Magasinet Yrkesfagene

Page 1

YRKESFAGENE

ET MAGASIN FOR YRKESFAG O2-2O22
FØLG DRØMMEN – IKKE STRØMMEN
Yotpho Lærling i yrkessjåførfaget Tromsø Transport
Arreeya

Antitwin/ Prefix

Brukervennlig og miljøvennlig emballasjesystem for kabel, ledninger og rør.

Antitwin/ Prefix

Brukervennlig og miljøvennlig emballasjesystem for kabel, ledninger og rør.

Easyfix

Easyfix

Ferdigtrukket rør spolet opp i 100m bunt. Rørene er spolet slik at det gir et krøllfritt arbeid.

Ferdigtrukket rør spolet opp i 100m bunt. Rørene er spolet slik at det gir et krøllfritt arbeid.

firmapost@teccon.no 51 73 37 30

firmapost@teccon.no 51 73 37 30

Coilfix

Ferdigtrukket rør levert i vanlig coil. Velegnet for store anlegg og prosjekter.

Ferdigtrukket rør levert i vanlig coil. Velegnet for store anlegg og prosjekter.

Coilfix Trommel

Kabel og ledninger av ulike dimensjoner og typer kan selvsagt leveres på trommelvare!

Trommel

Kabel og ledninger av ulike dimensjoner og typer kan selvsagt leveres på trommelvare!

Mekjarvik 18, 4072 Randaberg

Mekjarvik 18, 4072 Randaberg

www.teccon.no

www.teccon.no

2

Rekruttering til yrkesfag

Rekruttering

Noen mener rekruttering til yrkesfag ikke er nødvendig. Etter å ha jobbet med dette i mange år, kan vi med stor grad av innsikt si at framsnakking og rekruttering er nødvendig og ikke minst viktig.

Det er mange der ute som med stor entusiasme og sterkt ønske vil at flest mulig elever på ungdomstrinnet og vg1 skal få en bredest mulig innsikt før de tar sine valg. Dette gjøres gjennom møteplasser som yrkesmesser, fagmesser, fagdager, hospitering og andre aktiviteter – gjerne i samarbeid med flere fagområder.

Fagene konkurrerer ofte om de samme elevene, men på ulike nivåer. Noen bransjer/fag har store ressurser – andre har små og nesten ingen ressurser. Noen fag har høy innsøkning, mens andre fag har liten og nesten ingen innsøkning. Noen bryr seg lite om rekruttering – andre brenner for det.

Utfordringen ligger i å finne en aktivitet/arrangement der flere fag kan være interessert i å delta på. Viktigst for

Neste utgave Magasinet Yrkesfagene kommer primo mars 2023.

Noen av temaene her vil blant annet omhandle bærekraft og ny teknologi i yrkesfag. I tillegg ønsker vi å få inn omtaler og innlegg fra flere fagområder. Har dere ønske om å profilere bedriften, bransjen eller faget, ta kontakt for mer informasjon.

Unique Event AS post@yrkesfagene.no / Tlf: 915 21 777

ungdommen er å få gode arenaer der yrkesfag presenteres og demonstreres og hvor det er opp til det enkelte deltakere/fag å gjøre det på en best mulig måte.

Som regel er det noen fagområder som får mer oppmerksomhet enn andre. Regler har unntak – noe vi selv har opplevd ved flere anledninger. Det hele dreier seg om hvordan faget blir presentert – hvordan man kommuniserer med elevene: med talespråk, kroppsspråk og ikke minst visuelt språk. Enten dette gjelder gjennom sosiale medier, eller på ulike arrangementer/ messer. Hvis elevene ikke får et positivt innblikk i faget, vil det være mindre interessant for eleven å se nærmere på det faget.

Elever bryr seg

Det forutsetter at en deltaker og utstiller på et rekrutteringsarrangement er forberedt og proaktiv. Det å sitte på en stol bak en pult med noen brosjyrer liggende på pulten, er nærmest respektløst overfor besøkende elever. Slike deltakere har vi møtt ved noen anledninger. Da er det ikke rart at elevene ikke bryr seg.

Elevene trenger ikke å følge mainstream. Mindre, smale og kanskje marginale fag kan for mange være både spennende, innholdsrike og ikke minst interessante å jobbe med. Vi må gi elevene muligheten til å oppleve disse gjennom levende, fortellende og interaktive arrangementer og arenaer. Det er det som gjør yrkesfagene så spennende.

Vær proaktiv og framoverlent i møte med elever.

Trygve Larsen Magasinet Yrkesfagene Unique Event AS Ansvarlig utgiver

3

Hvordan oppdaterer rådgiverne seg på yrkesfag?

I de etiske retningslinjene for Norsk Kvalitetsrammeverk for karriereveiledning som er lansert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, poengteres det at rådgivere skal gi karriereveiledning på et oppdatert og kunnskapsbasert karrierefaglig grunnlag. Med andre ord, det er rådgiverne sin plikt å oppdatere sin kunnskap på feltet, også når det gjelder yrkesfagene. Kompetanseoppdateringen foregår gjennom ulike kanaler, og Rådgiverforum Norge som er et faglig forum for ca. 1650 rådgivere, er en sentral aktør i dette arbeidet.

Yrkesrådgiver Skeiane ungdomsskole, Sandnes. Master i karriereveiledning, Universitet i Sør Øst Norge

Rådgiverforum Norge arrangerer årlige landskurs på ulike steder i landet, og fylkesforaene har seminarer for rådgiverne i de enkelte fylkene. På disse arrangementene presenterer ulike yrkesfaglige bransjer seg og oppdaterer rådgiverne blant annet med informasjon om deres aktiviteter og fremtidig behov for arbeidskraft. Da landskurset ble arrangert i Molde for noen år siden, var det for eksempel fokus på yrkesfagene relatert til den maritime industrien. I Rogaland har rådgiverne blant annet lært mer både om hvilke yrkesfag det er behov for i matproduksjonen på Jæren, Aker konsernet i Egersund og produksjon av vinduer på Moi. Rådgiverne kan også innimellom få faglig informasjon om yrkesfag i Rådgiverforum Norge sitt månedlige nyhetsbrev, eller lese artikler med oppdateringer på feltet på nettsiden www.rf-n.no.

Karrieresentrene i fylkeskommunene setter også opp ulike seminarer for rådgiverne i grunn utdanningen. På slike samlinger blir det mellom annet satt fokus på å gi informasjon om yrkesfagene, slik at rådgiverne kan bli oppdatert på det som rører seg i de ulike bransjene i fylkene både når det gjelder utdanningsveier og yrker.

