2016 03 anno arsmelding 2015 årsrapport master sider lavkval

ÅRSRAPPORT 2015

MUSEUMSOPPLEVELSER I HEDMARK

Anno museum består av små og store museer i hele Hedmark – fra lokale bygdetun til museer med nasjonal og internasjonal betydning. Hos oss handler det om opplevelser som gjør noe med deg, og våre mange besøkssteder formidler et bredt spekter av kultur- og naturhistorie.

Kunnskap om fortid – engasjement i samtid!

2

|

Innhold Organisasjon

side 4

Strategisk virksomhet

side 6

Dokumentasjonsenheten

side 12

Domkirkeodden

side 14

Norsk Skogmuseum

side 16

Glomdalsmuseet

side 18

Trysil Engerdal museum

side 20

Musea i Nord-Ă˜sterdalen

side 22

Kongsvinger museum

side 24

Migrasjonsmuseet

side 26

Styrets beretning

side 28

Resultatregnskap

side 31

Balanse

side 32

Noter

side 34

Kontantstrømmer

side 41

Revisors beretning

side 42

|

3

Organisasjon Aksjonærer Følgende institusjoner og organisasjoner er aksjonærer i Anno museum AS: Hedmark fylkeskommune Stiftelsen Norsk Skogmuseum Stiftelsen Domkirkeodden Stiftelsen Glomdalsmuseet Stiftelsen Nordøsterdalsmuseet Stiftelsen Kvinnemuseet – Museene i Glåmdal Stiftelsen Norsk Utvandrermuseum og Forskningssenter Stiftelsen Trysil/Engerdal Museum Ringsaker kommune

Styret i Anno museum AS Axel Krogvig, styrets leder Line Alfarrustad, nestleder til 29.5.2015 Brita Brenna, nestleder fra 29.5.2015 Olav Aaraas, til 29.5.2015 Signe Opsahl, fra 29.5.2015 Reidar Andersen fra 29.5.2015 Mona Pedersen Håkon Tosterud, ansattevalgt representant til 29.5.2015 Magnus Sempler Holte, ansattevalgt representant fra 29.5.2015 Jorunn Elise Gunnestad, ansattevalgt representant Roger Erlandsen, vara Brit Kværness, vara Vigdis Vingelsgaard, ansattevalgt representant, vara Jens Jørgen Stramrud, ansattevalgt representant, vara

AKSJONÆRER

STYRET

ADM.DIREKTØR STRATEGISKE FORUM

Teknisk drift og vedlikehold Samlingsforvaltning Publikum og formidling Forskning og kunnskapsproduksjon

ADMINISTRASJON ØKONOMI KOMMUNIKASJON

DOKUMENTASJONS­ENHET

DOMKIRKEODDEN

4

|

NORSK SKOGMUSEUM

KONGSVINGER MUSEUM

MUSEA I NORDØSTERDALEN

MIGRASJONS­ MUSEET

GLOMDALSMUSEET

TRYSIL ENGERDAL MUSEUM

Ledelse Administrerende direktør Harald Jacobsen Avdelingsdirektører Stig Hoseth - Norsk Skogmuseum Jan H. Jørgensen - Glomdalsmuseet Magne Rugsveen - Domkirkeodden Anne Strømmen - Kongsvinger museum Runhild Dammen - Musea i Nord-Østerdalen Knut Djupedal – Migrasjonsmuseet

Administrasjon Administrasjonssjef Kari Tyseng Kommunikasjonssjef Stine Skrutvold Skjæret Eiendomssjef Kjell Magne Kaveldiget Seksjonsleder Espen H. Skjærbakken - Dokumentasjonsenheten Revisor KPMG AS Anno museum AS Org. nr: 994 933 272 Stiftet: 10. desember 2009

DØLMOTUNET UPPIGARD STREITLIEN

ODDENTUNET

Tynset MUSEUMSSENTERET RAMSMOEN TYNSET BYGDEMUSEUM HUSANTUNET AUKRUSTSENTERET

Tolga

Os

Folldal Alvdal

Engerdal

TYLLDALEN BYGDETUN

BLOKKODDEN VILLMARKSMUSEUM

Rendalen RENDALEN BYGDEMUSEUM

StorElvdal

TRYSIL BYGDETUN

SØRLISTØA FLØTERMUSEUM

Åmot Trysil GLOMDALSMUSEET NORSK SKOGMUSEUM ANNO MUSEUM – ADM.

Ringsaker DOMKIRKEODDEN KIRSTEN FLAGSTAD MUSEUM

Elverum Hamar

KLEVFOS INDUSTRIMUSEUM

Løten

MIGRASJONSMUSEET

Våler

Stange

Åsnes

SKÅLBERGSÆTRA

SAGSTUA SKOLEMUSEUM

NordOdal

Grue

KONGSVINGER MUSEUM KVINNEMUSEET

SKINNARBØL SKOLEMUSEUM ODALSTUNET

SørOdal

Kongsvinger

EIDSKOG SKOLEMUSEUM

BØRLI GAUSTADSJØSAGA SOOTKANALEN

Eidskog

EIDSKOG BYGDETUN ALMENNINGA

|

5

Anno museum AS (tidligere Hedmark fylkesmuseum AS) er et av landets største museer, med små og store museer over hele ­Hedmark – fra lokale bygdetun til museer av nasjonal og internasjonal betydning. Våre 24 besøkssteder favner et bredt spekter av kultur- og naturhistorie. Anno museum bestod i 2015 av museums­avdelingene Domkirkeodden, Glomdalsmuseet, Kongsvinger m ­ useum (­tidligere Kvinnemuseet – Museene i Glåmdal), Musea i Nord-Østerdalen, Norsk Skogmuseum, Migrasjonsmuseet (­tidligere Norsk Utvandrermuseum) og Trysil Engerdal museum.

FORMÅLSPARAGRAF «Selskapet er et driftsselskap for aksjonærenes arbeid med innsamling, bevaring, forskning, ­forvaltning og f­ ormidling av natur- og ­kulturhistorie, herunder aktuelle fag- og ­forvaltningsoppgaver iht. lov eller separat beslutning, samt ­ivareta ­nasjonale og internasjonale oppgaver. Arbeidet skal ­tilstrebe høy kvalitet og sterke fagmiljøer i f­ ormelle og u ­ formelle nettverk, og utøves i samsvar med a ­ ksjonærenes formåls­ paragraf. Selskapet skal kunne påta seg driftsansvar for andre museer, samt d ­ rive enhver virksomhet som henger sammen med ­foranstående.»

2015 var Anno museums sjette driftsår, og det første året med positiv egenkapital. Det nye navnet, som tok over for Hedmark fylkesmuseum i 2014, har satt seg godt internt, i museumsbransjen og blant samarbeidspartnere. Ny strategisk plan for perioden 2015-2018 ble ferdigstilt og begynte å virke på nyåret 2015. Grunnlaget for den strategiske virksomheten ble utvidet, i det en femte F ble tatt inn i tillegg til forvaltning, forskning, formidling og fornying: Forretning.

6

|

Adm.dir. Harald Jacobsen holder tale i Hamardomen under åpningen av Museumsforbundets landsmøte i september.

(Foto: Stine S. Skjæret)

VIKTIGE HENDELSER I 2015

• Ny strategiplan trådte i kraft. «Forretning» ble tatt inn som en femte F i det strategiske grunnlaget • Tilstandsregistreringen av bygningssamlingen ble avsluttet, og avdekket et etterslep i vedlikehold på flere hundre millioner kroner • Bjørn Sverre Hol Haugen disputerte med avhandlingen «Virkningsfulle tekstiler», fikk graden PhD i kulturhistorie, og ble Anno museums første «egenproduserte» doktor • Anno Hedmark, museets første fagfellevurderte publikasjon, ble lansert som første nummer i Anno museums skriftserie • Norsk Skogmuseum utgav boka Årringer i vann, Kvinnemuseet utgav Hundre kvinner og Årbok for Nord-Østerdalen ble utgitt med tema NordØsterdalen på 50-tallet • Museumsforbundet avholdt sitt landsmøte i Hamar i september, med Anno museum som samarbeidspartner på arrangørsiden • Anno museum inngikk formelt samarbeid med Värmlands Museum • Nordøsterdalsmuseet skiftet navn tilbake til Musea i Nord-Østerdalen • Hamar Middelalderfestival satte publikumsrekord med 8500 besøkende

Strategisk virksomhet De strategiske foraene som jobber på tvers av avdelingene, ble restrukturert til rådgivende organ og tenketanker. Forum for drift og vedlikehold ble lagt ned, og oppgavene forumet utførte vil i stedet utføres av arbeidsgrupper etter behov.

Et nytt forum ble opprettet for forretning. I tillegg startet arbeidet med å danne faglige nav for tematikk og fagområder som går på tvers av avdelinger.

FORUM FOR SAMLINGSFORVALTNING I 2015 ble det utformet nytt mandat for forumene, og det gamle forumet var i funksjon fram til sommeren. I forumet var da Espen Skjærbakken, Vigdis Vingelsgaard, Christer Nilsson, Tor Sæther, Bjørn Bækkelund, Rigmor Bye, Knut Ola Storbråten, Kirsten Frønæs og Jorunn E. Gunnestad.

Forumet ble i løpet av 2015 utvidet ved at Hilde Joramo ble med som nytt medlem og at forumet dermed også satte fokus på bibliotek. Jan Hoff Jørgensen var leder. Det gamle forumet hadde fire møter i 2015.

Forumet hadde en bred sammensetning både faglig, geografisk og i forhold til avdelinger. Imidlertid har bygningsvern hatt et forholdsmessig større fokus både når det gjelder forumets sammensetning og tema på dagsorden, enn andre fagområder innen samlingsforvaltning. Dette skyldes i hovedsak at forumet har hatt ansvaret for bygningsprosjektet («Prioritering i bygningssamlingen»). Likevel viste det seg også at forumsmøtene ikke var tilstrekkelig som arena for å drøfte og forankre utviklingen i prosjektet. Derfor ble det opprettet et arbeidsutvalg fra forumet som tok for seg bygningsprosjektet. Dette arbeidsutvalget har hatt tre møter og i tillegg en oppstarts-workshop med KulturIT for å få innføring i pilotutgaven av FDV-modulen til Primus. FDV-modulen er et program for å registrere og oppdatere tilstandsdata for antikvariske bygninger, som ble introdusert i 2015 og tas i bruk fra 2016.

Prosjektet med tilstandsregistreringer av antikvariske bygninger, som var organisert under forum for samlingsforvaltning, ble avsluttet i november 2015. Det er gjort registreringer ved alle museer og lokaliteter, men ikke alle bygningene ved alle lokalitetene er blitt registrert. Til det var omfanget av behovet for registreringsinnsats for stort. Registreringsmaterialet er derfor noe ufullstendig, men tilstrekkelig til å gi et realistisk bilde av vedlikeholdstilstanden og behov for innsats framover.

Forumet organiserte to kurs i bygningsvedlikehold i 2015, ved hjelp av prosjektmidler til kompetanseheving fra Kulturrådet. Dette var et kurs i utskiftning av bunnstokker, og et kurs i jekkesystemer og det å skifte tømmer i vegg. Kursene hadde deltakere fra flere avdelinger.

Forumet har fulgt opp flere prosjektsatsninger innen samlingsforvaltning. Det ble i 2015 søkt om og gitt tilsagn til tre store prosjekter omkring temaene fotosamlinger, digital

484

KULTURHISTORISKE BYGNINGER

92

2

131

56

74

54

67 8

64

DRIFTSBYGNINGER

11

7

5

9

27

4

1

173557

GJENSTANDER

9833

3202

2000 15779 52425 23289

40595

26434

Migrasjonsmuseet

Trysil Engerdal museum

Domkirkeodden

Kongsvinger museum

Kirsten Flagstad Museum

Norsk Skogmuseum

Glomdalsmuseet

Musea i Nordøsterdalen

|

7

4300322

1 Laftekurs på Prestøya i regi av Anno museum. (Foto: Bård Løken)

FOTO

håndbok, og FDV-systemer. Alle prosjektene foregår i samarbeid med andre museer. Alle prosjektene ble startet opp i 2015, men vil i hovedsak foregå i 2016. Prosjektene er nå organisert under Dokumentasjonsenheten.

2000 44300 3700000

86454

135000 300000 13862

246277

18706

Forumet har i 2015 jobbet med en handlingsplan til plan for samlingsforvaltning. Det ble nedsatt ei arbeidsgruppe for formålet, og den har hatt tre møter.

