1 Et sted i landskapet
”Et sted i landskapet”
VEIEN TIL PREIKESTOLEN
arbeidet med utviklingen av det nye besøkssenteret for Preikestolen 365 har vi lagt vekt på juryens
tilbakemeldinger fra fase 1 og følgende:
Legge til rette for funksjonelle og attraktive landskapsrom og adkomster, med utgangspunkt stedlige kvaliteter som vegetasjon, utsikt, biologisk mangfold.
Etablere et arkitektonisk uttrykk bygningene med rasjonelle hovedkonstruksjoner tre. Dette vil gi et lavt klimagassutslipp, og vil være realiserbart innenfor prosjektets økonomiske rammer.
En modulær struktur begge bygg som vil muliggjøre stor grad av prefabrikasjon av bygningselementer på fabrikk, og en effektiv byggeplass og byggeperiode.
Optimalisere bruk av antall ulike materialer, og benyttet materialer som tåler elde uten omfattende vedlikehold.
størst mulig grad unngå bruk av komposittmaterialer og/eller unødvendig behandling av materialer og dermed redusere drift og vedlikeholdskostnader.
Foreslå tekniske løsninger som vil bidra til lav energibruk drift
IVARETAKELSE KULTURLANDSKAP OG OMGIVELSER
Besøkssenteret har en lavmælt utforming som underordner seg situasjonen og søker å gjenskape en opplevelse av stedlig natur/kulturlandskap tilbake tid. Nybygg er integrert et “bygget landskap”, langs “veien” til Preikestolen. Det nye besøkssenteret fremstår som en paviljong-aktig struktur med et lett og svevende tak med stedlig torv og vegetasjon. Fra adkomsten ved parkeringsplassen vil det være utsyn til Revsvatnet og bakenforliggende åser og fjell. Takflatene er løsrevet fra terreng, og er ikke tilgjengelig for besøkende. Veien til Preikestolen starter ved parkeringsplassen og faller ned mot Velkomstbygget langs Kafebygget. Velkomstbygget er lagt inn terrenget der stien mot Preikestolen stiger opp mot øst. Det nye besøkssenterets funksjoner kobler seg til stien på en naturlig måte, og aktiviserer starten på vandringen mot Preikestolen på en inviterende måte. Besøkssenterets oppdeling to bygningsvolumer etablerer tydelige plassrom, og åpner opp for utsikten fra Kafebygget.
Besøkssenterets organisering tar utgangspunkt eksisterende situasjon, og utnytter allerede etablert infrastruktur, og kultivert landskap.
For å åpne opp for utsikten til de storslåtte landskapsrommene legges kafe ned til eksisterende plassrom foran eksisterende og midlertidige servicebygg på kote 273.
Funksjonene velkomst servicebygg med salg av kioskvarer, suvenirer, og utstyr legges en ny bygning som er forskjøvet østover. Den nye bygningen etablerer et fondmotiv situasjonen, som tar imot besøkende, og som leder besøkende videre på stien inn mot Preikestolen. På vei tilbake fra Preikestolen er kafebygget fondmotivet, med en stor markterrasse for utendørs servering og sosiale aktiviteter/møteplasser.
Tiltaket er plassert innenfor mulig byggeområde angitt konkurranseprogrammet.
Besøkssenterets utforming, og plassering situasjonen søker å regenerere en opplevelse av et stedlig natur/kulturlandskap tilbake tid. Nybygg er integrert et bygget landskap, langs “veien” til Preikestolen.
Besøksenterets framtoning landskapet bygningsform. Takflatene er løsrevet fra omkringliggende terreng, og spiller opp mot det store landskapets linjeføringer, med åser og fjell omkring, og tar opp seg formasjoner og linjeføringer fra den nærliggende Preikestolhytta. Bakkeplanet sklir sømløst inn under takene med en paviljong-aktig konstruksjon under det stedlige torvtaket. Diagonalstilte saltaksflater skaper et positivt samspill med landskapet omkring.
SNITT AA 1:500
“Etstedilandskapet,mellombakkarogberg,engapahukienlandskapsvev-kultivertnatur,ettunmedtorvogljorer”
”Et sted i landskapet”
BESØKSSENTERET
ARKITEKTONISK KONSEPT/ BÆREKRAFT
Besøkssenteret etableres ved/på eksisterende infrastruktur/stier/plasser, uten behov for store terrenginngrep.
Besøkssenteret veves inn et “bygget landskap”, med stedlig vegetasjon på takflater.
Hovedkonstruksjoner utføres tre – limtre/massivtre.
Det etableres overlys takflatene, og fasader med mye glass fo visuell kontakt og utsyn.
Begge bygningene er utformet med store områder under utkragede tak som reduserer behovet for solskjerming, og som etablerer gode og praktiske oppholdssoner ved regn og snøvær.
Bygningens utforming baserer seg på en enkel og tradisjonell byggeteknikk en ny tapning.
VISUELL PÅVIRKNING
Den visuelle påvirkningen gir assosiasjoner til naturopplevelse De bølgende takflatene skaper en linjeføring samspill med landskapet omkring, og den torvdekte takflaten orsterker opplevelsen av et grønt landskap.
Bygningenes paviljong-aktige karakter etablerer en åpenhet mellom ute og inne, tråd med besøkssenterets formål, å ta imot besøkende og lede dem videre ut på en trygg måte.
Utsyn og utsikt er ivaretatt sekvensielt etterhvert som besøkende beveger seg nedover og innover landskapet.
Besøkssenterets utforming vil gi besøkende en opplevelse av tidligere tiders utsyn fra adkomsten.
Bygningens framtoning fjernvirkning innpasser seg det store landskapsrommet med grønne takflater sett fra Revsvatnet.
Det nye besøkssenteret skal forbedre logistikken området og g besøkende nødvendig informasjon og bistand til å gjennomføre en trygg og sikker tur frem til og tilbake fra Preikestolen.
“Velkomstbygget” og “Kafebygget”
Besøkssenteret er todelt, og er organisert rundt eksisterende sti/adkomstvei til Preikestolen, der den ligger nedenfor Hikers kafe dag.
Alle funksjoner er samlet på et plan, med korte avstander. Todelingen etablerer gode uterom, tun, og naturlige markterrasser, og åpner opp for utsikten.
Fra adkomsten ved parkeringsplassen ledes besøkende ned mot Velkomstbygget langs Kafebygget.
Velkomstbygget danner et fondmotiv situasjonen, med en ledende vegg opp mot stien til Preikestolen.
