Påskemagasin 2016

PÅSKEMAGASIN 2016 Bygdeblad TYSVÆR

26

Torsdag 17. mars 2016

PÅSKE

Påskef je Tysvær Bygdeblad

Drø

Og

C amp

PÅSKE

Tysvær Bygdeblad

ømmen om

ellet...

Og

pinglivet...

F jorden...

Torsdag 17. mars 2016

Halvparten av nordmennene som drar på ferie i påsken, reiser på hytta.

Både fjellet, fjorden og campinglivet lokker.

>>>

27

28

Torsdag 17. mars 2016

Tysvær Bygdeblad

PÅSKE

Nye fjellvett - regler i år Hver påske blir vi påminnet fjellvettreglene. I år har vi nye å forholde oss til...

Av Mona Terjesen Påsken 1967 ble en marerittpåske for mange mennesker i Norge. En rekke ulykker i fjellet kostet hele 18 liv. Etter denne grusomme påsken satte Norges Røde Kors og Den Norske Turistforening ned et utvalg som skulle drive forebyggende arbeid. Som et resultat av dette ble kampanjen «Aksjon fjellvett» lansert under mottoet «Velkommen til fjells – men ta ansvaret selv». Fjellvettreglene ble revidert og relansert, og det ble satt i gang kampanjer for å spre kunnskap om fjellvett gjennom mediene og trykksaker.

Gjennom mange år har fjellvettreglene blitt presentert på NRK, på radio siden 1969 og på tv siden 1972. Reglene blir alltid presentert med et musikkstykke, som mange enda assosierer med fjellvettreglene.

I år kom det nye regler: Fjellvettreglene anno 2016: - Planlegg turen og meld fra hvor du går - Tilpass turen etter evne og forhold - Ta hensyn til vær- og skredvarsel - Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer - Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre - Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is - Bruk kart og kompass, vit alltid hvor du er - Vend i tide, det er ingen skam å snu - Spar på kreftene, og søk ly om nødvendig Fjellvettreglene anno 1952: - Legg ikke ut på langtur uten trening - Meld fra hvor du går - Vis respekt for været og værmeldingene - Vær rustet mot uvær og kulde selv på korte turer - Ha alltid med ryggsekk og det utstyret fjellet krever - Lytt til erfarne fjellfolk - Bruk kart og kompass - Gå ikke alene

Statistikken viser at én av tre nordmenn reiser på påskeferie. Halvparten av disse drar på hytta. Her fra Dybdahls hytteliv i Odda. Foto: privat

Halvparten drar på hytta Nordmenn er glad i å feire påske i eget land, sammen med familie og venner. Aller helst drar vi på hyttetur, enten på fjellet eller ved fjorden.

Av Mona Terjesen Statistikken viser at én av tre nordmenn reiser på påskeferie. Halvparten av disse drar

på hytta, 25 prosent reiser til Syden og resten ferierer i Norge - og andre mindre varme steder. Med andre ord er vi nordmenn aller mest glade i å være «hjemme» i eget

Kvinner og menn reiser like mye.

De som tjener mest ferierer i større grad enn de som har lavere inntekt, viser tall fra SSB.

«Utenlandsturene går stort sett til Spania, Sverige og Danmark» land i påsken, og aller helst på hytta.

Personer i aldersgruppen 25-66 år, er oftere på påskeferie enn pensjonister (67-79 år) og ungdommer (16-24 år).

Norsk påske

Vi velger stort sett å feriere i vårt eget land i påsken. Pensjonistene er de som i størst grad drar utenlands denne høytida, 25 prosent av dem drar bort fra Norge. Uten-

landsturene går stort sett til Spania, Sverige og Danmark, melder SSB. Det er flest innbyggere i Oslo og Akershus som reiser på påskeferie. Personer bosatt i Vest-landsfylkene ferierer nest mest med 15 prosent, mens 14 prosent av trønderne er på påske-ferie. Personer bosatt i Hedmark og Oppland ferierer minst.

Tre fjerdedeler av påsketurene våre, har en varighet på fire overnattinger eller mer.

Andelen er den samme for påskeferiene både i Norge og utlandet.

Tysvær Bygdeblad

PÅSKE

Torsdag 17. mars 2016

29

Foto: privat

Astrid Kristin Fjeldheim og niesen Andrine Dybdahl griller i snøen forran hytten.

Det gode liv på fjellet Astrid Kristin Fjeldheim og Arne Sigmund Dybdahl er blant dem som nyter påsken på fjellet.

Men ikke blant utallige andre skiturister i skitrekket...

Av Jorunn Bjørndal Lilleland De har nemlig valgt seg en hytte på Reinsnos i Odda i stedet, og nyter en tradisjonell påske i urørt snø - sammen med familie og venner.

– Vi har hatt hytta i 12 år, vi kjøpte den 1. oktober 2004, til 41-årsdagen min, forteller Arne Sigmund Dybdahl.

Han har sammen med kona Astrid Kristin Fjeldheim og sine fire barn, skapt gode påsketradisjoner på Skaret de siste årene.

Hytten ligger idyllisk til, litt for seg selv, et stykke fra parkeringsplassen og med god avstand til nærmeste nabo.

– Det som er fint med hytta er at vi kan bruke den hele året, forteller 17 år gamle Erik.

Han er Astrid og Arnes yngste sønn, og eneste som fortsatt bor hjemme.

Slipper kolonne

Fjeldheim sier seg enig med yngstesønnen, og understreker at det ikke er så interessant å sitte på ei hytte ved sjøen hele året når høst- og vinterstormene kommer.

– Vi slipper også kolonnekjøringen her oppe. Vi kan komme og når vi vil. Vi kjører bare opp til fjellet, ikke over det, og dermed sliper vi kolonnene, det er veldig deilig. Og så er det mer enn nok snø, smiler Astrid.

familie, og så får vi alle ungene samlet, fortsetter Astrid.

Skitur i urørt natur

Og når påsken melder sin ankomst, kler den turglade familien seg i ull, spenner på seg skiene og går ut for å nyte fjellheimen.

– Da står vi opp og spiser en god frokost og smører niste og koker vann til kakao, toddy

og kaffe, og så legger vi ut på skitur. Det er lurt å komme seg ut tidlig, fordi snøen kan bli bløt etter hvert. Vi går i hovedsak på fjellturer med langrennski. Dersom vi skal stå på slalom må vi til Hordadalen, og da blir det fort en halvtime å kjøre hver vei. Jeg stod mye på slalom da ungene trengte meg i bakken, men jeg har ikke stått noe de siste årene. Selv om ungene liker å

stå i bakken, liker de godt gå på langrenn også, forteller Arne.

Familien er erfarne skigåere og trenger ikke preparerte løyper for å få en god tur. Ofte får de gå der ingen har gått opp løyper for dem. Familien har også alltid feller med i ryggsekken for å gå opp nærliggende fjelltopper.

– Det er fantastisk å gå der ingen har gått før, sier Astrid blidt.

Tradisjonell påske

– Vi feirer en helt tradisjonell påske. Vi går på ski og lager god mat. Vi ser på film og leser påskekrim, og så har vi påskeegg, forteller Arne.

Da barna var yngre var også påskeskirennet Reinsnosløpet en del av feiringen.

– Ellers har vi har ingen egne påsketradisjoner, påsken har så mange tradisjoner i seg selv, vi trenger ikke noe mer. Men all påskepynten vi har på hytta, har ungene laget, og vi har en god del der oppe. Som regel har vi også en del dagsbesøk av venner og Familien Dybdahl på skitur i fjellene i Odda.

30

PÅSKE

Torsdag 17. mars 2016

Tysvær Bygdeblad

Påske ved fjord

Da ungene var mindre, hadde familien Knutsen en tradisjon om at de tok årets første bad i påsken, så lenge det ikke var is på fjorden selvsagt...

Knut Knutsen og hans tre døtre drar hver påske motsatt vei av fjellturistene, ned mot fjorden til Sollia i Eikevik. Her ferierer de på den gamle familiehytta og holder gamle påsketradisjoner i live.

