Visningssenter ved Astruptunet
Hedrende omtale
Astruptunet besøkes av mange. De besøkende kommer med buss, båt, privatbil, sykkel eller rett og slett til fots, og merkelig nok starter de besøket på forskjellige steder, forskjellige høyder eller til og med ved forskjellige innganger til lokalene, noe som skaper to motsatte besøksstrømmer, avhengig av transportmiddel. Hva om prosjektet skulle løses som en enkel problemløsningsoppgave? Hva om de to uløste problemene på stedet får et direkte svar? Vårt prosjekt er garantien for en felles ramme for besøket for alle. For det første forbinder prosjektet vertikalt de tre hovedområdene på tomten, veien og vannet på 210,50 meters høyde, parkeringsområdet mot sørvest på 222,5 meter og adkomststien mot sørøst samme høyde. For det andre gir det mulighet for å skape en sirkulær loop på Astruptunet, ettersom programmet for besøkssenteret er fordelt over en 12 meter høy stigning, som skaper en vertikal promenade som forbinder Astrupsvejen og adkomststien lenger oppe, slik at de opprinnelige lokalene kan besøkes på en sirkulær måte, og de nyopprettede rommene er innlemmet denne promenaden. Arkitekturen for besøkssenteret er basert på en grunnleggende stabling av en åpen, lett trekonstruksjon med skråtak på toppen av en halvunderjordisk, solid base treskonstruksjon. Planen er rotert 45 grader for skape et diagonalt samspill med omgivelsene, noe som minner om infrastrukturbygninger som fyrtårn, vedlikeholdsbygninger ved dammer osv. Denne rotasjonen er også nøkkelen til å integrere besøkssenteret sin kontekst. Fra sørøst og sørvest, sett fra Astruptunet, oppfattes besøkssenteret som en enetasjes trepaviljong med grønt tak, som minner om den lille skalaen til de eksisterende husene på Astruptunet. Det er først fra den store, åpne innsjøen at bygningen kommer til syne sin fulle høyde, alltid skjult av de diagonale snittene det naturlige terrenget. Fotavtrykket til besøkssenteret er holdt svært kompakt for å minimere byggets innvirkning på den omkringliggende naturen. Stablingen av rom er gjort ut fra et strukturelt hensyn, der de største spennene er plassert øverst og dekket med lettere trekonstruksjoner, mens strukturen de nederste etasjene blir tettere etasje for etasje. Dette gjør det mulig optimalisere de strukturelle egenskapene til treelementene konstruksjonen, der spennviddene og de bærende kravene er kompatible med standardiserte produkter. På denne måten er hele prosjektets bærende struktur realistisk sett utført gjenvunnet massivtre, gjenvunnet limtre eller gjenvunnet KL-tre. Den omhyggelige innpassingen av besøkssenteret det omkringliggende landskapet er et svar på målet om å utnytte det eksisterende potensialet og overlate resten av tomten helt og holdent til naturen. Den øverste etasjen kan faktisk oppfattes som et innbydende og fleksibelt overbygd offentlig rom, åpent for alle, og som ved hjelp av de store skyvevinduene nesten kan bli et halvt uterom når været tillater det. rest of the plot entirely to nature´s hand. As a matter of fact the upper floor can be understood as an inviting and flexible covered public space, open to everybody that by means of the big sliding windows, can when the weather allows almost become a semi-outdoors sapce.
Å lukke sløyfen
Å lukke sløyfen
Motto
Visningssenter ved
Astruptunet
Team
Business Angels
Norway
Prosjektet for besøkssenter, som ligger i nærhet til Astruptunet, er en unik konstruksjon som er skapt med hensyn til hans historiske arv og den omkringliggende naturen.
Senterets bygning fungerer som en portal mellom tunet og veien. Ideen er å samle besøkende på ett sted ved vannet, og føre dem gjennom bygningen for å forberede dem på møtet med det historiske stedet. For dette foreslår vi å organisere båtturer for turistene over innsjøen, og vi anlegger en brygge og hvileområder for dette formålet. På denne måten blir området ved vannet et samlingspunkt for besøkende og et attraktivt sted for turer.
Den nye bygningen tar hensyn til det omkringliggende landskapet; den er maksimalt skjult fra museets side for ikke å forstyrre det lokale landskapet, som denne kunstneren ofte malte. For dette formålet er bygningen delvis nedgravd i den bratte skråningen og ser ut til å vokse ut av den. Bygningen er trekantet i plan, og i sentrum av den er en utstillingssal som er skjermet fra direkte sollys, men som kan ha takvinduer som regulerer mengden lys, slik at forskjellige belysningsscenarier kan brukes. Rundt kanten er det offentlige og serviceområder med flott utsikt over den omkringliggende norske naturen, slik at både besøkende og ansatte kan nyte
utsikten uten å krysse hverandre. Vi har hevet bygningen over veien for å minimere inngrep det eksisterende terrenget, og kun organisert en liten portal for inngang ved veien. Bygningsvolumet består av to etasjer forskjøvet forhold til hverandre, slik at vi kan lage grønne, offentlige terrasser. De fungerer også som ramper for bevegelseshemmede besøkende. For å oppnå gode miljøresultater, har prosjektet flere løsninger: gjenbruk av utgravd jord for å lage oppfylling til parkering, bruk av lokale materialer, tre i interiøret for å redusere totale CO2-utslipp, og gress på taket som fungerer som naturlig isolasjon og sparer energi både sommer og vinter.