BESØK FORDELT PÅ AVDELINGER

2908 35896 101843 2028 2043 53324

16867 31368

23643

BARN OG UNGE I ORGANISERT UNDERVISNING

967

16137

196

400

3430

8

1100

1413

Migrasjonsmuseet

Trysil Engerdal museum

Domkirkeodden

Kongsvinger museum

Kirsten Flagstad Museum

Norsk Skogmuseum

Glomdalsmuseet

Musea i Nordøsterdalen

|

Det ble organisert et seminar om den internasjonale standarden SPECTRUM i april. SPECTRUM er en anbefalt standard for samlingsforvaltning som inneholder prosedyrebeskrivelser for arbeidsoppgaver innen samlingsforvaltning. Innføring av standarden vil være et viktig grep for å løse flere problemstillinger som Anno har når det gjelder samlingsforvaltning, og er forankret i Plan for samlingsforvaltning (del 1).

Det nye forumet ble satt i gang høsten 2015 og har hatt to møter. Forumets medlemmer er Vigdis Vingelsgaard, Christer Nilsson, Mona Holm, Leif Ingvar Ranøien, Helga Reidun Bergebakken Nesset og Jorunn E. Gunnestad (leder). Forumet hadde to møter høsten 2015 og har begynt med å drøfte hvordan forumet kan bidra til økt fellesinnsats på samlingsforvaltning i Anno museum.

FORUM FOR FORSKNING OG KUNNSKAPS­PRODUKSJON Det har vært et godt forskningsår for Anno museum i 2015. Aktiviteten som berørte flest medarbeidere, var lansering av boka Anno Hedmark. Ni fagfellevurderte artikler skrevet av museets egne ansatte gir uttelling på forskningsstatistikken. Gode anmeldelser i Museumsnytt og Norsk museumstidsskrift forteller om positiv respons på arbeidet vårt.

Anno har i sin forskningsplan for 2012–2016 som mål at flest mulig skal få autorisasjon som konservator NMF og at flere skal ta doktorgrad. I februar disputerte museets første stipendiat, og nummer to har god framdrift. Fellespublikasjonen bidro også til at flere er nærmere målet om konservatorautorisasjon.

Et annet virkemiddel for å høyne forskningskompetansen i museet, er å tilsette flere med førstekompetanse. I desember ble Mona Pedersen tilsatt som avdelingsdirektør ved Kongsvinger museum, og Anno har dermed fire fast ansatte med førstekompetanse.

Forum for forskning og kunnskapsproduksjon er nå omorganisert, og det nye forumet har hatt ett møte. I tillegg er det satt ned arbeidsgruppe for skrivekurs som holdes 2016. Det ble arbeidet grundig med handlingsplan for forskning for 2016, med innledende seminar før prosjektsøknadene ble behandlet av forumet og vårt forsknings-

1

råd. Samlede uttalelser ble oversendt ledelsen i desember og danner grunnlag for ledelsens avgjørelse i januar/februar.

Medarbeiderne har også publisert ei rekke andre artikler enn de strengt vitenskapelige, og to bøker er også kommet ut. Det er Bjørn Bækkelunds Årringer i vann, utgitt av Norsk Skogmuseum og Kari Gjerstadberget/Kari Sommerseth Jacobsens Hundre kvinner, utgitt av Kvinnemuseet.

Forumet har etter restruktureringen bestått av Bjørn Sverre Hol Haugen (leder), Ida Kristine Teien, Mona Holm, Maren K. Halberg, Tor Sæther og Sigurd Nielsen.

FORUM FOR FORMIDLING OG PUBLIKUMSKONTAKT I 2015 ble de strategiske foraene i Anno museum omorganisert til å bli rådgivende strategiske tenketanker i arbeidet med våre fem f’er. Dette innebar også ny sammensetning av Forum for formidling og publikumskontakt. Den nye sammensetningen består av Magnus Sempler Holte (leder), Laila Bækkevold, Ranveig Nordbryhn, Ingun Aastebøl og Bjørn Erik Skaug. Året og aktivitetene ble derfor preget av å være i en overgangsfase. Likevel ble det gjennomført noen spennende aktiviteter og seminarer i samarbeid med og i regi av forumet.

I april markerte Anno museum at det var 75 år siden krigen kom til Norge. Det ble i den anledning

produsert et nettstedet med en krigshistorisk framstilling av aprildagene i Hedmark. Dag for dag la museet ut beskrivelser om hva som skjedde under krigsutbruddet i Hedmark. Her ble viktige beslutninger tatt, her ble begreper som «Kongens nei» og «Elverumsfullmakten» skapt. Lenke: Kulturpunkt krigsutbruddet I november arrangerte Forum for formidling og publikumskontakt et seminar om utstillingsteknikk. Seminaret satte fokus på den stadig økende bruken av avansert teknologi i utstillinger og formidling, og hvordan museene skal klare å navigere seg frem til de gode, robuste løsningene. Både leverandørene og museene delte og diskuterte sine erfaringer denne dagen.

Seminaret var årets utgave av det tradisjonsrike fellesseminaret med museene i Hedmark og Oppland.

FORUM FOR FORRETNING Som nyskapning både i strategisk sammenheng og som forum, startet Forum for forretning opp på senhøsten 2015, med medlemmene Stein Tore Andersen (leder), Asbjørg E. Vestli, Ingvild Herberg, Audun Lutnæs og Stine S. Skjæret. Strategiplanens formuleringer om «den femte f’en» ble retningsgivende: «Vi skal utvikle vår forretningsvirksomhet med fokus på inntjening» «Det er viktig å ha et økt fokus på egeninntektene og i større grad realisere den potensielle gevinsten som ligger i arrangementer og utleie. Butikkvirksomhet, nettbutikk, produktutvikling, arrangementer og utleie skal støtte opp om faglige målsetninger med også bidra til å fornye driften og de økonomiske rammebetingelsene for museene».

Forumets mandatet er å være et rådgivende organ med formål om å aktivt bidra til at målene i strategisk plan innen fagområdet oppnås. Forumet skal være en arena for å utveksle kunn-

|

9

1

skap og erfaring om formidling og publikumskontakt, med sikte på et sterkt faglig fundament i fellesskap og i enkeltavdelinger.

Strategiplanens hovedmålsetting om å bli det beste konsoliderte museet i Norge, skal stå på fem bein – forskning, formidling, forvaltning, fornying og forretning. Forumet så dette som en spennende utfordring, og konkretiserte innsatsområdene til blant annet å gjelde produktutvikling, prissetting av tjenester og ellers, prosjekter på tvers av museene, markedsføring, sosiale medier, nettsider, og butikk.

gjennom Flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter, mens flere ansatte har representert Glomdalsmuseet og Anno museum i utlandet i 2015, bl. a. i New Zealand, Irland, og USA.

Forumet gjennomførte to møter i 2015. På det første møtet fikk forumet hjelp av Tweed Design til å fasilitere en workshop, og i det andre møtet ble resultatene av workshopen og en del anbefalinger presentert. Mål forumet satt opp for workshopen var å bygge Anno museum som en attraktiv merkevare, utvikle modeller på hvordan vi kan øke inntekter, og se på inntjeningsmuligheter i sammenheng med skilting og hvordan vi fysisk presenterer oss for publikum for øvrig – disse punktene henger sterkt sammen. Forumet var veldig fornøyd med det som ble jobbet fram og mener det er mye bra å jobbe videre med.

Veien videre blir å se hvilke konkrete anbefalinger og ideer vi skal jobbe videre med, utvikle piloter og iverksette prosjekter og tiltak som henger sammen med målene.

Ved avdeling Domkirkeodden har Kirsten Flagstad Museum deltatt på seminarer og symposia i USA, Sverige og Tyskland, og man har også så smått begynt et arbeid omkring 500-årsmarkeringen av Luthers 95 teser i 2017.

INTERNASJONALT ARBEID I 2015 har Anno museum hatt ganske stor internasjonal aktivitet.

Kvinnemuseet fullførte EU-prosjektet «She Culture», med lansering av fem kortfilmer, mens museets tidligere engasjement i The International Association of Women’s Museums er blitt enda sterkere, takket være at konservator Mona Holm er f.t. organisasjonens president.

Glomdalsmuseet fortsetter å drive internasjonalt arbeid 10

|

Norsk Skogmuseum har to spesielle prosjekter, Interreg-samarbeidet med Värmlands Museum om Den Grenseløse Skogen, og det vedvarende samarbeidet mellom nordens fem skogmuseer.

Migrasjonsmuseet deltok på EU-konferansen om Mobility, Migration and Diaspora, i Riga, Lativa, den 11-12. mai. Museet ble invitert til å delta på seminar i København i juni, om planlegging av et nytt Nordic Heritage Museum i Seattle, og direktøren holdt foredrag i Clifton, Texas, i oktober.

Ellers har Anno museum som helhet fortsatt med to prosjekter i 2015. Det ene er utlysning av reisemidler til ansatte som ville delta på internasjonale konferanser og kurs. Til sammen 15 av museets ansatte fikk tildelt midler til slike reiser, som gikk bl. a. til New Zealand, Nederland, Danmark, Tyskland og USA. Museene hadde et møte i Praha i september om Jernteppeprosjektet. Det munnet ut i en søknad til Fritt Ord, om støtte til et internasjonalt seminar

2

3 1 I 2015 har mye fokus ligget på å laste opp arkivmateri-

ale til Digitalt Museum. (Foto: Sønnik Andersen) 2 Håndtrykk for samarbeid: Åsa Hallén og Harald Jacob-

sen. Bak: Stina Höök, Lena Melesjö Windahl, Axel Krogvig, og Lasse Juliussen. (Foto: Stine S. Skjæret) 3 Forskningskollega Marta Kondrová ved Slovácké Muzeum i Uherské Hradište serverer vin til Standa Kostiha. (Foto: Bjørn Sverre Hol Haugen)

i 2016, som dessverre ikke nådde opp. Institusjonene arbeider videre med prosjektet, med tanke på å finne andre finansieringskilder.

I september var Bjørn Sverre Hol Haugen i Tsjekkia i forbindelse med Anno museums utvekslingsprogram med Slovake Museum i Zlin distriktet. Slovake Museums representant kommer til Norge i 2016.

STRATEGISK IKT Innen IKT var det særlig tre prosjekter som hadde fokus i 2015: Det ble gjennomført klargjøring og opplæring til innføring av elektronisk system for post, sak og arkiv fra 1.1.2016. En prosjektgruppe i Anno museum deltok i KulturITs utvikling av web-løsningen museum24, i samarbeid med Musea i Sør-Trøndelag, Akershusmuseet og Norsk Folkemuseum. Kvinnemuseet var pilotmuseum og lanserte sin nye webside før jul. Mobilt bedriftsnett ble innført i hele Anno, og alle kontortelefoner ble byttet ut med mobiltelefoner.

Anno museum ble i 2015 medeiere av utviklingsselskapet KulturIT AS, i tillegg til driftsselskapet MuseumsIT AS som vi var med å etablere i 2011.

ANNO MUSEUM I MEDIA

Anno museum benyttet i 2015 medieovervåkningstjenesten Opoint.

Statistikken derfra viser over 2000 omtaler av Anno museum eller undermuseer i 2015. 73 prosent av omtalen er i papirbasert, resten web. Dette skyldes i stor grad mye omtale i hva-skjer-spalter i avisene. Østlendingen, Hamar Arbeiderblad (HA) og Glåmdalen er de tre trykte avisene som har flest omtaler, med henholdsvis 429, 276 og 262. HA har flest på web (116).

Lokale kilder publiserte hele 84 prosent av omtalen. Anno museum ble nevnt i 87 riksoppslag og 105 i «Annet»-kategorien (offentlige nettsider, ukeblader, fagpresse og lignende). Klassekampen hadde flest riksoppslag (12).

SOSIALE MEDIER

Anno museum, inkludert Aukrustsenteret, drifter rundt 20 facebooksider knyttet til våre museer og/eller tematikk. Den mest populære er Norsk Skogmuseum, som hadde 6315 fans («likere») ved årets utgang, en vekst på 1860 fra 2014. Personsiden for Kjell Aukrust er nr 2, med 5750, foran Aukrustsenteret med 2500 og Hamar Middelalderfestival med 2000. Domkirkeodden og Glomdalsmuseet hadde ca 1500 fans hver. Det er verdt å merke seg at Odalstunet, som er et relativt lite museum, hadde over 1000 fans.

Totalt ble det gjort over 7,5 mill interaksjoner (lik, del eller kommenter) på de 20 facebooksidene. Antall engasjerte er 2,6 mill unike brukere (én bruker telles én gang pr dag, pr side). Totalt ble 38 mill eksponert for innhold fra de 20 sidene i løpet av året. På alle tre statistikkene, utgjør tallene for Norsk Skogmuseum nærmere 1/3.

