11 minute read

Nyheter

Dåp i Cornelius

2. påskedag lånte Cornelius menighet Ulsrud kirke til dåp. Esther Eline Aabel Hansen hadde valgt å bli døpt og tilslutte seg menigheten hun er vokst opp i. En fin gruppe familie, venner fra håndball, skoler og menighetsmedlemmer, var samlet for den hyggelige begivenheten. Harald Giesebrecht hadde gleden av å døpe Esther Eline. Han har vært pastor fra menigheten ble stiftet og inntil for få år siden, og har fulgt henne siden hun var liten. Velkommen inn i menigheten også som voksen, Esther Eline!

Kreativ planlegging ved Sauar friskole

Tekst: Ann-Helen Fjellberg / Foto: Stian Landsverk

Mandag 21. mars hadde Sauar friskole planlegningsdag. En av tingene vi ønsket å se nærmere på, var hvordan vi kan bli en mer praktisk og kreativ skole. Dette er jo et element som ligger dypt i den adventistiske utdanningsfilosofien. Vi er så heldige å ha Brynjar Olafsson som skolestyreleder ved skolen vår. Brynjar er islending, men jobber i dag ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Han underviser og forsker ved fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap, campus Notodden, og har nettopp levert sin doktorgrad innen pedagogikk, som satte søkelys på kreativitet. Brynjar er opptatt av hvordan kreativitet og praktisk arbeid i barneårene, er med på å øke elevers kognitive kompetanse i senere skoleår. Han foreleste om betydningen av kreativ læring i alle fag, som bidrar til mer motivasjon, relevans og varig læring. Kurset hadde han kalt Undervisning for livet, og på en flott måte vevde han inn adventistenes utdanningsprinsipper. Han skal i tiden fremover forske på Makerspace, eller skaperverksteder i grunn- og videregående skole. I et skaperverksted skaper elevene sammen med lærere og medelever, og fokus er på utforskning og problemløsning, som er viktige satsningsområder i læreplanen. Vi på Sauar friskole gleder oss til å få boltre oss i litt flere kreative prosjekter fremover, og er allerede i gang med elevbedrift, der elevene selv planlegger og lager varm skolemat til elevene på skolen.

Absolutt engasjement!

Av Nina Myrdal

Sol hele uka for over åtti elever og trettien voksne. For første gang har Absolutt9ende blitt arrangert om våren. Grunnen er at i skoleåret 2021/2022 har vi arrangert to Absolutt9ende på grunn av at pandemien tvang oss til å utsette arrangementet for en elevgruppe. I uke 17 har derfor årets niende trinn vært samlet på Vegårtun i Vegårshei.

Leiren har som vanlig hatt disse hovedingrediensene: – sosiale og fysiske aktiviteter – undervisning og trosformidling

Det er sosiale er viktig for tenåringer. Derfor blir alle elevene delt inn i grupper på fire eller fem personer. Gruppa har en fast voksen med gjennom hele leiren, enten en lærer, en skoleassistent, en pastor, eller ettåring. For elevene på små Adventistskoler, er det ekstra hyggelig å få være sammen med mange andre på samme alderstrinn. Når vi spør elevene hva de setter pris på ved leiren, er dette noe av det som trekkes fram.

Lisa Fønnebø fra Ekrehagen skole i Tromsø, sier dette om leiren i år: – Det har vært mye bedre enn forventet. Fantastisk å møte nye og gamle folk fra leirskolen på Langedrag. En super opplevelse med glede, moro og god mat.

Joakim Gustavsen Sandell, Engesvea skole på Lillehammer, forteller dette: – Det har vært bra. Jeg har fått nye venner, og det har vært morsomme aktiviteter. Det har vært spesielt morsomt å spille fotball med mange andre. Absolutt9ende har vært gøy!

Den siste kvelden på Absolutt9ende evalueres leiroppholdet. I år var det veldig hyggelig å legge merke til at de voksne fikk svært gode tilbakemeldinger. Evalueringen forteller oss også, at det mest populære som skjer på leiren er kveldsaktivitetene.

Lisa Madelen Nilsen fra Rosendal skole i Mjøndalen, sier følgende: – Absolutt9ende har vært veldig bra og sosialt. Aktivitetene var veldig morsomme, spesielt kveldsaktivitetene med bibelsmugling og elgjakt.

Denne uttalelsen, forklarer kanskje hvorfor de voksne får så gode karakterer. For det er moro å jakte på liksomelg som er lærere og pastorer, og det er moro når de voksne er med på en slags avansert gjemsel, og å konkurrere med de voksne.

Absolutt niende har snart blitt arrangert tjue ganger. Denne leiruka, bidrar sammen med det andre arbeidet i SABU og skoleavdelingen, til å skape samhold mellom tenåringer, men også til trosformidling, elevrekruttering til TVS og menighetsvekst.

Vafler for Ukraina!

