Tromsø Gamleby, ISHAVET

17-11-2017

NYHETSBREV 03 – NOVEMBER 2017

Se: https://tv.nrk.no/program/fmrd08000093/ishavet-fangst-og-forlis Redaktør: Åge Myhre

I dette ’nyhetsbrevet’ fokuserer vi mest på ishavsbyen Tromsø, den arktiske hovedstad … for en gamleby er ikke bare hus og gater, men også historie og historier!

Kjære venner av Tromsø Gamleby, Mange tror at en gamleby består av hus og gater. Det har de jo rett i, men ikke alle tenker over at også historien, fortellingene og alle disse hendelsene som beskriver fortidig og nåtidig liv og levnet – ja selve livet, er det som gjør en gamleby til noe så mye mer enn hva en moderne bydel noen gang kan bli. Ja, sånn er det bare …

Vi som stiller opp for Tromsø Gamleby ønsker å tydeliggjøre Tromsøs sjel. Vi ønsker at vi og generasjonene etter oss skal kunne gå gate- og bryggelangs i gamlebyen, kjenne på lukten av tjære, tørrfisk og parfyme – denne barske, merkelige, burleske blandingen som gjennom 200 år har gjort Tromsø til noe helt annet enn noen annen by i verden. Vi må hegne om vår historie. Vi må elske vår annerledeshet!

TROMSØ KOMMUNE Hvorfor bør kommunen støtte opp om sin egen gamleby?

Tromsø er så utrolig heldig å være eneste by i verden nord for polarsirkelen med en genuin gamleby i sin midte. En gamleby som gjennom mange år har vært glemt og forsømt. Vi har en uslepen juvel i vår midte.

TROMS FYLKE OG NORD-NORGE Hvorfor bør fylket, regionen og Nord-Norge støtte opp om Tromsø Gamleby?

Tromsø har gjennom 200 år vært hovedstaden for Nord-Norge, en by vi alle burde være stolte av og hegne om som det fremste symbol på vår nordnorske identitet. Men er ikke dette altfor lite verdsatt og etterlevd?

NASJONEN NORGE Hvorfor bør nasjonen Norge nå se sin besøkelsestid og støtte opp om Tromsø Gamleby?

Tromsø Gamleby har fått for lite oppmerksomhet fra våre nasjonale styresmakter. Alt for lite. Den har liksom aldri vært høyt verdsatt, denne rå, såre kraften fra ishavene, fiskeriene og den franske parfyme. Men det er nettopp her i Tromsø Gamleby at kimen til vår stolte polarhistorie er å finne. Erna, er du klar for nytenkning?

ARKTIS Hvorfor bør alle arktiske nasjoner og fellesorganer nå gi sin støtte til Tromsø Gamleby?

Tromsø har gradvis opparbeidet seg en hovedrolle som en slags hovedstad for Arktis. Det er bra. Men har man kanskje glemt det viktigste? At arktiske Tromsø fikk og skapte sin hovedrolle nettopp her i gamlebyen?

DET INTERNASJONALE SAMFUNN – UNESCO Hvorfor bør det internasjonale samfunn, ikke minst UNESCO, nå forstå og støtte Tromsø Gamleby?

UNESCO har begått glimrende innsats i mange land og verdensdeler siden opprettelsen. Men har det kanskje blitt litt for mye oppmerksomhet på minnesmerker? Mindre på symbolverdier? Kom til Tromsø!

Vennlig hilsen Åge Myhre INTERIMLEDER TEL: 90 22 00 27

Seniorrådgiveren for Stiftelsen Tromsø Gamleby – Svein Ludvigsen For å skape en levende, autentisk og trivelig Gamleby – må man ha evne til å se seg tilbake samtidig som man tenker fremover.

Tekst: Thomas Schanche

Felles historie

Dette er evner Svein Ludvigsen har. Den tidligere stortingsmannen, Fiskeriministeren, banksjefen og Fylkesmannen har fulgt utviklingen og debattene om Tromsøs Gamleby i flere tiår – og fra ulike perspektiver. Da man under forberedelsene til Stiftelsen Tromsø Gamleby så etter en kandidat til å lede et råd av ressurssterke seniorer, trengte man ikke å lete lengre enn til øverste hylle. Ludvigsen har stor tro på utviklingen i Gamlebyen.

– Det er viktig at byens befolkning og politikere kjenner vår felles historie. Hvis man ikke kjenner historien, kjenner man ikke nåtiden. Da blir det vanskelig å forme fremtiden. Når man nå byger nytt på den gamle verftstomta, så bygger man en bru mellom fortiden og fremtiden, forklarer han.

Ludvigsen håper på sikt at Skippergata blir en gågate.

– Dette vil gjøre området fra brua og sørover til en grønn oase. Et livlig og pulserende miljø som tiltrekker seg folk. Jeg ser at det kan bli trafikale utfordringer. Men det har fungert greit i perioder der Skippergata har vært stengt. Og de har funnet løsninger i større byer, resonerer Ludvigsen.

Grønn oase Ludvigsen ble ekstra inspirert til bevaringen av Gamlebyen i Tromsø etter byvandringer i Trondheim med arkitekt Åge Myhre, som bidro sterkt til vern av gamle bydeler der i byen.

– Åge og andre som jobbet for vernesaken fikk beskjed fra myndighetspersoner og andre om at vern var uhensiktsmessig og bakstreversk. At stengning av trafikk var praktisk umulig. Men det var en kjempesuksess! Gårdeierne fikk insentiv om å pusse om bygningsmassen. Bydelene ble grønne, aktive og attraktive. Dette bør vi strekke oss mot i Tromsø også, sier Ludvigsen.

Politikere på banen Ludvigsen er full av lovord om alle som har kjempet for Gamlebyens sak.

Under Svein Ludvigsens byvandring i Trondheims eldre bydeler var det godt å akseptere et benkeforslag fra Trondheimspatriotene Jan Hovde og Kjetil Utne.

– Mye har gått tapt etter rivninger og branner, men vi har en unik og konsentrert Gamleby det er viktig å ta vare på.

Det er fantastisk det arbeidet mange entusiaster har gjort for bydelen. Og med kompetansen og kraften til Åge Myhre har jeg stor tro på at prosjektene skal bli til noe stort. Han har ristet i viktige aktører og åpnet manges øyne. Og nå som vi har politikerne med på banen tror jeg brua fra fortiden til fremtiden blir et smykke for byen, sier en entusiastisk seniorrådgiver.

Stiftelsen Tromsø Gamleby – organisering Grunnkapitalen for en stiftelse (der næringsvirksomhet kan foregå) skal være på minst kr 200.000,-, og vi inviterer herved alle med ’hjarte på rette staden’ – personer, bedrifter, institusjoner, Tromsø Kommune, Troms Fylke og andre – til å være med som andelshavere helt fra starten av, mot andelsbevis eller ’borgerbrev’ a kr 1.000,-, Selve stiftelsesprosessen kan på denne måten bli en dynamisk del av den totale prosessen, og kan slik få til en flott ’folkebevegelse’, og til at mange flere identifiserer seg med Gamlebyen. Selve etableringen bør kunne komme på plass relativt raskt.

Etter at stiftelsen er etablert sikter vi mot umiddelbart å formalisere søknader om økonomisk støtte fra kommunen, fylket, større bedrifter, finansinstitusjoner og andre (vi vil allerede nå be om forhåndstilsagn).

RÅDET Vi ser for oss RÅDET som Gamlebyens øverste rådgivende organ, bestående av en håndfull senior fag- og ressurspersoner, ledet av en RÅDSLEDER. Møter anslagsvis to ganger i året.

RÅDSFORSAMLINGEN

Vi ser for oss RÅDSFORSAMLINGEN som en generalforsamling der alle med andeler i stiftelsen årlig inviteres til å delta og si sin mening i et allmøte.

STYRET

Vi ser for oss at STYRET drives som et normalt styre, som for ethvert firma eller organisasjon - som et mest mulig aktivt, rådgivende og kontrollende organ  Styret skal se til at gamlebyens visjoner og mål etterfølges, evt. justeres underveis.  Styret vil ha ansvaret for å se til at den økonomiske driften til enhver tid er forsvarlig.  Styret skal jobbe for økonomi til prosjektet, både fra offentlig og privat sektor.  Styret har ansettelsesmyndighet ved evt. utlyste stillinger.

ADMINISTRASJONEN

Vi ser for oss at ADMINISTRASJONEN, stiftelsens daglige ledelse, drives som administrasjonen i et normalt firma eller organisasjon.

Daglig leder har et ekstra ansvar for at kommunikasjonen og samarbeidet med gårdeierne, kommunen og fylkeskommunen ivaretas på den beste måte.

’SATELLITTENE’ Vi ser for oss SATELITTENE som team og grupperinger der eksempelvis enkeltgater og -plasser danner sine egne grupper som bidrar til å styre, utvikle og aktivisere innen eget nærområde (se neste side).

Organisasjonskart – ’satelitter’ Under et foreløpig ’organisasjonskart’ der det indikeres hvordan vi ser for oss at vi går i gang med å iverksette planene for Tromsø Gamleby. Vårt håp er at vi, i tillegg til styrende organer, også skal få opprettet ’satelitter’ der eksempelvis enkeltgater og -plasser danner sin egen gruppe som bidrar til å styre, utvikle og aktivisere innen eget nærområde.

Kan Tromsø Gamleby komme med på UNESCOs verdensarvliste?

Norge har åtte steder på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv:  Bryggen i Bergen (1979)  Urnes stavkirke (1979)  Helleristningene i Alta (1980)  Bergstaden Røros (1981)  Vegaøyan (2004)  Struves triangelkjede – fire norske punkter (2005)  Vestnorsk fjordlandskap – Geirangerfjorden og Nerøyfjorden (2005)  Rjukan-Notodden industriarv (2015)  Du finner mer informasjon om den norske verdensarven på nettsidene til Riksantikvaren og Miljødirektoratet

Verdensarvstatusen kan gi hundrevis av arbeidsplasser i Tinn For å kunne løse ut verdiskapings- og sysselsettingspotensialet innen bygg og anlegg foreslår rapporten blant annet følgende tiltak: Kurs for å gi alle håndverkere i kommunen som ønsker det, et tilbud om å skaffe og dokumentere nødvendig kompetanse for å kunne ta på seg restaureringsarbeidene.

Etablering av en materialbank hvor både håndverkere og byggherrer kan skaffe seg og dele kunnskap om materialbruk, byggeskikk og utførelser, samt skaffe egnede materialer til restaureringsarbeid.

Verdensarv og verdiskaping på Rjukan: Rjukan's UNESCO verdensarvstatus kan ifølge en fersk forskingsrapport fra Telemarkforsking gi 265 arbeidsplasser og en økt verdiskaping på 120 millioner i direkte og indirekte effekt årlig, dersom reiselivet i Tinn klarer å doble antall tilreisende i løpet av de kommende 10 årene.

LES MER: http://www.radiorjukan.no/nyheter/2329/verdensarvstatusen-kan-gi-hundrevis-av-arbeidsplasser-i-tinn/

Som følge av verdensarvstatusen settes det årlig av midler til istandsetting og restaurering av både verdensarvobjekter og private hus, først og fremst gjennom midler fra Riksantikvaren. I tillegg tilføres en del midler til spesielle prosjekter, slik som etableringen av et verdensarvsenter og tungtvannskjelleren, som nylig ble gravd frem og "åpnet".

Polar virksomhet knyttet til ishavsbyen Tromsø – den arktiske hovedstad

Innholdet i denne artikkelen er i all hovedsak bygget på research gjort av gamlebyforkjemper og forfatter Hallvard Birkeland gjennom en rekke år. Mye av stoffet er tidligere publisert i noen av hans bøker om Tromsø og byens historie. Materialet pretenderer ikke å være en forskningsrapport, men håpet er at mye viktig historisk materiale på denne måten vil nå ut til et bredere publikum.

TROMSØ HAVN CA 1890: Dette bildet fra Tromsø havn viser hvor viktig ishavet var for byen.

Research/tekst: Hallvard Birkeland Research/redigering/illustrasjoner: Åge Myhre

Barents regnes som oppdageren av Novaja Semlja, Bjørnøya og Spitsbergen. Barentshavet og Barentsburg er oppkalt etter han.

Når vi skal ta en nærmere kikk på Tromsøs betydning som ishavsby, er det viktig å ha med seg litt om det som skjedde i de arktiske områdene før Tromsø fikk sin bystatus i 1794. Viktigst i så henseende var kanskje de bragdene Willem Barents utrettet 200 år tidligere.

Den første norske skuta som gikk til Ishavet, la ut fra Bergen på 1600tallet.

Willem Barents (1549-1597) var en frisisk-nederlandsk sjøfarer og oppdager. I perioden 1594 til 1597 gjorde han tre ekspedisjoner i våre nordlige farvann, blant annet med det formålet å lete etter Nordvestpassasjen. Like etter startet både nederlendere og tyskere fangst av hval og hvalross i dette området.

En av de aller første fangstekspedisjoner til Ishavet, gikk ut fra Hammerfest i 1779, med skipet ”Hvalross”, ført av skipper Felat Simonsen.

Dette ifølge en artikkel i avisa Tromsø i 1924.

I det følgende skal vi se på noen både små og store historiske milepeler, som alle på sin måte har medvirket til å befeste Tromsø som landets ledende ishavsby.

År 1821 ”Den første fangstferden til Ishavet fra Tromsø skjedde i 1821. Det var skipper Peder Sørensen som gikk med sluppen ”Necolai” til Bjørnøya på fiske.”

- Tromsøboka den første

!

År 1847

Tromsøs innbyggertall var i 1807 mindre enn 100, i 1830 mer enn 1200.

I løpet av 1820-årene ble hele området langs indre havn fra Strandtorget i sør mot dagens bruhode et sammenhengende byområde av brygger og bolighus, ofte med store hager.

År 1829 Fem dekksfartøy, med til sammen en besetning på 31 mann, drev dette året fangst på Ishavet, med et totalt utbytte på 227 hvalross og 70 voger dun.

I denne perioden ble det årlig utsendt ca. 5 fartøyer til Ishavet fra Tromsø, hver med en besetning på ca. 8 mann. I løpet av disse 5 årene brakte disse fartøyene til byen 1399 hvalross, 202 våger dun, 11 bjørneskinn, 108 reinskrotter og 189 sel. Samlet utbyttet av denne fangsten ble beregnet til 17.680 spesidaler. År 1830-1835: I denne perioden ble det årlig utsendt ca. 5 fartøyer til Ishavet fra Tromsø, hver med en besetning på ca. 8 mann. I løpet av disse 5 årene brakte disse fartøyene til byen 1399 hvalross, 202 våger dun, 11 bjørneskinn, 108 reinskrotter og 189 sel. Samlet utbyttet av denne fangsten ble beregnet til 17.680 spesidaler. År 1834 21 fangstfolk fra Tromsø reiste til Svalbard på overvintring. Alle døde av skjørbuk.

Dette er den første kjente overvintringsekspedisjonen fra byen man kjenner til. År 1838 Recherche-ekspedisjonen - Deler av den store franske nordområdeekspedisjonen, den såkalte Rechercheekspedisjonen, ankom Tromsø. Ekspedisjonen bestod av ca. 20 forskere, i tillegg til en god del tegnere og malere. Ekspedisjonen hadde sin hovedbase i Hammerfest.

«Korvetten, som førte ekspedisjonen, avgikk fra Hammerfest den 16. juli, og feiret julidagene, de franskes 17. mai-fest, på Spitsbergen, imellom hvis is og snø champagnedruens blod således sprudlet rikelig, kanskje for første gang Korvetten «La Recherche» ved siden verdens skapelse.»

Bjørnøya den 7. august 1838.

- Tromsø Tidende Tegning av August Mayer.

I avisa Tromsø Tidene dette året, står følgende referat: ”De tre fra byen utrustede Spitzbergenfarere er nu alle hjemkommet, men ingen av dem har gjort lønnende turer. De avgikk alle tre i mai måned, og den siste kom i onsdags tilbake. Jekten ”Bonaventura”, utrustet av og tilhørende kjøpmann N. Normann, har i utbytte 10 våger dun, 40 store kobber, 15 reinsdyr og 2 hvalrosser. Skonnerten ”Alexander”, avsendt av for de herrer consuler Macks og Holsts regning, var først under Jan Mayen, der de fanget 60 små kobbe, og gikk siden under Spitzbergen hvor de fikk 56 store kobbe, 5 hvalrosser, 1 hvitfisk, 15 reinsdyr, 1 hvitbjørn, og 8 våger dun. Sluppen ”Fortuna”, som avgikk for redernes kjøpmann Wadels og smed Klæboes regning, gjorde den aller minste fangst. Den fikk kun 1 hvalross, 5 kobber, 12 reinsdyr, 12 våger dun og 1 isbjørn.” År 1849 ”Den ene av Tromsø bys Spitsbergenfarere, sluppen Fortuna, tilhørende kjøpmennene Wadel og brødrene Skancke, samt smed Klæboe, kom for noen dager siden hjem etter en halvfjerde måneders tur, med et utbytte som nok er det beste noe fartøy fra Tromsø har hjembrakt i de siste år. Fangsten består av 18 hvalross, 120 store og små kobber, 2 isbjørner og 10 våger urensket dun.

Fangstens samlede verdi anslås til ca. 1000 spesidaler, hvorav en tredjedel faller på fartøyet, en tredjedel på rederne og en tredjedel på besetningen, som bestod av kaptein E. Mejer og 9 mann.(…) Man må si at reisen har betalt seg, og mannskapet har i alle fall hatt en pen sommerfortjeneste.” - Tromsø Tidende Og etter at lossinga var over, og lotten utbetalt, ja så satte mannskapet kursen for Ludwigsens hotell, hvor det ble turet og festet i hele tre dager til ende.( Det liker i alle fall jeg å tro.) Etter det var det selvsagt ikke så mye igjen av sommerfortjenesten, men, men.

Fra 1850 til 1900 ”Ishavsfangsten har i nyere tid særpreget Tromsø kanskje sterkere enn noe annen næringsvei.” - Ytreberg.

1860-årene

”Etter 1850 ble ishavsfangsten en viktig del av byens økonomiske grunnlag. Og dette var en virksomhet som bidro sterkt til å gjøre bybildet ytterligere fargerikt og eventyrlig. Ishavsskutene og ishavsgastene satte sitt preg på byen, ga den en barsk eim av selskinn, hvalrosstenner og isbjørnpels, av spekkfinger og ishud, og av uvøren, håndfast livsglede.” - Nils Magne Knudsen. ”I Ishavets historie, med utgang fra Tromsø, finner man beretninger om fangstfolkenes utrolige reiser med små seilskuter til helt ukjente områder, der polarisen når som helst kunne stenge og skru fartøy og mannskap ned. De dro av sted uten motor, uten karter, og deres utrustning var ikke rar. Men fram kom de.» - Helge Jakobsen. ”I mars dro skutene ut, og de kom gjerne tilbake i begynnelsen av mai, når vårsola fylte byen. Og da hendte det at pengesterke ishavskarer satte byens ølstuer på ende med oppspart hyre, mens det over resten av byen duftet av kokte kobbesveiver og kålrabistappe.” - Nils Magne Knudsen.

Tromsø har opp gjennom årene blant annet blitt kalt for både Ishavsbyen og Porten mot Ishavet, og som vi skal se, ikke helt uten grunn. I boka ”Fotefar mot nord” står det følgende å lese: ”Tromsø var forværelset til de store ferdene. Her ble kontraktene undertegnet, og herfra ble ishavsfarere og eventyrere utrustet.”

Det hadde imidlertid ikke alltid vært slik. I Tromsøboka 1981 står det: ”Men det var ikke i Tromsø den moderne selfangsten startet, det var i Hammerfest like etter år 1800 var runnet. Tromsø kom med i selfangst og ishavsnæring i moderne utgave fra 1850-årene av, da fangst ved Svalbard begynte å ta et omfang verd å nevne.”

I det følgende skal jeg, med hjelp av det jeg har funnet i byens aviser, prøve å gi et lite bilde av denne fascinerende perioden av byens historie: Årene 1850-1860 Noen spredte jakt- og sportsturer gikk til Spitsbergen i denne perioden, med blant annet lord Dufferin og James Lamont. År 1852 To ishavsskuter fra Tromsø deltok på årets fangst. Samlet fangstverdi utgjorde 4500 spesidaler. År 1859 Ishavsskipper Elling Karlsen fra Tromsø oppdaget Kong Karls Land.

Bryggene/handelshusene i Tromsø var vakre og hvite på 1800-tallet. ”Ishavsfangsten skjøt for alvor fart i 1860-årene. Tromsøs handelshus bygde om sine utenriksgående seilskuter til ishavsskuter, blant annet de store handelshusene Holst & Co., Hilbert Pettersen, J. F. D. Mack, Andreas Aagaard og Ebeltoft.

Eksporten av hvalrosshuder, hvalrosstenner, selskinn, hvaltalg, reinskinn, isbjørnskinn, reveskinn, dun og fjær var betydelig. Hvalrosshud hadde et særlig strekt marked i England, der den ble brukt til drivreimer i de mange maskinene som den industrielle revolusjon hadde brakt med seg.

Erfarne ishavsskippere var nøkkelpersonene i ei næring som krevde at fangstmennene tok sjanser, og gikk ukjente veier for å åpne nye fangstfelt.”

- fra nettsida til ”Norsk polarhistorie”. År 1861 ”Er par av deltakerne i den svenske ekspedisjonen til Spitsbergen, herrene Nordenskjøld og Liljehøk, har nå oppholdt seg i Tromsø en tid for å treffe de nødvendige forberedelser. (…). Fra Spitsbergen er det meningen å trenge frem mot nord så langt det vil gå, altså en slags nordpolsekspedisjon via en ny vei. (…). Av de øvrige deltakere kom i går doktor Gøes med et betydelig antall hunder til trekkedyr.” - Tromsø Stiftstidende. År 1862 Ishavsskipper Søren Zachariassen fra Tromsø oppdaget kull-leiene ved Kapp Boheman på Svalbard. År 1863 Ishavsskipper Elling Karlsen fra Tromsø ble den første som seilte rundt hele Spitsbergen, en sjømannsdåd av høy rang. Noen år senere trengte han inn i Karahavet, øst for Novaja Semlja, som den første også her. År 1864 Fem Tromsøskuter forliste dette året på Ishavet. ”Skonnertskøyte Axel Thorsen av Tromsø, er med åtte manns besetning hyret av den svenske vitenskapelige Spitsbergenekspedisjonen, til et ca. fire måneders tokt fra begynnelsen av juni.”

