spleiselaget finnes mer undervisnings­ materiell, som e-læringer, podkast og informasjonsartikler for ungdom. I tillegg finnes dataspillet «Byen» – et eget produkt rettet mot elever i ungdomsskolen. Her får elevene rollen som borgemester, og skal bygge en by.

Elevene må styre inntektene og utgiftene på en måte som gjør innbyggerne mest mulig fornøyde. Spillet lærer elevene om demokrati, og sammenhengen mellom samfunn, skatt og arbeidsliv.

Hva bør stå i en arbeidskontrakt? Arbeidstider, arbeidsoppgaver,­ og lønn er noe av det undervisningsfilmene informerer om.

Skjermdump fra filmen «Arbeidskontrakt».

Nysgjerrig på besøk? Les mer om Spleiselaget, ­ og bestill besøk her: www.spleiselaget.no 15

Yrkesfag:

Forebygging av utenforskap Å velge yrkesfaglig utdanning åpner dører for en rekke muligheter, ikke bare for elevene selv, men også for samfunnet som helhet. I denne artikkelen vil vi se nærmere på hvordan fagopplæring kan bidra til å forebygge utenforskap, spesielt gjennom tilrettelegging for ­lærlinger med særskilte behov. Særlig viktig er ­tiltakene som kan bidra til at alle lærlinger, uavhengig av individuelle ­utfordringer, kan fullføre og bestå et yrkesfaglig løp.

16

Sosial bærekraft Fagopplæring gir unge mennesker en unik mulighet til å utvikle praktiske ferdigheter og faglig kompetanse. Dette legger grunnlaget for en meningsfull og varig tilknytning til arbeidslivet. Yrkesfaglig utdanning dekker også et stort behov for arbeidskraft, og er derfor av stor samfunns­ økonomisk nytte.

oppfølging en annen viktig dimensjon av Spirs tilnærming til fagopplæring. Å skape et inkluderende miljø der lærlinger opplever støtte og aksept, bidrar til å fremme trivsel og motivasjon.

Spesialpedagogisk støtte for individuell suksess Noen lærlinger krever ekstra tilpasninger for å møte faglige utfordringer. Spir har implementert spesial­ pedagogisk oppfølging for å møte disse behovene. Dette kan inkludere tilpassede læringsressurser, alternative evalueringsmetoder og ekstra støttetiltak. Ved å tilpasse opplæringen skaper Spir en inkluderende læringsarena der alle har muligheten til å lykkes.

Imidlertid er det viktig å erkjenne at noen lærlinger møter ekstra utfordringer på veien mot målet sitt. Dette kan variere utfra ulike behov knyttet til helse eller funksjons­ evne. For å sikre at alle har lik tilgang til formell ­kvalifisering, er dermed god tilrettelegging helt ­avgjørende.

Oppsummert Yrkesfaglig utdanning er helt vesentlig for å forebygge utenforskap og skape et inkluderende samfunn. Spirs tilnærming, preget av tett oppfølging, sosialfaglig støtte og spesialpedagogisk tilrettelegging, illustrerer hvordan man kan legge til rette for at alle lærlinger kan navigere ­gjennom utfordringer og realisere sitt potensial.

Spir: Et eksempel på god tilrettelegging I denne sammenheng har lærebedriften Spir utmerket seg som en pionèr innen tilrettelegging for lærlinger med særskilte behov. Spir har forstått at tett oppfølging er nøkkelen til å sikre en god gjennomføring av læretiden.

Gjennom individuell veiledning og praktisk støtte får lærlingene en opplæring som er tilpasset deres behov, samt at de blir forberedt på arbeidslivet. Videre er sosialfaglig

17

Ved åå effektivisere effektivisere byggeprosessen byggeprosessen Ved kan du du redusere redusere miljø miljøbelastningen belastningen kan prosjektet ditt ditt ii prosjektet Optimera hjelper deg å effektivisere Optimera hjelper degvarebestilling å effektivisere Enkel og effektiv på optimera.no Enkel og effektiv varebestilling på optimera.no Utslippsfri og fossilfri transport Utslippsfri og fossilfri transport Mellomlagring av ombruksmateriell Mellomlagring ombruksmateriell Samkjøring avav leveransene til byggeplassen Samkjøring av leveransene til byggeplassen Smarte prefab-løsninger Smarte prefab-løsninger

18

En fremtid full av muligheter hos ISS Hos ISS handler karriere om mer enn bare en jobb – det handler om å skape en fremtid.