Visningssenter
ved Astruptunet
Motto Visningssenter ved Astruptunet Team Business Angels Norway
HOVEDPLAN 1.200
Inngang/Vindfang ved veg 20 20
Garderobe publikum 35 30
Ustillingslokale 110 110
Forrom til utstillingslokale 22 14
Lager ved utstillingslokale 5 5
Lager veggar 15 15
Lager transportkasser 24 24 Kaffe 145 165
Billettering / Servering ved disken 21 10 Kjøkken 20 19
Butikk, kafedisk/servering, billettering 18 10
Lager kaffe/butikk 15 12
Kontor - 3 stk 18 18
Garderobe personal inkl WC 17 15 HCWC Personal 6 9 Lager 5 5 HCWC inntil 3 stk 18 23 WC, fordelt ca 3 stk 6 4
Rengjeringsrom 10 5 Avfallsrom 6 6 Teknisk rom / El. Rom 50 45 1.
Visningssenter ved Astruptunet
Motto Visningssenter ved Astruptunet
Team
Business Angels Norway
MottoTeam
David Sheppard Architects
MottoTeam
David Sheppard Architects
MottoTeam
David Sheppard Architects
Motto Astrupstien Team
A/S
ASTRUP STIEN
- EN VANDRING GJENNOM LANDSKAPET
Visjon
Visjonen for «Astrupstien» avspeiler en bevisst holdning til det kulturelle aspektet og eksisterende innhold, samt de stedlige landskaps forhold, hvor ny arkitektur både innordner og underordner seg den bygde kulturarv. Ved å tilpasse seg terrenget som en forlengelse av det landskapelige bakteppet, tilpasser det seg tunet. Videre inngår både materialstrategien og det ytre, sammenhengende museumsforløp som sentrale aspekter ønsket om en følsom stedstilpasning som underbygger tunet.
Arkitektonisk konsept
Prosjektet søker å skape et helhetlig museumsforløp mellom tun, landskap og visningssenter ved legge seg langs eksisterende landskapskurver og fremheve siktlinjer til tunet. Det foreslåtte prosjekt møter landskapet et forløp av terrasser, som føyer seg inn det skrånende landskap. Terrassene refererer til de landskapelige kulturspor, som forøvrig finnes det omgivende landskap og danner base for museets åpne ankomsts- og oppholdsarealer.
Områdets stiforbindelser og den ønskede sirkulasjon mellom senter og tun knyttes sammen en tverrgående forbindelse gjennom museet – en indre «sti» som forener museets funksjoner sammen og forbinder oppe og nede. Stiforløpet fletter inne og ute sammen og sikrer en enkel og velfungerende ankomst fra to sider ovenfra og nedenfra. Et gressbelagt tak samler museets funksjoner og innskriver bygningen omgivelsene. Det markante skrå tak formidler forbindelsen mellom oppe og nede, samt sikrer overblikk og sammenheng kikkene mellom museets etasjer og forskellige funksjoner. Det skrå tak åpner museet mot syd og solens lys ned over etasjene.
Likeledes forankrer også materialvalget seg kulturlandskapet ved prioritere bruk av lokale materialer, kombinert med gjenbruk av materialer. Materialvalget er videre preget av forutsetningen om en sensitivitet tilknyttet omkringliggende landskap. Da hovedmaterialene tre og stein – er en direkte referanse til lokale byggetradisjoner, illustrerer materialvalget en særlig posisjon målsettingen om å innordne seg eksisterende bygningsmasse på tunet. Ikke desto mindre, utgjør materialvalget et visuelt uttrykk for kontrasten mellom det «tunge» og «lette», og herunder et hierarki for byggets indre, primære og sekundære funksjoner.
Stiforløp 1:5000
1) Terrasser landskapet
2) Bevegelse gjennom museet
3) Tydelig overblikk på tvers av etasjer
4) Tak former seg etter landskapet
Situasjonsplan 1:1000
Visningssenter ved Astruptunet, Side 1
Visualisering: Ankomsten fra vest.
Filtrering
Visualisering: Butikk & Café
Visualisering: Vertikal forbindelse & overblikk
Visualisering: Café
Scenario 1: Sammenhengende
Scenario 2: Oppdelt
Fleksibilitet Café
Personalet har mulighet til lukke av deler av caféen ved bruk av skyvevegger og gir mulighet for foredrag, konferranser og forsamlinger
Overordnet disponering Museets indre gjennomgående forbindelse samler bygningens to innganger – ovenfra og nedenfra. Inngangen ovenfra er nedtonet og tilpasset ankomsten for mindre grupper fra p-arealet, mens ankomsten nedenfra er tilpasset ankomsten for større grupper forbindelse med bussarealet. Utstillingen plasseres for foten av skråningen som et enkelt, fleksibelt og høyloftet utstillingsrom, som sikrer styrede, optimale og fleksible udstillingsforhold. Sentralt bygningen på museets midterste etasje plasseres personalskranken forbindelse med butikk og café. Herfra er det overblikk mellom museets etasjer og funksjoner. Kontoret plasseres på museets øverste etasje forbindelse med den øvre inngang og med god visuell kontakt til de åpne publikumsarealer på midterste etasje. På alle etasjer åpner museet seg mot landskapet med utgang til oppholdsterrasser med utsikt over fjorden. Praktisk adgang for service og leveranser er diskret, men funksjonelt plassert på mussets vestside forbindelse med vareankomsten og museets depoter. Disse funksjoner samles omkring en bred praktisk gang langs utstillingsrommets ene langside. Primære, tekniske arealer samles sentralt på midterste etasje med direkte adgang utefra.