- Tromsø Stiftstidende.

År 1865 ”Mangelen på flinke fangstmenn hadde hindret utviklingen av Spitsbergen – farten, forteller Stiftstidende. Men i de siste årene var det blitt utdannet en grunnstamme av fortrinnlige, hardføre fangstmenn. Især var sjøfinnene fra Balsfjord vel ansette som dyktige harpunerer og gode skyttere. Det var folk med fangstblod i årene. De var samtidig, kanskje som en følge av læstadianismen, meget edruelige folk, og for så vidt en fullkommen motsetning til de mannskapene man før hadde måttet hjelpe seg med.” - Ytreberg. År 1866

Tromsøskipper J. Kulstad utga boka ”Beretning om min reise til Spitsbergen.”

År 1867 Utbytteverdien fra dette års fangst på Ishavet utgjorde 36 570 spesidaler. 24 skuter med til sammen 250 mann deltok på dette årets fangst. ”I byens boklader selges nu for 16 skilling ”Beskrivelse om min reise til Spitsbergen”, i året 1853, mitt opphold dersteds, og mine mannskapers lidelser i Ishavet inntil vår redning av den danske brigg ”Ploven” med kaptein Schau.”

Annonse i Tromsø Stiftstidende.

Boka var skrevet av skipsbyggmester i Tromsø, J. Kulstad.

År 1868 Den samlede inntekt fra dette års fangst på Ishavet, utgjorde 19 438 spesidaler.

Til byen ble det brakt 240 hvalross a 20 spd. pr. stykk, 20 isbjørner a 10 spd. pr. stykk, 996 reinsdyr a 3 spd. pr. stykk, 286 hvitfisk a 12 spd. pr. stykk, 1510 kobber a 5 spd. pr. stykk og 39 våg ærfugldun a 12 spd. pr. våg.

Til sammen deltok det 25 fartøyer på dette årets fangst. ”På torsdag ankom hertil det svenske postdampskip ”Sofia” med medlemmene av den svenske vitenskapsekspedisjonen til Spitsbergen. Omborde befinner det seg kaptein Otter, sekondløytnant Palander, doktor Nystrøm, geologene og professorene Nordenskjøld, og Nauchkoff, zoologene Malmgren, Smitt og Holmgren, botanikerne Fries og Berggren, samt fysiker Lemstrøm.

Her i byen har de avhentet de gjenstandene som de hadde lagt igjen fra den forrige ekspedisjon, og de avreiste herfra natt til mandag. Deres hensikt er å forsøke å nå opp til Nordpolen sjøveien, men lar dette seg ikke gjøre skal man overvintre på Spitsbergen, for å gjenta forsøket neste år.”

År 1868

”På søndag ankom hertil Sven Foyn med dampskipet ”Spes & Fides”, bestemt til Finnmarken på hvalfangst.” Tromsø Stiftstidende.

År 1871- 1872 ”Den første jakt – og forskningsturen av betydning ble foretatt av B. Leigh Smith, med skonnerten ”Samson” av Tromsø, ført av skipper Erik Ulve.

Den gikk i 1871-72 til Nordaustlandet på Spitsbergen, der navnet på Kapp Leigh Smith minner om ferden.” - Ytreberg.

År 1869 Det ble utrustet 24 skuter med til sammen 240 mann fra Tromsø til Ishavet.

Fangstverdien utgjorde ca. 150 000 kroner. År 1870 Tromsøværingen E.H. Johannessen seilte rundt Novaja Zemlja og oppdaget øya Ensomheten.

Tyske Geografische Mitteilungen sa at hans ferd var den viktigste geografiske begivenhet i den nordlige del av det europeiske nordhav siden de hollandske ekspedisjoner 1594-97.

År 1870 Seks Tromsøskuter forliste dette året på Ishavet. Til sammen ble det utrustet 37 ishavsskuter fra Tromsø dette året. ”Skotten Lemont returnerte med sitt dampskip ”Diana” fra Ishavet sist torsdag kveld. Han kom seinest fra Novaia Semlja, under hvis kyster tillige er gjort fangst. Ekspedisjonen var hovedsakelig av vitenskapelig art. På returen hertil hadde skipet ankret opp ved Karlsøya, hvor herskapet hadde gått i land, og fornøyet seg med rypejakt, til eierens store forargelse.” - Tromsø Stiftstidende. År 1871 ”I det inneværende år har her fra stedet vært utrustet til fangst under Spitsbergen og Novaja Zemlja i alt 33 fartøyer. Av disse er tre forliste og etterlatt i isen, mens mannskapet har blitt reddet.” - Tromsø Stiftstidende.

Samlet inntekt av dette års fangst utgjorde 16 509 spesidaler. Det ble blant annet skutt 74 isbjørner, 356 hvalross og 2293 kobber.

Ishavsskipper Elling Karlsen fra Tromsø, fant på Novaja Semlja restene av Willem Barents sin ekspedisjon, som forgikk i 1596-1597.

År 1872 Sluppen Isbjørnen, med kaptein Kjeldsen, ble leid av grev Wilczek, som i følge med baron Spornek, professor Høser, fotograf Burger og to gemsejegere fra Steiermark, foretok en lyst- og vitenskapsreise fra Tromsø til Spitsbergen og Novaja Semlja. ”Ishavskuta ”Albert,” med kaptein Otto, ankom mandag kveld hertil. Dens besetning består av 33 utsøkte mann, hvortil den her skal ta om bord fire kjentmenn, som alle har faret som skippere på Spitsbergen, nemlig Brox, Haugan, Helstad og Ingebrigtsen.” - Tromsøposten. ”Professor Nordenskjöld ankom til Tromsø med sin hustru og barn den 17. juli, og avreiste i dag med dampskipet ”Polheim” til Ishavet.

Hans hustru reiste tilbake sydover på mandag. (…). Den 6. august avreiste herfra til Spitsbergen, det av den svenske polarekspedisjon leide dampskip, ”Onkel Adam”, med 40 kjørerein, samt reinmose, kull og andre fornødenheter.” ”Fra 1872 til 1874 var tromsøskipperen Elling Karlsen islos og harpuner på den østerrisk-ungarske ekspedisjonen, som oppdaget Frans Josefs Land.”

- Tromsøboka den første.

18 fartøyer drev fangst på Ishavet, hvorav hele 10 forliste. Samlet utbytteverdi utgjorde 12 100 spesidaler.

Fem skuter fra Tromsø deltok på fiske og reinsdyrjakt, på og ved Svalbard. År 1873 I alt 26 fartøyer ble utrustet til Ishavet fra Tromsø. Av disse var 16 hjemmehørende i byen. Her er navnene på noen av skutene og deres skippere:  Jakten ”Serine Margrethe” med skipper Eilert Johansen.  Jakten ”Lyna” med skipper Strømme.  Kutteren ”Tromsø” med skipper Fritz Mack.  ”Hvitfisken” med skipper J. Eliassen.  Sluppen ”Isbjørnen” med skipper Botolfsen.

Fritz Christian Mack (1837 – 1876) Ishavsskipper fra Tromsø, var i 1870-årene med å finne nye fangstområder rundt Novaja Zemlja. I 1871 fulgte Mack med skonnerten «Nordstjernen» en del av Golfstrømmen og nådde 81 østlig lengde.

Macks observasjoner på denne turen var av stor betydning for forståelsen av vannmassene i det østlige Barentshav. Funn av norske fiskekavler, store bønner fra Inida og pimpstein fra Island, på det som senere ble hetende Golfstrømøyene, slo fast at Golfstrømmen gjorde seg gjeldende på disse breddegrader. 12.sept nådde han 75˚ 25' nordlig bredde og 82˚30' østlig lengde (ifølge Petermanns Mitteilungen 81˚11' lengde) og lenger øst enn noen tidligere.

År 1873 Ishavsskipper Sivert Tobiesen (1821 - 1873) fra Tromsø så seg nødt til å overvintre ved Novaja Semljas nordvestkyst.

Tromsøposten skrev: ”Med siste nordfra kommende dampskip, ankom to av de syv mannskaper som hadde forlatt skipper Tobiesen ved Korsøene. (…).

Til de syv mann som forlot han, kunne han ikke overlate noe av sin proviant, så de dro bort med kun 10 kavringer og litt te hver i lommen. Først reiste de sammen på en båt ca. 70 mil, deretter gikk de over land for å finne eskimoer.

På denne vandring, som var forbundet med store strabaser, frøs den ene av dem i hjel. To av dem skilte seg fra de andre, og fant noen russehytter hvor de oppholdt livet med kjøttet av reinsdyr og rev som de skjøt eller fanget. De øvrige fire traff etter 15 mils marsj på noen eskimofamilier, hos hvem de tilbrakte vinteren. Hos disse lærte de å spise rått kjøtt, og drikke varmt blod. To av dem syntes så godt om seg blant disse nomader, at de ville slå seg ned hos dem for bestandig. Det var to mann av blandet lappisk herkomst fra Balsfjorden. Hva som særlig hadde tiltrukket dem, var etter de hjemkomnes sigende, det blant eskimoene herskende polygami. En rik mann kun der har opp til ti koner”.

Det hører med til historien at skipper Tobiesen døde av skjørbuk oppe ved Novaja Semlja, og der ble han også begravet. Tobiesen var for øvrig vinneren av verdens første offentlige skirenn, som gikk av stabelen i Tromsø i 1843. (Se bind nummer en).

Den 7. oktober stod følgende annonse i Stiftstidende: Da telegrafisk etterretning er innløpt fra Arkhangelsk, om at min mann, skipper Sivert Tobiesen er avgått ved døden på Novaja Semlja, anmodes en hver som har noe å fordre, om snarest mulig å innsende deres regninger til meg.

Martha Tobiesen.” ”Vi hadde også med oss om bord en brummende reisefelle, en isbjørn fra Spitsbergen. Det var et vakkert eksemplar, en ennu ganske ung bjørn, men sint som en tiger, især når noen av passasjerene tirret den, hvilket i begynnelsen skjedde så ofte, at kapteinen til slutt måtte legge en presenning over det treburet, der bamsen ble holdt fanget.” - Utdrag fra reiseskissen ”Til og fra Kokkinmodka og Tromsø”, gjengitt i Tromsøposten. ”Det engelske geografiske selskap har i et nylig avholdt møte skjenket den kjente ishavsfarer, kaptein Carlsen fra Tromsø, et gullur med inskripsjon, til en verdi av 25 guineer, som anerkjennelse av hans fortjeneste av verdensgeografien.” - Tromsøposten.

Les mer: http://www.polarhistorie.no/personer/Tobiesen%2C%20Sivert

År 1874 En østerriksk nordpolsekspedisjon gikk fra Tromsø den 14. juli.

13 ishavsskuter fra Tromsø deltok på dette årets fangst i Ishavet. Den samlede inntekt utgjorde 21 307 spesidaler. Hvor mange av disse spesidaler som ble lagt igjen på byens utsteder, vites ikke, men jeg kan jo gjette på 5000.

I perioden 1874- 1896 ble det registrert hele 24 ulike ekspedisjoner og 230 skipsanløp i Tromsø i forbindelse med utforskinga av Ishavet og elvene i NordSibir.

ANNONSER I ’TROMSØPOSTEN’ 1874 ”De mannskaper, som har forhyret seg med det tyske polarselskaps dampskip ”Norwegen”, behage og fremmøte på mønsterkontoret torsdag den 22. januar klokken 16. Fritz Chr. Mack.” ”En dugelig harpuner, som er kjent så vel på Spitsbergen, som på Novaja Semlja, søkes for dampskipet ”Diana”. Helst ønskes en som kan snakke engelsk. J. F. D. Mack.” År 1875 ”Det var skikk og bruk at selv den mest edruelige fangstmann tok seg en tår over tørsten før avreisens dag. Det kunne derfor vær vanskelig nok å få samlet alle, og en og annen måtte hentes om bord med makt. I 1875 kom en matros full om bord i ”Lydianna”, og måtte bindes til masten mens skipet lå i Langesund. Om bord ble det som regel aldri brukte brennevin under hele turen, bare ved særskilte høve og som medisin kunne det vanke en dram. Derimot var det skikk og bruk at gastene tok seg en omgang eller to når turen var endt, og pengene skranglet i lomma. Og så fikk politiet nok å gjøre, og sladrekjerringene fikk vann på mølla.” - Ytreberg. År 1876 ”Dampskipet ”Ymer” ankom Tromsø i natt. Skipet er leid av Nordenskiøld for den nye ekspedisjonen til Jeniseifloden.” - Tromsø Stiftstidende. År 1878 ”Her på havnen ligger for tiden Nordenskjøds dampskip ”Lena” ført av kaptein H. Johannesen fra Tromsø. Johannesen venter på dampskipet ”Vega”, som også skal anløpe Tromsø, og hvor Nordenskjøld selv er om bord. Så snart Nordenskjøld ankommer, skal begge skip avgå herfra, og om mulig følges ad til Lenaflodens munning. Dampskipet ”Frazer”, tilhørende samme ekspedisjon, er allerede avseilet.” - Tromsøposten. ”Årets store begivenhet var Nordenskjølds Vega-ferd gjennom Nordostpassasjen, i samarbeid med den russiske rikmannen Sibiriakoffs ekspedisjon. Som islos om bord i ”Vega,” stod Tromsøveteranen J. Haugan.”

- Ytreberg.

Skipper Edvard H. Johannesen fra Balsfjord, oppdaget øya ”Ensomheten” i Karahavet. Her fanget han og hans mannskap 147 hvalross.

År 1879 ”Den kjente ishavsfarer kaptein Elling Karlsen fra Tromsø, Spitsbergens hittil eneste omseiler, samt deltaker i Peyer og Weyprechts nordpolsekspedisjon i 1872-1874, har nylig etter innbydelse av grev Wilzcek, som utrustet sistnevnte ekspedisjon, besøkt så vel denne, som samtlige i Wien boende deltagere på ekspedisjonen.”

- Tromsøposten.

Grev Hans Wilczek (1837 – 1922)

År 1881 ”Etter forlydende akter en av byens borgere, Henry Clodius, å foranstalte en lystog sportstur fra Tromsø til Spitsbergen med et for anledningen leiet dampskip. (”Pallas”). Vår kjente ishavsfarer Elling Karlsen siges å skulle ledsage ekspedisjonen, hvis varighet er bestemt til 14 dager. Likeledes vil det medfølge egen fangstbåt med mannskap og full utrustning. Billettpris for hver deltager er satt til kroner 360. eksklusiv kost, som vil være å få hos den medfølgende restauratør.” - Tromsøposten.

Det hører for øvrig med til historien, at 13 av de deltakende engelske passasjerer, skrev et klagebrev i avisa til Clodius. De hevder her at de var forespeilet hvalfangst, harejakt og laksefiske, men at ingen av delene ble gjennomført. ”To av våre Spitsbergenfarere, skipper Nils Johnsen på jagten ”Marie”, og R. Engstad, på skøyten ”Elise” er ennu ikke hjemvendt, og man er ikke uten frykt for deres skjebne.” - Tromsøposten.

11 båter fra byen deltok på dette årets hvalfangst.

Ishavskipper Elling Carlsen deltok på det første turistcruise til Svalbard. År 1882 ”De svenske geologer, de herrer Alfred Nathorst, og friherre De Geer, ankom Tromsø onsdag kveld, hvor forblives inntil 1. juni for å forberede seg til den for utførelse av geologisk forskning ved Spitsbergen.”

Tromsø Stiftstidende. År 1883 På ishavet ble det dette året fangstet for til sammen kr. 168 000. Det ble blant annet skutt 60 isbjørner, 5426 kobber og 265 reinsdyr. Pr. isbjørn ble det betalt kroner 60. I alt 32 skuter ble utrustet fra Tromsø, og den samlede besetning var på 186 mann. År 1884 ”I dag avsendtes fra Tromsø, med dampskipet ”Sverre Sigurdsøn,” fire levende isbjørner bestemt til Hamburg. De betales her med 250 kroner pr. stykk til fangstskipperne” - Tromsø Stiftstidende.

År 1884 Johannes Giæver etablerte sammen med to engelskmenn ”The AngloNorwegian Fishing Co,” og ble med det Tromsøs første kvalfangstrederi.

Selskapet fikk bygd sin første kvalbåt dette året, og den fikk navnet ”Duncan Grey”. Skipper de første årene var L. Hagerup. Flensingen foregikk ved nordre brenneri, og på Storsteinnes i Tromsdalen. I 1887 flyttet selskapet sitt anlegg til Skorøy i Karlsøy.

Da Keiser Wilhelm II av Tyskland besøkte Skorøya 16. juli 1892 ble begge båtene selskapet Johannes Holmboe Giæver var disponent for («The Anglo Norwegian Fishing Co.») tatt i bruk. De prominente gjestene fordelte seg på dampbåtene «Duncan Grey» og «Nancy Grey». Keiseren gikk ut med «Duncan Grey», der Johannes H. Giæver selv var siserone og H. Barlin skytter. Ombord på «Nancy Grey» fulgte Magnus Klerck Giæver med som leder. De måtte nokså langt ut, og tiden gikk før de fikk hval i sikte. Plutselig så de hvalblåst, og de to båtene dampet fram mot hvaltrekket. Det tok ikke lang tid før Barlin hadde sett seg ut en hval og hadde fått «fast fisk». Keiseren sto bak ham ved rekka og fulgte interessert med. Ombord på «Duncan Grey» sto jubelen høyt, og kort tid etter hadde «Nancy Grey» også fått sin hval. Med fangsten langs siden kom begge båtene inn til Skorøya utpå natten. År 1886 I alt 24 fartøyer ble utrustet til Ishavet fra Tromsø. Av disse var 20 hjemmehørende i byen. Besetningen var på til sammen 255 mann.

Skipper N. Johnsen, med sin nye jakt ”Berntine,” kom til Tromsø fra Spitsbergen med 206 hvalross, 146 kobber, 8 bjørner og 13 rein. Dette var etter sigende den største fangsten noe Tromsøfartøy inntil da hadde gjort. ”Isbjørner ønskes tilkjøbs og levert seende, feilfri franko Hamburg. Betales pr. stykk med 500 mark. Carl Hagenbeck, Tierpark Hamburg.”

- Annonse i Tromsø Stiftstidende. ”Giævers selskap alene hadde med en båt fått 22 kval, men prisene var lave på både spekk og guano. For øvrig klaget folk i byen over kvalkadavrene som ble avspekket ved nordre brenneri eller på Storsteinnes, og siden ble liggende og forpeste lufta. Ved et møte på Tromsø rådhus 24. oktober protesterte 200 personer mot kvalfangsten, og ville ha den forbudt langs norskekysten i 10 år.”

Tromsø gjennom 10 000år. ”Hvor lenge skal det tillates Johannes Giæver å ha sine avspekkede hvalkadavre henliggende ved brenneriet og råtne? Ved selv en svak bris av nordavind, hvilken vind på denne årstid er den fremherskende, forpestes luften i den nordlige del av byen, og på mange av landstedene. Flere er allerede blitt syke derav. Skal dette vare ved hele sommeren og høsten?”

- Leserinnlegg i Tromsø Stiftstidende.

År 1887 I alt 27 fartøyer ble utrustet til Ishavet fra Tromsø. Av disse var 23 hjemmehørende i byen. Den samlede hjembrakte fangst utgjorde blant annet 939 hvalross, 190 isbjørner og ca. 10 000 kobber. Samlet inntekt utgjorde kroner 150 506. ”Hr. professor Friis kom til Tromsø sydfra mandag aften for å påbegynne sine reiser til utarbeidelse av nye etnografiske kart over Tromsø og Finnmarkens amter.

Vil ikke været snarlig bedres, og godt solskinn inntrede, vil det bli en sur tur.”

- Fra Tromsø Stiftstidende. ”At en isbjørn skal kunne temmes til å omgåes folk, har man hittil ikke villet tro, men skipper Sevaldsen har dog i år medbrakt en fra Ishavet, som folk hersteds daglig har anledning til å iaktta leker med en av hans matroser som en hund.

Han stikker hele sin hånd i dens gap, og for øvrig lar den seg mate av enhver.

Da det er så dårlig pris på levende isbjørner, er den hersteds nærmest uselgelig.”

- Tromsø Stiftstidende.

Dette er første gang en avis skrev om fenomenet ”isbjørn i gatene i Tromsø.” År 1888 ”I 1888 dro sir Henry Gore-Booth med sin dampyacht ”Lancashire Witch” til Spitsbergen. Johan Haugan fra Tromsø var med som islos. (…). ”Lancashire Witch” hjalp tre innefrosne tromsøskuter løs fra isen ved Novaja Semlja, og slepte dem hjem til byen. - Tromsø Stiftstidende. ”Galeas ”Haabet”, tilhørende Andr. Aagaard, med skipper Næsø, kom hjem fra Ishavet sist søndag, med en fangst på ca. 800 sel.” - Tromsø Stiftstidende. ”Søren Kræmer var islos og skipper for en engelsk ekspedisjon ledet av mr. Pike, med den her i byen kjente jakt ”Siggen”. Da ekspedisjonen kom tilbake året etter, fikk Kræmer jakten av Pike, og fortsatte senere i mange år ishavsfangst med ”Siggen”. - Avisa Tromsø 1923. År 1889 ”Sist onsdag kveld forsøkte en ihavsmatros å stjele en del klær som hang ute til tørk nede på Stranda. (…). Da han imidlertid ble oppdaget, fant han ingen annen utvei enn å løpe på sjøen, etterlatende sine stjålne klær i fjæra. Da han var svømmedyktig, forsøkte han i mørket å unnslippe, men var uheldig idet en politibetjent tilfeldig kom roende forbi, og som etter en del sprell grep han i nakken, og halte han om bord i båten.” - Tromsø Stiftstidende.

