Hjertelig velkommen til den sjette utgaven av MIGRENE. I dette magasinet vil du finne artikler, intervjuer og nyttig stoff om tilstanden som rammer så mange nordmenn. Hovedtemaet denne gang er den splitter nye Migrenepodden. Vi har intervjuet nevrologene Jana Midelfart-Hoff og Andrej Netland Khanevski, som er engasjerte initiativtakere og ferske programledere for Migrenepodden. De håper den nye podcasten kan bidra med mye nytt og nyttig rundt det å leve med migrene, både for migrenepasienter, og for pårørende og andre interesserte.
Vi har tatt en prat med søvnprofessor Bjørn Bjorvatn om den vanskelige søvnen. Og apropos søvn: Hvordan henger egentlig migrene og søvn sammen? Det har vi spurt Martin Syvertsen Mykland om. Han har forsket på migrene siden 2014, og forteller at søvn kan spille inn på ulike måter i de forskjellige migrenefasene. Lær mer om dette på side 14.
Vi har også intervjuet Lise Rystad Øie, forsker ved NorHEAD og overlege i nevrologi, om hennes brennende engasjement for migrene og hodepinesykdommer.
I denne utgaven deler Line sin migrenehistorie og hennes budskap er viktig: Ta migrene på alvor!
Vil du vite mer om migrene, kan du besøke nettsiden vår: www.migreneskolen.no. Her vil du finne relevant informasjon, videointervjuer, Migrenepodden og mye mer.
Riktig god lesning!
“Vi håper at Migrenepodden kan bidra med mye nytt og nyttig rundt det å leve med migrene. Både for de som selv har det, men også for pårørende andre interesserte”, forklarer Jana Midelfart-Hoff, nevrolog og entusiastisk initiativtaker til den helt nye Migrenepodden.
Jana Midelfart-Hoff, nevrolog Assisterende fylkeslege i Vestland kommune Professor VID
Formidler kunnskap om migrene. Initiert av Jana Midelfart-Hoff og Andrej Netland Khanevski.
Tilgjengelig på migreneskolen.no og der du vanligvis lytter til podcast.
– Vi er langt fra utlærte innenfor dette litt mystiske universet som utløser smertefull hodepine hos så mange. Selv ikke vi som har jobbet som nevrologer i mange år og som har hatt mange pasienter med migrene til utredning. Vi har lært masse når vi har spilt inn Migrenepodden, både fra fagpersoner og, ikke minst, pasienter. Nå håper vi at andre kan ha stor nytte av det vi tar opp i podcasten, sier Jana Midelfart-Hoff.
Ideen til Migrenepodden fikk Jana da hun innså at det er stor forskjell på å behandle og å mestre migrene. Hvordan kunne hun hjelpe pasientene med å mestre sin egen migrene? Jana utfordret sin kollega Andrej Netland Khanevski på dette spørsmålet, og under nedstengningen av Norge under koronapandemien kom ideen om en podcast, som skulle fokusere på migrene og livsmestring.
– Siden vi snakker om hjernehelse er det vel på sin plass å nevne at vi tok en real «brain storm» for å kartlegge temaene til podcasten. Hva er det de som lever med migrene lurer på? Hva er det vi som
fagpersoner kanskje ikke fokuserer på å formidle til pasientene? Hvordan er det å være pårørende eller arbeidsgiver? Har spesialister og helsepersonell noe å lære hverandre? spurte de seg.
Innsikt gir bedre mestring Spørsmålene ble etter hvert mange, men nevrologene har mange dyktige fagpersoner i nettverket sitt. Basert på dette ble blant andre fysioterapeuter, psykologer, søvneksperter og fastleger invitert til Migrenepodden.
– De fleste som har migrene klarer seg fint med enkle tiltak. Og det er nettopp dette som er viktig for oss å belyse: Når du vet mer om tilstanden din er det også lettere å ta grep, forklarer Andrej. Han har tidligere vært med å utvikle Hodepinedagboken, appen som mange bruker for å få et bedre og mer helhetlig bilde av anfall og triggere.