Vi legger stor vekt på å være en fremtidsrettet ­arbeidsgiver, med fokus på kvalitet, bærekraft og innovasjon. Våre kunder krever stadig høyere ­standarder, noe som gjør arbeidet både utfordrende og givende. Etterspørselen etter faglærte kokker er stor, og et fagbrev fra ISS gir deg trygghet i yrkeslivet.

Vi i ISS jobber hver dag for å gi unge mennesker en spennende start på yrkeslivet. Våre lærlinge­ ordninger er skreddersydd for deg som ønsker å satse på en yrkesfaglig utdanning, spesielt innen kokk- og kantinefaget. Med lokasjoner over hele Norge og verden tilbyr vi muligheter som strekker seg langt utover det ­tradisjonelle.

Som lærling hos ISS får du bransjeledende ­opplæring, en trygg arbeidsplass og spennende utviklingsmulig­heter. Vi samarbeider tett med skoler, opplærings­kontorer og KIT-akademiet for å sikre at du får den beste starten på karrieren. Etter endt læretid er veien videre opp til deg – kanskje drømmer du om å bli kjøkkensjef, eller kanskje ledelse er din lidenskap? Uansett valg, vil du ha solide muligheter i ISS.

Lærling hos ISS Hva vi tilbyr: • Bransjeledende opplæring • Utviklingsmuligheter i Norge og globalt • Fokus på bærekraft og kvalitet Muligheter etter fagbrev: • Kjøkkensjef, kantineleder eller lederroller • Videreutdanning innen hotell- og serviceledelse

Hos oss får du mer enn bare opplæring. Du får en dynamisk arbeidsplass, dyktige veiledere og et sterkt fellesskap som heier på din utvikling. Mange som begynner hos oss, starter som lærlinger og jobber seg opp til stillinger som kantineleder, kjøkkensjef eller til og med lederroller på tvers av bransjer.

Bli en del av en global familie – les mer her

19

Elev- lærlingombud & mobbeombud

Ellen Fjermestad Mobbeombud for videre­ gående ­opplæring i Rogaland

I Rogaland fylkes­ kommune finnes både et elev- og læringombud samt et mobbeombud for den videregående opplær­ing. Det vil si for alle elever, lærlinger, lærekandidater mv.

Begge ombudenes hoved­oppgave er å påse, gi råd, støtte og bistå nevnte målgruppe ved behov og ønske fra dem og/eller deres pårørende i forhold til deres skole- eller lærlingsitua­ sjon. F ­ or øyeblikket er Torleif Askedal/Kristin Gribbestad elev og lærling­ombud, samt Ellen Fjermestad er mobbeombud.

mobbeombudet jobber for at samtlige elever skal ha det trygt og godt og bli inkludert i skolemiljøet sitt etter Opplæringslovens kap, 12 og 10 mfl., eller at lærlingene skal ha et forsvarlig arbeidsmiljø etter arbeidsmiljø­ lovens kap. 4, mens elev- og lærling­ombud bistår i de øvrige rettigheter og plikter lærlingene og elevene har, særlig elevmedvirkning.

Elev- og lærlingombud bistår i enkeltsaker, ­ mest lærling­saker. Ombudet samarbeider med ­opp­læringskontorene, fagopplæringen og skole­­admini­strasjonen. Typiske saker kan være manglende oppfølging hos bedrift, eller m ­ anglende tilpasning ved skolen.

Elev- og lærlingombudet jobber ellers forebyggende ute i skolene og kurser elevrådene, samt ­opplæringskontorene.

Mobbeombud jobber for at alle elever og lærlinger i den videregående opplæring skal oppleve et godt, inkluder­ ende og trygt læringsmiljø, idet bidra med å forbygge utestenging, mobbing og trakassering. Retningsgivende for arbeidet er gjeldende lov- og regelverk så som ­Opplæringsloven kap. 10 og 12, Barnekonvensjonen og Arbeidsmiljøloven.