Romlige og indre kvaliteter
Fleksibilitet er et avgjørende element organiseringen av romprogrammet og gjør seg gjeldende først og fremst utstillingslokalet (1.etg) og caféen (2.etg). De multifunksjonelle funksjoner bidrar til å fremtidssikre senteret tråd med nye brukerbehov og tjenester. Romprogrammet vektlegger ytterligere den visuelle kontakt. Den vertikale forbindelse underbygger bevisstheten om omkringliggende landskap. Visuell kontakt er et viktig og prioritert aspekt romprogrammet. Den vertikale forbindelse strekker seg ett med det dramatiske naturlandskapet. Tilsvarende, bidrar en sentral organisering av den vertikale forbindelse til visuell orientering og kontakt med omgivelsene rundt med enkle og oversiktelige forbindelser for både besøkende og personale. Gjennomsyn er videre et knutepunkt for kontrasten- og overganger mellom det «åpne» og «lukkede». Her understrekes en fysisk, arkitektonisk inramming av utsiktspunkter samt arbeid med filtrert lys som sentrale bidragsytere målet om frembringe Astrups motivverden og den helt særegne atmosfæren omgivelsene har.
Omgivelser og stedstilpasning Prosjektet skaper en varsom og variert vandring Astrups landskap, langs Jølstervannet, innom det nye visnings senteret og videre til Astruptunet med flere muligheter for kortere og lengre besøk og opplevelser underveis. Som besøkende med bil eller buss tar vi bruk den eksisterende parkeringsfyllingen ved vannet. Herifra kan du enten følge den opprinnelige stien opp til Astruptunet, eller følge en tresti på pæler vannet. Stien langs Jølstervannet leder deg til en liten naturlig bukt hvor et gammelt naust blir ombrukt til et badehus. Herifra kan du velge å følge veien eller en liten sti til det nye visningsenteret, som nennsomt svever på rot over landskapet. Fugl på rot er organisert som et gardstun på begge sider av veien. Parkering og kafebygg er lagt delvis på oversiden av tomteavgrensningen – og forsøker å utnytte den eksisterende infrastrukturen størst mulig grad. Arkitektur, uterom og landskap Tomta ligger ett bratt hogstfelt kryss mot veien. Men selv om tomta tilsynelatende kan se unnselig ut, er jorda levende og inneholder millioner av arter. Døde trær, røtter og annet plantemateriale som brytes ned er livsgrunnlag for mange arter og innsekter. prosjektet lar vi røtter og stubbene under det nye visningssenteret til Astrup «en av de mest sted og jordbundne malere landet» være fundamentet for nytt liv. Arkitekturen pæles gjennom røttene og flyter over landskapet, som under og rundt konstruksjonene får gjennomgå naturlig suksesjon. Røtter, jordstengler, frø- og sporer jorda får reetableres naturlig. Ved å gjøre så lite som mulig med landskapet underordner vi oss den rike og møysommelig formet Astruphagen, og lar det nye prosjektet være noe annet. prosjektet deler vi opp romprogrammet ulike mindre volum og skaper et nytt gardstun, hvor ute, inne og rommene mellom husene utgjør en viktig del av opplevelsen. Ved å bryte ned bygningsvolumet ulike størrelser skaper vi en variasjon og viderefører det tradisjonelle byggemønsteret området. Vi mener dette svarer på et viktig krav programmet; respektere stedets egenart og Nikolas Astrups syn på landskapet og naturens egenverdi. Veien går gjennom tunet og en sti som tidligere har gått gjennom nabogård og fritidsbolig blir reetablert, slik knyttes opplevelse, landskap og bebyggelse sammen fram til du ankommer Astruptunet.
Ficiet et andisquame nis si officiis ad moluptat omnihit delit antiam ea dolupta tinus. Il illatis estis eum dero quunt. Ruptate mporectem aut quassit utemporeptat dempore prat volorib eaquas dolori sit a corpor ad qui ut as sequiam es sum, ni nimagnia debit, ute sunt, aspidip iendae vel et, qui blacidis ventet por aut dolorro modigendae. Nemodit ut volo etur? Quia sam hiliasim et ut laborendae ex eos duci cullate pro totaturitio. Ut maximusante ma pereped iatio. Event, voluptatem et quos qui niasimagnim que cum voles dollupt iaturem voluptaest dus, verescide dis etur, tessi occusti nctatusam fugit omni culpa aut harcitium quis adis exerati umquid quiae es re pla que volupta temporum escitati beat rem nihil is nos nus con conecul luptat fugiatq uaspel miligen eculpa et poremporume sit ut dollent voluptio inim eatatquatius nimoditat vel modionse pedictem aut fuga. Officiti atibus vero molupta temporerum evenihicture volupidem quam int reperio nseque sitaeperem aperchi llorerumquia dolorianimus ea et aut