GJØR DANIEL 8 OSS FORVIRRET?

Av Mildrid Nilsen

Jeg opplever at framleggelsen av Daniel 8 og relaterte emner noen ganger kan være mer forvirrende enn opplysende. Grunnen til denne forvirringen, slik jeg forstår det, er to ting. Det første ligger i at man setter likhetstegn mellom Daniel 8,14 og renselsen av helligdommen på den store forsoningsdag i 3. Mosebok 16. Mens de som presenterer emnet ofte sier at det i Daniel 8,14 er snakk om en renselse av helligdommen, sitter tilhørerne og leser noe helt annet i sine bibeloversettelser.

Hvorfor er det slik? Hva sier egentlig grunnteksten? Svaret ligger i at noen bibeloversettelser baserer seg på den greske teksten Septuaginta. Andre på den hebraiske grunnteksten. Den greske teksten ble oversatt fra den hebraiske fra det tredje til det andre århundret f.Kr. I den greske står det katharistheisetai (renses). I den hebraiske, nisdaq. Den norske bibeloversettelsen (2011), som her er basert på den hebraiske teksten, sier: «så skal helligdommen få sin rett tilbake».

I 3. Mosebok 16,30 er det hebraiske ordet for «renses» taher. Dette ordet brukes i beskrivelsen av den store forsoningsdagen, og har med rituell og moralsk renselse å gjøre. Selve betydningen av taher ser imidlertid ikke ut til å ha noe direkte å gjøre med betydningen av nisdaq Det er dermed forståelig at mange ikke klarer å følge med på logikken.

Jeg ønsker å foreslå en enda bedre måte å se Daniel 8 på. Det handler ikke bare om å lete etter ord for å prøve å knytte ulike fortellinger til hverandre. Det handler også om å studere selve handlingen innenfor ett og ett kapittel for å se om fortellingene ligner.

Dyrene i Daniel 8 er rene dyr som er knyttet opp mot helligdomstjenesten (i motsetning til dyrene i Daniel 7). Dette kan passe inn i handlingen der det «lille», forvokste hornet vanærer, tråkker på, kaster ned og ødelegger. Det som angripes, er bl.a. helligdommen, dens daglige tjeneste, «sannheten» og det hellige folk. Likevel, ser vi fortsatt ingen klare henvisninger til en soning.

Det er også er en annen ting som skaper forvirring når Daniel 8 tolkes. Det har med emnet dom å gjøre. Man forsøker å presisere at det er likhetstegn mellom den store forsoningsdag og emnet dom. Folk flest vil nok tenke på en rettsak, eller til og med på Gud som skal «dømme levende og døde» når de assosierer med ordet dom. Det vil nok derfor være mer korrekt å si at den store forsoningsdag er en annen form for dom.

Hva slags fortelling har vi så i Daniel 8? Beskrives det en dom her, og i tilfelle hva slags dom?

For å forstå kapitlet er det viktig å se kapittel 8 i lys av det Daniel selv er opptatt av. Daniel er i eksil, og realiteten i katastrofen ser han tydelig for seg. Jerusalem og helligdommen var blitt ødelagt, den daglige tempeltjenesten hadde opphørt, og Guds folk var blitt drept eller ført i fangenskap. Altså ikke usannsynlig at Daniel tolker synet inn i denne konteksten. Men han får et stort problem fordi gjenopprettelsen av skadene fra hornets ødeleggende framferd ikke finner sted før etter 2300 «kvelder og morgener», langt inn i en «fjern fremtid» (8,26). Daniel så jo at flere verdensmakter først måtte tre fram på historiens scene. Han blir dermed «skrekkslagen» og syk av dette synet.

Daniel er klar over at hans folk er i eksil på grunn av frafall og brudd på pakten med Gud. Da vet han også, fra 5. Mosebok 32, at alt til slutt vil ende i en dom når den tilmålte eksiltiden er over.