Vi hadde tre twitter-kontoer i 2015: @annomuseum, @kvinnemuseet og @skogmuseum, med ca 1300 følgere til sammen. Flere museer publiserer bilder via Instagram, og enkelte museer har egen youtube-kanal.

|

11

Dokumentasjonsenheten Dokumentasjonsenheten i Anno museum er fortsatt under oppbygging som nav for dokumentasjon, samlingsforvaltning og bevaring. Enheten bestod i 2015 av seksjonsleder, to stillinger innen bevaring, tre 50 % stillinger på foto (dokumentasjon og arkiv), og en 50 % stilling på bibliotektjeneste. Våre digitale forvaltningssystemer er viktige arbeidsområder for seksjonen, overordnet og for de ulike tjenestene. Det er stort fokus på å øke kvalitet og kvantitet på det vi publiserer på særlig Digitalt Museum, sammen med avdelingene.

Vi søkte Nasjonale kulturbygg på vårt prosjekt Dokumentasjonssenter med fellesmagasin, men fikk dessverre ikke midler på tross av gode tilbakemeldinger på søknaden. Søknaden gjentas i 2016. Seksjonsleder har i 2015 blant annet deltatt i arbeid hos Kulturrådet med oversettelse av Spectrum-standarden til norsk. Enheten organiserer for øvrig tre viktige prosjekter som fikk programmidler fra Kulturrådet for 2015-2016: Digital håndbok for samlingsforvaltning, Prioritering i praksis og 4,9 mill. bilder – hva nå?

BEVARINGSTJENESTEN Det er utført oppgaver for de fleste avdelinger i Anno museum. Det utføres samlingsforvaltning i ulik grad, og tjenesten har deltatt i ryddeprosjekter og utstillingsprosjekter på de enkelte museer ved siden av konservering på verkstedet. Kunstverk har hatt prioritet flere steder. Det er også utført eksternt oppdrag for Våler kirke. I forbin12

|

1

delse med Annos samarbeidsavtale med Värmland länsmuseum hadde tjenesten todagersbesøk av svenske kollegaer, malerikonservator Cecilia Skoglund og møbelkonservator Anna Lindblom.

FOTOTJENESTEN Det er investert betydelig i oppbygging av nødvendig utrustning også i 2015. Tjenesten har vært tilgjengelig for alle avdelinger, og har blitt brukt både i samlingsforvaltning, egendokumentasjon og øvrig dokumentasjon. Det er fotografert husdyr i Nordøsterdal til et bokprosjekt, og fotografert blant annet til nye hjemmesider for flere museer i Kongsvingeravdelingen. Fototjenesten var på faglig tur til Värmland länsmuseum for å se hvordan våre kollegaer jobber med feltet.

BIBLIOTEKTJENESTEN Fra 2015 ble 50 % av bibliotekarstillingen ved Glomdalsmuseet overført til Dokumentasjonsenheten og inngår nå i fellestjenestene i Anno. Første halvdel av 2015 ble brukt til å utarbeide en bibliotekplan som skal gi retning for videre arbeid med bibliotektjeneste og boksamlinger. Innledningsvis ble det foretatt en kartlegging av boksamlingene, og alle avdelinger ble besøkt. Bibliotekplanen ble behandlet av Annos ledergruppe i august, og ble lagt fram for styret i oktober. Andre halvdel av 2015 ble viet arbeidet med samordning av tidsskriftabonnementer og forberedelser til felles innkjøp fra 2016. Bibliotekar har bistått Kongsvinger museum med å ordne den utskilte boksamlingen fra Kvinnemuseets samling. Bibliotekar har også deltatt i prosjektgruppen for innføring av elektronisk arkiv i Anno høsten 2015, og inngår også i arbeidsgruppen for skrivekurs i regi av Forum for forskning og kunnskapsproduksjon.

Arbeidet med skrivekurset fortsetter i 2016.

2

3

4

5

1 Fotograf Geir Ove Andreassen fotograferer Odals-

roser, utstilling ved Odalstunet. (Foto: Erik Mostue) 2 Dølafe. Fra et dokumentasjonsprosjekt om husdyrhold

i Nord-Østerdalen. (Foto: Bård Løken) 3 Utstoppet lundehund med lundefugl i munnen.

Skadedyr er en utfordring på taksidermipreparater.

(Foto: Bård Løken) 4 Fotograf Bård Løken tar nye bilder til profileringen av Kvinnemuseet. (Foto: Stine S. Skjæret) 5 Spisslede fra Dæhlien, Stange, utstilt i Fehnutstillingen i Storhamarlåven på Domkirkeodden. Konservert av Vigdis Vingelsgaard. (Foto: Erik Mostue)

|

13

1

Domkirkeodden på Hamar er både middelaldermuseum og folkemuseum. Museets største arrangement er uten tvil Middelalderfestivalen, med en rekke forskjellige og spennende aktiviteter. Under avdelingen finner man også Kirsten Flagstad Museum, som er dedikert en av tidenes største operasangerinner.

FORVALTNING Tilstandsregistreringen av de antikvariske bygningen fortsatte på Domkirkeodden i 2015. I alt er 26 bygninger gjennomgått. På Domkirkeodden er det lagt nytt teglsteinstak på Lillehovbygningen og bølgeblikktak på flere seterbygninger, dessuten er flere bygninger malt. I tråd med skjøtselsplan for ruinene av Hamar bispegård, mottok museet kr. 900 000 fra Riksantikvarens ruinprogram. Konserveringen av ruinene foregår i et faglig samarbeide med Riksantikvaren. Domkirkeodden har mottatt mange gjenstander, foto og dokumentasjon, blant annet et stort dokumentasjonsmateriale av kirketårnskonstruksjoner i Norge. Materialet inneholder foto og oppmålingstegninger, utført av Gunnar Rønningen. Det har kommet inn to store samlinger kvinnedrakter fra Ringsaker og Hamar, fra perioden 1900-1955, og et betydelig antall gjenstander fra et dødsbo i Hamar. Kokeboksamlingen har det siste året fått omkring 300 bøker fra ulike givere. Bøkene er registrert og innordnet i samlingen.

14

|

Det er utarbeidet en plan for urtehagens utvikling i perioden 2016-2019, med blant annet utvikling av ny salgsavdeling, nye formidlingsopplegg og ny gjennomgang og organisering av plantene i hagen.

FORMIDLING I 2015 var Domkirkeodden vertskap for flere store begivenheter.

I april hadde Norwegian Travel Workshop stort åpningsshow i Hamardomen, og i september var det åpning av Nordisk museumsmøte, med kulturminister Thorhild Widvey tilstede. I 2015 satte flere av de store arrangementene til Domkirkeodden nye publikumsrekorder. Spesielt Middelalderfestivalen og Jul i Borggården ble meget vellykkede og godt besøkte arrangementer. Det totale besøket gikk i 2015 opp med 1,9 % fra året før.

I tillegg til å gjennomføre skoleformidlingsopplegg til de omkringliggende kommuner, har Domkirkeodden også startet på utviklingen av nye opplegg i 2015. Et eksempel er «En dag på Katedralskolen», som blir et opplegg for 6. trinn hvor det legges opp til et halvdagsbesøk på Domkirkeodden. Fokuset er hvordan en skoledag kunne fortone seg i middelalderen. Elevene får blant annet prøve å skrive på vokstavle, lære noen latinske ord og sanger, besøke katedralskolekjelleren og høre historien om Djevelens finger.

I 2015 var det 30 år siden minnesamlingen om Kirsten Flagstad, nå museum, ble stiftet og Strandstuen åpnet dørene for sine første besøkende. Denne dagen ble feiret med foredrag, musikalske innslag og servering på Kirsten Flagstads fødselsdag 12. juli. Nye lokaler i Kirsten Flagstad Museum ble åpnet under Flagstad-fes-

3 2 4

6

5

tivalen med utstillingen for årets Hall of Fame-innlemmelser av sopran Kaja Eide Norena og bass Ivar F. Andresen.

slagscene i våpenrommet, nye opplysningsskilt i middelalderutstillingen og fornyelse av bildene i vognutstillingen og utstillingen av brennevinsetiketter i nordfløyen.

Domkirkeodden produserte i 2015 tre nye temporære utstillinger: «Hamar – hovedstad for en dag», «Bønder, bryllup og bot» og draktutstillingen «Motebevisste hedmarksdamer-1900-1950». Det er dessuten utarbeidet et nytt formidlingsopplegg for senger og sengetøy i friluftsmuseet.

Domkirkeoddens utstillingslokaler er uisolert og kan derfor ikke benyttes om vinteren. Museet savner lokaler som kan brukes til utstillinger og aktiviteter både sommer og vinter. Dessuten er det behov for nye kontorlokaler hvor de ansatte kan være i samme bygning. Det har i lengre tid vært arbeidet for å etablere et eget bymuseum for Hamar. Med midler fra Hamar kommune har Domkirkeodden laget en utredning om hvordan byhistoriske utstillinger kan bidra til å utvikle Domkirkeoddens museumstilbud. Planleggingen av nytt museumsbygg fortsetter inn i 2016.

Urtehagen har innledet et samarbeid om arrangementer med eksterne aktører, Mjøsen Staudeklubb og «La humla suse», som driver formidling om humler og deres betydning.

FORNYING Etter flere års utviklingsarbeid ble det med tilskudd fra Hedmark fylkeskommune innviet et nytt belysningsopplegg for ruinene og middelalderutstillingen i midtfløyen i Storhamarlåven. Middelalderruinene inne i låven står nå tydelig fram med sin egen belysning, som gir en helt ny opplevelse av den gamle bispegården. Også gjenstander og bygningselementer som er utstilt har fått ny belysning. Tekster og bilder som projiseres med lys på murene høyner opplevelsen ytterligere.

1 Linda Fredriksberg forteller eventyr ved bålet under arrangementet 2 3 4

5 6

Utstillingen i Storhamarlåven fikk en ytterligere ansiktsløfting ved montering av et nytt bilde av en

«Jul i Borggården». (Foto: Domkirkeodden) Ansatte ved Domkirkeodden tar seg en hvil etter rydding og raking ute på det 200 mål store friluftsmuseet. (Foto: Domkirkeodden) Riksantikvarens ruinprosjekt. Prosjektgruppa ved Domkirkeodden.

(Foto: Domkirkeodden) Halloween på Domkirkeodden. Figurene og skikkelsene publikum møtte denne kvelden var hentet fra universet til Brødrene Grimm. (Foto: Domkirkeodden) Aktiviteter i bygningene på friluftsmuseet under arrangementet «Liv i stuer og tun». (Foto: Domkirkeodden) Murer Erik Bjørnstad i arbeid med bispegårdsmuren. (Foto: Domkirkeodden)

|

15

1

Norsk Skogmuseum (NSM) har et nasjonalt ansvar for utmarksnæringene jakt, fangst, fiske, skog, skogbruk og skogsindustri. Avdelingen består dessuten av Klevfos industrimuseum og Sørlistøa fløtermuseum, og til sammen forvalter disse museene 67 antikvariske bygninger.

FORVALTNING I kjelleren under Boli’n på Klevfos er det utført arbeid etter at det ble oppdaget hussopp. Både ved Skjærdal og i Flynesbrakka i Sørlistøa er det gjort utbedringer for å unngå fukt. I Norsk Skogmuseums friluftsmuseum på Prestøya ble svillstokkene i Breisjønaustet skiftet i forbindelse med et kurs for vedlikeholdspersonale i Anno museum våren 2015.

Samlingsforvaltning Gjenstandsdatabasen ved Norsk Skogmuseum hadde i 2015 en tilvekst på 33 gjenstander.

Skadedyr er en utfordring, særlig knyttet til taksidermipreparater. Det arbeides med plan for skadedyrkontroll. NSMs fotodatabase besto ved utgangen av 2015 av 35 824 poster, hvorav 913 var innregistrert dette året. I tillegg er et stort antall eldre fotoposter revidert. Ved årsskiftet 2015-2016 hadde Norsk Skogmuseum tilgjengeliggjort drøyt 31 000 registreringer av gjenstander, fotografier og antikvariske bygninger via nettstedet DigitaltMuseum.

