Arbeidskravsanalyse i bryting 2007

Arbeidskravsanalyse

ARBEIDSKRAVSANALYSE I BRYTING Bryting er en kampsport der to utøvere møtes, og der målet er å nedkjempe motstanderen med ulike teknikker. Man kan vinne kampen ved å legge begge skuldrene til motstanderen mot matta innen kamptiden (fallsituasjon). Dersom man ikke lykkes med dette, vil den som har best poengscore vinne ved kampslutt. Man får poeng for ulike teknikker der man får motstanderen ut av balanse gjennom å trekke, skyve, vende, løfte eller kaste motstanderen.

Rammebetingelser i Bryting: Varighet: Kampens varighet er 3 runder à 2 minutter effektiv bryting. Vi bryter 1 min stående før dommeren blåser, derfra skal den ene bryteren ned i parterre for at den andre skal koble clinch. (Det vil si omvendt livtak.) se bilde nedenfor.

Den bryteren som da kobler clinch først har 30 sekunder på seg for å få poeng, hvis han ikke gjør det, så får han 1 advarsel og motstanderen 1 poeng. Hvis han får inn et 5 poengs kast, eller skaffer seg 6 poeng, så har han vunnet omgangen. Men hvis han for eksempel får kun 1 poeng, så er det motstanderens tur til å koble clinch. Da har han 30 sek på å gjøre det samme. Får en av bryterne mer enn 6 poengs overlegenhet før det første min har gått, så er det ingen partere bryting/clinch. Denne clinchen er som regel veldig avgjørende for utfallet i kampene, spesielt i større mesterskap som EM og VM. I verdensmesterskapet som ble avholdt 26 september til 2 oktober 2005, ble de fleste kampene avgjort i clinchen.

Konkurranseområdet Dagens bryting er en idrett med lite skader. Utøverne inndeles i ulike vektklasser, slik at de lette utøverne møter motstandere i samme vektklasse. I ordinære kamper møtes utøverne på en matte som er 10x10 meter stor og ca 10 cm tykk.

Fysiske arbeidskrav i bryting.

Det er ikke så enkelt å prioritere hvilke fysiske ressurser som er viktigst i denne idretten. Årsaken til dette er alle de varierte betingelsene som gir utrolig mange forskjellige bevegelsesoppgaver. I tillegg kan intensiteten variere svært mye. Du finner stort sett alle bevegelsesformer du kan tenke deg i bryting. Det er raske vendinger og hurtige kast. Ved angrep og kontring kommer de forskjellige hurtighetsformene inn.

Utarbeidet av Espen Amundsen 2007

Arbeidskravsanalyse

Tradisjonelt så har treningslære hentet mye av sine kunnskaper fra individuelle idretter. Friidrett har kanskje stått i en særstilling. I forhold til bryting så er det enklere å se hvilke fysiske ressurser som er grunnlaget for prestasjoner i friidrett. Dette er grunnen til at det meste av kunnskaper om utholdenhet, styrke og hurtighet er overført fra andre individuelle idretter til kampidretter. Dette kan gi litt upresise konklusjoner.

Hurtighet er helt avgjørende for en som driver med 100 meter sprint. For å reagere ut av startblokka så er reaksjonshurtigheten avgjørende. I de første 30 meterne så er akselerasjonshurtigheten avgjørende. Fra 30 meter til 70 så vil den maksimale løpshurtigheten være avgjørende. Fra 70 meter og inn til mål så vil den utholdne løpshurtigheten være avgjørende. Dette er faktakunnskaper som vi kan måle.

Når vi skal overføre denne viten til bryting så trur jeg man kan gjøre noen feiltolkninger. Det vil være riktig å si at reaksjonshurtighet og akselerasjonshurtighet er viktigere enn maksimal hurtighet og utholdene hurtighet. Årsaken til dette er at de aller fleste maksimale bevegelser som en bryter gjør i løpet av en kamp er korte. Jeg vil imidlertid tro at sammenligningen ikke er helt korrekt, fordi en bryter skal gjøre mange gjentatte bevegelser og er ikke i en uthvilt tilstand før neste aksjon. En sprinter er uthvilt og skal kun gjøre et løp. Det er derfor mulig at en bryter som har aksjonert mye forut er i en tilstand hvor kravet til den maksimale hurtigheten og den utholdne hurtigheten slår tidligere inn.

UTHOLDENHET Aerob utholdenhet Gode utholdenhetsutøvere i idretter som langrenn og maraton har maksimale O2 verdier på 75 – 96 ml O2 pr/kg. For topputøvere i bryting så ligger tilsvarende O2 verdier sannsynligvis på 58 – 68 ml O2 pr/kg. Dette vil være avhengig av vektklasse. Det er sannsynligvis høyere utholdenhet hos utøvere i lettere vektklasser.