Ombudene skal også være enkle å fa tak i og å ta kontakt med. De er et såkalt lav­terskeltilbud.

Torleif Askedal Foresatte, elever, Elev- og lærling­ombud i lærlinger, lære­ Rogaland kandidater, ansatte i skoler, opplærings­ kontor, organisasjoner, helse eller andre rundt eleven eller lærlinger kan ta kontakt. All kontaktinfo ligger på ­Rogaland fylkeskommunes hjemmeside samt ombud­ ene har egne facebooksider med meldingsmuligheter.

Mobbeombudets arbeidsoppgaver er firedelt. ­Ombudet arbeider i enkeltsaker, forebyggende, ­på systemnivå og på samfunnsnivå. Hovedtyngden av tiden går med til arbeid i såkalte enkeltsaker. Typisk vil det være å komme inn når skolens tiltak mot mobbing ikke er tilstrekkelig. og bidra i saker som ikke lar seg løse lokalt. Mobbeombud arbeider også forebyggende og bidra med kompetanse på området, og jobber opp­ søkende på skolene i elevråd, i klasser, på trinn eller skoler så vel forbyggende som i v­ anskelige skolemiljø­ situasjoner. Også mobbeombudet jobber med elev­ medvirkning. På systemnivå vil mobbeombudets arbeid for eksempel kunne være følge opp arbeidet med handlingsplaner mot m ­ obbing mm.

Videre har ombudene en fri, uavhengige, selvsten­dige roller med taushetsplikt. I dette ligger at de som tar kontakt ikke risikerer at noen av ombudene går videre med sakene/opplysningene de får uten etter samtykke og fullmakt, med mindre det står om livet. Ettersom ­ombudenes stilling er fri og uavhengig, er de både ansatt av og rapporterer direkte til Fylkestinget. Nevnte gjøres via en årsrapport hvor årets aktiviteter, erfar­ inger og bekymringer deles. Å ­ rsrapporten behandles i Fylkestinget.

Elev- og lærlingombudet og mobbeombudet samar­ beider også både i enkeltsaker kan det være aktuelt av ulike grunner, samt i det forebyggende arbeidet for eksempel ved arbeid mot fylkets lærlinger, eller opp imot O ­ pplæringskontorene i fylket.

Begge ombudene jobber etter Opplæringsloven, barnekonvensjon, forvaltningslov, grunnlov, arbeids­ miljøloven mfl. Den største forskjellen er imidlertid at

Da gjenstår å ønske de aktuelle hjertelig velkommen til å ta kontakt med oss.

20

Bli MESTER i ditt fag Mesterbrev 84 prosent føler seg tryggere ved å velge en mester/mesterbedrift.

Mesterutdanning Lederutdanningen omfatter 70 fag, tar 1,5 – 2 år og kan kombineres med jobb

Yrkespraksis Minimum to års arbeid i faget etter fag-/svennebrev.

Kan kombineres med mesterutdanningen.

Fagbrev/svennebrev Med fag-/svennebrev er du klar for fast jobb.

Lærling Som lærling får du lønn i læretiden.

Yrkesfag på vgs Velg mellom 170 yrkesfag.

Det finnes VERDENSMESTERE og det finnes bakermestere, blomsterdekoratørmestere, bunadmestere, børsemakermestere, frisørmestere, gullsmedmestere, kokkmestere, malermestere, mediegrafikermestere, møbeltapeserermestere, rørleggermestere, seilmakermestere, tømrermestere, mestere i bilfagene og mestere i mer enn 70 fag som sørger for at jobben blir gjort ordentlig.

Mer informasjon og alle mesterfagene finner du på mesterbrev.no 21

STATSBYGG

– VIL DU DRIFTE NOEN AV NORGES VIKTIGSTE BYGG? drifter vil få varierte arbeidsoppgaver og mange ­muligheter, samtidig som man bidrar til å løse viktige samfunns­oppgaver.