– Hvis du har kronisk, nevrologisk sykdom, uavhengig av hvilken, så ser pasientene fastlege eller nevrolog kanskje så lite som en halv time i året. Resten av tiden
Forts. neste side.
skal de takle hverdagen alene. Det er disse dagene vi håper kan leves bedre, ved hjelp av god folkeopplysning.
Migrene kan misforståes
Vi har vel alle opplevd å gå ut fra en konsultasjon med flere spørsmål enn svar. Allmennpraktikere, spesialister og andre fagpersoner kan bruke ord og faguttrykk som ikke er like enkle å forstå for oss andre. I Migrenepodden har Jana og Andrej vært bevisste på å bruke et språk som er folkelig, selv om de håper at også helsepersonell vil kunne bruke podden som en kilde til innsikt og bedre forståelse. “Vi har selv fått noen skikkelige ahaopplevelser”, innrømmer de.
Misforståelser rundt migrene blir belyst flere ganger gjennom de episodene som foreløpig er produsert.
– Migrene er en tilstand som du ikke kan dokumentere. Du kan for eksempel ikke legge et MRbilde foran sjefen din for å vise hvordan det står til i hjernen. Dessverre er det fremdeles noen som tror at migrene kun er en hodepinegreie som utelukkende dreier seg om smerte. Forskningen slår fast at migrene er en
hjernesykdom, og det gjør at tilstanden kan gi forskjellige symptomer fra hele kroppen, forklarer Andrej.
– Jeg har faktisk hatt pasienter som har sagt at de skulle ønske de ble gipset fra halsen og ned når de har anfall. Så lammende kan det oppleves, og da ville det i det minste være synlig for omverdenen. Konsentrasjonsevnen svekkes, noen opplever at de blir veldig ustabile i humøret før migrenen bryter ut og hverken de selv eller deres nærmeste kjenner dem igjen. Dette er usynlige konsekvenser som det er helt nødvendig å belyse, mener Jana.
Enkle grep for bedre hverdag
I første episode forteller Jana og Andrej om sine egne hodepine-episoder. Jana har opplevd både aura og migrene, og hun har flere familiemedlemmer som har migrene. Andrej er pappa til tre, og har i perioder med lite søvn hatt kraftigere hodepine enn normalt.
– Vårt beste råd til de som har migrene er å føre migrenedagbok. Da får du et bedre helhetsbilde av hvordan migrenen opptrer. Mange tenker at de bør legge om livsstilen drastisk for å oppnå bedring, men
Forts. MigrenepoddenVi drives av et ønske om å styrke folkeopplysningen om en tilstand som rammer veldig mange
Jana Midelfart-Hoff
i podcasten snakker vi mye om de små grepene som kan lette på tilstanden. Mye tyder på at for eksempel aktivitet kan gi bedring, men det betyr ikke at du skal løpe maraton, sier Jana, og fortsetter:
– Når du får en migrenediagnose anbefaler vi at du forsøker å forstå så mye som mulig om tilstanden og
hvordan den opptrer hos deg. Å tråle hele internett gir sjelden noen god oversikt og forståelse. En diagnose er et ord på et symptombilde, og et symptombilde gir egentlig veldig få individuelle svar. Det viktigste er at du får mest mulig informasjon om hvordan du kan mestre migrenen din på best mulig måte, uten å gå så drastisk til verks at det går ut over livskvaliteten din.
De første episodene av Migrenepodden er nå tilgjengelige på migreneskolen.no og alle steder du vanligvis lytter til podcast. Temaene er planlagt av Jana og Andrej, men underveis i arbeidet med podcasten har programlederne funnet stadig flere emner som kan være spennende å dykke ned i for både lyttere og programledere. Det utelukkes ikke at det kommer flere episoder enn de som nå er spilt inn, og at tilbakemeldingene fra lytterne kan påvirke både temaer og innhold. Migrenepodden omhandler ikke migrenebehandling eller medisiner, så hvis lytterne har spørsmål til egen helse og migrene er det fastlegen som er rette kontaktpunkt.
– Vi er først og fremst leger som har spesialisert oss innen nevrologi og hjernehelse. Men vi drives også av nysgjerrighet på det vi ikke vet og opplysningsglede.
Vi håper at podcasten kan bidra til en bedre hverdag for deg med migrene. Og hør den gjerne sammen med de som er nær deg. Livsmestring med migrene handler mye om å bli forstått og respektert for tilstanden, avslutter Jana og Andrej.