Det som er litt spesielt med bryting er at varigheten er relativt kort, tempoet varierer og ulike motstandere kreve ulike krav for å beseires. Som bryter bør en ha god aerob og anaerob utholdenhet, alt avhengig av motstander og taktikk.

Endog vil man møte ulike motstandere igjennom en turnering. Igjennom kampen vil HF ligge rundt 180-190 slag/minuttet. Av den grunn trengs det god aerob utholdenhet. I en angrep/ kontring skjer det ofte at den anaerobe glykolysen og også ATP/CP-systemet slår inn. Det er fordi det er viktig å

Utarbeidet av Espen Amundsen 2007

Arbeidskravsanalyse

bevege seg hurtig samtidig som man skal gjennomføre teknikker på motstanderen. Da kreves det maksimal innsats.

Bryting er en krevende utholdenhetsidrett. Man kan ikke bli en god bryter uten en god aerob utholdenhet. Varigheten er relativt kort, noe som kjennetegner anaerobe utholdenhetsidretter. Som form kan man si at bryting tilhører en intervallpreget aktivitet, med svært høy intensitet. Brytere bør bruke mye av den totale treningsmengden til aerob utholdenhetstrening, som danner grunnlaget for å trene mer.

Fordelen med å ha en god aerob utholdenhet i bryting er større muligheter til å prestere bedre kampen igjennom. Man vil raskere restituere seg og man føler seg mindre sliten som igjen fører til økt fokus og konsentrasjon i avgjørende faser og situasjoner. En utøver med god aerob utholdenhet har et bedre utgangspunkt til å prestere og avgjøre kamper når motstanderne begynner å bli slitne. Videre vil det danne et godt grunnlag for å trene mye.

De utøverne med god aerob utholdenhet vil også kunne gå på flere raske angrep fordi de tar seg fortere igjen.

Det er under de aerobe prosessene kroppens høyenergilager av atp/cp kan bygge seg opp igjen. Dette vil være avgjørende igjennom en turnering.

Anaerob utholdenhet En brytekamp varer i inntil 2 minutter. Med andre ord så foregår energifrigjøring over relativt kort tid. Skal man få nok energi i 2 min så må nødvendigvis det meste av denne energifrigjøringen foregå under aerobe forhold. Endog fordres anaerobe energiprosesser i store deler av aktiviteten ved angrep/ kontring og forsvar.

Endog vil anaerob utholdenhet ikke være like viktig som den aerobe utholdenheten om man ser den totale kamptiden over ett. (3 runder à 2 minutter) Kampen er preget av noe variasjon i intensitet. Under perioder med stor intensitet så vil den anaerobe utholdenheten være svært viktig. Anaerob utholdenhet viser seg å være spesielt gjeldene i deler av kroppen som jobber statisk under kampen – herunder underarmer, overarmsmuskulatur og skuldre.

Det medfører at det kreves spesifikk utholdenhetstrening i disse områdene.

Melkesyrekonsentrasjonen i blodet: Den gjennomsnittlige melkesyrekonsentrasjonen i blodet 5 minutter etter kamp under VM 1998 var 14,8 millimol/liter blod (mmol/l) med en variasjon på 6,9 til 20,6 mmol/l. Under VM 1999 ble mengden av registrert blodmelkesyre noe lavere, i gjennomsnitt 13,9 mmol/l med variasjon fra 7,3 til 18,6 mmol/l Utarbeidet av Espen Amundsen 2007

Arbeidskravsanalyse

Bryter med god anaerob utholdenhet vil kunne presse seg det lille ekstra som gjør at en kanskje vinner en duell etter å først ha gjort et maksimalt arbeid over tid.

HURTIGHET I forhold til hurtighet vil antropometriske krav (kroppsbygning) også være med å påvirke i forhold til hurtigheten. Det vil stilles større krav til hurtighet hos en kort utøver som møter en høy utøver enn vise-a-versa. Når det gjelder hurtighet vil bryting vil genetiske disposisjoner, psykologiske faktorer og effektutvikling være avgjørende. Hva gjelder genetiske disposisjoner vil disse være gitt, mens psykologiske faktorer og effektutvikling er trenbare egenskaper.

Reaksjonshurtighet I bryting vil ikke synet være så viktig stimuli, som det vil kunne være i de fleste andre idretter. For bryteren vil stimuli bli motstanderens bevegelser som er avgjørende for utøvernes reaksjon. Videre vil det i clinch være dommerens fløytesignal som er stimuli. Reaksjonshurtighet er svært viktig for en bryters prestasjonsnivå. Responstida er kort (responstid= reaksjon + bevegelsestid).

