Ukjent landskap - prosjektskisse for 2025 jubileet på Anno Norsk utvandrermuseum

Hva betyr det å være norsk?

De som aldri skrev brev hjem – hva skjedde?

Hvor hører vi til?

Det ene lands utvandrer er det andre lands innvandrer.

Er dette vår historie?

Hva er et hjem?

Skape det nye Norge – var det en god plan?

Kan man være fanget i en annens drøm?

Hvor norsk er det greit å være?

Are

What happens to our identities while crossing

Det lovede land?

Når er man ferdig integrert?

landskap - 200 års markering Anno Norsk utvandrermuseum

Foto: Ali Suliman, Annomuseene i Hedmark,

Forord

I 2025 er det 200 år siden 52 nordmenn gikk om bord i et seilskip, med drøm om et bedre liv på den andre siden av Atlanterhavet. Tre måneder senere var de fremme i New York. Dette skulle bli begynnelsen på en betydningsfull periode i norsk historie. Den norske emigrasjonen til Amerika er landets største folkevandring noensinne. Nærmere en million mennesker har reist siden den gang. Dette har påvirket familier, lokalsamfunn, vår historie, vår kultur, utvikling, vårt verdensbilde og kontakt med omverdenen.

I dag er Norge et innvandringsland. Historie og samtid veves sammen, fordi en utvandrer fra et land også er en innvandrer til et annet land. Finnes det noen fellestrekk mellom vår egen historie og nåtidens utvandring og innvandring?

I 2025 markerer vi 200 år med utvandring fra Norge til USA ved Anno Norsk utvandrermuseum. Dette gjør vi i fellesskap med flere andre organisasjoner og foreninger i hele landet og i USA.

En viktig del av markeringen vil være å skape en ny utstilling som setter norsk utvandring i et nytt og aktuelt lys.

Parallelt med jubileum og utstilling jobber vi med å få lokaler som er tilpasset moderne formidling for våre små og store gjester. Skal vi bidra til å nå internasjonale klimamål er gjenbruk et fornuftig sted å starte. Vi har derfor sett på mulighetene som ligger i eksisterende bygg og gleder oss til å vise dere våre planer.

Foto: Arkiv, Anno Norsk utvandrermuseum

Ukjent landskap - 200 års markering

Anno Norsk utvandrermuseum

Nye perspektiver

Anno Norsk utvandrermuseum ønsker

å lage en ny, fast utstilling i forbindelse med 2025 markeringen: Ukjent landskap

Utstillingen omhandler emner som tidligere ikke har vært belyst. Både fordi det ikke fantes nok kunnskap, men også fordi det har vært ubehagelig å snakke om. Det har utviklet seg flere myter rundt utvandringen til Amerika. Både i Norge og i USA. Vi løfter på teppet, børster støvet av fortellingene og ser på dem opp mot ny kunnskap og forskning.

«The empty land». Var det virkelig det? Eller var det noen som hadde vært på disse landområdene, før nordmenn fikk det nesten gratis eller for en overkommelig penge?

«I USA kunne du lykkes dersom du bare jobbet hardt.» Gjaldt dette for alle? Hvilken plass hadde nordmenn i det amerikanske rasehierarkiet?

«Norge var et fattig land den gangen.» Var vi egentlig det? Og var det de fattige som reiste?

I brevene skrev man hjem om store gårder og gode avlinger. Hva med de man aldri hørte noe fra: hva skjedde med dem?

Mange nordmenn kjenner ikke sin egen historie. Dette prosjektet vil bidra til at flere blir kjent med denne viktige delen av norsk historie. De som allerede har hørt om utvandringen til Amerika vil bli fortalt noe de aldri har hørt før.

Begrunnelse

Migrasjon er en del av menneskehetens historie, vi har alltid vært i bevegelse. Temaet blir derfor aldri utdatert. Men diskusjonen rundt innvandring blir polarisert. Du er for eller mot. Kampen om oppmerksomheten, algoritmer, klikk og «likes» fører oss inn på ensrettede spor uten nyanser. Vi trenger derfor nye vinkler og nye blikk på tema. Anno Norsk utvandrermuseum ser det som sin oppgave å bidra med formidling av nordmenns egen migrasjonshistorie.