De to bygningenes plassering danner portaler flere retninger;
Fra hovedadkomst og parkering Fra Preikestolhytta vest
Generøse og praktiske uteområder:
Bygningenes komposisjon landskapet skaper flere attraktive utendørs oppholdssoner, med utsikt og sol. Informasjon om turen kan oppleves utenfra deler av fasadene på velkomstbygget, eller som frittstående elementer uteområdene. krysset mellom Velkomsbygget og kafeen er det på østsiden av stien planlagt en lang og dyp sittebenk. Sittebenken “tar imot” det naturlige landskapet dette området, og etablerer en generøs og praktisk venteplass før og etter tur.
VELKOMSTBYGGETs funksjoner er supplert med vask og tørkerom. Bygingen har generøse områder for informasjon, og oppbevaring. De tre salgssonene har sømløse overganger og kan lett betjenes av færre eller en person lavsesong. Varelevering til Velkomstbygget kan foregå over plassen fra veien, og direkte inn salgssonene eller transporteres inn på sørsiden.
Toalettanlegg, oppbevaringsbokser, og informasjonområder for besøkende kan holde døgnåpent Velkomstbygget.
Hovedbase for garderober og spiserom for ansatte er lagt Kafebygget. Velkomstbygget har kontor med møtebord, og eget toalett for ansatte.
KAFEBYGGETs serveringsareal ligger front av bygningen, med et eget toalettanlegg. Kafebygget inneholder kjøkken med tilhørende fasiliteter for ansatte og andre nødvendige rom for drift. Møterom er plassert ved varelevering Kafebygget.
DRIFT FUNKSJON OPPLEVELSE
Todelingen av besøkssenterets program skaper et dynamisk samspi mellom to bygningsvolumer som definerer kvalitative plassrom og passasjer landskapet. Organiseringen leder besøkende inn landskapet på en naturlig måte. Fra et sentralt krysspunkt planen ute på tunet/torget har besøkende kort vei og visuell kontakt til samtlige av senterets besøksfunksjoner.
Todelingen åpner også opp for driftsmessig fleksibilitet som kan innebære flerbruk av anlegget lavsesong. Velkomstbygget, med tilhørende servicefunksjoner kan holde åpen for alle, mens kafeen kan holde stengt eller leies ut til ulike arrangementer for private eller næringsliv.
Funksjoner knyttet til drift av kafe, og øvrige servicefunksjoner besøkssenteret er relativt ulike. Kafedrift fordrer en egen og strengere logistikk, og den delte løsningen kan medføre forenklinger den daglige driften, og være gunstigere med hensyn til prosjektøkonomi.
AREALEFFEKTIVITET
Besøksenterets todeling åpner opp for kompakte planløsninger de to byggene. Alle arealer er lagt på samme nivå. Ingen over eller underetasje som vil fordre trapp og heis. Planenes utforming er rasjonelle og har også stor grad av fleksibilitet for videre utvikling og endringer.
VELKOMSTBYGGET PÅ STIEN TIL PREIKESTOLEN HOVEDADKOMST
Velkomstbygget etablerer et fondmotiv langs stien, og tar mot besøkende på med en inviterende form som åpner seg mot adkomsten. Det nye besøkssenteret aktiviserer flere landskapsrom området på en positiv måte. Plasseringen av de nye bygningene åpner opp for god og praktisk bruk av eksisterende og kvalitative uterom landskapet.
VELKOMSTBYGGET VED HOVEDADKOMSTEN
OVERDEKKET UTEAREAL VED KAFE UTSIKT/AMFI/AKTIVITETSOMRÅDE
Relativt store arealer med overdekning er praktisk på regnværsdager før og etter tur. Overdekningene reduserer behov for solskjerming på glassfasadene.
“Etstedilandskapet,mellombakkarogberg,engapahukienlandskapsvev-kultivertnatur,ettunmedtorvogljorer”
LANDSKAPSPLAN
Plasseringen av det nye besøkssenteret som er nøye integrert landskapet for å oppnå best mulig harmoni mellom fjellandskapet og den nye bebyggelsen. Utformingen tar hensyn til dagens terreng, som stor grad er formet av eksisterende bygninger og den nåværende logistikken området. Besøkssenteret er strategisk plassert for å minimere behovet for terrenginngrep og masseforflytning. Dette gjelder både for selve bygningene og for utformingen av det omkringliggende landskapet. Ved å respektere de naturlige forutsetningene området, søker prosjektet å skape en helhetlig og bærekraftig løsning som smelter naturlig inn omgivelser og topografi.
Prosjektområdet er omgitt av et verdifullt fjellandskap med en særegen karakter. Derfor fokuserer prosjektet på å reetablere fjellskogen de områdene som har blitt berørt, samtidig som det rike landskapet får være en kilde til inspirasjon for utformingen av både bygningene og det omkringliggende terrenget – både materialbruk og vegetasjon.
Bygget er plassert med stor omtanke for terrengets naturlige form, med mål om å integrere det nye besøkssenteret mest mulig sømløst landskapet. Prosjektet forsterker landskapets uttrykk ved å la fjellandskapet strekke seg over bygningenes tak form av torv og skogbunnsvegetasjon. Dette grønne taket fungerer ikke bare som en visuell forlengelse av naturen, men også som en effektiv isolasjon og som første trinn håndteringen av overvann.
Ved å bruke stedegne arter på taket blir bygget en levende del av det omkringliggende miljøet – et tak som følger årstidene og forandrer seg takt med naturen.
En bekk renner gjennom tomten, og deler av den er dag lagt rør. Prosjektet foreslår å åpne bekken opp igjen, som en del av det nye naturlige landskapet rundt besøkssenteret Dette tiltaket forsterker prosjektets integrasjon med omgivelsene og bidrar samtidig til økt biologisk mangfold ved å skape flere mikroklima området. Åpningen av bekken blir også en viktig del av den naturlige overvannshåndteringen som ligger til grunn for prosjektet, og gir vannets kretsløp en synlig og pedagogisk rolle utformingen av stedet.
Uteområdet prosjektet er utformet med tanke på å styrke koblingen til naturen, og særlig overgangen mellom harde og myke landskap spiller en sentral rolle. Disse kantene brukes aktivt utformingen for å skape funksjonelle og inviterende oppholdsrom – som amfier og sitteplasser – der besøkende kan ta en pause, nyte utsikten eller samles.