Akselerasjonshurtighet For en bryter er akselerasjonen viktig. Det å være først er viktig, og den første bevegelsen avgjørende. Bryting preges av at en må foreta retningsforandringer og vendinger med påfølgende akselerasjonsfase. Brytere med gode akselerasjonstider har en stor fordel på matta ved clinchposisjoner, fordi man kan bruke akselerasjonshurtigheten for å løfte motstanderen.

Det er mulig å ”skjule” dårlig hurtighet ved å kompensere ved å være god på å ”lese” situasjonene. Dette har noe med taktiske ferdigheter gjøre.

Maksimal hurtighet Det er en fordel for en bryter å ha stor toppfart. Den maksimale hurtigheten vil her sammenfalle med maksimal styrke. Endog så bør man se på maksimal hurtighet i lys av et ledd/ leddkjedes evne til å utvikle maksimal hastighet i f.eks løft og kast.

Utarbeidet av Espen Amundsen 2007

Arbeidskravsanalyse

Utholdene hurtighet Den utholdne løpshurtigheten gjør seg først og fremst gjeldene ved løp over 60 meter hos sprintere. Det skjer ikke at utøvere løper maksimalt i distanser over 60 meter aktivitetsformen. Imidlertid så vil en kunne anta at ved et angrep/ forsvar som blir nesten umiddelbart etterfulgt av en kontring, medføre til at den utholdene hurtigheten blir satt på prøve hos brytere.

SPENST En bryter skal ikke så høyt opp som mulig. Det er derfor ikke hensiktsmessig med god vertikal spenst. Det finnes heller ikke noen spesielle situasjoner hvor en bryter har som krav og hoppe lengst mulig Endog vil brytere som har god hurtighet også inneha god spenst. Det bør derfor drives noe generell og spesiell spenst trening for brytere med tanke på å forbedre hurtigheten.

STYRKE Innenfor styrke så finnes det en rekke forskjellige styrketreningsmetoder: 1RMtrening, trening for å øke muskeltverrsnittet, eksplosiv styrketrening, trening av utholdende styrke og statisk styrke. Innefor bryting så er vi opptatt av å kunne utvikle så stor kraft som overhode mulig fordi vi ønsker å kunne forflytte motstanderen for å oppnå tekniske poeng igjennom kast. Ut fra slike ønsker så ser vi helt klart at styrke er svært viktig for en bryter og man kunne falle i fristelsen til å kopiere styrkeløfteres styrketreningsprogram. Problemet er at en brytekamp varer i 3 runder à 2 min og alle bevegelsesformene skal gjentas mange ganger. Den maksimale styrken vil helt klart være avgjørende for hvor stor kraft man kan utvikle. Jo større kraft du kan utvikle desto større forutsetninger har du for hurtighet.

Brytere som blir sterkere i beina vil også bli hurtigere hvis dette ikke fører til at kroppsvekten øker mer enn styrken. Det er den relative muskelstyrken som er viktig å forbedre (1RM : kroppsvekt = relative m. styrke). Med andre ord så ønsker vi oss brytere som er funksjonelt sterke i effektive 3x 2 minutter. Brytere bør trene maksimal dynamisk styrketrening, med lange nok pauser og hurtige bevegelser, slik at man ikke stimulerer for mye muskelvekst.

Kravet til styrke (jmf. utviklingsplan) vil være ca 2,3 ganger egen kroppsvekt i knebøy og ca 1,8 ganger egenkroppsvekt i markløft.

Undersøkelser gjort på løft i bryting (90kg) viser at man kan oppnå krefter tilsvarende 21,870 Newton på utsatte steder i ryggen. Dette Utarbeidet av Espen Amundsen 2007

Arbeidskravsanalyse

fordrer at man har velutviklet muskulatur og styrke i bein og rygg.