Ishavsskipper Andresen fra Tromsø førte skuta ”Rivalen,” som første mann gjennom ”Rivale Sund.”

Årene 1890-1894 Byen opplevde nå ”et reiseliv og en trafikk byen ikke hadde sett maken til” ifølge Ytreberg. Dette skyldtes blant annet de mange ekspedisjonene som gikk ut fra Tromsø på denne tida til Svalbard, Grønland, iskanten, elvene i Sibir, Franz Josef Land og Novaja Semlja.

Nils Andreas Ytreberg (født 27. januar 1896 i Tromsøysund, død 23. juli 1987 i Oslo) var en norsk historiker, lektor og forfatter. Han er særlig kjent for sitt omfattende lokalhistoriske forfatterskap om Nord-Norge. Ifølge avisen Bladet Tromsø har Ytreberg «etterlatt seg mer kunnskap om lokalsamfunnene i Troms enn noen annen» Hans historieskriving var langt mer kulturhistorisk orientert enn hva som var vanlig blant historikere i hans generasjon, særlig var han av de første historikere som la vekt på handelsstedenes historie på kysten.

År 1890 ”Russeren Sibiriakoff, som bygde dampskipet ”Nordenskjøld”, til utsetting av ”Vega”, og med hvilket dampskip hans kaptein Johannesen fra Tromsø, tre sommere etter hverandre, forsøkte å trenge seg frem til Jeniseifloden, agter atter i år å oppta de mislykte forsøk, og utruster nå en ny ekspedisjon.” ”Dr. Nansen, har i sin søknad om et statsbidrag på 200 000 kroner til sin Nordpolsferd, utviklet sin plan.” - Tromsø Stiftstidende. ”Lektor Victor Arnell fra Sverige bereiser for tiden disse trakter i botanisk øyemed.

Torsdag ettermiddag avreiste han fra Tromsø til Malangen, Målselvdalen og Bardudalen.” År 1891 ”Det er sedvanlig hver høst, etter at Spitsbergenfarerne er hjemkommet, at det føres klage over gateuroligheter. Sådanne klager føres også nu. Det drikkes, krangles og sloss hver aften, så fredelige folk gruer seg for å ferdes ute. Politiet er sjelden å se, og annet kan ikke ventes, når byen ikke vil holde mer enn to politibetjenter, for de kan ikke ferdes hurtig nok gjennom vår langstrakte by. (…).

Politiet bør tillige kontrollere hvorledes det tilgår i fattigvesenets boliger, hvor det er innlosjert folk som bærer seg så brutalt ad, at de er til stor plage for ”Fem levende isbjørner avsendtes i morges med dampskipet ”Sverre Sigurdson” til Hamburg.” - Fra Tromsø Stiftstidende.

medlosjerende. Det skal navnlig i et av husene stå meget ille til, idet drikking, slagsmål og annen uetterrettlighet hører til dagens orden.”

Tromsø Stiftstidende. ”En død Spitsbergenfarer ble i dag morges funnet nedenfor Macks kai. Han lå død i fjæra, og må antakelig være falt utenfor i mørket, i beruset tilstand. Han etterlater seg kone og flere barn.”

Tromsø Stiftstidende.

Dette årets utbytte fra Ishavet utgjorde til sammen kroner 193 000.

Ca. år 1892 Morten A. Ingebrigtsen etablerte byens andre kavlfangsrederi da han i januar dette året kjøpte kvalfangeren ”Skytten”. Ytreberg skriver: ”En dag hadde ”Skytten” utført noe sleping fra Tromsø til Gibostad. På heimtur skjøt den en stor blåkval på Malangen, og tok den inn til byen. En gammel tromsødame forteller at det ofte ved slike høve kom gjester om bord, både voksne og barn. De ble overdådig traktert i salongen, og fikk lov til å spasere omkring på ryggen til kvalen.”

I 188? oppførte Ingebrigtsen sitt staselige hus i Bankgata???? Huset står der den dag i dag, og kan kanskje sies å være byens vakreste bygning. År 1892 ”Fridthjof Nansens tro på eksistensen av et isfritt polarhav, har nu fått kraftig støtte gjennom løytnant Pearys sensasjonelle fortelling om, at Grønlands nordlige kyststrekninger skal nyte godt av et forholdsvis mildt klima, og være dekket av frodig vegetasjon. Teorien om åpent hav ved polene erholder imidlertid ikke bare bestyrkelse fra Grønland, men også fra andre, riktignok fjerntliggende områder. Det er planeten Mars, som her er til tjeneste, og yder hr. Fridthjof Nansen og polfarerne overhodet en bistand som ikke tør aktes ringe. Ved Mars sine poler, er det nemlig åpent hav om sommeren.” - Tromsø Stiftstidende. ”Den første aften de elektriske gatelykter tentes her i Hammerfest, kom to russere i land sammen for å se på lyset. Da de var kommet et stykke frem i Grønnevoldsgate, ble de uten foranledning overfalt av fire berusede ishavsgaster, som tildelte dem puff og slag, så de falt overende.”

- Tromsø Stiftstidende.

Tromsø havn, foto tatt mellom 1886 og 1892.

År 1893 ”Polarskipet ”Fram” ankom hertil i dag morges. (12. juli.) (…). Foruten Nansen er om bord kaptein Otto Sverdrup, S. Schott Hansen som observatør, G. Blessing som lege, styrmann T. Jakobsen fra Tromsø, to maskinister, en stuert og tre matroser”. - Tromsø Stiftstidende.

År 1894

”Polarskipet ”Fram” henlå her på havnen onsdag og torsdag i meget dårlig vær. Begge dagene var Nansen og Sverdrup invitert i privat selskap. Forskjellige innkjøp ble gjort i byen, blant annet av reinskinn, hvoretter avreisen foregikk fredag ettermiddag.” - Tromsø Stiftstidende.

Fridtjof Nansen (1861-1930)

Robert Peary (1856-1920)

”Til sammen fem ulike ekspedisjoner er for øyeblikket på vei mot til Nordpolen.

Nansen, englenderen Jackson og amerikanerne Peary, Wellmann og Stein. (…). Likesom alle veier fører til Rom, fører nå alle lengdegrader til Nordpolen, det er bare det at veien er så vanskelig.” - Tromsø Stiftstidende. ”En viss T. Melius har til hensikt å slutte seg til Wellmanns nordpolsekspedisjon. Hr. Melius, selvsagt en amerikaner, vil ledsage ekspedisjonen på en sykkel, som han selv har konstruert for å benytte på isen. (…). En nordpolstur på sykkel må kunne sies å være en ekte fin de siècle.” - Tromsø Stiftstidende.

Polarskipet ”Fram” i isen.

”Til Novaja Semlja avseilte i går jakten ”Urania,” med kaptein Knoff, med steinkull til Nansens ekspedisjon.” - Tromsø Stiftstidende.

I alt 30 fartøyer ble utrustet til Ishavet fra Tromsø. Av disse var 29 hjemmehørende i byen. Den samlede fangsten bestod blant annet av 111 hvalross, 131 isbjørner, 468 reinsdyr og ca. 15 500 kobbe og klappmyss. Fangstens samlede verdi var på kroner 130 000. ”Fra Jenisej, via Arkangel, returnerte hr. Wiggins sitt dampskip ”Blencothra”, med kaptein Braun, med ankomst til Tromsø tirsdag ettermiddag, hvor et par herfra medhavende menn avmønstret. Om bord var det to damer og to herrer, som har medfulgt som passasjerer.” - Tromsø Stiftstidende. ”Turistskipet ”Admiral”, ført av kaptein Bade, ankom i formiddag Tromsø fra Lübeck på tur til Spitsbergen med ca. 80 tyske sportsmenn, og med fullt musikkorkester om bord.” - Tromsø Stiftstidende.

Det var fra nå av de store turistskipene for alvor begynte å gå til Svalbard.

I 1894fangstet de to båtene til Skårøyfirmaet 122 hval. År 1895 ”En masse reinsdyrkjøtt føres hvert år hjem fra Spitsbergen av våre fangstfartøyer til Tromsø. I år bestod fangsten av 580 reinsdyr. Dyrene har på kjøttet et fettlag som på den største gjøgris, flere tommer tykt. Kjøttet er selvsagt utmerket, og selges her for 40 øre kiloen” - Tromsø Stiftstidende.

Dette året fikk man i Tromsø betalt kroner 200 for en botlenos, kroner 75 for en isbjørn, kroner 50 for en hvalross, kroner 12 for en storkobbe og kroner 12 for et reinsdyr. ”En tromsøgutt, forhyret til Ishavet, tildelte onsdag kveld i Hammerfest, en kamerat et par farlige knivstikk. Forhør har i den anledning vært avholdt over gjerningsmannen, som nu sitter arrestert.” - Tromsø Stiftstidende.

Gutten ble for ugjerningen dømt til 5 måneders straffearbeid.

Dette, og de fire foregående år, gikk det i gjennomsnitt ut 29 tromsøskuter til Ishavet. Byen hadde tre hvalbåter i drift.

Ca. 1895 ”En dag hadde dampskipet ”Skytten” utført noe sleping fra Tromsø til Gibostad.

På heimturen skjøt de en stor blåhval på Malangen, og tok den inn til byen. En gammel Tromsødame forteller at det ofte ved slike høve kom gjester om bord, både voksne og barn. De ble overdådig traktert i salongen, og fikk lov til å spasere omkring på ryggen av kvalen.” - Ytreberg. ”Skytten” eides av ishavsskipper Ingebrigtsen. Skuta ble bygd i Kristiania i 1883, og kjøpt av Ingebrigtsen i 1892.

Navnene på noen av de mest kjente ishavsskipperne i Tromsøområdet Elling Carlsen, Søren Zakariassen, Nils Johnsen, Marcus Johnsen, Isak Isaksen, Andreas Jensen, Adolf Stenersen, Johan Kjeldsen, Edvard Johannesen, H. C. Johannesen, Søren Johannesen, Johan Hagerup, Magnus Arnesen, Jens Olsen Stensbro, Ludvig Zebulonsen, Sivert Bottolfsen, Søren K. Kræmer, Hemming Andresen, Ole Grødahl, Hans A. Beck, Ole Sevaldsen, Ivar Andersen, Gregus Larsen, Ole Næssø, Morten Isaksen, Isak Johannesen, B. Pedersen, Sivert Brækmo, Paul Bjørvig, Anton Lund, Andreas Beck, Helmer Hansen, Ludvig Hansen, O. Hogstad, Johannes Botolfsen, Jens Øien, Kristian Sørensen, Henrikk Næss og Johannes Larsen, År 1896 Samlet besetning på dette årets ishavsfangst utgjorde 330 mann, alle utrustet fra Tromsø. ”Sir Conways Spitsbergenekspedisjon, som ankommer Tromsø førstkommende mandag, består av fem medlemmer. I Trondhjem har man inntaget proviant for tre måneder, og tre sleder foruten den øvrige bagasje, som var sendt forut. I Tromsø skal inntages tre hester, en fangstbåt og hyrede norske ishavsmatroser.”

Tromsø Stiftstidende.

Nansen kom tilbake til Tromsø fra sin nordpolsferd. Dette er noe av det Tromsø Stiftstidende skrev i sakens anledning: ”Torsdag den 20. august ble en festdag for Tromsø, som aldri vil bli glemt av den nulevende generasjon. (…). Været var det skjønneste man kunne ønske seg med solskinn fra klar himmel og vindstille. Hele byens voksne befolkning ønsket å leie dampskipet ”Kong Halvdan” for å reise Fram i møte. Totalavholdsforeningen satte seg da i spissen, og over 600 billetter utstedtes, men tallet ble overskredet, etter som flere gikk om bord uten adgangstegn. Det var fryd og jubel om bord.

Klokken 17.30 møtte man Fram i Grøtsundet, midtveis mellom Finnkroken og Grøtnes, og modtoges med dundrende hurra, og hilsener fra den flaggsmykkede ”Kong Halvdan” med kanonskudd og flagghilsen. (…).

Ankomsten til Tromsø var klokken 20, og nu skulle Fram besees. Alle mann var ved godt mot, og så raske ut i sine etter tre års fravær loslitte klær. Men de hadde fullt opp av matvarer, og hadde kun savnet kaffe og drikkevarer de siste årene, så et glass øl, som omtenksomme kvinner brakte dem om bord, smakte dem fortreffelig. (…).Skipet var formelig beleiret av skuelystne menn og kvinner til langt utover natten. Hele byen har i disse dager vært flaggsmykket. I aften holdes det fest for ekspedisjonen.”

År 1897 Tromsø Stiftstidende: Til sammen deltok det 347 mann på årets ishavsfangst, utrustet fra Tromsø.

Samlet inntekt utgjorde kroner 192 000. ”Åtte levende isbjørner hadde dampskipet Håkon Jarl med seg fra Vardø og Hammerfest, bestemt for Hamburg. På forrige tur sørover hadde skipet også med seg åtte bjørner. På havnen her i Tromsø kreperte en av bjørnene.” ”Konsul Aagaard holdt lørdag den 17 en glimrende fest for de fra Spitsbergen hjemvendte svensker. Stockholm Dagblad skriver at konsul Aagaard har gjort seg fortjent til offentlig anerkjennelse for sine gjentagne tjenester mot svenske polarekspedisjoner.”

Andres luftballong ”Ørnen” på vei til Nordpolen havarerte på isen den 14. juli.

Vind og strøm førte mannskapet i feil retning, og de berget seg til slutt på land på Kvitøya. 33 år senere ble restene av ekspedisjonen funnet av mannskapene på ishavsskutene ”Brattvaag” og ”Isbjørn”. ”En ung hederlig mann, som til sommeren tenker å gjøre en tur til Sibir, ønsker følge av en del unge, helst ugifte menn, som også vil forsøke lykken der.” ”Sjømann og Ishavsfarer! Husk på å ta med om bord noen gode, morsomme bøker for de mange ledige stunder. Husk på Nordahl Rolfsens nyeste bok ”Sjømenn”, og husk på at i ”Biblioteket for de tusen hjem, i ”Ørebibliotek” og i ”Dansk Folkebibliotek” koster bøker en ren ubetydelighet fra 10 til 25 øre. Gå inn til bokhandleren, hvor bøkene er å få se.”

Roald Amundsen kom til Tromsø i 1897, og ble med Sverre Jensen på Ishavet.

- ette ifølge avisa Tromsø i 1924.

År 1898 Fra Tromsø ble det til sammen utrustet 43 fartøyer, drektig 1811 tonn, til fangst på Ishavet, Besetningen utgjorde 430 mann.

Samlet fangst utgjorde blant annet av 375 isbjørner, 528 hvalross og ca. 16 000 kobbe og klappmyss. Fangstens totale verdi utgjorde 221 000 kroner. ”22 levende isbjørner har firmaet Karl Hall herfra ekspedert siden ishavsflåten kom hjem igjen i høst. Til Hamburg er det til sammen utført 26 levende isbjørner.”

- Avisa ”Tromsø”. ”Kaptein M. Ingebrigtsen fra Tromsø hadde sist søndag innbrakt til Tufjord sin 14. hval i år.” - Tromsø Stiftstidende.

Wellmannekspedisjonen, med islos Paul Bjørvig fra Tromsø, gjorde et forsøk på å nå Nordpolen, men måtte gjøre vendereis på 82 grader nord. ”Den 12. juli 1898 forlot jeg Tromsø med fire mann. Ekspedisjonen ble fraktet med Vesterålske dampskip ”Lofoten”, som den gang gikk i turistrute på Svalbard. Vi kom til Mitterhuken 20. juli, og ble ilandsatt der med en stor, og to mindre båter, og brukte da disse til å transportere våre effekter til Akseløen i Bellsund, som var bestemt til vinter-oppholdssted.”

- Johan Hagerup til avisa Tromsø.

År 1899 ”Fra Ishavet kom i dag skipper Grødal på galeasen ”Søstrene” med flere døde, og to levende moskusokser.”

Avisa ”Tromsø”.

Tromsøskipperen Søren Zakariassen førte den første store lasten med kull til Tromsø fra Svalbard. Ladningen var på 6 tonn. ”Ishavslos J. Haugan ble jordfestet onsdag under stor deltagelse, især fra sjømennenes side. Prost Schøning holdt en varm tale over avdøde. Etterpå la skiper H. Andresen ned en praktfull krans fra Skipperforeningens Kvinneforening, og frembar i velvalgte ord sjømennenes takk til den gamle veteran, for hans lange og hedersfulle tjeneste på havet.” - Avisa ”Tromsø”. ”Den norske nordlysekspedisjonen” stoppet i Tromsø på vei til det nyopprettede Haldde-observatoriet i Alta. Denne og senere ekspedisjoner grunnla det arbeidet som siden er ført videre ved geofysisk Institutt og Nordlysobservatoriet i Tromsø. ”Hvalfangsten. Kaptein Ingebrigtsen på dampskipet ”Skytten” har nu avsluttet sin jaktsesong for i år, og kom hertil i går morges. Fangsten av i alt på 58 hval, hvorav 14 blåhval.” - Avisa ”Tromsø”.

43 fartøyer fra Tromsø deltok på årets ishavsfangst. Samlet besetning utgjorde ca.

470 mann. Samlet fangstverdi utgjorde ca. kroner 130 000.

Gitarspiller i Tromsø havn, ca 1900.

Div. «krydder» fra Tromsø rundt århundreskiftet: Skoddesveiv er kallenavnet til en ishavsgast som er heller dårlig til å flå sel, gjerne en førstereisgutt.

Som medisin mot de fleste plager, sverget ishavsfolket til å drikke bjørnegalle.

I 1865 hendte det at en ishavsskipper fra Tromsø ikke fant frem til Spitsbergen, og havnet til slutt på Røst i Lofoten ”For ishavsfarere anbefales Larsens fire linjers ladede kobberpatroner. Passer for Remington og tendstempelrifler. To skilling pr. stykk.”

- Annonse i Tromsø Stiftstidende 1877. ”Wellmannekspedisjonens hunder selges. Man henvender seg til Daniel Johansen.” Annonse i Tromsø Stiftstidende 1899. ”Til Sverdrups Fram-ekspedisjon, har en gårdbruker i Tromsøsundet beskjeftigelse med å lage ca. 40 par kvenkommager.” - Tromsø Stiftstidende 1898. ”Fra Sortland i Vesterålen har fire menn, hvorav den ene tar sin kone med, bestemt seg til å forsøke en overvintring på Spitsbergen, for å drive fangst.

Hotellet er velvillig overlatt dem til avbenyttelse, mot at dampskipsselskapet forbeholder seg retten til journalen. Utrustningen er god.”

- Tromsø Stiftstidende 1898. (Hotellet det her er snakk om, er Vesterålen Dampskipsselskap sin turisthytte i Advent Bay.) ”Ca. 14 av Andrees brevduer flyr hjemløse omkring i Tromsø! 50 øre betales for hver due som tilbakeleveres til O. Gundersen.”

- Kunngjøring i Tromsø Stiftstidende 1897. ”Nansen kalles nu i hovedstaden kun for ”Finansen”, etter at han har tjent så store penger på sin bok.” Tromsø Stiftstidende 1897. ”Mens ”Fram” lå i Tromsø, ble Nansen og Juel begge frastjålet hver sitt lommeur” - Tromsø Stiftstidende 1897. ”Av ishavsfarerne Nils Johnsen, Søren Zakariassen og Heming Andreassen er museet i Tromsø skjenket et større antall smukke eksemplarer av forskjellige skjeletter fra ishavstraktene.” - Tromsø Stiftstidende 1883. ”Et par isbjørnunger, helst han og hun, kjøpes av Tivoli Dyresamling i Stockholm.”

- Annonse i Tromsø Stiftstidende 1889. ”Seks kraftige menn søkes forhyrede til en amerikansk vitenskapelig ekspedisjon, som vil utgå fra Tromsø i begynnelsen av mai. Henvendelse til Andr. Aagaard.” - Tromsø Stiftstidende 1894.

”Hvalrosstenner kjøpes av paraplyfabrikant Monsen i Bergen.”

- Annonse i Tromsø Stiftstidende 1896. ”13 levende isbjørner avsendtes i går med dampskipet ”Capella” til Hamburg.”

- Tromsø Stiftstidende 1889 ”I 1607 forsøkte den kjente Henry Hudson å nå Nordpolen langs Grønlands østkyst, men kom ikke lengre opp enn til et punkt på 73 grader nordlig bredde.

Ved Spitsbergen nådde han til ca. 80 graders nordlig bredde.”

- Tromsø Stiftstidende 1890. ”En ny industri er nu oppstått i Alaska. Tilvirkning og salg av tannpirkere, forferdiget av hvalrossens knurrhår. Etterspørselen er særlig stor blant de høyere samfunnsklasser i Kina.”

- Tromsø Stiftstidende 1896. ”Gode og solide fangstrifler leveres billig av bøssemaker Andresen.”

Annonse i Tromsø Stioftstidende 1888. ”I 1794 og 1795 ble de første overvintringsekspedisjonene utrustet av handelshuset Buch i Tromsø.”

- Tromsøboka den første. ”Alle de 21 mennene som seilte ut fra Tromsø til Ishavet i 1834, omkom. Det er klart at dette satte sitt preg på en liten by med 1400 innbyggere.”

Tromsøboka den første. ”Brukte firelinjers rifler til selfangst prisbillige hos John A. Giæver.”

- Tromsø Stiftstidende 1886. ”Ishavsfartøyer til salgs! Mine jagter ”Jakobine Fredrikke” og ”Lyna”, drektige ca. 14 kommerselester, med eikeishud, fangstbåter og fullstendige fangstredskaper, selges billig og på gode konditioner, når handel snart kan avsluttes. Hillebert Pettersen, Tromsø” - Tromsø Stiftstidende 1875. ”Noen ordentlige fangstmenn til hvitfiskfangst ved Spitsbergen, kan få hyre hos Sørensen i Ole Eidisens hus i Elvegaten.”

- Tromsø Stiftstidende 1877. ”Bøssemaker A. Andersen i Tromsø anbefaler de anerkjente gode, og solide Remingtonrifler for skytterlag og ishavsfarere, til meget billige priser.”