Vi håper podcasten kan bidra til en bedre
Søvn er et hjernefenomen, akkurat som migrene, forteller søvnprofessor Bjørn Bjorvatn. Derfor er det naturlig at migrene har innvirkning på søvnen – og motsatt.
– Søvnproblemer er forbundet med migrene og andre sykdommer. Og det er vel ganske naturlig: Er man syk, blir gjerne søvnen forstyrret. Det kan være smerter og ubehag i forbindelse med sykdommen, men også bekymringer som gir søvnproblemer, forteller Bjørn Bjorvatn, professor med søvn og søvnforstyrrelser som spesialområde.
Sammenlignet med befolkningen for øvrig viser statistikken at forekomsten av insomni (søvnløshet) er høyere blant personer med migrene. Motsatt ser man også at utbredelsen av migrene er høy hos personer med insomni.
Kronisk sykdom kan for mange mennesker føre til redusert arbeidskapasitet og dermed redusert inntekt og flere økonomiske bekymringer – som igjen kan gi dårligere søvn.
Hva skjer i hjernen når vi sover? Søvn er noe vi alle må ha for å fungere. For lite og for dårlig søvn over tid kan føre til helseproblemer. Men hvorfor er søvn så viktig? Og hva skjer egentlig når vi sover?
– Hva som skjer når vi sover er et stort og komplekst spørsmål, sier Bjørn. – Det er mange viktige prosesser som skjer i kroppen under søvn. For eksempel det vi gjerne kaller hjernevask, altså at avfallsstoffer fjernes fra hjernen. Dette skjer også når vi er våkne, men er mye mer effektivt under søvn, forklarer søvneksperten.
Bjørn trekker også frem at koblingspunktene mellom hjerneceller optimaliseres under søvn, hukommelsen styrkes, læring lagres og viktige hormoner produseres for kroppens ulike systemer.
– Alle levende individer trenger søvn for å restituere seg og fylle opp energilagrene. Uten søvn fungerer ingen mennesker, avslutter Bjørn.
En hel episode av Migrenepodden er dedikert til søvn og migrene. Her inviterer programlederne nettopp professor Bjørn Bjorvatn inn i studio til en prat om søvnkunnskap og gode råd for deg som sliter med søvn og migrene. Du finner episoden på migreneskolen.no.
, MD PhD Professor med
og søvnforstyrrelser som spesialområde. Leder av Nasjonalt kunnskapssenter for søvn (www.sovno.no)
Bjørn Bjorvatn søvnHjernevask
Gode forberedelser er viktig når du skal til legen og snakke om migrenen din. Det er viktig at du er åpen om hvordan migrenen påvirker deg og livet ditt, slik at du legger til rette for en informativ og god dialog.
Sjekkliste for hva du trenger å notere til neste legebesøk:
1. Forventningsavklaring: Hva forventer du deg av legebesøket?
2. Antall hodepinedager siste måned
3. Antall migrenedager/anfall
4. Hvor lenge varer et typisk anfall hos deg
5. Eventuelle medisiner du tar for din migrene
6. Effekt av eventuelle medisiner
7. Hvordan migrene påvirker livet ditt: familie, jobb, sosialt osv.
8. Noen ord om søvn, kosthold og fysisk aktivitet
En hodepinekalender hjelper deg med forberedelsene
Bruk en hodepinekalender for å holde oversikt over din migrene. Med en hodepinekalender kan du enkelt:
• Kartlegge hodepinemønsteret
• Oppdage endringer i mønsteret
• Registrere bruk av medikamenter
Hodepinekalender finnes både digitalt og i papirform. Sjekk for eksempel ut Hodepinedagboka og Hodepinedagboken, som er to norske apper som gir deg god oversikt over din migrene.
For Line er det tøffeste med migrenen og utmattelsen at hun ikke kan være like tilgjengelig for barna
Line opplever at det er lite kunnskap om migrene som noe annet enn hodepine, både blant befolkningen generelt og blant helsepersonell. Derfor er hun opptatt av viktigheten av å ha en god fastlege som støttespiller og av å lytte til kroppens migrenesignaler og ta disse på alvor.