Utvandrermuseet har et stort arkiv, blant annet med nærmere 10.000 brev. Brev som er fortellinger om levde liv. Fotografier lagt forsiktig ned i konvolutter sammen med sirlig håndskrift på papir, sendt over havet til de der hjemme. I disse brevene kan vi lære mye om hvordan de norske innvandrerne hadde det i nytt land. Hva skrev de hjem om? Og hva skrev de ikke hjem om?

På museet gjøres det viktig forskningsarbeid som gir nye perspektiver på migrasjon. De siste funnene på fagfeltet omhandler hvithet/rase, kvinneperspektiv og urbefolkningsproblematikk. Flytting og impulser mellom kulturer har påvirket både landet de reiste til og fra. Det er vår oppgave å sørge for at dette forskningsarbeidet kommer en bredere del av befolkningen til gode. Gjennom vår egen historie kan vi bedre forstå dagens utvandring og innvandring.

Foto: Arkiv, Anno Norsk utvandrermuseum og Wikimedia Commons.

Anno Norsk utvandrermuseum

Anno Norsk utvandrermuseum ligger i Ottestad rett utenfor Hamar, en og en halv time nord for Oslo. Museet er en del av Anno museum, et av landets største konsoliderte museer.

I tillegg til et lokalt og nasjonalt nedslagsfelt har vi et internasjonalt nettverk. Museet skal bidra til refleksjon og dialog, og øke kulturforståelsen gjennom vår kunnskap og formidling av norsk utvandrerhistorie.

Friluftsmuseet med åtte antikvariske hus viser livet til de norske nybyggerne i den amerikanske Midtvesten. Selve museumsbygget rommer administrasjon, utstillinger, et rikholdig bibliotek og et av landets største arkivsamlinger knyttet til emnet.

Med vår nye utstilling «Ukjent landskap» vil vi gi våre besøkende nye perspektiver og tanker. Vi vil utvikle gode pedagogiske undervisningsopplegg tilpasset barn og unge helt fra grunnskole og opp til videregående nivå.

Museet skal være en kulturell arena og et levende museum med flere typer aktiviteter for våre målgrupper. Vi skal være en møteplass og skape engasjement i lokalsamfunnet, og legge til rette for frivillighet og tverrkulturell forståelse.

2025

Hendelsen skal markeres med et nasjonalt jubileum. En nasjonal jubileumskomité og en styringsgruppe ledet av tidligere statsråd Tora Aasland er etablert. Anno museum ved Norsk utvandrermuseum har prosjektledelse, inkludert sekretariats- og koordineringsfunksjon.

Styringsgruppen skal stimulere til en bredde av aktiviteter i lokale, regionale og nasjonale komitéer, organisasjoner og institusjoner, og bidra til at historier tilknyttet temaområdene kommer fram.

2025-markeringen inngår i jubileumsstafetten og nettverkssamarbeidet rundt Nasjonaljubileet 2030 - Norge i tusen år ledet av Stiklestad nasjonale kultursenter.

Året 2025 markerer at det er 200 år siden den første organiserte, direkte gruppemigrasjonen fra Norge til USA. Nærmere en million utvandrere fulgte etter, både til USA og flere andre land.

Maleri: Restauration forlater Stavanger, maleri av Benjamin Blessum, Anno Norsk utvandrermuseum

Inngangsparti

Et nytt museum

For å ivareta og styrke vår aktualitet skal museet, parallelt med bygging av ny utstilling, gjennomgå en fysisk forvandling. Museet må ha en utforming og finne løsninger som virker stimulerende for alle museets gjøremål og aktiviteter.