Statsbygg bygger, forvalter og drifter noen av Norges mest unike bygg, for eksempel frøhvelvet på Svalbard og Operaen i Oslo. Statsbygg har vært lærebedrift og i byggdrifterfaget siden 2016. Som byggdrifterlærling hos oss får du tilbud om en spennende og innholdsrik læretid på ulike eiendommer. Programmet vårt for byggdrifter­ lærling er laget med utgangspunkt i læreplanen for faget, og lærlingene blir fulgt tett opp i arbeidshverdagen slik at de får et godt grunnlag for å bestå fagprøven.

Julie Tresvik Johansen forteller her hva hun tenker om det å ta fagbrev og hvordan det er å jobbe som byggdrifter i Statsbygg.

Bygg- og anleggsbransjen trenger flere kvinner, da vi ofte ser ting annerledes, er gode på andre ting, og bidrar med andre tanker og diskusjoner

Driftsjobben innebefatter drift og vedlikehold av ulike installasjoner, som skal sørge for at det er både vann, luft og strøm i byggene. Alle våre brukere bidrar positivt til samfunnet på sin måte, og derfor er det viktig for ­Statsbygg å tilrettelegge for at alle våre bygg fungerer optimalt og gir dem gode arbeidsforhold.

Stor nytte av fagbrev – Jeg tok først en bachelor som elektro-ingeniør på høyskolen, men fant fort ut at det ville være nyttig å ha den praktiske erfaringen i bunnen. Jeg valgte derfor å ta fagbrevet som elektriker etter endt ingeniørutdannelse.

Jeg vil anbefale å ta et fagbrev før man starter på ingeniør­ studier, slik at man får både en praktisk og teoretisk vinkling inn på problemstillinger man møter i arbeids­ livet. En annen fordel med fagbrev er at det gir en bedre

Statsbygg har satt seg ambisiøse mål på mange viktige områder for samfunnet. Vi skal blant annet være en pådriver for en grønnere og mer miljøvennlig bygge­ næring, samt lede an arbeidet med å modernisere ­næringen med innovative smarte løsninger. En bygg­ 22

• Statsbygg utvikler, forvalter og drifter noen av Norges mest unike bygg.

• Antall ansatte: ca. 850 medarbeidere • Antall bygg: Over 2300 bygninger i Norge og utlandet i porteføljen • Hovedkontor i Oslo, lokalkontorer i Porsgrunn, Bergen, Trondheim og Tromsø • Vi tilbyr lærebedrift innen følgende fag: - IKT-servicefaget - Byggdrifterfaget

Julie Tresvik Johansen jobber i Statsbygg som driftsingeniør på Regjeringsbyggene i Oslo.

Julie Tresvik Johansen og lærling på Universitetet i Agder. Janne Tjørhom. Her er de på stand på Fagsafari på Etterstad videregående.

Høy kompetanse og arbeide i team – flere damer ønskes – I mitt driftsteam samarbeider vi godt på tvers av fagdisipliner. Vi utveksler erfaringer og kunnskap på en god måte og har et godt sosialt miljø. Vi har mange utviklingsmuligheter gjennom kurs og utdanning.

Regjeringsbyggene er komplekse bygg å drifte og mitt driftsteam har ressurssterke personer som gjør at vi alltid får utviklet oss faglig innenfor det vi ønsker. I Statsbygg jobber vi for å øke andelen damer på drift. Det er viktig å få frem at denne jobben er for alle personer og personlig­ heter. Bygg- og anleggsbransjen trenger flere kvinner, da vi ofte ser ting annerledes, er gode på andre ting, og bidrar med andre tanker og diskusjoner. Kombinasjonen og mulighetene ved å ha alle kjønn inkludert i et arbeids­ miljø er gull verdt!

faglig forståelse når man skal lese tunge fagbøker på høyskolen.

Hverdag som byggdrifter i Statsbygg – Vi kan gjerne starte dagen med å sjekke SD-anlegget for feil og alarmer, før vi går i gang med arbeidsoppgavene våre for dagen. Det kan innebære befaringer med leveran­ dører for å få planlagt og estimert et vedlikeholdsprosjekt, følge opp pågående arbeid eller utføre administrativt arbeid på PC-en. Vi har også ansvar for å utføre og dokumentere lovpålagte oppgaver som omfatter brann­ rutiner, kontroll av elektriske anlegg og liknende. Vi har tett kontakt med brukerne av bygget og vi må ofte ut på anleggene og se til ting som ikke fungerer som det skal.

