Page 1

KRISTEN 85-ÅRING: Hadde aldri klart meg uten dypmeditasjon KARMA PÅ BJØRNDAL: Tibetansk buddhistkloster i skogbrynet I MOSKEEN: Rabbineren, presten og imamen mediterer med ord

tørst VÅR 2013 ET MAGASIN UTGITT AV

TEMA: Meditasjon

Leif Ove Andsnes lurer på hvorfor vi er her


Ansvarlig utgiver: Areopagos Pb. 6763 St Olavs plass, 0130 Oslo

LEDER

Eit stille mellomrom Besøksadresse: Bernhard Getz’ gate 3 Tlf. + 47 23 33 17 00 areopagos@areopagos.org

Like fullt har meditasjonen eit hovudkjenneteikn, som svært mange av oss kjenner ei dragning mot: At det blir heilt stille. Me er ikkje vane med det, me som koplar av med å sjekka Facebook og nettavisene. Kvardagskrava blir sett på vent, men skuldrene blir ikkje lågare.

Redaktør: Ann Kristin van Zijp Nilsen akn@areopagos.org Bidragsytere i dette nummeret: Ane Bamle Tjellaug, Anna Ramskov Laursen, Frode Sunde Didriksen, Tom Andre Håland, Tone Leksbø, Johannes Worsøe Berg, Hanne Ørstavik, Sondre Bratland, Frank «Tønes» Tønnesen, Peter Halldorf, Knut Grønvik, Hanne Nilsen Nygård, Alf Kjetil Walgermo og Therese Gabrielsen. Grafisk produksjon: Blæst | Torill Stranger Forsidebilde: Özgür Albayrak Trykt av Grøset på Scandia 2000, miljømerket papir

Areopagos er en kristen dialogorganisasjon som driver arbeid i Norge, Danmark og Kina. Våre arbeidsområder er religionsdialog og -studier, kristen spiritualitet og bistand. Les mer på

areopagos.org

2 tørst VÅR 2013

Tilbaketrekkjing til eit stille rom kan fort verka livsfjernt og til og med egoistisk. Når småbarna spring hylande etter kvarandre, er ein far i lotusstilling sjeldan på heimen sin popularitetstopp. Trass i det gir ulike meditasjonsformer svært mange menneske meir overskot, betre konsentrasjon, avspente musklar og færre fysiske plager – som også kjem menneska rundt dei til gode. Å trekkja seg tilbake ei kort stund, gjer dei i tillegg meir lydhøyre for omgjevnadene sine, seier mange. Det treng slett ikkje å vera hyggjeleg å møta seg sjølv i stilla. Når den ytre støyen forsvinn, kan det som tynger byrja å ropa på innsida. Men slike møte kan føregå på eit trygt, usynleg golv av kjærleik frå han som aldri sluttar å elska den han skapte. Golvet kan ha bærebjelkar frå ein gammal kross. Folk med meditasjonserfaring, seier at det ofte er lettare å vera stille saman med andre enn åleine. Difor er det mange som ønskjer seg tilbod om stille mellomrom i kyrkja, der dei kan ha eit stevnemøte med seg sjølv og Gud. Tida er inne for at kyrkja i større grad tilbyr folk dei eldgamle meditasjonsskattane ho faktisk sit på. Rørsla mot dei felleskyrkjelege røtene våre i ørken- og klostertradisjonen viser vegen til skattkammeret. Ann Kristin van Zijp Nilsen

Hva synes du? Følg Areopagos på Facebook, så får du med deg informasjon om bra arrangementer, interessante artikler og poetiske drypp – og kan gi tilbakemelding på det som skjer. Hvis du vil følge med på det som skjer i vår danske avdeling, er det bare å følge Areopagos Danmark. Du får med deg de viktigste Areopagos-nyhetene ved å bestille A-posten fra post@ areopagos.org. Nyhetsbrevet vårt kommer omtrent annenhver måned på e-post. Hvis du har byttet e-postadresse de siste årene, må du huske å sende oss den du har nå. Magasinet er klimanøytralt.

Origami: Jeong Ki Dam

Annonser: Tlf. + 47 23 33 17 00

STRAKS DEI HØYRER ORDET MEDITASJON, ser nokon føre seg ekstrem-batikk og rikelege mengder urtete. Andre tenkjer på popstjerner saman med indiske guruar, eller på forretningsfolk som har lært nok eit amerikansk triks.


Foto: Tone Leksbø

STEDET: På Bjørndal i Oslo ærer lama Changchub guddommene han vet at egentlig ikke finnes

12

«Du skal ikke gå så langt i det spirituelle at du mister deg selv.» Rabbiner Lynn Feinberg

TØRST VÅR 2013 4 VOX POPULI: Mediterer politikerne, biskopen og statsadvokaten? .............................................................................. 8 VANNHULL: Slik prøver du sentrerende bønn .......................................................................................................................... 20 ANBEFALT: Musikk, bøker og filmer som tar deg inn i stille rom .................................................................................... 22 AREOPAGOS: Tror at folk flest ønsker seg færre ord ............................................................................................................ 28 KONSENTRASJON: Leif Ove Andsnes vil kjenne en magisk flow

FÅ GRATIS abonnement på

torstmag.no

.....................................................................................

tørst VÅR 2013 3


Jakter på FLY På konserter vil Leif Ove Andsnes helst miste tid og sted.

TEKST ANE BAMLE TJELLAUG

: FOTO ÖZGÜR ALBAYRAK OG ZDENEK CHRAPEK

– Når jeg spiller 80 konserter i året, kan jeg ikke bruke opp kreativiteten i øvingsrommet, sier Leif Ove Andsnes. – Jeg har blitt stadig mer bevisst på at det er konsertøyeblikket jeg jobber mot. Den norske stjernepianisten reiser verden rundt og spiller i de mest prestisjetunge konserthusene i verden. Internasjonal presse kaller ham en av de mest begavede musikerne i sin generasjon, og her hjemme er Leif Ove Andsnes den klassiske musikkens superstjerne. Han har en karriere som krever konsentrasjon. Når han sitter på pianokrakken, må han være fokusert. Men Andsnes vil ikke bruke ordet meditasjon om måten han jobber på, selv om han ser at det finnes fellestrekk i arbeidsmetodene. FRI FRA TANKENE. – Jeg er to forskjellige mennesker når jeg spiller konsert og når jeg er i en innøvingsfase, sier han. Når han øver, tenker han. Når han spiller konserter, prøver han å la være. – Under konserter kan jeg ikke sitte og tenke på hva som kommer. Tankene kommer i veien, de er for langsomme. Jeg vil ha følelsen av en flow, at alt går av seg selv. Men det betyr ikke at jeg er borte i gjerningsøyeblikket, for det krever et enormt fokus, forklarer Andsnes. I øvingsrommet er det motsatt. Der må han være analytisk. – Jeg spiller ikke gjennom de samme tingene igjen og igjen, men prøver heller å se meg selv på avstand og analysere de musikalske, tekniske og fysiske tingene. Han streber etter de magiske konsertopplevelsene. Når alt klaffer, han føler seg fri, og tid og sted opphører å eksistere. – Den ideelle situasjonen er et godt flygel, en veldig god sal, at jeg har en god dag og et godt publikum som lytter aktivt. Da kan jeg få øyeblikk der jeg føler at jeg mister tid og sted. Der jeg føler at jeg

4 tørst VÅR 2013


TEN

«

«Tankene kommer i veien, de er for langsomme.»

ENORMT FOKUS: Under konsertene vil Andsnes ha følelsen av en flow, at alt går av seg selv. – Men det betyr ikke at jeg er borte i gjerningsøyeblikket, sier han.

tørst VÅR 2013 5


var 20 år, kunne jeg gjerne sove en time. Nå er jeg glad hvis jeg kan få sove i 10 minutter. I tillegg prøver han å få tid til å gå en tur. – Jeg sitter mye, og det kan bygge seg opp spenninger i måten man sitter på. Det hjelper å gå, da kommer balansen tilbake igjen. Ellers er jeg ikke den triveligste sosialt før en konsert, så jeg anbefaler å snakke med meg etter konserten, ler han. – Hva går gjennom hodet ditt før en konsert? – Jeg sitter som regel den siste timen i garderoben og går mentalt gjennom stykket. Alt fra memorering av partituret til å kjenne at fingrene fungerer. Hvis jeg er veldig nervøs, hender det jeg synger for å få lungene og åndedrettet i gang. Når jeg spiller med orkester, har de gjerne et forspill før jeg kommer inn, og da hender det ofte at jeg nynner med. Det gir meg en slags jording.

ÅNDELIG LENGSEL: Andsnes slapp troen etter mange harde diskusjoner med seg selv. – Samtidig er jeg en som hele tida undrer meg over hvorfor er vi her, sier han.

LEIF OVE ANDSNES (42) Norsk klassisk pianist Bor sammen med hornisten Ragnhild Lothe og datteren Sigrid. Har gitt ut over 30 album og vunnet ni Spellemannpriser. Har blitt nominert til åtte Grammy Awards og har vunnet flere internasjonale priser, inklusive fem Gramophone Awards. Er utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Er inne i et fireårig prosjekt kalt «The Beethoven Journey». I løpet av våren turnerer han hele Europa, Japan og USA. Albumet med samme navn kom ut i fjor høst.

