AAM-GAMLEBYUTVIKLING I NORGE, 07-01-2019

© ARCHITECT AAGE MYHRE AS, 07-01-2019

DET ER VÅRE GAMLEBYER som best forteller det norske folks historie

ARCHITECT AAGE MYHRE AS SIVILARKITEKT – M. SC. OF ARCHITECTURE OBSERVATORIE TERRASSE 18A, N-0270 OSLO, NORWAY

TEL: +47 90 22 00 27 www.aagemyhre.no

– Hvordan kan det ha seg at mens resten av Europa i generasjoner har tatt godt vare på, hegnet om og vært stolt av sine gamlebyer – så har Norge selv nå i dag kun unntagsvis forståelse for hvor viktig dette er for oss og for generasjonene som kommer etter oss?

Sivilarkitekt Åge Myhre

Dette notatet er basert på en presentasjon jeg brukte for et foredrag i Tønsberg i 2014, like etter at jeg hadde vendt hjem til Norge etter rundt 25 år som arkitekt og byutvikler over det meste av vår klode.

Tønsberg er regnet som Norges eldste by, men det er lite der som forteller byens historie – for ikke å snakke om byens sjel og identitet. Sånn sett er Tønsberg et trist symbol for den manglende klokskap og forståelse man finner altfor mye av også i resten av vårt land. Selv de byer som er bra restaurert og vitalisert har i liten grad fått til dette med historiefortelling og tydeliggjøring av sjel og identitet for egne bysamfunn.

Presentasjonen har også tjent som underlag for senere samtaler/foredrag i Harstad, Sarpsborg, Trondheim og ved foredrag i ulike fora. Mitt inntrykk er at det nå, over hele landet, er en ny, gryende forståelse på vei.

Frank Lloyd Wright: “The mother art is architecture. Without an architecture of our own we have no soul of our own civilization.”

BAKTEPPE: Hva karakteriserer en god gamleby?

Gjennomført holistisk tenkning i vern, planlegging, utvikling og bruk er hva som skaper en god gamleby!

Nidarosdomen, Trondheim

Jugendbyen Ålesund

Bryggene, Trondheim

Fiskevær, Lofoten

Dagens Norge har blitt relativt god til å ta vare på enkeltbygninger og -miljøer, men har i forholdsvis liten grad fokusert på gamlebyer og bysamfunn. Det er synd, for arkitekturarv er så uendelig mye mer enn bare bygninger, og det er nettopp i våre gamle bysamfunn vi finner mye av kimen til våre dagers sivilisasjon og til vår egen identitet som nasjon. Det å ta vare på, videreutvikle og levendegjøre våre fortsatt eksisterende gamlebyer bør derfor nå gis høyeste prioritet både lokalt og nasjonalt.

Bryggen, Bergen

Gamle Stavanger

Lavvo, Finnmark

Røros

Stabbur, Rollag

Sørlandshus

Aker Brygge – Oslo Rådhus

Karl Johan, Oslo

A. Hvordan finne en bys sjel?

B. Hvordan finne, definere og tydeliggjøre en bys identitet?

Mange byer verden rundt har en relativt tydelig identitet og symbolikk som forteller om byenes historie og sjel.

Men få norske byer har vært flinke på å tydeliggjøre slik egen identitet og historie.

C. Våre gamlebyer må spille på lag med natur og omgivelser

D. Våre norske kystbyer må ta vannkanten tilbake!

Så godt som alle kystbyer i Norge har lange og ærerike historier som sjøfartsbyer.

Men i dag er få av dem vakkert knyttet til den livgivende vannkanten de en gang var så berømte for.

E. En klok by tar svĂŚrt godt vare pĂĽ sin arkitekturarv.

F. De beste gamlebyene har ensartet, homogen bebyggelse

G. Det skal vĂŚre godt ĂĽ bo i en gamleby

H. Hva er en ”levende” gamleby?

En av mine kjepphester er at det ikke er nok å restaurere bygninger og gater i en by. De er kun kulisser.