På denne måten er vi Statsbygg ansikt utad, og for mange er vi eneste holdepunkt inn mot Statsbygg. Det innebærer et stort ansvar for oss på drift. Vi har ansvar for store bygninger, store vedlikeholdsprosjekter og store verdier i ulike former. Vi har stort fokus på energieffektivisering, det er viktig at vi bruker og forvalter skattebetalernes penger på en god måte og med omhu.

I denne artikkelen forteller Mathias Møller Pettersen om hvordan det er å være lærling i Statsbygg: Se link.

Se Janne Tjørhom sin hverdag som lærling (tilgjengelig fra juli).

23

YRKE S FAGLIG UTDANNING

– Hva er forskjellen på fagbrev og svennebrev?

Dersom du velger å ta en yrkesfaglig utdanning i Norge, vil du til slutt gå opp til en praktisk fag- eller svenneprøve ved fullført opplæring.

24

Fagopplæringen var basert på et nært og hierarkisk forhold mellom mester og lærling. Ofte bodde lærlingen hos mesteren og fikk kost og losji. Før i tiden var det vanlig for svennen å «vandre på faget» i to til seks år – det vil si å tilby sine tjenester på forskjellige steder, også på tvers av landegrenser. Dette gjorde av svennen kunne returnere til mesteren med ny lærdom som også han kunne dra nytte av. Fortsatt brukes begrepet «Wandervogel» i Tyskland som en betegnelse på en svenn som opparbeider seg erfaring.

Men hvorfor er det to ulike titler på yrkes­utdanningen?

Svennefagene er eldst og tilhører tradisjonelle håndverks­ fag. Svennefag fantes før den industrielle revolusjonen – mens fagbrevene kom som et resultat av den.

Murerne har kanskje det eldste formaliserte svenne­ håndverksfaget. Murerne begynte å bygge kirker og katedraler i stein for omtrent 1000 år siden. Etter dem fulgte tømrere, blikkenslagere, malere, trebåtbyggere, buntmakere osv. Alle disse ble svenner i middelalderen.

Under den industrielle revolusjon på 1700 tallet trengte man mekanikere, elektrikere osv. Disse «unge» fagene fikk fagbrev. Det kunne gå en kule varmt mellom industri­ produksjon og tradisjonelle håndverk. For eksempel fortrengte masseproduksjon av sko hele skomakersvennen.

Industrien ble dessuten beskylt for å «knabbe» arbeidskraft fra de tradisjonelle håndverksfagene. Kanskje er dette med på å forklare skillet mellom fag- og svennebrev og en grunn til at svennebrevene ikke ble videreført i de nye fagene.

Med studiespesialiserende kan du studere – med yrkesfag kan du bli hva du vil Med industrialiseringen kom elektrisk kraft og nye maskiner – laugenes monopolstilling sto for fall. Fagene endret seg, noen forsvant og andre kom til. En ny tid krevde mer kunnskap både praktisk og teoretisk og starten på det vi i dag definerer som yrkesskolen begynte. Teori og praksis ble sakte med sikker forent i en organisert yrkesutdanning. Lov om yrkesskolene for håndverk og industri kom endelig i 1940 og ble satt i kraft i 1945.

Ved mottatt fagbrev blir tittelen fagarbeider, mens i de tradisjonelle håndverkene blir tittelen, svenn. Målt i utdanning og kompetansenivå står fag- eller svennebrev på lik fot. De bekrefter begge at man har bestått den yrkes­ faglige opplæringen innenfor sitt felt.

Laugstiden i Norge varte i hele 600 år – fra midten av 1200-tallet til midten av 1800-tallet. I 1869 ble laug forbudt med lov, som var et resultat av Grunnloven fra 1814 hvor det ble gitt full næringsfrihet. Forbud mot laug og frislipp i markedet har vært fulgt av fallende kvalitet på håndverk og manglende opplæring. Gradvis har laugene fått mulighet til å komme tilbake.