Av Jorunn Bjørndal Lilleland – Vi har hatt hytta i familien i femtiseksti år. Jeg kjøpte den av familien for snart åtte år siden. Fordelen med å feire påske her er at jeg er vokst opp med fjord og sjø, og skal jeg ha en hytte på årsbasis har jeg en sterkere tilknytning til fjorden enn til fjellet. Vi føler oss hjemme på hytta, det er et sted alle har tilknytning til. Alle koser seg her, fordi det er en plass der vi ikke må gjøre noen ting, vi kan bare slappe av. Før hadde vi også en tradisjon om at vi tok årets første bad i påsken, så lenge det ikke var is på fjorden. Årets første bad skjedde alltid da, men de siste årene har ungene

vært ute og reist, og vært i militæret, og lignende, men jeg håper vi kan ta det opp igjen i år, nå når alle er tilbake. Vi pleier også å ta ut båten og dra ut for å fiske, dersom det ikke er is på fjorden, forteller Knutsen.

Fine vårdager og ingen kolonnekjøring er definitivt et pluss, men påsken gir likevel ingen garantier for perfekt utevær.

«Og så er det påskekrimmen, den må vi ikke glemme, den er kjempeviktig» Knut Knutsen

Andrea, tiden da NRK sendte påskekrimmen som eneste kanal på hytta.

God mat og masse snop

God mat hører påsken til, også ved fjorden.

– I påsken pleier vi å lage masse god mat. Vi samles alltid til frokost, og så har vi lammesteik på påskeaften, det er tradisjon. Vi har også selvsagt masse snop. Ellers hadde vi tradisjon for rebus på hytta da barna var små, men nå er de så store at de ikke vil springe rundt på rebus lengre, ler Knutsen.

Familien inviterer ofte også resten av familien inn, noe som har skapt mange gode påskeminner for Knut og døtrene.

– Jeg husker da vi hadde hytta sammen med brødre, søster og foreldre. Da var vi søsknene sammen med alle barna her i påsken. Da var vi rundt 20 stykker her inne. Det er et fint påskeminne...

Bytter ut snø med regn

– Det som er trist i lavlandet er regnet.

Er det kjempedårlig vær kommer nedbøren som regn, og ikke som snø slik det gjør på fjellet. Men da er det bare å fyre i peisen, tenne lys og spille kortspill, ludo og andre familiespill. Og så er det påskekrimmen, den må vi ikke glemme, den er kjempeviktig, sier Knut Knutsen.

I bakgrunnen minnes datteren, Vilde

Knutsen har hatt hytta i familien i femti-seksti år. Knut kjøpte den av familien for snart åtte år siden.

PÅSKE

Tysvær Bygdeblad

Torsdag 17. mars 2016

den KUPONGTILBUD PÅSKEKONKURRANSE

Bruk #aksdalpåske på Instagram eller publiser bildene dine på vår side og du kan vinne flotte premier

-

20 %

på alle FISKARS redskaper

Foto: privat

KUN EN KUPONG PR KUNDE

Kaffe og kakestykke

45,-(ta med pris) 50,- (kafèpris) Tlf. 947 95 868

31

Torsdag 17. mars 2016

PÅSKE

Tysvær Bygdeblad

KUPONGTILBUD PÅSKEKONKURRANSE

Bruk #aksdalpåske på Instagram eller publiser bildene dine på vår side og du kan vinne flotte premier

-

20 %

på sølvbestikk & bunadsølv

30

%

på ett par sko

KUN EN KUPONG PR KUNDE

32

Aksdal Senter - Tlf. 52 77 83 84

- kr 200,-

-50% på vinterklær

på en valgfri bukse

-30%

AKSDAL 52 77 51 69 9.30 - 19(16)

KOPERVIK 52 85 33 60 9 - 18(15)

på alle bukser

Herrmannbutikkene

Ta 3 betal for 2 gjelder all te Brandtzæg Helsekost Aksdal Senter

10 %

på alle behandlinger

La Beauté Hud og fotpleieklinikk

2. etg. vis á vis lensmannskontoret

30 % på lesebriller med styrke

TYSVÆR AKSDAL SENTER

-kr 200,(ord. 599,-) NÅ 399,-

AVSLAG PÅ SECRID WALLETS

Tysvær Bygdeblad

Torsdag 17. mars 2016

PÅSKE

33

KUPONGTILBUD PÅSKEKONKURRANSE

-

Room 4 more

30 %

Aksdal Senter mobil 919 92 400

Navn:

på ett valgfritt plagg

Tlf.:

KUN EN KUPONG PR KUNDE

Bruk #aksdalpåske på Instagram eller publiser bildene dine på vår side og du kan vinne flotte premier

mail:

-

30 %

på ett valgfritt plagg

Aksdal Senter Tlf 52 77 55 77 Tlf.:

KUN EN KUPONG PR KUNDE

Ønsker ikke nyhetsbrev fra Aksdal Senter

-

30 %

på ett valgfritt plagg

KUN EN KUPONG PR KUNDE

Frodig og fjong, uansett alder og fasong - fra str. 42!

Ta 3 betal for 2 alle krysantemum og ildtopper

Aksdal Senter 52 77 50 30

KUN EN KUPONG PR KUNDE

mail:

34

Torsdag 17. mars 2016

Tysvær Bygdeblad

PÅSKE

Påske = Påsken er for mange starten på campingsesongen. På Grindafjord Feriesenter venter Kjell Fenne spent på gjestene - i det som blir hans første sesong som campingplasseier.

Av Jorunn Bjørndal Lilleland

Denne brygga bygde Hundsnes og naboene for mange år siden.

– Det er mye arbeid, du skal sette deg inn i også, forteller Fenne.

Han kommer opp fra campingplassen der han nettop har solgt to villavogner som skal stå klare til påsken.

Vognene kommer ferdig utstyrt, med møbler, vannavløp og strøm og minner mest om en liten hytte. Vannet kan likevel by på problemer denne påsken.

– Vi har sommervann som må stenges av, slik at det ikke fryser.

Det skal egentlig kobles på til påske, men det kommer an på været. Det er helt på grensen nå, det er mange som vil ha vann til påske, men påsken er tidlig i år og det er kaldt. Da kan det forekomme frostskader. Derfor har vi rigget oss til med rørleggerutstyr, fortsetter han. Fenne er spent på den kommende tiden.

Spent

– Hva har påskeværet å si når en driver campingplass?

– Jeg vet ikke om det har så mye å si, en skulle trodd enda flere kom, men er det veldig fint kan de dra på fjellet. Dette er min første sesong her, så det blir spennende å se. Vi skal også ha en flytebrygge klar til neste uke, når folk kommer med båtene sine til påske. Kafeen åpner også i påsken. Der har de også blant annet planlagt en quiz for gjes-

tene i påsken. Dette er min første sesong, så jeg er veldig spent nå.

Bassenget blir ikke åpnet før i

«Jeg hadde trodd dette livet skulle være mer glamorøst» Kjell Fenne, campinglasseier

Jarle Hundsnes jobber med å få ny

Godt naboskap

Mye å gjøre

– Sesongen starter i påsken, og da har vi fem veldig hektiske måneder foran oss med mye som skal gjøres. Jeg hadde trodd dette livet skulle være mer glamorøst, smiler den nye campingeieren spøkefullt og kommenterer at forrige eier, Trygve Hebnes, alltid så så frisk og pigg ut.

Men denne sommeren er det mer enn vanlig drift som står på planen, campingen skal nemlig bygges ut.

– Vi var 308 faste plasser og 80 døgnplasser nå, og vi skal bygge ut 40-50 plasser til nå til påske. Vi skal også ha 150 plasser til klare til neste år, så det er stor interesse, også blant dem som bor i nærområdet, forteller Fenne blidt.

mai, så jeg er glad vi ikke trenger å styre med det nå. Jeg tror de som har vogner her ser frem til påsken og til å bruke vognene sine. Det er en fin måte å feriere på, en bor tett og barna kommer i kontakt med hverandre og alt er på et område, smiler Fenne, - som allerede har fått kjenne litt på campinglivet.

Flere familier har allerede tatt i bruk plassen, om så bare noen enkelthelger. Andre kommer innom for å gjøre klar til påsken og sommeren.

Minigolfbanen venter spent på besøkende i påsken

– Vi får det lettere nå som vi er koblet til vann og kloakk, forteller Sigurd Hundsnes.

Han er gammel Tysværbu, men som nå bor i Haugesund sammen med kona. Han setter opp sin nyinnkjøpte villavogn på samme plass han og kona har hatt campingvogn siden oppstarten av Grindafjord feriesenter i 1984.