Line fikk diagnosen migrene med aura høsten 2020, i en alder av 35 år. Det gikk ganske dramatisk for seg.
– I august 2020 ble jeg plutselig nummen i halve ansiktet, fra panna og ned til tunga og svelget. Det endte med at jeg ble lagt inn på sykehus på grunn av mistanke om slag. Men etter en hektisk natt med mye undersøkelser ble diagnosen migrene med aura satt, forteller Line, og fortsetter: – Jeg hadde da ingen anelse om hvilke plager migrenen skulle komme til å gi meg.
Hun har hatt hodepine periodevis siden ungdomstiden, men det var altså først i voksen alder migrenen kom. Lines migrene kan gi henne anfall der hun ikke tåler
lyd og lys, og hun må ligge i et mørkt rom med smerter som er så sterke at det ikke går an å gjøre annet enn å prøve å lindre smertene med en kald klut på hodet og holde ut, forteller hun.
Kroppen sa stopp
Høsten 2021 var ekstra tøff for Line. Da hadde hun hyppige og kraftige migreneanfall som varte lenger. Behovet for hvile var stort, og hun tålte lite stimuli. Til slutt sa kroppen stopp. Batteriet var helt tomt.
– Jeg har vært veldig dårlig. Mye migrene med sterke smerter som har gitt meg spenninger i nakke og skuldre. Kroppen har kjentes betent ut i lange perioder. Jeg har hatt mye feberfølelse i kroppen, kvalme, svimmelhet,
kald og varm om hverandre og smerter i muskler og ledd, blant annet. Jeg har vært 100 % sykmeldt fra jobb i over ett år med mye migreneplager og energiløshet. Jeg trenger mye hvile og det skal lite til før kroppen overbelastes og gir høyt symptomtrykk. Jeg har fått påvist ME, og det er mulig det henger sammen med migrenen. Det kan også være at jeg har pushet kroppen for lenge uten å ta symptomene på alvor.
i flatt terreng. Hun kan ikke huske sist hun kjente på overskudd eller følte seg uthvilt da hun våknet på morgenen, men setter pris på at hun sover godt om nettene.
– Jeg har kanskje to dager per måned der jeg føler meg som gode gamle meg. Da tror jeg at jeg er frisk, men jeg kommer raskt tilbake til realiteten igjen, forteller hun.
Før migrenen beskriver tobarnsmoren seg som en energisk og aktiv jente.
– Det tøffeste med migrenen og utmattelsen er å ikke kunne være like tilgjengelig for barna. Jeg må trekke meg tilbake og hvile mer og kan ikke bli med på alle aktiviteter som tidligere. Det er sårt og vondt, sier Line.
Hun passer på å hvile mens barna er på skolen, for å ha energi til å være sammen med dem etter skoletid. Da finner de på ting de kan gjøre sammen som ikke krever for mye energi. Det har vært viktig for Line å fortelle barna om migrene slik at de forstår hvorfor hun må hvile mye og ikke kan bli med på like mye som før.
Viktig å finne balanse i egen hverdag
Line har skaffet seg en aktivitetsklokke for å lære kroppen bedre å kjenne. Ved å bli kjent med hva som gir henne restitusjon og hva som tar mye krefter, gjør det det enklere for henne å finne balanse i egen hverdag. Hun er opptatt av å behandle kroppen godt og med respekt.
– Som syk savner jeg veldig det sosiale og det å være mer ute i naturen. Det gir meg så godt påfyll, men formen har ikke tillatt det noe særlig. En kopp med noe varmt på en skinnfell på terrassen er bedre enn ingenting. Jeg ser virkelig fram til bedre dager for sosialt påfyll og det å kunne nyte naturen mer, sier hun med håp, og legger til: – Jeg må lære meg å fungere best mulig med de plagene jeg har.
Line er opptatt av å finne en bærekraftig balanse for seg selv. Hun sørger for nok hvile, skjermer seg for mye lyd og lys og passer på å få sin daglige luftetur på minimum 5 minutter på terrassen eller en kort gåtur
Line er kunnskapstørst og nysgjerrig, og har brukt tid på å lese seg opp og prøve seg fram for å lære om hvordan hun kan mestre sykdommen best mulig. Hun forteller at hun har en flott lege, nevrolog, fysioterapeut som støtter henne, og en forståelsesfull sjef som ønsker henne tilbake på jobb, noe hun virkelig håper hun klarer.
