Bente Saetrang

Bente Sætrang

Atelieret til Bente Sætrang vitner om mer enn 40 år med daglig arbeid. Det er her det skjer. Det handler om å jobbe helt nært og fysisk, rigge seg til, bære, rive, koke, måle, grave seg ned og klatre på stige, men også om å gi arbeidet tid og avstand – se ting på plass.

Hvis du besøker Sætrang i atelieret hennes på Frysja i Oslo, vil du forstå hva jeg mener. Monumentale tekstiler og metervis med fargeprøver, side om side med saftige krittegninger på papir, de dekker veggen fra gulv til tak. Notatbøker og faglitteratur fyller vinduskarmene. Enkelte veggpartier er dekket med det som kanskje aller tydeligst blir manifestasjoner over selve arbeidsprosessen, collagene som Sætrang teiper opp underveis i arbeidet: Et sitat hun vil huske, en skisse med en geometrisk figur, et notat fra en gammel lærebok, et postkort av et veinett som slynger seg, et fotografi av en jente i hjemmesydd kjole, en tekstildetalj fra en av hennes mange reiser. Alle kriker og kroker i Sætrangs atelier er gjennomlyst av arbeid.

Denne boka gir et bilde av kunstnerskapet som har utfoldet seg i dette atelieret. Bidragene belyser Sætrangs kunstnerskap fra flere hold og tegner opp linjer i en mangefasettert praksis. De viser hvordan hun går løs på kunstneriske problemstillinger, og hvordan hennes praksis forholder seg til et større terreng, både politisk og kunsthistorisk. (utdrag fra redaktør Nina M. Schjønsbys forord)

Bente Sætrang

arnoldsche Art Publishers

Bente Sætrang’s studio testifies to more than forty years of daily work. This is where it all happens.

It’s about working very directly and physically, rigging out, carrying, tearing, boiling, measuring, digging down and climbing ladders, but also about giving the work the time and distance it needs – about seeing things through and letting them fall into place.

If you ever visit Sætrang in her studio at Frysja in Oslo, you will understand what I mean. Monumental textiles and yards of colours samples hang side by side with juicy chalk drawings on paper, covering the wall from floor to ceiling. Notebooks and all sorts of professional literature fill the windowsills.

Some sections of the walls are covered in what may be the most overt and clearest manifestations of her entire working process: the collages that Sætrang tapes onto the surfaces as she works.

A quote she wants to remember, a sketch showing some geo­me­t­r­ic figure, a note from an old textbook, a post­card of winding roads, a photograph of a girl in a home­­made dress, a scrap of textile from one of her many travels. Every nook and cranny of Sætrang’s studio is permeated by signs of her work.

This book paints a picture of the artistic endeavours that have unfolded in this studio. The contributions elucidate Sætrang’s oeuvre from multiple angles, pointing out the criss-crossing and connecting lines found within her multifaceted practice. They show how she tackles artistic problems with gusto, and how her practice relates to wider territories, both political and art historical. (excerpt from editor Nina M. Schjønsby's preface)

arnoldsche Art Publishers

9 783897 906105

Ed. Nina M. Schjønsby Gunvor Nervold Antonsen

Vigdis Hjorth Ingrid Lønningdal

Tommy Olsson Jessica Hemmings

Maria Inés Rodríguez Bente Sætrang

Bente Sætrang Gunvor Nervold Antonsen Ingrid Lønningdal

Jessica Hemmings Nina M. Schjønsby

Ed. Nina M. Schjønsby arnoldsche Art Publishers Bente Sætrang

Maria Inés Rodríguez Vigdis Hjorth Tommy Olsson

Bente Sætrang Gunvor Nervold Antonsen Ingrid Lønningdal

Jessica Hemmings Nina M. Schjønsby

Ed. Nina M. Schjønsby arnoldsche Art Publishers Bente Sætrang

Maria Inés Rodríguez Vigdis Hjorth Tommy Olsson

Forord Preface Nina M. Schjønsby

Atelieret til Bente Sætrang vitner om mer enn 40 år med daglig arbeid. Det er her det skjer. Det handler om å jobbe helt nært og fysisk, rigge seg til, bære, rive, koke, måle, grave seg ned og klatre på stige, men også om å gi arbeidet tid og avstand – se ting på plass.

Hvis du besøker Sætrang i atelieret hennes på Frysja i Oslo, vil du forstå hva jeg mener. Monumentale tekstiler og metervis med fargeprøver, side om side med saftige krittegninger på papir, de dekker veggen fra gulv til tak. Notatbøker og faglitteratur fyller vinduskarmene. Enkelte veggpartier er dekket med det som kanskje aller tydeligst blir manifestasjoner over selve arbeidsprosessen, collagene som Sætrang teiper opp underveis i arbeidet: Et sitat hun vil huske, en skisse med en geometrisk figur, et notat fra en gammel lærebok, et postkort av et veinett som slynger seg, et fotografi av en jente i hjemmesydd kjole, en tekstildetalj fra en av hennes mange reiser. Alle kriker og kroker i Sætrangs atelier er gjennomlyst av arbeid.