– Dette er ferieplassen vår fra vår til høst. Her ligger vi tett til fjorden. Det er en fin plass, så nært sjøen som vi er nå, kunne vi ikke kommet med en hytte, det ville blitt altfor dyrt, særlig da vi først kom hit. Vi trives dessuten godt med campinglivet også, både unger og barnebarn. Det har vært fantastisk kjekt med gode naboer som har vært her lenge. Vi trives godt sammen,

Tysvær Bygdeblad

PÅSKE

Torsdag 17. mars 2016

35

campingliv

platting klar til påsken utenfor villavognen. Her er han (t.v.) sammen med Kjell Fenne.

forteller Hundnes, mens han inviterer oss inn i den 42 kvadratmeter store vogna - som er fult utstyrt med kjøkken, stue, toalett og bad og til og med en peis.

Den har flere soverom og god plass til til Hundsnes sine fem barn og fem barnebarn.

Som en hytte

Hundsnes jobber i dag sammen med sin nye nabo Svenn Idar Nordtveit, som nå overtar svigerfars plass. Mennene kjenner hverandre godt og samarbeider om å jevne ut plassen mellom vognene.

– Det er jo avkoblende. Du treffer mange folk. Vi dro mye med bobil før, men den har vi solgt nå for å legge oss her. Det er fantastisk her i Grinde, forteller Nordtveit.

Han og familien bor i Fusa, og

det er kona fra Haugesund som har ført dem til Grindafjord. Nå drar de til Grinde hver ferie og mer eller mindre hver helg.

– Det er jo en hytte. Den kommer ferdig med møbler, gardiner og alt, det er bare å flytte rett inn, smiler han, og legger til at Fenne har gjort en enestående jobb for å få dem på plass før påsken.

Svenn Idar Nordtveit jobber for å få den nye villavognen opp og gå før påske.

Foto: Jorunn Bjørndal Lilleland

36 Torsdag 17. mars 2016

PÅSKE

SE FILM OG SERIER UANSETT HVOR DU SKAL I VINTER

Tysvær Bygdeblad

VI LEVERER

Last ned før du reiser, se hvor som helst.* Bestilll på haugnett.no

ALTIBOX TV OVERALT * Tilgjengelig for kunder med Altibox TV Basis. Filmen må kjøpes og lastes ned i Norge og kan deretter ses uten nettilgang i både inn- og utland.

Tysvær Bygdeblad

Torsdag 17. mars 2016

37

PÅSKE X-ORD fra Tysvær og omegn DIVIGAV DERER UTSLAG --------------SINNET

STAD I TYSVÆR

GREI

FILLE --------------ARSENAL

TEKST BILDE --------------STAD I TYSVÆR

FORFEDRAR (omvendt) --------------LIKE

DRETT --------------F.eks. TE --------------KRAFT

STOR ØY --------------PARTI --------------BUSK

KLIMA

KONTRA, MOT (fork.)

STAD I VINDAFJORD

RETNING --------------RASKT DYR

PRON. --------------AVTALE TØYSTYKKE --------------LUKE FROST --------------ALTSÅ --------------EPOKE

ØY I KATTEGAT BRAKE --------------HAVFUGL

MATKJEDE

KEISAR IKKJE AV- --------------HENDA SITUASJON

HUSTYPE

POL. PARTI

SØMMELEG

PARADIS

FLEGMATISK --------------SANERE ÆRLEG --------------SPELTE

JENTENAMN

EIG FAKULTETSLEIAR --------------LOFT

RETNING --------------MÅL FOR GULLVEKT

MEDVERKA --------------BIDRA

PLATEPRATAR --------------VITSKAPELEG

DOVEN --------------APPELL HORN --------------KRIGSFLÅTE

NEM --------------YRKESTITTEL (fork.)

PÅSKELILJER LEDDBANDET --------------FASE

PASSIVITET --------------VERDSDEL

SMILE --------------GAMMAL GRESK BYBORG

LEVE (bokmål) DAMP --------------SVARORD

JEKSEL --------------JOGGE SKRÅKANT (omvendt)

ET

ANESTESI

JAZZEN --------------NORSK INDUSTRI -PIONER

PRØVERØYRET

AMOR HAR EI SLIK

SJÅ BILDE OVER --------------STIRRE

DEL AV REDSKAP

XXXXXXX XXXXXXX XXXXXXX XXXXXXX XXXXXXX

NABO --------------GRAVEUT -STYRET (fl.tal)

SEIN --------------TYSK INDUSTRI -OMRÅDE

LEVER

UNØYAKTIVE --------------TO LIKE OPPDRETT

DIFTONG (utrop) --------------BLODBANANE

DREGG --------------NIKS

XXXXXXX XXXXXXX XXXXXXX XXXXXXX XXXXXXX

FLATEMÅL --------------AVGÅTT

DÅRLEGE

MARKENE FØRAR --------------HISSE

SAFTIS OG KJÆRLEIK PÅ PINNE

MOROSAM

HENDE --------------KRUS

ARVEANLEGG --------------ANGÅ

ETTERLIKNE --------------EIGEN

RUSSISK GRUNNE, FYRSTE FARLEI --------------TAK

VISITT --------------ULV BARK --------------BIBELDEL (fork.)

LIKE --------------DOKKEMANN

VESTLENDINGANE --------------VIA ELEVARBEID

SØLV --------------DRIKK

REGISTER

ØVE

REDUSERE

LEDD --------------MÅNEFASE XXXXXXX XXXXXXX XXXXXXX XXXXXXX XXXXXXX

38

PÅSKE

Torsdag 17. mars 2016

Tysvær Bygdeblad

Trenger fler Tysvær Røde Kors har per dags dato ikke et operativt hjelpekorps, og kan derfor ikke bistå i lokale søk- og redningsaksjoner. Nå oppfordres folk til å melde seg.

Av Karina Søvik I fjor ble Røde Kors Hjelpekorps kalt inn på 39 søk- og redningsoperasjoner i Haugaland og Sunnhordaland politidistrikt.

Potensielt hadde det lokale hjelpekorpset blitt kalt inn på rundt tjue av dem, men per dags dato har ikke Tysvær et operativt hjelpekorps.

Nå håper områdeleder i Nord-Rogaland, Kjell Olav Bjørnerud, at flere melder seg som frivillige slik at også Tysvær kan bistå i det viktige arbeidet.

God opplæring

Han har tilbyr nå grunnopplæring på Heimtun på Førland for å få hjelpekorpset opp å gå igjen.

– Røde Kors Hjelpekorps er Norges største frivillig redningsorganisasjon som blir kalt ut av politiet når noen blir meldt savnet, ved større ulykker og katastrofer.

Mange muligheter

De lokale hjelpekorpsene bidrar med med mye forskjellig i nærområdet sitt, og kan tilby en inkluderende og utfordrende fritid som er berikende.

– Slagordet vårt er «Aktiv fritid med mening». Hjelpekorpset er en åpen og inkluderende organisasjon. Mange kaller den faktisk for Norges største ekteskapsbyrå, ettersom det er så mange som finner hverandre innad i organisasjonen, ler Bjørnerud og legger til: – Vi har det veldig sosialt og kjekt sammen, og aktivitetene kan tilpasses din tid, ditt nivå og dine interesser. Her får man mulighet til å møte nye mennesker i alle aldre, spennende utfordringer, og samtidig bli en del av den norske redningstjenesten. Hjelpekorpset kan også tilby god faglig kompetanse og opplæring som kan

«Det er viktig å lese gjennom fjellvettreglene, og å bruke sunn fornuft når du reiser på fjellet» Kjell Olav Bjørnerud, områdeleder

Vi rykker ut lokalt på kort varsel, og trenger tysværbuer som er klar til innsats dersom det oppstår en nødsituasjon i nærområdet, forteller han.

Grunnopplæringen går over fire helger.

I løpet av kurset skal deltakerne gjennom temaene førstehjelp, organisasjonskjennskap, psykiatrisk førstehjelp, opplæring i samband og trening i søk og redning.

– Grunnopplæringen er svært omfattende, og deltakerne får en grundig og god kompetanse på alle alle disse temaene, sier Bjørnerud.

Til nå er det bare en liten håndfull som har meldt seg på opplæringen, og områdelederen vurderer å utsette kurset til at det er flere interesserte.

– Det går mye tid og krefter på å holde et slikt omfattende kurs, så det kan være at vi må utsette det litt for å få flest mulig deltakere. Dette skal vi informere nærmere om dersom det er tilfelle, sier han.