16

|

Norsk Skogmuseum og Klevfos industrimuseum har forvaltningsansvar for 140 privatarkiver med et samlet omfang på cirka 800 hyllemeter. Tilveksten til arkivsamlinga dette året var på 17 hyllemeter, fordelt på seks skogeierlag og to enkeltaktører fra skogbruket. Kataloger til 59 av disse arkivene er søkbare via nettstedet Arkivportalen. I 2015 er det arbeidet med elektroniske kataloger til arkivene etter And. H. Kiær & Co, Borregaard skoger og Follum fabrikker. Norsk Skogmuseums bibliotek består av 29 612 bind, hvorav 112 var registrert tilvekst i 2015.

Biblioteket holdt 118 tidsskrifter, hvorav 44 var gratisabonnementer. Det ble registrert cirka 430 utlån. Bibliotekene ved Glomdalsmuseet og Norsk Skogmuseum var vertskap for det årlige norske museumsbibliotekarmøtet i 2015.

FORSKNING OG KUNNSKAPSPRODUKSJON Boka «Årringer i vann – Skogen, skognæringene og Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening» ble ferdig i 2015. Utgivelsen er på om lag 300 sider. Den handler om vassdragene, skogen, skognæringene og fløtinga i Skiensvassdragets nedslagsfelt, fra 1600-tallet og fram til avviklingsperioden 2005-2008. For prosjektet «Ulv og bjørn i Norge før utryddelsen» er det foretatt systematisk kildegjennomgang av tingbøkene fra Valdres- og Land sorenskriverembeter i perioden 1733-1845. Det arbeides også med en utgivelse om friluftsliv i Oslomarka. Det foreligger et eksternprodusert manuskript om forholdene på 1900-tallet, og en av Norsk Skogmuseums medarbeidere arbeider med kilder til en artikkel om friluftslivet i dette området på 1800-tallet.

FORMIDLING De tre museene som inngår i stiftelsen Norsk Skogmuseum hadde i 2015 et samlet billettert besøk på 101 843, hvorav 94

3

2 4

prosent besøkte avdelingen i Elverum, 5 prosent løste billett på Klevfos og 1 prosent i Sørlistøa. På de to sistnevnte stedene tilbys de fleste besøkende omvisning, men ved avdelingen i Elverum går enkeltbesøkende og familiegrupper vanligvis i utstillingene uten omviser. Rundt 4 000 voksne i grupper har imidlertid fått omvisning.

Arrangementer Naturskolen ved Norsk Skogmuseum tilbyr 15 ulike temadagsopplegg for skoleklasser gjennom året. 16 000 barn og unge deltok i slike opplegg i 2015. Museet har også arbeidet med et spesialtilbud til demente i små grupper. Publikumsundersøkelsen «Det relevante museum» viser gode tilbakemeldinger. I slutten av august var museet vertskap for Nordisk skoghistorisk konferanse. De Nordiske Jakt- og fiskedager ble i august avholdt for 53. gang, og hadde et besøkstall på 33 533.

FORNYING Det viktigste fornyelsesarbeidet ved Norsk Skogmuseum i 2015 har vært knyttet til nye basisutstillinger. I januar åpnet museet utstillingen TREnd, som viser nyskapende bruk av tre i norsk kunst, design og arkitektur. Målet med utstillingen er å vise treets mange muligheter og å inspirere flere til å bruke dette materialet.

seg med vekslende lys. I «brønner» mellom de stiliserte trerøttene får gjestene et innblikk i livet i marksjiktet under trærne. Montasjen omfatter også ei glassflate med et lysende bladsnitt, som sammen med treet gir et godt utgangspunkt for å forklare fotosyntesen. På mesaninen som omgir trekrona formidles pollinering, årstidsvariasjoner og trærnes utviklingshistorie. Målet med denne utstillingen er å vekke fascinasjon for trærnes biologi – for fotosyntesen, karbonkretsløpet og skogens betydning for klimaet vårt. Utstillingen produseres i samarbeid med fagmiljøet ved Norsk institutt for bioøkonomi ved Norges miljøog biovitenskapelige universitet på Ås. I dette prosjektet har man ellers samarbeidet med blant annet kunstneren Kevin Iris, designeren Nick Stevens, utviklingsutvikler Ole Martin Lislevand og en rekke andre dyktige aktører. Utstillingsproduksjonen er sponset av både offentlige og private instanser.

1 Fra utstillingen TREnd som åpnet i januar 2015. (Foto:

Bård Løken) 2 Røyking av fisk under De Nordiske Jakt- og fiskedager.

(Foto: Bård Løken)

Utstillingsproduksjonen Det fantastiske treet har preget arbeidsårene 2014 og 2015 ved Norsk Skogmuseum. Blikkfanget i utstillingen er en 7,5 meter høy skulptur med form som et tre.

Den består av fiberoptiske kabler som er viklet rundt en stålkjerne med greiner som ender i lysende blader eller blomster av «intelligent metall». Disse kan skifte farge og åpne eller lukke

3 Det gikk med 10 km med aluminiumsrør med fiber-

kabler inn, for å lage utstillingen Det fantastiske treet.

(Foto: Bård Løken) 4 Isfiske under et arrangement under Friluftslivets år som ble avholdt i 2015. (Foto: Bård Løken)

|

17

1

Glomdalsmuseet er et kulturhistorisk museum som driver sin virksomhet innenfor et bredt spekter av temaer, som bygge- og boskikk i Østerdalen og Solør, folkekunst og stilhistorie, landbrukshistorie, håndverk og ervervsliv, medisinsk historie og forsvarshistorie. Museet har et særlig ansvar for dokumentasjon og formidling av minoritetskulturer, særlig romanifolkets/taternes kultur og historie.

FORVALTNING I 2015 ble brannvarslingssystemet i hovedbygningen oppgradert med ny brannvarslingssentral og nye betjeningspaneler. Museets har i dag et topp moderne brannvarslingssystem. På grunn av problemer med oppvarmingssystemet basert på fjernvarme, ble sirkulasjonspumper og trykktanker skiftet ut. Det ble montert brann- og tyvrisikringsanlegg på bygningene i setergrenda i friluftsmuseet. Med dette er tiltakene i gjeldende sikringsplan gjennomført. Restaureringen av Schrøder-brakka og bearbeiding av uteområdet rundt denne bygningen ble sluttført, og den er nå et fullverdig visnings- og formidlingsobjekt. Hovedprosjektet i friluftsmuseet i 2015 var restaureringen av Berger-låven på Åmot-tunet, med reparasjon av råteskader, noe oppretting av fundamenter og fullrestaurering av taket.

Arbeidet med restaurering av Åset-bygningen ble iverksatt på høsten. Museet har mottatt et tilskudd på kr. 500 000 fra UNI-Stiftelsen til dette arbeidet.

18

|

I 2015 ble det registrerte 414 nye gjenstander i PRIMUS. Registreringsvirksomheten har hovedsakelig vært rettet mot tiltak i medisinskhistorisk samling, kunstsamlingen, Åset-bygningen og i Berger-låven. Skolerelatert materiell er overført til magasinet på Stræte skole. 40% av bygningene er nå tilstandsregistrert.

Det ble i 2015 tatt 1685 bilder i forbindelse med ulike arrangementer, aktiviteter og prosjekter. Det er fortsatt en økning i salg av bilder etter at den digitaliserte delen av fotosamlingen ble lagt ut på DigitaltMuseum.

Hedmark musikkarkiv har fortsatt arbeidet med digitalisering og registrering av musikk og noter. Dette digitaliseringsarbeidet omfatter ca. 300 kassettbånd fra diverse givere, samt 800 noteark fra Glomdalsmuseets samlinger. I tillegg er 750 nye poster lagt inn i databasen FIOL. En rekke musikkarrangementer og dansefestivaler er dokumentert med opptak. Arkivet har bidratt med tradisjonsmateriale innen folkemusikk til flere konserter og musikkutgivelser.

FORSKNING OG KUNNSKAPSPRODUKSJON Det er produsert en artikkel for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (publiseres 2016) om disiplinering og assimilering av tatere på Svanviken arbeidskoloni 1908-1989. Glomdalsmuseets flerkulturelle satsning har vært presentert på seminarer i Irland, New Zealand og Polen. Boka Vandriane rakkrar - Taterne forteller ble lansert på Glomdalsmuseet i februar. Boka er den første som har norsk og romani som fortellerspråk og er laget i samarbeid mellom Glomdalsmuseet og Universitetet i Oslo. Videre bidro museets konservator med tre utredninger i NOU 2015:7 - Assimilering og motstand — Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag.

2

3

4

FORMIDLING I 2015 ble det gjennomført fem større arrangementer (Veterandagen, Liv i stuene, Dyras dag, Seterdagen julekonsert og Julestua) og fem spesialomvisninger/foredrag. I tillegg gjennomførte også museet «Gammelmart’n» (arrangement på Rådhusplassen i Leiret i samarbeid med taternes organisasjoner og Norsk Skogmuseum), «Nowruz» (persisk nyttår, i samarbeid med den afghanske og den kurdiske foreningen), «Skummel uke» og «Taternes julekonsert». I løpet av 2015 ble det åpnet tre utstillinger: «Dyr Du Skulle Ønske Ikke Fantes», basert på Jo Nesbøs bøker om Dr. Proktor, «Skråblikk», om Alf Prøysen og «Folkelig motedrakt i nytt design». Det ble gjennomført flere rollespill relatert til romanifolkets historie, samt tilrettelagte formidlingsopplegg for grunnskole, videregående skole, Høgskolen i Hedmark og Elverum folkehøgskole. Museet har også tatt imot klasser på forespørsel og fokusert på tema etter skolenes behov og ønsker.

Arbeidet med formidling av Vidar Sandbeck omfattet i 2015 «Viser i skogen/Sandbeck-dagene» i juni, med blant annet Sandbeck-gallaen på Rena, Barnas Sandbeck-dag i samarbeid med kulturavdelingen i Åmot kommune, Sandbeck-gudstjeneste og to konserter med «Gutta på Skauen» som fremførte illegale viser fra krigsårene. Mottaker av Sandbeck-prisen i 2015 var Eldar Vågan, som også hadde utstilling av sine grafiske arbeider i Åmot kulturhus. Forestillingen «Vidar i verden» ble vist åtte ganger på sju ulike steder i Hedmark i september.

En ny flerkulturell utstilling der målet er å formidle at Hedmark har vært flerkulturelt i mange hundre år og vise hvordan det mangfoldige Hedmark arter seg i dag, har vært prioritert i 2015.

Høsten 2015 ble det gjennomført ni workshops med elever fra Elverum læringssenter hvor det ble innhentet kunnskap om deres

møte med Norge og fakta og gjenstander fra deres hjemland. I 2014 og 2015 har museet deltatt i prosjektet OMSKOGEN, som er et samarbeid mellom Sverige, Norge og Finland. Ungdommer fortalte om seg selv og sin identitet knyttet til områder i og rundt Finnskogen og dets kulturarv gjennom å lage en kortfilm.

Fra 2015 ble 50% av bibliotekarstillingen ved Glomdalsmuseet overført til Dokumentasjons-enheten og inngår nå i fellestjenestene i Anno. Antall besøkende ved Glomdalsmuseets bibliotek har økt med 26 prosent til 417 registrerte. Biblioteket har vært åpent for publikum tre dager i uken og 6 søndager i løpet av året. 70 av de lokale kartene i Væringsaasens kartsamling er digitalisert og registrert i arkivsystemet Asta. Glomdalsmuseet og Norsk Skogmuseum var vertskap for Museumsbibliotekargruppen i oktober. Høsten 2015 ble Bibsys nye biblioteksystem, Alma, tatt i bruk.

1 Skoletime i den gamle skolebygningen under Liv i stuene.

(Foto: Emir Curt) 2 Kurvfletting på Finnetorpet. (Foto: Emir Curt) 3 Flerkulturelt innslag under Liv i stuene. (Foto: Emir Curt) 4 Fra forestillingen Vidar i verden. (Foto: Emir Curt)

|

19

1

Avdelingen Trysil Engerdal museum består av forskjellige museumsanlegg som ligger på flere steder i de to kommunene Trysil og Engerdal. Museet fokuserer på det kulturhistoriske, med temaer som lokal bo- og byggeskikk, bondekultur, fangst og fiske, sørsamisk kulturhistorie og skogsbruk- og fløtningshistorie.

FORVALTNING På Trysil Bygdetun ble det utført et omfattende gravearbeid i forbindelse med de vassdrevne anlegg. Kverna, som ble istandsatt vinteren 20142015 skal få ny plassering høyere opp mot tunet.

Det skal også stampe og tørkerie. Bekken har fått nytt leie og planeringen vil sørge for bedre adkomst til hvert hus. Utløa på seteranlegget fikk «førstehjelp» på taket som hadde store lekkasjer.