Denne typen overgangssoner bidrar til å aktivisere landskapet på en naturlig måte. Her får de besøkende anledning til å oppleve stedet enten som et utgangspunkt for turen opp til Preikestolen, eller som et hvilested etter endt tur, før de vender tilbake til bilen.
dagens situasjon finnes det grusveier, natursteinmurer og betong området, og disse elementene har inspirert prosjektet til å bruke en enkel og tidløs materialpalett. Målet er å integrere prosjektet på en naturlig måte med omgivelsene, samtidig som det skaper en harmonisk og funksjonel helhet.
Kantene prosjektet skal utformes betong, som blir forsterket av gulvflaten fra bygningene og strekker seg ut for å smelte sammen med landskapet. Denne betongstrukturen fungerer som en overgang mellom det harde landskapet og de mykere områdene, og gir et subtilt visuelt uttrykk som ikke stjeler oppmerksomheten fra naturen, men heller understøtter den.
Stiene, som er belagt med grus, gir en myk og fleksibel overflate som gjør det lettere å tilpasse prosjektet til de eksisterende trærne og det varierende terrenget. Grusen skaper en uformell og naturlig følelse, samtidig som det gir rom for vekst og endringer over tid, slik at stiene kan tilpasses uten større inngrep. Dette gir også besøkende en mer organisk og direkte opplevelse av naturen, hvor de kan ølge stien gjennom landskapet på en måte som føles både ekte og uanstrengt.
Naturinngrepet/fotavtrykk planen er relativt begrenset da det bygges på allerede «byggeklare» områder hvor opprinnelig terreng allerede er opparbeidet.
Alle takflater «gjenskaper» et naturlig landskap, satt med stedlig/naturlig vegetasjon
Areal med naturlig og stedlig vegetasjon gjenopprettes.
Deler av omkringliggende kultiverte områder tilbakeføres med naturlig/stedlig vegetasjon
Bekkeløp mellom nytt besøkssenter og Preiksestolhytta forsterkes som et aktivt element planen.
Bygningenes plassering og organisering av funksjoner aktiviserer kulturlandskapet på en positiv måte
BelysningforPreikestolhyttaerdempetogskal gienfølelseavatdenkommerinnenfra.Ikke bareinnefrahusene,mengjennomljorenei gresstaketogsprekkeneifjellet,frajordasindre dertrolleneogdovregubbenbor.
Stienesommøtesfårsittegetlysikryssetder hovedstienledervideremotdenedsenkedeog naturintegrertebyggenesomgløderinnefra.
Herstartervandringen.«Gåutenom»saBøygen. SkaldutilPreikestolenmådugågjennom. Utsiktenogdetnaturligelyseteraldriforstyrret avdetkunstigelyset.Menduseraltsomdu trengeråse;formogmaterialitetiscenesatt medlyssomenstillemedhjelpersomskjerper sansene.
SITUASJONSPLAN 1:1000
AKTIVISERTE UTEOMRÅDER UTEOMRÅDER UNDER TAK
“Etstedilandskapet,mellombakkarogberg,engapahukienlandskapsvev-kultivertnatur,ettunmedtorvogljorer”
”Et
PLANER/SNITT
LANDSKAPSPLAN 1:500
KAFEBYGGET inneholder:
Serveringsområde/kafe Kjøkken med tilhørende bifunksjoner Et mindre toalettanlegg Møte og spiserom Teknisk rom
VELKOMSTBYGGET inneholder:
• Informasjonsområder
• Salg og utleie av utstyr
• Kiosk
• Souvenir butikk
• Toaletter og dusjer
• Garderobebokser
• Kontor/møterom
• Vask/tørerom og lager for utleie av utstyr
• Teknisk rom
PLANER 1:200
PLASSERINGEN AKTIVISERER LANDSAPET
Todelingen av besøkssenterets program skaper et dynamisk samspill mellom to bygningsvolumer som definerer kvalitative plassrom og passasjer landskapet. Organiseringen etablerer både en styrt og fri beveglse ved å lede besøkende inn landskapet på en naturlig måte.Fra et sentralt krysspunkt planen ute på tunet/torget har besøkende kort vei og visuell kontakt til samtlige av senterets besøksfunksjoner.
SNITT BB 1:200
“Etstedilandskapet,mellombakkarogberg,engapahukienlandskapsvev-kultivertnatur,ettunmedtorvogljorer”
BYGNINGSKONSTRUKSJON/ TEKNIKK/BÆREKRAFT
BÆRESYSTEM OG MATERIALBRUK Bæresystemet har trekonstruksjoner av massivtre tak, limtre bjelker og søyler og enkelte bærevegger av massivtre. Deler av byggene som er inntrukket terrenget vil utføres med betongvegger. Disse betongveggene sammen med massivtrevegger ivaretar global stabilitet med overføring av skivekrefter fra en stiv takkonstruksjon. Det er lagt opp til stor fleksibilitet slik at fremtidige tilpasninger er mulig uten inngrep bæresystemet. Bæresystem er utformet med spennvidder mellom søyler og bærevegger som er effektive mht. dimensjoner og materialbruk. Dette er både økonomisk og spesielt gunstig mht. reduksjon av klimagassutslipp ved nybygg og senere ombygginger og tilpasninger byggenes levetid. Knutepunkter mellom trekonstruksjonene er skrudde og dyblede forbindelser som er kurante å demontere for senere ombygginger, tilpasninger og ombruk av materialer. Materialbruket er stor grad basert på prefabrikasjon som gir en kort og effektiv byggeprosess. Dette gir gevinster mht. rasjonalisering og minimering av overskuddsmateriale som en mer plassbygget løsning ville medført. Dette fører også til minimering av nødvendig tid til tildekninger, oppvarming og uttørking av bygningsmaterialer byggeperioden som er energikrevende prosesser. Eksponerte trekonstruksjoner har naturlig gunstige egenskaper for et godt og sunt innemiljø.
ENERGIKONSEPT konkurransegrunnlaget er det signalisert et ønske om passivhusstandard for det nye besøkssenteret. Dette er et fornuftig utgangspunkt, men kan være vanskelig å oppfylle med store vindusflater for visuelt utsyn. Passivhusstandarden stiller krav til byggets energibehov, og det betyr at varmetap fra klimaskjermen må reduseres til et minimum. Dette er ikke forenelig med store vindusflater. Vi mener derfor at det er bedre å fokusere på å oppnå lavt energiforbruk beste fall like lavt eller lavere enn man ville oppnådd ved å følge passivhusstandarden fullt ut. Lavt energiforbruk kan oppnås gjennom fornuftige tekniske installasjoner, tillegg til at man benytter passive tiltak. Vårt energikonsept kan oppsummeres som følger:
Isolasjon gulv, vegger og tak ihht. passivhusstandard.