Naturglad

Man må være over 18 år gammel for å delta på søk- og redningsaksjoner, men utover det kreves det få kvalifikasjoner for å melde seg som frivillig.

Røde Kors Hjelpekorps tilbyr all nødvendig opplæring, men noen egenskaper kommer likevel godt med.

– Vi rykker ut når det trengs, og ofte under svært dårlig værforhold når andre helst vil sitte inne. Derfor er det viktig at de som ønsker å bli med i hjelpekorpset liker friluftslivet. De må også synes at det er kjekt å hjelpe andre. Det blir stilt noen krav dersom du skal delta på aksjoner, særlig for spesialgrupper. Blant annet kan du ikke ha store helseplager som ryggsmerter, hjerteproblemer eller lignende. Dette er fordi vi ofte går alene på linje når vi er på aksjon. Men har du en normal helse og sunt bondevett, ja da søker vi deg, smiler Bjørnerud.

komme godt med i mange situasjoner.

– Vi tilbyr kurs i alt fra grunnleggende førstehjelp til opplæring i frivillig ambulansepersonell. Det er store muligheter for videreutvikling, og vi har mange spennende kurs som man kan dra nytte av både privat og i arbeidslivet. Blant annet tilbyr vi kurs innen aksjonsleder og spesialopplæring innen søk- og redningsaksjoner på land, sjø og i vinterfjellet, forteller områdelederen.

Står beredt

Bjørnerud håper nå at tilbudet om grunnopplæring vil gjøre at Tysvær får et operativt hjelpekorps.

– Det er viktig med et lokalt operativ hjelpekorps. Tysvær er en aktiv kommune som har mange store arrangementer der hjelpekorpset bør være tilstede, og i tillegg blir vi hvert år kalt inn på flere søk- og redningsoperasjoner som krysser denne kommunegrensen. Vi trenger sårt flere frivillige i dette området, sier han. Neste uke er det påske, og områdelederen har en travel høytid foran seg.

– Vi merker økt pågang i påsken fordi da er det så mange som reiser på vinterfjellet. Med en så stor tilstrømming er det klart at muligheten for å komme i nød øker, og da er det viktig at noen står klar for å hjelpe, forteller han.

Denne måneden har Den Norske Turistforeningen og Røde Kors lansert en oppdatert versjon av de gode, gamle fjellvettreglene.

Områdelederen ber folk om å lese gjennom reglene før en tar ut på lange fjellturer.

– Det er viktig å lese gjennom fjellvettreglene, og å bruke sunn fornuft når du reiser på fjellet. Vi kommer til å flytte noe av beredskapen vår til populære turområder i distriktet, og står klar til å hjelpe dersom det trengs, avslutter han.

Tysvær Bygdeblad

re frivillige

PÅSKE

Torsdag 17. mars 2016

39

40

PÅSKEKRIM

Torsdag 17. mars 2016

e l l e v o n rim

En k

Av Marianne Lindvik og Mona Terjesen Tommy tørket en siste gang av disken i kiosken, og dobbeltsjekket at alt var på sin faste plass.

Vind og sludd ute gjorde at folk trakk til badeanlegget, klatreveggen og kinosalen i Tysværtunet.

Tommy var trøtt etter alt bråket fra sultne unger som kom fra bassenget.

Det hadde vært en lang og slitsom fredagskveld, klokken nærmet seg elleve.

Vanligvis ville han vært ute av dørene klokken ti.

Ikke bare hadde han laget mat i nesten to timer og stått i kiosken i over seks timer, han hadde også måttet være med å rydde biblioteket etter temakvelden «Nynorsk i Tysvær-skulen, ein god eller dårleg idé?». Sylvest Sponheim hadde holdt foredrag, og et panel av synsere hadde kommentert. I et ledig øyeblikk hadde Tommy tatt turen innom for å høre. Tull og vas, mente han. Hva skulle de egentlig med to språk? Det var jo bare forvirrende…

Særlig redaktøren i lokalavisa, AlvEinar Kvalvåg var irriterende. Han mente for mye, og snakket for høyt…

Nå var det stille og mørkt i gangene.

Eneste lyset som fremdeles var på, kom fra de skarpe lysrørene rett over kiosken hvor han stod.

Tysvær Bygdeblad

Mordene i

Det verket i beina og i hodet, og han gledet seg til å komme hjem. Han skulle akkurat til å slukke den siste lysbryteren da han hørte et knepp. Som om en dør ble åpnet og lukket. Han trodde han var alene på kulturhuset.

– Hallo?

Stemmen hans hørtes liten og tynn ut.

Ikke noe svar.

Kanskje han burde ta en runde for å sjekke om alt var i orden? Han hadde husket å låse alle dørene i underetasjen?

Jo, han hadde det. Det var han sikker på. Tvilen fikk ham likevel til å gå ned trappene. Alt var mørkt, men fra vinduet til badehallen lyste det et blålig skjær.

Tommy kikket ned i det tomme, blå vannet. Det var speilblankt og stille. En liten bevegelse i sidesynet fikk ham til å reagere. Han snudde seg brått mot høyre, men så bare inn i et stummende mørke.

Nei, nå måtte han komme seg hjem.

Trøttheten spilte han tydeligvis et puss…

Tommy hadde akkurat kommet inn døra hjemme, da det tikket inn en melding på telefonen hans. Han åpnet den uten å tenke over det ukjente nummeret.

«Jeg så deg. Så du meg?»

Han slapp telefonen som om han hadde brent seg.

Hva var dette for noe?

Tommy kjente et gufs gå gjennom kroppen. Det måtte være en dårlig spøk.

Han fikk snakke med kulturhussjefen

Øyvind Simensen om det i morgen tidlig.

Dagen etter våknet Tommy med en ekkel følelse i kroppen.

Hva var det som hadde laget lyd i underetasjen i går kveld, og hva betydde den kryptiske tekstmeldingen? Han hadde søkt opp nummeret uten hell.

Ukjent.

Klokka var bare åtte og det var lørdagsmorgen, likevel var Tommy på vei mot Tysværtunet.

Han skuttet seg da han åpnet bildøra og sprang gjennom regnet mot inngangsdøra. Alarmen stod på og døra var låst. Korridorene var tomme, biblioteket lå mørkt og forlatt, og kiosken likeså.

Uten å tenke gikk han med raske skritt mot bassengvinduet i hovedetasjen.

All farge forsvant fra det allerede tynne og bleke ansiktet hans, da han lente seg frem og så ned. Det lå en person og fløt i vannet. Han lå på magen, med det mørkblonde håret som en glorie ut fra hodet. Tommy så med en gang hvem det var, Alv-Einar, redaktøren i Tysvær Bygdeavis.

To timer senere satt Tommy på en av de harde, røde plaststolene i kafeen - med et teppe rundt skuldrene og en politimann ved siden av seg.

Liket hadde blitt fraktet ut fra ba-

deanlegget, og krimteknikerne hadde sperret av området. Tommy ristet over hele kroppen.

Sjokk, sa de. Det var derfor han frøs sånn.

– Hvorfor kom du hit så tidlig på morgenen? Kiosken åpner vel ikke før klokken 12, når badeanlegget åpner?

Politimannen het Allan Torbjørnson. En stor og effektiv mann. Han var utålmodig og hadde en brysk tone i stemmen. Krevde et svar, men Tommy klarte ikke svare. Han var helt nummen i kroppen.

Telefonen brant i lomma.

Sekundet etter at han hadde lagt på røret, etter å ha ringt 112, hadde det tikket inn en ny melding.

«Hvis du sier et ord til politiet om meldingen jeg sendte deg, er det du som flyter neste gang…»

Torbjørnson gjentok spørsmålet sitt, og Tommy var nødt for å gi ham et svar.

– Jeeeg vet ikke... Noen ganger liker jeg å komme tidlig - nyte stillheten, gjøre alt klart før kaoset bryter løs.

Han hørte selv hvor lite troverdig det lød.

– Men fire timer før dere åpner?

Tommy så at han ikke trodde ham. Og han ville få det bekreftet av sjefen, Gaute Iversen. Tommy pleide aldri å komme tidlig, han kom heller halsende i siste liten. Han gjorde ikke mer enn han måtte,

PÅSKEKRIM

Tysvær Bygdeblad

Torsdag 17. mars 2016

Tysværtunet

heller motsatt. Han hadde fått jobben på nåde, det visste han.

