Mennesket med musikken liten skrift. En dansk litteraturprofessor ringte sporenstreks avisen med beskjed om at det var meningsløst å trykke en sang med slikt innhold med så små fonter. Sangen fortjente å bli trykt med store typer. Opprinnelig var Ellingsen formingslærer ved Moland ungdomsskole i Arendal, men etter at han ble statsstipendiat i 1976 kunne han vie mer og mer av sin tid til salmediktning. Etter at den økonomiske rammen for kunstnerisk utfoldelse var på plass fikk han også innredet et romslig atelier i underetasjen av boligen. Det bidro til både arbeidsro og inspirasjon til å skrive. Ellingsen har en stor produksjon bak seg. Hele 120 salmer har gått gjennom Ellingsens egen selvsensur. De fleste av dem er omtalt i boken En bønn er gjemt i hjerteslagets rytme utgitt på Verbum forlag i anledning salmedikterens 80-års dag i 2009. Det samme året ble Ellingsen hedret med Petter Dass prisen av Vårt Land. Sammen for Guds ansikt Hvis du får OL-stemning når du synger salmen Sammen for Guds ansikt, er ikke det så merkelig. Denne salmen ble laget på bestilling fra den kirkelige komiteen med ansvar for kirkens arrangement under OL på Lillehammer i 1994. Det spesielle er at i dette tilfellet ble melodien laget først. Den sto Egil Hovland for. Så ble det Ellingsens oppgave å sette tekst til melodien. – Det var veldig uvant å ha melodien først, minnes Ellingsen, men jeg fikk til et godt initium Sammen for Guds ansikt. – Så moro at dere har med den salmen, humrer Ellingsen. Han merker seg at heller ikke denne teksten kom gjennom nåløyet for å bli med i den nye boken til Den norske kirke, selv om den første linjen er brukt som tittel på den nye liturgiboken. Grunnen er etter sigende at salmen ikke nevner Jesus. –Jeg synes ikke det er nødvendig å nevne Jesus i alle salmer, sier Ellingsen og trekker på skuldrene. Men salmen er oversatt til både engelsk og tysk, og den har funnet veien inn i en salmebok i USA. Sammen for Guds ansikt i fellesskapets glede, løfter vi vår lovsang til ham med bønn for verden.
www.adventnytt.no
Sammen for Guds ansikt, sammen i hans fred, ser vi håpets fakkel tent på dette sted, tent på dette sted. Noen må våke i verdens natt Noen må våke i verdens natt er en av Ellingsens mest kjente salmer. Den er også et bestillingsverk. Den ble laget til en vigilie – nattgudstjeneste. Sangen gir ord til smertene både i den store verden og i det enkelte menneske. Ellingsen er åpenbart en mann som har følsomme antenner for hele registeret av menneskers erfaring. – Uten antenner tror jeg ikke det går bra, medgir han. Mens Ellingsen tenkte på temaet for en nattgudstjeneste gikk han en tur en sen og mørk kveld. Plutselig kom setningen til ham: Noen må våke i verdens natt. Med dette initium på plass var det bare å komme seg hjem for å skrive resten. Opprinnelig tenkte Ellingsen på et fjerde vers mellom det som nå er det andre og tredje. Der tenkte han på disiplenes manglende evne til å våke i Getsemane, og disiplene fikk høre Jesu ord: «Så kunne dere ikke å våke med meg en eneste time.» Men til slutt ønsket ikke Ellingsen å ha dette verset med. Apostlenes svikt skal vi som synger bare fornemme. – Det var en veldig rar opplevelse å skrive denne salmen, forteller Ellingsen. Han hadde gått og tenkt i dagevis. Og så, på toppen av en bakke, der Ellingsen stanset for å få igjen pusten, kom både initiet og versefoten som en gave fra Gud. Salmen er med i salmebøkene i alle de nordiske land og i Tyskland er den oversatt til Einer muss wachen in langer Nacht. Og i femtiårsjubileet for Kirkenes Verdensråd i 1998 ble den sunget i engelsk versjon. Vi rekker våre hender frem Vi rekker våre hender frem som tomme skåler er Ellingsens mest brukte salme både i Norge og i utlandet. – Det er en fenomenal melodi som ingen blir lei av å synge, sier Ellingsen om Trond Kvernos melodi. Ellingsen er selv en mann som rekker sine hender frem og kjenner at de blir fylt med inspirasjon fra det høye. Han opplever at inspirasjonen
enten kommer ovenfra eller innenfra, men kilden er alltid den samme. Gud gir ham salmenes innhold. – Men noen ganger kommer det ingen ting, sånn er det å bli gammel, erkjenner Ellingsen. Den 84 år gamle salmedikteren er fortsatt en aktiv mann, og på oppslagstavla over pulten i dikterhulen har han et tysk kort med teksten «Det kommer ikke an på hvor gammel man er, men hvordan man er gammel». Likevel er han tydelig på at det ikke er så lett å få inspirasjon til nye tekster som det en gang var. – For de fleste blir brønnen tom når man kommer opp i årene, sier han. En inspirasjonskilde til Vi rekker våre hender frem som tomme skåler var et dikt av den fransktalende poeten Aimé Césaire fra Martinique. Ellingsen hadde lest en diktantologi der et av Césaires dikt har denne danske oversettelsen: «Se våre henders tre vokser, det vokser for alle med sårenes merke i stammen.»
Fortetting Ellingsen bruker ofte ordbilder som formidler store og dype tanker i få ord. Han skaper assosiasjoner i mange lag gjennom knappe fraser. – Diktning er jo et ord som stammer fra det tyske Dichtung – fortetting, forklarer dikteren. – Jeg prøver å skrive så kort som mulig, sier han. Og Ellingsen er en fortettingens mester. Dikter av Guds nåde, slik Vårt Land sa i sin begrunnelse for å gi ham Petter Dass prisen. Men selv om Ellingsen har fått mange tilbakemeldinger på sine salmetekster, er han nøktern i forhold til hva folk flest sitter igjen med. – Folk tenker ofte ikke stort over tekstene, slår Ellingsen lakonisk fast. Men for den som tar seg tid til å tenke, vil Ellingsens fortettede dikterkunst gi troen både næring og dybde.
ADVENT NY T T 12 • 20 13
9