Av Line Edvardsen

Det er tungt å se krigens ødeleggelser og mennesker som lider i Ukraina. Det vi ser i media, føles skremmende og nært. Her på Ekrehagen SFO har vi elever med familier som er berørt av krigen, og andre gir husly til flyktninger. I samtaler i klasserommet luftes frustrasjon og tanker. Det er ikke fritt for at det kommer frem spørsmål som røper redsel for hva som nå kan skje i Europa.

Vi ber for fred. Vi ser på helter som har klart å få til store endringer uten vold. Desmond Tutu og Nelson Mandela minner oss om at det er mulig. Og den mest trøsterike av dem alle er Jesus! Barna hadde mange gode refleksjoner. Da de satt og fargela det ukrainske flagget, og pyntet med hjerter og solsikker, ble vi enige om at vi vil prøve å hjelpe. Men hva kan vi gjøre? Vi føler oss både maktesløse og små i denne sammenhengen.

Det var da vi kom til å tenke på vår egen fine ADRA. Så klart kan vi hjelpe! Vi vil selge vafler for Ukraina, alle monner drar. Dermed ble både elever, foreldre og lærere invitert til å møtes over en vaffel for å gi sitt bidrag til ADRAs arbeid for flyktninger fra Ukraina.

Vi som bor i Norge, har fått så mye og har mye å være takknemlig for. Det er viktig, også for barn, å få være med å bidra når noen trenger vår hjelp. Ikke bare er det mulig, det er en selvfølge å være med! Vi gjør alle det lille vi kan der vi er. Vi lar oss gjerne inspirere av Jesu ord i historien «Disse mine minste» i Matteus 25,35-36.

Så en spontan liten hjelpeaksjon på huset ble raskt planlagt og det var godt for oss alle å få delta. Tenk at vi ble tom for vaffel-røre, og måtte trylle frem mer i siste liten, da køen gikk langt ut i gangen.

Tusen takk for jobben ADRA gjør!

Nye forstandere i Kristiansand

Her er bilde av forstanderne som ble ordinert 5 februar av Øyvind Gjengstø, distriktsleder i Vestnorsk distrikt.

Det er Ben Tellefsen, Obed Opoku Afram, Solrun Aasan Holm og Maiken Årseth.

Noen årsaker til at sabbat ble til søndag

Av Kåre Kaspersen

Apostlene hadde ikke til hensikt å opprette en ny religion. For dem var deres forkynnelse bare en fortsettelse av Guds budskap til Israel. Det nye var at profetiene om Messias var oppfylt i Jesus. Offer- systemet hadde fått sin oppfyllelse i Jesu død på korset, og de troende hedningene var blitt en del av Israel. De lyttet til Guds ord i synagogen, og den bibel de hadde var Det gamle testamentet. De behøvde ikke bevise i sine skrifter at man skulle holde sabbaten. Det sto klinkende klart i deres Bibel, som vi kaller Det gamle testamentet. Deres skrifter, Det nye testamentet, forteller at de søkte fellesskapet i synagogen på sabbaten. Var det ingen synagoge, ser det ut til at de hadde samlinger i naturen (Apg 16,13).

Etter jødenes andre opprør mot romerne (Bar Kokhba opprøret i år 150), ble det en forandring. Det ble et opprør mot romerne i omtrent hele den jødiske verden. I første omgang vant jødene. Bar Kokhba (Stjernesønnen), ble oppfattet som Messias, og ble innsatt som folkets fyrste. Men romerne tok en fryktelig hevn. Jødene ble slaktet i hundretusener. Overlevende ble solgt som slaver. Dette førte til at de kristne tok avstand fra jødene for å berge livet.

Det andre og tredje århundre er preget av frafall fra den kristne tro. Sabbaten ble naturligvis problematisk. En rekke personer skrev brev og artikler om sine oppfatninger. Vi har navn på mange av dem og skrifter som kanskje er skrevet av dem. Flere av dem er samlet i en bok som kalles De apostoliske fedre (Luther Forlag). Noen av skriftene vet man er falske. Andre er tvetydige når det gjelder forholdet mellom sabbat og ukens første dag, og siden de fleste som oversetter tekstene, er søndagsholdere, er resultatet gitt. Vi må innrømme at sabbaten var på vikende front, ikke på grunn av Skriften, men av andre årsaker. Ifølge Justin Martyrs apologi ser det ut til at begge dagene også ble holdt.

I Europa synes den keltiske kirken å ha vært sabbatsholdende. I Afrika var den etiopiske kirken sabbatsholdende frem til det 15. århundre. Det samme gjaldt for de Tomas-kristne i India. Inntil Vasco da Gama tvang dem til å holde søndagen i stedet for sabbaten.

I det andre og tredje århundre var det ikke bare sabbaten som ble utfordret. Det dukket også opp nye «evangelier» som utfordret de fire vi har i våre bibler. Jeg skal bare nevne Tomas-evangeliet og Peters evangelium.

