Plikter for kommunen Rammer for klimaarbeidet

at matavfall fra husholdninger utsorteres ved kildesortering, og at minst følgende andel av total mengde matavfall som samles inn fra husholdninger per år utsorteres ved kildesortering: 55 prosent fra og med 2025, 60 prosent fra og med 2030 og 70 prosent fra og med 2035 at park- og hageavfall fra husholdninger utsorteres ved kildesortering at plastavfall fra husholdninger som kan materialgjenvinnes utsorteres ved kildesortering, og at minst følgende andel av total mengde plastavfall som kan materialgjenvinnes som samles inn fra husholdninger per år utsorteres ved kildesortering: 50 prosent fra og med 2028, 60 prosent fra og med 2030 og 70 prosent fra og med 2035. Kildesortering av plastavfall kan erstattes av annen sortering dersom metoden gir minst like høy utsorteringsandel som ved kildesortering. at utsortert matavfall, park- og hageavfall og plastavfall fra husholdningene leveres til materialgjenvinning.

Plikten i første ledd bokstav d gjelder ikke utsortert matavfall og park- og hageavfall som gjenvinnes ved kompostering ved kilden.

Miljødirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om plastavfall som kan materialgjenvinnes jf. første ledd bokstav c.

I tillegg la Europakommisjonen i januar 2018 fram en plaststrategi. Strategien inneholder 39 tiltak som skal bidra til mer bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre for plast, samt en mer bærekraftig og innovativ plastindustri. Strategien inneholder blant annet tiltak som skal bidra til at bruken av engangsartikler og utslipp av mikroplast reduseres, og hvor plast på avveie – særlig forsøpling som fører til plast i havet, er i fokus.

Norge skal kutte sine direkte klimautslipp med minst 50 % og opp mot 55 % innen 2030 sammenlignet med 1990 nivå og ytterligere til 90-95 % i 2050 sammenligna med 1990, da Norge skal ha blitt et lavutslippssamfunn1. Norge ønsker å kutte sine klimagassutslipp i samarbeid med EU som har økt sitt klimamål for 2030 – til 55 prosent.

Fylkestinget for Vestfold og Telemark har vedtatt at regionen skal kutte 60 % i direkte klimagassutslipp innen 2030 sammenlignet med 2009 og være et lavutslippssamfunn innen 2050.

Kommunene og IRMAT har en sentral rolle i å nå målene. Av de nasjonale utslippene kan omtrent 20 % knyttes til kommunal virksomhet, der IRMAT er en del av dette. Det er utarbeidet regionale og kommunale klimaplaner, der avfall også inngår. I den nye regionen Vestfold og Telemark, er det opprettet et klimanettverk etter klimapartnermodellen som er tatt i bruk i mange andre fylker og regioner. Her legges det opp til at alle som deltar i nettverket skal synliggjøre sitt klimaregnskap. Dette er en arena det er naturlig at IRMAT deltar på.

IRMAT vil, i forbindelse med sin årsrapportering, synliggjøre klimaregnskap for utslipp og utslippsreduksjoner for sine valgte avfallsløsninger. En av utfordringene med å sette klimamål for avfall- og gjenvinningsbransjen, er at man må se på hele verdikjeden fra hvor og hvordan et produkt eller materiale fremstilles og frem til det til slutt ender et klimaverktøy for å kunne beregne klimaeffekten av mulige valg for disponering av forskjellige avfallsfraksjoner før avtaler blir undertegnet og blir dermed et beslutningsverktøy i sammenheng med anskaffelser.

Avfalls- og gjenvinningsbransjen påvirker flere sektorer i Norge og resten av verden som skal redusere sine utslipp. I dette ligger det at resirkulerte råvarer erstatter fossile og jomfruelige råvareuttak. For at gjenvinning skal gi mening er det naturlig at IRMAT arbeidet for å utvikle verdikjedene for de resirkulerte råvarene som produseres.

Sirkulær økonomi

Sirkulær økonomi er motsatsen til en lineær økonomi. En lineær økonomi er basert på utvinning, produksjon og bruk, og forbrenning eller deponering av avfall.

I en sirkulær økonomi, må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen. Når produktene ikke kan brukes om igjen, kan avfallet materialgjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon. Slik utnytter vi de samme ressursene flere ganger og minst mulig går tapt.

Omstillingen til sirkulær økonomi, innebærer endringer i design (design for sirkulær økonomi), produksjon, valg av produksjonsmetoder og forbruksmønster.

Forbrukerne må få mulighet til å ta miljøriktige valg, og de må bidra til å ta de miljøriktige valgene. Digitalisering, bruk av tjenester og delingsøkonomi er sentralt. Det offentlige kan gjøre en forskjell ved å fremme sirkulær økonomi gjennom sine innkjøp.

Mer effektiv bruk av ressurser reduserer klimagassutslipp, bremser tapet av naturmangfold, reduserer forurensningsbelastningen og bidrar til nye grønne arbeidsplasser og forretningsmodeller. Omstilling til sirkulær økonomi er en nødvendig del av omstillingen til et lavutslippssamfunn, og for å nå FNs bærekraftsmål nr 13. De 17 bærekraftsmålene reflekterer de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. For IRMAT vil det være viktig å støtte opp under og solidarisk følge opp med handlinger for å oppnå bærekraftsmålene.

Dette er IRMAT

IRMAT er eierkommunenes kompetansesenter i avfallsrelaterte miljøspørsmål og vil være en pådriver for å utvikle og nå kommunenes miljømål. Selskapet har et viktig samfunnsansvar for sine eiere med fokus på verdiskapning, kostnadseffektiv drift og bærekraftige løsninger. IRMAT skal på vegne av eierkommunene etterleve lovkrav som kommer fra statlige myndigheter, fylkeskommunen og forskrifter fra eierkommunene.

Selskapet håndterer avfallsinnsamlingen for husstandene inkl. hytter, og har ansvar for behandlingen av avfallet etter at det er blitt samlet inn for alle eierkommunene. IRMAT AS har med det overtatt de lovpålagte renovasjonstjenester for våre eierkommuner. Selskapet håndterer i tillegg oppgaver som ikke er lovpålagte, der innsamling og behandling av kommunalt næringsavfall inngår foruten mottak og behandling av annet næringsavfall.

Løsninger for innsamling og behandling skal sikre gode tjenester for innbyggerne og andre kunder, med høy ressursutnyttelse av avfallet som bl.a. måles i høy grad av materialgjenvinning. Avfall som ikke kan utnyttes til materialgjenvinning, skal søkes disponert til energiutnyttelse med høy grad av energigjenvinning. Selskapet arbeider aktivt for at avfallet skal behandles på en mest mulig bærekraftig god måte, hvor avfallsreduksjon, ombruk og gjenvinning gjennomføres i tråd med offentlige retningslinjer og lovverk.