En ny forskningsrapport fra april 2022 som omhandler «Kvalitet i karriereveieldning i skolen» og er gjennomført etter oppdrag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, viser at rådgiverne er sentrale aktører både når det gjelder å undervise i faget utdanningsvalg og administrere faget på ungdomsskolene. I kjerneelementet i faget, sitert i Kunnskapsløftet 2020 poengteres det at faget skal legge til rett for å utforske utdanningsmuligheter og arbeidslivet. Faget organiseres på ulike måter: Flere skoler inviterer rollemodeller som innehar fagbrev i yrkesfag for eksempel fra utdanningsprogrammene bygg eller helse og oppvekst. Når klassene har besøk av rollemodeller, kan rådgiverne også lære mer om mulig hetene i yrkesfagene. Rådgiverne deltar på ulike arrangementer sammen med elevene, noe som er betydningsfullt med tanke på å tilegne seg mer kunnskap om yrkesfagene. Slike arrangementer kan være å hospitere på yrkesfagene på videregående skoler, delta på Yrkes faglig fagsafir, Jenter og teknologi eller arrangementet Maritim Offshore dag som for øvrig blir arrangert i Stavanger. Nettstedene www.vilbli.no og www.utdanning.no er også verdifulle når det gjelder å få innblikk i hva som rører seg i de ulike yrkesfaglige bransjene. I tillegg bør rådgiverne følge med i media om hva som rører seg i de ulike sektorene.

Ovenforstående tekst viser at rådgiverne har mange arenaer å oppdatere seg på. Det er nødvendig at rådgiverne kontinuerlig er proaktive, lærende rådgivere og utvikler yrkesfaglig kompetanse – til det beste for elevene og samfunnet.

4

Hva er god energi på arbeid og i skole?

Kostholdet er viktig for trivsel i dag og for å sikre god helse i fremtiden Sunn hverdagsmat og et variert kosthold gir deg et godt grunnlag for å opprettholde god helse. Det bidrar også til at du får i deg de næringsstoffene kroppen trenger. Et sunt og variert kosthold kan settes sammen på mange forskjellige måter og tilpasses matvaner, smak og tradisjoner.

Det er viktig med en god balanse mellom hvor mye energi man bruker, og hvor mye energi maten gir. Dersom du har et stillesittende arbeid, trenger du mindre energi enn om arbeidet er fysisk. Det er uansett viktig at den maten du spiser gir næringsstoffer, som protein, vitaminer og mineralstoffer.

Om du spiser variert trenger du ikke legge for stor vekt på enkeltmatvarer eller næringsstoffer. Det viktigste er helheten i kostholdet.

Her er råd fra ernæringsmyndighetene om mat som gir god energi i hverdagen og god helse i fremtiden: Helsedirektoratets kostråd – bokmål.pdf

Lurer du på hva maten inneholder?

Sjekk digitalt kostholdsverktøy: Kostholdsplanleggeren

Hva er god «midt på dagen» mat?

- Grove brødprodukter inneholder mye god næring og holder deg mett lenge. Bruk gjerne grove sandwich, pitabrød eller lefser.

Smarte pålegg er fisk, kylling, kalkun, ost og egg.

Salat med pasta, fisk/kjøtt og grønnsaker. Frukt og grønnsaker.

Lettmelk, lettmelk tilsatt vitamin D og skummet melk.

Tips til matpakke: Husk-matpakke-IS-2088bokmal.pdf (helsedirektoratet.no)

Planlegg smart

Ha alltid frukt, grønnsaker eller nøtter lett tilgjengelig for mellommåltider når sulten melder seg. Ta gjerne med ferdig oppkutta grønnsaker og frukt.

Vann er den beste tørstedrikken, ta gjerne med en vannflaske.

- Smør gjerne niste, eller planlegg hva du skal spise neste dag. Da unngår du impulskjøp. Du kan lage en salat og ta med i en boks.

Har du middagsrester igjen? Putt disse i en boks som niste dagen etter.

Mat som kjøpes «i farten», som pølse i brød eller søte bakervarer, gir mye energi men lite av næringsstoffer.

5
Kilde: Helsedirektoratet
6
Posten
Bring?
Norge AS er et av Norges største og mest spennende konsern å jobbe i.
Vil du bli lærling i
og
Posten

Attraktiv arbeidsplass og lærebedrift

Som lærling i Posten eller Bring får du opplæring i en anerkjent lærebedrift.

Det gir deg:

• En læretid som følger læreplanen for faget

• Lærekontrakt, arbeidskontrakt og ryddige forhold i læretiden

• En læreplass der din sikkerhet og HMS kommer først

• En læreplass med nytt og moderne utstyr

• Lærlinglønn i henhold til tariff med fast, månedlig utbetaling

Det er viktig for oss at du skal trives. Vi legger til rette for god faglig utvikling slik at du kan fullføre utdanningen som faglært. Slik får du gradvis mer selvstendig arbeid og erfaring i jobben.

Våre lærlingveiledere er selv faglært eller har lang erfaring fra yrket og bransjen.

Yrkesfaglig fordypning

Er du elev og for ung til å søke læreplass? Mange av våre lærlinger har blitt kjent med Posten og Bring gjennom Yrkesfaglig fordypning på Vg1 eller Vg2. Yrkesfaglig fordypning gjør deg tryggere på ditt yrkesvalg.

Slik søker du Læreplasser annonseres på postennorge.no/laerling.

I søknaden skriver du kort om hvem du er og din motivasjon for å søke og hvor du ønsker lære plass. Legg ved relevant dokumentasjon. Det kan være CV, vitnemål eller lignende.

Alle som tar kontakt med oss får svar når søknaden er mottatt. De som blir innkalt til intervju vil møte leder og får mulighet til å bli kjent, stille spørsmål og gjøre avklaringer.

I utvelgelsen vektlegger vi:

• Motivasjon og personlig egnethet for yrket

• At du er ansvarsbevisst og serviceinnstilt

• Lavt eller normalt fravær fra skolen

• Har bestått eksamensfagene på skolen

Vil du vite mer? Kontakt: Lærlingkoordinator Wenche Ruste Johansen, +47 971 18 182, wenche.johansen@bring.com

Scan QR-koden for å finne ut mer om å være lærling hos oss

7

Å formidle teori i praktiske fag

Det er store utfordringar knytt til rekruttering til yrke i Noreg i dag. Innan 2035 kan landet vårt trenge så mange som 100 000 nye fagarbeidarar. Særleg er behovet stort innanfor bygg, anlegg, helse og omsorg. Kan læremidla vere med på å gjere vegen til arbeidslivet enklare?

Det manglar ikkje på verken analyser, teoriar eller politiske tiltak. Gutar les dårlegare enn jenter i småskolen, yrkene har for låg status, det finst ikkje nok læreplassar, lærlingane kjem seg ikkje opp om morgonen, ungdomsskolen er for akademisk, det er for høg sysselsetting av ufaglærte, lærlingane får for dårleg oppfølging i bedriftene, fellesfaga i vidaregåande skole er ikkje relevante nok. Det blir etablert ordningar som tidleg innsats og FYR-prosjektet, det kjem ny tilbodsstruktur, nye læreplanar og det blir bevilga meir pengar for å styrke fagutdanninga.