– Jeg har vært opptatt av å ta en dag om gangen, hatt en positiv innstilling og tenkt jeg skal bli frisk igjen. Livet blir nok ikke som før, men det skal bli best mulig, avslutter Line.
• Ta migrene og hodepine på alvor.
• Lytt til kroppen din og stol på deg selv.
• Før hodepinedagbok.
• Gi deg selv tid og vær god med deg selv.
• Deleger bort det du kan for å ha energi til andre ting som gir påfyll.
• Sørg for å ha en god fastlege, nevrolog (hvis behov), fysioterapeut og annen kompetanse for å få god forståelse og hjelp.
• Sett av pauser i hverdagen til å hente deg inn.
• Finn små gleder i hverdagen og ha noe å se fram til.
• Legg lista lavt og be om hjelp når du trenger det.
• Sett grenser for deg selv. Lær å si nei hvis formen ikke er bra.
• Prøv meditasjon – det gir god hvile.
• Sørg for dagslys, frisk luft og litt aktivitet hver dag. Finn noe som passer dagsformen din og vær fornøyd med å gjøre litt.
Stol på kroppens signaler og ta de på alvor
var det en kjent nevrolog som beskrev en migrenepasient som gikk fra å ha episodisk migrene til kronisk migrene, og som hadde tydelige søvnendringer. Det betyr at vi i lang tid har vist at søvn er viktig for migrene, men vi vet ennå ikke hvorfor.
... 10-20 prosent av dem med migrene har migrene med aura? Aura er et forvarsel om et migreneanfall. Hyppigste form for aura er lysglimt – det vil si visuell aura.
60 prosent av pasienter med migrene har en forelder med migrene.
Fysisk aktivitet kan forebygge migrene, men for noen er trening en migrenetrigger. I boken «Én om dagen» inspirerer Helene Olafsen deg til å gjøre én ny øvelse, én gang om dagen. Hver dag. Ved å legge lista lavt, er det enklere både å komme i gang med trening og å fortsette med treningen.
Opplever du at trening er en migrenetrigger anbefaler vi deg å ta kontakt med lege eller fysioterapeut for å få et treningsprogram skreddersydd for deg og dine utfordringer.
Kagge Forlag
Kilde: NHI
Kilde: NHI
Ha en notatbok liggende på nattbordet. Ligger du våken om natten og tenker (på alt du må huske og finne ut av), skriv det ned så kan du se på det i morgen.
Ønsker du å snakke med noen om din migrene? Som medlem av Hodepine Norge har du mulighet til å chatte med en hodepinespesialist torsdager fra 20–22 på hodepinenorge.no.
Sett av grubletid. Avtal et fast tidspunkt du får lov til å kverne, for eksempel mellom klokken 18 og 18:30. Når det har gått tretti minutter reiser du deg opp og gjør noe annet.
Da er du ikke den eneste. Syv prosent av alle menn opplever migrene. Før puberteten er forekomsten av migrene like stor blant gutter og jenter. Når vi kommer i tenårene ser vi en sterk økning av migrenetilfeller hos jenter, men blant gutter ser man ikke samme sterke økning, sier Kjersti Grøtta Vetvik, nevrolog og overlege ved Akershus universitetssykehus.
Tankene dine kan du ikke kontrollere, men du kan bestemme hvor mye oppmerksomhet du vier dem. Anerkjenn tankene, men fortell dem at du ikke har tid og lyst til dem akkurat nå, og inviter dem tilbake når du har grubletid.
Har du forslag til temaer vi bør skrive om eller ønsker å fortelle din egen historie, hører vi veldig gjerne fra deg. Du kan kontakte oss på: migreneskolen@artell.no
Pst. Følg oss på Facebook og Instagram!
Martin Syvertsen Mykland har forsket på migrene siden 2014. Vi har tatt en prat med ham om migrenefasene og hvordan søvn og migrene henger sammen.