6 tørst VÅR 2013

er et fritt menneske, at jeg skaper noe. Det gir en utrolig frihetsfølelse, og det kan sies å være en form for meditasjon, selv om det er et øyeblikk fullt av liv. TRENGER STILLHET. For å oppnå slike øyeblikk, trenger Leif Ove Andsnes tid alene. Han har tilbrakt tusenvis av timer alene med pianoet helt siden han var liten. – Det er en ensomhet uten et negativt fortegn, og et rom jeg har blitt mer og mer glad i, forteller han. Han tror at denne søken etter stillhet kan ligne meditasjon. – Mange lengter etter å være i nuet, og det er også noe jeg streber etter i min utøvelse av musikk. Følelsen av å være her og nå, ikke i fortid eller fremtid. Før konserter må han være uthvilt. Pianisten har vært så opptatt av å få nok hvile at han har blitt avhengig av det han kaller en «gammelmannslur» på ettermiddagen, også når han ikke skal spille konsert på kvelden. – Hvis jeg ikke får det, blir jeg ofte sur. Da jeg

DUM OFFERROLLE. Nå har Andsnes lagt ut på en fire år lang «Beethoven Journey», der han blant annet skal spille inn alle Beethovens pianokonserter live i Praha sammen med Mahler Chamber Orchestra. Den første plata kom ut i høst, og prosjektet innebærer også en rekke konserter rundt om i Norge og verden. – Det fantastiske med Beethoven er at det er en utrolig potens i selve musikken. Jeg føler at jeg kommer fort på innsida av ham. Han sier ting utrolig oppriktig og rett ut, og jeg er ikke redd for å bli lei av Beethoven, sier Andsnes. Men selv om Ludvig van Beethoven var en hardt prøvet mann, vil ikke Andsnes gå med på myten om at de beste kunstnerne er de som har gått gjennom mye lidelse. – Det er ingen tvil om at mange av de største kunstnerne har hatt et veldig vanskelig liv som har farga musikken deres. Når du skal tolke den musikken, behøver du ikke å ha gått igjennom den samme lidelsen, men jeg tror du må ha evnen til å sette deg inn i lidelsen, sier Andsnes. Da han var i 20-årene, hadde han en oppfatning om at alt annet enn kunsten måtte ofres. – Nå syns jeg det blir en dum offerrolle som kunstnere setter seg i, at man er nødt til å late som om man har bipolar lidelse eller er uegnet til å ha et normalt sosialt liv. Det er ikke veldig konstruktivt å være en martyr for kunsten. Jeg tror jeg opplever mer ved å forbinde kunsten til andre mennesker, til familien min og et samfunn, sier Andsnes. ÅNDELIG LENGSEL. I 2010 ble livet hans forandret. Da fikk Leif Ove Andsnes og samboeren Ragnhild Lothe datteren Sigrid. Andsnes mener det har vært sunt for ham å tenke på andre enn bare seg selv. – Jeg får påfyll ved å være sammen med familien. Det er helt fantastisk å tilbringe tid med en


«

«Det er så mye korttidshukommelse og kjapphet i vårt samfunn.»

toåring, for hun har virkelig en evne til å være tilstede her og nå. I tillegg kobler han av med å lage mat og å gå i fjellet. – Det er få situasjoner der jeg har vært så i balanse som på fjellturer på Hardangervidda. Selv om det er veldig fysisk å gå i fjellet, åpner det et stille og stort harmonisk rom inni meg. – Har du en åndelig lengsel? Andsnes blir stille. – Jeg er oppvokst i et kristent miljø og så på meg selv som kristen helt opp til slutten av tenårene. Jeg har hatt mange harde diskusjoner med meg selv, men da jeg slapp troen, var det en frihet for meg. Samtidig er jeg en som hele tida undrer meg over hvorfor er vi her. For meg blir det like merkelig å være ateist og ikke tro på at det skulle finnes noe rundt oss som er uforklarlig, som at noen kan tro på strenge religiøse dogmer, sier han. Andsnes tror at musikken fyller noe av hans spirituelle lengsel. – Musikken fyller et slags åndelig behov, en følelse

av at det er noe som er større enn oss selv. Jeg opplever at det åndelige behovet ofte er det samme som en søken etter å være i nuet, sier Andsnes. KORTIDSHUKOMMELSE. – Når jeg en sjelden gang er hjemme på Karmøy, sier folk til meg at jeg er den samme gamle. Det er den største komplimenten du kan få, sier Leif Ove Andsnes. – Men realiteten er at jeg ikke er den samme. Mitt arbeid med musikk har gitt meg en utrolig livsreise. Jeg har fått oppleve alt fra helt konkrete reiser rundt i verden til indre reiser jeg har foretatt gjennom musikken. Andsnes er glad for å ha oppdaga i ung alder hva han ville bruke livet sitt på. – Det er så mye korttidshukommelse og kjapphet i vårt samfunn, alt flimrer forbi. Da er det en stor gave å vite hva jeg skal gjøre i livet, og samtidig ha mulighet til å gå dypt inn i noe. Det er en form for meditasjon. Jeg ser at flere og flere søker alternativer der de gjerne vil være her og nå. Jeg er heldig som kan finne det nuet gjennom arbeidet mitt.

HER OG NÅ: Stjernepianisten opplever at det åndelige behovet ofte er det samme som en søken etter å være i nuet.

tørst VÅR 2013 7


vox populi

Mediterer du? Dei blir inspirerte av Ally McBeal, av tyske benediktinarar – eller vil helst sleppa å sitja i ro.

I sikhismen er det vanleg å meditera PRABLEEN KAUR

Foto: Lars Myhren Holand

PRABLEEN KAUR, student, bystyremedlem og stortingskandidat Ja, eg er praktiserande sikh, og i sikhismen er det vanleg å meditera som ein del av det spirituelle. Det gir ei slags indre ro, som er fin å ha i ein svært hektisk kvardag. Eg prøver å meditera to gonger dagleg, morgon og kveld. Det viktigaste for meg er å prioritera det, uavhengig om det blir ei kort eller lang stund. Då sit eg med beina i kryss og god haldning i ryggen. Det kunne vera spennande å prøva andre meditasjonsformer. Då blir ein kjend med fleire sider av seg sjølv.

OLE CHRISTIAN KVARME, biskop i Oslo

Foto: Kirkeinfo

Ja. Dei siste femten åra har eg meditert meir bevisst. Det er kanskje noko av det som har forandra meg mest i mitt vaksne liv. Meditasjonen gjer meg til eit meir avbalansert menneske, trur eg. Eg overlet meir til Gud og tar i mindre grad styring over alt rundt meg. Kvar morgon les eg Bibelen, mediterer og ber, nokre gonger fem minutt, av og til en time. Ein gong i året er eg ei veke i eit tysk benediktinerkloster. Der kan det vera fire timars meditasjon per dag, det er ganske heavy. Meditasjon gir rom for det som er inni ein sjølv, men eg opplever det ikkje som sjølvsentrering. Det er ein konsentrasjon som opnar porene for livet rundt.

8 tørst VÅR 2013


BEATE PETTERSEN, direktør og leiar for Areopagos sin medlemsforening

Ja, eg gjer det kvar dag, tre kvarter før frukost. Eg brukar ACEM-metoden, som eg lærte tidleg i ungdommen. Då blei eg sterkt advart av kristne vegleiarar, så eg droppa det. Kritikken deira var ikkje overbevisande, likevel kjendest det litt uhyggjeleg å meditera – eg var jo ung og usikker. For fem år sidan begynte eg igjen. Det er fint å ha ei sekulær meditasjonsform som avspenningsmetode. Migrenen min er borte, det er eg svært takksam for. Religiøs meditasjon er fundamentalt annleis, den handlar om åndeleg fordjuping. Iblant mediterer eg over Jesus-tekster. Som Søren Kierkegaard sa: jo djupare bønneliv, jo stillare blir bønna.

Nei, ikkje heime i mi eiga stove. Eg er nok ikkje meditasjonstypen. Hekling og ei lydbok er ting som får meg til å slappa av. Men eg har prøvd meditasjon og avspenningsteknikkar i gruppesamlingar. På eit jobbkurs kjendest det som om me låg og svevde under taket, det var skikkeleg vellukka. Åndeleg påfyll får eg i kyrkja, men det må vera ei ekte høgmesse, ikkje sånne fireårsklubb-greier. Den meditative Capella Johanneamessa i Majorstuen kirke kvar månad er også fin. Der må me vera stille i fem minutt. For meg og mine likesinna er det lenge nok, sjølv om det er utruleg flott.

Foto: Ann Kristin van Zijp Nilsen

DANIEL H.N. YEUNG, leiar for Institute of Sino-Christian Studies i Hongkong Ja, dei siste ti åra har eg meditert med den eldgamle, ortodokse Jesus-bønna. Det er ei mjuk bønn med eit sterkt fokus. Ein gjentar berre «Jesus Kristus, forbarm deg over meg» inni seg, i ein naturleg rytme knytt til pusten. Det kan gjerast kor og når som helst, anten eg ventar på t-banen, eller går stressa ut kontordøra. Plutseleg pustar eg automatisk djupt inn, og hjarta mitt uttalar Jesu namn. Før «følgde eg straumen» – bad «vanleg» og las Bibelen meir av plikt. Nå som eg er midt i femtiåra, forstår eg meg sjølv betre – og at eg treng kraft frå han som gir nytt liv.