Generell styrkekrav til en bryter vil være: Prestasjon/ vektklasser Utholdene styrke Knebøy – dyp 70% av 1 RM Benkpress – 70% av 1 RM Frivending (egen KV) Kroppsheving/ chins Maksimal styrke Knebøy – dyp (x KV) Benkpress (x KV) Frivending (x KV)

> 55 kg

>60 kg

>66 kg

>74 kg

>84 kg

> 96 kg

25 35 12 40

25 35 12 40

25 33 12 40

22 30 10 35

22 30 10 35

18 25 8 25

> 120 kg 15 18 3-4 15

2,2 1,9 1,5

2,2 1,9 1,5

2,3 1,8 1,4

2,3 1,7 1,3

2,3 1,8 1,3

2,1 1,8 1,2

2,0 1,5 1,2

KOORDINATIVE FERDIGHETER Koordinasjon er svært viktig for en bryter, fordi koordinasjon er evnen til å samordne kroppsbevegelser i forhold til hverandre og til omgivelsene. Som sagt så finnes det et utall forskjellige situasjoner som oppstår i løpet av en brytekamp. Skal du lykkes med de ulike teknikkene innenfor bryting så er det en fordel å ha bred bevegelseserfaring. Bevegelseserfaring er et sett med bevegelsesminner som blir lagret i hjernen. Jo flere bevegelsesminner du har, desto bedre er forutsetningene for å lære nye bevegelser og å løse uforutsette bevegelsesoppgaver.

Pga alle retningsforandringer i forskjellige bevegelser så vil balansen til en bryter være avgjørende for resultatet. Dette blir enda tydeligere i de situasjonene hvor ikke bare retningsforandringer i fart krever mye balanse, men nettopp i situasjoner hvor man har en motstander i kroppen. I de mest avgjørende situasjonene under en brytekamp; dreier mye seg om å opprettholde og gjenvinne likevekt.

Rytme er noe som gjerne blir knyttet til musikk og dans, men jeg tror det er viktig for en bryter og ha god rytme. I alle bevegelser hvor man skal oppnå poenggivende teknikker, eller for å kunne bryte motstanderens rytme ved angrep. En vil også se at det finnes en rytme i finter.

Reaksjonsevnen til en bryter blir satt på prøve nesten hele tiden. Han /hun må oppfatte og tolke situasjoner så hurtig som mulig. Bryterens ferdighet i forhold til oppmerksomhet og evne til å fange opp en stimulus og omsette den til en så rask og hensiktsmessig bevegelse som mulig er helt avgjørende for resultatet.

Utarbeidet av Espen Amundsen 2007

Arbeidskravsanalyse

Romorientering blir viktig for en bryter når han/hun har kastet eller blitt kastet, og må finne raskt riktig utganger for bedre rom i på matta, eller etter at motstander har angrepet og presset en opp i hjørnet. Øye-hånd/fot-koordinasjon er helt avgjørende for gode bevegelser og riktige fester. Det må foregå et godt samspill mellom synet av motstander og fot/beinbevegelse for oppnå poeng. Øye-fot-koordinasjonen er utgangspunktet for riktig kontakt med motstanderen. Riktig kontaktpunkt er avgjørende utgangspunkt i alle teknikker.

Det er lett å se at tilpasset kraftinnsats og spenningsregulering er avgjørende i situasjoner hvor en bryter skal utføre en blokkering, angrep-/ forsvarsteknikk.

Tilpasset kraftinnsats og spenningsregulering er avgjørende for alt som har med presisjon å gjøre og svært mye av det som blir gjort i en brytekamp handler om nettopp dette. Spenningsregulering gjør seg spesielt gjeldene i fasene før/etter angrep og forsvar. Den kinestetiske sansen vil her spille en avgjørende rolle.

BEVEGELIGHET Det kreves generell stor bevegelighet hos brytere. Brytere har god bevegelighet i skulderledd og rundt hoften fordi de ikke vil ha noen motstand mot bevegelsesutslag. Altså det er viktig at ikke setemusklene holder igjen hoften når det søker fremover. Videre så vil det være ønskelig å ha en generelt god bevegelighet fordi det er gunstig for både hurtighet og utøvelse av riktig teknikk.

I tillegg så vil det være skadeforebyggende.

Brytere bør ha en god bevegelighet i følgende muskelgrupper: sete, hofteleddsbøyere, innoverfører, knestrekkerne og skuldermuskulatur spesielt.

TAKTIKK/TEKNIKK Vi deler gjerne idrettene inn i individuelle idretter og lagidretter. I lagidretter er prestasjonene avhengige av en samhandling mellom deltakerne, og ofte brukes begrepet taktisk-teknisk ferdighet. En kamp i bryting er aldri den samme fra gang til gang. Forut for handlingen, har det foregått en observasjon og en vurdering før valget blir gjort. Dette er den taktiske delen, mens selve gjennomføringen er den tekniske delen. I bryting har en valgt å se disse to delene i sammenheng.