quate nullorupti de odit ut et laccus, quatiunda eos inust, ente vernam que volupta simolore autecum et voluptatem rempero ea dolum eos andus volo is rendias piendam et estiunt rerectur sum, comnis nietusant, essit repudi auditae neceribus, consece aquias con poriam re pore nonseque pore, te into idelique esti dolorehenis et arit voluptas alit omnimpor maios plaborunt aliberatem net et et la sum ipsamus sunt quuntin vellorum autem ut lam ut omnis aut ipiet que volorem porrum fuga. Nem quamet atiatur ant, vendisque earumquaspis debitati reptatiusam, quid quibus velis quis serunt eici aliquatem sin explia vernam sit perum am faccus, conserro occum ut omnima pe volorro maximag nimporem voloria nonsequ iasped untia volorem con excestis doluptatur? Rae ilibus que nosseque prem re simus, ut lit eturiti oremped quam, quam doluptus, consendae velit ad quidi ilitate molutem abo. Pudam, sam sed ut quam venducipis doluptia aliqui solore volorio exceperemo inimus re volenimpore ped que lant et reiumqu idunti officte doluptio tem eium sent rem alique est aut pernam quid quid quasimusa sequi re laniet volore, neceped moluptium ventium latium ut offic tem re eum expe cusaers peroruptate con re, cus res inci dolenimusam, consed minci ommos sam volestotate rerum
1 Astruptunet
Astruptunet, eksisterende
2 Hogstfelt
2 Hugstfelt
3 Utstillingshus
3 Utstillingslokale
4 Servicebygg, kafe, kjøkken, wc
4 Kafé og servering
5 Servicebygg kontor
5 Kjøkken
6 Lager og verksted for utstillingsmateriell
6 Lager for utstillingsmateriell
7 Kiosk og frøbutikk
7 Kontor
8 Parkering bil, 12 plasser Parkering bil, 10 plasser
8 Parkering bil, 12 plasser
10 Parkering bil, 6 plasser
9 Parkering bil, 10 plasser
11 Parkering HC, 2 plasser
10 Parkering bil, 6 plasser
12 Sykkelparkering, 10 plasser
11 Parkering HC, 2 plasser
13 Bussparkering, 3 plasser
12 Sykkelparkering, 10 plasser
14 Sti vannet
13 Bussparkering, 3 plasser
15 Innkjøring eksisterende vei
14 Sti på stylter vannkanten
16 Tomtegrense, stiplet
15 Innkjøring eksisterende veg
17 Sti opp til Astruptunet
16 Tomtegrense, stiplet linjekryss
18 Sti mellom nye visningsenter og Astruptunet
19 Sti opp til nye visningsenteret
20 Konseptdetalj landskap og konstruksjon gjemmested for innsekter og dyr
Utstillingsrom og romprogram
Utstillingsprogrammet får to ulike og dedikerte hus som på hver sin måte møter Astrup sine verk. To lokaler gir mulighet til å belyse forskjellige aspekter av Astrups kunst og liv. Byggene er ulike; Et større og et mindre og smalere. Disse kan programmeres ulikt og tilbyr veggflater og et generøst gulvareal. Det minste bygget gis dagslysinnslipp hjørnene mens det største vil få en definert innramming av Jølstravatnet. Fleksible doble vegger rammer inn det største rommet og kan endres etter behov. dette skjulte rommet kan lettvegger og teknisk utstyr lagres/plasseres. Utsynet kan slik også maskeres bort. Vi tenker byggene fungerer som avklimatiseringsrom mellom utstillinger.
tillegg oppføres servicebygninger som supplerer programmet med de nødvendige funksjoner; dette kaller vi skyggebygningene. Det største bygget inneholder kafé, kjøkken, kontorer og flere WC. Huset kan enkelt gjøres om til en forsamling eller forelesingslokale, og har stort sambrukspotensiale. Yoga på morgenen, kafé på formiddagen, kurs/forelesninger på kvelden. tilknytning til kaféen er det en terrasse med utsikt mot Jølstravatnet, hvor terrassen og wc-fasilitetene er åpent gjennom hele året. Ledig areal som frigjøres Astruptunet foreslås brukt til kunstneropphold/ forskningsprogram. På den måten kan de mest utadrettede funksjonene legges til det nye visningsenteret og skåne Astruptunet for noe trafikk og slitasje.
Lagerbygg og verksted foreslår vi har en utadrettet funksjon tillegg til å vedlikeholde fraktkassene. Ved å tilby aktiviteter verkstedet, workshops for barn og skolelever som fuglekassebygging, insektshotell og lignende, kan tilskuerne aktivt lage sine egne minner som de tar med hjem. verkstedet er det et stort panoramavindu ut mot Jølstravatnet.
Kioskdrift har vi lagt et eget lite glassbygg, inspirert av Mistbenken på Astruptunet. Her foreslås salg av økologiske frøblandinger, stedlige minner, is på pinne, kaffe og vafler.
Prosjektet gir stor fleksibilitet bruk med tanke på hva som er åpent og lukket. Det kan pågå kulturarrangement på kvelden og alt annet er stengt, verkstedet kan være åpent en skoledag, eller alt er åpent høysesong om sommeren.