Løa ble også jekket opp i nordøstre hjørne og nye stener/fundament ble lagt inn. Siste kvartal i 2015 ble det iverksatt sikring av Eltedalsstuggua, som hadde stor nedbøying av himlingsåsene i stuerommet. Også Engeroskoia er snart bygget opp igjen til sin opprinnelige stand, etter å ha blitt flyttet fra veikanten ved riksveg 26 til plass ved Engerneset samfunnshus.

I 2015 besluttet Trysil historie- og museumslag å overdra sine samlinger og eiendommer til Trysil Kommune. Fra 1.januar 2016 blir eierandelene i stiftelsen fordelt på Trysil kommune og Engerdal kommune. Trysil historie- og museumslag, Trysil

20

|

kommune og Engerdal kommune har besluttet å legge ned Stiftelsen Trysil Engerdal museum. Det vil formelt skje på stiftelsens årsmøte i februar 2016. Stiftelsens styre- og årsmøtedelegater har vært valgt av Trysil kommune, Engerdal kommune/ Engerdal museum og Trysil historie- og museumslag. Stiftelsen ble etablert i henhold til gjeldende lovverk. Nye vedtekter i forbindelse med konsolideringen inn i Anno Museum ble sendt Stiftelsestilsynet og disse ble godkjent 19. august 2013. Åge Broløkken vil i 2016 sette i gang restaurering av vintergamma på Blokkodden i samarbeid med Jonas Danielsen og noen fra den yngre generasjon samer fra distriktet. Det som foreløpig er utført, er sikring mot nedrasing av gamma på grunn av snømengde i løpet av vinteren. Det ble avslørt omfattende råteskade på en av stabbene til buret på sameboplassen. Taket/ vernebygget over spill-flåta ved fløteranlegget på Blokkodden må skiftes ut. Det planlegges å bygge nytt vernebygg/tak, som trekkes litt lenger inn i terrenget.

FORMIDLING I sommersesongen har Trysil Bygdetun vært åpent for publikum med guidetilbud og spesielle aktiviteter hver søndag. Trysil historie- og museumslag hadde ansvar for to aktivitetshelger og Anno Trysil Engerdal museum hadde en stor aktivitetshelg samt enkeltpersoner med foredrag/omvisning. I april ble det avholdt et foredrag om «Kongens nei» med Ola Mørkhagen, i Gammelskula. Det kom rundt 40 personer. I september ble Kulturminneuka markert med en vandring på bygda. Vandringen ble ledet av Marit Nerhagen. Dette ble gjennomført i samarbeid med Trysil kommune. Ca. 70 personer deltok på bygdevandringen.

2

Blokkodden villmarksmuseum åpnet sin sommersesong med tradisjonelle tilbud til publikum, som omvisninger og tilbud om tradisjonell mat. I begynnelsen av august ble det fokusert på Anna i ødemarken i forbindelse med at Kopparleden spel og teaterlag satte opp et teaterstykke om Anna på seteranlegget som tilhører Engerdal museum. På Blokkodden ble det en aktivitetsdag med emnet «I Annas ånd».

3

FORNYING Trollskogen som var ny i 2014 er godt mottatt av publikum. På grunn av ressurmangel skjedde det ingen videre utvikling av parken i 2015, men det er lagt planer for nye elementer i 2016.

4

1 Jentedans til musikk fra Trysil-Knut Spelmannslag på Trysil bygdetun.

(Foto: Ingrid Nylund) 2 Åge Broløkken under restaureringen av kvernhuset, vinteren 2015. (Foto:

Ingrid Nylund) 3 «Da mangler bare serveringen!». Familie koser seg på tur på Blokkodden

villmarksmuseum. (Foto: Knut Nerhagen) 4 Trollkjerringa i Trollskogen på Blokkodden Villmarksmuseum. (Foto: Knut

Nerhagen)

|

21

1

Januar 2015 skiftet avdelingen navn tilbake til det opprinnelige navnet Musea i Nord-Østerdalen.

Annos nordlige avdeling består av mange små lokalmuseer, og navneendringen fra Nordøsterdalsmuseet til Musea i Nord-Østerdalen reflekterer dette.

FORVALTNING Tilstandsvurderinger av bygningsmassen som ble startet av Anno museum i 2013, ble videreført i 2015. Håndverker Knut Arild Nordli gjennomførte tilstandsvurderinger i Uppigard Streitlien, Dølmotunet og Tynset bygdemuseum. Museets håndverkere fortsatte arbeidet på Oddentunet, som forventes avsluttet sommeren 2016. Mindre strakstiltak ble utført på Uppigard Streitlien i Folldal og hovedbygningen på Rendalen bygdemuseum er malt. Mindre strakstiltak er også gjennomført av museets håndverkere på Lonåsstua og setra på Tynset bygdemuseum. Tekstilmagasinet på Ramsmoen ble flyttet til magasinet i Stallen.

Dette gir tryggere magasinering og gjør tekstilene lettere tilgjengelig når staben nå har flyttet inn i samme bygg.

FORMIDLING Avdelingen Musea i Nord-Østerdalen hadde i 2015 et stort fokus på 50-tallet, både med utstilling og årbok. På museumssenteret Ramsmoen i Tynset ble utstillingen «En ny vår, en ny tid – 50 tallet i Nord-Østerdalen» åpnet i juni. Utstillingen skal stå frem til mai 2016. Utstillingen ble utvidet 22

|

2

med en fotoutstilling i oktober som viser Fjellanger Widerøes flyfoto fra Tynset på 50-tallet. I Fjøset på Ramsmoen vistes også tekstilutstillingen «Fargekart II» med tekstilkunstnerne Hanne Øverland og Ingunn Bakke.

Vandreutstillingen «Fra mikro til macro» med frimerkekunstneren Sverre Morken besøkte både Ramsmoen og Rendalen bygdemuseum i juli og august. Lokalmuseene hadde godt besøk, og et variert program i sommersesongen. Under vintersesongen var det hovedsakelig stengt. Rendalen bygdemuseum, Dølmotunet og Tynset bygdemuseum har hatt åpent i sommersesong, og storstilt «julesti» med årets førsteklasseinger. Husantunet, Oddentunet og Uppigard Streitlien har ikke hatt fast åpningstid, men arrangementer enkelte dager. Tylldalen bygdemuseum hadde ingen arrangement i år. Folldal gruver har hatt et jevnt besøk hele

3

året, og flere skolebesøk. Aukrustsenteret og Flåklypatoppen har hatt godt besøk tilsvarende fjoråret selv om det har vært utfordringer med en større veibygging utenfor.

FORSKNING OG KUNNSKAPS­PRODUKSJON Musea i Nord-Østerdalen ga i år ut museets årbok nr. 34 i rekken, med totalt 17 artikler. Årets årbok var en temautgivelse med fokus på 50-tallet i Nord-Østerdalen. Fire av disse artiklene ble skrevet av museets ansatte, og 13 artikler er skrevet av frivillige artikkelforfattere. Mange av disse frivillige har bidratt til årbøkene i en årrekke.

FORNYING Ombyggingen på utstillingsbygget Stallen som startet i 2014 ble ferdigstilt. Bygget har nå 8 kontorer, bibliotek med to publikumsarbeidsplasser, utstillingsareal, kafeteria/butikkareal, samt gjenstandsmagasin, og heis.

Staben flyttet inn til nye kontorer i oktober. Dette var en enorm oppgradering fra Gamlestua – et tidligere bolighus fra 1920. Dette bygget planlegges nå brukt til kursvirksomhet med fokus på immateriell kulturarv.

4 5 1 Landbrukets dag. Dagens ansatte i land-

2

3 4 5

handleriet på Tynset bygdemuseum. (Foto: Per Arne Tollefshagen) Takk-kakesteking ved Helga Reidun under Tynset-martnan. (Foto: Per Arne Tollefshagen) Fra utstilling i Fjøset under Tynset-martnan 2015. (Foto: Per Arne Tollefshagen) Landbrukets dag. Tynset toraderklubb spiller opp. (Foto: Per Arne Tollefshagen) Plantefarget garn henger til tørk. (Foto: Helga Reidun Bergebakken Nesset)

|

23

1

Navnet Kongsvinger museum er et samlenavn for flere museer i Kongsvinger-regionen. Avdelingen består av Kongsvinger museum, Kvinnemuseet, Odalstunet og Eidskog museum.

FORVALTNING Våre museers primusregistrerte samlinger kom våren 2015 ut på DigitaltMuseum og er nå oppe i nesten 4000 gjenstander. Det er også arbeidet videre med registrering av våre to bibliotek.

Dessuten er flytting av foto- og arkivmateriale fra Kvinnemuseet til Gyldenborg påbegynt. Eidskog museum har restaurert sluse 5 Konstitutionen i Sootkanalen, dessuten er det utført restaureringsarbeid på Almenninga, Skolemuseet og på stør-huset i Skålbergsætra. Knut Arild Nordli har fullført kartlegging av bygningene på Almenninga og i Børli. Slåtten i Børli er utført i tråd med plan for artsrike slåttemarker. Det samme gjelder Abborhøgda på Varaldskogen.

FORSKNING OG KUNNSKAPSPRODUKSJON Avdelingen bidro med tre artikler til boka Anno Hedmark som kom ut vinteren 2015. Bjørn Sverre Hol Haugen, Knut Ola B. Storbråten og Ingun Aastebøl leverte fagfellevurderte artikler om henholdsvis drakt og sted, rekonstruksjon av historisk seterlandskap og identitet og utdanning.

Vi feiret 100-årsjubileet for markeringen av Den internasjonale kvinnedagen i Norge med et todagers seminar om kvinnehistorie. Disse dagene var Kvin24

|

nemuseet vertskap for både EU-prosjektgruppa She Culture og det norske museumssamarbeidet Nettverk for kvinnehistorie.

Det var stor stas og festivitas da Bjørn Sverre Hol Haugen disputerte for doktorgraden med sin avhandling Virkningsfulle tekstiler i februar. Avdelingen har nytt godt av hans omfattende kunnskaper i draktskikk spesielt og kulturhistorie generelt og fått følge innspurten i doktorarbeidet.

FORMIDLING 31. mai feiret Kvinnemuseet sitt 20-årsjubileum. Stortingsrepresentant Karin Andersen åpnet trinn 1 av barndoms- og leketøysutstillingen «Bare en lek… Om jenter, gutter og leketøy». 20. oktober lanserte vi boka Hundre kvinner på Filmmuseet i Oslo og på Kvinnemuseet samme dag. Boka er blitt godt mottatt. Museet har solgt ca. 500 bøker, og Museumsforlaget har trykt et nytt opplag.

Det er vist i alt seks nye utstillinger ved våre museer i 2015. I tillegg til leketøysutstillingen på Kvinnemuseet, viste Kongsvinger museum Prøysen-utstillingen «Skråblikk», «Ole Boger – en kunstner i tre» og en utstilling om kunstneren og illustratører Gunnar Østbøll.

Eidskog museum viste sommerutstillingen «Pilegrimsvandringer» og Odalstunet viste «Odalsroser» med rosemalte møbler fra Odalen.

FORNYING EU-prosjektet She Culture ble fullført med blant annet lansering av fem kortfilmer om leker og kjønn, samt produksjon av en første viktig «Guidelines for Women’s Museums», som skal gjennomgås ved neste generalforsamling i The International Association of Women’s Museums, der Mona Holm for tida er president. Ved årets slutt gikk vi ut offentlig med at museet vil stenge dørene

2

3

4

for publikum i hele 2016, for å få bygget opp nye utstillinger.

Eidskog kommune har i 2015 vedtatt å gi i oppdrag til Anno museum Kongsvinger å stå for det faglige innholdet i kommunens kulturminneplan, et oppdrag verdt 200.000 fordelt på 2016 og 2017. Kommunen har også bevilget inntil 150.000 til museet i 2016 til arbeid med Hans Børli-jubileet i 2018.

5 1 Utstillingen «Bare en lek… Om jenter, gutter og leketøy» på Kvinnemu2

3

4

5

6

6

seet inspirerte til å leke – og til å tenke. (Foto: Bård Løken) Lansering av boken Hundre kvinner i oktober. Her er hundre norske kvinners historie samlet mellom to permer – et viktig tilskudd til norgeshistorien fra det siste hundreåret. På bildet ser vi forfatter Kari Gjerstadberget og redaktør Kari Sommerseth Jacobsen fotografert under lanseringen på Filmens hus i Oslo. (Foto: Stine S. Skjæret) Eidskog bygdetun Almenninga er et populært og «hjemmekoselig» samlingssted sommerstid. Her er det konsert i solveggen under «Før-ivæla» i august. (Foto: Jorunn Engen) Under Liv leiren i juni arrangerte Kongsvinger museum draktparade gjennom gatene i Øvrebyen. Paraden ble avsluttet med at «draktdoktor» Bjørn Sverre Hol Haugen fortalte publikum om draktene og de ulike stilperiodene de hører hjemme i. (Foto: Ingun Aastebøl) ) Bjørn Sverre Hol Haugen formidler kunnskap om kister og lokal rosemaling til skoleelever under den årlige skoledagen på Odalstunet i juni.