Utstillings- og publikumsarealene må renoveres og moderniseres slik at våre besøkende trives både i og utenfor bygningene. Forvandlingen innebærer bærekraftig bruk av midler og ressurser. Den skal fremme en rasjonell tids- og kostnadseffektiv drift av alle museumsfunksjoner.

I gåavstand til museet ligger en rekke skoler og barnehager. Området rundt museet er tett bebygget, med planer om utbygging av ytterligere 750 boliger. Med 200-årsmarkeringen i vente og med flere tusen mennesker tett på, ser vi fram til å utvikle museet videre.

Auditorium

Skisse ASAS arkitektur

En stor ny utstilling

Utstillingen skal dekke 450 kvadratmeter fordelt på to plan. Etasjene er forbundet med en stor åpen trapp hvor det også er store vinduer som trekker friluftsmuseet inn i utstillingen.

ROM OG RAMMER PLAN 2

I øverste etasje, hvor du kommer inn, vil publikum møte en introduksjon og enkeltmenneskers historie i flere mindre rom. Dette vil kun bli avbrutt av et område midt i utstillingen hvor du har et stort vindusparti som trekker friluftsmuseet inn i utstillingen; bygningene i friluftsmuseet vil være tidsvitner til det som fortelles inne i utstillingen.

MÅLGRUPPE

Hovedutstillingen har tre hovedmålgrupper:

• Barn og unge 10-18 år.

• Barnefamilier.

• Internasjonalt besøkende med interesse for norsk utvandringshistorie.

Digital utstilling

• Voksne med norsk opphav i utlandet.

Vi vil:

• gi besøkende nye tanker og refleksjoner om utfordrende temaer innen migrasjon

• være en møteplass som begeistrer og omfavner fellesskapet

• gi rom for aktivitet og kreativ utfoldelse til barn og unge

ROM OG RAMMER PLAN 1

I underetasjen åpner lokalene opp og dette er etasjen for barnehagebarn, skoleklasser og barnefamilier. Det vil være et stort aktivitetsrom med en scene og fasiliteter for aktive workshops.

Utstillingene vil være i større rom som også egner seg for grupper og går mer tematisk til verks. Her tar vi opp noen av de forskningsfunnene som har blitt gjort på museet, og gjør det tilgjengelig for barn og unge gjennom interaktiv formidling.

Utsnitt fra aktivitetsrommet

Vi vil:

• vekke nysgjerrighet for utstillingen

• sette publikum i ønsket stemning

• gi publikum et faglig grunnlag for å møte utstillingen videre

landskap - 200 års markering

Introduksjon til utstillingen

Vi skal vekke nysgjerrigheten til de besøkende på vei inn i utstillingen og skape en stemningsfull atmosfære; vi går tilbake i tid.

UTVANDRING – når, hvor mange og hvor?

Ved bruk av animasjon fremvist på en projeksjon, belyst på et større stofflig lerret i bordhøyde vil besøkende kunne få se hvordan den norske utvandringen har utfoldet seg over tid.

Ved hjelp av et verdenskart og en tidslinje kan vi se den store folkevandringen, både hvor mange som dro, fra hvor i Norge, til hvilke deler av verden, og hvor mange som ble igjen.

Innimellom dukker det opp små illustrasjoner som forteller om historiske viktige begivenheter som påvirket migrasjonen fra Norge. Både i Norge og ute i verden.

Dette vil gi et felles kunnskapsgrunnlag for å se utstillingen videre, men skal også skape nysgjerrighet for å få vite mer.

«Min kjære Maren!»

Brev var som oftest den eneste kommunikasjon mellom de som reiste og de som ble igjen hjemme.

Strekene på papiret er spor etter menneskene som er døde i dag. Hvordan høres stemmen ut? Er det et trist brev? Eller er det et gledelig brev? Står det noe mellom linjene?

Brev skrevet for hånd synes i dag nesten romantisk, og for unge mennesker nesten uleselig. Håndskrevne brev fremstår veldig personlig og vil levendegjøre historien. De er bevis på levde liv, tanker og følelser. Familier har gjennom generasjoner tatt vare på brevene før de har blitt gitt videre til museet, som i dag huser rundt 10.000 brev.