Ei vakker helg i Mosjøen

Av Torgunn Skoglund

Helga 18.-20. mars hadde vi ei vakker og minnerik helg i Mosjøen. Vi er så heldige å ha samarbeid med dei andre kyrkjesamfunna her i byen. Ein gong i året arrangerer vi fellesmøte, det plar å vera i januar. I fjor kunne vi ikkje ha det pga. den berømte pandemien. I år måtte vi utsetja det av same grunn.

Heile fire gonger har Adventistkyrkja fått lov å ha talaren. Tre av gongene har Reidar Johansen Kvinge hatt den æra. Første gong var det Finn Myklebust som tala her. Dei to siste gongene, i 2017 og no, har og Lynn Kvinge også tatt del. Ho er fantastisk til å resitere stykke av Bibelen utanåt. Det er så levande og vakkert framstilt i ord og kroppsspråk. Ho gir oss eit glimt av himmelen inn til oss. Til saman var det fem møte frå fredag kveld til søndag kveld. Tre av møta føregjekk i Pinsekyrkja Betel. Det er alltid hovudarena for slike møte. Dei har eit stort lokale. Dei har dessutan ein fin kafé der vi treffest etter møta til mat og prat. Det er ikkje minst viktig.

Søndag fekk Reidar tale i Dolstad kyrkje, Den norske kyrkja sitt snart 300 år gamle lokale. På sabbaten var møtet hos oss i vår kyrkje. Der tala Reidar om mental helse i ei krevjande tid. Det var veldig interessant å høyre på. Mange kom også då frå ulike kyrkjesamfunn. Etter at Reidar var ferdig med sitt, var det høve til å seia noko om utfordringane somme av oss har hatt med den mentale helsa. Tre av oss sa noko om det.

Saman med oss var ein snart ferdig utdanna kvinneleg prest frå Den norske kyrkja. Hennar historie er spesiell. Ho er mor til ei av dei jentene som vart drepen i 2014 i Bjørkelangen. To unge jenter var ute og køyrde hest. Så kom ein bilist med litt for stor fart og køyrde dei ned. Begge jentene mista livet. Ein tragedie som mor til den eine har levd seg gjennom, og kome ut styrka på den andre sida. Det fortalde ho meir om under møtet på Betel om kvelden.

Alle møta handla om korleis vi skal takle vanskelege tider. Vi er heile skapningar med mental, fysisk, sosial og åndeleg helse. Alt må takast vare på om vi skal fungere optimalt. Ikkje før var vi ferdige med to års pandemi, så slo krigen i Ukraina til. Det skal noko til å handtere alt dette utan å miste motet. Vi treng nokre nøklar til å hjelpe oss med det. Mellom anna bønn, som er viktig for å fungere i kvardagen. Der tok Reidar oss med gjennom Fadervår som vi kan be gjennom dagen, dei ulike bønnene til ulik tid . Det gir indre rikdom og styrke til timane vi lever gjennom.

Vi hadde ein fin, varm atmosfære gjennom alle møta. Vi er veldig takksame og glade for å kunne vera med på eit slikt felleskyrkjeleg samarbeid. Det har fungert heilt frå den tida Reidar og Lynn var her frå slutten av 80-talet, i over 30 år. Vi voner det kan halda fram slik.

Endå meir frå Helgeland

Av Torgunn Skoglund

Vi hadde ei fantastisk helg med Reidar og Lynn Kvinge her. Men det var ikkje nok med det. Den helga var omkransa av to andre flotte helger. Helga før hadde vi ekteparet Fors frå Arendal her. Vi var for over 20 år sidan så heldige å ha Ove Kenneth og Nina Kvinge her. Då var Ove Kenneth turnuslege på Vefsn sjukehus. No er sonen, Aleksander, her i same ærend. Kona Amanda jobbar og som sjukepleiar på sjukehuset her. Dette avstedkom at foreldra til Amanda avla oss eit besøk. Vi hadde og folk frå Sandnessjøen med oss. Amanda og mora tok seg av barnesabbatskulen. Eit par frå Herøy med tre barn var i lag med oss. Fors tok seg av gudstenesta. Sidan han driv med speiderarbeid i Arendal, fikk han ungane involvert i å bera ei båre. Det var stas. Etterpå var det middag i underetasjen der vi storkosa oss med vegetarisk middag. Det var godt å ha sinnet fokusert på noko anna enn krigen i Ukraina for ei stund.

Som om ikkje det var nok, hadde vi helga etter Lynn og Reidar sitt besøk, Atle Aluwini her. Han var først i Sandnessjøen, så vår sabbatskule byrja klokka 14. Nede var det sabbatskule for barn samstundes . Vi hadde ei fin stund med avslutninga av Hebrearbrevet. Etterpå ei hjartevarmande gudsteneste. Også no var det mat å få i kjellaretasjen for tredje sabbat på rad. Linda Kleiven kokkelerte med god suppe og kake etterpå. Det var tre uendeleg verdfulle sabbatar etter kvarandre som vi set stor pris på, spesielt i denne vanskelege tida kor krig tek mykje av merksemda og vi treng ei positiv motkraft. Takk til Gud for dette fine vi fekk ta del i.

Atle Aluwini Ekteparet Fors