Fra toppen av Storåsen er det enda så vidt fri utsikt. Fra venstre Bjørn Dalsveen og Tone Muntz fra styret i Sjusjøen vel, Anders Berg, Finn Sønsteby, Per Fineid, Einar Printz Moe, Trond Knapp Haraldsen og Egil Høyem.
Einar Printz Moe:
Hvordan kan vi hindre at skogen overtar fjellet? -Familien min kjøpte en fjellhytte på Sjusjøen tidlig i femtiårene, men nå har vi snart en hytte i skogen, hvis det ikke gjøres noe, sier Einar Printz Moe. Han er bekymret når han ser hvordan fjellet gror til, både rundt hyttene, men også at skogen nærmer seg mange av toppene rundt tusen meter. Av Einar Lyngar Da Einar lekte på setervollene noen få år etter krigen, var det et åpent fjellandskap, husker han. Nå ser han snart ikke fjellet for bare trær. Saken ble luftet under årsmøtet i fjor sommer, og Einar var tydeligvis ikke den eneste som bekymret seg over tilgroingen. Det ble straks nedsatt et utvalg for å legge frem et utkast til en strategi i samarbeid med grunneiere i Ringsakerfjellet og skogbruksetaten i Ringsaker. For et par uker siden var arbeidsgruppa på en befaring sammen med skogbruksansvarlig Finn Sønsteby i Ringsaker kommune, bestyrer Per Fineid i Pihl, og utmarksleder Anders Berg. Der kunne de med selvsyn se at skogen vokser seg helt opp mot toppen på Storåsen 970 m.o.h. - Snart ser vi ikke Sjusjøen lenger når vi tar en rast på den fine benken som velet har
| SJUSJØPOSTEN | 18 |
satt opp her, sier Egil Høyem, og ser stadig flere kranser med nye trær som vokser opp like under toppen. Skogen som øker på Sjusjøen har ingen produksjonsverdi for en skogbruker eller grunneier. Men skogbruksloven beskytter den gjennom en såkalt ”forskrift om vernskog” som også omfatter Sjusjøen, noe som setter sterke begrensninger for all hogst i dette området. Definisjonen av områder som ligger under en såkalt vernskog er også moden for en revisjon eller definisjon, mener arbeidsgruppa, som synes den tette hyttebebyggelsen på Sjusjøen ikke burde ha de strenge bestemmelsene som denne loven tilsier. De to skogbruksekspertene Sønsteby og Berg sammen med Fineid er samstemte om at den enkelte hytteeier ikke kan ta seg til rette uten videre når de ønsker bedre utsikt. Sønsteby kunne fortelle at trær skaper mye frustrasjon hos mange hytteeiere, når de ser at buskene vokser seg så høye at de tar utsikt. Mange av dem som har festetomter tar kontakt med ham for å få råd og anbefalinger for hvordan de skal te seg. Fineid repliserer at alle som ønsker å felle tær i Pihls områder, enten de har festetomt eller ikke, må ta kontakt med Pihl. Så kommer trolig Berg på en befaring. Fineid forteller at Pihl gjennom de siste femten år systematisk har gått over store deler av fjellet og tatt ut store enkelttrær. Mange husker nok de store grothaugene som lå på Sjusjøen for få år siden. Samtidig
Utsikten over Kroksjølia viser at skogen tiltar. Fra venstre Tone Munz, Bjørn Dalsveen, Einar Printz Moe, Egil Høyem, Trond Haraldsen, Finn Sønsteby og Per Fineid.
innrømmer han at det ikke er noen god butikk å selge dette grot`et, så hensynet til turisme og et ønske om å gjenvinne fjellet er nok de viktigste årsakene til slik tynningshogst. Noen vintre ordner også naturen selv opp med store mengder trebrekk på grunn av snøtyngden. Under årsmøtet til Sjusjøen vel i fjor, ble den enkelte hytteeier anbefalt å styre utviklingen på egen tomt, ved å fjerne alle nyskudd. Men, dette er ikke noe du bør gjøre utenom egen tomt. Er du på tur til en av de mange toppene som ligger rundt Sjusjøen, skal du ikke fjerne noe som helst fra naturen. Arbeidsgruppa håper de har satt fokus på noe som opptar stadig flere, og som de ønsker å følge opp, slik at Sjusjøen kan fortsatt være et fjellområde.