Amerikabrevene gir oss en mulighet til å gi menneskene i historiene en egen stemme.

Formidlingsgrep

Vi vil lage en collage av brevene. Hvert enkelt utdrag blir gitt en stemme. Sammen med stemmene fra brevene kan du se portretter fra samlingen. Gradvis endrer bildet seg, og et nytt menneske dukker opp. På denne måten veksler både stemmen og filmen kontinuerlig, mellom de ulike menneskene og deres beretninger. Publikum møter derfor varierende stemmer, varierende blikk, til sammen utgjør de én historie. En innvandrers stemme.

Vi vil:

være en stemme for hverdagsmennesket og de mange som levde sine liv uten tilsynelatende å etterlate seg store spor. Noen gikk det heller ikke så bra med og det føltes som en skam å ikke lykkes. Det var kanskje ingenting å skrive hjem om. Samtidig er hver og en av disse menneskene og deres opplevelser viktige brikker i den store historien.

Her er det en mengde Norske, saa det ikke er langt mellom hver Norsk

Butik, (som her kaldes Stor) og

Norske Folk er det i hver krog.

- Utsnitt fra brev A405

Mitt navn er Agnes

Agnes Hagen

Født 28. mai 1892 Stange. Utvandret til Amerika

19 år gammel.

«Je arbe som stuepike i Oslo åt en konsul Kaspersen. Frua var tysk. Så kom fruen hem. Og hu spurte fru Kaspersen om a visste ta ei norsk jinte som ville kåmmå tel Amerika. Før der var itte jinter å få tak i. Og så sa je dæ: «Jammen fru Kaspersen; kan itte je få lov å rese, så ska jeg skaffe deg att ei som er like flink som jeg?» sa je. Da var det så jeg fekk lov å rese.

På båten var det 20 jinter ta øss. Vi hadde det så morosamt. Og så stengte dom øss før øss sjølve. Vi hadde itte lov å tala ved gutta. Det var noen som var ute om natta og flaug med kara. Dom var full en 25 år. Men vi sladrer itte. Da vi kom fram tel New York kom vi inn i en diger hall. Der vart vi satt i båser. Det var messom ku-båser. Det vart forresten tre som var sendt hemmat. To ta dom hadde dårlig auer. Den tredje hadde vøri ått en gutt på båten. Dom hadde fønni a på dekk. Da vart a sendt hemmat.»

Fra intervju med Agnes Hagen, Gammalt frå Stange og Romedal 1975.

Foto: Privat foto, eier: Anniken Mytting

Den norske utvandringen til oversjøiske destinasjoner på 18- og 1900-tallet var i stor grad en arbeidsvandring. Mottakerland som USA, Canada, Argentina og Australia hadde stort behov for arbeidskraft i sine prosesser med nasjonsbygging, og statlige myndigheter arbeidet aktivt for å trekke til seg emigranter fra europeiske land.

«Prepaid tickets», eller forhåndsbetalte billetter, er at noen i Amerika betalte for utreisebilletten for en som selv ikke hadde midler til å reise. Han eller hun måtte arbeide for å betale tilbake det billetten kostet, ofte opp til ett år. Ordningen ga slik mulighet til flere, også de som ikke hadde penger til å utvandre.

Formidlingsgrep

Med det samme du kommer inn i rommet møter du Agnes. Videoen starter gjennom sensorregistrering; Agnes snakker til deg. Vi vil bruke teknikk som gjør at det orginale portrettet til Agnes beveger seg troverdig til en stemme som leser direkte fra intervjuet fra 1978.

Vi vil:

• gi utvandringen et ansikt

• vise hvor tilfeldig det store valget om å reise kunne være

• vise kvinneperspektivet- kvinne som reiste alene

• gi utstillingen lokal forankring

• belyse hverdagshistorien

• se på hjemvandring

Foto:Arkiv, NorskMaritimtMuseum

Foto: Privat eie r : Anniken Mytting

Mitt navn er Clara

Født november 1863 i Iowa. Datter av en norsk prest i et privilegert hjem i Wisconsin.