Foto: Framstegspartiet

Foto: Menighetsfakultetet

HANS HERLOF GRELLAND, professor i kvantefysikk og filosofi

Nei, eg driv ikkje med meditering. Eg brukar trening for å kopla av og samla overskot. I tillegg likar eg å laga ein god middag til gode venner eller slappa av med ei god bok. Eg har ingen fordommar mot å prøva meditasjon. Det kunne vera spennande å prøva det under vegleiing av nokon som kan det.

Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no

Sjølvsagt! Buddhisme og meditasjon er jo nesten det same. Eg begynte då eg var sju år saman med foreldra mine. I Thailand er meditasjon svaret på alt. Der må elevane meditera fem minutt før kvar skuletime for å konsentrera seg betre. Her i Norge mediterer eg i tempelet saman med andre ein gong i veka, elles åleine. Eg likar best mindfullness og gåande meditasjon, for eg sovnar så lett når eg sit. På veg til jobb går det fint å meditera. Det handlar om å finna den meditasjonsforma som passar. Berre tenk på pizza og ris: Dei er forskjellige, men begge deler er mat.

Foto: Tone Leksbø

Foto: Tone Leksbø

GEE KANOKNAPAT SUKSONG, maritim rekneskapsførar og styremedlem i Den Thailandske buddhistforening

SIV JENSEN, stortingsrepresentant og partileiar

SVEIN HOLDEN, Statsadvokat – Eg mediterer ikkje medvite, men eg har iallfall nokre teknikkar for å halda fokus eller slappa av. For eksempel har eg en lei tendens til å sjå meg tilbake og ergra meg over ting eg burde gjort annleis. Når desse tankane blir vel slitsomme, gjentar eg uttrykket bygones for meg sjølv fleire gonger. Det er henta frå ein av karakterane i tv-serien Ally McBeal. For meg betyr det å akseptera at eg burde gjort ting annleis, men gå vidare utan å irritera meg over det. Overraskande nok fungerer dette bra for meg. Det fell kanskje inn under eit utvida meditasjonsomgrep? tørst VÅR 2013 9


Meditasjonsveteranen Når Randi Ingwardo mediterer, opplever hun at øyeblikket og evigheten krysser hverandre. TEKST ANN KRISTIN VAN ZIJP NILSEN

:

FOTO ANN KRISTIN VAN ZIJP NILSEN, STIFTELSEN BERGET OG TONE LEKSBØ

– DE SNAKKET SÅ BASTANT i det kristne miljøet jeg var en del av i tjueårene. Undring og spørsmål ble avfeid, forteller Randi Ingwardo. Fremdeles, over femti år etter, dirrer en engasjert streng i den litt rustne stemmen. – Mine egne åndelige erfaringer stemte ikke overens med det de sa, men som kvinne og ikketeolog ble jeg tatt lite på alvor i diskusjoner. SKANDALE. Ingwardo brøt tvert med miljøet og stakk til sjøs i en alder av 29. – Ingen jenter reiste jorden rundt alene i 1956, det var en skandale! ler hun. Skipet hun var messepike om bord på, gikk innom et utall havner i Østen. Der følte hun seg hjemme, siden hun hadde vokst opp i Kina som misjonærbarn. – Oppveksten min der formet helt klart gudsbildet mitt. For eksempel forholdt jeg meg tidlig til Gud som Ånd og til kroppen min som tempel for Ånden. Tilbake i Norge droppet hun alle kristne aktiviteter, unntatt gudstjeneste hver søndag. Hun fant ikke noe sted i det norske kirkelandskapet som kunne møte og romme den åndelige lengselen hennes. – Jeg måtte finne en ny innfallsport til mitt eget trosliv. ÅPENT LANDSKAP. I et blad så Ingwardo en annonse for det svenske kurs- og meditasjonsstedet Berget i Rättvik. Hun dro dit og ble kjent med Wilfrid Stinissen, en karmelittmunk og forfatter som holdt kurs i kristen dypmediasjon. For henne ble det begynnelsen på et liv i det hun kaller et «åpent landskap». – Meditasjonsformen han underviser i er basert på karmelitt-tradisjonen. Noe av teknikken er hentet fra zen-tradisjonen. Ingwardo forklarer at «za-zen» betyr å «sitte seg til (indre) stillhet». – Stinissen sier at kristen dypmeditasjon handler om å oppdage at «Guds Ande andas i meg». Man sitter der på meditasjonsputen, følger sin na-

10 tørst VÅR 2013


» Man er forankret i sitt indre og samtidig dypt forankret i Kristus.» turlige pusterytme inn og ut, inn og ut, i stillhet. Uansett erfaring, tror jeg at Guds Ånd er involvert i denne pusten. Nå har Ingwardo meditert i over 40 år. Hun sier det gir henne en indre ro, og inspirasjon i møte med utfordringene i livet. – Zen-inspirert meditasjon utvikler dessuten den intuitive evnen veldig. Gjennom årene har jeg opplevd hvordan intuisjon og kreativitet har fått næring. Plutselig får man løsningen på noe, enten i, eller like etter meditasjonen. Eller det som nettopp var uoverkommelig, glir plutselig av seg selv. Man får en slags flow. IKKE HARMONI. Likevel kan hun gå lei i perioder, «særlig når livet er krevende og går litt på skjeve». – Nettopp da er det viktig å ha gode rutiner og gjøre det likevel. Så skjer det noe. Man får en indre stillhet i seg, en ballast som gir balanse i tilværelsen. – Er dette drivkraften som får deg til å fortsette? – Jeg søker vel helhet over livet mitt. Enhet og helhet er to sterke ord for meg. Det skal være helt. – Men er ikke livet også fragmentert, paradoksalt og vondt? – Helhet og enhet er ikke det samme som harmoni. Det handler ikke om avspenning, men om en sunn spenningsbalanse i kroppen og livet. Jeg har ikke hatt noe lett liv, men jeg har et indre punkt som jeg lever ut i fra. – Opplever du dypmeditasjonen annerledes nå enn da du startet? – Man utvikler seg jo, men alt har handlet om det samlende punktet i meg. Man kommer dypere og dypere, likevel er det samme opplevelse av tillit og trygghet, til Gud, tilværelsen og meg selv. Noen ganger har hun opplevd øyeblikk av tidløshet mens hun mediterer. – Det er veldig sterkt. Plutselig er man liksom ute av tiden. Men slike øyeblikk kommer bare en og annen gang i løpet av livet. For Ingwardo handler det om «nuet», ikke øyeblikk. – Øyeblikket og evigheten krysser hverandre i nuet. Om man er til stede i nuet, kan man også merke Guds evighet og hans øyeblikk. DIAMANTSTILLING. De første årene mediterte Randi Ingwardo i lotusstilling. Etter vært gikk hun over til den knelende diamantstillingen. – Da satt jeg friere og åpnere, samtidig kjentes det som en naturlig bønnestilling. Det tar tid å trene opp den fysiske stillingen. Og så betyr det

et mye å ha en god meditasjonskrakk eller pute, forklarer Ingwardo. – Har du noe forhold til såkalt Jesus-meditasjon, som handler om å leve seg inn i Bibelens jesusfortellinger? – Jo da, jeg har prøvd det mange ganger. Jesusmeditasjon er en viktig meditasjonsform. Men jeg opplever at kristen dypmeditasjon er mer aktuell for mange i vår tid. Det handler om å gå inn i sitt eget dyp. Man er forankret i sitt indre, og samtidig dypt forankret i Kristus. BER FOR ANDRE. På hennes eldre dager har forbønn blitt en berikende del av meditasjonen. Den kombinasjonen er ikke for nybegynnere, og den passer særlig godt for «gamla, ensamma människor», sier Stinissen i følge Ingwardo. Før meditasjonen tenker hun gjennom om det er noe eller noen hun ønsker å legge fram for Gud. – Når jeg går inn i meditasjonen, tar jeg dette med meg og lar det bare være der. Da er det framfor Guds ansikt. Det gir en fellesskapserfaring. Jeg møter Gud sammen med andre, de jeg har tatt med meg. Hun skynder seg å si at «livet, ikke minst troslivet, er mye mer enn meditasjon». – Det handler selvfølgelig om et utadvendt engasjement for andre, om felleskapet i kirken («jeg har aldri sluttet å gå på gudstjeneste») og om åndelig fordypning på det mentale planet. – Hvordan hadde livet ditt vært om du aldri kom til Rättvik? – Jeg tør nesten ikke å tenke på det. Det stedet ble en havn for meg, mitt åndelige hjem. Der møtte jeg litteraturen som har formet meg, og ikke minst dypmeditasjonen. Den har betydd enormt mye for meg, også kroppslig. «Du har et fantastisk blodtrykk», sa fastlegen til meg for noen år siden. Jeg er sikker på det er fordi pusten er så sentral i meditasjonen, ler pensjonisten.