Kun fordi faren hans var venn med Iversen.

– Ja… svarte han spakt.

Torbjørnson sukket tungt, og la en hånd på skulderen hans.

– Jeg skjønner at dette er vanskelig for deg. Vi tar kontakt med deg senere, du får komme ned på stasjonen til uka - for et avhør.

Tommy reiste seg, lot teppe ligge igjen på stolen og gikk mot utgangen.

Kulden bet ham i ansiktet idet han kom ut på parkeringsplassen. Påsken var tidlig i år. En ung, kvinnelig betjent slapp ham under politisperringen.

Pressekorpset stod tett. Kameraene blitset mot ham. De var mange. Hvordan hadde de kommet hit så raskt?

De hadde vel blitt tipset av noen naboer, resonnerte han, mens han prøvde å pløye seg vei til Golf Jokeren sin.

– Var det du som fant ham, spurte en av journalistene. Ei ung, lys dame. Hadde sett henne før. Trodde kanskje hun jobbet i lokalavisa sammen med den avdøde.

Tommy satt lenge med telefonen i hendene, leste tekstmeldingene igjen og igjen. Til slutt skrev han et svar.

«Hvem er du, og hva vil du?»

noen av dem som morder...

Plutselig kom han på hvor han hadde sett den unge, blonde journalisten. Hun hadde også vært på biblioteket…

Han tenkte på den døde i bassenget. Alv-Einar. Han hadde vært redaktør i lokalavisa så lenge Tommy kunne huske, i hvert fall i 7-8 år. Han var godt likt, men var også glad i en god diskusjon, og hadde sterke meninger. Som på temakvelden i går.

Tommy så for seg hvordan den kraftige mannen med mørke briller, hadde gestikulert voldsomt mens han messet frem meningene sine.

Det hadde virket som om flere i mållaget var sjokkert over de liberale meningne hans om nynorsk som hovedmål. Lederen Synniva Breivik Bjellund hadde blitt så provosert at hun reiste seg og kjeftet på ham i voldsomt sinne. Tommy var sikker på at han hadde sett spyttet hennes treffe redaktøren i ansiktet.

Hadde hun blitt sint nok til å drepe ham?

Tommy prøvde å huske resten av forsamlingen med tilhørere.

Det var vanskelig å se for seg

Katarina gikk tungt opp trappene til redaksjonen mandag morgen. Hun fryktet synet som ville møte henne i kontorlokalet. Alv-Einar sin pult ville være tom. Tom og stille. Hun møtte Monika på toppen av trappa. Øynene hennes var røde, men tørre.

– Det er morgenmøte på pauserommet om ti minutter.

Katarina kjente at stemmen ikke ville bære, hun nikket.

Inne i pauserommet var hele staben på seks, samlet på slaget klokka ni. De satt tause og bleke rundt det ovale bordet.

Monika brøt stillheten, hun var Alv-Einar sin stedfortreder.

– Dette er helt grusomt for oss alle. Men vi må dekke denne saken, om vi vil eller ei. Vi kan ikke la være. Kynisk som det er, er dette en stor nyhetssak.

Jeg vet ikke hvem som vil ta en telefon til han Tommy, som fant Alv-Einar i bassenget?

Hun hadde blikket rettet mot

Katarina mens hun spurte.

– Jeg… Katarina svelget unna gråten.

– Jeg klarer det ikke. Det var grusomt nok å rykke ut på lørdag, uten å helt vite hva som hadde skjedd.

Ingrid, avisas frilanser var også kalt inn. Hun skulle jobbe fast i redaksjonen, til ting var mer oversiktlige. Ingrid hadde søkt på alle journaliststillinger som var lyst ut i Bygdeavisa siden hun ble ferdig utdannet for sju år siden, men aldri blitt fast ansatt.

Nå så hun sitt snitt til å bevise hvilket kaliber hun var laget av.

– Jeg gjør det, brøt hun inn.

Litt for ivrig kanskje, tenkte hun selv, og bet seg i tunga.

– Flott, svarte Monika, tydelig overrasket, men også synlig letta.

Telefonen ringte og ringte hele ettermiddagen. Han tok den ikke. Aviste alle. Et nummer ringte hyppigere enn de andre, og til slutt svarte han.

– Tommy?

En ivrig damestemme.

– Ja. – Det er Ingrid. Jeg ringer fra Tysvær Bygdeavis. Vi vil gjerne snakke med deg om hendelsen i

Tysværtunet i går. Jeg forstår at det var du som fant den avdøde?

– Mhm... Var det deg?

– Hva? – Var det du som stoppet meg utenfor Tysværtunet i går?

Du som var på temakvelden på lørdag?

– Nei, det var Katarina.

Tommy pustet lettet ut, den blonde journalisten skremte ham litt. Han visste ikke hvorfor.

– Hva vil du vite?

– Vi kan sette oss ned sammen over en kopp kaffe ved lunsjtider i dag?

– Ja, det er greit…

Hun svarte litt for kjapt. Hvordan kunne Ingrid ta så lett på dette? Hvorfor var det så enkelt for henne å ringe ham som fant Alv-Einar død? Å skrive om det grusomme som hadde skjedd med den gode sjefen deres? Det var noe som ikke stemte, og Katarina visste ikke hva. Men hun skulle finne utav det…

>>>

41

42

Torsdag 17. mars 2016

Det var onsdag ettermiddag og Tommy skulle ha vært på jobb i kiosken. Normalt ville badeanlegget åpnet klokken fire, men det var fremdeles avsperret etter mordet i helgen. Nå måtte han ikke være på jobb før klokken seks, kiosken skulle være åpen et par timer for noen kinovisninger i kveld.

Intervjuet med Ingrid hadde gått bra, han følte hun hadde forstått ham. Hun hadde lyttet og skrevet ned hans side av saken. I morgen kom saken på trykk.

Avhøret på politistasjonen var en annen sak. De stilte de samme spørsmålene igjen og igjen. Hvorfor hadde han kommet så tidlig, og hvorfor hadde han gått rett til bassengvinduet?

Politiet hadde utelukket at det kunne være en ulykke, og nå gikk det en morder løs i Tysvær. En morder som hadde telefonnummeret hans.

Han hadde lyst å skrike til dem, vise dem tekstmeldingene, men han turte ikke. Han ville ikke bli mer innblandet, og mer mistenkt enn han allerede var.

Han hadde ikke fått svar på meldingen han hadde sendt i retur, og han turte ikke sende flere. Hvem var personen bak det ukjente nummeret? Hvem hadde drept Alv-Einar, og hvorfor?

Tommy kjørte tidlig til Tysværtunet, hadde ikke noe annet å foreta seg. Kulturhuset var tomt og stille.

Hele lokalsamfunnet var preget av tapet over den fargerike redaktøren.

Han gikk til kiosken. Visste ikke hva han skulle foreta seg, det var for tidlig å starte matlagingen.

Han ble stående tiltaksløs i noen minutter, før han bestemte seg for å gå til «Frøidissalen.» Det skulle snart være en innvielse av den nye salen, og han kunne jo ta en liten kikk - om alt var klart der inne.

Han åpnet den tunge døra, og så at lyset sto på.

Han gikk nølende lengre inn i rommet, og da så han henne.

En sped skikkelse, sammenkrøllet på det kalde gulvet. Hun så livløs og blek ut. Tommy kjente hjertet hamre mot brystet. Han snappet etter pusten da han gjenkjente henne.

Det var Monika Teisen, Alv-Einar sin stedfortreder.

Tommy rygget hastig ut av rommet. Ringte 112, og satte seg ned med ryggen mot døren, mens han ventet på politiet. Han skalv over hele kroppen.

Hvordan skulle han forklare dette? To lik på fire dager. Og hvorfor var det han som fant dem?

Det vibrerte i lomma hans, og han kjente pulsen øke enda et hakk. Han åpnet tekstmeldingen.

«Flaks for meg at du er selvutnevnt syndebukk.»

Han tenkte på Katarina. Kunne det være henne, ville den unge journalisten rydde arbeidskollegaene sine av banen, for å selv sitte i redaktørstolen?

Morderen lo litt for seg selv da tekstmeldingen var sendt. Dette var for godt til å være sant. Å gi den teite kioskgutten skylden kunne

PÅSKEKRIM

ikke passet bedre. Han hadde allerede dårlig rykte på seg, og alle visste hvor ustyrlig han hadde vært i oppveksten. En tidsinnstilt bombe, hadde folk kalt ham. Bedre syndebukk kunne en ikke drømme om...