År 2044
c+210
Illustrasjon og oppriss 1:200
1 Utstillingsbygg kledd risfasade, gjemmested for innsekter og små fugler
2 landskapet tilrettelagt for Astrup-planter
3 Selje, bjørk og bærbusker har kommet
4 Storbladede stauder og våtmarksstauder som bekkeblom har kommet frem
5 Inngangsbrygge kiosk
6 Eksisterende vei
7 Servicebygg med veranda og utsikt
Illustrasjon og snitt 1:200
1 Stort utstillingsbygg
2 Tretak
3 Risfasde
4 Pæler gjennom rot med beslag/tak for innsekter
5 Bjerk og selje
6 Tyttebær og blåbær blir etter hvert bli erstattet med røsslyng og krekling
År 2034
Snitt 1:200 Dagens situasjon/hogstfelt
1 Stubber og røtter
2 Morene
3 Frøbank
4 Fjell
År 2024
Miljø og bærekraft
Landskap, konstruksjon og materialer -naturlig forfall som fundament for nytt liv
For å minimere terrenginngrepet og CO2-utslippet for visningsenteret, flyter de fleste bygningene over terreng ved peling av stålsøyler til fast fjellgrunn. Vi minimerer naturinngrepet og styrker det biologiske mangfoldet til tomten ved å la landskapet stå - og forstyrrer eksisterende jordsmonn så lite som mulig. Stubbene og røttene fra hogstfeltet får bli stående råtne. Hver stålsøyle får overgangen mellom søyle og eksisterende rot en mansjett av stål, en sirkel knekt to som et tak, og malt den karakteristiske oransjegule fargen som viser snittflaten til det felte treet Astrups malerier. Dette vil forsinke nedbrytningen og forlenge varigheten som insektshotell. Små hus støtter opp og bærer menneskenes hus prosjektet. Runde tresøyler bærer bygningskroppene, som sin helhet er av treverk. Utvendig tjæres kledning på vegger og tak, samt søyler, mens treverket innvendig forblir ubehandlet. Visningsrommene får tillegg vegger av ris; bjørk. Dette skaper en kamuflerende effekt tillegg til å være gjemmested for småfugl og insekter. Stående kledning tilrettelegger slik at baksiden er tilgjengelig for insekter, evt også fugler (svaler og lignende). Ankomsten til flere av byggene skjer via brygger på påler hvor dekket består av store steinheller lik Astruptunets historiske
gangbaner. Det lette bærer det tunge, og steinhellene tar vi med oss inn visningsrommenes svalganger, lik våre gamle stavkirker.
Det er to unntak til pelingen; Servicebygget og det smaleste visningsrommet som hviler på tørrsteinsmurer. Visningsrommets base kles med torv – likt slik det er gjort Astruptunet. Servicebygget har en ren tørrsteinsmur for variasjon og kontrast til tunet. Servicebygget er også det eneste som legger seg inn terrenget. Her graves det litt inn morenemassene, men berører ikke fjellgrunn.
Tunet bindes sammen av veien, den mørke, nesten sorte tjærefargen og de presise takene. Prosjektet låner, hviler og forsterker eksisterende omgivelser. Det gir tilbake til mennesker, planter og ikke minst, fuglen på sten.
Snitt og illustrasjoner/Fugl på rot plansje 2
Materialpalett
Attraksjonen er her allereie. Attraksjonen er Astruptunet.
Lykjelen til å plassera eit funksjonelt og nedtona publikumsbygg, på rett plass og med minimal påverknad på landskapet, ligg nabotunet. Ein bør ta opp att samtalane om å overta denne eigedomen, med tanke på å byggja visningssenteret tilknytning til dei eksisterande bygningane.
Her er det mogleg å få eit bygg som svarar godt på krava til visningssenter, utan at det vert synleg frå Astruptunet. Då lyt det meste av visningssenteret leggjast inn terrenget.
Naboeigedomen vil truleg opplevast som mindre eigna til fritid eller bustad åra som kjem ettersom besøket til Astruptunet, og særleg vil trafikken langs vegen frå vest auka.
Ein lyt leva med eit “sår” landskapet ein byggeperiode, men etterpå vil ei slik løysing vera den som gjev minst ulempe for heilskapen.
Bygningen har plass til alt på eitt plan, ein slepp trapper og heis og det vil vera mogeleg for ein enkelt tilsett å halda oversikten i lokala.
“Godt Naboskap” syner vørnad for Astruptunet og landskapet ved å IKKJE etablera eit nytt og særmerkt bygg, men ved leggja til rette for ny bruk eksisterande bygningsmasse og infrastruktur.
“Godt Naboskap” ligg på tett på tunet - utan å uora.
Ta bruk dei gamle husa!
Flytta austveggen til løa mot aust - gje plass til eitt nytt “hus” i tunet, som er i slekt med dei eksisterande.
Øvrig bygningsmasse er løyd landskapet
Bratt og langt?
Vandringa opp til senteret vert ein del av opplevinga. Avstanden til parkeringsog busshaldeplass mogeleggjer ei jamn stigning fram til senteret på om lag 1/15. Ikkje ulikt tilkomsten til Aasentunet Ørsta.
Ei vegkro ved Jølstravatnet?
Godt naboskap byggjer på vurderinga
av at eit stort og moderne bygg nede ved tomt 3, vil gje eit for sterkt og lite høveleg fyrsteinntrykk som har lite å gjera med småkårslivet oppe Astruptunet.
Universelt
Parkerings- og snuplass ved nedkøyring til tunet. Her er plass til HC-parkering og kanhende tilsetteparkering lågsesong.
Heilt ute av syne frå tunet.
Tilhøve til omgjevnader og stadstilpassing
Tunet gjev høve til ein romsleg base, tett på utan at denne er synleg eller på anna vis har negative konsekvensar for Astruplandskapet.
Ein er vekke frå vegen, oppe i det frodige landskapet.
inngang/ vindfang
inngang resepsjon, billettar servering butikk 50m2
wc og garderobe publikum 35m2 forrom 18m2
bos 8m2
reinhald 10m2
Areal (BRA)
Gulehuset 50 m2
Gamle løa 40 m2
Nybygg 570 m2
Arkitektonisk konsept
Byggja kring tunet på nabogarden. Fasadane er så godt som uendra.