RANDI INGWARDO (85) Pensjonert klinisk pedagog Oppvokst i Kina under borgerkrigen Har praktisert kristen dypmeditasjon i over 40 år Er medlem i Areopagos

STIFTELSEN BERGET Driver kurs- og retreatstedene Meditationsgården og St. Davidsgården i Rättvik i Sverige Har en tverrkirkelig profil, men fungerer innenfor Svenska kyrkan Informerer på berget.se

– Zen-inspirert meditasjon utvikler den intuitive evnen veldig, sier Randi Ingwardo, som har meditert i over 40 år. Hun har ofte vært på det svenske kurs-og retreatstedet Berget i Rättvik, som henter inspirasjon både fra den karmelittiske og zen-tradisjonen.

tørst VÅR 2013 11


stedet

«

12 tørst VÅR 2013

«Man bør følge middelveien, og ikke være for hard med seg selv.» Lama Changchub


Oslokarma Det har aldri falt lamaen på Bjørndal inn å gå rundt i nabolaget med tiggerbollen sin. TEKST ANN KRISTIN VAN ZIJP NILSEN

:

FOTO TONE LEKSBØ

H

JEMME I INDIA KJENNER DU alle naboene dine. Hvis du mangler litt melk eller en fyrstikk, er det naboen du går til – ikke butikken. Man går på besøk til hverandre og skravler i timevis. Lama Changchub ler forsiktig. Han framstår ikke som den skravlete typen. – Sitter ikke tibetanske munker og mediterer hele dagen? – Nei, det er et feil inntrykk. Vestlige mennesker har gjerne kristent klosterliv som referanseramme. Buddhistiske munker i Asia samler inn almisser med en såkalt tiggerbolle. Da blir sosial kontakt nødvendig. TIGGER IKKE. Utenfor er barna på Bjørndal på veg hjem fra skolen. Boligområdet lengst sør i Oslo kunne vært hvor som helst på Østlandet. Men dette har sitt eget tibetanske buddhistkloster. Det er drevet av buddhistsamfunnet Karma Tashi Ling med lamaen som leder. Han er født i Nepal, oppvokst i Nord-India og har bodd i Norge i over tjue år. Fremdeles synes han nordmenn er vanskelige å få kontakt med og bli venner med. Det har aldri falt ham inn å gå rundt på Bjørndal med tiggerbolle. – Dere har ikke den tradisjonen her, sier han. – Vi hadde katolske tiggermunker i Europa, men det er lenge siden, skyter Notto Thelle inn. Thelle er professor i teologi og i tillegg en av Norges fremste kjennere av buddhismen. Flere av bøkene hans er blitt solgt av Karma Tashi Lings «spesialbutikk for åndelig søkende» i Oslo sentrum, Buddha bok og bilde.

MEDITASJONSLÆRER: Lama Changchub holder kurs for åndelig søkende nordmenn. Selv er han litt lei alle ordene.

BLIR LEI. Morgenen i klosteret er viet til meditasjon. – Tibetansk buddhisme involverer i større grad tenkning enn andre retninger. Denne refleksjonen gir innsikt og visdom som påvirker hvordan du forholder deg til andre mennesker, forteller lama Changchub. – Blir du ikke lei? – Absolutt, stadig vekk! Det er helt naturlig. Hvis ikke det tørst VÅR 2013 13


14 tørst VÅR 2013


«

«Er det buddhisme å våkne opp, eller er det å være et sant menneske?» Professor Notto Thelle

hadde skjedd, hadde vi ikke trengt å trene. Men man bør følge middelveien, og ikke være for hard med seg selv. En vanlig meditasjonsøkt varer 20 til 30 minutter. Munken liker best enkel meditasjon, å «bare si et mantra med en guddoms navn, i stedet for å resitere tretti sider». Han tror han er litt lei av alle konseptene og ordene. Det synes Thelle, som lærte å meditere under buddhistiske mestere i Japan, er interessant. – Hvis meditasjon skal fungere i lengden for vanlige folk, må man nok gjøre noe enkelt, mener han. Hans egen morgenmeditasjon handler om pust og bevegelse; enkel mindfullnessøving og tai chi. – Og så stille nærvær. Bønn. Ikke mange ord. De gamle ville vel kalt det «en stille stund», smiler teologen. HOLDER KURS. De sitter i stuen i det gamle trehuset som både er kloster og tempel, inntil det nye tempelbygget på tomten er ferdig. – Det er pengene det står på, smiler lamaen. Gjestene får servert te, nøtter og Firkløver-sjokoladeruter av en kvinne som steller i bakgrunnen. – Skal du ha noe? spør hun lamaen. Han tar i mot en kopp varmt vann. Ofte er det mange mennesker innom, for eksempel komitéer og grupper som bruker kontorer og møterom. I tillegg arrangeres det noen kurs her, men mest i Paramita meditasjonssenter, buddhistsamfunnets større lokaler i sentrum. –Er det annerledes å undervise norske buddhister? – Ja, det gikk opp for meg da jeg kom til Vesten. Man kan ikke repetere det man har lært i undervisningen hjemme i India. STUPAEN. På tunet utenfor står Fredsstupaen, en 11 meter høy pagode i tibetansk stil. Stupaer er et av de eldste symboler for Buddhas nærvær. Denne er tilegnet minnet om at Dalai Lama fikk Nobels fredspris i 1989. Tibetanernes åndelige overhode har besøkt Karma Tashi Ling to ganger. – Stupaen er bygd over en liten haug med våpen, for symbolsk å knuse dem, forteller lamaen. Toppen er gullkledd, og det sies at å ofre gull til en stupa er den raskeste måten å forbedre karmaen sin på. På den andre siden av veien, borte i skogkanten, ligger det som var Karma Tashi Lings aller første tem-

pel. Nå brukes hytta som meditasjonsrom, en såkalt gompa. Her står et stort alter, rikt dekorert med ulike buddha-framstillinger og guddommer. Guden for medfølelse har fire armer. I følge lamaen har andre varianter av henne tusen armer. –Buddhismen har ingen guder. Så når du mediterer over denne guddommen for medfølelse, vet du at dette bare hjernens forestillinger, akkurat som en drøm. Det er en tantrisk teknikk for å få opplysningen til å spire i deg, forteller lamaen. SULTNE ÅNDER. Like fullt æres buddhaene og guddommene med offergaver på alteret. Lamaen tar opp to små bronsesymbaler. – Disse bedeklokkene, thingsha, bruker vi til å kalle på ånder, som det også hender at vi ofrer til, forteller han. Flere buddhistiske retninger, også den tibetanske, har tradisjon for ofringer til såkalte «sultne ånder». Noen beskrives med «munner som et nåløye og mager så store som fjell» og ligner menneskers desperate trang etter å fylle sine fysiske behov. – Se på denne! ler munken og løfter ein liten buddhafigur frå alteret. – Han drikker espresso og snakker i mobiltelefon! Han klemmer lekefiguren, som gir fra seg et skikkelig pip, og flirer. – Sist gang jeg var her, var utsmykningen litt mer maksimalistisk, med blinkende lys. Nå er det mer nedtonet, kommenterer Notto Thelle.

KARMA TASHI LING BUDDHISTSENTER • ble grunnlagt i 1975 • har hovedsete og tempel med fastboende lama på Bjørndal, helt sørøst i Oslo • driver Paramita meditasjonssenter og butikken Buddha bok & bilde i Strøget i Oslo sentrum og Karma Shedrup Ling retreatsenter i Ski. • har nesten 800 medlemmer, inkludert barn. De fleste er norske.

Hans egen kristne tro er blitt inspirert og utfordret av buddhismen hele livet. – Buddhismens essens er å våkne opp, være til stede i sitt eget sinn, og at den våkenheten skaper sinnsforandring. Er det buddhisme å våkne opp, eller er det å være et sant menneske? For å vri på en formulering min bror har sagt om katolisismen: «Hvorfor i all verden skal man være buddhist, når man kan være en god buddhist som kristen?» Professoren sier at «for ham er Jesus den første og antagelig siste store kjærligheten». – Men det betyr ikke at man ikke kan ha mange andre venner og veiledere underveis. Om disse er kristne, ateister eller buddhister er ikke så avgjørende for meg. Det avgjørende er om de har vært med å gi mening og dybde til mitt eget liv.

INNE I GOMPAEN: Lama Changchub viser teologiprofessor Notto Thelle hellige gjenstander og stablene med kanoniske sutraskrifter. Utenfor vaier bønneflagg som i følge tibetansk tro bringer god vilje og medfølelse til hele nabolaget. tørst VÅR 2013 15


Hel høyde: 180h x 225br Hel høyde utfallende: 210h x 265br + 5 mm bleed Halv høyde: 88h x 225br Halv høyde utfallende: 103h x 265br + 5 mm bleed Halv bredde: 180h x 110,5br Halv bredde utfallende: 130,5h x 210br + 5 mm bleed Kvart: 88h x 110,5br Logoannonse: 26,5h x 88br

Foto: Johannes Worsøe Berg


eit andlet opnar seg i eit andlet opnar seg over sjøen fjella og bakkane eit andlet opnar seg med skyer og vind i håret eit andlet opnar seg stort som himmelen og ser på oss med augo av stjerner der vi sit i husa våre i båtane våre og ikkje ser det store andletet i oss ii det store andletet bøyer seg ned mot oss og andar sin vind inn i oss og vi andar og andar det store andletet og vi skjønar sjølv om vi ikkje ser jon fosse Frå «Stein til stein. 39 dikt og 1 salme» Samlaget 2013

ET MAGASIN UTGITT AV


rikere liv

Foto: Emmaus Kursuscenter

Foto: Gunnar Grøsland

DANSK SOMMAR KVA MED EIT MINIKURS i meditasjon, christfulness eller kreativ teikning? Eller workhops om danske pilegrimsruter, nye klosterfellesskap eller om å møta Gud i skaperverket? Dette og fleire føredrag om religionsdialog står på programmet under Areopagos sitt sommarstemne i Danmark. Under tittelen «Dialog forandrer liv» får ein mellom anna høyra kvifor filosofiprofessor Paul Williams blei katolikk etter 22 år som buddhist. Alt føregår på kurssenteret Emmaus i Haslev, ein time frå København, helga 28.–30. juni. Les meir på areopagos.no.