I Fagbokforlaget produserer vi læremiddel til elevar og lærlingar som meir eller mindre bevisst har starta på vegen mot eit fagbrev. Vi spør oss stadig om korleis vi kan bidra til å gjere vegen til arbeidslivet enklare.

Når det gjeld det å formidle faget, er det læraren som er den viktigaste. Kunnskapen som sit i kroppen kan vi ikkje gjere om til ord i ei bok. Det er den tause kunnskapen, den som må repeterast om igjen og om igjen før den er automatisert. Det er læraren i verkstaden som bringer denne kunnskapen vidare til eleven, slik meister har gjort til svein gjennom hundrevis av år. Vår oppgåve som forlag kan ikkje vere å

8

bringe taus kunnskap vidare. Vår oppgåve er å formidle teori til praktiske fag.

Den tekstlege framstillinga av faget, gjennom boka, er forfattaren si oppgåve. Som forlag hjelper vi til med å strukturere, formulere på rett fagleg nivå, sørge for at læremidla svarer godt på læreplanar, illustrere, teikne figurar, utvikle hensiktsmessig lærebokdesign og mykje meir. Dei seinare åra har vi også saman med forfattarar utvikla mykje multimedia og digitale ressursar for både små og store skjermar og til og med for VR-briller. Med slik teknologi nærmar vi oss å kunne støtte innlæring av taus kunnskap. Då kan vi vise til dømes handlaget bakaren har når han eltar ein deig eller korleis ein kjenner att ulike gangartar som hesten har. Lærebokforlaga har ei beskjeden rolle. Men læreboka er viktig. Boka støttar læraren i arbeidet sitt. Ho kan bruke boka gjennom skoleåret og føle seg trygg på at alle kompetansemål blir dekt. Og eleven og lærlingen kan slå opp og få forhåpentlegvis gode svar på korleis var det eg skulle feste stenderane til svillene att?

I tillegg til fagteksten er oppgåvene viktige. Elevar og lærlingar skal kunne øve seg på faget sitt. Oppgåvene skal støtte innlæringa. Dei skal vere formulerte på ein måte som gir eleven ein forsmak på problemstillingar han eller ho vil møte i yrket sitt. Dei skal vere relevante og pedagogiske og gjerne vere både differensierte, for å møte elevar på ulike nivå, og ha ein progresjon, for å støtte fagleg utvikling.

Læremidla skal også ose av yrkesstoltheit. Elevar og lærlingane skal forstå at dei kan vere stolte av faget sitt. Kunnskapen dei tileignar seg vil vere til nytte for mange individ, grupper og til sjuande og sist for samfunnet. Det å utføre eit handverksmessig godt arbeid er samfunnsnyttig. Vi treng fagarbeidaren for at vi alle saman skal kunne leve og oppleve med kvalitet i landet vårt. Læremidla er ei viktig brikke på vegen dit.

9

HYDRO

– EN GOD OG SPENNENDE ARBEIDSPLASS

Anders har alltid vært teknisk interessert, derfor var det naturlig for han å søke teknisk industriell fag på Årdal videregående skole. Dette er et fagområde som er fremtidsrettet. Anders var utplassert ved Hydro Årdal i sitt andre år på videregående. Her fikk han oppleve varierte arbeidsoppgaver et godt arbeidsmiljø

Anders Kvåle Svåi jobber i dag på kjøretøyverkstedet hos Hydro Årdal, der han begynte som lærling i 2015. Her har han tatt to fagbrev: industrimekaniker og tungbil mekaniker.

Anders tok sitt første fagbrev som industrimekaniker i 2017. Hydro tilbød ham deretter å ta fagbrev som tungbilmekaniker – dette fagbrevet tok han i 2019. Kombinasjonen av disse to fagbrevene har gitt Anders større fleksibilitet til å kunne ta flere arbeidsoppgaver ved Hydro Årdal.

Maskinene som Anders jobber med er spesialkjøretøy for aluminiumsindustrien. Hovedoppgaven er å holde

10

kjøretøyene i teknisk god stand. Dette gjelder både elektriske anlegg, hydraulisk anlegg, pneumatikk, drivlinjer og teknisk installasjoner. Etter som dette er spesialkjøretøy, er det en god del tekniske installasjoner som må vedlikeholdes – noe Anders trives godt med.

Ved Hydro Årdal er det cirka 110 slike spesialkjøretøy. På kjøretøyverkstedet der Anders jobber, er det cirka 16 personer. I avdelingen er det en lærling – tungbil mekanikerfaget. «Fremtiden ved Hydro Årdal er veldig spennende» sier Anders og forsetter: «Ikke minst med den nye teknolog iske overgangen som vi jobber med. Vi skal skifte ut gamle kjøretøy. Dette blir en skikkelig modernisering!

Hydro er et ledende aluminium- og energi selskap dedikert til å bidra til en bærekraftig fremtid. Vårt formål er å skape mer livskraftige samfunn gjennom å foredle naturressurser til løsninger og produkter på effektive og nyskap ende måter. Hydro er en av Norges største lærebedrifter med ca. 200 lærlinger inne til enhver tid. Som lærling hos oss får du fagopp læring av høy kvalitet, bygger verdifulle nettverk og er en viktig del av verdikjeden i produksjon av aluminium – fremtidens metall.

Vi tilbyr læreplass innen følgende fagretninger:

• Automatiseringsfaget

• Kjemiprosessfaget

• Produksjonsteknikkfaget

• Bilfaget, tunge kjøretøy

• Yrkessjåførfaget

• Industrimekanikerfaget

• Anleggsmaskinmekanikerfaget

• Elektrikerfaget

• Energimontørfaget

• Energioperatørfaget

• Laboratoriefaget

• Logistikkfaget

Les mer og søk læreplass hos oss på hydro.com/larling

Se video «Bli lærling i Hydro».

Maskinene som nå kommer inn har en mye høyere standard både i forhold til teknologi og bærekraft. Dette gjelder Euro6 (Eurostandard) og AdBlue. I tillegg er flere av de nye truckene er elektriske».

Anders jobber skift og sjekker med de andre på drift om eventuelle ting som må gjennomgås. Han har ansvaret for å gjennomføre teknisk kontroll av spesialkjøretøyene – fra et kjøretøy kommer inn til det blir klarert for nye opp gaver. «Dette er et innholdsrikt og selvstendig arbeid».

«Hydro Årdal er en god og spennende arbeidsplass» sier Anders.

Søknadsfrist for læreplass er i begynnelsen av februar.