Denne boka gir et bilde av kunstnerskapet som har utfoldet seg i dette atelieret. Bidragene belyser Sætrangs kunstnerskap fra flere hold og tegner opp linjer i en mangefasettert praksis. De viser hvordan hun går løs på kunstneriske problemstillinger, og hvordan hennes praksis forholder seg til et større terreng, både politisk og kunsthistorisk.

Et av de aller første arbeidene Bente Sætrang stilte ut, var Ubesvart brev (1980) på Galleri F15 i Moss og deretter på Høstutstillingen samme år. Allerede da hadde arbeidene hennes poetiske og assosiasjonstriggende titler. En cubansk sukkersekk satt sammen med stoffremser, spiker, fjær, knappenåler og en håndskrevet tekst: «Ta på deg briller, sa jeg, så du kan lese tankene mine, det var før jeg forsto forskjell på synet og forstanden.»

Stoffremsene referer til putevarene Sætrangs bestemor sydde av brukte bomullsekker, men denne sekken er funnet på loppemarked. Den refererer til et annet type arbeid og peker ut i verden.

Referanser til en anonym kvinnetradisjon går igjen i mange av Sætrangs arbeider – duker, bolstre, putevar. Enten hun bruker gamle tekstiler, eller refererer til en tradisjon i nye verk, bygger arbeidene hennes på et tekstilt underlag, på andres arbeid. De inngår i et fellesskap.

Da Sætrang begynte på Kunst- og håndverksskolen i 1969, var det politiske engasjementet en viktig del av miljøet. Det tekstile bar på en lang historie og var forbundet med ulønnet kvinnearbeid.

Sætrangs generasjon sto i en overgangsfase, hvor kvinners rett til arbeid var en viktig fanesak. Med det tekstile fikk Sætrang en feministisk inngang til kunsten. I den første separatutstillingen Preface

Bente Sætrang’s studio testifies to more than forty years of daily work. This is where it all happens.

It’s about working very directly and physically, rigging out, carrying, tearing, boiling, measuring, digging down and climbing ladders, but also about giving the work the time and distance it needs – about seeing things through and letting them fall into place.

If you ever visit Sætrang in her studio at Frysja in Oslo, you will understand what I mean. Monumental textiles and yards of colours samples hang side by side with juicy chalk drawings on paper, covering the wall from floor to ceiling. Notebooks and all sorts of professional literature fill the windowsills.

Some sections of the walls are covered in what may be the most overt and clearest manifestations of her entire working process: the collages that Sætrang tapes onto the surfaces as she works. A quote she wants to remember, a sketch showing some geo­me­t­r­ic figure, a note from an old textbook, a post­card of winding roads, a photograph of a girl in a home­­made dress, a scrap of textile from one of her many travels. Every nook and cranny of Sætrang’s studio is permeated by signs of her work.

This book paints a picture of the artistic endeavours that have unfolded in this studio. The contributions elucidate Sætrang’s oeuvre from multiple angles, pointing out the criss-crossing and connecting lines found within her multifaceted practice. They show how she tackles artistic problems with gusto, and how her practice relates to wider territories, both political and art historical.

One of the very first works Bente Sætrang exhibited was Ubesvart brev (Unanswered Letter, 1980) at Gallery F15 in Moss and then at the annual juried exhibition Høstutstillingen the same year. Even then her work had poetic, evocative titles. This particular work consists of a Cuban sugar bag, fabric strips, nails, feathers, pins and a handwritten text which says, in Norwegian: “Put on your glasses, I said, so you can read my mind; that was before I understood the difference between sight and understanding”. The fabric strips refer to the pillowcases Sætrang’s grandmother would make from used cotton bags, but this particular bag was found in a flea market. It refers to a different type of work, pointing out into the world.

References to anonymous traditions of women’s crafts are a recurring trait of many of Sætrang’s works – tablecloths, bedding, pillowcases. Whether she uses old textiles or refers to tradition via new pieces, her work is always based on textile foundations – on work done by others. They are part of a wider community.