Leggja fuksjonar som ikkje krev dagsljos- under bakken. Viktig dagsljosinnslepp sidene og sliss langs taket.
Nybygget er dempa og tilbaktrekt, fritt for påtrengjande arkitekonisk uttrykk ute, men med gode kvalitetar inne.
teknisk 50m2
Møte med senteret er mjukt og ruralt; det gamle tunet.
Gode uterom både på austog vestsida.
Ei autentisk rame.
tilsette 8m2
gang/lagring 30m2 lagerbutikk og kjøken 18m2 kjøken 23m2
veggar 16 m2 kassar, verkstad, lager utstilling 28 m2
utstilling 115m2
Lite synleg frå vegen Ikkje synleg frå Astruptunet.
“Engel si stova”
Lunt og intimt i gamle løa. 45 m2, murvegger og peis.
Møter, lesing osb
Dei to salane gjev ulikatmosfære; ein mørk og intim, ein open og ljos. Tun
“Gulehuset”
Plass til 3 kontor. Hybel andre etasje.
HCWC tilgjengeleg frå ute. Personalområde.
“GULEHUSET “
rabarbrahage, glimt av Astruptunet
“ASTRUPSALEN”
Tilkomsttun vest
Uteplass aust, utsikt og sti sti
“ENGEL SI STOVA”
Besøkstunet vil syna seg fram på varsamt vis mot vegen og stien. Veggskiver kan trekkjast for glasfasaden og slik sett skjerma ute- eller inneromma, alt etter bruken og årstidene.
Nybygget mot aust framstår som bygning tunet. Denne kan formast tradisjonelt form og materialbruk, men likevel vera eit tidlaust “moderne” tilskot opplevinga av Astruptunet.
Skildring av berekraft, miljøkonsept
Å bruka det som er, er det mest berekraftige ein kan gjera.
Godt naboskap nyttar bygningar, stiar og parkerinsplass som finst dag. I tillegg vert fotavtrykket av nybygget lite.
At bygget er lågt og enkelt, vil redusera kompleksitet og dimmensjonar det som skal byggjst
Samstundes vil få eit bygg som krev lite vedlikehald og er lite krejande med omsyn til drift og oppvarmingsbehov.
Inn på tunet frå vest; Gamle løa og Gulehuset tek imot. Bygningane er mykje godt som før, innhaldet er endra.
Stien held fram flatt og fint inn på Astruptunet.
GODT NABOSKAP
SNITT 1/200
Motto Foss og bre
Team
Simon Estié Arkitekter
Mardi Arkitektur
Landskapet er svært praktfullt rundt Astruptunet, noe som også er sentralt Nikolai Astrups malerier. Opplevelsen av fjellet, skogen og sjøen bør forsterkes av et nytt besøkssenter.
Det nye Astruptunet med besøkssenter består av fem frittstående bygninger, som kan benyttes både separat og hver for seg. Bygningene plasseres varsomt landskapet, på samme måte som bygningene Astruptunet, og gir en helhetsopplevelse hvor de besøkende beveger seg stadig kontakt med naturen og kulturlandskapet. Café og utstillingshall utgjør to langsmale volumer, og kontor og rasteplass er i to mindre hus. tillegg til dette kommer et frittstående heistårn.
Komposisjonen av bygningene er en fri tolkning av maleriet “Foss og bre” med en vertikal midtakse og to frie bygninger på hver side. Både de horisontale og vertikale husene understreker topografien på stedet.
Siden hagen til Astruptunets er terrasseformet, etterlates terrenget og topografien rundt det nye besøkssenteret så uberørt som mulig.
Trebygningene lander lett på søyler, og et nytt, vilt landskap får vokse opp rundt dem. Taket er dekket med gress, med lokale urter, gress og engblomster. På den måten forsinkes vannet, og nye mikrobiotoper skapes på samme område som bygningene opptar.
Mellom bygningene beveger man seg på en trebrygge. Bryggen starter ute sjøen og går forbi en liten økonomibygning med et par toaletter og et samlingsted under tak.
Til denne rasteplassen kommer bussene. Herfra fører bryggen besøkende over veien (der den fungerer som et slags gangfelt) og opp til heisen eller trappene. Fra heistårnet går bryggen høy høyde mellom tretoppene, med praktfull utsikt over sjøen og landskapet, videre inn mot kaféen og utstillingsbygningen, som ligger på hver sin side av bryggen. Langs veien opp til Astruptunet er det en treplatting, med kortere broer til utgangen fra utstillingshallen, vareinnlasting og personalinnganger.
Trebygningene er rasjonelle sin rektangulære struktur og er plassert langs skråningen. De er smale for å ikke reise seg for høyt over den bratte skråningen. Bygningene utføres som moderne stavlinjebygg en kombinasjon av saget tømmer og moderne industrielt produserte trelementer som CLT.
Fasaden kles med kilspaltet tømmer, lik Urnes Stavkirke ved den nærliggende fjorden sørover. Gjerne resirkulert fra omkringliggende økonomibygninger som har tjent sin rolle av ulike årsaker. Bygningene isoleres med trefiberisolasjon, laget av avfall fra sagbruksindustrien.
På den ene siden av broen ligger kafébygningen. Fra broen når man først et svakt opplyst inngangsparti med garderober, før man kommer inn den lyse caféen, med billettluke og butikk. Rommet har en yttervegg helt glass, og naturen kommer veldig tett innpå. Her kan besøkende bli sittende blant tretoppene selv regn eller snø, og varme seg ved den åpne peisen.