11

Hvordan kan vi foreldre engasjere oss i ungdommens veivalg?

«Som tenåringsforeldre er det vanskelig å få oversikt over alle valgmuligheter ungdommen har. Hvordan blir ungdommen rustet til å ta gode valg? Og hvordan kan vi involvere oss i ungdommens veivalg på en hensiktsmessig måte?»

sterke sider; hva som interesserer og motiverer dem til innsats. Er de teoretisk eller praktisk anlagt? Er de glad i realfag eller trives de med å la kreativiteten blomstre? Er de sosiale og glade i samarbeid eller liker de å jobbe selvstendig? Er de fysiske eller rolige i sin framtoning? Eller kanskje en kombinasjon av mange ting? Alle slike observasjoner er nyttig å ta med seg, respektere og løfte fram når vi foreldre skal bistå ungdommene i deres veivalg.

Spørsmålet kom fra en litt rådvill far som kontaktet oss i Foreldreutvalget for grunnopplæringen, FUG. Tre år på ungdomstrinnet hadde gått uhyre fort, og før han visste ordet av det, var ungdommen i huset klar for å ta et av sine første og kanskje største valg for framtiden. Hvert år dukker det opp lignende spørsmål fra foreldre som lurer på hvordan de best kan støtte ungdommen sin, både i veivalg og selve overgangsprosessen. Hvorfor er det viktig at foreldre engasjerer seg, og hvilke svar gir vi til ungdomsforeldrene som henvender seg til FUG om nettopp dette?

Hvorfor engasjere seg?

Jo mer vi foreldre engasjerer oss i skolehverdagen til ungdommene våre, desto større mulighet har ungdom mene våre til å lykkes. Faglig kan det innebære bedre læringsutbytte, gode arbeidsvaner, en positiv holdning til skolen og ambisjoner om utdanning. Sosialt ser vi utbytte i form av at ungdommen tilpasser seg, trives, har et begrenset fravær og utvikler gode relasjoner – både til medelever og voksne de omgås. Ved å engasjere oss, blir vi foreldre også enda bedre kjent med egne ungdommers

Hvordan blir ungdommen rustet til å ta gode valg? Skolen skal gjennom faget «Utdanningsvalg» hjelpe elevene til å ta gode utdannings- og yrkesvalg. Det er et overordnet mål at den enkelte skal utvikle en trygg identitet og kunne ta valg ut fra egne interesser og forutsetninger. Elevene må oppleve karrierelæringen som helhetlig og relevant. I FUG er vi opptatt av at foreldre skal få god informasjon, både om hvordan skolen forbere der elevene og hvordan de tenker at foreldre kan bidra og støtte dette arbeidet.

En dansk undersøkelse fra 2017 konkluderte med at jo mer spesifikt skolen rettet arbeidet sitt mot foreldre grupper som sjelden deltok på tilbud fra skole og rådgivningstjenesten, jo enklere ble det å skape engasje ment og trygghet rundt hva foreldre bør involvere seg i. Det argumenterer for FUGs kontinuerlige arbeid for å få foreldre til å forstå at de er en ressurs i barnets skole hverdag og overganger, men også å få skolen til å forstå at foreldre er en ressurs som trenger informasjon for å lykkes i prosessen. Helt konkret kan informasjonsarbeidet innebære at foreldre blir gjort kjent med bredden i utdanningstilbudet, og at et valg kan ha mange muligheter.

Med felles fokus på ungdommens mestring, potensiale og muligheter vil hjem og skole sammen utgjøre det gode laget rundt han eller hun som skal velge.

12

Et valg – mange muligheter

En undersøkelse fra NHO i 2015 viste at foreldre har størst påvirkning på skolevalget til elever som skal begynne på videregående skole. Med dette i bakhodet blir det også viktig at vi som foreldre har kunnskap om hvilke utdanningsmuligheter som finnes, slik at vi bruker påvirkningskraften vår til ungdommens beste.

I sentrale strøk finnes det over 150 forskjellige yrker å velge mellom. For oss voksne er det kanskje lett å tenke at studiespesialisering er det sikreste valget for ungdommen, men frafallsstatistikken viser at et slikt valg også kan bli for krevende for ungdommer som ikke er godt nok motivert. Er man usikker, kan det absolutt være en god ide å velge en yrkesfaglig retning, både fordi det gir mulighet til et lærlingeløp og/eller påbygg og studiekompetanse.

Mange opplever at de får brukt seg selv på en annen måte i et yrkesfaglig løp. Det er en mer naturlig sammenheng mellom teori og praksis. Mange kjenner det mer lystbetont, motivasjon- og mestringsfølelsen er større og det det bidrar til at man lærer mer om seg selv. Skulle motivasjonen for videre utdanning melde seg, er det også mulig å bygge på med studiekompetanse. Slike erfaringer er det viktig at foreldre er kjent med og deler, både for å synliggjøre verdien valg av yrkesfag har, men også for å gjøre andre foreldre trygge på at veien videre ikke er blokkert selv om man skulle velge for eksempel sveisefag eller helse- og oppvekstfag i vg1 og vg2. Får vi flere foreldre til å forstå at studiespesialisering ikke er eneste vei til målet, har vi kommet en lang vei.

Hvordan involvere seg på en hensiktsmessig måte?

Utdanning.no har presentert fem tips til hvordan foreldre og foresatte kan hjelpe ungdom med utdannings- og yrkesvalg. I FUG opplever vi disse rådene som svært gode, både fordi de er konkrete og tydelige på hvordan foreldre kan involvere seg, men samtidig ivareta ungdommens integritet og rett til å ta selvstendige valg.

1. Still spørsmål i stedet for å gi svar

2. Kjenn til valgene som skal gjøres – og alternativene

3. Sett deg inn i utdanningssystemet

4. Bruk veiledningstilbudet og finn informasjonen sammen

5. Sett av tid og start tidlig med utforskning og vurdering

Hvordan støtte ungdommen gjennom overgangen?

FUG er opptatt av at barn og unge skal ha en trygg digital skolehverdag, et godt fysisk skolemiljø, kjenne at de er inkludert, og sist, men ikke minst oppleve trygge, gode overganger gjennom hele utdanningsløpet.

Overgangen til videregående kan for mange innebære endringer i en sårbar fase av oppveksten. Sosiale brudd, omveltninger i den faglige hverdagen og utfordringer når det gjelder å skulle etablere nye relasjoner, både på elevog voksennivå, tar på. Trygghet er på mange måter like aktuelt når man skal ta steget fra ungdomsskolen til videregående som når man går fra barnehage over i skole. Selv om det høres krevende ut, ser mange foreldre også at overgangen til videregående gjør godt når det er gjort et riktig valg. For mange betyr det en ny start – med nye muligheter. Mange foreldre puster lettet ut når ungdommene kommer inn der de ønsker, men det er minst like viktig å følge dem tett inn i det videregående skoleløpet. Vær nysgjerrig; bruk måltid, kjøreturer og andre situasjoner hvor du får ungdommen tett på til å spørre hvordan livet på ny skole oppleves, både faglig og sosialt. Vær oppmerksom på endringer, og ta raskt kontakt med skolen dersom du opplever at overgangen blir krevende eller mistenker at veivalget kanskje var feil.