Først Alv-Einar, så Monika. Katarina kjente at hun holdt på å besvime. Hun var kvalm, og tårene ville ikke stoppe.

Hva var det som skjedde? Var noen ute etter å tilintetgjøre hele redaksjonen?

Hvem var i så fall nestemann på lista? Hun måtte finne ut hvem morderen var før det var for sent, før det var hun selv som stod for tur.

Tommy følte han holdt på å bli gal. Politiet hadde tatt telefonen hans, de hadde gått gjennom alle meldingene, alle samtalene hans.

Tusen nye spørsmål. Hvorfor hadde han ikke vist dem meldingene?

Hvorfor hadde han ikke sagt noe?

Hvem var personen i andre enden?

Samarbeidet de, eller stod han bak meldingene selv, for å gi seg selv et alibi?

Han følte seg maktesløs, som om han allerede var dømt. Greit nok at redaktøren hadde irritert ham, men journlisten kjente han ikke til annet enn ved navn.

Han hadde et voldsomt temperament, så hissig ble han innimellom at det svartnet helt for ham. Så voldsomt at han knapt husket noe etterpå.

Men det hadde ikke skjedd denne gangen. Selvfølgelig ikke...

Tre uker hadde gått siden drapene, og hverdagen i redaksjonen begynte å normalisere seg på et vis. Katarina satt i Alv-Einar sin stol og Ingrid i Monika sin. Marianna Lundegård, en annen frilanser som avisa hadde brukt flittig, hadde overtatt Katarina sin stilling.

Siste oppdatering i saken var at Tommy var hovedmistenkt, siktet og varetektsfengslet med besøksforbud.

Obduksjonen av ofrene var offentliggjort, og drapsvåpenet var gift.

Konsentrert klorin.

Katarina var fortvilet, hun visste at politiet tok feil. Det kunne ikke være Tommy som var morderen.

Hun brukte nettene på å gå gjennom gamle aviser og dagene på å prøve å gjøre en god jobb som redaktør. Men hun merket at det slet på henne. Hun sov ikke og spiste lite.

Det var Ingrid som gjorde mesteparten av jobben hennes.

Hvorfor taklet hun dette så mye bra?

Han visste at han ville bli dømt.

«Fellende bevis» hadde de kalt det.

Ikke engang den triste advokaten hans, trodde på ham.

– Erkjenn straffskyld, hadde han sagt.

– Bare fortell hva som egentlig skjedde. Vær samarbeidsvillig, så vil de gi deg en mildere straff.

Tommy hadde fånyttes prøvd å fortelle ham at han var uskyldig.

Han ante ikke hvordan og hvorfor han hadde havnet i denne situasjonen.

Og hva med meldingene fra den

Tysvær Bygdeblad

Tysvær Bygdeblad

PÅSKEKRIM

ukjente avsenderen? Det virket ikke som om politiet fokuserte særlig på å nøste opp hvem det var. Det føltes som om de hadde bestemt seg for at han hadde sendt dem til seg selv.

Det hele føltes som et grusomt mareritt som han aldri våknet av.

Hvem var det som ville ham så vondt? Var han bare en tilfeldig syndebukk. Et enkelt offer, en som kunne ta skylda, mens morderen slapp unna med alt? Han ble gal av alle disse spørsmålene. Og ventinga.

Han ante ikke hvor lenge han skulle være varetekstfengslet. Heller ikke det hadde han fått svar på.

– Så lenge etterforskningen pågår, hadde de sagt.

Så han måtte vente, alene, til dommen falt og han ble buret inne i 20 år. For det var det han trodde ville skje. Også det advokaten hans hadde forberedt ham på, om han fortsatt holdt på forklaringen sin.

Han spiste ikke, sov ikke. Brukte hvert ledig øyeblikk på å tenke, og gjøre research. Han hadde fått en bærbar data med seg inn på cella.

Overvåket selvsagt, og med begrenset nettilgang.

Den brukte Tommy til å saumfare nett-arkivet til lokalavisa, han hadde også fikset seg et elektronisk abonnement, slik at han fikk full tilgang til hvert skrevne ord.

Han lette og lette etter svar. Egentlig uten å finne noe, men likevel var det noe som lå og kvernet i underbevisstheten, en tanke han ikke helt fikk tak i. Det var som om svaret på gåten lå der rett foran ham, skjult i avisene.

Katarina klarte ikke slippe saken.

Dagene og kveldene ble lengre og lysere, men hun klarte ikke nyte våren som gjorde sin inntreden. Hun satt fremdeles våken hele nettene, klarte ikke fokusere på noe annet. Ingrid og Marianna hadde overtatt nesten alle sakene hennes, og dem hun fikk ansvar for klarte hun ikke levere innen deadline.

Ingrid ble mer og mer effektiv på jobb, hun styrte redaksjonen med den største naturlighet, og Katarina lot henne gjøre det. Hun orket ikke.

Ville bare ha svar på hva som hadde skjedd med Alv-Einar og Monika.

Hun ble mer og mer paranoid, visste ikke hvem hun kunne stole på lengre, alle ble mistenkeliggjort i hennes øyne. Alle kommentarer, alle sitater fikk en undertone. Hun måtte snakke med noen, noen som kunne forstå henne, og hun fikk nummeret til en psykolog i Haugesund. Han hadde vært forståelsesfull i begynnelsen, lyttet og sagt at hun måtte gjøre det hun følte var rett. Men nå begynte også han å miste tålmodigheten med henne. Hun merket det, han prøvde å dysse ned saken. Si at morderen var tatt. Livet gikk videre, hun måtte gi slipp.

Men Katarina klarte ikke gi slipp.

Dommen hadde falt, Tommy ble erkjent skyldig på alle punkt og måtte sone i 18 år. At han var tidligere ustraffet, og noe manglende bevisføring gjorde at han unnslapp maksstraffen på 21 år.

Som om de tre årene var noen trøst. Han ville være over 40 år før han slapp ut. Hele livet ville være

Torsdag 17. mars 2016

forbi før han fikk begynt på det.

Tiden skulle han uansett bruke til å løse denne gåten. Det hadde han bestemt seg for. Han skulle sitte oppe dag og natt og grave. Ikke gi seg før han visste hvem morderen var. Uansett om ingen ville tro ham, så skulle han uansett finne svaret for sin egen del. Ellers kunne han aldri gå videre.

Sola steikte på de store vinduene i redaktørkontoret. Ingrid hadde kledd seg i hvitt, knelangt skjørt og blondetopp i dag.

Tidene var lysere både ute og inne, tenkte hun - idet hun slo på dataen foran seg. Døra stod åpen til kontoret og hun skimtet skiltet i sidesynet.

Hun snudde seg og så på det. Slik kunne hun sitte i evigheter.

Nyte tittelen som var gravert inn i stålplata. «Redaktør». Endelig var hun der hun skulle være. Endelig bar hun tittelen som hun så lenge hadde fortjent.

Ingrid snudde seg igjen, med et smil om munnen. På tide å oppdatere nettet. Dobbeltdrapet var offisielt oppklart.

Kioskgutten Tommy var morderen. Uten tvil. Han hadde blitt dømt på alle punkt. Det gikk varmt gjennom Ingrid idet hun formulerte de fellende ordene på skjermen.

Katarina orket ikke være ute i solskinnet. Hun ville bare sitte inne og grave. Ungene hadde hun sendt avgårde med besteforeldrene på hytta.

Herlig, så slapp hun å ha så dårlig samvittighet. Nå kunne hun bure seg inne hele helga, og lete. Finne ut mer. Snart måtte hun da komme til en løsning.

Klokken nærmet seg seks på kvelden og Tommy hadde bladd i gamle aviser og lett på nettet i utallige timer. Han la foran seg enda en utgave av Tysvær Bygdeavis.

Han hadde garantert bladd gjennom den flere ganger tidligere. Men kanskje han fant noe nytt denne gangen.

Han hadde hele tiden fokusert på nyhetssakene, sakene som Alv Einar og Monika hadde skrevet. Men denne gangen stoppet han lengre bak i avisen.

«Koss går det» het en fast spalte som Marianna forfattet. Et kjent ansikt smilte mot ham.

Ingrid, hun som nå satt som redaktør var kandidaten denne gangen.