DET NYE KONSEPTET Christfulness er oppmerksamt og ikkje-dømmande nærvær, utvikla av Ole Skjerbæk Madsen, misjonsprest i Areopagos. – Det byrjar som ei erfaring av Guds kjærleik i Kristus som eit beskyttande og ledsagande nærvær, fortel han på christfulness.dk. Vidare er det ei erfaring av Kristus i i ein sjølv, og hjelp til å sjå Kristus eller Guds bilde i medmenneska dine. På nettsida kan ein kjøpa den nye boka hans om Christfulness (pris: 80 kr) og melda seg på kurs 7.–9. juni på Emmaus Kursuscenter i Haslev (ca. ein time frå København).

Foto: Tone Leksbø

CHRISTFULNESS

CAPELLA JOHANNEA MAJORSTUEN KIRKE i Oslo skjuler eitt av byen sine mest intime og særprega heilage rom: Capella Johannea. Her arrangerer Areopagos meditative kveldsmesser siste måndag i kvar månad. Ulla Käll, klassisk gitarist og retreatleiar, spelar meditativ musikk i Taizé-tradisjonen. Etterpå er det eit enkelt måltid og ei kort innleiing til samtale om meining, identitet, spiritualitet og mystikk. I haust blir det messe klokka 19 den 26. august, 30. september, 28. oktober og 25. november. Adresse: Kirkeveien 84

MEDITASJONSKRAKK Foto: Tone Leksbø

EIN MEDITASJONSKRAKK kan gi god haldning i ryggen og avlasta ledd og musklar når ein sit på kne. Denne er utvikla ved Areopagos sitt gamle dialogsenter Emmaus, og dei skråstilte beina i midten gir særleg god sitjestilling. Han er produsert av Nordnes Verksteder og kan kjøpast på Areopagos sitt kontor i Bernhard Getz’ gate 3 i Oslo (kr. 250). Ein enklare type (bønnekrakk, kr. 150) med bein på ytterkantene kan bestillast direkte frå nordnes-verksteder.no/nettbutikk. Same variant (kr. 100) kan kjøpast gjennom retreatstaden Tomasgården (tomasgarden.no). Dei solide trekrakkane er kilte og limte, dei har ingen skruar eller metalldelar.

Før du når opplysinga: Du høgg ved, du ber vatn. Etter at du når opplysinga: Du høgg ved, du ber vatn. Jianzhi Sengcan, ca. 600 e.Kr. 18 tørst VÅR 2013


GAI LAN

INSPIRERT AV den store vandringslabyrinten på Tao Fong Shan (TFS), har Adalyn Chan designa og utvikla den vesle steinlabyrinten «Endings as Beginnings» for indre vandringar. Chan er leiar for kunstavdelinga på TFS. Steinen kan kjøpast gjennom den nye nettbutikken på www.tfscc.org/tfsonlineshop, som mellom anna sel kinesiske ikon og handmalt porselen med religiøse motiv. Alle priser er oppgitte i Hongkong-dollar (1 HK$ = 0,76 kr). Det kristne retreat- og dialogsenteret Tao Fong Shan i Hongkong blei oppretta av Areopagos i 1930-åra og samarbeider framleis tett med moderorganisasjonen. Foto: Estrid Hessellund

GLOBALE SONGAR

Foto: Carmen Chui, Flickr CC

Foto: TFS Art Shop

FINGERLABYRINT

– ME SYNG ALTFOR mange vestlege salmar i kyrkja, seier Amber (t.v.) frå Kunming til sinstrid.blogspot.no. Etter å ha deltatt på den store kyrkjesong og -musikkverkstaden «Sing a Global Song» i Hongkong, vil ho og dei andre kinesiske deltakarane leita fram meir kyrkjemusikk frå deira eigen tradisjon. Seminaret blei arrangert på retreat- og dialogsenteret Tao Fong Shan av Areopagos-volontørane Estrid Hessellund og Sindre Eide, saman med musikarane Betty og Peter Arendt. Målet var å inspirera kyrkjene i regionen til å bruka meir stadeigen song og dela globale musikalske skattar med kvarandre. I vinter dukkar dei kinesiske musikarane opp på turné i Skandinavia.

Saus 3 ss kyllingkraft eller vatn 2 ss østerssaus 1 ss kinesisk risvin (evt. tørr sherry) 1/2 ts sukker

Foto: Tone Leksbø

FORSKJELLEN

Kinesisk brokkoli (gai lan) får ein flott grønfarge etter forvelling, særleg med litt natron i kokevatnet. INGREDIENSER 300 g gai lan eller vanleg brokkoli 1 ts salt 1 ts natron 1 skive ingefær (ca. 1 cm tjukk)

«Tid brukt til indre fornying er aldri bortkasta. Det gir drivstoff til reisa og vil forma veven i det indre livet vårt.» Henry Nouwen DU KAN GJERA verda til ein litt betre stad på under eitt minutt: Ein sms med ordet KINA til 2434 betyr 100 kroner til Home of Grace, dagsenterprosjektet for utviklingshemma i Nanjing. Saman med KFUM Nanjing, det kinesiske handikapforbundet og lokale styresmakter, er Areopagos engasjert i eit prosjekt som skal utdanna personell til 136 nye dagsenter. I eit samfunn der utviklingshemma er ei svært utsett gruppe, kan ein dagsenterplass bety forskjellen mellom fornedring og verdigheit, mellom isolasjon og fellesskap. Meir på areopagos.no

Med østerssaus. Til 3-4 personar

VASK, RENS OG KUTT brokkolien i lange bitar. Ha nok vatn i ei gryte til å dekkja han seinare. Tilsett salt, natron og ingefær og kok opp. Bland og kok opp kyllingkraft, østerssaus, risvin og sukker i ei anna gryte. Hald sausen varm mens du forvellar brokkolien: Ha brokkolien i det kokande vatnet. Kok i 3-4 minutt til stilkane er mjuke, men framleis sprø. Skyl i kaldt vatn og renn av. Hell sausen over og servér straks som enkel smårett eller ein av fleire kinesiske rettar. Kjelde: chinesefood.about.com tørst VÅR 2013 19


vannhull

ANNA RAMSKOV LAURSEN er prest, meditasjonsveileder og forfatter av boken «Veier til helhet. Lær å meditere i kristen tradisjon», Verbum 2013

TEKST ANNA RAMSKOV LAURSEN

Lær å meditere med sentrerende bønn : ILLUSTRASJON TOM ANDRE HÅLAND/BONTOMME.COM

Det er mange grunner til at mennesker mediterer. For noen handler det om å minske stress eller mestre livet bedre. Andre søker Gud, en høyere bevissthet, en åndelig virkelighet eller kraft til å kjempe for fred og rettferdighet. Meditasjon kan også være en vei til fordypning – som menneske og i forholdet til Gud. For gjennom meditasjon kan vi få kontakt med Ånden som bor i oss. Her vil jeg presentere en meditasjonsform som kan føre oss til hvile i vårt indre senter der Gud bor. Den kalles sentrerende bønn. SENTRERENDE BØNN Denne meditasjonsformen har røtter tilbake til 300-tallet, til munkene og nonnene som den gang bodde i Midtøstens ørkener. Den henter også inspirasjon fra «The Cloud of Unknowing», et anonymt, men kjent skrift om meditasjon og bønn fra 1300-tallet. På 1970-tallet ble denne meditasjonstradisjonen hentet fram og tilpasset vår tid av amerikanske cisterciensermunker, blant annet Thomas Keating. Den fikk navnet Centering Prayer, på norsk sentrerende bønn. INSTRUKSJON Sentrerende bønn er enkel. Før du begyn-

20 tørst VÅR 2013

ner meditasjonen, finner du et stille sted og velger et hjelpeord. Selve meditasjonen har tre punkter: • Vend oppmerksomheten mot Gud som bor i deg. • La hjelpeordet være stille til stede i deg og hjelpe deg til å bli værende hos Gud. • Hver gang du blir oppmerksom på noe, vend tilbake til Gud ved å bruke hjelpeordet. Etter 20 minutter, be sakte og stille Fadervår eller en annen bønn for å komme tilbake til hverdagen. FORBEREDELSER Finn et stille sted og tenn gjerne et lys. Sett deg på en stol der du kan ha begge føttene i gulvet og sitte med ryggen rak. Lukk gjerne øynene, eller hold dem festet på et punkt foran deg uten å fokusere. Du kan også bruke meditasjonskrakk eller andre meditasjonsstillinger. Pust gjerne dypt og la luften sive sakte ut. Gjenta et par ganger. Velg så et hjelpeord. Det skal uttrykke kjærlighet, hengivenhet eller hvile i forhold til Gud. Ikke forpliktelse eller aktivitet. Det

skal være så kort som mulig, én eller to stavelser, for eksempel: stille, fred, hvile, tillit, nåde, glede. Det kan også være navn i vid forstand: Jesus, Venn, Abba, Far, Mor. Ordet kommer ofte av seg selv, men kommer du ikke på noe, kan du bruke «Jesus». VEND OPPMERKSOMHETEN MOT GUD Sentrerende bønn handler om bare å være og hvile – hos Gud. Derfor starter du meditasjonen med å vende oppmerksomheten mot Gud, som omslutter deg og bor i deg i kjærlighet. Du beveger deg fra den ytre verden og innover i deg selv, fra hodet og ned i kroppen til ditt indre senter. Der er kilden til ditt vesen, og der bor Ånden. Noen bruker en liten bønn her, andre lar det skje i stillhet. BRUK ET ORD FOR Å BLI VÆRENDE Gå nå inn i meditasjonen ved å puste rolig. Begynn å si hjelpeordet stille innvendig. Tenk deg at du sier det så mykt, at det er som om en fjær lander i ditt indre. Gjenta ordet sakte og regelmessig i starten, og la det være henvendt til Gud. Etter hvert blir ordet kanskje borte, for det er ikke et mantra som skal repeteres uavbrutt, men et hengivelsesord.