Balansert ventilasjon med varmegjenvinning.
Tilstrebe å oppnå tetthet ned mot passivhusstandard.
Tilstrebe å oppnå kuldebroverdi ned mot passivhusstandard.
Store takflater som reduserer solpåvirkning på sommeren, for å unngå/redusere kjølebehov. Denne metoden for solavskjerming tillater at solvarmen slipper inn bygget på vår/høst når sola står lavere på himmelen. Dette er gunstig da det vil bidra til oppvarmingen byggene.
Væske-vann varmepumpe som henter energi fra energibrønner. Vi tenker at dette er et fornuftig tiltak da en væske-vann varmepumpe kan plasseres innvendig (ute av syne), tillegg til at en bergvarmepumpe har høy SCOP. Dessuten kan energibrønnene levere «gratis» kjøling på sommeren, dersom det skulle bli behov for det.
Solcelleanlegg på deler av takflaten, som vil bidra til å dekke strøm til belysning, teknisk utstyr og til drift av varmepumpen.
Lufteluker tak som vil bidra til ventilering på varme sommerdager. Det vil redusere luftmengdebehovet luftbehandlingsanleggene som er gunstig for energibruken, men også for å få ned dimensjonen på ventilasjonskanalene.
Det er lagt opp til 2 separate bygg, samt et toalettanlegg som kan være døgnåpent, selv om alt annet er stengt.
En slik separering er gunstig mhp drift av de tekniske anleggene, da det gjør at man kan slå av eller redusere pådraget på ventilasjons- og varmeanlegg arealer som til enhver tid ikke er bruk.
KLIMAGASSUTSLIPP For å minimere klimagassutslippet knyttet til bygging og drift av bygget, ser vi for oss følgende tiltak:
Effektivt bæresystem mhp materialbruk, som beskrevet avsnitte «Bæresystem og materialbruk» er gunstig mhp klimagassutslipp knyttet til produksjon av materialer. Størsteparten av bæresystemet er planlagt massivtre og det er svært gunstig mhp klimagassutslipp knyttet til produksjon av materialer. Massivtre er et fornybart materiale, og det kan betraktes som klimanøytralt den forstand at den CO2 som er lagret trematerialet forblir lagre inntil massivtre-elementene en gang fremtiden, råtner eller brennes opp. Selv om det er noe klimagassutslipp orbundet med trefelling, tørking og bearbeiding, er dette likevel langt lavere enn klimagassutslippet knyttet ti produksjon av betong eller stål. vegger mot terreng vil det være nødvendig å benytte betong, men her vil vi foreslå at det benyttes lavkarbonbetong A, som har et atskillig lavere klimagassutslipp enn tradisjonell betong. Samt at all armering skal være resirkulert stål.
For å redusere klimautslipp knyttet til transport av materialer til byggeplass, vil det være fornuftig å stille krav konkurransegrunnlaget om at det skal benyttes «kortreiste» materialer.
For å minimere utslipp forbundet med byggingen, er det lagt opp til at gravemasser gjenbrukes størst mulig grad, slik at man slipper energiforbruk til bortkjøring av masser minimeres. tillegg vil vi foreslå at mulighet for fossilfri byggeplass undersøkes.
Med det energikonseptet som vi har lagt opp til, vil klimagassutslippet knyttet til energibruk drift, være lavt.
Dette fordi det er lagt opp til at årlig energiforbruk skal bli på passivhusnivå eller lavere, og da er det relativt lite strøm som kreves bygget.
HOVEDKONSTRUKSJONER: Diagonale hoveddragere, med tverrstilte sekundærdragere bærer overliggende massiv tre skiver og torvtak Bygningens hovedkonstruksjoner avstives bakenforliggende betongvegger mot terreng, samspill med rom inndelene massivtreskiver.
MODELLSTUDIER TAKLANDSKAP møner og gesimser følger landskapets fall og etablerer en myk men presis overgang mellom bygning og omgivelser.
SNITT AA 1:50 PLANSJE 5
“Etstedilandskapet,mellombakkarogberg,engapahukienlandskapsvev-kultivertnatur,ettunmedtorvogljorer”
SKISSE BESØKSSENTERET SETT FRA SØRVEST
KNUTEPUNKTET
KVELD
KAFEBYGGET Solceller på tak
”Et sted i landskapet”
tverrstilte sekundærdragere bærer overliggende massiv tre skiver og torvtak avstives bakenforliggende betongvegger mot terreng, samspill med rom inndelene massivtreskiver.
INTERIØR/OPPVARMING/KLIMAANLEGG
VENTILASJONSPRINSIPP OG OPPVARMINGSLØSNING
Utformingen av kanalsystemet for ventilasjon kan legges over himling deler av takflatene, eller løses med kanaler under gulv på grunn som forsyner frittstående eller innbygde tilluftsventiler plassert på/ved gulv. Sentrale avtrekk tak for å minimere behovet for avtrekkskanaler.
På samme måte tenker vi også at en «skjult» oppvarmingsløsning vil være det riktige dette bygget. Enten en helt skjult løsning med innstøpte gulvvarmerør, eller en delvis skjult løsning der lavtbyggende radiatorer (konvektorer) plasseres foran vinduene, og hvor varmerørene legges som rør rør under gulv på grunn.
INTERIØR/MATERIALBRUK
Interiør og materialbruk er basert på kjente, tradisjonelle og enkle løsninger, med en modulær trekonstruksjon med søyler, hoveddragere, sekundærkonstruksjoner, og massivtreelementer dekket med torvtak.
Bygningen åpner seg mot omgivelsene, med glassfasader, godt inntrukket under utkragete overdekninger rundt bygningene. Utkragingene reduserer behov for solskjerming.
Den modulære trekonstruksjonen, med ensartede elementer muliggjør en rasjonell prefabrikasjon, og en effektiv montering på byggeplass. Bygningene er utformet som et “byggesett”, med forbindelsesledd stål mellom konstruksjonene som også legger til rette for gjenbruk og demontering.
Alle hovedrom bygningene er utformet med en ensartet materialpalett bestående av:
Gulv på grunn slipt og blastret betong
Glassfasader repetitive/like vindu og dørelementer
Limtresøyler og dragere
Akustiske/lyddempende himlingsflater
Ensartede overlys begge bygninger
Betongvegger og massivtrevegger skal ikke avdekkes og behandles kun der det er nødvendig. birom som toaletter/renholdsrom/kjøkken og garderober benyttes platekledninger og banebelegg der det er nødvendig egnet for formålet.