Lykke til med valget!

Kontaktinformasjon: www.foreldreutvalgene.no – Telefon: 477 99 200 E-post: post@fug.no

Hvem er vi i FUG?

Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) er en ressurs for foreldre med barn fra første trinn på barneskolen til første trinn på videregående. FUG er et nasjonalt og uavhengig organ som gir tips og veiledning til foreldre om samarbeid mellom hjem og skole. Årlig blir vi kontaktet av ca. 500 foreldre, og våre skolerådgivere står klare til å hjelpe deg dersom du lurer på noe om skolehverdagen til ungdommen din.

I tillegg til å gi råd til foreldre sikrer også skolerådgiverne driften av selve utvalget. Utvalget består av ni foreldre fra ulike deler av landet. Et slags nasjonalt, overordnet FAU, der alle har barn i skolen og bakgrunn som aktive foreldrerepresentanter. Foreldrene i utvalget blir utnevnt for fire år om gangen og er i tett kontakt med myndighetene i saker som handler om hjem-skole-samarbeid.

13

NORGE KAN MANGLE 95.000 FAGARBEIDERE

I 2035

15.000 skolelever besøkte Yrkes-NM i høst. Arrangørene WorldSkills Norway og Agder fylkeskommune håper mange av dem vil velge yrkesfag og bidra til å dekke behovet for fagarbeidere i årene som kommer.

Leif Jonassen og Helge Ødegård Hovland fra Agder fylkeskommune er rådgivere og var ansvarlige for utdanningsmessen som ble arrangert sammen med Yrkes-NM 2022 i Sørlandshallen 27.-29. september.

Enormt behov for fagarbeidere De peker på at Norge vil mangle opp mot 95.000 fagarbeidere frem mot 2035, dersom ikke flere velger yrkesfag.

– Heldigvis har antall søknader til yrkesfag gått opp de siste årene. Totalt antall søkere til alle nivåer er det faktisk akkurat 50%-50% fordeling mellom yrkesfag og studieforberedende. Det er svært gledelig sier Leif Jonassen i Agder fylkeskommune.

Leif Jonassen og Helge Ødegård Hovland fra Agder fylkeskommune er rådgivere og var ansvarlige for utdanningsmessen som ble arrangert sammen med Yrkes-NM 2022.

– I tillegg er det hyggelig å si at blant alle elever som søkte seg inn på videregående fra ungdomskolen i år er det flere som har søkt yrkesfag enn studieforberedende. Det harmonerer godt med det fokuset fra nasjonalt hold om at Norge trenger flere fagarbeidere i årene som kommer.

Fag og yrker i forandring Alle fag og yrker er stadig i forandring, og lærefagene tilpasser seg stadig det yrkeslivet som man utdanner elevene/lærlingene til.

– Det er derfor svært viktig at all utdanning skjer i en så god dialog mellom skole og arbeidslivet som mulig. Opplæringen er også mer tilpasset arbeidslivet ved at man lar elevene få teste seg i arbeidslivet gjennom skolegangen. Også de teoretiske fagene er mer tilpasset den fagretning man velger, sier Jonassen.

– Våre fagretninger og utdanninger passer for de som er engasjerte, motiverte, kreative og nysgjerrige, sier Helge Ødegård Hovland.

Bør velge utdanning utfra interesser – Innen yrkesfag er dette spesielt viktig. Utdanningen er tilpasset deg som er glad i å jobbe med hendene, kroppen og å stadig være nysgjerrig og motivert for varierte arbeids oppgaver. Siden arbeidslivet er i stadig utvikling, må man være glad i å lære nye ting og være opptatt av å finne nye løsninger på det man holder på med.

Yrkesfaglige studieretninger er ikke det samme som før. Flertallet av yrkene er meget etterspurte og svært varierte. I tillegg får fagarbeidere studiepoeng for å ta fagskole utdanning, og det er muligheter for høyere utdanning som gir verdsatt kompetanse.

De to rådgiverne fra Agder fylkeskommene mener at ungdom må velge utdanning utfra interesser, og hva man kan tenke seg å jobbe med framover. Velg ut fra egne ønsker og motivasjon. Skulle man ombestemme seg i løpet av skoletiden, så er det muligheter for å gjøre omvalg.

10 grunner til å velge yrkesfag:

• Du kommer deg raskt ut i jobb

• Gode muligheter for jobb

• Du har over 200 yrker å velge blant

• Du kommer raskere inn i boligmarkedet

• Du unngår et stort studielån

• Du får lønn mens du utdanner deg

• Bra for deg som vil starte egen bedrift

• Du har mange muligheter til å utdanne deg videre

• Du blir god til å løse problemer og jobbe selvstendig

• Du sperrer ingen muligheter, men åpner flere

15
VINNERE I SINE YRKESFAG: Gullmedaljevinnere og norgesmestre i Yrkes-NM 2022. De utgjør noen av de 95.000 fagarbeidere som Norge trenger frem mot 2025.

Fagsafari er et målrettet rekrutterings- og profilerings-arrangement for yrkesfag.

Målgruppen er elever i ungdomskolen og videregående skole

Fagsafari er mer enn en vanlig yrkesmesse. Mye av dagen er tilrettelagt gjennom to aktiviteter: fagdemonstrasjoner og spørsmålsrunde.

Fagsafari kan gjøres både fysisk og digitalt, eller i en kombinasjon av fysisk og digitalt.

Fagsafari er et samspill mellom videregående skoler, bedrifter, bransjer, leverandører mm.

Fra høsten 2023 ønsker vi å avholde Fagsafari i flere regioner.

For mer informasjon om Fagsafari, ta kontakt:

Unique Event AS post@yrkesfagene.no

Tlf: 915 21 777

Seminarer Workshops Turer

Les mer på www.yrkesfagene.no

Ta kontakt for mer informasjon om hva vi kan tilby.

Unique Event AS post@uniqueevent.no

Tlf: 915 21 777

16

KARRIERE SOM LEDER: Petter Granum tok yrkesfaglig vei til ingeniørutdanning og jobber i dag som eiendomssjef i Ringsaker kommune. Universitetet i Sørøst-Norge har utviklet en populær studiemodell som gjør det enklere for kandidater med fagbrev å ta en bachelor. (Foto: Privat)

20 år med suksess for y-veien

Denne høsten fyller USNs yrkesfaglige vei til høyere utdanning 20 år. Her forteller tidligere studenter hva y-veien har betydd for karrieren.