Byer må leve!

Ute i Europa opplevde jeg allerede på 1970og 80-tallet at byer lever selv i kulde og vintermørke.

Jeg kom tilbake til Trondheim og arrangerte en omfattende utstilling kombinert med debatter under hatten ”En levende by,” og i 1983 arrangerte jeg Norges første bykarneval.

Midt på vinteren.

Livgivende og en enorm suksess!

I. Enhver gamleby bør ha sin egen ”konspirasjonsteori” 

J. Det hele starter med klok trafikkplanlegging og tydelig funksjonsdeling

K. God byutvikling starter alltid med gjennomtenkte, omforente, felles mĂĽl!

K2: EKSEMPLET HARSTAD: Hva bør gjøres?

Harstad burde vært Nord-Norges vakreste by. For mens andre byer her nord langt på vei ble ødelagt under eller etter andre verdenskrig – av krig, brann eller uforstand – så beholdt Harstad lenge sitt vakre særpreg som en finmasket småhusby med vakre trevillaer, grønne oaser og god nærhet til havet. Slik er det ikke lenger, men mye kan fortsatt gjøres. Første trekk bør være å flytte hovedveien bort fra kaikanten! Her er noen av mine tanker, pluss en skisse:

L. The devil is the detail!

M. Menneskelig skala

N. Slipp musikantene ut, det er vår (året rundt)!

Lyder musikk i våre gamlebyer; i gater, parker, inne- og uterom? Året rundt?

O. By-butikkene bør være annerledes unike enn kjøpesenter-butikkene

Har handelsstanden i våre norske bysentra funnet kloke, selgende, annerledes identiteter enn kjøpesenterbutikkene?

P. Slipp ”markedskreftene” løs!

En god gamleby preges av utendørs markeder og festivaler – året rundt.

Q. Krovertenes viktige rolle

OVER: Norges første og trolig mest berømte krovert, Trondheims Martin Michaelsen (1924-1997).

Har krovertene fĂĽtt sine rettmessige, gode plasser i norske gamlebyer?

R. Medienes viktige rolle

Er dagens norske medier rede til ĂĽ spille den viktige rollen som kommunikasjonsbĂŚrere i fremtidens norsk byutvikling?

S. Byutvikling i samarbeidets og medvirkningens ånd God, åpen og fordomsfri kommunikasjon og demokratisk samhandling mellom, kommune, institusjoner, næringsliv, kultur og folk flest er selve grunnlaget hvis man ønsker å skape bedre og mer levende bysamfunn!

Kanskje er det flere norske byer som nå kunne trenge en idédugnad og påfølgende samhandling?

T. Har norske byer gode byutviklere i sin midte?

De fleste norske byer har til nå ikke tatt byutvikling helt på alvor, dette i motsetning til hva vi har sett i våre naboland og Europa for øvrig. Spesielt gjelder dette for gamlebyene og byenes eldre bydeler.

Norge har de siste årtiene vært dyktig på mange områder, ikke minst innen miljø- og landskapsvern, mens vår egen by- og arkitekturarv ikke har hatt samme status eller oppmerksomhet, dette selv om det er nettopp her man oftest finner de mest fremtredende eksempler og symboler på egen identitet.

Selv for Gamlebyen i Fredrikstad, som ofte regnes som vårt lands best ivaretatte gamleby, anbefaler svenske forskere at man nå ansetter en byutvikler som kan videreføre den allerede gode basis man der har.

Det er derfor min klare anbefaling at man nå, Norge rundt, bør se verdien av god gamleby-utvikling i nær kontakt og samspill med byenes nyby-utvikling.

Historisk perspektiv og vektlegging av vår nedarvede identitet må ikke glemmes midt i vår jakt på fremtiden.

Frank Lloyd Wright: “The mother art is architecture. Without an architecture of our own we have no soul of our own civilization.”