I wasn’t very big when I first heard about Indians and had fantastic ideas about their appearance in war paint and feathers. We were very curious when we heard that a band of Indians was in our neighborhood.

Fra Clara Jacobsens barndomserindringer 1868 til 1878.

Foto: Wisconsin Historical S o ciety Photo Collection

Clara Jacobsen

Clara Jacobson vokste opp i Wisconsin i et norsk nybyggersamfunn. I sine nedtegnelser lager hun et bilde av dagliglivet blant norske innvandrere fra hun var 5 - 15 år gammel. Tekstene gir oss et glødende og detaljert bilde av hverdagen som datter av en prest i et privilegert hjem blant norske innvandrere.

I sine nedtegnelser forteller hun blant annet om et møte med en liten gruppe av urbefolkningen. Tekstene er tydelige rasistiske.

Vi ønsker å bruke noen av disse tekstene, og vil utvikle denne delen av utstillingen i samråd med representanter fra amerikanske minoritetsgrupper.

Formidlingsgrep

Du møter en modell av et privilegert norsk nybyggermiljø i Midtvesten, bygget opp rundt dukkehus fra århundreskiftet. Ulike rom har knapper som gjestene kan trykke på for å få frem lys i de ulike rommene og man hører Claras stemme fortelle, teksten er hentet direkte fra Claras barndomsmemoarer.”

Vi vil:

• se på nybyggerlivet gjennom et barneperspektiv

• se på norske innvandreres forhold til urbefolkningen.

• diskutere begrepet «empty land» og nordmennenes rolle i fordrivelsen av urbefolkningen.

• skape refleksjon rundt dannelsen av hierarkier

Mitt navn er Jørgine

Jørgine Boomer

Født i 1887, vokst opp på en husmannsplass i Bøverdalen. Utvandret i 1903 sammen med sin søster. Startet på medisinstudier. Giftet seg til rikdom to ganger.

Innvandrere fra de skandinaviske landene ble i stor grad identifisert som hvite og befant seg i den øverste delen av et hierarki basert på etnisitet og rase.

Foto: Arkiv, Anno Norsk utvandrermuseum

Jørgines livshistorie kan ligne et eventyr; jenta fra fattige kår som endte opp som hotelldronning i amerikansk sosietetsliv. Jørgine kom fra en husmannsplass i Guldbrandsdalen, reiste til det løfterike landet Amerika og klatret fort i det amerikanske hierarkiet og hadde presidenter og celebriteter i omgangskretsen. Jørgines historie passer på mange måter inn den «den amerikanske drømmen» og forestillingene omkring den. Norsk utvandringshistorie inneholder mange historier om nordmenn som «gjorde det godt over there».

Nyere forskning viser at nordmenn var privilegert som innvandrergruppe. Vi ønsker å se på Jørgines historie i rammene av denne nye forskningen, Hva ligger bak suksessen? Hadde alle de samme muligheter i det «nye» landet? Kunne Jørgine fått til så mye dersom hun hadde en annen etnisk bakgrunn?

Formidlingsgrep

Vi ønsker å underbygge eventyret og forestillingen om den amerikanske drømmen i Jørgines historie. Vi vil formidle historien gjennom en film, basert på foto, gjenstander og muntlige fortellinger fra hennes eventyrlige liv. Noen av disse gjenstandene vil også være en del av utstillingen og vil underbygge fortellingen om Jørgine som en del av et privilegert innvandrermiljø.

Vi vil:

• Se på nordmenns privilegier som innvandrergruppe

• Vise utvandrerne som nasjonsbyggere på to kontinenter

Foto:Arkiv, Anno Norsk ut v a ndrermuseum

Foto: Arkiv, Anno Norsk utvandrermuseum

Mitt navn er Albertine

Født 1886 på Skjervøy i Nord-Troms.

