GRØNNSAKSDYRKING I KRUKKER OG KASSER
HVORDAN LYKKES MED 24 ULIKE GRØNNSAKSSORTER
GRØNNSAKDYRKING I KRUKKER OG KASSER
HJEMMEDYRKA
HVORDAN LYKKES MED 24 ULIKE GRØNNSAKSORTER
INNHOLDSFORTEGNELSE
4: Blomster (spiselige)
Prosjekt 5: Brokkolini – Kjærlighetsbarnet mellom to kontinenter 111
Prosjekt 6: Chilipepper i kjøkkenvindu – It’s getting hot in here 117
Prosjekt 7: Epletrær i potte – En smak av paradis 123
Prosjekt 8: Fennikel – Fra rynking på nesa til ekstatisk smatting 129
Prosjekt 9: Gresskar i tønne – Halloweenstemning i grønnsakhagen 133
Prosjekt 10: Grønnkål – Mat for Supermann og Tarzan 139
Prosjekt 11: Gulrot i mini-beholder
– Landets mest populære, hjemmedyrka grønnsak 143
Prosjekt 12: Jordbær i ampel – I love you berry much 147
Prosjekt 13: Knutekål – For deg som elsker lilla mat 151
Prosjekt 14: Løk
– Løkbonanza med gressløk, luftløk, salatløk, vårløk, gul- og kepaløk 155
Prosjekt 15: Mais – Verdens viktigste kornsort 161
Prosjekt 16: Potet i bøtte – Den populære pot(t)etbøtta 167
Prosjekt 17: Purre – Grådig god 173
Prosjekt 18: Rabarbra – Majesteten i krukkehagen 177
Prosjekt 19: Reddik – For et sunt og godt hjerte 181
Prosjekt 20: Salater – Salatbuffet til folket! 185
Prosjekt 21: Squash – Når du vil imponere naboen 191
Prosjekt 22: Sukkererter – Den beste snacksen i grønnsakhagen 197
Prosjekt 23: Tomat – Uterommets søte lykkepille 201
Prosjekt 24: Urter – Hemmeligheten til god helse 209
KAPITTEL 5: HELSE OG GRØNNSAKDYRKING
Takk til
GRØNNSAKFAMILIEN VÅR
AGURK S.91
BLOMSTER (SPISELIGE) S.105
EPLER S.123
GULROT S.143
BETER S.97
BROKKOLINI S.111
FENNIKEL S.129
JORDBÆR S.147
BLADBETEN MANGOLD S.101
CHILIPEPPER S.117
GRESSKAR S.133
GRØNNKÅL S.139
SQUASH S.191
POTET S.167
REDDIK S.181
KNUTEKÅL S.151
TOMAT S.201
PURRE S.173
SALATER S.185
MAIS S.161
URTER S.209
LØK S.155
SUKKERERTER S.197
RABARBRA S.177
BLI EN KRUKKEBONDE
ER DET NOEN (GRØNN)SAK?
Alle kan lære seg å dyrke grønnsaker, både selverklærte grønnskollinger og nybegynnere. Jeg er en krukkebonde, altså ingen tradisjonell bonde, men jeg har funnet min nisje hvor jeg bidrar med dyrkingsglede og inspirasjon.
Mitt bidrag til verden er å lære flere om kunsten å dyrke egne grønnsaker.
Færre og færre mennesker vet hvordan de dyrker sin egen mat –en kunnskap jeg frykter kan forsvinne.
Dystopisk? Nja, heller en ny start og fokus på viktigheten av at flere opplever potensialet og gleden som kommer med hjemmedyrking! Dyrking er bra for deg, dine, de som kommer etter oss, og ikke minst moder jord. Selv har jeg ikke barn, men jeg er onkel til 19 som jeg ønsker å inspirere og engasjere med tanke på dyrking og matkunnskap. I boken skal jeg lære deg å bli klokere på grønnsakenes liv og behov, slik at du til slutt kan sette tennene i dem, smile tilfreds og nyte den nydelige smaken. For det kan jeg love deg: Hjemmedyrka grønnsaker smaker alltid best.
Er det noe jeg opplever at folk oppriktig ønsker, så er det å lære å lykkes med egen dyrking, og derfor har jeg skrevet denne boken.
BOR DU STORT ELLER SMÅTT – SAMMA DET!
Jeg har alltid drevet med dyrking og bodd i storbyer som Rio de Janeiro, Cape Town og Oslo, og i norske bygder som Klepp, Råde og Brandbu, i alt fra leilighet med liten balkong til hus med stor hage. Nå bor jeg på småbruket Brandbu Botaniske på Hadeland sammen med kjæresten min Erik.