Den siste setningen fikk det til å kaldt nedover ryggen hans…

Det var blitt sent, og Katarina hadde bladd gjennom de samme avisene utallige ganger.

Uvilkårlig hentet hun frem en av de mange som hun hadde lest igjen og igjen.

Hun hadde gått gjennom sakene til Alv Einar og Monika, så mange ganger at hun kunne gjengi dem utenat.

Men denne gangen stoppet blikket hennes ved «Koss går det-spalten» til Marianna. Det var Ingrid som ble intervjuet.

Da hun leste den siste setningen ble hun kvalm…

– Hva er drømmejobben din?

– Det må være å sitte i stolen til Alv-Einar Kvalvåg. Er det lov å si det her?

43

44

Torsdag 17. mars 2016

e d n e s s ø Gr m i r k god Fire 2016-tips - av Mona Terjesen: Torkil Damhaug Den femte årstid

Tysvær Bygdeblad

Kunsten bak et Saftig og mør lammecarre, marinert i urteolje, lagt på en seng av ristet østerssopp, servert med fritert grønnkål, cherrytomater og purreløk i rødbetsirup, toppet med lekre annapoteter og selleripure. Fikk du vann i munnen? Det fikk vi også...

Av Karina Søvik

Ann, Victor, Helene, Nicolai. Fire ungdommer som henger sammen. De prøver ut ting, og alt er ikke like smart. En av de tingene de ikke burde gjort, var å stenge en klassekamerat inne i kjelleren på den nedlagte fabrikken nede ved elva, der det en gang skjedde en grusom ulykke.

Kort tid senere er to av de fire ungdommene funnet døde, og den tredje er forsvunnet.

Robert Wilson Mennesketyvene I løpet av 32 timer blir seks barn av svært rike familier kidnappet i London. Kidnapperne vil ha 25 millioner pund per barn til å starte med.

Familiene til barna leier inn kidnappingsekspert Charles Boxer. Han er villig til å strekke seg langt, om så utenfor loven.

Samtidig blir det hele overvåket av Storbritannias etterretning.

Dette er Robert Wilsons tredje bok om Charles Boxer.

Tove Alsterdal Ingen vei tilbake Helene Bergman har forlatt forstaden. Hun har slått en strek over sin bakgrunn og brutt med familien.

En natt faller søsteren hennes Charlie ned fra en balkong. Bak henne ligger et liv med narkotika og kaos. Politiet avskriver saken som selvmord.

Hvem var egentlig Helenes søster?

Tok hun virkelig livet av seg? Og hva gjorde hun i Buenos Aires fire uker før sin død?

Carl-Johan Vallgren Svin Jorma Hedlund har egentlig trukket seg tilbake. Men tipset om verditransporten er for godt.

Ett siste ran, så får det være nok.

Men snart er han en jaget mann.

Samtidig forsøker Danny Katz å finne ut hva som har skjedd med sin tidligere venn, narkodealeren Ramón, og hans kjæreste Jenny.

Sporene fører ham til Stockholms pornobransje og i en retning han aldri kunne forutse.

Bare én ting er sikkert: Noen vil hindre ham i å finne sannheten.

Svin andre bok om Danny Katz.

– Lammekjøtt står sterkt i nordmenns mattradisjoner i påskehøytida. Dette en råvare som har mye smak, og som tåler å bli litt «lekt» med, smiler William Bauge (30).

Den karismatiske kokken ved Meny Aksdal har travle dager med årets påskeforberedelser i ferskvareavdelingen. Likevel tar han seg tid til å imponere med et lekkert påskemåltid.

Lav steketemperatur

De lyserosa lammestykkene trekker med en gang oppmerksomheten mot påskeretten som frister noe så voldsomt.

– Låret er fremdeles det mest kjøpte og klassiske kjøttstykket på lammet i påsken, men de siste årene er folk blitt flinkere til å velge også andre stykker på lammet. I denne retten har jeg valgt å bruke lammecarre, forteller den unge kokken fra Sveio.

Kjøttet har han marinert i urteolje, brunet i en stekepanne, og deretter bakt i ovnen i cirka 30 minutter på rundt 110 grader.

– Her er det mange som går i fella ved å steke kjøttet for lenge, og på en altfor høy varme. Et steketermometer er et godt verktøy for å få det beste resultatet, og en god huskeregel er at kjernetemperaturen på kjøttet skal være cirka 58 grader. Da får du et fint og lyserosa kjøtt. Det er også viktig å la kjøttet hvile i minst ti minutter før man skjærer det opp. Da blir kjøttet ekstra mørt og saftig, forklarer han.

Smaksrikt tilbehør

Lammekjøtt har mye smak, og tåler også et smaksrikt og variert tilbehør. La kreativiteten flyte, og maten smake. Det har i alle fall denne kokken gjort.

– Noe av det som er så kjekt med å tilberede lammekjøtt, er at mulighetene for variasjon er store. Det er gøy å prøve seg fram med ulike

kombinasjoner på tilbehørsiden.

Rotgrønnsaker som gulerot, sellerirot og kålrot passer ypperlig. I denne retten har jeg blant annet valgt å bruke grønnkål som jeg har fritert med litt salt og pepper. I tillegg har brukt gule cherrytomater som jeg har ristet litt i en panne med urter, salt og pepper. Sopp passer også godt til lammekjøtt, og her har jeg ristet østerssopp i en panne med litt bacon, olje og en god klatt smør. Alt dette gir retten en rik og variert smaksopplevelse, sier Bauge.

Mulighetene er mange, og det er også lov å leke seg med farger på tallerkenen for å gi retten det lille ekstra.

– Her har jeg brukt den nederste delen av en purreløk, og latt den trekke i en rødbete- og appelsinblanding som er kokt sammen til det nesten er blitt sirup. Rødbeten gir en jordlig smak, mens appelsinen tilfører blandingen en litt syrlig smak. I tillegg får løken en flott farge, smiler han.

Originale poteter

Bauge legger forsiktig den siste hånden på det som blir et kunstverk av en lammerett; annapoteter toppet med en selleripure. – Det er så mange forskjellige måter å tilberede potetene på. Annapoteter er en klassisk tilberedning for potet. Da skjærer du poteter i tynne skiver, og blander dem med smeltet smør, salt og pepper. Potetskivene legges lagvis i en form, og bakes i ovnen på rundt 200 grader i 45-60 minutter. I dette tilfellet har jeg også brukt søtpotet for å få en litt original og smakfull variant. Potetene kan serveres direkte fra formen, eller man kan lage de dagen i forveien å la de stå på kjøl. Da er det enkelt å skjære fine porsjonsstykker som man kan varme opp, forteller Bauge.

Han løfter opp tallerkenen, og smiler.

– Vel bekomme.

Torsdag 17. mars 2016

Tysvær Bygdeblad

t lekkert påskemåltid

La deg inspirere av Meny-kokken William Bauge (30) sin fargerike og smakfulle påskerett.

Foto: Karina Søvik

45

46

Tysvær Bygdeblad

Torsdag 17. mars 2016

Få Tysvær Bygdeblad

GRATIS! Tilbod: Gratis prøveabonnment på Tysvær Bygdeblad i to månader!

Bestill på www.tysver-bygdeblad.no

Bygdeblad TYSVÆR

Tilbodet gjeld førstegongsabonnentar Abonnementet går til det blir sagt opp

Løysning på Påskekryssord Se alle våre hytter og hus på www.norgeshus.no

HYTTE • HUS • LEILIGHET

- det du vil ha

DU

BESTEMMER VI TILPASSER

Vi har egen arkitekt

Vi lager skisse uten kostnad Ta kontakt for uforpliktende samtale/møte på: dag.tonnessen@norgeshus.no mobil 945 08 321

Tysvær Bygdeblad

PÅSKE

Torsdag 17. mars 2016

Finn 30 ord

I dette kryssordet finn du 30 ulike ord som er knytt til vinteraktivitetar. Orda kan vere vassrett, loddrett, liggje på skrå og gå oppover eller nedover.