Denne dagen samles flere hundre skoleelever på Odalstunet og får mange opplevelser rundt omkring i hus og tun. (Foto: Geir Ove Andreassen) Fredfullt på sætervangen i Skålbergsætra. Hit kan man gå en tur på stien og søke skogens ro. Tilbakeføringen av dette historiske sæterlandskapet er et spennende prosjekt som har pågått fra 2008, og Knut Ola B. Storbråtens artikkel i Anno Hedmark handler om dette arbeidet.

(Foto:Knut Ola B. Storbråten)

|

25

1

Migrasjonsmuseet holder til på Ottestad i Stange kommune, og er et landsdekkende museum for utvandring, innvandring og hjemvandring. Museet består blant annet av en samling nybyggerhus fra Nord-Amerika, samt ulike utstillinger.

FORVALTNING Migrasjonsmuseets arv fra The Mary Embertson Trust i San Diego, USA ble overført i 2014 og gjorde det mulig for museumsavdelingen å finansiere gjenreisingen av Leet-Christopher skolen. Dessuten kunne man i den forbindelse gjennomføre en del landskapsbearbeidelse for å lette trafikken i museets uteareal. Arbeidet ble ferdig våren 2015, og skolehuset ble offisielt åpnet den 6. juni. De resterende midlene er tenkt brukt til gjenreising av Ingvaldsen-Bjørgohuset, som ligger lagret i en container ved museet. I den forbindelse ble det satt i gang en pengeinnsamling i USA mot slutten av 2015, til fordel for det nye prosjektet.

FORSKNING OG KUNNSKAPSPRODUKSJON Avdelingsdirektør Knut Djupedal arbeidet også med prosjektet om «Restauration,» skipet som seilte fra Norge til Amerika i 1825. Han har oppdaget en del informasjon som aldri før var kjent, senest på et kort forskningsbesøk i New York City i oktober. Han presenterte dette ved Cleng Peerson Symposium i Tysvær i april, seminaret The Legacy of Cleng Peerson ved Bosque Museum i

26

|

Clifton, Texas, USA (også i oktober) og i et annet symposium i Tysvær i november. Det kan nevnes at Clifton er et av de eldste norske bosetningsstedene i USA, og stedet der utvandrerpioneren Cleng Peerson ligger begravet.

FORMIDLING Utstillingen Moves, om den moderne innvandringen til denne delen av Skandinavia, ble som tidligere avtalt vist ved Akershusmuseet i 2015, og kommer tilbake til Migrasjonsmuseet i 2016. Museet har dessuten arbeidet med utstillinger knyttet til prosjektet «Nordmenn i Latin Amerika» gjennom hele 2015. I årsmelding for 2014 ble det nevnt at museets forskning hadde medført at fire sør-amerikanske mumier – som ble sendt til Norge i 1930 – ble gjenoppdaget ved Anatomisk institutt ved UiO. Det ble produsert en utstilling om dette i 2015. Utstillingen skal vises som en del av en større utstilling om nordmenn i Latin Amerika, som åpnes medio juni 2016.

Et lite men meget interessant tilskudd til museets aktiviteter i 2015 var utstillingen Utvandringen og fortidens flyktninger, som vises ved Normanhuset (Kindredhuset). Den består av 8 faner, som sammenligner fortidens Europeiske utvandring med dagens europeiske flyktningkrise. Den har fått skarpe reaksjoner på blant annet internett. Museets sommerprogram har omfattet flere gudstjenester i Utvadrerkirken og en konsert med Zienerfilharmonien den 23. august. Museet har også vært medansvarlig for planlegging av seminaret «Nordic Immigration in the Pacific Northwest from Then to Now - Technology, Innovation and Migration» ved The Nordic Heritage Museum i Seattle, Washington, den 15-18 mars 2016.

2

3

4

5

1 Avdelingdirektør Knut Djupedal (t.h.) og Richard Christopher foretar åpnin-

2 3 4 5

gen av Leet-Christopher-skolen den 6.juni 2015 med NRK til stede. (Foto: Stine S. Skjæret) Utstillingen «Utvandringen og fortidens flyktninger» henges opp ved Normanhuset i oktober.

Bygging av utstillingen om Latin Amerika, som skal åpnes i juni 2016.

Knut Djupedal under seminaret «The Legacy of Cleng Peerson» ved Bosque Museum i Clifton, Texas, USA. Fra gjenreisningen av Leet-Christopher-skolen. Skolen var i bruk mellom 1883 og 1967 og ble donert til Norsk Utvandrermuseum av norsk-amerikaneren Richard Christopher i 2003.

|

27

Styrets beretning 2015

VIRKSOMHETENS ART Anno museum har driftsansvaret for følgende avdelinger: Domkirkeodden, Glomdalsmuseet, Kongsvinger museum, ­Musea i Nord-Østerdalen, Norsk Skogmuseum, Migrasjons­museet og Trysil Engerdal museum. Anno museum har hovedsete i Elverum.

Gjennom sine museumsenheter arbeider Anno museum både med kultur- og naturhistorie og kunstformidling. Formålet er å drive dokumentasjon, forvaltning, forskning, formidling og fornying.

Utgangspunktet er museets store samlinger knyttet til materiell og immateriell kulturarv. Anno museums samfunns­rolle er å være en av samfunnets hovedminnebøker og å utvikle og formidle kunnskap og refleksjoner om menneskers forstå­ else av og samhandling med sine omgivelser.

Anno museum har i beretningsåret avholdt tre aksjonærmøter og ordinær generalforsamling.

Det har vært gjennomført 6 styremøter. Styret har totalt b ­ ehandlet 54 saker.

Axel Krogvig har vært styreleder i 2015.

ORGANISASJON Anno museums styre startet året med å godkjenne ny strategi­plan for perioden 2015-2019. Visjonen Kunnskap om fortid - engasjement i samtid videreføres. Kjerneverdiene åpenhet, troverdighet, engasjement og profesjonalitet videreføres også. Følgende hovedmålsetting gjelder for planperioden: Anno museum skaper et sterkt samlet museumsfaglig ­miljø som markerer seg og setter et tydelig fotavtrykk som en s­ amfunnsrelevant aktør, og blir anerkjent som det beste ­konsoliderte museum i Norge.

Våren 2015 ble det søkt om investeringsmidler til Anno museums Dokumentasjonssenter over Kulturdepartementets budsjettpost Nasjonale Kulturbygg. Det ble ikke bevilget investeringsmidler til Dokumentasjonssenteret i 2016. Å få etablert dokumentasjonssenteret er svært viktig for Anno museum.

28

|

Arbeidet med å tilstandsvurdere de over 500 antikvariske bygningene i Anno museums portefølje ble sluttført i 2015.

Kartleggingen har gått over flere år og vært et samarbeid med Norsk Kulturråd og prosjektet «Prioriteringer i bygningssamlinger». Grunnprinsippene her vil ligge til grunn for framtidig forvaltning.

For å utvikle og styrke bibliotektjenestene i Anno museum som en fellestjeneste er det laget en bibliotekplan for 2015-2019.

Gjennomgang, avklaring og fornying av konsolideringsavtaler mellom våre eiermuseer og andre museumsenheter har vært prioritert også i 2015. Avtaleforhandlingene er sluttført i Trysil og Engerdal, og begge kommunene blir i 2016 direkte­ aksjonærer i Anno museum. Avtalegjennomgangen fortsetter i Kongsvinger og i Nordøsterdalen i 2016.

Full konsolidering med Aukrustsenteret er utsatt og avtalen prolongert ut 2016. Det er søkt Hedmark fylkeskommune og Alvdal kommune om driftstilskudd for å sikre en stabil grunnfinansiering av Aukrustsenteret.

Det er utarbeidet og vedtatt Krise- og beredskapsplan for perioden 2015-2017. Planen er et hjelpemiddel for å styrke beredskapen i Anno museum og evnen til å håndtere uforutsette h ­ endelser som kan ramme liv, helse, museets ­eiendommer, uerstattelige museale verdier, historiske samlinger, daglig virksomhet og omdømme.

Anno museum inngår fra 2015 i Hedmark fylkeskommunes innkjøpsordning.

Anno museum gikk i 2015 inn på eiersiden og ervervet aksjer i KulturlT AS. Fra tidligere er Anno museum aksjonær i MuseumslT. KulturlT er utviklingsselskapet, mens MuseumslT AS står for generelle driftsoppgaver. Begge selskapene bidrar til at kultursektoren har fungerende IT-systemer og at disse vedlikeholdes og videre­utvikles.

Anno museum har etablert et samarbeid med Värmlands museum i Karlstad, Sverige. Samarbeidsavtalen ble høytidelig undertegnet i Karlstad 23. september av styrelederne fra de to museene, samt med representanter fra Värmlands Iän og Hedmark fylkeskommune og ansatte fra begge museer tilstede.

Fra tidligere har Anno museum samarbeidsavtale med Slovácké muzeum i Uherské Hradište, Zlin-regionen i Tsjekkia.

Anno museum fikk sin første stipendiat med doktorgrad ut­ eksaminert i februar. Anno museums første publikasjon «Anno

Hedmark» med ni fagfellevurderte artikler kom ut på Museums­forlaget, og høstet god omtale.

Norges museumsforbunds Nordiske museumsmøte ble avholdt på Hamar i september. Arrangementet ble vellykket og Anno museum fikk profilert seg godt. ØKONOMISKE FORUTSETNINGER Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. lnntektene er i stor grad offentlige tilskudd fra Kulturdepartement, Hedmark fylkeskommune og kommunene i fylket. Utover offentlig tilskudd er det økte egeninntekter og eksterne prosjektmidler som bidrar til utvikling og fornyelse.

Anno museums samlede inntekter utgjør kr. 115 832 610. Årets overskudd på kr. 3 051 379 overføres til annen egenkapital.

Anno museums egenkapital utgjør kr. 9 234 489.

Selskapets likviditet er god. Anno museums økonomiske fundament er fortsatt sårbart, og må styrkes for å møte framtidige forpliktelser knyttet til store vedlikeholdsbehov og investeringer. Styret anser at offentlige bevilgninger benyttes i tråd med gitte forutsetninger.

Kulturdepartementets gaveforsterkningsordning har styrket Anno museums prosjekter og aktiviteter med kr. 637 500.

Etter styrets oppfatning gir det fremlagte resultatregnskap og balanse med tilhørende noter et korrekt uttrykk for resultat 2015 og den økonomiske stillingen ved årsskiftet. Utover det som fremgår av årsregnskapet, kjenner styret ikke til andre forhold vedrørende selskapets drift som skulle vært tatt med i regnskapet. Det har heller ikke inntruffet hendelser av betydning etter årsskiftet som påvirker resultatets stilling.

ARBEIDSMILJØ OG PERSONALE Ved Anno museum ble det utført 125 årsverk og ved årets utløp var det 108 fast ansatte.

Gjennomsnittsalderen i fylkesmuseet er 47 år.

Sykefraværet i 2015 var samlet på 5,0 % og utgjorde totalt 1 285 fraværsdager. 3,4 % av dette er langtidssykefravær. Anno museum

Representanter for styret i Anno museum: Reidar Andersen (fra venstre), Vigdis Vingelsgaard, Magnus Sempler Holte, Signe Opsahl, Axel Krogvig og Brita Brenna (Foto: Geir Ove Andreassen)

er IA-bedrift og arbeider for å være en helsefremmende arbeidsplass. Det arbeides med å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Anno museum er medlem av arbeidsgiverforeningen Virke. Bedriftshelsetjeneste ivaretas av HMS Frisk.

I 2015 er det rapportert én arbeidsulykke, som også ble meldt til Arbeidstilsynet.

Anno museum legger vekt på å skape god dialog med de tillitsvalgte. Ledelse og organisasjonstillitsvalgte har gjennomført sju møter. Anno museums arbeidsmiljøutvalg har avholdt tre møter. Det er ni stedlige verneombud, hvorav et hovedverneombud. Anno museum har egen verneleder. Det er avholdt to allmøter.

Museet tilstreber en balansert fordeling knyttet til kjønn og alder. Ved ansettelser skal ikke etnisitet være diskvalifiserende.