AREALOPPSETT BRA, BTA, B/N faktor. Konkurranseprogrammet angir spesifikt arealomfang for flere funksjoner. Noen funksjoner er sannsynligvis underdimensjonerte tekniske rom/garderober, og ønskede åpne arealer som mingleområder/info områder er ikke angitt med ønsket størrelse. En brutto/netto faktor mellom konkurranseprogrammets areal og prosjektert areal er derfor ikke nødvendigvis en interessant faktor. Brutto nettofaktor, mellom totalt BTA og prosjektert areal er svært lav på grunn av kompakte planløsninger. En reduksjon areal kan gjennomføres begge bygninger uten vesentlige endringer av funksjon. En slik reduksjonsøvelse kan gjennomføres med bruker senere fase, basert på mer spesifikk informasjon, og ønsker. Mulige reduksjoner area kan gjennomføres ved å:
Redusere åpne arealer Velkomstbygget, og oppnå større overdekte arealer ute.
Effektivisere arealer for toalettanlegg publikum antall toaletter/dusjer. Slå sammen spiserom og møterom Kafebygningen, og redusere areal varemottak.
Foreliggende arealer er imidlertid satt ut fra erfaringer og er basert på forventet behov for flyt, bruk og forskriftskrav.
AREALER Rombenevnelse m2/rom Rombenevnelse m2/rom Kommentar
PROSJEKT PROGRAM VELKOMSTBYGGET BRA/NETTO BRA/NETTO Mingleområde, åpne rom, info 172 Mingleområde, åpne rom, info 0 Kiosk (inkl. del av salgsdisk) 50 Kiosk (inkl. del av salgsdisk) 50 Souvenir (inkl del av salgsdisk) 46 Souvenir (inkl del av salgsdisk) 50 Utstyr 75 Utstyr 75 Vask/tørk 63 Vask/tørk 60 Kontor/pause/møte 20 Kontor/pause/møte
Fra serveringsområde kafe overlys slipper sol og dagslys inn de bakre sonene. Kafeen har god kontakt med attraktive uterom, og aktiviserer stiene området på en positiv måte. Den grønne skråningen langs stien, og utsikten over Revsvatnet innlemmes som en utvidelse av bespisningsområdet.
“Etstedilandskapet,mellombakkarogberg,engapahukienlandskapsvev-kultivertnatur,ettunmedtorvogljorer”
Velkomsbyggets
2 Granodioritt
”Granodioritt”
Granodioritt
Å gå til Preikestolen innebærer en rekke møter med stein. Stien og dens intrikate steintrapper fører deg rundt store kampesteiner, forbi fjellutsprang, langs klippevegger og til slutt til selve Preikestolen – et platå som strekker seg dramatisk ut over fjorden. Dette prosjektet løfter frem opplevelsen av stein og bruker den ulike former for å fortelle historien om dette geologiske vidunderet.
Geologi
Preikestolen er omtrent én milliard år gammel, en del av Neverdalsfjellet, og stammer fra den svekonorvegiske perioden, oppkalt etter den like gamle fjellkjedeformasjonen Svekonorvegiske fjellkjede. Preikestolen fikk sin nåværende form under istiden for omtrent 10 000 år siden, da vann fra isbreen frøs fjellets sprekker og brøt løs store, kantete blokker som senere ble ført bort med isbreen.
Dette ga Preikestolen dens karakteristiske form som tiltrekker hundretusener av besøkende hvert år. Preikestolen er klassifisert som porfyrisk granodioritt. Granodioritt er en dypbergart dannet ved intrusjon av silikarik magma som avkjøles hulrom under jordens overflate. Den blir vanligvis eksponert etter både oppheving og erosjon. Granodioritt består hovedsakelig av kvarts og feltspat, og på grunn av rikelig forekomst av biotitt og amfiboler har den et mørkt, ofte tofarget utseende. “Porfyrisk” betyr at den inneholder store stykker av rødlig feltspat en finkornet masse.
Ser vi bredere på geologien rundt Preikestolen, er landskapet sammensatt av store seksjoner med gneis, skifer, granitt og granodioritt. Sør Jæren, mot Egersund, finnes en annen typisk steintype regionen: anortositt.
Å bygge med stein Stein er ett av våre eldste byggematerialer. Fra små boliger til katedraler, og fra stisteiner til broer, har stein blitt brukt utallige former som en bugnende ressurs som også er utrolig robust og slitesterk. dag brukes stein imidlertid oftest som en tynn fasade, et skall – en brøkdel av dens tidligere prakt. Med en trykkstyrke høyere enn betong og et karbonavtrykk på bare en tredjedel (nesten utelukkende fra transport), er konstruktiv naturstein et materiale klart for en renessanse.
dette prosjektet benyttes stein på tre hovedmåter. Den første er steinmonolittene som bærer paviljongtaket og deler opp startpunktet for turen en serie uformelle rom hvor man kan forberede seg før turen, eller hvile etterpå. Den andre er steinveggene til de klimatiserte rommene. Disse tolagsveggene bygges opp av
mindre blokker varierende størrelser, og danner et lappeteppe av overflatestrukturer og steinformer. Ytterlaget er bærende, mens innerlaget ikke er konstruktivt. Den siste bruken av stein er bærende gulvplater, som brukes både innendørs og utendørs. Gjennom disse ulike bruksmåtene speiles opplevelsen av turen til Preikestolen, samtidig som prosjektet fremhever den spektakulære geologien som trekker besøkende fra hele verden. Arkitekturen skaper tillegg en dypere forbindelse til det fysiske og kulturelle landskapet på stedet og regionen, og fungerer som en utstillingsarena for moderne steinteknologi – som muliggjør en mer fornuftig og bærekraftig måte å bygge på.