Hvor mye plass trenger jeg for å dyrke grønnsaker?
Dette er et vanlig spørsmål i innboksen min, og svaret på det er at du trenger kun en bøtte eller to, jord, litt sol, vann, kjærlighet og tålmodighet. Du kan få stor dyrkingsglede på liten plass. Uansett hva slags utgangspunkt du har, om du bor smått eller stort, har omfattende eller begrenset uterom, vil du finne nyttig informasjon og konkrete fremgangsmåter i denne boken.
KAPITTEL 1 SLIK KOMMER DU I GANG!
LITE UTSTYR OG LITEN PLASS KAN LIKEVEL
GI EN STOR GRØNNSAKAVLING
Du trenger verken mye plass eller utstyr for å dyrke grønnsaker til egen matauk. Du kommer langt med en beholder eller flere, jord, grønnsakplanter og/eller frø.
Enkel huskeregel: De aller fleste grønnsaker liker næringsrik jord, jevnt med vanning, litt gjødsel og en solrik og lun plassering.
Forklaringer:
• Med grønnsaker mener vi spiselige planter eller deler av planter som kan spises av mennesker. I Norge dyrker vi om lag 75 varianter utendørs, men det finnes flere tusen spiselige arter rundt omkring i verden.
• Matauk er å tilføre husholdningen mat ved å høste av naturen rundt seg, her representert ved å dyrke grønnsaker.
• Med beholdere mener vi alt du kan fylle med jord og dyrke grønnsaker i, fra små plastbeholdere og mellomstore leirkrukker til store murerbøtter, kasser og pallekarmer.
• Å g jødsle jorden er å stadig tilføre jorden ny plantenæring, ettersom grønnsaker i vekst gradvis spiser opp næringen i jorden.
• Grunng jødsling innebærer å blande inn ekstra plantenæring i pottejorden før du sår eller planter. Med ekstra plantenæring i jorden får grønnsakene et godt utgangspunkt for vekst og trivsel.
• Overgjødsling er når du utover i vekstsesongen tilfører jordoverflaten gjødsel, også omtalt som plantenæring, i flytende eller fast form.
• Direktesåing er å så grønnsakfrø rett ut i krukkejorden i perioden mai til august. Hele dyrkingsprosessen fra frø til ferdig grønnsak foregår da utendørs i en og samme beholder.
• Pluggplanter er ferdigproduserte grønnsakplanter på cirka 10 centimeter, som ikke er utvokst. Pluggplanter plantes utendørs og over i større beholdere i mai/juni. Fås på gartneri, dagligvare, hagesenter eller din egenproduksjon, såkalt forkultivering.
• Forkultivering er å så frø i potter innendørs sen vinter til tidlig vår, som spirer og blir til utplantingsklare pluggplanter/småplanter. Disse plantes videre utendørs og over i større jordbeholdere når faren for frost er over der du bor.
• Herding er å gradvis venne pluggplanter som er dyrket innendørs, til å tåle utplanting med direkte sol, svingende temperatur og eventuell kjølig vind utendørs, slik at de ikke får skader eller mistrives.
5 PRAKTISKE FORDELER MED HJEMMEDYRKING I KRUKKER OG KASSER:
• Dyrkingsglede på liten plass: Dyrk det du vil, der du vil, med det du har.
• Ingen eller minimalt med luking.
• Tidligere spiring og høsting: Prosessen går kjappere i beholdere, da jorden varmes raskere opp enn i bakken.
• Bedre kontroll på skadedyr og enklere bekjempelse av sykdom.
• Økonomisk smart å dyrke grønnsaker selv, spesielt de som har høy pris i butikken.
5 HELSEFORDELER MED HJEMMEDYRKA GRØNNSAKER:
• Du oppnår kontroll og trygghet – grønnsakene er rene og ikke utsatt for sprøytemidler.
• Du får bedre fordøyelse og tarmhelse – ingen ultraprosessert og betennelsesfremkallende mat.
• Mange studier viser at hjemmedyrking gir deg bedre psykisk og fysisk helse.
• Maten smaker bedre når du selv har dyrket frem grønnsakene.
• Du har tilgang til rimelig og næringsrik mat for deg og dine i sommerhalvåret frem til frosten kommer.