FORFATTER: AN-MAGRITT LARSEN PUBLISERINGSDATO: 09.09.2022

– Y-veien har vært helt avgjørende for karrieren min og jeg er takknemlig for muligheten utdanningen ga meg, sier tidligere y-veistudent og i dag eiendomssjef i Ringsaker kommune, Petter Granum.

Yrkesfaglig vei til høyere utdanning (y-veien) så dagens lys høsten 2002 ved tidligere Høgskolen i Telemark i Porsgrunn, som i dag er fusjonert til Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Studieopplegget tilbyr treårig bachelor til studenter med fagbrev eller svennebrev fra videregående skole.

– Kombinasjon av praktisk og teoretisk utdannelse er etterspurt i hele bransjen. Selv vekter jeg dette høyt når jeg nå gjør ansettelser, sier Granum.

BEHOV FRA NÆRINGSLIVET

Det banebrytende studietilbudet fikk mye medie oppmerksomhet, og suksessen nådde høydepunktet med Kunnskapsdepartementets Utdanningskvalitetspris i 2008.

I juryens begrunnelse heter det blant annet at «Høgskolen i Telemark kan dokumentere resultater hvor fagbrevkandi datene gjør det signifikant bedre enn ordinære studenter i sammenlignbare teoretiske fag. I tillegg er gjennom føringsgraden betydelig bedre.»

– En fantastisk start for y-veien med stort engasjement fra alle parter, minnes professor Svein Thore Hagen.

– Vi hadde med NHO og andre eksterne aktører som gikk inn med penger slik at vi kom i gang. Bransjeorganisa sjonene ga oss råd om hva arbeidslivet trengte og var med i utviklingen av studieplanene. At prosjektet var forankret i toppledelsen ved høyskolen, betydde også mye for suksessen.

Hagen overtok som prosjektleder for y-veien etter at førsteamanuensis Trond Clausen hadde lykkes med søknaden til Kunnskapsdepartmentet om godkjenning for opplegget. I dag er y-veien en integrert del av studietilbud et ved USN, som tilbyr y-veien innen fire ingeniørretning er og én maritim retning.

17

– USN har videreført de gode tradisjonene, utviklet og hevet kvaliteten på studietilbudet slik at y-veien i dag er tilpasset et arbeidsliv i endring. Flere andre universi teter og høyskoler har kopiert y-veimodellen som ble utviklet ved Høgskolen i Telemark, sier Hagen.

Han ser fortsatt lyst på fremtiden for y-veien som i tjue år har levert etterspurte ingeniører med praktiske ferdigheter og teoretisk kunnskap. Mange får tilbud om jobb før de er ferdig med studiene.

– Y-veien er en suksess og har kommet for å bli. Et varig og nyttig tilskudd til utdanning-Norge, stadfester Hagen.

Petter Granum var ferdig utdannet elektroingeniør via y-veien i 2005. Tilfeldig så han reklame om den nye utdanningen på kontorets oppslagstavle.

– Jeg bestemte meg umiddelbart for å søke. Hele veien gjennom både videregående skole og læretid tenkte jeg på å utdanne meg videre, men var usikker på retning. I tillegg føltes det tungt å ta et ekstra skoleår i forkant av videre utdanning for å få studiekompetanse. Den nye retningen var midt i blinken for meg, forteller Granum.

I y-veimodellen som ble utviklet ved Høgskolen i Telemark vektlegges den faglige tyngden og spesiali seringen som kandidatene har fått gjennom læretiden og fagbrevet. Undervisningen tilpasses deretter.

Yrkesfaglige kandidater får mer intensiv undervisning i matematikk og fysikk første året, og mindre av de yrkesspesifikke fagene de kan fra fagbrevet. Slik kommer y-veistudentene på nivå med kandidatene fra allmennfaglig studieretning.

SKREDDERSYDD UNDERVISNING

– Har du gått y-veien, vet arbeidsgivere at du har fagbrev i bunn. Nettopp det med fagbrev har gitt meg en ekstra trygghet og praktisk tilnærming i jobben, forteller tidligere y-veistudent Åsmund Wie.

Han hadde fagbrev som energimontør før han tok y-veien til elektroingeniør ved Høgskolen i Telemark og senere mastergrad i elkraft ved NTNU. I dag kan han titulere seg som sivilingeniør og er ansatt i Lede AS der han planlegger regionalnett. Nettselskapet distribuerer strøm til over to hundre tusen kunder i Vestfold, Grenland og Hjartdal i Telemark og Svelvik i Viken.

18
ETTERSPURT: – Har du gått y-veien, vet arbeidsgivere at du har fagbrev i bunn, sier Åsmund Wie. Han tok y-veien til elektroingeniør og jobber i dag i nettselskapet Lede. (Foto: Privat)

Thomas Øyvang er y-veistudenten som tok doktorgrad. I dag jobber han som førsteamanusensis i elkraftteknikk ved USN. (Foto: Nils Kalve)

– Jeg hadde en plan om å ta forkurs i Trondheim. Men da jeg fikk høre om y-veien i Porsgrunn, var det ingen tvil om hvor jeg skulle begynne – jeg sparte jo ett år, sier Wie.

Han har også hatt karriere i Bane NOR og Siemens, og gir følgende råd til andre som vurderer høyere utdanning:

– Jeg har aldri angret på at jeg fortsatte utdanningen, og kjenner i grunn ingen som gjør det. Så da er det vel ingenting å lure på.

FRA Y-VEI TIL DOKTORGRAD

Tross suksess for y-veien, møtte ideen om et tilrettelagt bachelorløp for yrkesfaglige skepsis i starten fra enkelte akademikere.

– De mente at det var utenkelig at studenter uten teoretisk bakgrunn kunne begynne på ingeniørutdanning. Men skepsisen viste seg å snu til entusiasme, forteller Svein Thore Hagen.

Tidligere y-veistudent Thomas Øyvang fullførte ikke bare bacheloren til elektroingeniør, han endte med landets høyeste formelle utdanning – en doktorgrad.

I dag er Øyvang ansatt som førsteamanuensis i elkraft teknikk ved USN. Han forteller at y-veien ga en bredere og dypere forståelse av det han hadde lært som elektriker.

– Der jeg før hadde bare akseptert en del faglige ting, hadde jeg nå mulighet til å forstå hvorfor det var slik. Matematikk blir mer interessant når vi ser ulike sammenhenger og hvordan dette kan anvendes praktisk, sier Øyvang.

Studier med y-vei

Y-veien er forkortelse for yrkesfaglig vei og er et spesialtipasset studieløp for kandidater med fagbrev eller svennebrev fra videregående som ønsker høyere utdanning.