1. NGU berggrunn kart og Geologiske ressurser: Naturstein. «ngu.no» 2. Why the time ripe for a return to stone as structural material. Steve Webb, The RIBA Journal, 29 Mai 2020. «ribaj.com»
NYTT BESØKSSENTER PREIKESTOLEN MOTTO GRANODIORITT
”Granodioritt”
Ulike typer stein har hver sine karakteristikker, egenskaper og uttrykk: Granodioritt Granitt Granodioritisk gneiss 4. Anorthositt 5. Migmatitt
Historiske fotografier
«Uelsket stein» Norge er ikke fremmed for å skjære opp sitt vakre landskap med utvinningsprosesser for å hente byggematerialer. Uttak av stein som byggemateriale Norge dateres tilbake til tiden etter isens tilbaketrekning og befolkningen av kystlinjen. Disse utvinnende landskapene er alvorlige inngrep jorden og bør derfor utnyttes på en måte som sikrer at hver eneste bit brukes med omtanke. Når stein knuses til små partikler, tar det millioner av år og enormt trykk før disse partiklene kan formes tilbake til store steinformasjoner. Med dagens uttakspraksis anslås det at 70 % av steinen som brytes regnes som «avfall», ofte fordi den ikke er «vakker nok». Denne steinen blir ofte knust til grus and sand for bruk motorveier eller som tilslag betong eller asfalt. Som rapporten fra Rogaland fylkeskommune, Avfall for noen, ressurs for andre?, beskriver, finnes det et stort potensial gjenbruk av disse avfallsressursene.
Innenfor en radius på 50 km fra Preikestolen finnes det flere steinbrudd varierende størrelser, og enda flere hvis radiusen utvides sørover mot Egersund eller nordover mot Haugesund. Dette prosjektet søker å utnytte «uelsket stein» fra denne regionen som grunnlag for sitt arkitektoniske formspråk. Disse steinbruddene representerer ulike steintyper og utvinningspraksiser basert på produktene de produserer. Ved å bruke disse forskjellene som en mulighet, gir prosjektet et rikt sett med byggeklosser –fra større monolitter til steinblokker og ikke-bærende overflater. tillegg søker dette prosjektet å gjenbruke stein, funnet på stedet for å videreføre denne ideen, og for å finne inspirasjon det tektoniske språket som alt er tilstede.
3. Stepping Stones. Utstilling, Strandgade 27b, København. Rønnow Leth & Gori og Værksted for Arkitektur, Arkitektskolen Aarhus, 24 Mai 2024. «aarch.dk/en/steppingstones» 4. Avfall for noen, ressurs for andre? Øyvind Nesvåg, Rogaland fylkeskommune, 10 Juni 2022.«rogfk.no»
”Granodioritt”
”Granodioritt”
Plan, 1:200
Snitt A-A, 1:200
Plan, underetasje, 1:200
Planløsninger Bygningen er brutt opp en serie volumer, forbundet med ett tak. Dette taket og stien under er en forlengelse av selve turstien, og skaper et utendørsområde som kan brukes hele døgnet og gjennom hele året. Dette skaper en fleksibilitet som tilrettelegger for sesongvariasjoner av besøkende. tillegg åpner denne strukturen for en presis komposisjon av de forskjellige volumene, der de hver og en kan spisses og presiseres basert på en mer grundig analyse av programbehov uten at det går på bekostning av den overordnede formen.
Fra parkeringsplassen beveger man seg under taket, hvor skilt med informasjon om turen, gjeldende værforhold og annen nødvendig informasjon er plassert blant steinene som holder opp strukturen. Ved foten av inngangssekvensen er et knutepunkt, uttrykt med steinsøyler som deler opp utsikten mot vannet. Til høyre ligger kafeen med utsyn mot landskapet, samt kontorlokaler, møterom, leveringsområde
og toaletter. Til venstre finner man rom for å samle utstyr eller forfriskninger før turen. Til sist, nærmest stiens startpunkt, ligger ytterligere toaletter og skap som kan brukes uavhengig av besøkssenterets åpningstider. Et garderoberom med dusjer befinner seg helt ytterst og kan låses separat for å regulere bruken. En alternativ løsning for dette rommet – vist til venstre nedenfor hovedplanen –inkluderer en badstue og et kaldtvannsbasseng til restitusjon etter en lang fottur, eller for å skape en opplevelse for besøkende som ikke går helt til toppen. Ettersom dette rommet ligger på samme nivå som hovedplanet og har adkomst via rampe fra parkeringsplassen, åpner det for en universelt tilgjengelig badstue som kan fungere som et supplement til de flytende badstuene nede ved vannet.
Når man kommer tilbake fra en tur, er det rett overfor startpunktet en skranke for å levere inn leid utstyr, samt en suvenirbutikk. Stien leder tilbake mot kafeen hvis man ønsker å slappe av og spise noe før man reiser hjem.
NYTT BESØKSSENTER PREIKESTOLEN MOTTO GRANODIORITT
”Granodioritt”
”Granodioritt”
Gjenbrukt og kortreist
På tomten finnes det mange blokker av anortositt som danner det trappetrinnsformede amfiet utenfor dagens «Hiker’s Cafe». Disse blokkene, sammen med andre steiner som allerede finnes på stedet, gir en utmerket mulighet for gjenbruk det nye arkitektoniske forslaget. For resten av steinen er målet at den hentes så nær stedet som mulig for å begrense CO -utslipp. Ved å benytte stein og tre, og begrense bruken av betong til fundamenter, er målet å bruke materialer som enten kan gjenbrukes eller resirkuleres fremtiden.
Tektonikk og materialitet
Forholdet mellom stein og tre skaper et samspill mellom tungt og lett, og fremhever materialenes respektive styrker. Trevirket spenner fra vegg til vegg og søyle til søyle, mens steinens tyngde fører kreftene rett ned bakken. tillegg viser den innvendige
skiferkledningen at den ikke er bærende ved å uttrykke sin tynnhet og synliggjøre mellomrommene mellom platene.
For gulvene er tanken at steinen skal ha en lett tekstur – for eksempel en overflate skapt ved meisling eller vannskjæring – slik at den blir sklisikker snø og is, samtidig som den tåler at piggsko brukes gjennom prosjektet.
Romlige kvaliteter Prosjektet skaper både innendørs og utendørs rom som kan brukes av besøkende året rundt. Sørvendte flater slipper solen inn, og taket gir ly for det skiftende været. For de som ønsker å trekke seg helt ut av bygningen, formes det uterom langs den skrånende adkomsten, hvor man kan nyte solen uhindret ved bekken og blant de eksisterende bergformasjonene på stedet.
Byggets horisontalitet står kontrast til landskapets mektige vertikalitet, og ulike glimt av naturen kommer og går mens man beveger seg gjennom bygget. De vertikale elementene – søylene og den sentrale peisen – tiltrekker seg vår oppmerksomhet og trer frem som som koblinger til vårt forhold til naturen og friluftslivet.