Skrivestuen plasseres nærmest Astruptunet, hvor ansatte og besøkende forskere kan finne ro og inspirasjon.
På den andre siden av broen finner vi utstillingsbygningen. Nikolai Astrup ble inspirert til sine egne tresnitt av den japanske tresnittkunsten ukiyo-e, og på samme måte henter bygningene, takene og interiørene inspirasjon fra både norsk og japansk trearkitektur og stavlinebygg, med sine treknutepunkter og letthet. Utstillingsrommet er fleksibelt og kan bygges om ved behov. Takkonstruksjonen bygges opp som en enkel takstol med treforbindelser som reflekterer nordlyset fra de høytstående vinduene ned over kunsten. Mellom gulvet og taket kan flyttbare vegger spennes opp, og utstillingsområdene og rommenes sekvens kan enkelt omformes.
Astruptunet Foss og Bre
Det nye Astruptunet
Foss og bre, Nikolai Astrup, 1907 Konseptskisse, akvarell
Landskap Bygning Rom
Team
Simon Estié Arkitekter
Mardi Arkitektur
5.1
Team
Simon Estié Arkitekter
Mardi Arkitektur
1. Brygge
2. Rasteplass
3. Bussparkering
4. Heis
5. Kafébygning
6. Utstillingsbygning
7. Skrivestue 8 Parkering
P L A S S E R N G O G O R I E N T E R N G
k o n k u r a n s e p r o g a m m e u y k k e s d e t m a n g e s t e d e r o g p å o r s k e g e m å e r h v o v k t g d e t e r a d e t e n y e b e s ø k s s e n e e t s k a s p e a n d r e o n k k e t a l u v e n o g m a g e n f r a d e g a m e u n e t o g a n d s k a p e t r u n d D e t e e e t v e d g f ø s o m s t e d , y a v e n u n k p o e s V e d å b y g g e e t n y t b e s ø k s s e n e r m e d i h ø r e n d e v e f ø r n g e r o g p a r k e r n g k a n m a g e n s å e ø d e l e g g e s P o e s e n m s e s N k o a k a n b b o r e
f a s a d e 1 : 3 0 0
V a n b e a e r d e r f o å e g g e b e s ø k s s e n t e r e n n i s k r å n n g e n a n g s y k e s v e g e n n e d e v e d v a n n e t O g a p a k e r n g a n g s s ø s d e n a v y k e s v e e n ( V s e a t d e i k k e e r o p t m a l m e d p a r k e r n g h e r , m e n a l e r n a v e e v e r e ) E n v e g g e n y t t b y g g o g p a r k e r n g o r 2 0 b i e r m e d t h ø r e n d e n y v e t r a s e d e r o p p e o g a d e v n n e b æ e e n u r b a n s e n g s o m v m e n e k o m m e a t f o r n æ r A s t r u p t u n e O g d e t t e e r v å h o v e d p o e n g O m m a n g å r g a n g m e d b y g g n g a v n y v e o g p a k e n g s p a s s e r o g n y t b e s ø k s s e n t e d e o p p e p å ø v e v e , v p o e s i e n e k u n n e o r v r e V å a s j o n e e o g m a s k n e e d k o m m e r o r n æ d e n g a m l e V f o e s å d e o r å l e g g e b e s ø k s s e n e r e t n n s k å n n g e n m e d o r v a k , s i k a t d e t m e d d e n b r f u l s t e n d g i n t e g r e r t i a n d s k a p e t O g f r a d e e n y e b e s ø k s s e n e r e m å m a n g å o p p t u n e M e n v o r e s å r o g s å e t r t t s t å e n d e h e s - å r n r e , s o m k a n b r i n g e b e s ø k e n d e o p p ø v e v e g S k k a n d e s o m e d å r g t b e n s e e r u e s t o å e n e e r e a d k o m s i ø v r e v e g o g u n e t O p p e p å b o e n p å o p p e n a v h e s e n å r m a n e f a b e a k g u k i k k s p u n k t , s o m n e s t e n g g e h ø y d e m e d d e g a m e u n e t V m e n e r o g s å a t å n e o g b r o e n k a n b e s t e k s y m b o l f o r A s t r u p u n e t ( m e d s n o r m , s o m k a n g a s s o s a s o n e r s e e k a e n ) D e k a n b e t g o d s y n g m e n s m e k k e o g e e g a n a n d e m e k e E n v e d g s t o o r d e m e d å e g g e s e n e r e t p å e p a n a n g s y k e s v e g e n m e d s n å p n e a n g e f a s a d e m o t J ø s a v a n e v i b d e n l e t t e a d k o m s e n a d e n n e y t e n , o g a m o r a s a m m e n h e n g e n m e o m a e p l a n e n s u k e e e m e n t e H e r k a n m a n t a m o b e s ø k e n d e , g e s t e u t s t i n g e , o g d e s o m a r b e d e r d e r p å u l k e s e d e o g u e n k o s o n e r S a m d g h e n g e r a t s a m m e n n n v e n d i g H e r b a e n t y d g o g e t f a t t e g O e n t e n g e n k a o g s t e k V h a r v a g t å v s e o p p r s s m o n o r d s k a a 1 : 3 0 0 f o s t ø r r e g r a d å f å m e d d e n n y e b y g n i n g e n s i n s a m m e n h e n g )
m o t t o : v e i t u n s . 1
A R K T E K T U R , M A T E R A L E R O G K O N S T R U K S J O N E R