Den individuelle taktikken kommer til uttrykk gjennom utøverens kampforståelse eller evne til å lese motstanderen. Det er viktig å reagere med hensiktsmessige løsninger i forhold til hva motstanderen gjør. I tillegg så må man hele tiden komme i posisjon i forhold til motstanderen. Individuell taktikk kommer til uttrykk i alle situasjoner og er derfor en meget viktig ferdighet for Utarbeidet av Espen Amundsen 2007

Arbeidskravsanalyse

brytere. Det er den individuelle taktikken som ”henter” fram den hensiktsmessige teknikken for å løse bevegelsesoppgaven optimalt.

Valg av teknikk/ taktikk skjer på bakgrunn av tilegnet kunnskap om motstanderen.

For å oppnå å vinne må angrep og forsvar fungere. Alle bryter må mestre et bredt register av både angrep- og forsvarsteknikker.

Finter. Å kunne finte ut en motstander krever at man innehar god kroppskontroll og at man har teknisk gode finter.

Kast Tekniske ferdigheter står sentralt for å vinne kampen. I bryting kan teknikkene deles inn i angrepsteknikker, forsvarsteknikker og kontring på disse.

Teknikkene i bryting begynner med de enkle grunnleggende fra ulike posisjoner.

I opplæringen lærer utøverne angreps- og forsvarsteknikkene parallelt. Det er over 200 ulike teknikker innen stilarten. De beste bryterne i verden behersker alle teknikker, men er spesialister på 2-3 som de kan gjennomføre eksepsjonelt bra.

PSYKOLOGISKE EGENSKAPER Vi ønsker at brytere skal bli ”supernormale” og overgå seg selv og andre. Det er små marginer som avgjør utfallet i mange situasjoner som må løses her og nå.

Brytere må ha selvtillit, evne til å fokusere her og nå, ikke la distraksjoner få ta oppmerksomheten og de må være løsningsorienterte også når saker og ting går galt. Det er viktig at en bryter lar seg styre av et indre kontrollmønster. En utøver som lar seg styre av det ytre kontrollmønsteret sier at det er andre forhold enn han selv som er årsaken til resultatet – f.eks dommeren eller at det var flaks at han scora poeng. Utøvere som blir styrt av det indre kontrollmønster oppfatter at det som skjer i deres liv er avhengig av deres egen atferd. De sier at jeg var god, derfor scora jeg poeng. Det er også viktig at utøvere har evnen til å finne det rette aktiviseringsnivået for å prestere optimalt. For lavt aktiviseringsnivå fører til dårlige resultater og for høyt aktiviseringsnivå vil også føre til dårlige resultater. Det er som regel når vi føler at risikoen for å tape eller vinne er 50% at prestasjonen er høyest. Mot dårlige motstandere må man legg inn mer aktivisering og mot gode motstandere så må man som regel dempe aktiviseringa noe.

Utarbeidet av Espen Amundsen 2007

Arbeidskravsanalyse

LIVSSTIL Skal man bli en topputøver i bryting så må man ha høy kvalitet på treningene og man må trene mye. Store mengder med trening krever et godt kosthold.

Innholdet er viktig. Kroppen må få i seg nok med energi og maten må ha riktig næringsverdi. Væske er helt avgjørende for resultatet. Det mest typiske for idrettsutøveres kosthold, er plasseringa av måltider. Brytere som trener mye må spise ofte. Energi rett etter trening er avgjørende for å få ned restitusjonstida og for å starte kroppens oppbygning. Man må også starte treninga med fulle glykogenlagre slik at man kan holde høy intensitet på treninga.

Under perioder med mye trening så krever også kroppen god restitusjon. Man må få nok søvn. Festing og bruk av rusmidler vil selvfølgelig innvirke negativt, derfor så må brytere begrense festing og ikke bruke rusmidler.

Skal man trene mye så må man også forsake en del. Det kreves god planlegging slik at man får tid til skole, familie, venner og andre aktiviteter som skaper trivsel. Det er viktig at man har det bra på alle arenaer. Har man problemer på skolen eller hjemme, så vil det gå utover det idrettslige fokus som er avgjørende for gode prestasjoner. Videre så kreves det å følge etiske retningslinjer i idretter der man benytter slag og spark mot andre. Moralen og etikken i teknikkinnlæringa er like viktig som selve fysiske treningen.

Stipulerte krav i prosent Aerob utholdenhet Anaerob utholdenhet Reaksjonshurtighet Akselerasjonshurtighet Maksimal hurtighet Utholdene løpshurtighet Spenst Maksimal styrke Koordinative ferdigheter Bevegelighet Taktikk Teknikk Psykologiske egenskaper Livsstil

75 % 70 % 100% 90 % 70 % 75 % 65 % 85 % 95% 70 % 100% 100% 100% 95 %

Utarbeidet av Espen Amundsen 2007