JUNGELAGURK S. 95
KAPITTEL 2
JORD, GJØDSEL, VANNING OG SUNNHETSPLEIE
Kort fortalt: De fleste grønnsaker elsker, akkurat som oss mennesker, godt med sol og varme, le for vind, rikelig med vanning og næringsrik jord. Klarer du å huske og lære litt om disse fire faktorene for gode vekstforhold, er du godt i gang med å kunne nyte hjemmedyrka grønnsaker.
OPPSKRIFT PÅ LYKKELIGE GRØNNSAKER (OG MENNESKER):
• sol og varme for spiring og vekst
• lune forhold slik at plantene ikke får mye kald vind og for lav temperatur
• vanning og godt med fukt for spiring og transport av næringsstoffer fra jord til røtter og ut i planten
• jord, næring og gjødsel for vekst, sunnhet og produksjon av spiselige plantedeler
TENK AT DU SKAL BEHANDLE KJØKKENHAGEN DIN SOM EN
GOD KOMPIS MED RIKELIG OPPMERKSOMHET,
PLEIE OG KJÆRLIGHET, ELLER SOM EN KJÆRESTE,
MEN UTEN DRAMAET SOM KAN MEDFØLGE EN
KJÆRESTERELASJON.
ERFARING GJØR MESTER
Fra klumsete servitør til profesjonell hovmester
I starten av 20-årene hadde jeg en rekordkort karriere som servitør på en fin restaurant. Uten opplæring satte jeg i gang. Servitørjobben varte en kveld, og jeg sølte saus på duken og helte vinglassene for fulle. Sistnevnte gjorde meg særdeles populær blant gjestene, men ikke hos hovmesteren. Jeg sluttet etter den kvelden.
Hvorfor forteller jeg dette? Fordi vi fort kan gi opp om vi ikke får det helt til med en gang. Kanskje jeg hadde blitt en førsteklasses servitør med bedre opplæring,
trening og erfaring? Det samme gjelder din karriere som grønnsakdyrker. Tenk som en god servitør, og følg med på om gjestene, altså grønnsakplantene dine, ser fornøyde ut, eller om de mangler noe. Lær deg litt grunnleggende kunnskap, gi deg selv litt slakk, og tenk at du lærer underveis.
VÆR EN HAGEKOMPIS
Er du helt grønnsak, eller?! Iblant kan det poppe opp hagetroll, ordentlig sure ripstroll fra mørket i sosiale medier-tråder som omhandler hage og dyrking. Rips-trollet kjennetegnes av syrlige kommentarer med påpeking av feil og mangler ved det du gjør i kjøkkenhagen. Vi skal være nøye med god kunnskap, regler og smitte når vi dyrker, men ikke i den grad at folk gir opp, slutter eller unngår å dyrke fordi de tenker det er farlig eller vanskelig. Dessverre har enkelte fagfolk, journalister og facebookgrupper en tendens til å kjefte og skremme – og det er en uheldig utvikling.
Lær av hagefolk som er støttende og oppmuntrende – det har jeg alltid selv gjort. Unngå dem som kun påpeker andres feil, kritiserer eller driver med skremselspropaganda. Det er ikke liv laga. Vær en hagekompis.
En god kompis for meg er en som støtter, kommer med konstruktive tilbakemeldinger, men som mest av alt heier. I kirka lærte jeg at «du høster det du sår». Jeg tror ikke lenger på alt jeg lærte der, men akkurat det tror jeg fremdeles på – og at det du putter ut i verden, er det du får tilbake. Karma kalles det.
Alma Karlsen
Gjør det enkelt: Så frø direkte i potter utendørs i mai–juni. Da slipper du masse jobb innendørs, med mindre du liker å starte tidlig med såkalt forkultivering, eller om du bor i et kaldere strøk hvor vekstsesongen er veldig kort og du er nødt til å tjuvstarte innomhus. Eller gjør det enda enklere: Kjøp pluggplanter av dine grønnsakfavoritter på gartneri, blomsterhandel eller plantebyttemarked i mai–juli, og plant dem direkte ut i beholdere.
Påstand: Jeg vil påstå det er like rimelig å kjøpe småplanter laget av dyktige fagfolk, som gartnere, med tanke på utstyret mange kjøper i forbindelse med forkultivering. Hva du foretrekker, er opp til deg – noen liker mora, andre liker dattera.
3 MÅTER Å DYRKE GRØNNSAKER PÅ:
1. Kjøp pluggplanter, og plant dem direkte ut i større beholder i mai–juli.
2. Så frø direkte i potter utendørs i perioden mai–august.
3. Så frø innendørs tidlig vår, såkalt forkultivering, i perioden januar til april, avhengig av grønnsak. Plantes utendørs i større beholdere når faren for frost er over.