Tromsø Stiftstidende 1883. ”Fotografier av kaptein E. Carlsen i ishavsdrakt, fåes hos fotograf Wickstrøm.”

- Tromsø Stiftstidende 1874.

”Ishavsfareren S. Brækmo, vil etter oppfordring, holde et foredrag om sin overvintring på Spitsbergen fra 1893 til 1894. Entre for voksne: 50 øre.”

- Kunngjøring i Tromsø Stiftstidende 1895.

”Møte i Skipperforeningen fredag den 23. november klokken 17. Redere og skippere, som er interessert i ishavsfarten, anmodes om at avgive møte.”

- Tromsø Stiftstidende 1894.

”Fra zoologisk hage i utlandet, kjøpes til enhver tid levende elg, isbjørn, rev, gaupe, snøugle etc.”

- Annonse i Tromsø Stiftstidende 1896

”Hvalrosliner fra Tromsø Reperbane er til salgs. Anerkjent av ishavsskippere, som de beste.”

- Tromsø Stiftstidende 1898.

Ishavsskutene ’Laura’ og ’Minerva’ ved havn i Tromsø, ca år 1900.

Se også: http://www.hugooien.no/?go=arkiv&id=18&start=25

FIRE UTSAGN OM TROMSØS HISTORISKE ISHAVSROLLE ”Tromsøs skjebne er uløselig knyttet til Ishavet. Vi kan muligens leve, men ikke blomstre uten vår ishavsflåte. Vår ishavsflåtes historie i dette halve århundre er en stolt saga, som har kastet glans over vår by, og vil leve i litteraturen og folkeminnet til de seneste slekter. Det er historien om manns dåd og innsats med døden for øynene, om utrolige lidelser og harde kamper mot naturkreftene, om forlis og ensom død i isørkenen, men som oftest om seire gjennom umenneskelige store oppofrelser. Er det noe Tromsø by har rett til å være stolt av, innenfor hele det norske folk, så er det våre ishavsgaster, pionerene for all arktisk forskning.”

- Formann i Tromsø Skipperforening, 1929. ”Ishavsgatenes by. Dette navn bærer Tromsø med rette. Der finnes vel neppe den by som har fostret så mang en staut ishavsgutt, som Tromsø. Jeg ser dem så tydelig for meg, disse firskårne, værbitte ishavsskippere, med tykke overtrøyer og høye kasjetthuer, og med dette fraværende blikk, som om de speider etter noe der langt ute i den ytterste horisont. Hvor det er isørken og overvintringsekspedisjoner, der er de gjerne, en eller flere representanter fra Tromsø. (…). Med Roald Amundsen på hans eventyrferder, var det alltid menn med fra Tromsø. Tromsø ble da også den plass hvorfra han en lys junidag dro ut på sin siste ferd. Tromsø var det siste han så av Norge”.

- Ingrid Lillevik, i avisa Tromsø i 1930.

Ca. år 1900 Bøckmann skriver følgende om ishavsgastene sin avskjed med Tromsø: ”Avskjeden måtte selvsagt feires før karene forsvant opp i isødet. Hostesaft og nafta var ikke sterke saker nok for slike mannfolk, nei her måtte det ordentlig brennevin til. Forskudd på hyren hadde de fått, og så gikk turen til Samlaget.

Dessuten lot ”laddevin” av mer eller mindre skummel opprinnelse, seg tiltuske i mange smug og kjellere.

Disse ishavsgastene var håndfaste karer når de røk i hop, så politiet stod som regel maktesløse, mens panner bulnet og blodet fløt. Vi gutter stod gjerne i en salig henrykt ring i ærbødig avstand rundt de kjempende. Ryktet om disse slagsmålene spredte seg alltid med lynets fart utover byen, og trakk oss til som magneter. I flere dager levde vi i nervøs opphisselse, til endelig fangstskutene kom seg av gårde. Siste oppspurt var gjerne patruljer fra skutene, assistert av politi, for å etterspore fulle etternølere av gaster, og få dem vel om bord, så skutene kunne seile, og byen falle til ro igjen.”

Ja, slik kunne det gå for seg ved avreise, men ved hjemkomst kunne det nok gå enda villere for seg: ”Den største festen ble holdt ved hjemkomsten utpå høstparten. Da ble byen en kort tid snudd fullstendig på hodet av hjemvendte ishavsfarere, og da var det å håpe at ikke kjerring og unger satt i nød og ventet forgjeves på at far skulle komme hjem med fortjenesten. Å få utbetalt mange måneders lott på en gang, kunne være en fristelse.

”Det var fra Tromsø Amundsen fløy inn i den store stillhet, til havets evige sang, til nordlysets og midnattssolens glorie. Aldri har en høvding seilt inn til en skjønnere død. Den dagen Roald Amundsen lettet der ute på sundet, til den sin siste og stolteste ferd, den dag ble Tromsøsundet et hellig hav i hver nordmanns tanke.

Derfor hang jeg ut gjennom vinduet på Grand i den sollyse natt, og med sinnet fylt av andakt. Tusenvis av nordmenn vil gjeste det samme sund i kommende tider, og vil oppleve historiens vingeslag fra hans strålende minne.”

- Utdrag fra et reisebrev, gjengitt i avisa Tromsø i 1930. Undertegnet SK. ”Fangsfolkene var ikke bare profesjonelle jeger, de var først og fremst profesjonelle overlevere, som måtte klare seg i enhver situasjon. De måtte kunne bake brød og rense forgassere, bygge hytter og sy klær, og i særdeleshet måtte de kunne tåle mørke, ensomhet, kulde, storm og isolasjon.”

- Nils Magne Knutsen.

- Fra historieverket ”Tromsø gjennom 10 000 år”. År 1900 ”Den første ishavskute ”Siggen”, tilhørende Søren Kræmer, kom torsdag tilbake fra Ishavet. Den hadde full fangst. Flere av de øvrige skuter herfra, skal også ha begynt bra fangst, således hadde ”Grønland” 1100 sel, ”Express” 800 og ”Anna” 500.” - Avisa Tromsø. ”Gamle Erling Carlsen er ikke mer. Torsdag døde den gamle velkjente Ishavsveteranen, som var født her i Tromsø den 18. september 1819.

Han begynte allerede i 17-årsalderen i langfart. Siden har han seilt omkring i den vide verden, men mest på Ishavet. Han var den første som seilte rundt nordenden av Spitsbergen. Forresten har han gjort flere viktige oppdagelser, og i 1867 trengte han inn i Det Kariske Hav, som tidligere hadde vært lukket.

I 1872 – 74 var han med på Payers polarekspedisjon, som han selv har gitt en skildring av.” - Utdrag fra en nekrolog i avisa Tromsø.

År 1901 Den tidligere tromsøjekta ”Gjøa”, som nå var eid av Roald Amundsen, ble dette året, og det neste, ombygd og forsterket i forbindelse med den forestående ferd gjennom Nordostpassasjen.

Amundsen kjøpte Gjøa av ishavskipper Hans Kristian Johannesen fra Tromsø.

Det skulle vise seg, at Johannesen etter hvert skulle bli en svært så viktig rådgiver både for Amundsen og Nansen.

Søren Zakariassen var foregangsmann og viste vei til rikdommene, andre kom etter og gjorde fortjeneste, selv fikk han ingen økonomisk vinning. Næss startet det som ble begynnelsen til amerikanernes anlegg ved Adventfjorden og Pedersen startet det som var begynnelsen på engelskmennenes anlegg i Hiorthamn ved Adventfjorden. Næss fant gode leier, Pedersen mindre gode og Zachariassen nokså dårlige. ”Den 10.november gikk ”Frithjof” herfra for om mulig å nå Spitsbergen og yte hjelp til Søren Zakariassen og hans to kamerater Ludvig Hansen og H. Jensen, som man fryktet for det hadde gått galt med. (…).

Kommandoen førtes av skipper Kjeldsen, og det var dessuten flere av de dyktigste ishavskippere om bord. Men det trengtes også dyktige folk, for ”Frithjof” fikk et ordentlig basketak. Vest for Bjørnøya fikk de en voldsom orkan, med svære sjøer, og kulden var så sterk at alt frøs til is. Svalkelemmene frøs til, og hver eneste sjøskvett som kom inn på dekket ble til is. Over hele dekket lå etter hvert et tykt islag, og hele fartøyet lignet til slutt et drivende isberg. Til dette kom at stormen og sjøene holdt på å gjøre rent bord. (…).et ble holdt skipsråd om bord, da det var lite håp om å komme videre. Men da sa kaptein Kjeldsen: ”Vi skal prøve han en tørning til”. Til rattet surredes et par mann, og pumpene fikk sine, også bar det i veg igjen.. Sjø i sjø veltet innover de hardføre gutter, men de holdt stand på tross av at kulden var opp i over 20 grader. (…). ”Frithjof” kom til slutt i land ved Green Harbour, hvor Sakariassen hadde holdt fiskestasjon i sommer. Her hadde de skrevet på døren med blå blyant, at de var i Advent Bay. Så bar det av sted med Frithjof igjen til Advent Bay, hvor de var så heldige å finne alle tre. Men da så Frithjof slik ut at man arbeidet i 12 timer bare med å få ut ankerene. (…).

”Tirsdag ved 13-tiden seilte ishavsskipper E. Johannesen fra Sandøren i Balsfjord til Tromsø med en vedlast. Det var kun hans 17-årige dreng som var med han i båten. Antakelig ved Berg-gårdene har båten kantret, og begge druknet. (…).

Johannesen var en av de mest kjente og dyktigste fangstskippere, og han har også deltatt i vitenskapelige ekspedisjoner. An etterlater seg enke og 5 barn.”

- Avisa Tromsø. ”Fra Ishavet er innkommet ”Exelsior” med skipper Johnsen med 130 tønner spekk, 20 hvalross, 16 bjørner og 24 reinsdyr. Videre ”Grønland” med skipper Larsen med 160 tønner spekk, 10 hvalross og 15 bjørner, og ”Spitsbergen” med skipper Isaksen med 140 tønner spekk, 6 hvalross og 11 bjørner, hvorav to levende.” - Avisa Tromsø. ”Fra Ishavet er innkommet jagt ”Diana”, som førtes av Harry Andersen, som omkom ved et vådeskudd.” - Avisa Tromsø.

Etter at Sakariassen hadde ankret opp i advent Bay, forliste skuta. De hadde ca.

600 bokser hermetisk laks, men disse var aldeles nediset, så de kunne ikke få fatt i dem. Klær hadde de ikke det nødvendigste av, heller ikke lys, og svarte polarnatta bredte seg uhyggelig over dem. På ”hotellet” i Advent Bay fantes det heller ikke mat, og ”hotellet” lignet nærmest en sjå, hvor vind og vær kan fyke godt igjennom. Og kull hentet de i et fjell, som lå ca. tre timers vei fra huset. (…).

Selvfølgelig ble det stor glede da ”Frithjof” kom, og det var ikke fritt for at det listet seg frem tårer hos de gamle hardføre ishavskippere ved møtet. (…).

Den ekspedisjon som her har vært utsendt, har utført en heltedåd, og fortjener alles påskjønnelse. Disse sjømenn har gjort fedrelandet en tjeneste ved å utvise et slikt mot, slik dyktighet og slik oppofrelse.”

- Utdrag fra en artikkel i avisa Tromsø.

År 1902 ”Blant landets byer er det ingen, som forholdsvis har ydet en så stor kontingent til polarforskningen som Tromsø. Og Tromsødeltakerne har alltid skilt seg fra hvervet på en dyktig og ærefull måte. I den siste store ekspedisjonen, Sverdrups, var det ikke færre enn, man kan vel si, fire Tromsømenn med, og blant disse den fra første ”Framferd” velkjente Peder Henriksen. (…). La derfor byen holde en velkomstfest for de tapre menn, den vil få stor tilslutning, og en fest vil sjelden ha større berettigelse enn denne.” - Avisa Tromsø. År 1903 ”Skipper Knut Johnsen, fører av skipet ”Haabet” skal til Jan Mayen og lete etter Ole Næsø, som har overvintret der. Som kjent er Næsø fører av ”Colibri”, som med dansken Henry Ette, overvintrer på Grønland.” ”Skipperforeningen innkaller til ekstraordinært møte. Til behandling foreligger spørsmålet om en unnsetningsekspedisjon til Berner Jørgensen på Spitsbergen.”

- Avisa Tromsø. År 1904 Fra den 4. januar ble det innført totalfredning av hvalen. År 1905 Hvalfanger Morten Ingebrigtsen var født i Malangen i 1848, og deltok på kvitfiskfangst på Spitsbergen allerede i 1866. Sitt eget fartøy, «Hvidfisken», kjøpte han da han var 29 år, i 1877. I 1890 solgte han «Hvidfisken», kjøpte «Skytten» og gikk over til storhvalfangst. Da hvalloven av 1904 gjorde slutt på fangsten langs norskekysten fortsatte han fra sin stasjon på Bjørnøya til 1908. Etter dette reiste han sørover og prøvde seg både på Vest-Afrika og Mexico med vekslende hell.Han døde i Oslo i 1932 som en meget velholden mann. På grunn av sitt pågangsmot, dristighet og hell ble han en berømt mann i den norske hvalfangstnæringen.

Morten Ingebrigtsen fra Tromsø var et av de aller største navn innefor norsk hvalfangst. Han flyttet fra byen i 1906, og drev senere med fangst både utenfor Vest-Afrika og Mexico. Han døde i 1932, 84 år gammel. Ytreberg skrev: ”Ingebrigtsen var den største og ypperste representant for den urgamle fangsnæring i Troms.” ”Menneskene her nord er henvist til å ernære seg av havet, og byens gateliv har sitt preg herav. Det beherskes helt av sjøfolk og fiskere, og noen vogner høres ikke. Og dette gir en stillhet over byen som gir den et høytydelig inntrykk.

Det er, som sporer man i denne taushet de evige ismarkers nærhet.

Også forretningslivet er eiendommelig. Lukten av fisk og tran slår enn i møte overalt. I høkerbodene finner man egg fra sjøfugl, særlig fra ærfugl i stedet for av høns. Selhundskinn, hvalrosstenner og isbjørnskinn ser man i hver annen butikk.”

- Den danske forfatteren Henrikk Pontoppidan etter et Tromsøbesøk i 1905.

Årene 1905–1910 - Avisa ”Tromsø”: I løpet av dette femåret økte ikke ishavsflåten noe særlig, men fangstverdien gikk opp til gjennomsnittlig kroner 400 000 pr. år. År 1906 ”Fra Ishavet er innkommet ”Søstrene” med skipper Grødal med 300 tønner spekk og ca. 1000 klappmyss, og ”Spitsbergen” med skipper Isaksen med 220 tønner spekk.” ”Friesland”, en hollandsk panserkrysser ankret opp på havnen ved 14-tiden i dag. Den gikk fra Holland den 12. juli, og skal til Spitsbergen for å etterse de på Amsterdamøen begravne hollenderes graver.” ”Wellmanns polarekspedisjon er nu kommet til Tromsø med luftskip og tilbehør.

Selve luftskipet er emballeret i en svær kasse som med innhold veier 2500 kilo.” ”Et engelsk selskap, som reiser fra Tromsø med D/S ”Mylingen”, skal på Spitsbergen foreta mineralogiske og geologiske undersøkelser, deriblant gull. ”Rittmester Isachsen, som var med på ”Frams” ferd, reiste med D/S Kvæfjord fra Tromsø til Spitsbergen, for å foreta forskjellige vitenskapelige undersøkelser” ”Den kjente Spitsbergen-overvintrer, skipper Johan Hagerup fra Tromsø, skal med et par fartøyer oppover til fangstfeltet for å samle kvalbein og annet godt som kvalfangere og andre fangstfolk måtte ha etterlatt seg.” ”Torsdag seilte Peter Trondsen herfra byen til Spitsbergen med jakten ”Gurine”, for å overvintre. Han har i år med seg 8 mann. Ekspedisjonen går til Hornsund, hvor det skal settes opp fire hus på forskjellige steder. (…).

Trondsen er til tross for sin meget unge alder, allerede en av de fremste ledere av overvintringsekspedisjoner. Dette er nu den 5. ekspedisjon han setter i gang.

Første gang han reiste på overvintring var i år 1900.”

Dette året gikk det fra Tromsø 8 overvintringsekspedisjoner, med i alt ca. 100 personer. Av overvintrere kan nevnes Ludvig Hansen, Hjalmar Brevig og Erik Mattilas.

Fra Ishavet kom ”Viktoria” med 43 døde og 5 levende isbjørner, dessuten 90 tønner spekk og 15 hvalross.

41 skuter med en samlet besetning på 366 mann deltok dette året på Ishavet.

År 1907 Fra Tromsø deltok det 40 skuter på dette årets fangst på Ishavet. Det totale fangsutbytte hadde en verdi på kroner 290 000. For første gang deltok det tre skuter fra Tromsø, nemlig ”Autumn”, ”Severn” og ”Søstrene,” utstyrt med motor.

Litt av et merkeår, med andre ord.

Etter talen sang Mannsangerforeningen en del nummer, som ble mottatt med megen jubel. Etter den offisielle mottakelse, samledes magistrat og formannskap med en del innbudne, hvoriblant kaptein Hjalmar Johansen, pressen med flere til en vel arrangert lunch. Ved 20-tiden samlet man seg til fest på Grand Hotell.”

Den 5.oktober forliste tromsøskuta ”Frithjof” utenfor Island. Hele 17 mann omkom. Kun en overlevde. ”En Spitsbergen-ekspedisjon kom til Tromsø i dag med skipet ”Erik Jarl”. Det er i alt 13 deltakere på ekspedisjonen, som ledes av den tyske vitenskapsmannen Gisbert.” - Avisa ”Tromsø”. ”Theodor Lerner kommer til Tromsø ca. 1.juli for å fortsette videre til Syvøerne nordenfor Spitsbergens nordøstland, hvor han akter å overvintre. Ved hjelp av sledeekspedisjoner vil han forsøke å finne det mystiske Gilles Land, hvis eksistens, i motsetning til de fleste andre polfarere, tror på.”

- Avisa ”Tromsø”.

En vitenskapelig ekspedisjon til Prins Carls Land, ledet av mr. Murdock og mr.

Bryce, ankom Tromsø. ”Byen bør holde en fest for de to deltakerne herfra i Gjøa-ekspedisjonen. Det er en så stor heder for vår by at vi har hatt to menn med på denne ferden.

Gjennomseilingen av Nordvestpassasjen er en så enestående dåd, at det er all grunn til å holde fest, og hedre våre bys børn når de vender hjem.”

- Avisa ”Tromsø”.

Og fest skulle det bli! Bare hør: ”I går morges ved 07-tiden, da hurtigruten kom, var det en mengde mennesker samlet på kaien. Skipperforeningen og Verftsarbeidernes forening med sine faner var møtt opp for å hilse de to berømte tromsømennene Anton Lund og Helmer Hansen velkommen hjem.

Likeledes var Avholdsmusikken møtt frem. Havnefogd Davidsen holdt en kort versifisert tale, hvoretter toget satte seg i bevegelse med musikken i spissen, og fulgte hedersgjestene hjem. (…). Klokken 13 var Arbeiderforeningens store sal for lengst fylt opp av et ventende publikum. For her skulle man møte disse staute Ishavsforskere.”

I sin tale til de to, sa ordfører Eidem blant annet dette: ”Det utøves mang en dåd der nord i isen, som ikke blir, men som burde vært skrevet i historiens årbøker. Tromsø har således sine store og stolte tradisjoner.

Men det står nu fast at disse to herrer ikke har sviktet. De har hedret sin og vår by, de har kastet glans over den og over vårt fedreland.”

ISØDET: Hjalmar Johansen og hundespann på den dramatiske ferden mot nord med Nansen i 1895. Alexander Wistings bok om polarhelten viser en mann som trolig led av post-traumatisk stress-syndrom etter år i isødet.

Foto: FREDRIK HJALMAR JOHANSENS ARKIV

År 1908 ”Om noen tyveknekt våger seg om bord i min fangstskute ”Severn” for å stjele, vil de kunne finne døden, eller i det heldigste tilfelle, et lemlestet legeme.

Brækmo.” - Klar melding i avisa Tromsø.

År 1911.

”Det fangstutbytte som er brakt inn til Tromsø i 1908, utgjør 26 levende bjørner, 137 døde, 4 levende hvalross, 162 døde, 4099 klappmyss, 21 313 sel, 1103 storkobbe, 63 småkobber, 30 botlenos, 18 kvitfisk, 2 hornfisk, 204 reinsdyr, 1 narhval, 440kilo dun, 4614 tønner spekk og 40,5 tonn kvalbein. Fangstflåten utgjorde til sammen 31 fartøyer.

Fra overvintringsekspedisjonene er det hjembrakt 78 bjørner, 1 kvalross, 10 klappmyss, 15 sel, 99 storkobber, 35 reinsdyr, 1022 kilo dun, 4 levende blårev, 107 døde blårev, 130 kvitrev og 116 tønner spekk. Verdien av den samlede fangst utgjorde kroner 251 711 kroner.” - Avisa Tromsø. ”Til Spitsbergen gikk i natt ”D/S Munroe” med ca. 50 arbeidere.”

Skal vi gjette på at de først hadde vært ute på byen og smakt på det sterke? ”Fra Grønland kom ”Laura” tilbake onsdag kveld. Den var som kjent leid av baron Rotschild fra Berlin til jakttur. De hadde blant annet med seg 2 levende og 11 døde isbjørner.” - Avisa Tromsø.

Kaptein Hans C. Johannesen var med ”Victoria” på østsiden av Frans Josefs land, helt opp til 81 grader og 29 min. nordlig bredde. År 1909 Overvintrete i båt på Svalbard, brakte med seg hjem til Tromsø 10 levende og 353 døde bjørn, 3 levende og 273 døde blårev, 251 kvitrev, 46 reinsdyr og 1586 kilo dun. ”Kampen om Nordpolen har kostet verden 500 millioner kroner, 400 menneskeliv og 300 skip. Og dog er Nordpolen ennu et ukjent sted.” - Avisa Tromsø. ”Mr. W. Wellmann kom i går til Tromsø for å foreta et nytt angrep på Nordpolen.