En gamleby har sjel. Det kan man sjelden si om vår tids nye boligområder og bydeler. Vi synes langt på vei å ha glemt våre fine tradisjoner.

Etterkrigstidens Norge glemte at det å leve og bo handler om mye mer enn om å stable inn flest mulig boliger og andre bygg på et begrenset område.

Kanskje er det nå på tide å tenke nytt – ved å vektlegge det gode historiske? Gode husklynger og små landsbyer bør kanskje igjen bli måten vi bygger og bor på?

Vi begynner jo tross alt å bli mer kontinentale og sosiale også her i landet … Landsbyer kan utformes som modeller for fremtiden. Som gode, trygge, varme, livlige småsamfunn for folk i alle aldre og livssituasjoner. Våre gamlebyer kan vise vei.

Den gode gamleby

- Vår oppveksts stedsmiljø preger oss for resten av livet.

Arkitekturfilosofen Christian Norberg-Schulz (1926-2000) har skrevet om «stedets sjel» (genius loci) og fant fram til begrepet «stedskunst» mot slutten av sitt forfatterskap.

Det er ikke nok å snakke om den enkelte bygningskropp og dens fasader; arkitektur omfatter hele bebyggelser og de rom som etableres mellom byggverkene.

Forestill deg tunet på landsbygda, torget og gatene i byen. Den danske arkitekten Jan Gehls bok «Livet mellom husene» poengterer viktigheten av å etablere offentlige utendørs arenaer som muliggjør sosial

Sandviken i Bergen representerer et av vårt lands beste eksempler på god nærhet og menneskelige dimensjoner.

og kulturell utfoldelse. Jo flere slike fellesområder et sted har, jo mer vellykket er planleggernes og arkitektenes bidrag til de fysiske omgivelsers utforming. Hvorfor føler jeg meg hjemme i urbane sfærer som Barcelona, Manhattan, Berlin og Bergen? Hva er grunnen til at jeg fylles med ubehag når jeg besøker drabantbyen Groruddalen i nordøstre Oslo? Det handler om graden av tilgjengelige byrom, friluftsscener som inspirerer homo sapiens til å frigjøre seg fra privatlivets innadvendte revir og bli en del av byens menneskelige samspill. Arkitektur på sitt beste er brukskunst. Byplanleggingens ypperste målsetting er å skape plasser som tilhører alle og er egnet for livsbejaende aktivitet.

- Arkitekt og skribent Jan Carlsen

Våre norske gamlebyer har lange, fine tradisjoner.

Men forstår vi i dag hvor viktige de er for vår egen sjel og identitet?

1: Gamlebyen i Fredrikstad – 2: Gamle Bergen – 3: Bærums Verk – 4: Gamle Stavanger

I våre gamlebyer stortrives folk den dag i dag, og turister strømmer til!

1: Røros – 2: Mosjøen – 3: Grimstad – 4: Bakklandet, Trondheim

Kan Tromsø Gamleby bli et pilotprosjekt, et klokt eksempel?

Svaret er ja. For her er fortsatt svært mye ugjort, og her man kan raskt iverksette tiltak som foreslått i ”arbeidsmanifestet” utarbeidet av ”Stiftelsen Tromsø Gamleby.” Tromsø Kommunestyre vedtok høsten 2017 nedenstående resolusjon, og det synes å være mange krefter, lokalt og nasjonalt, som gjerne ser Tromsø Gamleby profesjonelt ivaretatt og videreutviklet.

Et årlig, koselig, førjuls vintermarked i ”Tromsø Gamleby”?

Gamlebyen som koselig førjuls-skomakergate – for å gi turister og fastboende en totalt unik, varmende gamlebyopplevelse midt på vinteren?

Se eksempel fra Oslo: https://issuu.com/aage.myhre/docs/001_jule-___vintermarked_i_troms__g

© ARCHITECT AAGE MYHRE AS, 07-01-2019