SEKS VERDIFULLE LÆRDOMMER FRA ELEVENE MINE

Jeg har hatt mange roller i livet, en av de hyggeligste, morsomme og krevende har vært som lærer, både i klasserommet, men også i barnesabbatsskolen. En lærer er en leder. I lærerutdanningen er klasseromsledelse og læringsledelse viktige tema. Noe av den beste ledertreningen jeg har fått, har skjedd i klasserommet. Der har jeg fått umiddelbar respons fra barn og tenåringer på min undervisning, men også på min ledelse. Man merker fort om elevene følger med og om de er enige i måten klasserommet organiseres og ledes på. Elevene er også flinke til å stille gode spørsmål – de vil som regel vite hvorfor. I klasserommet blir man derfor tvunget til å vite hva man holder på med og til å begrunne det på en god måte.

1. Vær tydelig

Den første leksen som lærer, fikk jeg da jeg var barnesabbatsskolelærer for første gang. Mot slutten av sabbatsskolen hadde jeg planlagt at vi skulle male med vannfarger. Jeg sa: «Nå skal vi male.» Det skapte kaos. Barn løp overalt. En løp etter pensler, en annen etter vann, noen så etter ark og andre prøvde å finne vannfargene. I virvaret var det noen som snublet, falt og sølte med vann på gulvet. Det ble et fryktelig rot. Men jeg lærte, og neste gang sa jeg det slik: «Når jeg er ferdig med å forklare, skal vi male.» Denne gangen ble det ikke noe rot. – Tydelighet forebygger kaos, misforståelser og konflikter.

2. Vær glad

Barn smiler, ler, tuller og tøyser. Tenåringer vitser, fleiper og humrer. Barn og ungdommer har en smittende energi som gjør at det er kjekt å være i nærheten av dem. Jeg har alltid likt å gå gjennom korridorene på en skole, eller gjennom en elevflokk i skolegården. Det er fordi jeg får så mange smil og fordi mange øyne stråler av lykke og glede. Elevers store og ufortjente glede over å se meg, har vært til ettertanke for meg. Viser jeg like stor begeistring for å se dem, som de noen ganger viser for å se meg? Tennes lysene i øynene mine, sprekker ansiktet mitt opp i et stort smil? – Tull og tøys er undervurdert. Det er viktig å smile og le.

3. Vær til stede

Barn har en utrolig evne til å være til stede. De kan leke seg inn i sin egen eventyrverden og ikke ense annet som skjer rundt dem. Når barn leser eller hører fortellinger, går de sånn inn i historien at de nærmest er til stede selv. Noen ganger sier vi at tenåringer er dramatiske. Det skjer når de går veldig opp i en sak –altså at de er veldig til stede og kanskje mister litt oversikt. Denne evnen til å være til stede, gjør at de er opptatt av å ha det kjekt her og nå. De liker at læring er morsomt. Det gjelder også tenåringer. Barndommen kommer ikke i reprise, og det gjør for så vidt ikke andre dager heller. Det er derfor viktig å nyte hver dag og ha det godt, men også å verdsette forskjellige utviklingstrinn. Barna er flinke her og nå, selv om de også skal jobbe for fremtiden sin. De er gode nok i dag, de trenger ikke bli bedre for at vi skal verdsette eller like dem. Barn og tenåringers tilstedeværelse gjør noe med meg. Hvis jeg skal kunne formidle noe til dem, må jeg være til stede der de er. – Det er viktig å være der elevene er

4. Vær raus Barn og unge mennesker er lett å være sammen med fordi de ofte er rause. De aksepterer menneskene rundt seg og viser stor tillit. Det har jeg opplevd mange ganger. Når jeg ikke får noe til, hjelper de meg. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har fått hjelp til å fikse noe på mobilen, løse tekniske problemer, eller fått hjelp til å bære noe. Barn er også rause i forhold til hva jeg sier og underviser. De forsøker å forstå hva jeg mener, heller enn å henge seg opp i ord. De tror på meg. Hvis jeg gjør noe feil eller noe galt, er de snare til å tilgi når jeg ber om unnskyldning. Selv om man kanskje må jobbe litt mer for å få tenåringers tillit og respekt – aksepterer de det meste så lenge man er ekte og bryr seg.

Vi vet at læreren setter tonen i klasserommet. Det er både skummelt og spennende. Skummelt fordi jeg må skjerpe meg, spennende fordi det jeg gjør har betydning og nytter. Jeg ønsker å møte raushet, derfor jobber jeg med meg selv for å bidra til rause fellesskap. – Raushet er smittsomt.

5. Tro på elevene

Det finnes ingen håpløse mennesker eller elever. Alle har et stort potensial. Jeg har sett det gang på gang. Elever har prestert over sitt eget nivå når noen ser dem, tror på dem og bryr seg. Utvikling og læring kan nå uante høyder når man er i et fellesskap der elever, lærere, foreldre og andre samarbeider for å nå mål. På en kristen skole har dette i tillegg en ekstra dimensjon fordi vi tror at Den hellige ånd er til stede med sin tankekraft og hjelper oss med å forstå, lære og utvikle oss. – Alle kan vokse.

6. Jesus passer på oss

Jeg var alvorlig syk for elleve år siden. Noe av det som trøstet meg aller mest, var mine egne barn og en stor bunke med brev fra barn i barnesabbatsskolen. Det enkle budskapet som gikk igjen var: Jesus passer på deg. Og midt i sykdom og smerte var det kanskje det budskapet jeg klarte å ta imot. Barnas tillit til at Gud elsker oss og vil oss vel, uten teologiske­ psykologiske­ og andre komplikasjoner, er befriende. Det å kunne være med i et trosfellesskap som også består av barn og ungdommer, har betydd utrolig mye for meg. Barn får ofte med seg det viktigste, og noen ganger er det viktigste nok. Gud elsker oss og vil oss vel. Det gjør noe med barn og ungdommer å vite dette, og det gjør noe med meg å vite dette.

Ungdommene har også hjulpet meg til å tro. De stiller gode kritiske spørsmål, og ved hjelp av dem klarer også de å sortere og skille mellom det viktige og det som er mindre viktig. Jeg opplever at også det er trosstyrkende.

– Gud vil oss alt godt.

Nå venter TVS

– Jeg grugleder og gledegruer meg til den nye oppgaven som rektor på TVS. Men jeg gleder meg mer enn jeg gruer meg! Det er fordi jeg ser det som et stor privilegium å få være sammen med ungdommer og fordi jeg ser fram til å lære nye ting sammen med dem. Det blir spennende å høre hva elevene mener, og sammen med dem og ansatte, skape en god skole og et godt skolemiljø.