» «Begynn å si hjelpeordet stille innvendig. Tenk deg at du sier det så mykt, at det er som om en fjær lander i ditt indre.»

BRUK ORDET FOR Å VENDE TILBAKE TIL GUD Når du mediterer, vil du stadig erfare at det ikke er stille innvendig. Tankene flyr, og oppmerksomheten er plutselig et helt annet sted enn hos Gud. Hver gang du blir oppmerksom på noe, uansett hva det er, bruker du hjelpeordet til å vende tilbake til Gud. Du slipper ganske enkelt det som forstyrrer, og bruker ordet for å komme til hvile hos Gud igjen. TILBAKE TIL HVERDAGEN Med sentrerende bønn er vanlig å meditere 20 minutter om gangen, og aller helst to ganger om dagen. For noen er det for mye i starten. Så start gjerne med 5–10 minutter og trapp opp til 20 minutter etter hvert. I meditasjonen er du i dyp, våken hvile. Kom derfor sakte tilbake til hverdagen. Det kan du gjøre ved å be Fadervår eller en kort bønn langsomt innvendig før du reiser deg. Du kan også bruke denne meditasjonsformen noen minutter flere ganger i løpet av dagen for å finne ro.

tørst VÅR 2013 21


anbefalt

INSPIRASJON til meditasjon

Her er musikken, bøkene og filmane som gir deg lyst til å meditera.

J

UNTAEN SIN FANGE. Under juntatida i Argentina sat jesuittpresten Franz Jalics fem månadar i fangenskap med bind for auga. Då bad han den eldgamle Jesusbønna om og om igjen. Det forandra han for alltid, og sidan har han lært andre denne meditasjonsforma. I boka Contemplative Retreat frå 2003 (originaltittel Kontemplative Exerzitien, 1994) «frigjer» han Jesusbønna frå både austleg og vestleg tradisjon og «omset» henne for menneske utanfor desse tradisjonane. Boka hans gir også igjen samtalar med retreatdeltakarar om tankar og uforsonte kjensler som dukkar opp i stilla – og om det som skjer i det meditative møtet med Kristus. Boka er også omsett til svensk (De andliga övningarna i kontemplativ form, 2009).

F

ORUNDERLEG. Ei av dei mest forunderlege bøkene eg har lese er Överlåtelsen åt Guds försyn (Artos & Norma Bokförlag 2012, originaltittel L’abandon à la divine providence) av den franske 1700-tals-jesuitten Jean Pierre de Caussade. Ei bok om å ta i mot livet sitt frå Guds hand, at Guds vilje ikkje finst nokon annan stad enn i det livet du lever. Kongstanken i boka er at Guds vilje skjuler seg i det sennepskornet me så sjeldan får hausta frukta av, fordi me ikkje bryr oss om det sidan det er så lite. Det er ein bodskap som er like tidlaus som han er allmennmenneskeleg. Som lesar sit ein igjen med ei oppleving av at tanken stille seier frå seg trona si.

PETER HALLDORF, svensk forfattar og pinsepastor

DIKTET

lyset du treng finst

ALF KJETIL WALGERMO, journalist, kritikar og forfattar

HELGE TORVUND, frå «Alabama?», Aschehoug 2011

Nattens mulighet

Foto: Linda Bournane Engelberth/Forlaget Oktober

Illustrasjonsfoto: Johannes W. Berg

KNUT GRØNVIK, sokneprest og skribent

D

EN STORE STILLA. Den tyske regissøren Philip Grönings dokumentar Die Grosse Stille (på engelsk: Into Great Silence) handlar om karteusermunkane i klosteret Grand Chartreuse i Frankrike. Gröning måtte vente på filmløyve i femten år. Resultatet av ventinga vart to og ein halv time tett på den tause munkekvardagen med stille bøn, klokkeklang og bibelstudium. Innimellom får vi nokre muntre avbrekk, som når heile munkegjengen leikar seg i akebakken. Eg kan berre seie: For ein film! Sjeldan har eg sett ein dokumentar som i like stor grad fungerer som retreat. Du bør få han med deg. Lån filmen på biblioteket, eller kjøp han på nettet.

Diktsamlingen Nattens kontinent av Hanne Bramness, fra 1992, er for meg en meditativ tekst, og en tekst å meditere i, hvis meditere betyr å åpne seg for en mottakende tilstand, uten å kontrollere eller styre, bare være i det som er. Og det som er, i denne teksten, er nettopp et sånt sted, skrevet fram som natten, natten som mulighet og åpning, stedet for hengivelse. Første linjer: «Den som våker ser ikke / inngangen til natten, et brudd / i fortellingen, en stjerne» HANNE ØRSTAVIK, forfattar

22 tørst VÅR 2013


Uforklarleg stemning Blått sug

Foto: André Løyning

Mykje av det eg likar, kan eg ikkje heilt forklara kvifor. Slik er det med Neil Young. Eg kjem stadig tilbake til han. Plata Harvest Moon (Reprise 1992) gjer meg godt når eg treng å kopla ut stress og slappa av. Ho gjer meg fornøgd på ein uforklarleg måte. Det er noko med henne, noko med stemninga i songane. Eg trur det handlar om at det kjennest som ekte vare. Og at musikken er behageleg utan å vera så snill og koseleg. FRANK «TØNES» TØNNESEN, visesongar, gitarist og låtskrivar

U

Illustrasjonsfoto: Victor Zastolskiy, Fotolia

VANLEG BJØRK. Til videoinstallasjonen 7 meters har Lars Skjelbreia skore ei sju meter lang bjørk i 1484 skiver, skanna og sett dei saman til ein fire minutt lang animasjon som går i loop. Kunstnaren vil få folk til å sansa det vanlege på uvanlege måtar. Her får me følgja treet sitt liv innanfrå, gjennom årringane som blir fleire og færre. Å sjå at noko veks og minkar med rolege rørsler, som bølgene på havet, er meditativt for meg. Samstundes er nettopp den rørsla nært knytta til livet, til å veksa og døy, til det evige. Videoverket finst på nettsida hans: www.lassi.no/ newsite_pages/7meters4.html

«Då Gud skapte Mennesket, gav han dei Musikken som eit språk ulikt alle andre. Og mennesket song musikkens pris i øydemarka og musikken lokka konganes hjarto og drog dei burt frå deira troner.» (Kahlil Gibran) På sitt beste gjev musikken næring til alle våre sansar, og eit godt døme på dette er Ragnar Bjerkreims komposisjon BLÅTT SUG (MTG 85453). Verket har sitt utgangspunkt i dikta til Helge Torvund og er inspirert av bileta til rogalandskunstnaren Lars Hertervig. SONDRE BRATLAND, folkesongar

HANNE NILSEN NYGÅRD, bildekunstnar

«Det indre livet er menneskets minst utforskede kontinent fordi det er så utilgjengelig, så stort og rikt.» Martin Lönnebo

K

Foto: Morten Krogvold

UNSTEN Å SKUMRA. I filmen Briller (2007, originaltittel Megane) følgjer me den stressa professoren Taoko sitt møte med det forunderlege, bedagelege ferielivet på ei lita Okinawa-øy. Dagane går med til å eta kakigori (oppskrapa is), delta i synkronisert dans på stranda og ikkje minst «å skumra». Taoko sin frustrasjon er svært gjenkjenneleg, ikkje minst når ein sjølv prøver å falla til ro. Men filmen sine grep – lange kameratakinger, vakre utsnitt og banale element som måltid, bølgeskvulp, nydeleg natur og musikk, hjelper sjåaren til sjølv å «finna roen». Sjå filmen og lær «å skumra». THERESE GABRIELSEN, administrasjonssekretær

tørst VÅR 2013 23


samtalen

NAJEEB UR REHMAN NAZ (42) Hovedimam i World Islamic Mission Norway siden 2004 Leder av imamkomiteen i Islamsk Råd Norge

– Indre fred er ikke nok For rabbineren, imamen og presten er meditasjon en vei til Gud og til å bli bedre mennesker. TEKST ANN KRISTIN VAN ZIJP NILSEN

:

FOTO TONE LEKSBØ

Åndelig veileder og ansvarlig for islamsk litteratur på wim.no

– DU SNAKKER OM islam! Jeg kjenner meg sånn igjen, ler imam Najeeb Naz til rabbiner Lynn Feinberg. Hun har nettopp fortalt hvordan jødenes små bønner og velsignelser gjennomsyrer dagliglivet. – Vi uttaler en fast bønn straks vi våkner, en annen når vi vasker hendene, en før vi spiser brød … I jødedommen er disse nesten automatiserte bønnene like viktige som de tre faste tidebønnene, forklarer Feinberg. – For jødene er det viktig å ære rytmene i døgnet, uken og årstidene, og å bringe det hellige hit. Det er ikke slik at himmelen er adskilt fra her, vi bringer den hit gjennom de forskjellige ritualene vi gjør.