USN tilbyr y-veien innen fire ingeniørretninger og én maritim retning:

• Maskiningeniør

• Elektroingeniør

• Byggingeniør

• Kjemiingeniør

• Marinteknisk drift – maskinist

19
TOK DOKTORGRAD:

Håndverksbransjens omdømme – hvordan snu en supertanker

Skal vi skape varig endring i hele befolkningen trenger vi tid, innsats og lagarbeid. Hver aktør for seg selv fungerer ikke.

Det er godt dokumentert at Norge har stor mangel på kvalifisert arbeidskraft innen håndverksbransjen. Bransjen klarer ikke utdanne nok folk lokalt og derfor er bransjen avhengig av innleie fra utlandet. Hver 4. arbeider (60 000 arbeidere totalt, ifølge SSB) er utenlandsk. Tilgangen på utenlandsk arbeidskraft vil sannsynligvis bli enda vanskeligere den dagen krigen i Ukraina er over, da mange europeiske arbeidere vil delta i gjenoppbygging fremfor å reise til Norge.

Benjamin Husstad-Nedberg

Prosjektleder – Norges Hyggeligste Håndverker 920 22 343 Benjamin.husstadnedberg@schibsted.com www.hyggeligste.no

Vi er med andre ord avhengig av å løse problemet selv. Hovedgrunnen til at vi har for få norske håndverkere fordi bransjen har et alvorlig omdømmeproblem.

Når leste du sist om håndverkeren som kom presis, gjorde en god jobb og ryddet etter seg når vedkommende var ferdig? Negative historier florer i mediene. Historier om svart arbeid og svindel fungerer sikkert bra som clickbait, men de skaper også et negativt og feilaktig inntrykk av bransjen. Bransjen vår domineres av flotte, flinke og seriøse håndverkere. 95% av alle oppdrag på Mittanbud får meget positive omtaler fra kundene. Den store majoriteten av oppdrag i byggebransjen utføres korrekt, seriøst og av flinke fagarbeidere. Dette leser vi nesten aldri om, og den skjeve mediedekningen bidrar til å skape et feilaktig og negativt inntrykk av bransjen. En undersøkelse Norstat gjennomførte på vegne av Norges Hyggeligste Håndverker september 2022 viser at 42% av alle foreldre med barn under 20 år, ikke vurderer håndverksyrkene som et alternativ for sine barn.

Dette er bakgrunnen for prosjektet Norges Hyggeligste Håndverker. Vi vil snu den negative fremstillingen av bransjen. Vi tror på følgende resonnement; Mer positiv dekning av håndverksbransjen = bedre omdømme = bedre rekruttering til yrkesfagene = flere gode håndverkere.

Hva gjør Norges Hyggeligste Håndverker?

Hvert år nomineres ca. 1000 håndverkere i kåringen. Alle nominasjonene inneholder en nominasjonstekst som er nominator sin begrunnelsen for hvorfor akkurat denne håndverkeren fortjener prisen. Her kommer det frem utrolig mange flotte historier! Vi i prosjektet tar disse historiene og løfter de ut i sosiale medier, og vi lager PR-saker og prøver å få avisene til å trykke disse. Slik sprer vi positive historier til så mange vi klarer, i den tro at dette vil inspirere.

20

I finaleperioden kjører vi Norge rundt og lager film med alle de 21 finalistene, slik at befolkningen og juryen kan bli bedre kjent med dem. På selve finaledagen lager vi en storslått feiring som hyller finalistene og vinnerne. I 2022 var finalen på Gamle Logen i Oslo. Rød løper, 200 gjester, og kunnskapsminister Tonje Brenna som delte ut hoved prisen, ga alle som var tilstede en følelse av stolthet for håndverksyrkene og finalistene fikk et minne for livet!

Hvilken effekt gir prosjektet?

Norges Hyggeligste Håndverker er Norges største kommunikasjonsplattform i håndverksbransjen. Vi nådde ut til over 2 millioner nordmenn, mottok over 3000 nominasjoner og 200 000 stemmer, og fikk over 150 medieoppslag. Kjennskap i befolkningen er 38% og blandt håndverkere hele 62% (Norstat, oktober 2022). Med så kraftig distribusjon har vi etter 6 års drift begynt å snu «supertankeren»; det er signifikant forskjell i positive holdninger til håndverksbransjen blant de som kjenner til prosjektet (66% positive) og de som ikke kjenner til prosjektet (50% positive).

Hvordan kan du og din bedrift hjelpe til? Som privatperson kan du enkelt bidra gjennom å nominere en håndverker du syns fortjener litt ekstra positiv oppmerksomhet. Har du en hyggelig kollega? Eller en som har pusset opp hjemme hos deg? En nominasjon er en positiv historie som inspirer andre.

Som bedrift er det mye dere kan gjøre for å heve bransjen på «hyggeligste-måten». Dere kan involvere dere direkte som sponsor, hvis dere brenner for yrkesfagene og ønsker effekten beskrevet over.

Dere kan også engasjere internt gjennom å nominere egne ansatte. Det er en positiv oppmerksomhet som veldig ofte settes pris på!

Norges Hyggeligste Håndverker mottar ingen statsstøtte og er derfor avhengig av private sponsorer, ofte store nasjonale varemerker. Vi gjennomførte målinger med analysebyrået Sponsor Insight i 2021 og målte verdi assosiasjoner til deltakende sponsorer, for å finne ut om disse bedriftene fikk en effekt av å støtte prosjektet. Undersøkelsen viste at Positive holdninger og Kjøps intensjon til deltakende varemerker steg kraftig, fordi disse sponser prosjektet.

Men det viktigste din bedrift kan bidra på – spesielt hvis bedriften er en stor nasjonal aktør – er gjennom samar beid. Alt for mange store bransjeaktører kjører sololøp. Tankegangen er at egen bedrift/organisasjon får mest igjen for investeringer ved å fronte kun eget navn, fordi man betrakter seg selv som stor/viktig. Dette fungerer taktisk (kjøp av markedsføring for å selge egne varer/tjenester), men ikke på verdier. Har noen av byggevarekjedene oppnådd en varig verdimessig preferanse hos sine kunder slik at deres varehus foretrekkes fremfor konkurrenten? Nei. Har organisasjonene innen maling og mur lykkes med rekruttering til sine yrker? Nei. Alenegang fungerer ikke. Begynn å samarbeid med andre!

Bli med på bransjeløftet Norges Hyggeligste Håndverker. Det virker!

21
håndverksbransjen virker!
Fremsnakke

Tradisjonshåndverk for fremtiden

Sparebankstiftelsen DNB satser på tradisjonshåndverk, og lanserte i april 2022 «Håndverksløftet». Norsk håndverksinstitutt sitt «Ungt Tradisjonshåndverk» er et av prosjektene som har fått støtte og er godt i gang.