I Oslo blir fag- og svennebrevene levert ut to ganger i året (vår og høst) under en høytidelig seremoni i Oslo Rådhus.

Utdelingen er et samarbeid mellom Utdanningsetaten i Oslo som leverer ut fagbrevene og Oslo Håndverks- og Industriforening (OHIF) som leverer ut svennebrevene.

OHIF er en paraplyorganisasjon for 20 forskjellige håndverkslaug og er Norges eldste næringsforening. Siden 1838 har foreningen arbeidet for å ivareta kvaliteten i fagopplæringen, fremme håndverkernes fagkompetanse og styrke deres posisjon i samfunnet. Læretid, svenneprøven og tittelen svenn har lang historie i Norge og var tilknyttet nettopp håndverkslaugene.

I dag fungerer laugene som et samlingspunkt og en sosial arena for fagene. De deler kunnskap og nettverk, og tar del i ulike arrangementer som mesterbrevutdelinger.

For å bli Mester må man ha fag- eller svennebrev i mesterfaget, ha minst 2 års praksis etter fag- og svenne­ prøven (eller ha jobbet i minst 6 år), bestått eksamen i mesterutdanningen eller tilsvarende godkjent utdanning (som teknisk fagskole).

Så hva er et laug?

Håndverkslaugene er etterkommere av middelalderens gilder. Et laug er en lokal sammenslutning av kjøpmenn eller håndverkere. På 1200-tallet var laugsvesenet godt utbygd i de Europeiske byene. Utviklingen av laug hang nøye sammen med byutviklingen der håndverkerne organiserte seg – dette for å tjene håndverkernes interes­ ser, drive selvregulering og opplæring innenfor fagene.

Laugene sørget blant annet for at den som skulle drive et håndverk hadde faglig utdanning, de bestemte hvem som skulle tas opp i lære og hvem som skulle få bli godkjent svenn. De slo hardt ned på dem som fusket i faget og bestemte priser. Norges eldste laug er Bergen ­Gullsmedlaug som ble stiftet i 1568.

Med studiespesialiserende kan du studere – med yrkesfag kan du bli hva du vil..

Kilder: Tømrerteori by Gyldendal Norsk Forlag – Issuu Laug – Wikipedia En ledig stol Bjørndal.pdf Fra lærling til svenn og mester (typografi.org) Laug og håndverksutdannelse – Materialer og teknikker – NDLA

25

Har du lyst til å jobbe med en av de råeste flymotorene i verden?

Kongsberg Aviation Maintenance Services (KAMS) har over 40 års erfaring med vedlikehold av F 100-motoren til det norske Luftforsvarets F-16 flåte. Nå har F-35 overtatt og våren 2020 åpnet vi et splitter nytt motordepot på Rygge.

• Ungt og inspirerende miljø • Spennende og varierte oppgaver • Være med i starten av en langvarig storsatsing • Utvikling og videreutdanning

Hovedoppgaven er motorvedlikehold, reparasjon, overhaling og oppgradering av F 135-motoren. Vi vokser raskt og vil passere 100 ansatte om et par år. For å klare dette trenger vi mange dyktige flymekanikere.

Vi oppfordrer DEG til å bruke noen minutter på å sette deg inn i hva vi kan tilby:

Egenskaper som vil komme godt med som flymotor­ mekaniker er å kunne arbeide systematisk og nøyaktig.

I forbindelse med feilsøking og reparasjon er evnen til logisk tenking og vurderingsevne viktig. Du må også kunne samarbeide, kommunisere og yte service.

• Tre år skole og to år i bedrift fører fram til fagprøve • På Rygge kan du jobbe med en av de råeste flymotorene i verden 26

Motoren til de nye F35 jagerflyene vedlikeholdes hos KAMS på Rygge.

KAMS-ansatte på Rygge ønsker deg velkommen som lærling hos oss.

Testing av overhalt F135-motor i testcelle

Store dimensjoner på F135-motoren.