ANNE-MAY GRASAAS (58) Innsatt som første kvinnelige domprost og stedfortredende biskop i Oslo i mars 2013

UNDERKASTELSE. Sammen med domprost AnneMay Grasaas står de to religiøse lederne i hovedsalen i World Islamic Missions moské på Grønland i Oslo. Moskeen er Norges nest største, med plass til 1500 personer. Imamen viser hvordan han ber. Han løfter hendene i ørehøyde og forteller at det er et tegn på at han kaster verden bak seg. Så bukker han i nitti graders vinkel og legger seg ned på teppet med ansiktet mot gulvet. – Ansiktet er det edleste på mennesket, og når jeg legger det mot bakken, viser jeg at jeg har kommet tilbake til min opprinnelse, for «av jord er jeg kommet». Jeg underkaster meg Gud. – Når jeg ber de rituelle tidebønnene, har jeg på meg et jødisk bønnesjal, en tallit, på denne måten, forteller Feinberg. Hun bøyer seg og lar det indiske

Tidligere bispekandidat i Agder, sokneprest i Trefoldighet menighet, leder for Frikirkens misjonsarbeid og høyskolelektor ved Frikirkens skolesenter Etterutdannet i åndelig veiledning på Menighetsfakultetet

sjalet henge løst ned fra hodet, mens hun holder de åpne hendene foran seg som om hun holder en bønnebok. Hun bukker gyngende, som om hun ba de rytmiske versene. Privat gjør Feinberg også daglige yogaøvelser. – Det blir en måte å komme tilbake i kroppen på, en slags dyp meditasjon gjennom kroppen. – Er det det samme som bønn? – Begge deler handler om å komme tilbake til en slags indre ro, til et slags nullpunkt, et sted hvor jeg er i kontakt med noe dypere, forklarer hun. Når Grasaas går forbi alteret i kirken, stopper hun gjerne og står stille en kort stund for å vise respekt. Som prest kneler eller står hun under de liturgiske bønnene. Privat kan hun be i hvilken som helst stilling og hvor som helst. – Hjemme hender det at jeg kneler ved en stol når jeg ber, særlig hvis jeg har behov for å uttrykke dyp takknemlighet eller desperasjon. MISTE SEG SELV. – Mediterer du, Naz? – Ikke som i buddhismen eller yoga, men de daglige fem bønnene er en slags meditasjon for oss muslimer. Du prøver å glemme alle omstendigheter og det som skjer rundt deg. Vi har historier i hadith-bøkene om folk som har stått og bedt uten å legge merke til at det begynte å brenne eller at en av moskéens pilarer raste ned. – Er det et ideal å være så fokusert på bønnen at man ikke oppdager en farlig situasjon? – For all del, du skal ikke be på bekostning av

Det er ikke slik at himmelen er adskilt fra her, vi bringer den hit Rabbiner Lynn Claire Feinberg 24 tørst VÅR 2013


GJENNOMSYRER ALT. – Hele livet mitt blir mer og mer en bønn, sier rabbiner Lynn Feinberg (t.v.). Imam Najeeb Naz og domprost Anne-May Grasaas opplever det samme. tørst VÅR 2013 25


Bønnetid: Domprosten viser «prestebønn». Hun og rabbineren har tatt sjal på hodet i moskeens hovedsal, som vanligvis ikke brukes av kvinner. Utenfor står badekrakkene klare for rituell vask.

livet ditt. Målet med disse fortellingene er å inspirere oss vanlige muslimer til å forbedre kvaliteten på bønnene våre, for de fleste av oss lar oss jo forstyrre. – I kabbalistisk tradisjon har vi også reiser innover, åndelige reiser til de forskjellige verdenene. De skal man ikke foreta uten en annen person i rommet, fordi man kan komme til å miste veien. Man skal forsikre seg om at der er noen som kan kalle en tilbake. Du skal ikke gå så langt i det spirituelle at du mister deg selv, forteller Lynn Feinberg. – Det er jeg helt enig i, og slikt tror jeg også har forekommet i kristen tradisjon, sier Grasaas. Naz nikker. – Også i sufitradisjonen er vi opptatt av at det ikke skal gå galt i meditasjonen. Derfor har vi alltid en veileder, ein shykh eller mursid som passer på. – Hvordan kan det gå galt? – Man kan rett og slett bli gal eller miste den åndelige utviklingen, svarer Naz. HVOR SOM HELST. Anne-May Grasaas har mye erfaring med såkalt Jesus-meditasjon. – Da lever jeg meg inn i en av evangelienes fortellinger om Jesus. Ofte gir det ingen spesielle følelser, men noen ganger blir jeg begeistret eller berørt. Av og til kommer et uventet nærvær, som fyller meg med dyp ærbødighet og takknemlighet. Domprosten forteller at hun ber hvor som helst. – Jeg kan like gjerne være sammen med Gud på trikken, be og glemme de som er rundt meg. De tror kanskje jeg holder på å sovne eller noe. – Slik bønn kaller vi duá i islamsk kontekst, sier Naz.

26 tørst VÅR 2013

– Den er personlig og har ingen spesielle regler, du kan be når og hvor som helst. I sufisirklene har vi dessuten noe vi kaller dhikr, «å ihukomme Gud». Det er kontemplasjon, å kjenne Guds kjærlighet og finne indre ro. – Vi har en eldgammel, gjentakende «jesusbønn», som egentlig kommer fra den ortodokse tradisjonen: «Jesus Kristus, Guds sønn, miskunne deg over meg.» Mange ganger dukker den bønnen plutselig opp inni meg. Det blir en tilknytning i hverdagen, sier domprosten. – Alle disse aspektene dere nevner finnes også i en jødisk tilnærming. Personlig liker jeg å chante eller synge en verselinje fra Salmene gjentatte ganger. Og som du sier, Grasaas, så kan en slik verselinje komme til meg ubevisst noen ganger, den begynner å synge seg selv inni meg. Da kan jeg bare lytte til det. NYE ERFARINGER. – Hva har denne lange erfaringen med bønn og meditasjon gjort med dere? – Jeg opplever at livet mitt mer og mer er en bønn. Det er ikke så mye forskjell mellom det ene eller andre lenger. Hvert møte blir mer og mer spesielt, sier Feinberg. De andre to nikker. – Det kjenner jeg meg veldig igjen i, sier Grasaas. – For meg har også bildet jeg hadde av Gud endret seg med årene. Kanskje er det aller mest på grunn av alt i livet som ble helt annerledes enn jeg hadde tenkt. Innenfor den kristne tradisjonen snakker vi om «sjelens mørke natt», når Gud lenge oppleves helt fjern. I slike situasjoner er det sikkert stor pedagogisk hjelp i det å ha bønnen innarbeidet som


«Det kan bli veldig feil å velge bønn, når man heller burde handlet.» Domprost Anne-May Grasaas

en fast rytme, slik det er i deres og i noen kristne tradisjoner. – Jeg får en stadig større ydmykhet. Jeg tenker mer og mer «jeg vet ikke». Jeg bare er, sier Feinberg. Naz er enig. – Jeg tenker at bønnen hjelper en å forandre seg og bli et mer tålmodig menneske. Når noen sier noe stygt til deg, bryr du deg ikke om det. Du er mer opptatt av å rense deg selv enn hvordan andre bedømmer deg, sier imamen. KONSEKVENSER. For domprost Grasaas er det vesentlig at «Gud ikke bare er en Gud for det indre livet». – Det er en Gud som bryr seg om samfunnet, skaperverket, naturen. Da tenker jeg at omsorg for andre og kamp for rettferdighet henger veldig nøye sammen med å være en mediterende person. Dessuten tenker jeg at det kan bli veldig feil å velge bønn, når man heller burde handlet, sier hun. Feinberg er enig i at meditasjonen bør få ytre konsekvenser. –Jo mer transparent du blir og tar inn det som er rundt deg, jo mer søker du jo å bli en større del av det, mener rabbineren. – Naz, kan ikke det fokuset på å rense seg selv bli en selvsentrert praksis? Kan man bli opptatt av å bli et bedre menneske for sin egen del? – Du prøver jo å bli et sunt menneske i forhold til samfunnet også. Sufiene går så langt at de noen ganger blir kritisert av noen bokstavtro lærde. Når det gjelder nestekjærlighet, gjør sufiene ingen forskjell på mennesker. Alle er like og fortjener respekt og kjærlighet. Den arrogansen noen muslimer har i

dag, tyder på at de ikke tåler at noen har andre sannheter enn de selv har. Den holdningen er fremmed i sufitradisjonen. MEDFØLENDE. – Noe som kanskje gjør at du blir et bedre menneske, er at du lærer å ha medfølelse med deg selv. Når du har hatt de indre kampene med deg selv, kan du ikke så lett fordømme andre, sier Feinberg. Naz er enig. Også Grasaas kjenner seg igjen. – Men jeg tror at det å være et oppreist menneske, er noe Gud ønsker. Ydmykhet for Gud er en viktig egenskap, men kan lett misforstås i kristne miljøer. For meg har dypere tillit til Gud og bli tatt på alvor av Gud gjort at jeg har reist meg mer opp og turt å ta lederskap. – Kan dere lære noe av andre meditasjonstradisjoner? – Islam har mye til felles med kristendommen og jødedommen. Jeg visste det fra før, men i dag har det gått opp for meg hvor mye vi deler når det gjelder bønnepraksis. Da er det sikkert veldig mye man kan lære av hverandre. Det tror jeg det er stort behov for, særlig slik verden ser ut i dag, mener imam Najeeb Naz. –Man kan alltid lære av hverandre. Jeg ville ikke vært den jeg er i dag, om jeg ikke hadde tatt til meg ting fra andre tradisjoner og tenkemåter, slår rabbiner Lynn Feinberg fast. – At Gud ikke er et annet sted, men nettopp her og nærværende, er viktig i min egen tradisjon. Men jeg ser stadig mer verdien av rytmer og faste ritualer, som dere jøder og muslimer er så bevisste på. Denne vekslingen kan være en hjelp til å holde en relasjon til Gud levende, sier domprost Anne-May Grasaas.