o r e s
n e r i t
r k
M e d r e a i v t k o r e s p e n n o v e r a a n b e f a e r v å b y g g e a e s y n g e r e k o n s u k s o n e r s a g e v i r k e ( g r o v s a g e t k k e s i p )
H e e t a k k o n s r u k s j o n e n m e d s n e s k r å s t a g v k u n n e b s o m e s y n l g e p e e v t e - s k e e ( m e d 2 4 0 m m e o m h v e r b e k e s ø y e P å g u n n a v d e b r a e e r r e n g e v t a k e t h e l e t o v e r 3 0 g a d e r o g r o m m e t d e r n n e v f å g o d h ø y d e e n g s t b a k D e e v s a m m e n m e d t r e k o n s t r u k s o n e n g i o m m e e n h e t s p e s e l l k a r a k e r s o m v v æ r e p å a g e i g h e e h u s e t s e n g d e U t s t l n g s r o m m e t e r e n d e a v d e t e r o m m e t d o g a v d e t m e d e n t v e r v e g g M e d s n e t r e l a n g e o g h ø y s e n d e o v e r y s ( s o m k a n b l e n d e s a v v e d b e h o v ) , v l d e s ø g e o r e n v e d g o g s l f e r d i g r a m m e o m k o m m e n d e u s n g e r H e e d e y r e a k e o r e s å s e k k e t m e d t o v S k v h u s e m e d i d e n o p p e v e s s o m s y m b o s e m e d e r e n g e u n d t
T s k r n g f o s n ø r a s a n b e f a e v a n g e s u k t u e r u s f r t s t å d e v s p å , d e v s o v e n o r a k e o v e g r o d d a v k a e p a n e r ( s e o p p s s n o r d o g s n )
3 3 9 /5 6 bussho dep ass u sho d p a s as p v n a ker ng 6 p pa e n 4 p gangve gangve
3 3 9 2 3 3 9 /5 0
3 3 9 /1 9
A S T R U P V E I T U N S e v o m y k e s v e g e n k y s s e r
o e s l å r a r a k k e n h e e g u l e e s t l m a k s 2 0 k m / t m e o m m a n s k a p a s s e r e o v e r u n e t , u a n s e t k ø r e r e n n g
D e s k a l o p p l e v e s s o m o m m a n k ø e o v e u n e t " p å n å d e " J a h e p a s s e r e m a n s a k e , s a k e , m e d u o p p m e k s o m h e t D e e v l o g s å e d u s e r e ø e s e n a v å v æ r e p å e n v e " o r d e s o m e r p å u n e t ( o v e r f a t e : b ø r s e t b e o n g m e d e n a n g s g å e n d e
e p a f o r m m o v a n n e )
D e e e e s k a p e r e n s o r f o p a s s s o m s e r k t v l b d r a s t e d s - o g d e n t e t s k a p n g , o g e n ø e s e a v " å v æ e f r a m m e " p å a s u p u n e t V h a r m a r k e r t s e v e v e a s e e n m e d s p e t n e p å e g n i n g e n e m e n a n b e a e r a p u e r t e v u r d e e s V o r s å y t e r g e r e t o o v e r y s e t o v e r s e v e n g s d s k e n o g e t t n n e p e s o n a e s d e S o m u t s t i n g s r o m m e t v l k u n n e s p p e e t v e l d i g v a k k e r t l y s n e d a n g s m e d b a k v e g g e n A e i n n v e n d g e v e g g e r o g a k k e d m e d b ø r k e f n e i k k e s y n g b e t o n g n n v e n d g m e d u n n a k a v t e k n s k r o m ) T e k n s k o m l g g e r g o d p a s s e r p a n e n , o g h a r s o r t a k h ø y d e V f o r e s å e n m e s s a n n e a s e h e r o r b e e n n g a v o g v e d k e h o d a v v e n a s o n s o m v o r e s å r e s y n g , m e d h o r s o n a l e f ø r n g e r B å d e h e i s t å n e o g u v e n d g t r e p a r t e r m o J ø l s t r a v a t n e t k e d m e d k e n e v e d a v u r u s o m b g y l e n g r å t m e d t d e n G o v t i g g e n d e v e s t a n d s p a n e p å h u s e , s t å e n d e å v e p a n e p å h e s å r n e t K ø k k e n e t o r e s å r v b y g g e s o m e n g a s s b o k s ; g a s s i n s a t e n s m e k k e r a m m e a v a l m e e S k v d e g e s e n e k u n n e h a k o n a k t m e d o g k u n n e s e n n p å m a t k u n s e n d e s o m j o b b e r d e r f ø e a t d e e r d e s t o e r o m m e t
H e r n n e s o g s å n s a a s o n o g s t y r i n g o r g u n d v a r m e b a s e r v a r m e p u m p e ( g e o t e m s k e n e r g V i o r e s å r o g s å a t o r v a r m e n a u r g v e n t a s o n m e d k u v e r e r v u d e r e s F o r ø v r g v e v e - s o e t a k ( d e s s u t e n m e d t o v ) o g e t r e a i v t s e t e v n s u s a e a f o h o d h u s e t s v o u m , k u n n e b d r a t g o d e n e g e f f e k v i t e o g g h u s e t g o d v a r m e t r e g h e t o g g e n e r e l g o d e g o d e e r m s k e e g e n s k a p e r n n v e n d g e d e l e v e g g e r o g h e s å r n m e d b r o o r e s å s b y g g e c e e m e n e r