Forhold til naturen Et grønt tak bidrar til å forsinke avrenningen av vann og minsker den visuelle påvirkningen når prosjektet sees fra veien eller platået. Vann fra åssiden og takets drenering samles opp en renne som følger stien og ledes videre til den eksisterende bekken vest på tomten.
Ved å bevare og bygge videre på de stedegne gressog planteartene, søker prosjektet å etablere en relasjon der den tunge steinstrukturen ligger naturlig
landskapet, og hvor planter får utvikle seg som det fri. For eksempel fremmer den grovt artikulerte ytterfasaden vekst av mose, som over tid vil danne en patina lik den man finner på de omkringliggende bergene. Selv om bygget setter et fysisk avtrykk terrenget, er forflytningen av jordmasser minimal. Målet er at bygget utformes slik at den eksisterende åssiden kan fortsette å blomstre på samme måte som dag.
Varig fortelling Å bygge med stein gir muligheten til å fortelle en historie om både det fysiske og kulturelle landskapet – samtidig som det gir et miljøvennlig alternativ basert på overskuddsmaterialer. Steinene som danner dette bygget kan potensielt stå århundrer, enten sin nåværende form eller en ny. Gjennom bruk av varige materialer får man en opplevelse av selve Preikestolens essens – allerede fra begynnelsen av reisen.
BTA B/N-faktor Kommentarer
funksjon
Ansattetoaletter Dusj og garderobe Utstyrsbutikk Kiosk / souvenirbutikk Kafe Kjøkken Kontor / spiserom Garderobe Møterom Varemottak renhold Teknisk Totalt klimatisert Utendørs Totalt 20stk. to avdelinger, inkl. 1stk. HC 2stk. Garderobe er ny funksjon. Kan kuttes. Inkl. vaskerom Inkl. plass for servering lavsessong
Inkl. kopi, lager rekvisita Tekjøkken forbindelse med spiserom Inkl. ekstra renholdsskap ved toaletter underestasje. Størrelse kan justeres.
Areal under tak, inkl. oppbevaringsbokser
U
saltak strekker seg ut mot veien, og en åpning muren inviterer de besøkende inn. Besøkssenteret ved Preikestolen skal være et naturlig samlingspunkt for dem som søker Norges mest ikoniske naturopplevelse – enten man kommer én gang i livet, eller er tilbake år etter år. Gjennom åpningen tørrmurt granitt, ledes de besøkende inn et gårdsrom formet av to bygningsvolumer og landskapet rundt. Bakken er dekket med steinheller som fortsetter sømløst inn det nærmeste bygget – Informasjonssalen Her møter vertene de besøkende med informasjon om dagens vær og turforhold, praktiske tips, og en varm velkomst. Huset rommer også enkel servering, oppbevaringskap, og muligheter for å leie utstyr, som sko og jakker.
Utenfor informasjonssalen ligger torget et naturlig oppsamlingspunkt før turen starter. Her kan guider samle større grupper foran en skjerm som viser dagens værforhold, eller en familie kan nyte en siste matbit morgensolen på en benk. Turstien begynner allerede her, der hellene leder videre mot resten av gåturen. Langs stien passerer man en modell av landskapet, som viser ruten mot Preikestolen, og de bratte bakkene man skal forsere. Ved stiens begynnelse står en siste skanse, nødveggen en tydelig forsikring om at alle vet hva de går til, og har fått informasjon. Fem timer senere er de tilbake. Svette. Solbrente. Oppfylte uansett om det var første eller femtende gang. Stien leder dem til Peisestuen der de store, sørvendte vinduene er åpnet mot ettermiddagssolen og det knitrer og er lunt, for peisen er tent. Noen søker varme ved flammene, andre nyter stillheten og utsikten med en kopp kaffe, og en bolle, på benkene utenfor. Til slutt går de tilbake til bussen, med et lokalvevd ullteppe fra souvenirbutikken og informasjon om hvilke andre opplevelser som finnes nærheten av Lysefjorden. De har opplevd noe helt spesielt. En opplevelse og reise naturen og en arkitektur som løftet den frem.
TOALETTER, ÅPENT HELE ÅRET NØDVEGGEN, INFORMASJON FOR ALLE D: DRIFTSINNGANGER OG VARELEVERING BUSSPARKERING: FOR TURISTBUSSER P: PREIKESTUA, HVILEROM FOR SLITNE SJÅFØRER B: BASE-CAMP, OVERNATTING /HOTELLROM V: VATNEGÅRDEN, OVERNATTING/UTLEIE U: UTSIKTSPUNKT, VANNPOST
LANDSKAP
Besøkssenteret er plassert slik at inngrep kulturlandskapet er minimert. Ved tegne inn hovedvekten av den nye bygningsmassen på området der kafe, utstyrsutleie og uteområde ligger dag, bearbeider man det landskapet som allerede er menneskeskapt eller behandlet - og bevarer urørt natur. For hente inn høyden, som skiller uterommene landskapet, plasseres bygningen på to ulike nivåer langs eksisterende koter som gjør at senteret spiller på lag med terrenget. Med to distinkte bygningskropper som sammen danner et tun, dannes det gode uterom med ensartede kvaliteter som ligger beskyttet fra trafikken, skjermet for en stund fra vær og vind, men med utsikt mot den imponerende naturen.
På det øvre nivået, informasjonstorget, får man en uteplass som heller og gir gode løsninger for overvannshåndtering. Mot veien er jordmassene trukket bort fra tunet, som gir en brattere skrent mot veien, dette skaper en god ramme for et yrende torg, og man får trygg avstand til biler og busser. Langs denne ryggen reetableres det en grønn vegg av lokale og stedsegne trær og buskevekster. Som et sikkerhetstiltak er det også prosjektert inn store kampesteiner langs veien, som beskyttelse for biler.
1:5OO SITUASJONSSNITT KOTE 274
På nedre nivå tar vi utgangspunkt fundamentet der de midlertidige utstyrsbodene ligger dag. Her plasserer vi kaféen med utsikt mot Revsvatnet. Fasaden lager en sørvendt solvegg, som også blir et ledende element for de som kommer gående fra overnattingsmulighetene Preikestolen basecamp og leiehyttene sør for området. Foran kaféen har man to nivåer landskapet ett nivå som går ett med gulvet inne, og som leder rett ut på turstien opp mot Preikestolen, det andre nivået ligger trukket sør for fasaden, hellingen ned mot vannet en rasteplass hvor det er tilrettelagt for lek, hvile og medbragt mat og drikke. På denne måten får man en gradvis nedtrapping naturlandskapet. Planering og utgraving er gjennomført med fokus på å opprettholde tomtens opprinnelige massebalans, for å unngå å kjøre vekk og hente inn ekstra jordmasser. Jordmassene som graves ut for å lage kaférommet benyttes til fundamentere og understøtte steindekket på informasjonstorget. Det handler om skånsomme grep og snille hender. All stein av passende størrelse blir bevart og brukt muren, eller som landskapselementer. De to volumene tar sammen opp forskjellene landskapet og omfavner nivåforskjellene istedet for fremheve dem.
