Ved enden av verdenstomrommet ligger Ingenstedet. Her brenner lyset lenge etter at det har sloknet. Det er dette lyset vi ikke må blåse ut.
Ned i skjul
En bok om barndommens mange opp- og nedturer, glede, sorg, savn, ensomhet og fortielser. Barndommen gjendiktet 50 år etter at den fant sted.
Lenge etter at søster var som sunket i jorda så jeg og Houdini henne bak vedstabelen nede ved det gamle skjulet Vi sa ikke noe til Randi og far for de tror ikke på sånt som bare skjer Jan I. Sørensen
Jan I. Sørensen (f. 1958 i Kongsberg) er bosatt i Spikkestad. Han har jobbet 20 år på IKEA Slependen, men er nå uførepensjonert etter lang tids sykdom. Han har fem barn og ett barnebarn.
Ingenstedet
Jan har publisert dikt i Dagbladet, på ulike nettsteder, og er en aktiv Twitter-poet. På Diktkammeret (Dagbladet) har han vært månedens poet tre ganger, og han er med ett av sine dikt med i antologien Å våga seg ut i ord (Det Norske Samlaget, 2011).
Jan I. Sørensen
Ingenstedet er hans debut.
9 788293 257011
ALM│MEDIA
ALM│MEDIA
Ingenstedet dikt
ALM│MEDIA
Ingenstedet
© 2013 Jan I. Sørensen Produsert og utgitt av Alm media www.almmedia.no Omslagsillustrasjon: Mariann Nikoline Roer Forfatterportrett: Vetle Sørensen Satt med Candara 12/16 pt Papir: Scandia 2000, 115 g, bulk 1,3 Trykk og innbinding: 07 Xpress, Oslo ISBN 978-82-93257-01-1 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Jan I. Sørensen
Ingenstedet dikt
ALM│MEDIA
Til Wenche
Men barnet i meg alle barn i meg, de spør og spør allikevel Paal Brekke
Houdini avdukes Jeg ser opp på stjernebildet søster Smilet hennes var tegnet for hånd Hånden hennes var tegnet for smil Jeg smiler munnen til Houdini litt lengre opp enn trist Gir ham en hånd på hver side Blikket hans får far ta seg av
i
Lys levende Lenge var jeg et vordende barn svevde rundt i innerst inne, før jeg en dag lys levende kom meg ut Veka ble klippet over av han som sa: KjÌre deg Hun som svarte, sa at man kan ikke leve av lyset alene Senere kalte jeg mannen for far Han var livredd, sa han og at om natten kommer de for ü blüse lysene ut
13
Til min beste venn Houdini Noen ganger når du sover og jeg tror at du ikke snart våkner krabber jeg inn i putetrekket ditt Med deg på øret sovner jeg kanskje igjen eller så bare later jeg som om du er våken Og du kan godt få vekke meg om du vil
14
En stort sett munn Jeg er en ør liten forskjell sier Houdini Som egentlig ikke har noen ører bare to øyne og en stort sett munn som alltid smiler Den har jeg funnet pü selv Det kalles lykkemunn har jeg opplyst far om
15
Forskjellig kan du være selv! I det siste sier noen at jeg har blitt så forandret i det siste men jeg er den samme jeg som jeg har vært på lenge Så jeg går og spør like gjerne far rett ut på sofaen: Er det forskjell på meg? Hm! sier han er det deg Abel? Og så ler vi begge litt sånn som gode gamle
16
Jeg er ormen den mørke katten God dag, mitt navn er ikke Tiden Nei, for tiden er jeg Abel, og hjemme er jeg mors beste barn Borte er jeg vekk før de får sagt kake eller: Hvor ble det av den egentlig? Da er jeg stille før ormen slanger seg som en katt over en mur i mørket Bø! sier jeg og de skvetter som om har dere ikke sett folk før eller?
17
Dobbelt så gøy Houdini vil ikke leke med Sheriffen i dag Han nekter først blankt så rødt Vil heller leke med speilet Dobbelt så gøy, sier han og ser mye bedre ut nå som far har festet blikket hans Speilet ler og har det akkurat det samme som oss
18
Vi spikker arkebåter Man kan lage båter av bark, sier jeg – Skip o-hoi! den må du lenger ut på vannet med roper Houdini, og vi blir skjønt enige om at papir også kan lage båter Så vi tegner noen som forsvunnet i jorda og i lufta, og i vannet med Hvor blei det av dem egentlig, spør han og ber om mere blått enn vi har igjen for Moren til Jasmin sier vi nok er inne i en sånn blå periode nå men også hun har sine perioder, har far sagt så den er hun ikke alene om!
19
Vi lager sünn som natta bare kan drømme om Vi lager julepynt lenker, hjerter, nesten runde kuler glade av Jul Glade av har laget alt sammen selv Vi lager dagen lang
20
Lapper Det er fort gjort ĂĽ vĂŚre liten, sier Houdini litt trist i stemningen Ja, barn kan skje i de beste hjem sier jeg, men av ĂĽ dele, blir man glad i!
Lenge var jeg folk flest var der for hverandre
21
Houdini hvisker hør jeg er en lur men vi kunne høre på ham at han ikke var særlig lur
Vi samler på dører og vinduer ellers kom vi oss ikke ut ellers kom vi oss ikke inn heller og så satt vi her da, hver for oss
22
Lappeteppekveld Kjærtegningene på veggen var klippet ut av en drøm Håpet satt i saksa ordene sto i veien Houdini sto på hodet Far satt i andre tanker Jeg lå på gulvet og teppet noen lapper
23
Ved enden av verdenstomrommet ligger Ingenstedet. Her brenner lyset lenge etter at det har sloknet. Det er dette lyset vi ikke må blåse ut.
Ned i skjul
En bok om barndommens mange opp- og nedturer, glede, sorg, savn, ensomhet og fortielser. Barndommen gjendiktet 50 år etter at den fant sted.
Lenge etter at søster var som sunket i jorda så jeg og Houdini henne bak vedstabelen nede ved det gamle skjulet Vi sa ikke noe til Randi og far for de tror ikke på sånt som bare skjer Jan I. Sørensen
Jan I. Sørensen (f. 1958 i Kongsberg) er bosatt i Spikkestad. Han har jobbet 20 år på IKEA Slependen, men er nå uførepensjonert etter lang tids sykdom. Han har fem barn og ett barnebarn.
Ingenstedet
Jan har publisert dikt i Dagbladet, på ulike nettsteder, og er en aktiv Twitter-poet. På Diktkammeret (Dagbladet) har han vært månedens poet tre ganger, og han er med ett av sine dikt med i antologien Å våga seg ut i ord (Det Norske Samlaget, 2011).
Jan I. Sørensen
Ingenstedet er hans debut.
9 788293 257011
ALM│MEDIA
ALM│MEDIA
Ingenstedet dikt
ALM│MEDIA