Vi ønsker han lykke på reisen.” - Avisa Tromsø. ”En fangstmann med et tromsøfartøy skal være ihjelslått av en isbjørn i Ishavet for kort tid siden.” - Avisa Tromsø. ”På Ishavsfangsten i 1909 har det fra Tromsø deltatt i alt 62 fartøyer. Herav var 47 seilfartøyer, 6 var motordrevet og 9 var dampskip. Seks av seilfartøyene har gjort to turer, likeså en motorbåt og et dampskip.

Fra overvintring er det hjemkommet 12 ekspedisjoner. (…). Envidere har det vært gjort fire sports – eller jaktturer til Ishavet.” - Avisa Tromsø.

Til Tromsø ble det dette året brakt 26 levende isbjørn. År 1910 ”Tromsø Kinematograf har i morgen nytt program: Isbjørnjakt. Sørg for plass i god tid!” - Avisa Tromsø.

Grev Kostersitz utrustet en jakttur til Grønland via Tromsø.

Staxrudekspedisjonen la ut fra Tromsø dette året. Årene1911-1915 Antallet fangstfartøyer som gikk ut fra Tromsø økte ganske betraktelig i denne perioden, fra 45 i 1911 til 90 i 1915. Samlet fangstverdi for tromsøskutene var i 1911 kroner 375 000. - Avisa Tromsø. ”Laura” kom tilbake lørdags kveld fra Grønland. Fangsten var 23 levende og to døde bjørner.” År 1912 ”Tromsøbefolkningens stolthet og glede over Framkarenes hjemkomst, kalte med ett tusener til kaien, og da hurtigruteskipet ”Polarlys” la til under tonene av ”Sønner av Norge”, vinket flaggene dem i møte med sitt tause velkommen, og vi som var til stede var alle fylt av en sterk takknemlighetsfølelse over de tapre menns dåd, og fordi de nu atter var hjemme. Og vi følte en stor og sunn stolthet over å være nordmenn.

Formannskap, Skipperforeningens formann og politimester gikk om bord og ønsket de tre polfarere Andreas Beck, Helmer Hansen og Ludvig Hansen det første velkommen her. (…).

Klokken 18 møtte polfarerne som kommunens gjester i Pettersons restaurant.(…).

Folkefesten på Alfheim startet klokken 21, og samlet ca. 2000 mennesker. Etter at ”Ja, vi elsker ”var sunget holdt ordfører Eidem talen for Framkarenes dåd.”

Avisa Tromsø.

Amundsen og hans mannskap nådde Sydpolpunktet den 14. desember 1911.

Samlet fangstverdi for Tromsø Ishavsflåte utgjorde dette året ca. 400 000 kroner.

År 1914

År 1915 ”Skipper Søren Zakariassen er i dag formiddag avgått ved døden, 77 år gammel. Med Zakariassen er en av våre mest kjente ishavsmenn vandret bort.

Helt fra sitt 16. år har han gjort turer til Ishavet, og han skulle også i år ha reist nordover som islos på ”Munroe”, men så kom sykdommen og endte hans dager. Han var den første som utvant kull på Spitsbergen, og førte dem hit til Tromsø, likesom han sendte prøver til Kristiania. Spitsbergen kjente han ut og inn, og han var en av de få landfangstmenn som nu levet igjen. Han var en dyktig, uforferdet sjømann, en pryd for sin stand.” - Avisa Tromsø. ”1915 var i alle fall for Tromsøs vedkommende et rekordår hva utbytte av ishavsfangsten angår. Mens utbyttet for tidligere år i gjennomsnitt lå på ca. kroner 600 000, var det i år ca. 1 million kroner.” - Avisa Tromsø.

Verdien av dette årets Ishavsfangst utgjorde 1 488 541 kroner.90 fartøyer deltok. År 1916 ”Til Ishavsfangsten er det i Tromsø i år innkjøpt 16 nye kuttere.” ”Ishavsfartøyene ”Foca” og ”Stølen” har avmønstret. Mannspartene på den første utgjorde kroner 1362, og på den andre kroner 1554.” - Avisa Tromsø.

Fra nå av benyttet de fleste Ishavsskutene motordrift. Fra Tromsø deltok det på dette årets fangs på Ishavet til sammen 58 skuter, hvorav 1 dampskip, 38 motorfartøyer og 19 med seil. Totalt deltok det ca. 70 skuter med en samlet besetning på ca. 500 mann. Førstehåndsverdien av samlet fangst utgjorde ca. en halv million kroner.

Spekkprisen lå nå på ca. 18 øre kiloet. Spekket av en kobbe utgjorde ca. 70 kilo, mens spekket fra en hvalross utgjorde ca. 500 kilo. ”Den ene av Claus Andersens overvintringsekspedisjoner, som har holdt til på Sydkapp, er i natt kommet hjem. Fangsten var på 46 bjørn, 13 rev, 100 storkobbe, 30 tønner spekk og 180 kilo dun.

Fra den andre ekspedisjonen, Hornsundekspedisjonen, er det mottatt underretning om at den har 25 døde bjørn, 2 levende, 21 rev, 200 kilo dun og 2 kobber.” - Avisa Tromsø. ”Advarsel! Da det for en tid siden ble gjort innbrudd og hærverk om bord i mitt ishavfartøy ”Johan”, liggende ved søndre Jete, har jeg nu tatt sådanne forholdsregler, at om den samme, eller likesinnede atter skulle forsøke seg, får de selv bære ansvaret for om de kommer død eller levende fra fartøyet. Kr. Sørensen.” - Avisa Tromsø.

”På ny seiler en mengde av Nord-Norges sønner til Ishavet. Og på ny tømmes bokhandlerhyllene for en god slump dusin - litteratur, mens den gode, og nyttige, blir liggende tilbake. De norske sjøgutter er glade i bøker, og tar med seg på langfart en hel del tvilsomme ting. Det gjelder å få mye for pengene.

Derved fyller de sine åndelige tomrom med tomhet, og utbyttet blir heller magert. Både redere og skippere burde her gjøre alt hva gjøres kan for å skaffe sine folk god og nyttig lesning. Dette kan bare skje ved at ethvert ishavsfartøy får sin egen lille boksamling.” - Avisa Tromsø. År 1915 ”Skipper Søren Zakariassen er i dag formiddag avgått ved døden, 77 år gammel. Med Zakariassen er en av våre mest kjente ishavsmenn vandret bort.

Helt fra sitt 16. år har han gjort turer til Ishavet, og han skulle også i år ha reist nordover som islos på ”Munroe”, men så kom sykdommen og endte hans dager. Han var den første som utvant kull på Spitsbergen, og førte dem hit til Tromsø, likesom han sendte prøver til Kristiania. Spitsbergen kjente han ut og inn, og han var en av de få landfangstmenn som nu levet igjen.

Han var en dyktig, uforferdet sjømann, en pryd for sin stand.” År 1916-20 I denne perioden kunne mannslotten for en tur til Kvitesjøen på selfangst, ligge på ca. 2000 kroner. År 1917 I løpet av de tre siste årene var spekkrisen steget fra 18 øre kiloet til kroner 2,70.

Verdien av dette årets fangst på Ishavet utgjorde 2 752 707. 241 fartøy deltok. ”1915 var i alle fall for Tromsøs vedkommende et rekordår hva utbytte av ishavsfangsten angår. Mens utbyttet for tidligere år i gjennomsnitt lå på ca. kroner 600 000, var det i år ca. 1 million kroner.” - Avisa Tromsø.

År 1917

Den Tyske Keiserens ubåter var havets ensomme jegere. Mot slutten av første verdenskrig gjensto bare en mulighet for Tyskland: ubåtene deres måtte vinne herredømmet på havet. Tyskernes nye våpen ble havets skrekk, også i nordlige farvann. Noen norske fiske- og fangstfartøyer ble torpedert eller skutt i senk.

År 1918 Kapteinen på ishavsskuta ”Tennes,” fortalte følgende historie til avisa Tromsø: ”Søndag 12. mai kom vi ut av isen, og seilte nordover langs iskanten, sammen med ”Stairs” fra Hammerfest, som var tre kvartmil lengre nord for oss. Så fikk vi se en ubåt komme langs iskanten. Da ubåten var tvers av ”Stairs”, begynte den å skyte med skarpt på ”Tennes”. Det første skuddet kom ca. 25 meter fremfor baugen på ”Tennes”. Jeg ga ordre om å legge ned roret, og legge bi, purre ut, og gjøre klar båtene. Imens skjøt ubåten uopphørlig. Da vi hadde fått båtene på vannet, og jeg skulle springe ned for å hente skipspapirene, kom det en granat som eksploderte under låringsbåten. Båten ble knust, og ishuden på skuta flektes av, på grunn av trykket fra granaten. Granatsplinter hylte, og røyken stod kullsvart til værs fra eksploderende granater like ved skipssiden.

Messan-gaffelen, og store gaffelseilsrå, ble splintret av en granat. Da forstod vi at det ikke var noen tid å spille, og da sprang vi i båtene alle sammen.” År 1918

Redaktørens minne om egen far; – fiskeren, jegeren og selskuteskytteren Torstein Myhre (1900 –1964) Min far (foto under) var bare 18 år gammel da han kom hit til Gamlebyen i Tromsø for å gå om bord i en selfangstskute som brakte ham og mannskapet til Kvitsjøen i Russland.

I perioden 1917-1929 deltok han i utallige slike ekspedisjoner, og opplevde også tre forlis. En gang ble båten skrudd ned under isen, og mannskapet måtte gå på isen flere kilometer for å redde seg om bord i en annen skute.

Flotte, sterke, uredde menn som Nord-Norge har grunn til å være stolt av!

Motorkutteren SVERRE II eid av Sigurd Marcelius Sørensen, Tromsø, ble under selfangst i Østisen den 8. juni 1917 skutt i senk av den tyske ubåten U 28.

Anne-Greta Lorentzen forteller (nå i november 2017): - Bestefar Sigurd Marcelius Sørensen hadde nettopp fått sitt nye skip Sverre II fra Bergen (en bror til mamma het Sverre). Mamma fortalte meg at hun (da seks år gammel) og mange andre sto og vinket farvel da skipet forlot kaia i Tromsø utpå forsommeren 1917.

Skuta gikk fra Tromsø mot nord, og var på fangst i Nordishavet 8. juni 1917 da en tysk ubåt skjøt skipet ned. Hele mannskapet ble reddet, men skuta var ikke assurert, kun fangsten (450 sel). Mamma sin bror Kristian Frederik var også med.

Da Sigurd lå for døden i huset på hjørnet i Grønnegata reiste han seg opp og sa han ville dra på Ishavet. Presten svarte at han skulle på en lang reise, men ikke på Ishavet. Det var i 1952. Jeg var bedt om å synge en sang, som jeg gjorde.

Han lå på stua i huset og jeg holdt rundt hendene hans.

Se også naturfotografen Per Høsts fotos fra selfangsten i Kvitsjøen i 1931: https://www.flickr.com/photos/national_archives_of_norway/sets/72157626768999696/

År 1918

År 1919 Roald Amundsen kom til Tromsø med ”Maud”.

Mannskap og båt ble liggende her ca. en uke for å forberede ekspedisjonen til Nordøstpassasjen.

Avisa Tromsø skrev: ”Ved 06.30-tiden i dag morges ankret polarskipet ”Maud” opp på havnen.

Da budskapet i den tidlige morgenstund ryktedes utover byen, fløy flaggene til topps. Helmer Hansen går solbrent og smilende i hjembyens gater. (…).

Kjenninger stanser han og hilser han ”velkommen hjem”. Han tar imot med et eiendommelig smil. Han skal jo nettopp bort hjemmefra til sneens ingenmannsland. Han står jo på farten til å stevne mot isnatten”.

Hele 95 ishavsskuter var tilhørende i Tromsø. Tromsøskutene utgjorde 40 prosent av ishavsflåten på landsbasis.

Totalt ble det utklarert 225 fartøy til Ishavet dette året. Verdien av den totale fangsten utgjorde 4 461 107.

Avisa Tromsø: ”Prima hvalrosstenner kjøpes til høyeste dagspris hos Jervell & Co`s Filial A/S i Sjøgata 75”. ”Fra Ishavet er innkommet m/k ”Sjøormen”, med skipper Håvoll, reder Brækmo, med 76 storkobber, ca. 80 hvalross, 23 rev, 12 bjørner, hvorav to levende og ca. 150 tønner spekk. Fangsten har en samlet verdi på ca. kroner 50 000.” ”Hallo ishavsfolk! Spitsbergenkjøtt, reinskinn og isbjørnskinn kjøpes av S. Tøllefsen, Grønnegata 140.”

SLAKTEHUS BJØRNØYA På syv timer drepte de mer enn 900 hvalrosser, ny Bjørnøya-rekord.

Her er historien om Bjørnøyas ville fangsthistorie.

LES MER: http://harvest.as/artikkel/hvalrossfangst

Jens Øien overtok motorkutteren ”Polarbjørn’, den gang Norges største motorkutter for fangst.

Båten var 136 fot lang og hadde en dieselmotor på 160 hestekrefter. ’Polarbjørn’ ble en av de mest kjente polarskuter i sin tid

Firmaet ”Rieber & Co etablerte seg i Tromsdalen. På det meste mottok firmaet 140 000 selskinn på en sesong. ”Motorkutter ”Samlafjord”, ført av skipper Pedersen fra Tromsø, kom i går til byen med 190 storkobbe, 15 rein, 2 levende og 2 døde bjørner og ca. 100 tønner spekk.” ”Det har i de siste par dagene innkommet en mengde fangstfartøyer til Tromsø, de fleste dessverre med liten fangst. Av de som har størst fangst, av de sist innkomne, er ”Heimen”, som hadde 1350 sel, 9 døde bjørn og 14 storkobber.”

- Avisa Tromsø. ”Fra Ishavet kom i går til Tromsø dampkutter ”Severn” med 93 hvalross, 17 storkobber, 16 snadd og 25 tønner spekk.” - Avisa Tromsø. ”Fra Ishavet kom i går motorkutter ”Viking” med 13 storkobber, 48 sel, 47 bjørn, 0 tønner spekk, 15 tønner bjørnekjøtt, 10 tønner kobbekjøtt og 10 snadd.”

Til USA, ble det i en eneste forsendelse, eksportert 20 000 kilo saltede selskinn fra Tromsø. - Avisa Tromsø. ”Fra Natkote Bay gikk vi den 21.september, og dagen etter var vi ute ved Obs munning. Uten ishindringer kom vi oss til Tromsø den 30.september.

De spør meg om min tro på en framtidig fart på Sibirien.

Som sjømann er jeg jo ikke fagmann til å uttale meg om den forretningsmessige side. Men etter de uttalelser jeg hørte av store forretningsmenn på min siste ferd, har jeg stor tro på en forretningsforbindelse med Sibirien.”

- Ishavslos Markus Johnsen. ”Fra Ishavet kom i går motorskipet ”Harmoni”, skipper Karl Jakobsen, med 1020 sel og 11 storkobber.” - Avisa Tromsø.

Verdien av dette årets fangst på Ishavet utgjorde 3 168 648 kroner.

223 skuter deltok.

På Bjørnøya jobbet det nå ca. 70 mann. På Svalbard jobbet det over 800 mann ved de forskjellige anleggene. Dette året gikk det ut 70 båter fra byen i fraktfarten på Svalbard og Bjørnøya.

År 1920

anerkjent av de forskjellige vitenskapelige selskaper og menn. Således fikk han av det franske vitenskapsakademi som erkjentlighetsgave for sin forsking oppe i isen, et cronometerur. Likeså fikk han en medalje fra det svenske vitenskapsakademiet.” - Utdrag fra minneord i avisa Tromsø. ”Som kjent ble de fleste dyr i de zoologiske hager slaktet under krigen, vesentlig for å tjene som menneskeføde. Blant disse var det også en mengde isbjørner som den kjente forhandleren Hagenbeck hadde kjøpt, særlig gjennom Tromsøfirmaer. Nu begynner Hagenbeck å virke igjen. Etter hva avisa erfarer, har han nemlig gjennom firmaet Paul Figenschaus Eftf. kjøpt ikke mindre enn 15 levende isbjørner.” - Avisa Tromsø. ”Ishavsfolk! En harpuner, noen fangstfolk og en kokk får hyre med m/k ”Noris” av Hamnvik. Henvendelse til Hartviksen, hotell Viktoria, værelse nr. 6 mandag og tirsdag.” - Avisa Tromsø.

Polfarerne som forsvant i Sibir ”Det tunge budskap er kommet, det budskapet vi fryktet for: Tessem og Knudsen er døde. Oppe i Sibiriens isørken ble de to polfarernes skjebne beseglet. Mor Norge har mistet to tapre sønner.

Fra nå av begynte russerne å beslaglegge norske fangstskuter i Kvitsjøen. ”Motorkutter ”Sjøormen”, eier og fører Sivert Brækmo, er kommet fra Ishavet med ca. 130 tønner spekk og 22 isbjørner. Skipet har ligget fast i isen i 18 dager.”

- Avisa Tromsø. ”Kaptein Hans C. Johannesen begravdes i går klokken 13, under meget stor deltakelse. Pastor Christensen i Frimisjonen forrettet så vel i hjemmet, som ved graven. Der nedlagdes kranser fra Skipperforeningen ved Søren Kræmer, og fra Frimisjonen ved Ragnvald Gabrielsen.” - Avisa Tromsø. ”Skipsfører Hans C. Johannesen, som døde forleden dag, var sønn av gårdbruker og ishavsskipper Johan Adrian Johannesen fra Hungeren. Johan Adrian Johannesen hadde tre sønner, som alle fra sin ungdom drev Ishavet, og var skipsførere. I 16-årsalderen begynte avdøde å fare på Ishavet, og 20 år gammel var han blitt fører av jagten ”Lydianna”, som tilhørte hans far. Dette fartøyet førte han i 8 år. (…)

I 1883 kjøpte han jagten ”Gjøa”, som da ble benyttet som fangstfartøy. ”Gjøa” førte han til 1899, og han solgte da fartøyet til Roald Amundsen.

Under Roald Amundsens verdensberømte ferd, hvor Nordvestspassasjen ble fullendt, ble også dette lille tromsøfartøy verdensberømt. (…).

Men Johannessen var ikke bare sjømann. På alle ferdene sine oppe i isen, var han også en stor vitenskapsmann på det arktiske området. Han ble sådan

Peter Tessem (1875-1919) og Paul Knutsen (1889-1919).

Man taler om offervilje og fedrelandskjærlighet, og i Roald Amundsen sine kjekke gutter, har vi et lysende eksempel. De forlot alt det de hadde kjært her hjemme, og dro på langfart til ukjente egne, hvor de visste at en ublid skjebne ventet dem. De dro oppover for å feste det rene, trefargede norske flagg på Nordpolen, og derved gjøre Norge berømt. To år har gått, men Roald Amundsen har ikke oppgitt håpet, han skal nå sitt mål.

Nu har han mistet to av sine menn, og med sorg vil han mottatt budskapet herom. Dog har de to funnet døden på en hederlig måte, de døde for sitt land.

Selv ikke på slagmarken ville de ikke dø en mer ærefull død, for der gjelder det jo å drepe flest mulig, for så og dø selv.”- Utdrag fra en artikkel i avisa Tromsø.

År 1921 ”Ishavskipper Ludvik Sebulonsen er død, 75 år gammel. Sebulonsen var født i Andersdal, og om han kan det nesten sies at han har drevet Ishavet fra barnsben av. Han var kun 11 år gammel da han gjorde sin første tur, som kokegutt på en liten jagt her fra byen. Fra da av reiste han hvert år, en tid som harpuner, og senere i mange år som skipper. Han var også islos i 3 år med en irsk lord, som drev vitenskapelig forskning ved Spitsbergen, og et år med fyrsten av Monaco, som også drev arktisk forsking. I alt har Sebulonsen fartet på Ishavet i 56 år.” - Utdrag avisa Tromsø. ”Jenissei-ekspedisjonen, bestående av 5 skip, som er utsendt av ”Russian Cooperative Arcos”, under ledelse av kaptein Otto Sverdrup, reiste som kjent østover i august måned. I går ankret to av ekspedisjonenes skip opp på nordhavna, og i dag morges kom isbryteren ”Lenin”, med Sverdrup om bord, samt et annet skip.” - Utdrag avisa Tromsø. ”Motorkutter ”Netvold” kom i går fra Ishavet, og hadde med seg 20 000 egg fra Spitsbergen.” - Utdrag avisa Tromsø. ”Med motorkutter ”Våland”, skipper Thorvald Brox, reiste i går kveld fra Tromsø hertugen av Medinaceli, og hans følge, markien av Almenara og greven av Ribadavia, til Franz Josefs land for å drive jakt etter isbjørn og hvalross.”

- Utdrag avisa Tromsø.

Noen av tromsøbåtene som var på Ishavet dette året:              

”Ringsel”, reder Gudmundsen. ”Artik”, reder Øien. ”Salen”, reder H. Dahl/baker Krane. ”Hella”, reder H. Kræmer. ”Sletvold”, reder J. Krane. ”Samlafjord”, reder J. Krane. ”Hvalen”, reder J. Olsen ”Maiblomsten”, reder T. Brox. ”Avance”, reder T. Grødahl. ”Doggeren”, reder A. Aagaard. ”Theodusius”, reder P. Kræmer. ”Violet”, reder H. jensen. ”Bjørnøy”, reder I. Andersen. ”Johan”, reder K. Sørensen.

”Gamle Sivert Brækmo skal på`n igjen. Han ligger nu så godt som ferdig utrustet med sin motorkutter ”Sjøormen”, for også i år å prøve sin lykke borte i isregionene.” - Avisa Tromsø. ”I april er det utklarert fra Tromsø 25 fangstfartøyer til Ishavet. Herav er 17 hjemmehørende i Tromsø, 6 fra Harstad og Havnvik, 1 fra Svolvær, samt den belgiske damper ”Fanny”, tidligere ”Svartisen”. Størsteparten av mannskapet er russere.” - Avisa Tromsø.