Fagspråket i luftfarten er engelsk, så du bør beherske muntlig og skriftlig engelsk ganske bra. Bransjen har strenge sikkerhetskrav både for arbeidet om utføres og for de som jobber der. Du må også ha sikkerhetsklarering for å jobbe hos oss.

I 2019 kjøpte Kongsberg (majoritetseier) og finske Patria selskapet for å gjøre det til en MRO-leverandør i verdensklasse. (MRO = maintenance, repair, and overhaul).

Vi har lang erfaring med å utvikle og ta vare på dyktige talenter. Nå håper vi DU vil være med på vår fantastiske utvikling på Rygge!

KAMS har spilt en betydelig rolle i norsk luftfartsindustri siden 1916. KAMS ble etablert som en del av Forsvarets Logistikkorganisasjon på Kjeller, og ble omdannet til et statsforetak, 100 % eid av Forsvarsdepartementet i 2011.

27

Har du lyst til å jobbe på lag med norsk matproduksjon?

Fatland er Norges ­største ­familieeide ­slakteri. Vi produserer kjøttvarer til nordmenn med k ­ valitet, mat­ trygghet og norske ­råvarer i fokus.

28

På det største anlegget til konsernet, p ­å ­Hommersåk, er 160 personer på jobb hver dag.

Her slaktes storfe, gris, sau og lam som er hentet hos bønder fra Grimstad i sør, Setesdal i øst, Randaberg i vest og Ryfylke og øyene i nord. ­ I lokalene har vi Norges mest moderne anlegg som produserer biff, pinnekjøtt og spekemat.

Selv om vi har mange flinke folk i sving, er vi alltid på utkikk etter flere.

Fatland produserer egne produkter, samt leverer råvarer til andre produsenter. De siste årene har vi arbeidet målrettet for å få mer fordeling og salg til forbruker, og dette har vi klart gjennom et godt samarbeid med dagligvarekjedene. Mattrygghet har alltid vært viktig for selskapet, og våre anlegg er sertifisert etter den strenge BRC-standarden, for å sikre trygge produkter.

Vi i Fatland tilbyr: - Fagbrev i slakterfaget - Fagbrev i kjøttskjærerfaget - Fagbrev i industriell matproduksjon - Et trygt og godt arbeidsmiljø - Grundig opplæring og oppfølging under læreløpet - Å være en del av utviklingen av norsk matproduksjon

I tillegg til anlegget på Jæren, har Fatland også slakterier i Ølen og Oslo, samt foredlingsanlegg i Sandefjord. For å få utnyttet råvarene i størst mulig grad, har vi også utviklet datterselskapet Fatland Ull Hud og Skinn AS. Totalt er det 550 medarbeidere i Fatland, konsernet foredler 37.600 tonn kjøtt samt har en omsetning på 6,1 milliarder kroner årlig.

Med en slakterihistorie som strekker seg helt tilbake til 1892, har Fatland bygget seg opp en solid erfaring innen slakterifaget og er i stadig fornying. Vi er opptatt av å ta vare på kunnskapen gjennom dyktige fagarbeidere, og ønsker flere hjertelig med på laget.

Kontakt gjerne Anne Berit Kambe hvis du har noen spørsmål: annk@fatland.no / +47 480 86 025

29

nordics.bilfinger.com

Har du lyst til å bli lærling hos Bilfinger?

Vi tilbyr læreplass i 4 spennende fag.

Vi rekrutterer lærlinger innen: - Isolatørfaget - Industrimalerfaget - Stillasbyggerfaget - Kontor- og administrasjonsfaget

GWEN MAKES IT WORK

"Lærlinger er et viktig satningsområdet og Bilfinger er en stolt del av å utdanne fremtidens fagarbeidere!"

Bilfinger Nordics har til en hver tid over 40 lærlinger innen 4 yrkesfag. De fleste kommer direkte fra skolebenken. Les mer om oss og mulighetene på nordics.bilfinger.com!

30

BILFINGER NORDICS AS Kanalarmen 8,4033 Stavanger Telefon: +47 48 02 44 44

Bilde: Modena

I tillegg til å være i utvikling og sette opp nye bygg er rehabilitering av gamle bygg en stor del av en murers jobb.