STEINMUREN EKSISTERENDE KOTER NY KOTER BYGG; RIVES EIENDOMSGRENSER
MODELLFOTO FASE STEINMUREN SOM FREMHEVER LANDSKAPET
til det neste uterommet, informasjonstorget, kanskje det viktigste elementet prosjektet. Definert av et kontinuerlig gulv som beveger seg inn og ut av besøkssenteret. På dette tunet er det et yrende liv av folk alle aldre, og turverter som desperat prøver gi nødvendig informasjon om turen som ligger foran dem. Naturen får her hovedsete og er med på skape en følelse av at man allerede er landskapet på vei opp til Preikestolen. Naturen bukter og snor seg, den trekker seg tilbake for danne et lite spiseplatå, kommer frem igjen for å gi grobunn til en stor bjørk som står som tuntre, og snor seg vekk igjen for danne en samlingsplass, et amfi for større grupper. Det er små stier over steiner og natur, som kan fungere enten som lekeplass for barn eller som test av nye stive tursko. Informasjonstorget sørger for at de besøkende får et overblikk - over turen, naturen og senteret.
UTEROM
Etter de vandrende har vandret opp til Preikestolen kommer de også vandrende tilbake, med en sterk opplevelse bagasjen. Noen kjenner kanskje knærne knirke, mens andre jogger lett. Uterommet de møter, liggende på nedsiden av informasjonstorget, er solplassen. Et sted vente på resten av reisefølget, gå gjennom opplevelsen eller legge seg gresset. Det er en kafé med utsikt mot Revsvatnet. På solplassen dufter det både kaffe, boller og gode tips om hva mer Rogaland har å by på. Langs veien, mot hotellet, ligger de to driftsinngangene: Én for de ansatte, som skal jobbe med informasjonsformidling og bak disk. Denne inngangen er lagt tilknytning til sykkelparkering og fører rett til garderobe og kontorer for de ansatte. Den andre inngangen er en ren driftsinngang, med tilgang rett fra en veilomme for varelevering og avfallshåndtering. Begge inngangene ligger steinmuren, gjemt for hovedandelen av tilreisende, noe som skaper en tydelig differensiering mellom besøkende og ansatte, og tydeliggjør hovedinngangen på nordfasaden. Den eksisterende informasjonsboden får nytt liv som varmestue, hvilerom og tekjøkken for slitne bussjåfører. Boden ligger tilknytning parkeringsplassene for busser og gir god oversikt for bussjåførene som trenger en pust bakken før neste kjøretur, og neste lass med turister. LYNG OG BUSKER
Planen for det nye besøkssenteret er organisert rundt tre førende prinsipper: Kobling mellom ute- og innerom, samvirke, For en besøkende består prosjektet stor grad av to rom tett koblet til uterommene de henvender seg til: Informasjonssalen og Peisestuen. Disse arealene er romslig planlagt og gir med sine takformer to ulike opplevelser. Den ene peker mot fortiden og tradisjonen, den andre mot fremtiden. Selv om det er forskjellige bruk og forskjellige tak, har vi arbeidet med vekke den samme følelsen av være både ute og
Rommene er universelt utformet en rampe forbinder informasjonstorg og kafé, gode underlag og blågrønne løsninger gjør det mulig gå tørrskodd og trygt over hele
Ved prosjektere rundt store fellesrom, og slå sammen enkelte av funksjonene fra romprogrammet, vil det også være enkelt møblere etter behov og sesong. Kiosk, utstyrsbutikk og souvenirbutikk har blitt et stort, åpent rom under et tak, som gjør det enkelt for de ansatte dekke alle arealene samtidig og gi
Fra møterommet ser man det kommer en ny gruppe turgåere. Da er det viktig med tilgjengelig, god informasjon, og de som er på jobb piler ut hovedrommet. Salen likestiller de besøkende, uansett kondisjon eller erfaring. Det gir de gryende turgåerne informasjonen og utstyret de trenger for komme seg opp til Preikestolen, og tilbake. Kanskje leie en sekk, kjøpe en matbit, låse fra seg jobb-pcen et skap, og ta en siste tur innom toalettet, før eventyret kan sette
og fleksibelt, definert av en rytmisk trekonstruksjon fasaden, med store glassflater dørene som binder sammen ute og inne. Det klassiske saltaket er et tydelig nikk til byggeskikken Rogaland, og det varme treverket både dufter godt og lager et behagelig dempet innemiljø. Bak veggen, med hyller fylt av turmat, tøy og fjellsko ligger administrasjonsdelen skjermet for publikum. Her er det god plass til de ansatte, og det legges til rette for både jobbe ved pult, spise og organisere driftens mange behov møterommet.
programmering og funksjoner blir prosjektet plassert inn dagens arkitekturklima. Planering og utgraving er gjennomført med fokus på opprettholde tomtens opprinnelige massebalanse, for unngå måtte hente inn ekstra jordmasser. På den måten minimeres C02-utslipp som kommer ved transport av byggematerialer. Vi benytter oss av lokal tømmer og steinressurser fra steinbrudd Rogaland. Selve preikestolen består av grovkornet granitt og gneis, og det er vårt ønske benytte de samme steintypene den tørrmurte veggen. Betongveggene og fundamentet er plasstøpt, og vil kun bestå av lokalt pukk og tilslag.
Besøkssenteret har “low-tech” løsninger på de fleste tekniske installasjoner. Med mekanisk ventilasjon og solavskjerming som muliggjør utskiftning av enkeltelementer stedet for måtte erstatte store, kompliserte anlegg. Det er installert solceller på den sørvendte delen av kafétaket. Med rundt 100kvm med solceller vil dette kunne bidra til senke behovet for eksterne, ikke bærekraftige strømkilder. Steinveggen, som ligger som en ramme rundt hele senteret fungerer også som et termisk batteri. Det bidrar til regulere inneklimaet