”Motorkutter ”Foca 1”, som er solgt til Ernest Schackleton, avgikk i dag fra Tromsø til England. Skipet skal benyttes til en ekspedisjon til Hudson Bay.” - Avisa Tromsø. ”Fra overvintringsekspedisjonen, under ledelse av Hilmar Nøis, er det til rederiet i går kommet telegram om at alt står vel til. Fangsten utgjør til nå 110 rev, hvorav 50 blårev.”

- Avisa Tromsø.

”Kaptein Helmer Hansen kom fra sin siste Nordpolsferd med ”hellig Olav” 12. oktober, og satte inn en stor amerikansk koffert, og to skipssekker på Tollboden.

Da han dagen etter skulle hente sine eiendeler, fikk han beskjed om at kofferten og den ene sekken dessverre var blitt stjålet. I kofferten lå blant annet kaptein Hansens dagbøker, og papirer fra Gjøaekspedisjonen, Frams Sydpolekspedisjon og Mauds ekspedisjon, som han nu kom hjem fra.” - Avisa Tromsø.

Det hører med til historien at alle bøkene og papirene senere ble funnet oppbrent. År 1920-25 I denne femårsperioden opplevde selfangstnæringa sitt første, store eventyr. I boka ”Tromsøs nærings- og forretningsliv” kan man lese følgende: ”De høye prisene på ishavsproduktene lokket mange eiere av store og små fiskeskøyter til fangstfeltene. Dette skjedde i forbindelse med de vanlige fiskefartøyenes evne til nå, takket være motoren, å gjøre to, ja opp til tre fangstturer pr. sesong.” År 1920 og utover Her er navnene på noen av de mest kjente overvintrere i denne perioden: Hilmar Nøis, Georg Bjønnes, Gustav Lindqvist, Wanny Woldstad, Ole Blomlie, Alfred Johansen, Berntine Johansen, fru Normann Andersen, Arthur Oxaas, Bjarne Jacobsen og Henry Rudi.

Hilmar Nøis fra Andøya, hadde til sammen 38 overvintringer på Svalbard i løpet av perioden 1909 til 1963. Nøis hadde sin faste base i Fredheim, innerst i Isfjorden.

Henry Rudi var på til sammen 40 overvintringer til Svalbard, Jan Mayen og Grønland. År 1921 Spekkprisen var nå nede i kun 25 øre pr. kiloen. Se år 1917.

Ca. 100 skuter, med en samlet besetning på ca 1000 mann, deltok på dette årets fangst på Ishavet. Et stort antall av skutene var fra Møre. ”Til Ishavet utklarerer i dag motorkutter ”Sjømøen”. - Avisa Tromsø.

Det siste fangsfartøy som utelukkende benyttet seil som fremkomstmiddel, var jakten ”Siggen”, som deltok på fangst til og med året 1921.

År 1922

År 1923 31 skuter fra Tromsø drev dette året fangst på Ishavet, og til sammen 43 levende isbjørner, og 122 døde bjørner, ble tatt med tilbake til byen. Den samlede fangstinntekten for tromsøskutene, utgjorde ca. 570 000 kroner. ”Ishavsskipper Søren Kræmer døde i går stille og rolig 75 år gammel. Han er født på Melvik i Tromsøysund, og har faret viden om i sitt lange liv. (…). Kræmer var i mange år skipper på jakten ”Siggen”, og det var et ordspråk blant ishavsgastene at ”Siggen” gjerne kunne gå ut, uten både mannskap og skipper, og allikevel komme tilbake med full fangst.” - Avisa Tromsø. ”Hr. Anders, hvalrossungen som Killengreen har hatt en tid inne på Ramfjordnes, skal i dag sendes sydover. Han Anders hadde mange som nede på Killengreens kai, sa han farvel. I den anledning hadde han fått frihet til å spasere fri og frank på kaien, for å kunne si Tromsø farvel.” - Avisa Tromsø.

10 levende isbjørnunger og 2 levende hvalrossunger ble levert Tromsø (fotoet viser Roald Amundsen med isbjørnungen ’Marie’).

”I en tid som preges av motløshet og uvilje, eller frykt for å ta fatt, er det et stort øyeblikk å treffe en mann som den gamle tromsøværingen Morten Ingebrigtsen. Nesten 75 år gammel er han kommet til de hjemlige trakter i disse dager, for å leie et skip til sin gamle bedrift, hvitfiskfangsten. (…).

Det har stått stort og velfortjent ry av Ingebrigtsen som hvalfanger, både i Nordishavet og i Sydishavet. Heldig har han vært, penger har han tjent, og hardt har han arbeidet. Blant de gamle ishavsfolk her i byen, står han som en uomstridt nummer en, og byen er stolt av han. Måtte nu bare hvitfisken la seg fange i hans nye 4 kilometer lange notbruk.” - Avisa Tromsø. ”Til Ishavet i går ettermiddag gikk motorkutter ”Ringsel”, med skipper Gudmundsen, til fangstfeltet. ”Ringsel” er det første tromsøfartøy som går ut i år. Dessverre blir det ganske få fangstfartøyer her fra byen som i år ruster ut til fangst. Delvis er vår ishavsflåte blitt betydelig redusert, og selv om man har fartøyer, er forholdene nu blitt slik, at det er ganske umulig å få utrustning.

Det er meget beklagelig at stillingen er sådan. Ishavsfangsten har jo i flere menneskealdre for vår by vært en viktig næringsgren. Skal denne drift stagnere, vil det komme til å skade vår bys økonomi betydelig.” - Avisa Tromsø. ”Den gamle kjente ishavsskipper og islos Adolf Stenersen er død, 80 år gammel. Stenersen er født 29. mars 1842. Helt fra barneårene har han ferdes på havet. Han var bare 10 år gammel da han gjorde sin første tur i fembøringen til Lofoten.(…). Stenersen var til tross for sin høye alder, en staselig skikkelse. Han var en munter og lettlivet mann, men når han stod på brettet, eller opp i utkikkstønnen og ga sine ordrer, da forstod man at her var den kyndige mann med alvoret overs eg, og hvis ordrer ble adlydt.” - Utdrag fra nekrolog i avisa Tromsø.

År 1924 Året skulle bli litt av et rekordår for selfangsten. 41 tromsøskuter gjorde til sammen 64 turer, og i alt kom det inn 150 fangster til byen. Tromsøskutene hjembrakte i alt 47 28 stykker sel, 215 266 kilo skinn, 1720 storkobber, 5727 klappmyss, 59 hvalross, 227 døde isbjørner, 61 levende isbjørner og 658 416 kilo spekk. Til sammen ble det skutt 733 isbjørner dette året. Ved kokeriene ble det dampet 13 000 fat seltran, og totalomsetningen kom opp i 3,5 millioner kroner.

Fra hele landet deltok det 154 skuter, med til sammen 1700 fangstfolk.

”I natt kom Roald Amundsen sammen med Ellsworth og dr. Matheson til Tromsø. (…). Når han nu drar ut på sin Nordpolsekspedisjon her fra Tromsø, vil han følges av et helt folks varmeste og inderligste håp, og en hel verden står i spenning.” - Avsa Tromsø. (Utdrag). ”Carl Sæther fortalte at på Nord-Østlandet traff han Oxfordekspedisjonen, som var svært tilfreds med sine store turer over land på Nord-Østlandet. Den ene turen, hvori også Helmer Hansen, og styrmann Eilertsen her fra byen deltok, gikk tvers over landet fra øst til vest, og er aldri gjort tidligere.”

- Avisa Tromsø. (utdrag).

År 1923 31 skuter fra Tromsø drev dette året fangst på Ishavet, og til sammen 43 levende isbjørner, og 122 døde bjørner, ble tatt med tilbake til byen. Den samlede fangstinntekten for tromsøskutene, utgjorde ca. 570 000 kroner.

Fra Avisa Tromsø: ”I år har det vært et riktig bjørnemarked på Ishavet. Således kom i går motorkutter ”Hanseat” av Tromsø med 18 døde og 8 levende bjørn.”

Motorkutter ”Aaland” av Harstad kom med 12 døde og en levende bjørn, mens motorkutter ”Snetind” av Ibestad kom med 41 døde og fire levende bjørn. ”Polarbjørn” ligger i dag seilklar og flaggsmykket til sin sportstur til de arktiske egne med en del tyske turister.” ”Ishavsskipper Søren Kræmer døde i går stille og rolig 75 år gammel. Han er født på Melvik i Tromsøysund, og har faret viden om i sitt lange liv. (…).

Kræmer var i mange år skipper på jakten ”Siggen”, og det var et ordspråk blant ishavsgastene at ”Siggen” gjerne kunne gå ut, uten både mannskap og skipper, og allikevel komme tilbake med full fangst.” ”Hr. Anders, hvalrossungen som Killengreen har hatt en tid inne på Ramfjordnes, skal i dag sendes sydover. Han Anders hadde mange som nede på Killengreens kai, sa han farvel. I den anledning hadde han fått frihet til å spasere fri og frank på kaien, for å kunne si Tromsø farvel.” År 1924 Året skulle bli litt av et rekordår for selfangsten. 41 tromsøskuter gjorde til sammen 64 turer, og i alt kom det inn 150 fangster til byen. Tromsøskutene hjembrakte i alt 47 28 stykker sel, 215 266 kilo skinn, 1720 storkobber, 5727 klappmyss, 59 hvalross, 227 døde isbjørner, 61 levende isbjørner og 658 416 kilo spekk. Til sammen ble det skutt 733 isbjørner dette året. Ved kokeriene ble det dampet 13 000 fat seltran, og totalomsetningen kom opp i 3,5 millioner kroner.

Fra hele landet deltok det 154 skuter, med til sammen 1700 fangstfolk. ”I natt kom Roald Amundsen sammen med Elsworth og dr. Matheson til Tromsø. (…). Når han nu drar ut på sin Nordpolsekspedisjon her fra Tromsø, vil han følges av et helt folks varmeste og inderligste håp, og en hel verden står i spenning.”

- Avsa Tromsø. (Utdrag). ”Carl Sæther fortalte at på Nord-Østlandet traff han Oxfordekspedisjonen, som var svært tilfreds med sine store turer over land på Nord-Østlandet. Den ene turen, hvori også Helmer Hansen, og styrmann Eilertsen her fra byen deltok, gikk tvers over landet fra øst til vest, og er aldri gjort tidligere.”

- Avisa Tromsø. (utdrag). ”Vesleper” kom i går kveld inne med en fangst på 7 500 sel, og 1300 tønner spekk. Dette er den største fangst som i år er kommet fra Ishavet.”

- Avisa Tromsø.

År 1924 Fra Avisa Tromsø: ”Adrian Jakobsen og Jens Øyen reiste i dag med sine 4 tyske grever på sin jakttur til de arktiske egne, veldig godt utrustet for all salgs fangst.” ”I dag morges kom skipper Ludvik Larsen med sin innleide ”Salangenfjord”, med 1350 sel, 43 storkobber, 92 døde og to levende hvalross, 6 døde og 1 levende bjørn. Larsen har også fanget to levende isryper.” ”Fra Nord-Russland er kommet en russisk kutter ”Pesets” fra Murmansk, lastet med selskinn. Lasten skal selges her.

I fjor solgte flere ålesundsskuter sin ishavsfangst her i byen. Tromsø blir med andre ord stadig mer et marked fro ishavsprodukter.” ”I går døde skipper Johan Hagerup (1846-1924), nær 78 år gammel. Med han har Tromsø mistet en av sine mest særpregede ishavsveteraner, og en karakteristisk type. Han eide et uoppslitelig humør, enten han gikk i bygatene, eller han tilbrakte vinteren på sin fangsthytte på Svalbard. Han var en pioner på overvintings-ekspedisjonenes område.

Uforferdet og djerv, men omtenksom og gjennomreflektert. Førets gang Novaja Semlja ble omseilet av tromsøskipperen Edvard Johannesen, var Hagerup med som styrmann.” ”I år er det kommet ca. 90 levende bjørn til Tromsø, fra Ishavet. Paul Figenschaus Eft. har eksportert 40 av disse sørover.” År 1925 Roald Amundsen og Ellsworth prøvde å nå Nordpolen med flybåtene N24 og N25. De måtte imidlertid nødlande på vel 87 grader nord, og tilbake til Tromsø kom de begge med kullbåten ”Albr. W. Selmer”. En komité bestående av Anker, Bredrup, Krogness, Bangsund og Larsen, hadde tatt initiativet til en folkefest på Alfheim, og en soupe i Sparebankens festsal i denne anledningen, men ingen av de som hadde deltatt på ekspedisjonen, kom på land i Tromsø.

På Ishavet dette året deltok det i alt 160 farkoster, hvorav 27 var hjemmehørende i Tromsø, og 47 i Tromsø fylke for øvrig. De resterende var vesentlig sørfra. Av disse 160 fartøyer gjorde 63 to turer, mens 7 båter gjorde tre turer. Ni fartøyer gikk tapt ved forlis, hvorav to fra Tromsø; ”Sjøormen” og ”Oscar”. I Tromsø ble det losset i alt 153 fangster bestående av: Ca. 170 000 sel, ca. 11 300 klappmyss, ca. 5600 storkobber, ca. 900 hvalross, 438 isbjørn, 250 snadd, 90 reinsdyr, ca. 3,5 millioner kilo spekk, 103 blårevskinn, 13 hvitrevskinn, 33 levende blårev, tre levende hvitrev og ca. 400 kilo ederdun.

Den såkalte avklaringsverdien utgjorde 3,4 millioner kroner, hvorav båtene fra Tromsø fangstet for 1,4 millioner kroner. Fra Tromsø by, og Troms fylke for øvrig, deltok det til sammen 761 mann i fangsten. På landsbasis deltok det 1902 mann.

År 1925

År 1925 ”Kaptein Øien er nu blitt en kjent og ettertraktet leder og fører for jakt – og sportsekspedisjoner til polaregnene. Nå har fyrsten av Schwartzenburg sluttet avtale med Øien om en to måneders jakt – og sportstur nordover, med start fra Tromsø 1. juli. (…). Øien uttaler at det gjøres for lite her i Tromsø for å tilfredsstille alle de forespørsler som kommer. Det er som om byen står i lyset og skygger for seg selv.” - Avisa Tromsø. ”Skipper August Stenersen, den kjente ishavsmannen, som har overvintret i en rekke år på Svalbard, dels helt alene og fangstet, kom hjem i høst for å feire sitt sølvbryllup.” - Avisa Tromsø. ”I 1925 er til og fra Ishavet via Tromsø Tollsted passert 102 fartøyer, med et samlet mannskap på 1215 mann. 55 fartøyer er utenbys fra, blant annet 18 fra Ålesund.

Samlet fangst levert Tromsø utgjør ca. 170 000 sel, ca. 5 500 storkobber, 11 270 klappmyss, 897 hvalross, 438 isbjørnskinn, 251 snadd, 90 reinsdyr, 9 døde moskus, 72 levende isbjørner, 3 levende hvalross og ca. 3,5 millioner kilo spekk. Samlet fangstverdi utgjorde 3,5 millioner, hvorav tromøskutenes andel utgjorde ca. 1,5 millioner kroner. ”I går kom det melding fra Melbu om at ”Orlando II” var kommet inn fra Stredet med liket av fartøyets fører, Oskar Grødahl. Mens fartøyet var på fangst i Stredet, var Grødahl gått opp i riggen, ble rammet av slag, og falt ned på isen.

Han døde øyeblikkelig. Oskar Grødahl ble 38 år gammel. Alt som 14 års gutt fulgte han sin far, den kjente Grønnlandsfarer Ole grødahl. Det var en god skole, og ved Oskar Grødahls alt for tidlige bortgang, har Tromsø mistet en av sine dyktigste og mest innsiktsfulle ishavsskippere og fangstmenn. ”Orlando II” kom hit til ben i dag morges, med flagget på halv stang.” - Avisa Tromsø.

Den 14. august 1925 overtok Norge suvereniteten over Svalbard.

Skipper Olaf Eriksen kjøpte ishavsskuta ”Sleipner”. Den var på 70 tonn, og hadde en 90 hesters Avancemotor. ”En av Tromsø bys gamle garde, ishavsskipper og reder Iver Andersen, Hansjordnes, er død 87 år gammel. (…) Andersen ble født 1. februar 1838 på gården Fygle i Buksnes, og begynte allerede i 10 – årsalderen å delta i fikse på Lofoten. (…): I 1878 reiste han til Tromsø, og kjøpte der hotelleier Ludwigsens eiendom på Hansjordnes.” - Avisa Tromsø. ”Kaptein Sivert Regnor With, ble født i Trondheim den 7. mai 1810. (…). Som 12 års gammel gutt begynte han å fare til sjøs sammen med sin far. (…). I 1833 ble With forskrevet til Tromsø, for å føre skonnerten ”Alexander”, som tidligere hadde gått som paketskip mellom Arkhangelsk og Solowetsky kloster.

I 6 år gjorde With turer til Spitsbergen og Beren Island, for å drive fangst av hvalross, sel m.v.” - Avisa Tromsø. (Utdrag).

With regnes som den første Spitsbergenfører fra Tromsø.

ISBJØRNTRØBBEL I BYEN ”Til politimesteren i Tromsø! I Vestregate 13 er det i bakgården anbrakt fire isbjørner i kasser. De har nu vært der i ca. to måneder, og nu spør vi: Er vi som bor i de nærmeste strøk der omkring, forpliktet til å finne oss i alle den uro og uhygge som disse dyr forvolder? Verst er det om natten, da det ofte er et ustanselig brøl i timevis. (…): Vi vil herved høfligst henstille politimesteren om at han bringer dette uhyggelige forhold til opphør snarest mulig.”

- Leserinnlegg i avisa Tromsø.

Noen dager senere stor følgende svarinnlegg fra isbjørnhandler Marinius Marrowfeldt: ”I avisa Tromsø er noen naboer ute med sin beklagelse over de fire isbjørnene i Vestregata 13. Jeg vil henstille til de personer som vil ha nattero, at de holder sine halvvoksne sønner fra å kaste stein på isbjørnene, så disse kan få sove i fred. Imidlertid akter isbjørnene å fraflytte det mindre veloppdragne naboskap, og takker herved for seg.” ”En isbjørn brøt seg lørdag ut av sin kasse på Killengreens pakkhus, og romsterte der hele natten. Vante ishavsfolk ble hentet, og isbjørnen ble skutt.”

- Avisa Tromsø.

Årene 1925-35 I denne perioden gikk det mange ekspedisjoner ut fra Tromsø. Byen befestet sin stilling som sentrum for arktisk fart, værtjeneste og forskning. Byens var, takket være dette, blitt kjent og aktet over store deler av verden.

Ca. år 1926 «En flod av øldunst veltet ut av døren og forsvant opp i den klare natteluft.»

Peter Tutein i boka «Grønn ungdom hele livet», om ishavsfolkets avskjedsfest på Stalheim ved Prestvannet. År 1926

År 1926 54 ishavsskuter var tilhørende i Tromsø, en nedgang på 41 skuter siden 1918.

Inntektene fra samlet fangst utgjorde ca. 2,2 millioner kroner. ”Det tynnes nu på havnen. De fleste fangstfartøyer har nu gått til Ishavet. Noen er gått til Vesterisen, og andre igjen til Nordisen og Kvitsjøen. Vår Ishavsflåte er i år i tonnasje betydelig større enn tidligere år.” - Avisa Tromsø. ”Så skal da Tromsø bli den enste by i Norge, utenfor Oslo, som får polforedrag av Amundsen, om den første flyveferd.” - Avisa Tromsø. ”Frantz Oskar Isaksen, Lakselv, en av alle eldre tromsøfolk kjent ishavsfarer, er død. Frantz Oskar hadde drevet Ishavet fra guttedagene av, og så snart det lakket mot vår, kunne man se hans kjempeskikkelse komme ruggende Sjøgata nordover.” - Avisa Tromsø. ”Diamantbryllup feires på mandag av skipper Markus Johnsen, og frue, født Brandt. (…). Etter hvert ble ishavsfangst det årvisse for Johnsen. Han drev fangst fra helt borte ved Grønland i vest, til langt inne i Karahavet i øst. (…). Johnsen har også ført en rekke turistekspedisjoner og fyrstelige jaktselskaper.”

- Avisa Tromsø. ”Selen ble vinsjet inn, og Lorens ga en oppvisning i kunsten å flå. Selen ble lagt på ryggen, fikk et snitt fra haken til halen, som fikk blodet til å sprute ut på alle kanter. Han skar mellom spekklaget og kjøttet, så spekket ble sittende på skinnet. I løpet av to minutter trillet han skrotten ut av skinnet, grep tak i et av skulderbladene, som ennå satt fast i skinnet, og skar forloffen fri med et rundsnitt, før han gikk over til neste.” - Peter Tutein i boka ”Grønn ungdom hele livet.” ”Deres sang, gikk som et sus over Tromsø.”

- Fangstmannen Peter Tutein, om hvordan 200 ishavsgaster satte sitt preg på byen kvelden før avreise til fangstfeltet. År 1926-1936 Ca. halvparten av byens ishavsskuter forliste i løpet av dette tiåret.

Medlemmer av den transpolare luftskipsferden fra 1926: Riiser-Larsen, Amundsen, Ellsworth, Nobile (og hans hund).

Den 16.april ankom Amundsen og Ellsworth Tromsø, og på Verdensteateret ble det arrangert en stor festforestilling i denne forbindelse.

Fra Tromsø gikk ferden videre til Ny-Ålesund, og derfra fløy de videre med luftskipet ”Norge”. Piloter om bord var Umberto Nobile og Riiser-Larsen, og den 12.mai passerte luftskipet og dens besetning Nordpolen.

År 1927 Ut fra Tromsø stevnet det til sammen 102 skuter med kurs for Ishavet. Av disse tilhørte 29 byen, men 47 kom fra de omkringliggende landdistriktene. Dette året kom seks av skutene aldri hjem igjen. I fangsten deltok det til sammen 813 mann, hvorav 761 kom fra Troms fylke.