DET ER SOM MED EN KJÆRESTERELASJON –
KJØKKENHAGEN TRENGER OPPMERKSOMHET, PLEIE OG
KJÆRLIGHET FOR Å BLOMSTRE OG GRO.
VALG AV PLANTESORT
Sjekk våre 24 planteportretter på side 10 - 11, og velg din favoritt. Blant de enklere å lykkes med er mangold/bladbete, reddik, rabarbra og gulrot.
KLIMATISKE FORHOLD: LINDESNES TIL NORDKAPP
Norge er et langstrakt land med ulike klimasoner. I store deler av landet kan vi starte dyrkesesongen utendørs i løpet av april og mai, mens andre steder er det for tidlig, og juni er en mer egnet startmåned. Været er alltid en varierende faktor: Ett år kan mai være iskald, mens det neste året settes det varmerekord. Det er bedre å tenke fleksibelt her og ta inn over seg det faktum at været sjelden er «perfekt», men jeg har lært meg at dette er en del av gamet.
Husk at grønnsakhøsten vil variere år for år. Ett år er fantastisk for tomatene, med masse sol og varme, andre år er bedre for reddiker og salat, med lavere temperatur og overskyet vær.
1. HVORDAN PLANTE PLUGGPLANTER OG SMÅPLANTER I POTTE?
Grønnsakplantens pottejord bør være gjennomvannet
Rufs forsiktig under for å løsne røtter
Grop 20 - 40 cm
Midtstilt
Dytt jorden på plass
Ca 2 cm jordekke
Gjennomvann til sist
Dreneringshull
Dreneringshull
Tips: Nyinnkjøpte grønnsakplanter bør plantes ut ganske kjapt, slik at de ikke tørker ut. Skal du vente et par dager fra innkjøp til utplanting, sørg for at jorden står jevnt fuktig. På bildet over står grønnsakplantene på tett skobrett med vann i bunn, som holder fuktigheten frem til utplanting.
Her planter jeg ut cherrytomatplanten Zuckertraube. Se s. 207 for sluttresultat. Den fikk store mengder cherrytomater i klaser. Særdeles god, søt smak.
POTTEPLANTETRIKS:
• Her fylte jeg en stor krukke halvfull med jord.
• Deretter satte jeg tomatplanten midt i jorden med plastpotten på.
• Dernest fylte jeg på med jord, slik at hele plastpotten forsvant under jorden.
• Så trakk jeg forsiktig opp hele tomatplanten med plastpotten, slik at det dannet seg en perfekt størrelse på hullet etter potten i jorden.
• Deretter tok jeg av plastpotten og senket planten med jordklumpen tilbake ig jen i hullet.
• Så sørget jeg for at hele jordklumpen ble dekket med ny jord.
• Det siste jeg gjorde, var å trykke tomatplanten lett, men bestemt på plass i den nye jorden og vanne jorden godt.
Trikset er enklest å gjøre om dere er to, slik at den ene holder planten og den andre heller i jord. Jeg måtte gjøre det på egen hånd, for Erik måtte hvile middag …
«A VEGETABLE GARDEN DOESN’T JUST FEED YOUR BODY. IT ALSO FEEDS YOUR SOUL.»
DOUG GREEN
Dyrking skal være artig for både store og små. Og husk «slow gardening» – gjør hagearbeidet i rolig tempo og med lave skuldre. Blir du stresset, hektisk og perfeksjonistisk, mister du mye av helsefordelene med grønnsaksdyrkingen. Senk tempoet og tenk at du ikke trenger å gjøre alt i år, men heller kan slappe av, tulle litt og la humla suse.
GRØNNSAKSPROSJEKTER
Prosjekt 1: Agurk – agurkgardin i stuevindu
Prosjekt 2: Beter – rød, hvit, gul og polka
Prosjekt 3: Bladbeten mangold – karnevalstemning i kjøkkenhagen
Prosjekt 4: Blomster (spiselige) – Miss Universe i kjøkkenhagen
Prosjekt 5: Brokkolini – kjærlighetsbarnet mellom to kontinenter
Prosjekt 6: Chilipepper i kjøkkenvindu – it’s getting hot in here
Prosjekt 7: Epletrær i potte – en smak av paradis
Prosjekt 8: Fennikel – fra rynking på nesa til ekstatisk smatting
Prosjekt 9: Gresskar i tønne – halloweenstemning i kjøkkenhagen
Prosjekt 10: Grønnkål – mat for Tarzan og Superman
Prosjekt 11: Gulrot i mini-beholder – landets mest populære, hjemmedyrka grønnsak
Prosjekt 12: Jordbær i ampel – I love you berry much
Prosjekt 13: Knutekål – for deg som elsker lilla mat
Prosjekt 14: Løk – løkbonanza med gressløk, luftløk, salatløk, vårløk, gul- og kepaløk
Prosjekt 15: Mais – verdens viktigste kornsort
Prosjekt 16: Potet i bøtte – den populære pot(t)etbøtta
Prosjekt 17: Purre – grådig god
Prosjekt 18: Rabarbra – majesteten i kjøkkenhagen
Prosjekt 19: Reddik – for et sunt og godt hjerte
Prosjekt 20: Salater – salatbuffet til folket!