Utvandret til Minnesota, Amerika i 1917

Albertine blir glad når hun får se barnebarnet Kai for første gang: «Han ser så norsk ut».

Motsatt med

Kais bror Arden: I looked like her. She worried about me. She didn’t want me to go through what she had been through. She had black hair, she was short and dark. But let’s face it, my life has been different from hers. I have grown up as a white man in America.»

Kilde: Ellen Marie Jensen, «Narrative of Albertine Josefine Svendsen»

Albertine Josefine Svendsen

Albertine hadde samisk far og norsk mor. Faren døde tidlig, og Albertine vokste opp under tøffe kår. Hun måtte arbeide og fikk knapt skolegang. Hun giftet seg i Norge. Mannen utvandret og Albertine reiste etter sammen med sin 9 måneder gamle sønn. Hun skjulte sin samiske bakgrunn gjennom hele livet, også etter at hun utvandret. Gjennom hennes historie vil vi belyse spørsmål omkring etnisk opphav og tilhørighet. Tok nordmennnene med seg sine fordommer til USA?

Hvordan var det å være innvandrer med samisk bakgrunn?

Formidlingsgrep

Inne i denne delen av utstillingen møter du først Albertine. Bak Albertine finner du flere mennesker, som på ulikt vist representerer etterkommere av utvandrere/innvandrere.

Personene vil representere forskjellig tidsepoker og bakgrunn. Felles er at de alle forteller noe om sitt opphav og sin identitet.

Vi vil lage en form på utstillingen, som gjør at vi lett kan legge inn aktuelle temaer. Det vi tenker er aktuelt i dag, er ikke nødvendigvis det aktuelle om ett år. Ved bruk av digitalt utstyr gjør vi det lett å skifte ut film, musikk, dikt og annet innhold så utstillingen alltid føles oppdatert.

Vi vil:

• skape refleksjon rundt identitets spørsmål

• vise samisk utvandringshistorie

• vise hvordan nordmennene tok med seg sine klasseskiller og fordommer inn i det «nye» landet

• gi nye perspektiver på utvandringen

• engasjere unge i historisk og nåtidig rase-tenkning

«For ved min fars grav så jeg ingen røtter.»

Shabana Rehman, 2005

Yohan Shanmugaratnam i tolkning av Karpes låt «Baraf/Fairuz»

«Og når det blir vår tur, kommer vi til å se oss tilbake, for å forsikre oss selv og dem, om at vi klarte å komme et skritt nærmere»

Et lands utvandrer er et annet lands innvandrer

Vi skal minne publikum på at migrasjon ikke bare hører fortiden til, men er like aktuell i dag. Også i vår hverdag.

Formidlingsgrep

Rommet består av flere prosjekterte fotografier av mennesker i full størrelse 1:1. Vi kjenner dem igjen som de norske utvandrerne.

Langsomt forandrer fotografiene seg, de får farge, blir levende og puster. Du møter dagens migranter. Slik blir fortiden speilet i nåtiden. Opplevelsen av å få de hele kroppene tett på deg, vil gi en opplevelse av nærhet til historien. «Dette er også min historie».

Vi vil:

• aktualisere utvandringshistorien

• at publikum skal reflektere over innvandring på en ny måte

Foto: FlugtRefuge Museum of Denmark

Et aktivt museum

Barn, voksne og eldre; Vi lærer alle mer dersom vi selv er aktive, og de fleste synes også at det er gøy. Vi ønsker å lage dynamiske arrangementer som foregår både ute og inne og benytte museets aktuelle fagfelt til å engasjere og skape aktivitet. Lokalene og utstillingens elementer bør derfor ses i sammenheng med de arrangementene som allerede fungerer godt på museet; Dans på Stien med over tusen besøkende og deltagere, Halloween med løype i friluftsmuseet for små gjester, samarbeid med andre organisasjoner hvor vi sårt trenger tak over hodet i kulde og regn. Plan 1 i utstillingen vil derfor ses i sammenheng med friluftsmuseet.