Vi kan tenke oss at forbannelsene som er beskrevet av Moses i 5. Mosebok 28 og 32 er noe Daniel har klart for seg. Han nevner det senere i kapittel 9: «… Derfor har den forbannelseseden som er beskrevet i loven til Guds tjener Moses, kommet over oss. …» (Dan 9,11).

Grunnen til at Daniel i kapittel 8 kan antas å ha fokusert på forbannelsene beskrevet blant annet i 5. Mosebok, er ikke bare hendelsesforløpet i synet, men flere interessante ord og uttrykk som nevnes i Daniel 8. Dette er ord og uttrykk som for eksempel «overgis» (Gud gir fra seg sin eiendom), «den ødeleggende synden» (overtredelsen som fører til ødeleggelse og eksil), «vredetiden» (eksiltiden) og «hardt ansikt» (den undertrykkende makt i 5. Mosebok 28,50). Hvis man ser denne ordbruken i sammenhengen som er antydet i parentesene over, kan man oppdage noe interessant. Det ser da ut til at synet i Daniel 8 henviser til et frafall som resulterer i en undertrykkelse under en fiendemakt, men som til slutt ender i en tofoldig dom til fordel for Guds sak. I Daniels øyne ville dette vært den dommen som er beskrevet av Moses, og som Daniel så desperat lengtet etter. Det er en dom der Gud «tar hevn over fiendene og gjør soning for sitt land og folk» (Se 5 Mos 32, 41. 43.).1 Slik jeg forstår Daniel 8, er det nettopp denne type dom som er knyttet til Daniel 8,14. En straffende og gjenopprettende domshandling. De gode nyhetene knyttet til en slik dom (5 Mos 32,43), er at den fører det som er urett tilbake til sin rett. Hvis vi da ser Daniel 8 i lys av en slik eksilkrise, blir det også mulig å se en klar forbindelse til soning (5 Mos 32,41 og 43).

I videre studier av denne foreslåtte eksilkonteksten vil man kanskje undre seg over hva som kan ha forårsaket en så lang eksil­periode som 2300 «kvelder og morgener». Det kan her være interessant at Jesus til tider opptrer som en pre­eksil profet på linje med Jeremia. Jesus kobler bl.a. uskyldig blod av profeter til en straff som må bæres av Guds folk (Matt 23,31­38).

Det gamle testamentet beskriver hvordan Guds frafalne folks handlinger forurenset landet (3 Mos 18,28; Jer 3,1; Esek 36,16­19). I et post­eksilkontekst kan derimot folket og landet blant annet renses, eller sones for ved et uskyldig offer (5 Mos 21,1­9), eller ved at uretten rettes opp (Esek 39,14­18). I samme forbindelse henviser Jeremia til Guds tilgivelse og rettferdiggjørelse av sitt folk (Jer 50,20; 51,10). Esekiel henviser til den himmelske helligdom.2 Det er nemlig kun ved en guddommelig inngripen at renselsen av folket finner sted. «Jeg stenker rent vann på dere, så dere blir rene. Jeg renser dere for all urenhet og for alle avgudene.» (Esek 36,25).3

Hva skjer så på slutten av de 2300 «kvelder og morgener» i lys av en eksilkontekst? Ifølge Daniel 8,14 «skal hel­ ligdommen få sin rett tilbake». Dette sikter da til en gjenopprettelse av alt det som det «lille», forvokste hornet ødela, kastet ned, vanæret og tråkket på. Ifølge 5 Mos 32, 43 skal Gud ta «hevn over fiendene» og gjøre «soning for sitt land og folk» (Se 5 Mos 32, 41 og 43). Fra tekster i Det gamle testamentet, henvist til ovenfor, viser denne post­eksilrelaterte domshandlingen til en guddommelig inngripen der et sonende offer renser folket slik at de blir tilgitt, rettferdiggjort og lever et liv der det som er urett rettes opp. Når Guds folk på denne måten er forvandlet, kan landet også renses. Da vil Gud gjenopprette det nye Eden.4

1 Mildrid Wastling Nilsen, Can Covenant Theology Be Found in Daniel Chapter 8: A Study of Daniel Chapter 8 in the Light of the Covenant