LYNN CLAIRE FEINBERG (58) Religionshistoriker og Nordens første kvinnelige rabbiner Ordinert i USA innen retningen Jewish Renewal i 2010 Åndelig veileder og kursleder innen bl.a. kabbala og astrologi Redaktør og oversetter av «Talmud» i serien «Verdens hellige skrifter» 2012

tørst VÅR 2013 27


areopagos

Meditasjon for folk flest MEDITASJONSPROSJEKTET 2013-2015 ble lansert av Areopagos i januar

– Mange er slitne av ord, også kristne, sier Hilde Sanden-Bjønnes. TEKST FRODE SUNDE DIDRIKSEN : FOTO TOM HENNING BRATLIE OG TONE LEKSBØ

Vil gjøre kristen meditasjon vanlig og tilgjengelig for nordmenn Vil løfte fram mangfoldet av meditasjonsmetoder Vil skape mer dialog på tvers av ulike meditasjonsmiljøer Kan følges på nettsiden meditasjoner.no

N

ettopp derfor kan det være godt for sjelen å være i noe som lar ordene og tankene få slippe taket. Da kan vi høre at Gud roper på oss innenfra. Sanden-Bjønnes er metodistpastor, retreatleder og med i gruppa som leder Areopagos sitt treårige meditasjonsprosjekt. GUDS SPILLEROM. Hun ser at det kan være nødvendig å hjelpe hodet å stilne litt og dermed si ja til å gi Gud fritt spillerom til å virke i oss – uten å be ham om hjelp til det ene eller det andre. – Jeg trenger ikke å vite alt hva Gud gjør, sier hun. Metodistpastoren opplever at slike stille, regelmessige bønnebolker utvider horisonten. – Vi oppdager at Gud er overalt, og vi kan ikke lenger snakke om at Gud bare er hos oss og ikke hos «de andre». Det åpner for å erkjenne at Gud finnes

28 tørst VÅR 2013

i alles liv uten å sette en bestemt merkelapp på det – og for tverreligiøs dialog. GAVEPAKKE. Metodistpastoren mener at oppmerksomheten rundt meditasjon i dagens samfunn er en gavepakke for kirken. – Stadig flere lærer ulike typer meditasjon, det å tømme hodet og være stille. Det gjør kristen meditasjon ekstra aktuell. Areopagosprest Tore Laugerud forteller at de vil gjøre meditasjon vanlig som kristen trospraksis. – Ved å bidra til at det blir flere meditasjonsgrupper over hele landet, vil vi gjøre kristen meditasjon tilgjengelig for folk flest. Han tror at slike tilbud vil være interessante for mange, ikke bare kirkegjengere. TRANG GJENFØDSEL. Etter at reformasjonen fjernet


«Informasjonsflommen er i ferd med å skape et sterkt behov for bevaring og foredling av sjelen.» Tore Laugerud

LANG ERFARING: Areopagosprosjektet ledes av Anna Ramskov Laursen, Tore Laugerud, og Hilde Sanden-Bjønnes, som alle har meditert lenge selv. Fjerde medlem i prosjektgruppa, Arne Sand, var ikke til stede ved intervjuet.

det katolske klostervesenet, hvor kristen meditasjon var en del av dagliglivet, har kristen meditasjon hatt smale kår i Norge. Opplysningstidens fokus på effektiv og rasjonell åndelighet gjorde også sitt. – Da meditasjon kom tilbake til Vesten ved begynnelsen av nittenhundretallet, kom den fra østlige religioner. Dette skremte mange kristne. Få vet at vi har hatt en rik meditasjonstradisjon i kirken helt fra starten av, forteller Anna Ramskov Laursen, prest og meditasjonleder. Hun har nylig skrevet boken «Veier til helhet», som presenterer 11 kristne meditasjonsformer. GJENSIDIG TILTREKNING. Laursen forstår at noen av formene ved første øyekast kan oppfattes som religionsblanding, men hun påpeker at det helt fra tidlig kristen tid har vært en utveksling med andre religiøse meditasjonstradisjoner. – Vi er ikke så forskjellige psykologisk, vi finner ikke opp kruttet hver for oss. Det er heller ikke uvanlig med en gjensidig tiltrekning uten at man forlater sin egen tradisjon, forklarer hun. RELASJON. Alle tre understreker at kristen meditasjon dreier seg om en relasjon til Gud. – Det vesentlige er ikke måten du mediterer på, meditasjonens retning og sammenheng. I kristen meditasjon vet du at du hele tiden er omgitt av Gud. Du sitter for Guds ansikt og forholder deg til Gud som et du, sier Laugerud. – Kristen meditasjon gir en fordypning i denne relasjonen til Gud, men også til medmennesker.

Over tid vil den åpne deg for andre mennesker, verden og hvordan alt henger sammen. Vi håper også at meditasjonsprosjektet kan være en vei inn mot kristendommen for mennesker som søker i andre tradisjoner, men det krever at vi får frem gode åndelige veiledere, legger Anna Ramskov Laursen til. SKAPE NETTVERK. Før prosjektet ble lansert, har Areopagos kartlagt all kristen meditasjonspraksis i menighetene landet over. Organisasjonen har også opprettet nettstedet meditasjoner.no, som skal utvides med mer informasjon om og inspirasjon til meditasjon i takt med at prosjektet vokser. Der skal folk kunne søke etter en mulig kristen meditasjonsgruppe i sitt nærmiljø. – I dag finnes det ikke noe nettverk, derfor vil vi knytte gruppene sammen. I forlengelsen av dette skal vi utarbeide kursopplegg der gruppeledere kan få konkret opplæring i ulike typer kristen meditasjon, forteller Tore Laugerud. ETTERSPURT. Han mener at en viktig utfordring for meditasjonsprosjektet er å vise og gjenvinne kirkens relevans i dag. – Det handler om å finne tilbake til røttene, å gi kirken tro på at man eier noe tidløst. Jeg tror at folks søken etter stillhet og ro sier noe om samfunnets kompleksitet, overfladiskhet og tempo. Informasjonsflommen er i ferd med å skape en stor indre nød og et sterkt behov for bevaring og foredling av sjelen. Meditasjonsprosjektet er allerede gjenstand for stor interesse og etterspørsel, sier Laugerud.

UKJENT SKATT: Meditasjon har vært praktisert av kristne siden kirkens første tid, men for mange i Norge er det en godt bevart hemmelighet.

tørst VÅR 2013 29


Jan-Olav Henriksen og Kathrin Pabst

Uventet og ubedt

Paranormale erfaringer i møte med tradisjonell tro

En bok om vanlige folks erfaringer med engler, «varme hender» eller samtaler med døde.

KJØP BOKEN: 319,-

: www.universitetsforlaget.no : bestilling@universitetsforlaget.no : 24 14 75 44

De fleste av disse menneskene lever og virker uten å vekke oppmerksomhet, uten å fortelle det i aviser og sensasjonsmedier. Alt dette finnes i Norge, midt i blant oss, i dag, i det moderne, sekulariserte og opplyste samfunnet vi lever i.

Foto: © fottoo - Fotolia.com

Finn stillheten - og den du egentlig er Retreattilbud i hele Norge på retreater.no

SE MER PÅ RETREATER.NO


I en globalisert verden som blir stadig mindre, tør Vårt Land å stille de store spørsmålene. Vi har vår vinkel på nyhetsstrømmen, og gir leseren innsikt. Hos oss kan du lese om tro og eksistens i et flerkulturelt samfunn.

Prøv Vårt Land mandag - lørdag i 2 mnd for kun kr 149 Send SMS med kodeord 2MND til 1933 (Avisen stopper automatisk etter endt kampanjeperiode)


ANNA RAMSKOV LAURSEN er teolog og arbeider som prest i Den norske kirke. Hun har fordypet seg i kristen spiritualitet og meditasjonspraksis og er utdannet leder innenfor kristen dypmeditasjon.

ANNA RAMSKOV LAURSEN

Veier til helhet Lær å meditere i kristen tradisjon

En innføringsbok i kristen meditasjon. I boka presenteres elleve meditasjonsformer fra kristen tradisjon på en enkel og lettlest måte. Meditasjonsformene er hentet fra et tidsspenn på 2000 år og fra både protestantiske, katolske, keltiske, ortodokse og østlige tradisjoner.

«En bok mange har ventet på. Den fyller et tomrom. Her blir forskjellige former for kristen meditasjon gjort tilgjengelig på en lettfattelig og engasjerende måte. Les den og bruk den». RAAG ROLFSEN, DIREKTØR I AREOPAGOS

Kr 298.-

Kjøp boka på www.verbumforlag.no eller i din lokale bokhandel.

Tørst vår 2013 norsk  

Gratismagasinet Tørst - for de litt større spørsmålene

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you