When Sætrang enrolled at the Kunst- og håndverksskolen (now the Oslo National Academy of the Arts) in 1969, political commitment and activism was an important part of the scene. The field of textiles had a long history and was associated with unpaid women’s labour. Sætrang’s generation occupied a transitional phase where women’s right to work was an important issue in the overall struggle. The realm of textiles gave Sætrang a feminist point of entry into the arts. In her first solo show at Kunstner­forbundet in 1982,

11

Forord Preface Nina M. Schjønsby

Atelieret til Bente Sætrang vitner om mer enn 40 år med daglig arbeid. Det er her det skjer. Det handler om å jobbe helt nært og fysisk, rigge seg til, bære, rive, koke, måle, grave seg ned og klatre på stige, men også om å gi arbeidet tid og avstand – se ting på plass.

Hvis du besøker Sætrang i atelieret hennes på Frysja i Oslo, vil du forstå hva jeg mener. Monumentale tekstiler og metervis med fargeprøver, side om side med saftige krittegninger på papir, de dekker veggen fra gulv til tak. Notatbøker og faglitteratur fyller vinduskarmene. Enkelte veggpartier er dekket med det som kanskje aller tydeligst blir manifestasjoner over selve arbeidsprosessen, collagene som Sætrang teiper opp underveis i arbeidet: Et sitat hun vil huske, en skisse med en geometrisk figur, et notat fra en gammel lærebok, et postkort av et veinett som slynger seg, et fotografi av en jente i hjemmesydd kjole, en tekstildetalj fra en av hennes mange reiser. Alle kriker og kroker i Sætrangs atelier er gjennomlyst av arbeid.

Denne boka gir et bilde av kunstnerskapet som har utfoldet seg i dette atelieret. Bidragene belyser Sætrangs kunstnerskap fra flere hold og tegner opp linjer i en mangefasettert praksis. De viser hvordan hun går løs på kunstneriske problemstillinger, og hvordan hennes praksis forholder seg til et større terreng, både politisk og kunsthistorisk.

Et av de aller første arbeidene Bente Sætrang stilte ut, var Ubesvart brev (1980) på Galleri F15 i Moss og deretter på Høstutstillingen samme år. Allerede da hadde arbeidene hennes poetiske og assosiasjonstriggende titler. En cubansk sukkersekk satt sammen med stoffremser, spiker, fjær, knappenåler og en håndskrevet tekst: «Ta på deg briller, sa jeg, så du kan lese tankene mine, det var før jeg forsto forskjell på synet og forstanden.»

Stoffremsene referer til putevarene Sætrangs bestemor sydde av brukte bomullsekker, men denne sekken er funnet på loppemarked. Den refererer til et annet type arbeid og peker ut i verden.

Referanser til en anonym kvinnetradisjon går igjen i mange av Sætrangs arbeider – duker, bolstre, putevar. Enten hun bruker gamle tekstiler, eller refererer til en tradisjon i nye verk, bygger arbeidene hennes på et tekstilt underlag, på andres arbeid. De inngår i et fellesskap.

Da Sætrang begynte på Kunst- og håndverksskolen i 1969, var det politiske engasjementet en viktig del av miljøet. Det tekstile bar på en lang historie og var forbundet med ulønnet kvinnearbeid.

Sætrangs generasjon sto i en overgangsfase, hvor kvinners rett til arbeid var en viktig fanesak. Med det tekstile fikk Sætrang en feministisk inngang til kunsten. I den første separatutstillingen Preface

Bente Sætrang’s studio testifies to more than forty years of daily work. This is where it all happens.

It’s about working very directly and physically, rigging out, carrying, tearing, boiling, measuring, digging down and climbing ladders, but also about giving the work the time and distance it needs – about seeing things through and letting them fall into place.

If you ever visit Sætrang in her studio at Frysja in Oslo, you will understand what I mean. Monumental textiles and yards of colours samples hang side by side with juicy chalk drawings on paper, covering the wall from floor to ceiling. Notebooks and all sorts of professional literature fill the windowsills.

Some sections of the walls are covered in what may be the most overt and clearest manifestations of her entire working process: the collages that Sætrang tapes onto the surfaces as she works. A quote she wants to remember, a sketch showing some geo­me­t­r­ic figure, a note from an old textbook, a post­card of winding roads, a photograph of a girl in a home­­made dress, a scrap of textile from one of her many travels. Every nook and cranny of Sætrang’s studio is permeated by signs of her work.

This book paints a picture of the artistic endeavours that have unfolded in this studio. The contributions elucidate Sætrang’s oeuvre from multiple angles, pointing out the criss-crossing and connecting lines found within her multifaceted practice. They show how she tackles artistic problems with gusto, and how her practice relates to wider territories, both political and art historical.