– Vi tenker at personer med migrene har en disponering i hjernen for migreneanfall. Vi tror at personer med migrene har en hjerne som kan havne i ubalanse på en måte som personer uten migrene ikke kan. Forskning har vist at balansen i hvordan hjernen styrer sin aktivitet endrer seg gjennom migrenefasene, det vil si i tiden før anfall, under anfall og etter anfall, sier Martin Syvertsen Mykland, forsker ved NorHEAD.
Martin forteller at han og hans forskerkollegaer deler migrenesyklusen inn i fire forskjellige faser ved forskning. Den første fasen kalles for mellomfasen. I denne fasen har man vanligvis ingen symptomer, og forskerne tror at kroppen og hjernen fungerer som normalt.
– Hvis man har anfall bare én gang i året, så tror vi at mellomfasen varer ett år, forteller Martin, og fortsetter:
– Like før man får et anfall, enten bare noen timer eller et par døgn før, tror vi at man går inn i forfasen til et anfall. Vi tror her at ubalanse i hjernen bygger seg opp og at den starter i et lite område dypt i hjernen som heter hypothalamus.
Hypothalamus er et område som styrer søvnfunksjonen og mange andre viktige funksjoner i kroppen.
– Når man går over fra forfasen til hodepinefasen så tror vi at det skjer en brå endring i hjernen. Hjernen går
da over i å behandle sanseinformasjon annerledes og man får som regel migrenehodepine, sier Martin.
I hodepinefasen kan mange oppleve at sanseinntrykk, som lyd og lys, kan forverre anfallssymtomene. Man kan også oppleve at følelser som vanligvis ikke er smertefulle kan bli smertefulle, for eksempel at det gjør vondt når man kommer borti huden.
– Etter et anfall går man over i etterfasen. Her vet vi ikke så mye om hva som foregår i hjernen, men vi tror at kroppen og hjernen gradvis går inn i en ny mellomfase. Noen opplever at de er veldig utslitt eller søvnig, mens andre kan bli det motsatte, altså overaktive etter et anfall. Vi tror etterfasen varer opp til et døgns tid, før man går inn i en ny mellomfase og hjernen igjen holder seg i balanse, forklarer Martin.
Noen personer med migrene har også det vi kaller for aura. Dette oppstår vanligvis i slutten av forfasen eller overgangen til et anfall. Det kan også oppstå uten et hodepineanfall eller i andre deler av migrenesyklusen. De fleste med migrene går igjennom hele syklusen uten å ha aura.
Hvordan spiller søvn inn på migrene – og motsatt? Søvn kan spille inn på ulike måter i de forskjellige migrenefasene.
– Vi tror at i forkant av et anfall så kan søvnendringer påvirke risikoen for å utvikle et anfall. Vi vet ikke helt om det skjer før selve forfasen eller om det skjer i selve forfasen. Noen kan oppleve at redusert søvn eller oppdelt søvn og også for mye søvn øker risikoen for å få et anfall. Når man går inn i selve forfasen så vet vi også at disse områdene i hjernen som styrer søvn
Første fase
Mellomfase: Vanligvis ingen symptomer.
Andre fase
Forfase: Ubalanse i hjernen bygger seg opp. Aura kan forekomme.
Tredje fase
Hodepinefase: Brå endring i hjernen. Migrenehodepine. Sanseinntrykk kan forverre anfallet.
Fjerde fase
Etterfase: Mange blir søvnige, andre kan bli overaktive etter anfall. Hjernen går nå gradvis inn i en ny mellomfase igjen.
endrer funksjon. Vi tror derfor at selve forfasen kan gi søvnforstyrrelser på grunn av migrenesykdom, derfor er det ikke bare søvnendringer som kan påvirke et anfall, men også anfallet som kan påvirke søvnen.
Når man har gått inn i et anfall så tror Martin og hans forskerkollegaer at hos mange kan det å sove være nødvendig for å opprettholde funksjonen i hjernen og at det å sove hos noen kan faktisk avslutte eller forkorte et anfall. Forskerne ser at mange har økt behov for søvn når de kommer inn i etterfasen etter anfall. Søvn i etterfasen trengs sannsynligvis for å sette kroppen tilbake i en mellomfase.
Fortsatt er det mye man ikke vet om migrene og migrenefasene, forteller Martin. Blant hans kollegaer anser de fleste aura som et tilleggsfenomen som oftest forekommer før hodepineanfall, men som også kan opptre på andre tidspunkt.