Verdien av den samlede fangst utgjorde ca. 1,5 millioner kroner. 16 levende isbjørner ble brakt til byen, for deretter å videreselges til dyrehager i Europa.

Tre fangstekspedisjoner (overvintringer) på Svalbard, fangstet dette året for til sammen ca. 20 000 kroner. ”Med sydgående hurtigrute ”Vesterålen” fulgte i går 8 isbjørner. Deres høylytte brøl og publikums oppmerksomhet under innlastingen, tydet ikke akkurat på veltilfredshet. Bjørnene skulle til Hamburg zoologiske hage.”

- Avisa Tromsø.

År 1928 ”Utrusningen og utklareringen til Ishavet har i år gått som en stormflod over byen, da ca. 60 fartøyer skulle klareres i løpet av et par dager.”

Eielson og Wilkins ankom Tromsø etter å ha fløyet strekningen Alaska-Svalbard som de første i historien.

Den 22. april kom italieneren Umberto Nobile til Tromsø. Hans mål var å gjenta Nordpolflyginga som han og Amundsen hadde gjennomført to år tidligere, men denne gangen med det nye luftskipet ”Italia”. Nobile nådde Nordpolen den 24. mai, men på returen havarerte luftskipet.

Den 18.juni kom Amundsen til Tromsø for å delta i letinga etter Nobile, og klokken 16 tok han av herfra med flybåten ”Latham”. Klokken 19 samme dag var siste gang man hørte livstegn fra ”Latham”. Fly og mannskap ble senere aldri funnet, på tross av store leteaksjoner, den siste så seint som i 2009.

År 1928 ”Som skårunge i 1928 fikk jeg 900 kroner for en tur som varte fra tidlig i februar til midtsommers. Det var en bra lott. Året etter var jeg med til Kvitsjøen, og der lå vi innefrosset i ca. en måned. Da var lotten kroner 1,50.”

Ishavsgast i samtale med Knut Smistad. - Gjengitt i avisa Nordlys i 2012.

HELMER HANSEN (1870 – 1956) ”Her i Tromsø har dere en av de største polar-reisende på denne jord, en helt, som dere alle må ha fått kjær for hans store beskjedenhets skyld, en mann hvis verk i isens regioner ikke står tilbake for noen, noensteds. Jeg sikter til Helmer Hansen, en mann jeg har hørt meget om, og lest om i mange bøker.”

- Utdrag fra en tale holdt av polarflygeren Wilkins.

HILMAR NØIS (1891 – 1975) ”Om Hilmar Nøis fortelles det at han uten sammenligning er den mest navngjetne storfanger å på Svalbard. Han har bygget sitt eget hus inne i Sassen Bay, men der bor han bare om sommeren. Om vinteren kjører han rundt hele landet med sine hunder, fra felle til felle.”

- Avisa Tromsø. ”I et telegram fra Byrds Sydpolekspedisjon fortelles det at ferdens eldste deltaker, seilmaker Johan Jakobsen fra Tromsø, fylte 60 år den 4. oktober, og at begivenheten ble feiret med stor festivitas.” - Avisa Tromsø. ”Forleden kom det første av tre nye store ishavsfartøy til byen, ”Hjelmen” som er innkjøpt av skipper Olaf Eriksen og T. Grødal. Det nye fartøyet er på 160 tonn, og moderne innredet.” - Avisa Tromsø.

Inntektene fra årets Ishavsfangst utgjorde ca. 1.7 millioner kroner. 74 fartøy ble utklarert fra Tromsø, 43 av disse var hjemmehørende i byen. 21 fartøyer forliste, hvorav 7 fartøy fra Tromsø. 23 menneskeliv gikk tapt. Tre overvintringsekspedisjoner hadde en inntekt på til sammen ca. 50 000 kroner.

I perioden 1922 til 1928 forliste det til sammen 72 norske fartøy på Ishavet. ”Og dette må vi ikke glemme: At Tromsø, ishavgastenes hjem, utgangspunktet for alle arktiske ekspedisjoner, stedet for det vordende vitenskapelige, arktiske fakultet, fremdeles venter på byens egen monument. Og det må, og skal bli, et veldig sinnbilledlig monument over ishavsgasten.” - Avisa Tromsø.

Og som vi nå alle vet: Først i 19?? fikk Tromsø et slikt monument.

Flybåten ”Latham” klar til å ta av fra Tromsø 18. juni 1928.

På den såkalte ”Sydpolsdagen,” arrangerte sangerne i Tromsø et fakkeltog til ære for Roald Amundsen. Helmer Hansen holdt tale fra balkongen på Grand Hotell.

Fridtjof Nansen og Roald Amundsen – polfarerne som mer enn noen festet Tromsø til det arktiske kart Fridtjof Nansen (1861-1930) var en av Norges mest allsidige og internasjonalt berømte personer. Han var en banebrytende naturforsker, polarekspedisjonsleder, forfatter og kunstner, diplomat og filantrop. Han ble tildelt Nobels fredspris i 1922 og er en av de mest dekorerte nordmenn gjennom tidene.

Roald Amundsen (1872-1928) var en norsk polarforsker som ledet den første ekspedisjonen som nådde Sydpolen. I 1903 startet han en ekspedisjon med båten Gjøa, der han nådde den magnetiske nordpol og ble den første som seilte gjennom Nordvestpassasjen. I 1910 seilte han til Antarktis med polarskipet Fram, og fra denne startet han sin ekspedisjon til Sydpolen. Sammen med fire andre ekspedisjonsmedlemmer var han den første som nådde Sydpolen, 14. desember 1911 – fem uker før konkurrenten Robert F. Scott. I 1926 fløy han sammen med Lincoln Ellsworth over Nordpolen med det italienskbygde luftskipet Norge, ført av Umberto Nobile. Amundsen omkom i 1928 i nærheten av Bjørnøya under leting med fly etter Nobiles forulykkede ekspedisjon.

Roald Amundsen plass i Tromsø viser at Amundsen hadde sterke bånd til Tromsø. Det var på verftet her han fant «Gjøa». Det var her han hadde sin venn apoteker Zapffe, som hjalp ham med kontakter og mannskap, bl.a. Helmer Hanssen. Tromsø var utgangspunkt for Svalbardekspedisjonene. Og det var fra Tromsø hans siste reise utgikk.

Fridtjof Nansens plass i Tromsø er preget av Tromsøbruas tungt traffikerte bruhode. Få steder i sentrum har gjennomgått så store endringer, ingen av de gamle husene er tilbake, flere er flyttet eller har forsvunnet. Den tidligere idylliske parken er i dag mer preget av trafikk enn av respekt for polarhelten.

Også kvinner deltok i den barske polare utforskning og realitet LOUISE BOYD: Kvinnelig amerikansk polarfarer, utrustet polarekspedisjoner til Arktis, fotograf, første kvinne i fly over Nordpolen Miss Louise Arner Boyd ble født i St. Rafael i California. Hun var av indiansk avstamming - faren hennes var sønn av en indianerhøvding. Han ble mangemillionær på olje og giftet seg med datteren av en hvit nybygger, hun var sosietetsdame og enearving til en millionformue. Så hva var det som gjorde at Louise foretrakk de enkle kår i Ishavet framfor millionærtilværelse i solfylte California?

I 1924 så Louise Arktis for første gang, på en reise hun foretok med en norsk turistdamper til Svalbard etter å ha mistet begge foreldrene sine. Hun satte pris på det enkle usammensatte liv, de likefremme norske fangstfolkene og den storslåtte arktiske naturen. I Ålesund ble hun et årlig sommertegn og ble kalt "Missa".

Ekspedisjoner til Svalbard, Frans Josef Land og Grønland: I tidsrommet 1926-1941 utrustet hun hele sju sommerekspedisjoner til Arktis. Som fartøy brukte hun de norske skutene "Hobby" og "Veslekari"(1931, 1933, 1937 og 1938, skipper Johan Olsen). Ekspedisjonene hennes ble utstyrt med det beste av instrumenter og de ypperste vitenskapsmenn. Boyd pionerte bruk av ekkolodd til vitenskapelig arbeid; på ekspedisjonen i 1933 utstyrte hun "Veslekari" med ekkolodd. I 1931 kom hun til Øst-Grønland og var den første som kunne gratulere de norske okkupantene (Okkupasjonen av Øst-Grønland, kalt Grønlands-saken). Også når det gjaldt meteorologien var Boyd en foregangkvinne; hun telegraferte værmeldinger til Grønland, Island og Tromsø.

Lette etter Amundsen: Boyd var på ekspedisjon med "Hobby" i 1928 da Roald Amundsen forsvant med "Latham". Hun stilte fartøy og ekspedisjon til disposisjon for letingen. I tre måneder var "Hobby" moderskip for de norske flymaskinene med Hjalmar Riiser-Larsen i spissen.

Louise Boyd chartret frakteskuten "Hobby" av Tromsø for sine ishavsturer i 1926 og 1928.

Louise Boyd (1888-1972).

I 1955 realiserte hun sin drøm om å fly over Nordpolen.

År 1929 Samlete inntekter fra årets fangst på Ishavet utgjorde ca. kroner 930 000. I fangsten deltok det til sammen 469 mann. Fangsten utgjorde blant annet 130 isbjørnskinn og 22 levende isbjørner.

År 1931 Den australske flyveren og oppdagelsesreisende Hubert Wilkins ankom Tromsø med sin undervannsbåt ”Nautilus”. Her gjorde han de siste forberedelser til kryssinga av Polhavet, under isen (toktet ble for øvrig langt på vei en fiasko).

”Med sydgående hurtigrute sendte det i går 4 levende isbjørner til New York.

Den ene var to år gammel, riktig en rusk å se til.” - Avisa Tromsø.

Avisa Tromsø skrev blant annet i anledning det celebre ubåt-besøket: ”det myldret av mennesker nede på kaia da ”Nautilus” gled inn på den indre havn litt over klokken 11. Tusenvis av mennesker var møtt fram, og hilste ”Nautilus” velkommen til Tromsø. (…). Til klokken 12 hadde avisa Tromsø invitert en del av Nautilus offiserer, og noen av byens autoriteter og venner av ishavsforskningen, til en enkel, men helt ypperlig lunch på Grand Hotell, bestående av fjellørret, ost og kjeks.” (…).

TROMSØS ”MEST BESEILTE SKIPPERBORGER”

”Ishavskipper Sivert Johansen Brækmo døde nyttårsaften, 77 år gammel.

Brækmo var født i 1853, i Beitstaden. Brækmos første reise på Ishavet var i 1878 med jakten ”Aurora”, slipper G. Sørensen.” - Avisa Tromsø.

Tromsøs ”mest beseilte skipperborger”, Marcus A. Johnsen (1848-1929), bodde her i Grønnegata 100. ”Det flagget i byen og på havnen, særlig da på havnen i går, på halv stang.

Hele den hjemmeværende ishavsflåte viste på denne måten den siste ære for Ishavets nestor, Marcus A. Johnsen.” - Avisa Tromsø. År 1930 650 mann deltok til sammen på dette årets fangst på Ishavet. Kan tenke meg at det var travle dager på Ølhallen. Det deltok et 34 fartøy fra Tromsø, som til sammen gjorde 60 turer. Fire overvintrere bidro med et samlet fangstutbytte på ca. 22 000 kroner.

Til Tromsø ble det ført 50 levende isbjørner dette året. Samlet fangstutbytte fra ishavsflåten utgjorde ca. 1,1 millioner kroner.

Den 2. september kom ”Brattvåg” til kai i Tromsø med levningene av Andree og Strindberg, 33 år etter at de havarerte forsvant i isødet. Andrees ekspedisjon i 1897 hadde som målsetting å nå Nordpolen ved hjelp av en luftballong.

Den 16. september la ”Isbjørn” til kai i Tromsø med levningene av Frankel, den tredje fra Andrees ballongferd. Alle ble funnet på Kvitøya. ”Stor trafikk har det vært i byen i de siste dagene. Ishavsflåten har samlet seg her for å gå til Kvitsjøen. De tradisjonelle fester i Håndverkeren har da også vært holdt i år, og som vanlig har det vært tilstrekkelig med fyll.” - Avisa Tromsø Til Kvitsjøen dette året gikk det ca. 40 fartøyer fra Ålesund, og 10 fra Tromsø.

År 1932 Wanny Woldstad gjør sin første overvintring på Svalbard. Fru Woldstad var født på Dverberg på Andøys i 1895. 15 år gammel flyttet hun til Tromsø, og i 1915 giftet hun seg med Othar Jakobsen fra Lebesby i Finnmark. Reisa til Svalbard gjorde hun sammen med Anders Sæterdal. Sammen hadde de 5 overvintringer.

Wanny Woldstad døde i 1959 etter en påkjørsel i Nordreisa.

Ishavsskuter, ishavsredere og ishavsskippere i Tromsø 1932:           

”Storis”, reder Hans Jensen, skipper H. Kræmer. ”Isbjørn”, reder G. Holmboe, skipper A. Bergersen. ”Nordkap II”, reder Isak Isaksen, skipper Isak Isaksen. ”Heimland I”, reder A. Jakobsen, skipper K. Jakobsen. ”Heimen”, reder A. Jakobsen, skipper L. Jakobsen. ”Harmoni”, reder A. Jakobsen. ”Terningen”, reder Jacob Krane, skipper G. Jensen. ”Ringsel”, reder M. Gudmundsen, skipper M. Gudmundsen. ”Hanseat”, reder T. Grødahl, skipper T. Grødahl. ”Vikfjell”, reder Anton Jensen, skipper A. Jensen. ”Blue Jacket”, reder Viktor Arnesen, skipper Viktor Arnesen.

          

”Barry”, reder Peder Pedersen, skipper P. Pedersen. ”Vaaland”, reder T. Brox, skipper I. Johansen. ”Maiblomsten”, reder T. Brox, skipper P. jernberg. ”Doggeren”, reder A. Sivertsen, skipper A. Moe. ”Algott”, reder A. Sivertsen, skipper H. Sørensen. ”Astafjord”, reder A. Sivertsen. ”Haakon”, reder A. Sivertsen. ”Bjørnøy”, reder A. Sivertsen, skipper H. Andersen. ”Husvika”, reder A. Sivertsen, skipper I Nilsen. ”Viking”, reder A. Sivertsen, skipper A. Wilhelmsen. ”Fakstind”, reder Paul Andreassen, skipper P. Andreassen.

År 1931 ”Hvalfanger Ingebrigtsen er avgått ved døden i Oslo, 84 år gammel.

Ingebrigtsen var født i Malangen, og begynte i tidlig alder å drive Ishavet. (…): Hvalfanger Ingebrigtsen var en hardbala kar, en svær driver og en av de dyktigste fangstmenn vi har hatt.” - Avisa Tromsø. Ingebrigtsen førte opp en svært staselig bolig i Bankgata. Bygget er dessverre revet.

År 1934

”Det lykkedes i går bare å fange tre av de seks moskuskalvene som ”Isbjørn” hadde ført hit fra Grønland. De gikk nokså fredelig å beitet oppe ved Værvarslinga.” - Avisa Tromsø.

ISHAVSVETERANEN PAUL BJØRVIG (1857-1932) ”Tromsøs ishavsveteran Paul Bjørvig, selve inkarnasjonen av Nordishavets fangstmann, typen på ishavsgast og fangsmann, denne blanding av sjøulk, jeger, naturtilbeder, villmarkens og ødets sønn, og litt på vei en vitenskapsmann, døde i går.”

- Avisa Tromsø.

Ca. år 1933 Fra nå av begynte småkvalfangsten å bli lønnsom. År 1933 Ishavsskuta ”Haakon” forliste ved Grønlandsisen, og samtlige 11 om bord omkom. Av disse var 7 fra Tromsø. Disse var: Skipper Olav Eriksen, skytter Halfdan Hansen, 2.maskinist Olav Jørgensen, stuert Jens Johansen, fangstmann Sverre Hansen, fangstmann Ingvald Olsen og fangstmann Aksel Hansen. ”Som man vil erindre, tok ”Isbjørn” i fjor sommer med seg hjem fra Grønland en del moskusdyr. To av dem ble igjen her på øya, og ble satt i forpleining hos Eriksen borte på Echrehagen. Dyrene lever i beste velgående, og trives så det er en lyst å se.” - Avisa Tromsø. ”Seks levende isbjørnunger, som skulle til en utenlandsk dyrehage, ble natt til i går sendt sørover med hurtigruteskipet ”Finnmarken”. - Avisa Tromsø. ”En hval, ca. 30 fot stor, ble fredag skutt i Hammerfjord i Karlsøy. Hvalen hadde 1600 kilo spekk, og av kjøtt ble det 1200 kilo, som ble solgt på Torget i Tromsø.”

- Avisa Tromsø. År 1934 ”Gustav Lindquist, han var et kjent trekk i bybildet. Alltid livlig og opplagt, mannen som alltid smilte, og som hadde et muntert ord på leppen. Litt oversett kanskje innefor det pene, vanlige bysamfunn. Han var jo noe utenfor. En der ute i ødemarken, der hvor liv og død daglig tar ryggtak, der var han stor. Det visste og følte byen rent instinktsmessig, og derfor så byen opp til Lundquist, typen på fangstmannen og ekspedisjonslederen, på Grønland og på Svalbard. Der hvor han egentlig kjente seg hjemme, der oppe i ødemarken døde han også.”

- Avisa Tromsø.

Rudis fangsthytte på Svalbard.

Isbjørnkongen Henry Rudi (1889-1970)

”Rudi og Gunnar Knoph reiser i kveld på en to års overvintringsekspedisjon til Svalbard. De er overmåte takknemlig for lesestoff av enhver art. Pakker kan leveres i avisas redaksjon innen i ettermiddag klokken 17.” - Avisa Tromsø.

I sesongen 1934 til 35 overvintret det til sammen 34 fangstfolk på Svalbard. 17 av disse kom fra Tromsø. År 1935 ”Veiding” kommer inn med årets rekordfangst. Søkklastet fra Vesterisen med 5441 dyr. Det er nu kolossale ansamlinger av sel på 73,5 grad nord, 9 grader vest. Dyrene lå så tett, og dekket et så stort areal, at man ikke så slutten med kikkert en gang.” - Avisa Tromsø. År 1936 ”En av våre eldste ishavsskippere, Morten Isaksen, er avgått ved døden i en alder av 85 år. Isaksen drev Ishavet i nesten 60 år, hvorav 31 år som skipper.

Isaksen var en svært solid skipper, og en fangstmann av de sjeldne. Han var blant annet kaptein Johannesen her fra Tromsø, som med skonnerten ”Nordland” omseilte Novaja Semlja. Denne seilas rundt den store øy, hadde ingen tidligere utført, og dette var en begivenhet av rang, som aldri vil utslettes av vitenskapshistorien på det arktiske forskningsområde.”

Avisa Tromsø (Utdrag).

Fangskvinne Ivanna Woldstad hadde en årsinntekt på kroner 2000. År 1938 Til Tromsø ble det til sammen innbrakt 43 263 grønlandssel, 10 427 klappmyss, 2 994 storkobber, 16 levende og 96 døde bjørner. Samlet fangstverdi utgjorde ca. 756 000 kroner. Ishavsskutene ”Nordkapp II” og ”Veslemor” forliste.

Ishavsskipper Peder Dahl, Brattrein, fylte 60 år.

År 1939 På Ishavet dette året deltok det til sammen 64 skuter, med en samlet besetning på ca. 1000 mann.

Ishavsskutene Vikfjeld og Polar forliste, og 28 mann omkom, hvorav 13 fra Tromsø og Tromsdalen. År 1940 40 ishavsskuter var nå tilhørende i Tromsø. År 1940-60 I denne perioden ble det fanget og skutt til sammen ca. 4000 isbjørn. (Ca. 200 pr. år.). År 1941 Helmer Hansen utga boka «Gjennom isbaksen». År 1945 ”Den kjente ishavskipper Nils Pedersen fra Tromsø fyller 60 år i dag. Fra han var bare unggutten har Pedersen vært en Ishavets sønn. Han har overvintret en rekke ganger, blant annet sammen med den berømmelige ”Beisarn”. I årenes løp har Pedersen ført flere skuter, blant andre ”Andsfjord”, ”Hanseat” og ”Viking”. - Avisa Tromsø.

ANDRE VERDENSKRIG Tromsø var eneste nordnorske 1800-talls trehusby som overlevde 2. verdenskrig uten store skader. Bysenteret har derfor stor betydning for nordnorsk urban identitet.

Bare i året 19201 og 1922 var Oxås med og oppførte 20 hyttebygg i Bellsund og Hornsund. Fru Oxås var med på til sammen 6 overvintringer med sin mann.

Dette året ble det et godt utbytte fra fangsten på Ishavet, men både i 1945 og i 1946 ble det dårlig fangst, bortsett fra at det ble skutt mange isbjørner. Til sammen ble det fanget 71 000 dyr under fangsten i 1947. Årets største fangst gjorde ”Vårglimt” med hele 4 700 dyr.

12 isbjørnunger ble tatt med til Tromsø fra fangsfeltene.

Ishavskipper Nils Pedersen ble drept av et snøras fra taket på Storgata 110.

(Echrollgården). År 1948 ”Ca. 100 000 sel og klappmyss, og 2,3 millioner kilo spekk til Tromsø i år. Samlet fangstverdi utgjør ca. 11,3 millioner kroner.” (I tillegg kom det 9 levende isbjørner til byen). - Avisa Tromsø. År 1949 Til sammen 47 ishavsfartøy leverte sel til Tromsø, til en samlet verdi på ca. 5 millioner kroner. Dette året var preget av dårlige fangsforhold, og mange uhell, som var med på ¨å redusere utbyttet betydelig. Til Tromsø ble det levert 86 000 huder og skinn av alle slag, 22 levende isbjørner og 1650 tonn spekk. År 1949 ”Henry Rudi er 60 år i dag. Hans liv og navn er uløselig knyttet til Ishavet, og fangsten der oppe. I 40 år har hans navn vært nevnt og kjent av alle her nord.