One of the very first works Bente Sætrang exhibited was Ubesvart brev (Unanswered Letter, 1980) at Gallery F15 in Moss and then at the annual juried exhibition Høstutstillingen the same year. Even then her work had poetic, evocative titles. This particular work consists of a Cuban sugar bag, fabric strips, nails, feathers, pins and a handwritten text which says, in Norwegian: “Put on your glasses, I said, so you can read my mind; that was before I understood the difference between sight and understanding”. The fabric strips refer to the pillowcases Sætrang’s grandmother would make from used cotton bags, but this particular bag was found in a flea market. It refers to a different type of work, pointing out into the world.

References to anonymous traditions of women’s crafts are a recurring trait of many of Sætrang’s works – tablecloths, bedding, pillowcases. Whether she uses old textiles or refers to tradition via new pieces, her work is always based on textile foundations – on work done by others. They are part of a wider community.

When Sætrang enrolled at the Kunst- og håndverksskolen (now the Oslo National Academy of the Arts) in 1969, political commitment and activism was an important part of the scene. The field of textiles had a long history and was associated with unpaid women’s labour. Sætrang’s generation occupied a transitional phase where women’s right to work was an important issue in the overall struggle. The realm of textiles gave Sætrang a feminist point of entry into the arts. In her first solo show at Kunstner­forbundet in 1982,

11

70

71

70

71

138

Jessica Hemmings

All Colours are my Friends: Process and Chance in the Textile Work of Bente SĂŚtrang

139

138

Jessica Hemmings

All Colours are my Friends: Process and Chance in the Textile Work of Bente SĂŚtrang

139

146

147

146

147

184

185

184

185

196

Tekstil

196

Tekstil

211

211

222

223

222

223

Bente Sætrang

Atelieret til Bente Sætrang vitner om mer enn 40 år med daglig arbeid. Det er her det skjer. Det handler om å jobbe helt nært og fysisk, rigge seg til, bære, rive, koke, måle, grave seg ned og klatre på stige, men også om å gi arbeidet tid og avstand – se ting på plass.

Hvis du besøker Sætrang i atelieret hennes på Frysja i Oslo, vil du forstå hva jeg mener. Monumentale tekstiler og metervis med fargeprøver, side om side med saftige krittegninger på papir, de dekker veggen fra gulv til tak. Notatbøker og faglitteratur fyller vinduskarmene. Enkelte veggpartier er dekket med det som kanskje aller tydeligst blir manifestasjoner over selve arbeidsprosessen, collagene som Sætrang teiper opp underveis i arbeidet: Et sitat hun vil huske, en skisse med en geometrisk figur, et notat fra en gammel lærebok, et postkort av et veinett som slynger seg, et fotografi av en jente i hjemmesydd kjole, en tekstildetalj fra en av hennes mange reiser. Alle kriker og kroker i Sætrangs atelier er gjennomlyst av arbeid.

Denne boka gir et bilde av kunstnerskapet som har utfoldet seg i dette atelieret. Bidragene belyser Sætrangs kunstnerskap fra flere hold og tegner opp linjer i en mangefasettert praksis. De viser hvordan hun går løs på kunstneriske problemstillinger, og hvordan hennes praksis forholder seg til et større terreng, både politisk og kunsthistorisk. (utdrag fra redaktør Nina M. Schjønsbys forord)

Bente Sætrang

arnoldsche Art Publishers

Bente Sætrang’s studio testifies to more than forty years of daily work. This is where it all happens.

It’s about working very directly and physically, rigging out, carrying, tearing, boiling, measuring, digging down and climbing ladders, but also about giving the work the time and distance it needs – about seeing things through and letting them fall into place.

If you ever visit Sætrang in her studio at Frysja in Oslo, you will understand what I mean. Monumental textiles and yards of colours samples hang side by side with juicy chalk drawings on paper, covering the wall from floor to ceiling. Notebooks and all sorts of professional literature fill the windowsills.

Some sections of the walls are covered in what may be the most overt and clearest manifestations of her entire working process: the collages that Sætrang tapes onto the surfaces as she works.

A quote she wants to remember, a sketch showing some geo­me­t­r­ic figure, a note from an old textbook, a post­card of winding roads, a photograph of a girl in a home­­made dress, a scrap of textile from one of her many travels. Every nook and cranny of Sætrang’s studio is permeated by signs of her work.

This book paints a picture of the artistic endeavours that have unfolded in this studio. The contributions elucidate Sætrang’s oeuvre from multiple angles, pointing out the criss-crossing and connecting lines found within her multifaceted practice. They show how she tackles artistic problems with gusto, and how her practice relates to wider territories, both political and art historical. (excerpt from editor Nina M. Schjønsby's preface)

arnoldsche Art Publishers

9 783897 906105

Ed. Nina M. Schjønsby Gunvor Nervold Antonsen

Vigdis Hjorth Ingrid Lønningdal

Tommy Olsson Jessica Hemmings

Maria Inés Rodríguez Bente Sætrang