– Det har vært diskutert om det forekommer «stille aura» uten symptomer før anfall hos alle, men det tror ikke de fleste forskere per nå. Vi anser derfor ikke aura som en essensiell del av migrenesyklusen. Vi vet heller ikke sikkert hvor lenge fasene varer og om de utvikler seg gradvis, avslutter Martin.
Hvilken effekt har redusert søvn på hjernen til personer med migrene?
Martin og kollegaer ved NTNU, St. Olavs Hospital og NorHEAD har nylig gjort en studie der de har tatt i bruk en kombinasjon av magnetisk stimulering av hjernen (TMS) og elektrodeavlesning av hjernens aktivitet (EEG) for å utforske mekanismene bak migrene og hvordan disse påvirkes av endret søvn.
Studien viser at redusert søvn påvirker ulike mekanismer i hjernen ut ifra om man vanligvis har migreneanfall relatert til søvn eller ikke relatert til søvn. Resultatene viser også at migrenegruppen hadde en større sårbarhet for redusert søvn under migreneanfall og dermed økt behov for søvn under anfall for å opprettholde normal hjernefunksjon.
Holmestrand
Jeg har hatt migrene siden puberteten, men anfallene har variert i karakter i forskjellige faser av livet mitt. Nå har jeg kronisk migrene uten aura. Flere av mine slektninger har migrene, derfor ble det tidlig konkludert ut ifra symptomene mine at også jeg har migrene.
Mitt liv med migrene er til tider svært utfordrende, derfor bruker jeg mye energi på å klare å leve et normalt liv. Siden jeg startet å arbeide som sykepleier for 23 år siden, har jeg stort sett klart å jobbe som nattevakt, i 70 %-stilling. Man vil jo kanskje tenke at nattarbeid er svært ugunstig for en person med migrene, men for noen få år siden var jeg frivillig husmor i tre år, og antall anfall avtok dessverre ikke. På bakgrunn av denne erfaringen har jeg valgt å fortsette som nattevakt, da jeg trives godt med dette. Andre ting som er viktig i livet mitt er idrett, jeg er på tross av mine 46 år en aktiv volleyballspiller. Jeg forsøkte også å være aktiv med CrossFit, men dette ble en for intens treningsform for meg. Dessverre koster det mye å være i jobb og aktiv med idrett. De fleste rundt meg er klar over diagnosen min, men det er svært sjelden kollegaer eller venner ser hvor utslått jeg blir når jeg ikke klarer å stoppe et anfall før det utvikler seg. Familien min er de som oftest ser konsekvensene av sykdommen. For meg er det viktig at jeg ikke lar migrenen ta fullstendig kontroll over livet mitt. Derfor er det viktig å ta godt vare på anfallsfrie dager, det er en så utrolig stor befrielse de dagene hvor jeg ikke kjenner smerte hverken i hodet eller kroppen.
Mitt råd til andre er å ikke undervurdere hvor viktig det er å fortsette å delta på ting som gir positiv energi uansett hva det er for deg. Jeg vet at prisen kan være høy for å klare å gjennomføre dette, men hvis jeg får for god tid til å kjenne på smertene blir opplevelsen av smertene forsterket for meg. Jevnlig fysisk aktivitet og nok søvn er også med på å bedre mine dager.
Jeg var 12–13 år da jeg fikk migrene. Jeg opplevde migrene som dundrende hodeverk og måtte legge meg i et mørkt rom helt alene i timevis. Til tider var det så vondt at jeg kastet opp.
På det verste hadde jeg migreneanfall mer enn halve uka. Da jeg begynte med akupunktur, ble det bedre. Ettersom anfallene tidligere kunne komme opp mot syv dager i uka, gjorde dette at det var vanskelig å bidra fullt og helt som forelder og ektefelle i disse periodene. Migrenen gjør at jeg må isolere meg og planer må avlyses ved anfall. Jeg er lyssensitiv og opplever at lys forverrer hodepinen. Stress og rødvin er triggere for meg. Om jeg stresser mye kjenner jeg at migrenene kommer krypende, og rødvin måtte jeg kutte ut da dette utløste migrene.