En må kanskje inn og jobbe med murbygg som ble satt opp for over 200 år siden. En jobb som selvfølgelig gjøres med litt ærefrykt. Hvem var han som bygget dette? Hvilke verktøy hadde han? Under rehabilitering må en være klar over oppgaven en satt til å ivareta.

Andre oppgaver en murer- og fliselegger utfører kan være montering av ovn, muring av peis og piper. I tillegg til legging av skifer og natursteinsarbeid, muring av bærende murverk i tegl og blokk samt legging av fliser mm.

Murer- og fliseleggerfaget er derfor allsidig og fremtids­ rettet.

Leder for Stavanger og Sandnes Murmesterforening Tommy Slagstad sier: «Murerfaget har vært i utvikling siden tidenes morgen – nesten. Å være murer betyr at du stadig får prøve nye ting. Du lærer noe nytt hele veien.

For å utføre alle de spennende oppgavene fremover trenger vi flere lærlinger.»

Nytt og bedre verktøy gjør at en kan utføre jobben mye lettere. Det er spennende å følge denne utviklingen.

Har du lyst å vite mer?

Ta kontakt: mur@ssmf.no

Samtidig som faget er under utvikling er det også et ­tradisjonelt fag. Murbygg som har blitt satt opp skal stå i mange år. Det er kjekt å se på bygg mange år senere å kunne si at dette var jeg med å bygde.

Se vår rekrutteringsfilm her

31

Uendelige muligheter

+ jobbgaranti med Norsk Frisørskole!

Er du klar for en spennende karriere innen frisørfaget?

Start den hos oss. Vi søker elever og lærlinger!

Norsk Frisørskole, en av Norges eldste private frisørskoler, tilbyr en solid grunnutdanning i Oslo, Bergen og Trondheim.

Vi har utdannet frisører som arbeidslivet trenger i over 35 år!

32

Undervisningen Vår fem måneders grunnutdanning er målrettet, inspirerende og innovativ. Vi følger gjeldende læreplan for Vg2, og våre arbeidsdager er like varierte og kreative som frisøryrket selv.

Mot slutten av semesteret gjennomfører du en avsluttende prøve. Når denne er bestått, vil du motta et vitnemål, og du er nå klar til å starte som lærling.

Vårt Samarbeidsorgan (Opplæringskontor) bistår med veiledning og oppfølging helt til du har signert kontrakt med din lærebedrift. Raise Norge ­Samarbeidsorgan har et samarbeid med Norsk Frisørskole, Nikita og Sayso frisør­ salonger, og fag- og yrkesopplæringen i fylkene.

Som lærling hos oss tilbyr vi høy faglig utvikling med vår interne modulbaserte opplæring og lokale opplæringsringer. Som lærling har man lønn under utdanning etter tariff i et kreativt miljø med gode kollegaer.

Kompetanse/bakgrunn for å starte som elev på Norsk Frisørskole Vi tør å påstå at Norsk Frisørskole sannsynligvis er den frisørskolen i landet med det beste ­studentmiljøet.

Vi arbeider aktivt for at alle skal føle at de passer inn hos oss, uansett bakgrunn. Norsk Frisørskole er en skole for alle. Det finnes ikke én bestemt type NFS-student, men det alle våre studenter har til felles er lidenskap for hår, kreativt arbeid, trender og mennesker.

Vi har elever som starter rett etter ungdoms­ skolen og elever som har fullført Bachelorgrad.

Sjekk ut her om du vil vite mer om livet som elev og lærling hos oss her:

Muligheter og videreutvikling Hos oss finnes det ingen endestasjon og ­mulig­hetene er uendelige. Alle våre elever og lærlinger får god oppfølging og rådgivning for videre ­arbeidsmuligheter. Vi har frisører som startet sin karriere på Norsk frisørskole, som i dag jobber som regionledere, daglig ledere, lærere og ­markedsførere.

Vårt mål: Vi ønsker at du skal bli en trygg og faglig dyktig frisør, klar for en lysende fremtid i frisørbransjen. Hos oss får du ikke bare en utdanning, men også en familie som støtter deg hele veien.

33