Som 19-åring dro han sammen med Fridtjof Nansen på overvintring for første gang, til Hopen. Og senere har det gått slag i slag. Han har vært massevis av steder på Spitsbergen, han har vært på Jan Mayen, og han har vært på Grønland. Og mange av stedene var han førstemann. Etter den siste krigen har han vært på Spitsbergen. Nå sier han at han har lagt opp. Mange eventyr har han opplevd, og mange farlige situasjoner har han vært i, men han har alltid klart seg.” ”På Forhåpningen var det i går stort frammøte i anledning av overvintringsveteranen henry Rudis 60- årsdag. Det var gratulasjoner, blomster, telegrammer og taler. Han ble hyllet som fangsmann, ”bygutt” og ikke minst som menneske.

P/S HARALD HÅRFAGRE ombygget til tysk luftvernskrysser, Tromsø 1945 År 1946 Den 2. desember ble Den internasjonale kvalfangstkommisjonen opprettet. År 1947 ”Forrige lørdag kom Arthur Oxås hjem fra overvintring på Svalbard for siste gang.

Så sier han i alle fall selv. Sin første overvintring hadde Oxås i 1905, og det skulle bli hele 29 overvintringer til før han nå gir seg.” - Avisa Tromsø.

3-4 av hans gamle overvintringskamerater var til stede, og det ble frisket opp massevis av opplevelser fra Ishavet. En mintes Henry Rudi som vert, som polarvert, og skildringene av hvordan han svinget opp med steikepanne og bjørnebiff, var så livaktige, at man nesten kunne kjenne lukta. Man fikk liksom det gode kameratskaps ånd innpå seg. Rudi sjøl var nærmest rørt, og sa til slutt at det var han som skulle takke. Det var så inderlig hyggelig at så mange husket på han, og ville komme.” - Avisa Tromsø. ”Fru Gudrun Andersen fra Tromsø, som sammen med sin mann har overvintret på Grønland de to siste årene, var som tidligere meddelt med ”Quest” hjem til Ålesund. Den berømte fangstkvinnen gledet seg stort til å komme hjem til Tromsø, til slekt og venner, og datteren Norma.” - Avisa Tromsø.

År 1950 53 skuter fra Tromsø deltok på dette årets fangst på Ishavet.

Paul Stark, en av de siste store ishavsskipperne

År 1978 Polarmuseet ble åpnet i den gamle tollboden i gamlebyen. År 1981 «Polstjerna» gjorde sin siste tur til Ishavet. Polstjerna ble bygd i 1949, og i løpet av 33 fangstsesonger brakte skipet 97 000 sel til Tromsø, både fra Vestisen og Østisen.

I 2003 ble båten satt på land under tak, i et eget glasshus. I 2010 overtok Tromsø Museum ansvaret for skuta. Polarstjerna var eid av Halfdan Jacobsen.

Ishavsskuta «Hisø» gikk i opplag, og ble senket etter 73 års fartstid på Ishavet. År 1994 Norsk Polarinstitutt overtok ansvaret for forskningsfartøyet «Lance». Skipet gjorde talløse tokt til Arktis, før den gikk i opplag i 2017. År 1998 Norsk Polarinstitutt ble flyttet fra Oslo til Tromsø. År 2009 De tre skutene Havsel fra Alta, Kvitbjørn og Kvitungen fra Tromsø deltok på dette årets ishavsfangst.

Det tynnes ut blant ’Ishavets glade gutter’ etter at den kjente og markante ishavsskipper og reder Paul Egil Stark gikk bort i 2014.

År 2013 De tre tromsøskutene Meridian, Kvitbjørn og Kvitungen fra Troms. Pluss Havsel fra Alta, deltok på dette årets fangst.

Paul var ekte Tromsøgutt, født 19.03.34 på Strandveien. Han begynte på ishavet i 1950, om bord i «Askeladd 1», skipper og reder Kristoffer Angelsen.

År 2015 Etter nesten 200 med norsk selfangst satte regjeringa strek for de årlige tilskuddene til selfangerne. Eneste skute som gikk til Ishavet dette året var Havsel fra Alta.

Paul Stark var kalt nestoren blant dagens nordnorske ishavsskippere med over 50 turer til fangstfeltene i Østisen, New Foundland , Vestisen og Nordisen.

År 2016 Regjeringa omgjorde sitt vedtak fra 2015, og innvilget to millioner kroner i støtte til fortsatt selfangst.

Paul Stark begynte sin ishavskarriere som mannskap om bord i «Askeladd» (82 fot, tilhørende Angelsen fra Tangstad i Lofoten). Hans første tur i 1950 gikk til Østisen med fangst av sel. Derfra gikk ferden nordover på kobbefangst blant annet til Fiskerbanken. I 1951 hadde han sin andre tur til Østisen og første tur til Vestisen samme år.

Bøker År 1961

Henry Rudi: «Isbjørnkongen».

År 1995

År 1996

Kjell Fjørtoft: «Kongen av Sassen Bay».

Odd Magnus HeideHansen: Bind 1 av «Ishavsskutenes historie». Bind to kom i 1998 og bind tre kom i år 2000.

År 2011

Paul var en fargerik ishavsmann, med meninger og ikke minst mot og røst til å presentere dem. De som fikk høre ham i radioen i Vesterisen når danske overvåkningsflyet fløy lavt over isen og skremte dyrene, de husker det! Selv arbeidet han seg opp fra ingen ting, og i følge han selv var han en som alltid likte at «underdogs» slo til. Han var vant med at fortjenesten var noe en hentet fra arbeid, «jeg var alltid en mye flinkere arbeidsmann enn forretningsmann», kunne han si med et smil om munnen.

LES MER: http://www.arktisk-forening.no/2014/03/ishavsskipper-og-reder-paul-stark-fyller-80-ar/

Odd Magnus HeideHansen: «Ishavshistorier.»

http://www.arktisk-forening.no/2014/10/minneord-over-skipper-og-ishavsreiar-paul-egilstark/

De utallige, tragiske forlisene er den sorgtunge delen av vår ishavshistorie Ishavet har hatt ein uimotståelig dragning på nordmenn i flere hundreår. Ei kald og mektig ødemark som med overveldende prakt og nådeløs natur har lokket generasjoner av eventyrere og fangstfolk. Villige til å utfordre det ukjente for et utkomme. Eller bare for å oppleve det. I spinkle farkoster eller primitive vinterhytter satte norske fangstmenn livet på spel for drømmen om det store varpet. Vår norske ishavshistorie er full av dramatiske hendelser om de som ville og våget, om nyfiken utferdstrang og ufattelig vågemot. Noen lyktes og kom hjem. Noen kom hjem uten nevneverdig suksess. Mange ble igjen der ute i det kalde ishav.

Ulykkene i Vestisen rammet flere norske skuter som var på den årvisse selfangsten i april/mai.

Rundt 7.-9. april 1917 forsvant sju fangstskuter og over åtti mann omkom. Blant skutene var «Admiralen» og «Arctic» fra Ålesund. 18. august dro «Flemsøy» med Johannes Brandal og Johan Olsen ut for å lete etter spor. De fant en fangsbåt og en skipsside.

Under en orkan 9.-10. april 1933 forliste sju skuter og tretten mann omkom. Elleve omkom fra «Håkon» av Tromsø med besetning på tjueto og Olaf Eriksen som skipper.

To menn ble slått overbord, en fra «Susan» av Hammerfest og Anders Vik fra Hillesøy på Tromsøskuten DS «Selis» (som ikke forliste).

I april 1939 forsvant «Polar» og «Vikfjeld» fra Tromsø med 28 mann.

Omkring 5. april 1952 var det 53 norske fangstskuter i Vestisen, hvorav sju forliste i en kraftig storm. Av disse forsvant fem: «Ringsel», «Brattind» og «Vårglimt» fra Troms og «Buskøy» og «Pels» fra Sunnmøre, og 78 mann omkom. Tross mange døgns omfattende søk med fly og marinefartøyer fant man ingen spor etter skutene. Det første fartøyet som forliste, var Møre-skuten «Vestis», men mannskapet berget seg.

Ismassene smadret fangstskuta Bjørn (18) og Tormod (16) rodde 25 døgn i isødet til redningen.

Hinlopenstredet, Svalbard, 19. juli 1958.

LES MER: https://www.nordlys.no/magasin/ismasse ne-smadret-fangstskuta-bjorn-18-ogtormod-16-rodde-25-dogn-i-isodet-tilredningen/s/1-79-7158813 ..

FORLIST I VESTERISEN 1952: Selfangstskuta «Brattind» (her i Tromsøysundet). var en av i alt sju skuter som forliste i Vestisen i påsken 1952.

Foto fra Odd Magnus Heide Hansens bok «Ishavsskutenes historie» I påsken for 65 år siden forliste sju fangstskuter i Vestisen. 79 mennesker fra Troms og Sunnmøre omkom den skjebnesvangre dagen i 1952.

«Vi kjente orkanen i heile kroppen, slikt trykk var det, og presset på trommehinnene var slik at vi trudde dei skulle sprengjast kva tid som helst».

Slik forteller skipper Kåre Pedersen på «Selfisk» om været den skjebnesvangre påska i 1952. I løpet av noen få dager ble trommehinner, selskuter og mennesker herjet med og maltraktert flere hundre mil hjemmefra. Det er 60 år siden, men mange familier i Troms og på Sunnmøre minnes fortsatt denne påska med sorg. Da forliste sju skuter, og 79 av deres sønner, brødre og fedre omkom på selfangst i Vestisen.

LES MER: https://www.nordlys.no/kronikk/et-tragisk-60-arsminne/s/1-79-5999805

Isbjørnens viktige rolle – og skjebne …

Det er ikke til å komme bort fra at isbjørnjakt har bidratt svært mye til Tromsøs betydning og mytiske image som verdens ledende ishavsby.

Tyske turister på isbjørnjakt, Svalbard 1908.

FRA FANGST TIL FREDNING – VIKTIGE ÅRSTALL: Før 1927: Ingen restriksjoner på fangst av isbjørn rundt Svalbard.

1927:Forbud mot bruk av gift.

1928: Forbud mot bruk av stålfeller.

1939: Fredet på Kong Karls Land. 1955: Fredet i farvannene rundt.

1957: Ny lov: Levende isbjørn kan bare fanges og bringes i land i Norge etter at Fiskeridepartementet har gitt tillatelse.

1963: Under troféjakt fra båt kan bare ett dyr skytes per deltaker.

1965: Restriksjoner for troféjakt, Jakt på unger og binner med unger forbys.

1967: Forbud mot å bruke snøskuter, wiesel, fly og helikopter i jakt på isbjørn 1967: Tillatelse gitt til å fange levende bjørn for forskningsformål.

1973: Isbjørnen fredes.

Jo da, det har virkelig gått levende isbjørner i gatene i Tromsø. På 1930- og 40tallet hadde fangstfolk ofte med seg levende isbjørnunger fra ishavet, for å selge dem til dyrehager i Europa. Noen av bjørnene rømte fra fangenskapet en stakket stund, og skapte oppstandelse under oppholdet i Tromsø.

FOTO: Fangstmann Bjørvig Jacobsen med isbjørnungen Sebben i bånd i Tromsø, omkring 1946/47. Foto: Polarmuseet/Tromsø Museum/Universitetsmuseet

’Nordlys’ og ’Norsk Polarinstitutt’ kåret i 2011 Norges ti viktigste norske polarekspedisjoner noensinne Tromsø har spilt en viktig rolle i mange av disse ekspedisjonene. Godt er det også å registrere at byen har blitt en fremstående senter for polar forskning.

Nr. 01 Fridtjof Nansens ferd med Fram 1893–1896 Ekspedisjonen kom hjem med en helt ny forståelse av Arktis. Ekspedisjonen beviste teorien om at det går en havstrøm tvers over Polhavet. Nansen oppdaget det 4000 meter dype havet.

Konstruksjonen av ”Fram” satte en helt ny standard for isgående fartøy, og skipet fikk stor betydning for ytterligere to store norske ekspedisjoner. Fridtjof Nansens og Hjalmar Johansens forsøk på å nå Nordpolen med ski og hundespann ble et stort drama som ga ekspedisjonsfortellingen bred publikumsappell. Hjemkomsten skapte en polarfeber over hele landet og spilte en viktig rolle i å etablere Norge som en polarnasjon. Bearbeidelsene av det vitenskapelige materialet var viktig for utviklingen av norsk naturvitenskap, spesielt havforskningen.

Nr. 02 Roald Amundsen til Sydpolen 1910–1912 Amundsens flaggplanting på polpunktet 14. desember 1911 uttrykker en ekstrem effektivitet i å reise i isødet. Ingen andre hadde på dette tidspunktet ekspedisjonslogistikk som kunne sammenliknes. Ekspedisjonen var planlagt i minste detalj. Med unntak av den for tidlige starten ble den gjennomført uten store problemer. Amundsen som førstemann på Sydpolen har fått stor symbolsk betydning i Norge. Samtidig står det dramatiske kappløp med Robert Scotts ekspedisjon som en av de store hendelsene i internasjonal polarhistorie.

Nr. 06 Maudekspedisjonen 1918–1925 «Maud» seilte Nordøstpassasjen og Roald Amundsen ble den første i verden som hadde seilt rundt Polhavet. Ekspedisjonens hovedresultat var unike vitenskapelige observasjoner ved vitenskapelig leder Harald U. Sverdrup. De satte en ny standard for presisjon i polarforskningen. Sverdrup ble en del av den verdensberømte Bergensskolen innen geofysikk, og senere leder av Scripps Institution of Oceanography i California.

Nr. 07 Gunnar Isachsens ekspedisjon til Svalbard 1907

Nr. 03 Nansen på ski over Grønland 1888–1889 Ekspedisjonen etablerte forestillingen om at nordmenn kunne levere et vesentlig bidrag i utforskningen av verdens islagte strøk. Før ekspedisjonen var det en uttalt holdning i Norge at kartlegging av Arktis var så kostbart at det var et ansvar for de store nasjonene. Ekspedisjonen endret denne oppfatningen for alltid. Nansen forsto at inuittene hadde kunnskaper om det arktiske naturmiljøet som var svært verdifulle for polarekspedisjoner.

Nr. 09 Maudheimekspedisjonen til Antarktis 1949–1952 Den norsk-svensk-britiske ekspedisjonen til Antarktis 1949–1952 ble organisert av Norsk Polarinstitutt og ledet av John Giæver. Ekspedisjonen etablerte basen «Maudheim» i Dronning Maud land i februar 1950. Denne første flernasjonale ekspedisjonen var en pionerbedrift innen Antarktis-forskning, med en rekke forskere og forskningsresultater som satte spor etter seg i mange miljøer. Ekspedisjonen var en forløper for Det internasjonale geofysiske året (IGY) i 1957–58. Den markerer samtidig starten på den norske stats direkte engasjement for forskning i Antarktis. Tidligere hadde denne forskningen hovedsakelig vært privat organisert i forbindelse med hvalfangst.

Nr. 04 Jakten på nye hvalfangstfelt 1892–1893 Store mengder hval ble rapportert fra Antarktis og Sør-Georgia. Dette banet veien for hvalfangstsatsingen i sør. Næringen ble Norges første oljealder. Den fikk store økonomiske ringvirkninger i landet, særlig i Vestfold-området. Den norske hvalfangsten i Antarktis var en hovedgrunn til at Norge kunne annektere Dronning Maud Land, Peter I Øy og Bouvetøya under Norvegia-ekspedisjonene.

Nr. 05 Roald Amundsen gjennom Nordvestpassasjen med «Gjøa» 1903–1906 For første gang seilte et skip gjennom hele denne sagnomsuste passasjen, som europeiske sjøfartsnasjoner i århundrer hadde jaktet på. På dette tidspunktet var Nordvestpassasjen for lengst gitt opp som et mål for skipsfarten, likevel var det et av de store geografiske målene. Samtidig ble ekspedisjonen viktig i utviklingen av norsk polarlogistikk.

Gunnar Isachsens vitenskapelige ekspedisjon til Svalbard i 1909 var den første av de statsunderstøttete Spitsbergenekspedisjonene. Disse ble stort sett årvisse deretter, og under geolog Adolf Hoels ledelse ble de gradvis institusjonalisert og en forløper til dagens Norsk Polarinstitutt. Ekspedisjonen i 1909 var uttrykk for økt norsk forskningsaktivitet og generell interesse for Svalbard.

Aktiviteten var en vesentlig årsak til norsk suverenitet der.

Nr. 08 Sverdrups ferd med «Fram» 1898–1902 Otto Sverdrups ekspedisjon med «Fram» fra 1898–1902 gikk til Nordvest-Grønland og øyene nord for Øst-Canada. Et område på ca. 150 000 km ble kartlagt, med ski og hundesleder, og det ble samlet et stort vitenskapelig materiale.

Ekspedisjonen er uansett en av de store, klassiske polarbedriftene, ledet av en av de store pionerene: Otto Sverdrup.

Nr. 10 Kagge og Ousland til Nordpolen 1990 Erling Kagge, Børge Ousland og Geir Randbys ekspedisjon til Nordpolen i 1990 ble den første ekspedisjonen som gikk til Nordpolen uten støtte utenfra, og uten hunder. Ekspedisjonen ble starten på en lang rekke norske skiturer til både Nordpolen og Sydpolen. Den ble også starten for en stor medie- og allmenn interesse for moderne kappløp og bragder i polarområdene. Senere ekspedisjoner har tilbakelagt betydelig lengre strekninger, men denne viste at det faktisk var mulig å nå polpunktet uten etterforsyninger.

Tromsø gamleby; – hjemmehavnen som alltid spilte en svært viktig rolle

Kaikanten her i Gamlebyen har sett et enormt antall polare avreiser og tilbakekomster de siste 200 årene. Noen gledesstrålende, andre tragisk tåretunge Litt ymse om polfart ”Etter århundreskiftet skjedde det en rask utvikling av Tromsøs selfangstnæring, eller industri om man vil. Dette hadde sammenheng med industriutviklingen, som skjøt alvorlig fart i Norge etter at vi fikk selvstendigheten fra Sverige i 1905, ”den nye arbeidsdag” som året 1905 er blitt kalt.” - Fra Tromsøboka 1981.

Den 12. november 1912 ble de frosne likene av Robert Scott og hans menn funnet i Antarktis.

Den 29. november 1929 fløy Richard Bird som den første over Sydpolen. ”Alle slags arbeider av hvalrosstenner haves ferdig, og kan utføres etter bestilling. Robert Baarsen.” - Avisa ”Tromsø”. ”Ishavshyre for to dyktige harpunerere og seks vante fangstmenn, samt en ung gutt, kan erholdes ved henvendelse til Andreas Aagaard.” - Avisa Tromsø 1905.

”Motorkutter ”Klappmyss”, brutto 44 tonn, billig til slags. J. A. Killengreen & Søn.”

- Avisa Tromsø 1924. ”Norges første luftskip, ”Norge” av Oslo, er blitt innregistrert i disse dager. Skipet er 110 meter langt, og har en maksfart på 115 kilometer i timen.”

- Avisa Tromsø 1926. ”Sigaretter og røketobakker leveres fra transitt lager til ishavsflåten. Brødrene Thyholdt.” - Avisa Tromsø 1927.

Den 1. desember 1927, annekterte Norge Bouvetøya. ”Isfjorden den 5. mai 1928. ”Mina” ligger fast her utenfor Green Harbour.

Skipper Håvold, harpuner Antonsen og jeg sitter nede i kahytten og spiller skjenkhund.” - Utdrag fra et Svalbardbrev, skrevet av Lars Hansen 1928.

INTERESSANTE FOTOS FRA POLARDAGEN 1954

https://www.nordlys.no/bilder/levende-isbjorn-i-tromsos-gater/g/1-79-5845433 Alle fotos fra Thoralv Lunds fotosamling

LYS LEVENDE: Under polardagen i Tromsø i 1954 ble en lys levende isbjørn vist fram mellom de utstoppede dyrene i paraden gjennom byen.

Nordlys har ingen informasjon om hvem som førte denne ungbjørnen til byen og hvordan det skjedde.

At den ble største attraksjon i polarparaden dette året, er det neppe noen tvil om.

UTSTOPPET: Foran på lastebilen troner den kjente fangstmannen Arthur Oxaas. Bak lasteplanet med en rugg av en utstoppet isbjørn, skimtes musikkorpset som ga tonefølge til polarparaden i 1954.

GJØA-MODELL: Polardagen i 1954. Forut i modellen av Roald Amundsens "Gjøa" sitter polarveteran Ludvig Hansen. Han var en av dem som fulgte Amundsen på hans polarferder. Lenger bak i opptoget kom en modell av ei fangsthytte der fangstfolkene hadde tatt me seg en levende isbjørn

MOSKUS: Dette bildet er tatt utenfor Storgata 119, fortsatt under polardagen i 1954. Utstoppede polare dyr var populĂŚre innslag i paradene pĂĽ 50-tallet. Her dominerer en moskusokse.

BÅTMODELLER: Polardagen i 1954 var viet fangst og fiske og dette preget da også de ulike modellene som paraderte gjennom byens sentrumsgater. Modellene på dette bildet ble laget av skipstømmermann Henrik Thoresen.

LAGET PÅ VERFTET: Fra Nansens plass i det polarparaden anno 1954 er på veg ut i byens gater. Om bord i skuta i forgrunnen ser vi blant flere fangstmann Johansen fra Straumsbukta. Alle modellene, både av skuter og fangsthytter, ble laget på Tromsø skipsverft.

REDDE – RENOVERE – REVITALISERE Å bidra til å redde, renovere og revitalisere Gamlebyen i Tromsø er en av vår tids aller mest presserende oppgaver for byens og landsdelens politikere, myndigheter og folk flest. Vi har i vår midte en vakker uslepen diamant med relativt homogen, genuin bygningsmasse; samt gater, plasser, brygger og kaier som representerer vår egen fine og barske nordnorske historie, kultur, sjel og identitet bedre enn noe annet sted i den arktiske region, og det er viktig at vi nå tar vår egen kulturarv og historie på ramme alvor. Generasjonene etter oss fortjener intet mindre!

ARKTIS, ISHAVET OG DET POLARE GJENSPEILES TYDELIG OGSÅ I DAGENS TROMSØ GAMLEBY.

© STIFTELSEN TROMSØ GAMLEBY (UNDER ETABLERING), 17-11-2017