Det samme gjelder også funksjonshemninger. Totalt er det 55 % kvinner og 45 % menn ansatt i Anno museum. Ledergruppen bestar av seks menn og fire kvinner. Anno museums

|

29

styre består av fire kvinner og tre menn.

Vår museumsenhet Norsk Skogmuseum er sertifisert som miljøbedrift av stiftelsen Miljøfyrtarn.

Styret har ikke kjennskap til at Anno museum forurenser det ytre miljø.

FRAMTIDSUTSIKTER Anno museum skal følge opp den nasjonale museumspolitikken fra statlige bevilgende myndigheter samt de regionale føringene som gis fra fylkeskommune og kommuner. Museumssektorens mål bygger på de fire F’ene, fornying, formidling, forvaltning og forskning. Utover dette har Anno museum tatt inn en femte F, forretning, for å sette fokus på å utvikle egeninntektspotensialet. Strategiplanen gir føringer om at det skal opprettholdes og videreføres en stabil og robust drifts­økonomi.

Anno museum har store etterslep knyttet til samlingsforvaltning og vedlikehold. Arbeidet med samlinger og forvaltning vil kreve et langsiktig perspektiv og tydelige prioriteringer.

Byggeprosjektet Dokumentasjonssenter prioriteres øverst av styret og ønskes realisert innen 2019. Dokumentasjonssenteret vil bli Anno museums ressurs- og kompetansesenter for profesjonell dokumentasjon og samlingsforvaltning. De mest sentrale delene av gjenstandssamlingene ved museene vil gjennom dette nybygget bli sikret og få tilfredsstillende oppbevarings-

30

|

forhold. Med de positive signalene som er gitt i forbindelse med prosjektet søkes det på nytt i 2016 om finansiering over Kulturdepartementets post Nasjonale kulturbygg.

Kartleggingen av tilstanden for den antikvariske bygningsmassen som Anno museum har ansvar for er sluttført. Her er det avdekket et betydelig vedlikeholdsbehov. Utover dette vil det på vårparten 2016 foreligge en tilstandsanalyse også for driftsbygningene i Anno museum. På Domkirkeodden arbeides det med planer om et nytt utstillings- og kontorbygg tilrettelagt for helårsdrift. Å bringe Anno museums bygningsforvaltning til et ønsket nivå krever investeringer langt ut over Anno museums årlige driftsrammer. For å komme i gang med de bygningsmessige utbedringene raskt har styret for 2016 satt av kr. 3 mill. for å stimulere til økt virksomhet innenfor bygningsforvaltning.

Målet er at disse midlene skal bidra til gode samhandlingsløsninger mellom Anno museum, lokale museumseiere, kommuner og andre aktører, og at disse bidragene igjen kan utløse gaveforsterkningsmidler. For 2016 er dette en prøveordning.

Styret konstaterer at ivaretakelse av bygningsmasse, samlinger og eiendommer i årene framover vil forutsette krevende prioriteringer og betraktelige økte driftstilskudd.

Styret berømmer de ansatte ved Anno museum for innsatsen gjennom 2015 og ser fram til samarbeidet videre. Styret ser positivt på det videre arbeidet og prioriteringene som må gjøres for å skape et bedre museum.

For styret i Anno museum 18. februar 2016

Anno museum AS Organisasjonsnummer: 994 933 272 Alle tall i hele tusen Årsregnskap 2015

Resultatregnskap

Note 2015 2014 Driftsinntekter og driftskostnader

Tilskudd 2, 10 82 548 79 411 Billettinntekter 8 300 7 626 Salgsinntekter 5 484 5 356 Leieinntekter 5 072 5 237 Prosjekttilskudd 2 13 951 12 494 Andre driftsinntekter 479 519 Sum driftsinntekter 115 833 110 643

Varekostnad 2 309 2 437 Lønnskostnad 3 71 947 68 321 Avskrivning av driftsmidler og immaterielle eiendeler 12 741 593 Annen driftskostnad 10 38 466 36 345 Sum driftskostnader 113 464 107 697 Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Annen renteinntekt Annen finansinntekt Rentekostnad til foretak i samme konsern Annen finanskostnad Resultat av finansposter

Ordinært resultat før skattekostnad

Ordinært resultat

Årsresultat Anvendelse Avsatt til annen egenkapital Sum anvendelse

2 369

2 946

818 56 173 18 683

1 243 56 183 4 1 112

3 051

4 058

3 051

4 058

3 051

4 058

3 051 3 051

4 058 4 058

|

31

Anno museum AS Organisasjonsnummer: 994 933 272 Alle tall i hele tusen Årsregnskap 2015

Balanse

Note 2015 2014 Eiendeler

Anleggsmidler

Varige driftsmidler Tomter, bygninger og andre grunnarealer 12 7 254 7 335 Bygningsmessig påkostning 12 7 587 7 266 Sum varige driftsmidler 14 841 14 601 Finansielle driftsmidler Investeringer i aksjer og andeler 9 Andre langsiktige fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler

455 2 323 2 778 17 619

255 2 098 2 353 16 954

Omløpsmidler Lager av varer

789

833

Fordringer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer 7 Fordring på eiere Sum fordringer

966 4 607 98 5 671

1 721 2 947 514 5 181

4

45 519

37 755

Sum omløpsmidler

51 979

43 769

Sum eiendeler

69 598

60 723

Bankinnskudd, kontanter o.l.

32

|

Note

2015

2014

Egenkapital og gjeld

Innskutt egenkapital Aksjekapital 5 000 5 000 Sum innskutt egenkapital 6 5 000 5 000 Opptjent egenkapital Annen egenkapital 6 Sum opptjent egenkapital

4 234 4 234

1 183 1 183

Sum egenkapital

9 234

6 183

Gjeld Pensjonsforpliktelser 8 Ansvarlig lĂĽn 11, 13 Sum annen langsiktig gjeld

19 457 15 762 35 219

14 649 16 012 30 660

Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Prosjektforpliktelser 5 Skyldige offentlige avgifter Kortsiktig gjeld til aksjonÌrer Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld

4 085 9 318 5 055 127 6 560 25 145

2 751 9 116 5 489 211 6 313 23 880

Sum gjeld

60 364

54 540

Sum egenkapital og gjeld

69 598

60 723

13

|

33

Anno museum AS Organisasjonsnummer: 994 933 272 Alle tall i hele tusen Årsregnskap 2015

Noter

NOTE 1 REGNSKAPSPRINSIPPER, VESENTLIGE REGNSKAPSPOSTER Årsregnskapet er utarbeidet av selskapets styre og daglig leder. Årsregnskapet er utarbeidet, og blir presentert, i norske kroner. Årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven, herunder de grunnleggende regnskapsprinsippene, dvs. transaksjonsprinsippet, opptjeningsprinsippet, sammenstillingsprinsippet og forsiktighetsprinsippet, tilhørende forskrifter og endelige norske regnskapsstandarder, med mindre annet er eksplisitt angitt, slik disse gjaldt per 31.12.2015, og er i samsvar med god regnskapsskikk.

ti! varekretsløpet eller eiendeler som har forfall innen ett år etter at transaksjonen ble gjennomført. Gjeld som forfaller ti! betaling innen ett år etter at lånet ble tatt opp er klassifisert som kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på langsiktig gjeld samt kassekreditt klassifiseres også som kortsiktig gjeld. Dersom hensikten med en balansepost endres, omklassifiseres den. Omløpsmidler vurderes normalt ti! det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi, mens anleggsmidler normalt vurderes til anskaffelseskost, eventuelt fratrukket av- og nedskrivninger. Tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld.

Ved usikkerhet har ledelsen og styret benyttet beste estimat på bakgrunn av den informasjonen som var tilgjengelig når­årsregnskapet ble avlagt og virkningen av endringer i regnskaps­ estimater blir normalt resultatført. Alle inntekter og kostnader er resultatført, likevel slik at virkning av endring av regnskapsprinsipp og eventuelle korrigeringer av feil i tidligere årsregnskap, er ført direkte mot egenkapitalen. Årsregnskapet er utarbeidet etter ensartede prinsipper som anvendes konsistent over tid. Årsregnskapet er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift da det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet.

KONTANTSTRØMOPPSTILLING, utarbeidet etter den indirekte metoden i samsvar med NRS(F) Kontantstrømoppstilling slik denne gjaldt per 31.12.2015. Posten Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres ti! kjente kontantbeløp, og med forfallsdato kortere enn tre måneder fra anskaffelsestidspunktet.

Årsregnskapet består av: RESULTATREGNSKAP, inndelt etter art, hvor inntekt og driftskostnader i all bovedsak knyttes til selskapets hovedaktiviteter som er drift av museum. Salgsinntekter og driftskostnader presenteres brutto. Finansposter knytter seg i bovedsak ti! selskapets finansiering samt avkastning på selskapets finansinvesteringer.

BALANSEOPPSTILLING, oppstilt etter stigende ­likviditet. Poster i balansen presenteres brutto med mindre betingelsene for nettoføring eller motregning er oppfylt. Eiendeler bestemt ti! varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Øvrige eiendeler er klassifisert om omløpsmidler.

Omløpsmidler omfatter eiendeler direkte knyttet

34

|

OG NOTER, hvor selskapets styre og daglig leder har hatt spesielt fokus på å sikre at alle vesentlige forhold er tilfredsstillende beskrevet samt at de noter som i henhold ti! regnskapsloven alltid ska! gis har riktig innhold.

Utarbeidelsen av årsregnskapet medfører at det må uteves betydelig skjønn i relasjon til flere av postene i årsregnskapet, både for å fastsette størrelsen på estimater, samt ved anvendelsen av selskapets regnskapsprinsipper. Nedenfor utdypes selskapets skjønnsutøvelse, de områder hvor vurderingene har vært spesielt krevende, samt selskapets regnskapsprinsipper mer generelt, før de mer detaljerte noteopplysningene gis. På de områder hvor det er nødvendig for a bedømme selskapets stilling og resultat, og som ikke fremgår av de eksplisitte notekravene i god regnskapsskikk, har det blitt utarbeidet særskilte noter. Oppstillingsplanene inneholder i tråd

med kravene i regnskapsloven sammenlignbare tall, likeså de noter hvor dette kreves eksplisitt i regnskapsloven. De sammenlignbare tallene er utarbeidet etter samme regnskapsprinsipper som årets tall.

AVSKRIVNINGER Avskrivninger av varige driftsmidler er basert på antatt levetid for disse. Tomter og bolighus avskrives ikke.

NEDSKRIVNING Anno museum AS har betydelige investeringer i varige driftsmidler. Disse anleggsmidlene testes for nedskrivninger når det foreligger indikatorer på mulig verdifall. Slike indikatorer kan være endringer i markedspriser, avtalestrukturer, negative hendelser eller andre driftsforhold. Ved beregning av gjenvinnbart beløp må det gjøres en rekke estimater vedrørende fremtidige kontantstrømmer levetid er den viktigste faktorene.

AVSETNINGER For enkelte resultatposter i regnskapet avsettes det for forventede fremtidige kostnader basert på estimater og informasjon som er tilgjengelig på tidspunkt for regnskapsavleggelsen. Disse avsetningene kan avvike fra faktisk fremtidig kostnad. Avsetninger knytter seg eksempelvis til tap på kunder, ukurans på varer, forpliktelser knyttet til prosjekter som går over flere år der det er avsatt midler som er tilstrekkelig til å dekke den gjenværende forpliktelsen og betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare.

skjer følgelig normalt pa leveringstidspunktet ved salg av varer og tjenester. Leieinntekter inntekstføres i samme periode som utleien har funnet sted.

Salgsinntekt resultatføres etter hvert som den anses opptjent.

I praksis skjer dette når det vesentlige av risiko og kontroll er overført, og kjøper har mottatt varen. Salgsinntekter presenteres netto, etter fradrag for rabatter, samt avgifter knyttet til salget.

VARER OG VAREKOSTNAD Med varer menes de eiendeler som er anskaffet eller tilvirket for videresalg. Varebegrepet omfatter innkjøpte ferdigvarer.

Varelageret pa Anno museum AS består av innkjøpte handelsvarer til salg i museumsbutikkene.

Anskaffelseskost er kjøpspris med tillegg av kjøpsutgifter.

Varer klassifiseres som omløpsmidler og vurderes til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi (laveste verdis prinsipp).

Virkelig verdi er i denne sammenheng definert som antatt fremtidig salgspris redusert med forventede salgskostnader.

Utgiftene ved vareanskaffelsen kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt.