Tekst: Christine Sundbø & Tuva Løkse

– Med prosjektet Ungt Tradisjonshåndverk ønsker vi å gi unge tradisjonshåndverkere en ny og spennende mulighet for praksis, forteller instituttleder ved Norsk håndverksinstitutt, Eivind Falk.

– Vi ønsker at hospitantene skal opparbeide seg verdifull erfaring, styrke egen kompetanse og skaffe seg et profesjonelt og sosialt nettverk. På den måten bidrar vi til å ruste unge håndverkere for framtida, og gjøre tradisjonshåndverket bærekraftig.

Unik mulighet for håndverkere- og museer Ungt Tradisjonshåndverk gir unge tradisjonshåndverkere muligheten til å hospitere seks måneder ved et museum. I den første fasen har vi kun konsentrert oss om Østlandsområdet, som jo er Sparebankstiftelsen DnBs primære nedslagsfelt. Vi har hatt hospitanter innenfor en rekke ulike fag, som garver, tømrer, filigranssølvsmed, smed og bunadstilvirker. Tilbakemeldingene fra unge håndverkere og museer har vært veldig gode så langt. Fra 2023 utvides prosjektet til også å innlemme museer andre steder i landet.

Formidler håndverk for framtida Falk forteller at prosjektet retter seg mot unge håndverkere, mellom 18 og 25 år, som har ambisjoner om en

yrkesvei innen tradisjonelle håndverksfag, og som kunne tenke seg praksis på et museum:

– Tilbakemeldingene så langt tyder på at dette er strålende for museene også. De får inn unge dyktige håndverkere som kan være glimrende formidlere når en ny generasjon kommer på besøk. Da viser de at tradisjonshåndverk ikke bare er noe som var før, men som peker framover, kommenterer Falk.

Optimistisk filigranssølvsmed på Maihaugen

Eline Øinæs Eriksen er hospitant i filigranssølvsmed- faget og har verksted på Maihaugen. Hun leverte svenneoppgaven sin i august og gikk rett over i en stilling som hospitant ved museet.

Prosjektet gir Eriksen viktig erfaring: – I dette prosjektet har jeg blitt kjent med flere tradisjonshåndverkere i alle aldre. Jeg får trygg og sikker erfaring med å starte opp et eget verksted, ettersom jeg har fast lønn i ryggen. I tillegg må jeg finne egne løsninger på problemstillinger som dukker opp.

I tillegg til å få erfaring med å etablere sitt eget verksted, har hun fått i oppgave å studere søljesamlingen som Maihaugen har etter Sigrid Undset. Hun er i gang med å lage kopier av noen av søljene som etter hvert kommer for salg i museumsbutikken på Maihaugen og Bjerkebæk.

På spørsmål om hva prosjektet betyr for henne, hvordan det er å jobbe på et museum og hvordan hun ser for seg veien videre for sitt fag svarer hun:

– Ved å jobbe som filigranssølvsmed på et museum sprer jeg kunnskap om faget, og øker oppmerksomheten rundt hvor mye arbeid som ligger bak bunadsølvet.

Prosjektet Ungt Tradisjonshåndverk eies av Norsk håndverksinstitutt, og er støttet av Sparebankstiftelsen DNB, samt fylkeskommunene Innlandet og Viken. Norsk Håndverksinstitutt har i første fase samarbeidet med Maihaugen, Gudbrandsdalsmuseet, Anno museum ved Glomdalsmuseet og Museene i Akershus ved Follo museum om å skape gode arenaer for læring. Nå får også museer over hele landet mulighet til å være arena. Ungt Tradisjonshåndverk blir fra årsskiftet til et nasjonalt prosjekt, der hospitanter og museer over hele landet skal få mulighet til å delta. Prosjektperioden er forlenget fra 3 til 5 år.

Hun er optimist på fagets vegne: – Jeg tror filigransfaget har en lys fremtid foran seg. Det virker som om det er en økt bevissthet på å velge norsk håndverk, og det er stadig flere som velger å kjøpe bunad. Sparebankstiftelsen inviterer til samarbeid om å løfte tradisjonshåndverkene Millionstøtten er en del av stiftelsens satsing «Håndverksløftet». Formålet med satsingen er å videreføre kompetanse innen tradisjonshåndverk ved at flere barn og unge skal få bli kjent med ulike håndverkstradisjoner og at unge talenter får muligheten til å utvikle seg innen ulike fag. Sparebankstiftelsen DNB er en allmennyttig stiftelse, og nest største eier i banken DNB. Det er utbyttet av disse aksjene som deles ut i prosjektstøtte til allmennyttige tiltak som kommer barn og unge til gode. Stiftelsen jobber under mottoet «Vi utløser gode krefter».

Les mer om «Håndverksløftet» på https://sparebankstiftelsen.no/handverksloftet/

Solastranden Gård, Sola. 11. Mai 2023

Program

08.30: Velkommen. Innleder kommer

08.35: Hva gjøres for å engasjere foreldre?

Asbjørn Tolo, Seniorrådgiver Foreldreutvalget for grunnopplæringen

08.55: Å formidle teori for praktiske fag. Ingvild Sommer, Redaksjonssjef Undervisning i Fagbokforlaget

09.10: Fagskolenes muligheter Foredragsholder kommer

09.25: Pause

09.40: Y-Veien

Anne Marie Hagen Blichfeldt, Universitetet i Sør Øst Norge.

10.05: Losmodellen

Annlaug Oddrun Sunde Bragdø, Mandal videregående skole

10.25: Metoo I læretiden. Mona Braathen, Fafo

10.50: Ernæring i læretiden. Marit Skrudland, Mattilsynet

Kontaktinformasjon: post@felleskonferansen.no

Tlf 915 21 777

Vi tar forbehold om endringer.

Sola

11.10: Lunsj

12.10: Utenforskapet

Andreas Karth Roald, Spir Oslo

12.35: Yrkesfaglærerløftet Ina A. P. Issa, Oslo Met

13.00: Håndverksløftet Tuva Løkse, Sparebankstiftelsen DNB

13.15: En rådgivers hverdag. Liv Hofgaard, Leder Rådgiverforum Norge 13.30: Pause

13.40: Flerkultur, mangfold og likestilling i læretid. Asta I Einstabland, Senter for likestilling.

14.05: Trygg læretid. Kristin Gribbestad Elev- og lærlingombud i Rogaland

14.15: YFF Yrkesfaglig fordypning Foredragsholder kommer

14.40: Godt verktøy er halv jobben Foredragsholder kommer

15.30: Slutt

Påmelding: Deltakende konferanseavgift: 2450,- inkl. varm lunsj, eks mva. Påmelding: pamelding@felleskonferansen.no

Påmelding digital: Digital konferanseavgift: 575,- eks mva. digital@felleskonfernsen.no

24