Mitt beste tips til andre med migrene er å gå til akupunktur. Jeg fikk massasje med akupunktur for triggerpunkter (fra nakken og opp) to–tre ganger i uka i et halvt år. Etter det sjeldnere og sjeldnere opp mot ett år. Etter dette har jeg kun hatt tre–fire anfall de siste fem årene. Andre lure tips er å bruke solbriller ved lav og skarp sol om våren hvis du er lysømfintlig og å ta et avslappende, varmt bad i et mørkt rom.
Jeg har hatt månedlig migrene helt siden jeg fikk min første menstruasjon som tolvåring. Da fikk jeg beskjed om at det var mange kvinner som hadde det sånn, og råd om å drikke mye vann – men fikk ingen utredning av legen.
Mitt liv med migrene var privat. Ingen fikk noen gang innsyn i hvordan jeg hadde det de siste dagene av menstruasjonen. Jeg led meg gjennom dagene og lengtet bare hjem til ro og varme kluter som kunne legges over pannen. På det verste kastet jeg opp, ble helt fjern og kunne tenke at «nå dør jeg». Det var ingen som skjønte hvor ille det var, og jeg snakket aldri høyt om det. Så tre til fire dager i måneden fra jeg var 12 til jeg var 55 år led jeg gjennom disse dagene. Klart det påvirket alt rundt meg. Ferier, fritidssysler, jobb, kjøring av bil og ikke minst familien. Jeg gikk mang en gang for meg selv og gråt fordi jeg følte at jeg ikke strakk til.
I ettertid ser jeg at det smarteste jeg kunne gjort var å fortelle om migrenen. Da kunne jeg med god samvittighet ha ringt jobben og forklart at i dag orker jeg ikke å jobbe, eller sagt til venner at migrenen hindrer meg i å bli med, eller fortalt mannen i mitt liv at i dag lager jeg ikke middag fordi jeg trenger å hvile på grunn av migrenen.
Tor-Arne (52) Horten Sissel (65) SandefjordVi har tatt en prat med Lise Rystad Øie, overlege i nevrologi
på St. Olavs Hospital og forsker ved NorHEAD, om hennes brennende engasjement for migrene og hodepinesykdommer.
– Min interesse for hodepinefeltet startet etter et forskningsopphold i USA. Der var jeg så heldig å få jobbe med noen av verdens ledende forskere på hodepine, og det inspirerte meg. Jeg motiveres av at det er så mange som sliter med hodepine. Hodepine er jo ikke synlig, og mange lider i stillhet. Jeg ønsker at enda flere skal få tilstrekkelig hjelp, og dét ønsker jeg å bidra til gjennom mitt arbeid.
Fortell oss om jobben din som forsker.
– Jeg er så heldig å være en del av NorHEAD, et nasjonalt forskningssenter på hodepine som består av fagfolk fra ulike felt, med et felles mål om økt forståelse
Norsk senter for hodepineforskning Norhead.no samler ledende fagmiljøer innen hodepine, med mål om å:
• Bedre behandling av hodepinepasienter gjennom fremragende forskning
• Gjennomføre kliniske behandlingsstudier
• Overføre grunnforskning til klinisk erfaring
• Utdanne hodepineklinikere og forskere
• Samarbeide med internasjonale eksperter
for, og bedre behandling av hodepinesykdommer. Jeg føler meg privilegert som har en så spennende og givende jobb!
For tiden jobber Lise med MigriNor-studien som skal bidra til økt kunnskap om hvordan ulike doser av medisiner gir ulike serumkonsentrasjoner i blodet hos mennesker med migrene. Lise og hennes kollegaer forsker også på anfallsforebygging i CandMig-studien.
Lise Rystad Øie jobber som overlege i nevrologi på St. Olavs Hospital og forsker ved
Endelig en egen podcast om migrene!
Vi håper at Migrenepodden kan bidra med mye nytt og nyttig rundt det å leve med migrene. Både for de som selv har det, men også for pårørende og og ulike fagpersoner.
– Jana Midelfart-Hoff, nevrolog og initiativtakerMigrene er mye mer enn bare en hodepine. På migreneskolen.no får du nyttig kunnskap om livet med migrene og mestring i hverdagen.
Migreneskolen