Prosjekt 21: Squash – når du vil imponere naboen
Prosjekt 22: Sukkererter – den beste snacksen i kjøkkenhagen
Prosjekt 23: Tomat – uterommets søte lykkepille
Prosjekt 24: Urter – hemmeligheten til god helse
PROSJEKT 1
AGURK
Cucumis sativus
AGURKGARDIN I STUEVINDU
Agurken er en av de mest populære grønnsakene vi har. Den vokser fort, smaker godt, er anvendelig i mye mat og er et morsomt dyrkingsprosjekt for barn. Jeg spiste for mye agurk som fattig student og var rett og slett lei av smaken, men dette endret seg da jeg dyrket mine egne. Da fikk jeg oppleve hvor godt hjemmedyrka agurk smaker!
Dette trenger du:
• beholder(e) av mellomstor størrelse
• et par agurkfrø eller ferdige småplanter, gjerne såkalte frilandsagurker om du dyrker utenomhus
• jord og ekstra gjødsel
• klatrestativ og hyssing eller strips til klatring og oppbinding, da agurkplanten er en klatreplante
Stell:
• Lys og plassering: Agurken liker å stå solrikt, men klarer sol til halvskygge. Står den for skyggefullt, vokser den sakte og får mindre avling. Agurk liker en lun plassering, for hvis den får mye vind, vil den mistrives og få ødelagt bladverk. Kan dyrkes utendørs i krukke og balkongkasser eller innendørs i drivhus eller i et lyst vindu. I drivhus er det aller enklest å lykkes på grunn av mye sollys, le for vinden og jevnt høyere temperatur, som er optimale forhold for agurk.
• Jord: Næringsrik jord: blomsterjord, kompostjord eller grønnsakjord. Agurken er glad i gjødsling. Ved mye sol og varme: gjødsling gjerne 1 gang i uken. Ved lave temperaturer og overskyet vær: gjødsling 2–3 ganger i måneden.
• Vanning: Jevn fuktighet. Krever mye vanning i varme perioder, 2–5 ganger i uken avhengig av pottestørrelse, da den vokser fort og mye. Liten potte med mindre mengde jord krever mer vanning – og motsatt.
• Formering og dyrking: Kan kjøpes som småplanter på gartneri i mai og plantes ut i større krukker i mai/juni. Du kan så de selv, eksempelvis innendørs 3–4
PROSJEKT 6
CHILIPEPPER I
KJØKKENVINDU
Capsicum spp.
IT’S GETTING HOT IN HERE
Du vet det straks du setter tennene i mat med chilikrydder. Det smaker sterkt og blodet bruser. Chili gjør noe med deg. Prøv å spise mat med chili og være likegyldig til smaken. Nettopp, du får en reaksjon, som regel av det gode slaget. Selv kan jeg bli veldig motorisk i slike chilimat-situasjoner, med armer som veiver og svetteperler i ansiktet. Som min amerikanske venninne sier når hun spiser meksikansk mat med mye chili: «Buckle up and enjoy the ride.»
Dette trenger du:
• mindre til mellomstor potte
• frø eller ferdige småplanter – 1 til 2 planter holder ofte til en familie
• jord og gjødsel
• støttepinne om chilistilken blir høy
Stell:
• Lys og plassering: Chilipepper elsker sol og varme. Kanskje ikke så rart i og med at den kommer fra Mexico? Den kan dyrkes innendørs i solrikt vindu eller utendørs i krukke. Jeg gjorde begge deler. Krever lite plass og egner seg for dyrking på mindre plasser, som solrike bybalkonger.
• Jord: Næringsglad. Ordinær blomsterjord eller annen næringsrik jord. Gjødsles et par ganger i måneden: chili er spesielt glad i plantenæring i de varmeste sommermånedene.