Aktivitetsrom

Som en del av utstillingen vil vi ha et stort aktivitetsrom med en scene og en tribune, laget i materialer hvor barn kan boltre seg.

Aktivitetsrommet vil også romme arbeidsbord og stoler med mulighet for ulike workshops. Skoleprosjekter med kreative opplegg er ofte kjærkomment for skolene, hvor elevene kan få glede av en annerledes skoledag, og hvor man får andre mestringsopplevelser enn de som oppstår i tradisjonell klasseromsundervisning.

Trappa mellom plan 1 og 2 vil bli bygget som et amfi, med tanke på at det kan brukes både i museets formidling til skoleklasser, men også til konserter, foredrag og teateroppsetninger.

Utstillingsarealene på plan 1 vil være fleksible og kunne romme mange mennesker med ulike behov i ulike sammenhenger.

Vi vil:

• skape lekenhet, aktiv læring, sosiale treff og kulturelle magiske opplevelser både ute og inne

• være et museum som tilrettelegger for aktivitet og mangfold

Bærekraft

Strategisk plan for Anno museum er forankret i relevante deler av FNs bærekraftsmål og ICOMs etiske regelverk.

Vi vil integrere bærekraftstankegang i alle ledd av prosjektet ved Norsk utvandrermuseum, beskrevet i dette dokumentet.

I forbindelse med renovering og bygging av utstilling vil vi

• ta vare på et solid bygg og gjenbruke der det er mulig

• være bevisste i valg av samarbeidspartnere og leverandører, lokale der det er mulig

• bruke standarder for universell utforming

• skape inkluderende og brukervennlige løsninger

I utstillingen og formidlingen vil vi

• fremme tanken om at alle er like mye verdt

• arbeide med identitetsspørsmål og problemstillinger rundt rasisme

• ha et tydelig kjønnsperspektiv

• være en betydningsfull arena for refleksjon, kunnskap og læring

• vise at fortiden har betydning for dagens og fremtidens samfunn

Vi vil i tillegg

• være et sosialt møtested

• inkludere og fortsette samarbeidet med frivillige, både enkeltpersoner og foreninger

• være en IA-bedrift

• ha et åpent friluftsområde som kan benyttes av alle, også utenfor museets åpningstid

• være et tilbud til lokalmiljøet som arrangements- og konsertlokale

Prosjektorganisering

Prosjektgruppe

Prosjektgruppa vil rapportere til en styringsgruppe nedsatt av Anno museum.

Ressursmiljø

Prosjektgruppa samarbeider med flere fagmiljøer. Disse bidrar med kvalitetssikring og spesialkompetanse. Noen av disse de er:

• Samisk Høgskole, Kautokeino

Tema: Utvandring fra Sápmi.

• University of Alberta.

Tema: Livsløpshistorier og muntlig historie.

• Anno Glomdalsmuseet: Kompetanse- og formidlingssenter for urfolk, nasjonale minoriteter og kulturelt mangfold.

• Universitetet i Oslo/Anno Kvinnemuseet. Tema: Kjønnsperspektiv, transnasjonale kvinnebevegelser.

• Ho-Chunk-museum, Tomah, Wisconsin. Tema: Kulturmøter mellom norske innvandrere og urfolk.

• Stange historielag.

• Skoler og lærere som test- og referansegrupper.

Inger-Maren Salgsvold Prosjektleder og formidler

Kari Fuglesang Fagansvarlig arkiv

Gry Linderud Utstillingsutvikler

Terje Mikael Hasle Joranger Fagansvarlig norsk utvandringshistorie

Asbjørg E. Vestli Formidler

Geir Ove Andreassen Fotograf

Historie er summen av menneskers handlinger, men ofte lar vi summen tale gjennom fakta uten å gi ordet til enkeltmennesker. (Per Jynge, Museumsnytt.)