INNTEKTER De ordinære driftstilskuddene fra staten, fylket og kommunene inntektsføres i mottaksåret. Prosjekttilskudd inntektsføres i takt med fremdriften på prosjektene, mottatte tilskudd som ikke anses som opptjent presenteres som prosjektforpliktelse.

YTELSER TIL ANSATTE Selskapet har pensjonsordninger som gir de ansatte rett til definerte fremtidige pensjonsytelser, angitt i prosent av sluttlønn på pensjonstidspunktet. Ytelsesbaserte pensjonsordninger vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen og beregnes basert på Iineær opptjening gitt ulike økonomiske og demografiske forutsetninger, se nedenfor. Pensjonsmidlene vurderes til virkelig verdi. Netto pensjonsforpliktelse/midler består av nåverdien av de fremtidige pensjonsytelsene på balanse­ dagen fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidler. Estimatavvik som overstiger 10 prosent av det høyeste av pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler fordeles jevnt over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for medlemmene. Virkningen av planendringer resultatføres umiddelbart, når endringen finner sted. Planendringer som er betinget av fremtidig opptjening, fordeles lineært over tiden frem til ytelsen er fullt opptjent.

Salgsinntekt resultatføres når risiko for varer og tjenester er overført pa kjøper, inntektsføring

Forutsetningene som danner basis for beregningen av pensjonsforpliktelsen omfatter antall opptjeningsår, diskonterings-

|

35

rente, fremtidig avkastning på pensjonsmidler, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og nivået på folketrygdens grunnbeløp og aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang og uføretariff. Selskapet benytter estimert foretaksobligasjonsrente som diskonteringsrente. Forutsetningene som benyttes angis i note 8.

VARIGE DRIFTSMIDLER Varige driftsmidler er oppført i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en viss økonomisk levetid, samt en betydelig kostpris.

Utgifter forbundet med periodisk vedlikehold og reparasjoner, balanseføres og avskrives over perioden frem til neste planlagte vedlikehold.

Utgifter ved normalt vedlikehold og reparasjoner kostnadsføres løpende. Utgifter ved større utskiftninger og fornyelser som øker driftsmidlenes levetid vesentlig, balanseføres. Driftsmidler som erstattes, kostnadsføres.

TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER Kjøps- og salgstransaksjoner med nærstående parter i Norge er, i tråd med aksjeloven § 3-9, gjennomført til vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper. Tilsvarende gjelder for kjøp og salg med utenlandske nærstående parter.

Regnskapsføring, klassifisering med mer følger regnskapslovens generelle prinsipper. Vesentlige avtaler med nærstående foreligger skriftlig.

Transaksjoner med nærstående parter er spesifisert i note 9.

FORDRINGER Kundefordringer er oppført til pålydende med fradrag for avsetning til forventede tap. Enkeltfordringer nedskrives basert på en vurdering av forsinket betaling og andre indikatorer på at kunden har betalingsvansker. Andre fordringer er vurdert til det laveste av virkelig verdi og pålydende beløp.

NOTE 2 TILSKUDD Driftstilskudd, bruttoføres Kulturdepartementet Hedmark fylkeskommune Kommuner Sum driftstilskudd

Prosjekttilskudd og andre tilskudd, bruttoføres Prosjekttilskudd offentlige 3 651 2 534 Prosjekttilskudd andre 3 825 2 464 Prosjektregulering 2 815 4 055 Gaveforsterkningsmidler fra staten* 438 38 Andre tilskudd* 3 223 3 403 Sum tilskudd 13 951 12 494 *For 2015 det i tillegg mottatt gaveforsterkning på 325 som ikke er inntektsført, da dette er midler som ikke er benyttet ennå.

NOTE 3 LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSER, LÅN TIL ANSATTE M.M. Lønnskostnader 2015 2014 Lønninger 52 292 51 248 Arbeidsgiveravgift 8 019 8 230 Pensjonskostnader 10 494 7 797 Andre ytelser 1 142 1 047 Sum 71 947 68 321 Gjennomsnittlig antall årsverk: 125 Ytelser til ledende personer Daglig leder Styre Styret i eierstiftelsene Lønn 931 466 100 Pensjonsutgifter 138 Annen godtgjørelse 10 Det foreligger ingen avtaler om sluttvederlag for daglig leder.

PENSJONSFORPLIKTELSER Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov.

REVISOR Kostnadsført revisjonshonorar for 2015 utgjør eksklusive merverdiavgift 197 Lovpålagt revisjon 145 Bistand 18 Særattestasjoner/bekreftelser 18 Revisjonshonorar for lovpålagt revisjon av eierstiftelsene utgjør I tillegg kommer annen bistand

36

|

2015 2014 60 074 57 990 17 959 16 936 4 515 4 485 82 548 79 411

100 62

NOTE 4 LIKVIDER Av likvider er det følgende bundne midler satt inn på egne konti: Skattetrekk på 2 274, tilstrekkelig til å dekke skyldig skattetrekk.

Garantiansvar på 1 871 knyttet til husleiekontrakt Gyldenborg i Kongsvinger.

NOTE 5 PROSJEKTFORPLIKTELSER 01.01 Domkirkeodden

Tilførte midler

Benyttede midler, ført som annen drifts­kostnad

Prosjektregulering

31.12

1 421

2 675

1 668

30

2 458

Glomdalsmuseet

532

432

342

68

690

Kongsvinger museum

619

202

546

-24

251

Musea i Nord-Østerdalen

1 650

300

734

-325

891

Norsk Skogmuseum

2 607

5 959

6 426

211

2 352

511

107

191

37

70

34

Strategiske satsninger, fellesprosjekter

1 739

1 208

737

Sum gjenværende forpliktelser

9 116

Migrasjonsmuseet Trysil/Engerdal Museum

NOTE 6 EGENKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON

Aksjekapital Egenkapital 01.01.

5 000 Årets resultat

Egenkapital 31.12.

5 000

428 -35

37 2 210 9 318

Annen egenkapital 1 183 3 051 4 234

Sum 6 183 3 051 9 234

Eierstruktur: Selskapets aksjekapital er på 5 000, fordelt på 500 aksjer pålydende 10.

Alle aksjer er av samme klasse og har samme rettigheter.

Stiftelsen Domkirkeodden Stiftelsen Glomdalsmuseet Hedmark Fylkeskommune Stiftelsen Kvinnemuseet - Museene i Glåmdal Stiftelsen Nordøsterdalsmuseet Stiftelsen Norsk Skogmuseum Ringsaker kommune Stiftelsen Trysil/Engerdal museum Stiftelsen Norsk Utvandrermuseum og forskningssenter Sum antall aksjer

Antall aksjer 60 60 175 50 50 60 15 15

15 500

Eierandel 12% 12% 35% 10% 10% 12% 3% 3% 3% 100%

|

37

NOTE 7 ANDRE FORDRINGER

Fordringer tilskudd Fordring merverdiavgift Andre kortsiktige fordringer Sum andre fordringer NOTE 8 PENSJONSFORPLIKTELSER Sammensetning av samlede pensjoner og pensjonsforpliktelser

Pensjonsforpliktelse, eksklusive arbeidsgiveravgift (aga) Pensjonsmidler, eksklusive aga Netto pensjonsforpliktelse over-/underfinansiert (+/-) Aga av forpliktelsen Ikke resultatført aktuarielt tap, inklusive aga

2015 2 547 928 1 132 4 607

2014 877 762 1 306 2 947

2015 125 584 92 196 33 388 4 316 -18 246

2014 132 990 84 094 48 896 6 329 -40 577

Ikke resultatført planendringer Netto pensjonsforpliktelser * 19 457 * Herav AGA inkludert i balanseført forpliktelse Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente Lønnsvekst G-regulering Pensjonsregulering Forventet avkastning Agasats Amortiseringstid Korridorstørrelse Antall aktive Antall oppsatte (fratrådte) Antall pensjoner

14 649 1 883

2,50 % 2,50 % 2,25 % 1,48 % 3,20 % 14,10 % 15 10,00 %

2,30 % 2,75 % 2,50 % 1,73 % 3,20 % 14,10 % 15 10,00 %

109 83 64

102 86 61

NOTE 9 AKSJER OG ANDELER

Eierandel/ Bokført

Stemmeandel Kostpris verdi

MuseumsIT AS, forretningsadresse Lillehammer 20% 255 255 KulturIT AS, forretningsadresse Lillehammer 16,7% 200 200 Destinasjon Sør-Hedmark AS 6% 3 0 Sum 455 Aksjene i Destinasjon Sør-Hedmark AS er anskaffet i 2013 og nedskrevet samme året til 0.

Det er ikke forventet at verdiendringen er av forbigående art.

38

|

NOTE 10 TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE Inntekter Hedmark Fylkeskommune, driftstilskudd Hedmark Fylkeskommune, andre tilskudd Ringsaker kommune, tilskudd For eierstiftelsene er det kostnadsført følgende:

17 959 1 002 152

Honorar til revisor

Andre driftskostnader

Styrehonorar

Renter og avdrag på lån

Stiftelsen Trysil/Engerdal museum

12

3

2

0

Stiftelsen Glomdalsmuseet

40

21

8

0

Stiftelsen Norsk Skogmuseum

27

53

18

173

Stiftelsen Domkirkeodden

16

23

5

113

Stiftelsen Nordøsterdalsmuseet

24

0

5

0

Stiftelsen Kvinnemuseet - Museene i Glåmdal

21

0

5

0

Stiftelsen Norsk migrasjons­ museum

23

0

1

0

163

100

44

286

Sum Kostnader MuseumslT AS

3 857

KulturIT AS

327

NOTE 11 LANGSIKTIG GJELD TIL STIFTELSEN NORSK SKOGMUSEUM

Gjeld som forfaller mer enn fem år etter regnskapsårets slutt:

2015 2 750

2014 3 000

Rente og avdragsfritt lån, presentert som ansvarlig lån fra 2013 Lån som nedbetales over 20 år, presentert som ansvarlig lån fra 2013 Sum

1 227 4 000 5 227

1 227 4 250 5 477

Avdragsprofil:

Årlige avdrag

2016 2017 250 250

2018 250

2019 250

2020 Deretter Sum 250 2 750 4 000

|

39

NOTE 12 ANLEGGSMIDLER

Bygninger og tomter Driftsløsøre, inventar ol.

Anskaffelseskost pr. 01.01.15 7 335 8 685 + Tilgang kjøpte anleggsmidler 981 = Anskaffelseskost 31.12.15 7 335 9 666

Sum 16 020 981 17 001

Av- og nedskrivninger pr. 01.01.15 + Årets ordinære avskrivninger = Av- og nedskrivninger pr. 31.12.15 0

1 419 741 2 160

1 419 741 2 160

Bokført verdi 01.01.15 + Tilgang i året - Årets avskrivning og nedskrivning = Bokført verdi 31.12.15

7335 0 0 7 335

7 266 981 741 7 506

14 601 981 741 14 841

Økonomisk levetid Lineær avskrivning

0-20 år

NOTE 13 EGENKAPITAL OG ANSVARLIG LÅN

Egenkapital Ansvarlig lån fra Stiftelsen Kvinnemuseet - Museene i Glåmdal Ansvarlig lån fra Stiftelsen Norsk Skogmuseum Ansvarlig lån fra Stiftelsen Glomdalsmuseet Sum

40

|

2015 2014 9 234 6 183 3 200 3 200 5 227 5 477 7 335 7 335 24 996 22 195

Anno museum AS Organisasjonsnummer: 994 933 272 Alle tall i hele tusen Årsregnskap 2015

Kontantstrømmer

Note 2015 2014 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skattekostnad 3 051 4 058 Ordinære avskrivninger 12 741 593 Endring i varelager 44 -100 Endring i kundefordringer 755 290 Endring i leverandørgjeld 1 334 -1 357 Forskj. kostnadsført pensjon og inn-/utbet. i pensjonsordn. 8 4 809 -10 257 Endring i andre tidsavgrensningsposter 5, 7 -1 539 -3 653 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 9 196 -10 425 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -981 Utbetalinger ved kjøp av andre investeringer 9 -200 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -1 181

-1 058 0 -1 058

Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld 11, 13 -250 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -250

-250 -250

Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Beh. av kont. og kontantekvivalenter ved per. begynnelse Beh. av kont. og kontantekvivalenter ved per. slutt 4

7 765 37 755 45 519

-11 733 39 232 27 498

|

41

42

|

|

43

(Foto for-/bakside: Bård Løken)

Anno museum Postboks 117 , 2401 Elverum Besøksadresse: Solørveien 151, Elverum Telefon: 62 40 90 75 E-post: post@annomusuem.no www.annomuseum.no