• Vanning: Hold jorden jevnt fuktig og vann regelmessig. Mye sol og liten potte = mer vanning. Reiser du på sommerferie, vurder å be en hagekompis om vannehjelp, eller sett potten litt til side for vinduet om du dyrker innendørs – da unngår du uttørking av jord som følge av direkte solstek.
• Formering og dyrking: Kan kjøpes som småplanter og plantes over i større potter. Skal du dyrke utendørs, vent med å sette chiliplanten ut til faren for frost er borte, rundt mai. Eventuelt kan du så chilifrø innendørs i januar–
PROSJEKT 9
GRESSKAR I TØNNE
Cucurbita maxima
HALLOWEENSTEMNING I GRØNNSAKHAGEN
Det gøyeste og mest spektakulære prosjektet i bøttehagen! Kjempegresskar i tønne og diverse andre gresskarsorter i store murerbaljer. Det er noe med gresskaret som virker å fascinere oss mennesker, kanskje er det størrelsen, de utskårede halloweenlyktene av gresskar eller Askepotts magiske heste-gresskar-vogn som ligger i minnet. Verdens største gresskar veide hele 1246,93 kilo og ble dyrket frem i landet hvor alt er stort, USA. Her er det bare å ta opp konkurransen om du er av dem som liker grønnsaker med tyngde, former og «junk in the trunk».
Dette trenger du:
• stor beholder – krukke, balje eller tønne, helst på 60 liter eller mer
• næringsrik jord, gjerne kompostjord
• godt med gjødsel hver uke – gresskar er som tenåringsgutter i vekst, konstant sultne
• kvister, løv, ugress eller annet organisk materiale
Stell:
• Lys og plassering: Gresskar elsker sol og varme. Både tønna og murerbaljene mine stod i solen hele dagen. Halvskygge kan også fungere. Mye sol gir beholderen god temperatur, hvilket fører til god vekst og svære gresskar – om det er målet ditt.
• Jord og gjødsel: Gresskarene er definitivt de mest sultne grønnsakene i bøttehagen min, noe som er forståelig med tanke på størrelsen deres. Næringsrik jord, noen planter gresskar direkte i ren kukompost. Når veksten er godt i gang, start med gjødsling ukentlig, gjerne flere ganger.
• Vanning: Vannes helst daglig på solrike dager. Jorddekke anbefales, slik at jorden ikke tørker ut – da slipper du å vanne så ofte.
• Formering og dyrking: Er våren mild, kan du så gresskarfrø direkte ut, eller du kan så dem innendørs, såkalt forkultivering, rundt 4 uker før utplanting. 1 frø i hver potte, som dyttes 3–4 cm ned i jorden, plasseres varmt for rask spiring,
PROSJEKT 11
GULROT I MINIBEHOLDER
Daucus carota ssp. sativus
LANDETS MEST POPULÆRE HJEMMEDYRKA GRØNNSAK!
Gulrot trives godt i kjøligere klima og er perfekt for norske forhold. Den vokser selv i en jordtemperatur ned til 7 grader. I praksis betyr det at du kan dyrke gulrot gjennom store deler av året. De fleste liker smaken av gulrot, samtidig som den er en av de enklere grønnsakene å lykkes med. Kanskje ikke rart at den er så populær? Det er noe med staute, jorda og ujålete grønnsaker (og for så vidt mennesker) som ikke krever for mye av oss: De får oss til å slappe av, senke skuldrene og puste med magen.
Dette trenger du:
• liten, medium eller større beholder, kan dyrkes i alt fra melkekartong i vinduskarmen til større kasser– alt etter gulrotbehov i husholdningen
• gulrotfrø – en frøpose er ofte nok
• næringsrik jord og dreneringsmateriale (gjerne sand), litt gjødsel
Stell:
• Lys & plassering: Sol til halvskygge. Passer godt på liten plass – på balkong eller innendørs i kjøkkenvindu.
• Jord & gjødsel: Gulroten liker luftig og drenert jord, for i porøs jord vil den få fritt spillerom til å gro i både bredde og dybde. Gulrot liker verken steinete eller hard og kompakt jord. Etter min erfaring elsker gulrot sand iblandet jorden, omkring 1 del sand i 4 deler jord. Gjødsles moderat, gjerne et par ganger i sesongen, rundt en gang i måneden.
• Vanning: God fukt er viktig, spesielt i starten etter du har sådd, slik at frøene spirer og skuddene ikke tørker ut. Jevn vanning gjennom sesongen for best resultat.
