DAtASPråkEt
Til far
Snikksnakkeriet i it-bransjen I 2007 er det vanskelig å føre selv en dagligdags samtale uten å ty til begreper fra it-verdenen. Men de nye teknologienes språk gjør det ofte vanskeligere enn det trenger å være. Og hvorfor greier vi ikke å snakke mer norsk? Kontakt i Steria: Anders lindgren – al@steria.no
«Er Vi På NEtt»? Spørsmålet var rettet til Peter Hidas. Det fikk seniorkonsulenten i Gartner til å stusse et øyeblikk. Hva var det samtalepartneren hans mente? – «Vi er da på nett!» tenkte jeg. «Vi utveksler jo eposter hele dagen». Så gikk det opp for meg at det han egentlig spurte om, var: «Skjønner vi hverandre?» Samtalen var et helt klassisk eksempel på ordenes nye betydning, mener Hidas, som er overbevist om én ting: – De fleste nye begreper stammer fra teknologenes verden, ikke minst it-teknologenes. Faget deres utvikler seg så fort at man dessverre aldri kan være sikker, når den andre nikker til faguttrykket du nettopp brukte: Du kan ikke vite sikkert at dere snakker om den samme tingen. Kanskje den du snakker med
har en litt annen oppfatning av ordet? Eller kanskje vi snakker rett forbi hverandre? sier Peter Hidas, som mange også kjenner som fast kommentator i Computerworld. Kløkt har alliert seg med Hidas, universitetslektor Gisle Hannemyr på Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo og informasjonsdirektør Anders Lindgren i Steria. Vår vandring inn i it-bransjens språklandskap viser at det er minst fire sære sider ved ord og terminologi.
1. DEt AltOMfAttENDE ANglOSPråkEt Engelsk dominerer it-språket totalt. – I mange tilfeller har vi ikke noe ord som umiddelbart lar seg tbruke i norsk oversettelse. Eller vi tror ikke vi har det, sier Gisle Hannemyr. I så fall bruker vi det engelske ordet. Eventuelt vrir vi det til noe som kan bøyes på norsk. Han nevner eksemplet med «proprietær».
Det betyr oftest at en produsent ikke lar andre få ta del i sin teknologi. – En proprietær i ordets gamle, norske betydning er jo en godseier. Jeg prøvde meg med «godseierteknologi», men det slo aldri gjennom. De som prøvde seg med «datalefse» som oversettelse av «floppydisk» vant heller ikke fram. Folk tok det som en vits. Jeg bruker konskevent verdensveven for World Wide Web. Men 99 av 100 sier web, og databladene skriver bare det ordet. Ifølge Hannemyr er hovedproblemet at de nye begrepene kommer så fort, og at det er så mange av dem. – Språkrådet gjorde tidligere noen forsøk på fornorsking. Det foregikk på den måten at man satte seg ned og prøvde å komme opp med norske ord for de nyeste engelske. Men folka som satt rundt bordet var i mange tilfeller
www.steria.no
9