• Formering & dyrking: Frø sås utendørs så snart frosten er borte. Jo varmere jord, desto raskere spiring og gulrotvekst, men frøene spirer allerede ved 4–6 grader. Kan sås flere ganger gjennom sesongen. Mange bruker fiberduk som beskyttelse over potten etter de har sådd gulrotfrø. Gulrøtter liker ikke å bli flyttet, så unngå ompotting.
PROSJEKT 23
TOMAT
Lycopersicon esculentum
UTEROMMETS SØTE LYKKEPILLE
Tro meg, hjemmedyrka tomater smaker langt bedre enn importerte, utenlandske tomater. Sunnere er de også – økologiske og fulle av naturlige næringsstoffer for deg og dine, og selvsagt helt uten giftrester fra sprøytemidler.
Dette trenger du:
• ferdige tomat-småplanter eller tomatfrø om du vil gjøre det fra bunn
• mindre til mellomstor beholder
• næringsrik jord og rikelig med gjødsel
• klatrestativ eller klatrepinne, tråd og/eller strips til oppbinding
Stell:
• Lys og plassering: Gjerne sol dagen lang. Kan klare seg i sol til halvskygge. Tomatene foretrekker en lun og varm plassering. Kan dyrkes utendørs i en solkrok eller i drivhus. I drivhus går modningsprosessen raskere på grunn av høyere og mer jevn temperatur.
• Jord og gjødsel: Næringsrik jord. Når tomatplanten begynner å vokse, vil den ha gjødsel – og mye av det, gjerne ukentlig i varme perioder.
• Vanning: Jevn fuktighet i jorden. Vanning flere ganger i uken ved sol. En stor tomatplante kan drikke flere liter vann hver dag. Produserer planten mye tomater, drikker den mye vann. Den liker ikke å tørke ut. Legg gjerne på jorddekke.
• Formering og dyrking: Kjøpes som småplanter i april–juni eller dyrkes frem fra frø innendørs, såkalt forkultivering i februar–april. Utplanting mai–juni.
• Planteavstand: Én tomatplante per krukke. Kan fint samplantes med 40–50 centimeter avstand i større krukker og kasser.
• Høsting: Fra juli og frem til frosten kommer, omkring starten av oktober –avhengig av sort. Det tar cirka to måneder fra tomatene blomstrer til du kan høste ferdige tomater.
KAPITTEL 5
HELSE OG GRØNNSAKDYRKING
BEDRE HELSE MED HJEMMEDYRKING
Det moderne menneske, eller den store nakne apearten vi egentlig er, lider av naturmangel. Vi oppholder oss for mye innenfor sterile, hvite vegger, omgitt av betong, og det gjenspeiles i hvordan vi tenker om maten vår, og hvordan vi produserer den: masseproduksjon uten liv og sjel. Du blir hva du spiser, på godt og vondt. Deler av løsningen ligger i å koble seg mer på naturen og planteriket i grønne uterom – i denne boken representert gjennom grønnsakdyrking.
La oss kalle det en grønn resept – eller naturens lykkepille om du vil.
Forskning viser at hjernen vår trenger stillhet og tilstedeværelse. For meg og mange med meg er kjøkkenhagen blitt et sted hvor vi opplever ro, mening og mestring. Det å være til stede i kjøkkenhagen, fokusere på plantene og legge merke til detaljene er god medisin mot utbrenthet, stress og naturmangel. Og resultatet av grønnsakdyrking kan inntas i bøtter og spann!
HVORFOR JEG – OG FLERE MED MEG – LIKER Å DYRKE EGNE GRØNNSAKER
Hjemmedyrking byr på alt av følelser, fra eufori når gresskarene blir akkurat så deilige og store som du håpet på, til drama om agurkene henger med bladverket og lider. Fra den berusende plantelykken hvor alt stemmer og tomatplantene leverer den ene solmodne tomaten etter den andre, til planteskrekk med påfølgende plantesorg, når det viser seg at den vakre kålsommerfuglen du trodde var himmel-sendt, har spist opp knutekålen din. Som i relasjoner flest byr også forholdet til planter på det meste. Jeg tror det er derfor mange dypest sett liker dyrking.
Dyrking skaper følelser i oss, får oss til å kjenne oss levende, og best av alt –vi er i kontakt med natur, sol og jord, slik vi er ment å være.
I en kjøkkenhage får vi brukt kreativitet, vi skaper, erfarer og mestrer – og ikke minst dyrker og spiser vi egenprodusert mat. Finnes det egentlig noe mer naturlig for oss mennesker enn å rote i jorden og spise det vi dyrker?
FÅ DET BEDRE MED HJEMMEDYRKA GRØNNSAKER
Stadig mer forskning viser at nærhet til planter og jord og det å være i kontakt med naturen er sunt for oss. Spesielt ser vi helsefordeler av å dyrke egen mat.
Fakta: En studie som NIBIO gjorde, viser at folk som dyrker egne grønnsaker, rapporterer om økt livskvalitet og bedre fysisk og psykisk helse.
Kanskje ikke så overraskende? Selv mener jeg at det moderne menneske er altfor opptatt av forskning og at eksperter skal fortelle oss hva vi skal gjøre for å få det bedre. Kanskje vi heller burde stole på at det vi erfarer, kjennes godt og naturlig for oss? Du trenger altså ikke være utdannet agronom eller forsker – de fleste kjenner at å dyrke i jord, oppholde seg utendørs og spise grønnsaker fra hagen føles bra og oppleves meningsfylt, sunt og deilig.
Jeg kaller det hjemmedyrka grønnsakeufori: øyeblikk med en deilig smak i munnen fra noe du selv har dyrket.
TAKK TIL
Takk for all kunnskap jeg har fått gjennom utallige samtaler og erfaringsutvekslinger med alle dere engasjerte hobby- og krukkebønder der ute. Takk til dere som leser bøkene våre, kommer på foredrag og følger plantereisen vår på sosiale medier.
Uten dere som heier på oss, hadde ikke dette grønne eventyret vært mulig!
Vi sender også en stor takk til vår fargerike og energiske redaktør Agathe Skappel, som vi har lært å kjenne som et godt og støttende, men også ærlig og rett på sak-menneske – til inspirasjon for både Erik og meg. Og takk til designer Jeanette Karlsen, som har et særdeles godt øye for stilfull design, og som med sitt behagelige vesen sprer god energi. Takk til fotograf Simen Skari, som har en unik evne til å fange gode foto-øyeblikk, og Tommy Tønsberg, min store planteguru, for faglig sjekk og gjennomgang av boken. Sist, men ikke minst, venner, familie og de hyggelige naboene og bøndene her på Hadeland, som hvert år pløyer, sår og høster grønnsaker til glede for sultne mager over hele Norge.
Anders & Erik
HJEMMEDYRKA
– SKAP DIN EGEN GRØNNSAKSHAGE, UANSETT PLASS!
Drømmer du om å nyte smaken av ferske, hjemmedyrka grønnsaker? I denne boken lærer du deg å lykkes med solmodne tomater, duftende urter, sprø salatblader, epler, agurk, gresskar, løk og smakfulle rotgrønnsaker – rett fra ditt eget uterom, uansett om du bor i byen eller på landet. Selv om du kanskje ikke har en stor hage, er det fullt mulig å skape en frodig kjøkkenhage hjemme! I denne boken viser jeg deg hvordan du enkelt kan dyrke dine egne grønnsaker på balkongen, terrassen, eller til og med i vinduskarmen.
Alt du trenger er noen potter, litt jord og en god dose inspirasjon.
Boken gir deg praktiske tips om alt fra valg av beholdere og jord til stelletips som gjør at avlingen din trives. Med steg-for-steg veiledninger lærer du å dyrke 24 av de mest smakfulle og næringsrike grønnsakene – perfekte for både nybegynnere og mer erfarne hobbygartnere. I tillegg deler jeg mine personlige erfaringer og favorittoppskrifter som gjør det enda mer fristende å dyrke selv.
Å dyrke egen mat er ikke bare bra for helsen – det gir også mye glede og en følelse av mestring. Med min bakgrunn som agronom, terapeut og forfatter, håper jeg å inspirere deg til å fylle hjemmet ditt med dyrkeglede, uansett hvor stor eller liten plass du har.
Bli med meg på en reise som handler om mer enn å dyrke mat – det handler om å dyrke glede, fellesskap og bærekraftige valg for framtiden. Jeg lover deg at det ikke blir noen pekefingre, bare heiarop, humor og god stemning.
Anders Røyneberg, kjent som @arcticgardener er agronom, planteelsker, psykiatrisk sykepleier og sexolog. Til daglig arbeider Anders som terapeut, skribent og foredragsholder, og er ofte å se på God Morgen Norge, der han inspirerer til dyrking og hageglede. Sammen med Erik Schjerven har han tidligere gitt ut bestselgerne «Krukkedilla», «Livsnyterhagen», «Plantebonanza» og «Plantelykke» som til sammen er oversatt til 10 språk.