A S S K O N K U R R A N P K K M N O I K S P P O S I I U L A M P R O L F I S A N T K U N S T L Ø

S E S K I X H V K I G T P U C K D S P T B L A L

S K N F G O R M I S U H V F A N O L A P H J E L M B O B O M Ø I E I S H O K E Y A P E R Å B K G L T U R S K I I P O P L R S G G T F E K K E K K J E L K E D T R V V R E M T L T A A I B L O M E

A

I A

N S L G F Å R I M

K Y B O Ø A E S S Ø P A L L L N K K L D K J R S N E I L A K K A A S A G

J M T B E S Å U A E P E L E S B K L O L A N G R U L I E A E R O K K N N P E K L N D V S A L P I D T S V I E N I S P I G

N P A K G K E N N I P P E R P P O H N T B A L K G I N G O G

C PresseTjenester ans, Bergen

47

48

Tysvær Bygdeblad

Torsdag 17. mars 2016

Foto: Per Inge Fjellheim

Aktiv på ski i Sauda Det skjer mye i Sauda uansett årstid.

Sauda Skisenter som nylig blei kåret av Stavanger Aftenblads lesere til regionens beste har nå fantastiske forhold i bakkene med mye snø. Det er og kjempeforhold for langrenn og turski med oppkjørte løyper i syv dalføre. Overnattingstedene tilbyr gode pakkepriser med og uten heiskort.

For mer informasjon se: www.saudaferie.no.

Hold deg oppdatert, følg oss på Facebook og Instagram:

 /pages/Sauda-Ferie-Fritid/  #SAUDAFERIE

KARSTEN BJELLAND - BAD FRA A TIL Å TEGNING AV BAD

RENSEANLEGG

FREMTIDENS RENSEALEGG FOR KLOAKK

Kontakt oss for profesjonell rådgivning til ditt nye bad!

Skal du bygge nytt eller renovere din hytte eller bolig, har vi løsningen for deg! Vi skreddersyr ditt renseanlegg inkl. søknadshåndtering og dokumentasjon.

Vi gir deg den komplette løsning!

RENSEANLEGG FRA A TIL Å Ta kontakt på tlf. 906 29 596

Sølvi Enoksen hjelper deg med tegning og fargevalg til badet. Kom innom for en uforpliktende samtale. Du finner oss i Eikeskogvegen 22, 5570 Aksdal, telefon 52 77 62 64. info@karsten-bjelland.no Besøk oss på facebook. www.karsten-bjelland.no

PÅSKE

Tysvær Bygdeblad

Torsdag 17. mars 2016

Sandra Constanse Sandvik (bak) og Veronika Seim har fått mykje gult inn i butikken. Mange vil pynte til påske, og då må det vere gult og berre gult.

49

Foto: Alf-Einar Kvalavåg

Grått ute, gult inne Påsken kjem tidleg i år. Så tidleg at mange vel å pynte inne.

Av Alf-Einar Kvalavåg Mange liker å pynte i hagen til påske. Påskeliljer og snøklokker stikk forsiktig fram og gir eit endeleg håp om ein ny vår. Men i år kjem påsken så pass tidleg at ikkje alle har fått den store kjensla av gulfarge i beda.

– Det merkar me i butikken, for det er ei auke i dei som vil ha gode råd for planting i krukker, og i vasar inne. Nattefrost er nemleg ein fiende for alle oss som liker å jobbe med blomar, seier Sandra Constanse Sandvik.

Ho jobbar på Høyvik Fagblomster i Aksdal Senter, og vandrar rundt i ein stadig «gulare» butikk.

– Det har komme inn mykje gult dei siste dagane. Det er planter som kan stå ute i krukker, og det er blomar som ein må passe meir på, og ha inne. Dei fleste kjøper påskeliljer som dei plantar i diverse krukker. Gjerne saman med litt lyng eller andre hardføre planter. Det som er fint med dei, er at ein kan plante dei ut etterpå, og så vil dei dukke opp att neste år. Ein annan positiv ting med påskeliljer er at dei toler mykje. Ei natt med temperaturar ned mot null, øydelegg ikkje, seier Sandvik.

Pynt

I tillegg til ein kald vår, og tideleg påske, merkar butikken at det er stadig fleire som ikkje prioriterer hagearbeid på denne tida av året.

– Me ser at det er mange som heller vil pynte i kassar, krukker og andre passande gjenstandar.

Folk er kreative, og det skal ik-

«Faren er som kulde og frost» kje alltid så mykje til for å få litt påskestemning. Potteroser, gule sjølvsagt, er blitt populært.

Eldtoppar og chrysanter er også lette å få til, og lyser godt opp i ein dekorasjon.

– Korleis er det lettast å få dette til?

– Eg kan vise ein enkel og rask dekorasjon i ei krukke. Legg lecakuler i botn, slik at det ikkje blir så tungt at ein ikkje kan flytte den. Så tar ein vanleg plantejord og legg over det. Ein kan plante eit par forskjellige planter, og kanskje friske opp med ein Trollhassel.

Den er også levande, slik at dette vil stå lenge. Og vips så har ein fått seg ei skikkeleg påskekrukke, seier Sandra Constanse Sandvik.

– Så det er ikkje krevjande å få blomane til å halde seg til sjølve påskehelga?

– I utgangspunktet nei. Faren

er som sagt kulde og frost. Eit tips kan være å bruke mose på toppen av jorda, slik at den isolerer godt.

I tillegg synest eg det er fint med litt mose.

Gult og gult

Nå er det slett ikkje alle som vil plante seg til påskestemning. Nokre vil berre ha litt pynt i ein vase.

– Der går det også i gult. Avskorne påskeliljer, sjølvsagt, men også gule roser er blitt svært populært. Det er gult og gult, kan ein trygt seie. Eg trur det er noko med at desse gule blomane varslar lysare tider, og det er heilt sant. Det ser me i butikken også.

Det er friskt og gult her nå, seier blomsterseljaren, som har travle dagar.

I tillegg til blomane er det sjølvsagt andre ting som kan skape påskestemning.

– Ja, det er heilt klart. Me må ikkje gløyme «nipset». Påskeegg og kyllingar pyntar opp både aleine og i dekorasjonar. Det som er kjekt er å sjå kor forskjellige folk er. Mange har meiningar om korleis det skal sjå ut, og plukkar med seg deretter. Andre kjem inn og lar seg inspirere. Då kan me gi råd om kva krukker som er best, kva blomar som toler mest og korleis ein enkelt kan halde blomane i live til påske. Eg tippar det blir ekstra gult både inne og i krukkene til påske. Så får våren komme når den kjem, smiler Sandra Constanse Sandvik.

Sandra Constanse Sandvik gjer klar nok ein dekorasjon til påske. Det er mykje å velje i.

50

Tysvær Bygdeblad

Torsdag 17. mars 2016

Trenger bilen din…

Bensinstasjonen med dei gode gamle tilbudene BILREKVISITA -KIOSK - VERKSTED • lyspærer, tennplugger, vindusviskere • filter, viftereimer, bremserdeler • godt utvalg i skruer/spiker • dekk - hjulstilling • bilvaskeautomat • tilhengerutleie • EU-kontroll • fiskeutstyr • autorisert bilverksted

A S

service?

Vi er med i verdens største og mest kunnskapsrike verkstedkjede. Hos oss får alle bilmerker profesjonell hjelp til hyggelig pris.

Spør oss neste gang.

Aksdal Bil as Eikeskogsveien 24 Tlf. 52 77 10 50

5567 SKJOLDASTRAUMEN Tlf. 52 77 91 93/ 95 70 96 26 lilleskog@beststasjon.no

Bosch Car Service ...all, good, fair price.

www.BoschCarService.no

Ta vare på firmabilane dokkas!

SportTech pakke: Skinn/Alcantara-seter 17” Sport Aluminiumsfelger Chrom Sport grill Tåkelys Takrails sølv Mørke ruter fra B-Pilar Lakkerte dørhåndtak/Speil El. oppvarmede og innfellbare speil Multifunksjonsratt i skinn Analog sentermontert klokke Lyspakke interiør Radio/Bluetooth/USB/DAB+ Navigasjon Ryggekamera Alarm

Antirustbehandling av personbilar, bobilar, lastebil og buss Medlem av:

Smartphone link Hill descent NAFcontrol Hill hold control påskeaksjon Adaptive Cruise Control Radar 2016 Brake Support Automatisk klimaanlegg LED Kjørelys LED Hovedlys Parkeringssensor foran og bak Startknapp/nøkkelfritt system Regnsensor

NYE VITARA 4X4 Lørdag 18 19. mars kan du møte Fredag NAF på Statoil Ølensvåg

NÅ MED AUTOMATGIR Kom innom for tips og råd til en trafikksikker og problemfri påsketur med bilen. Vi tilbyr også påfyll av spylervæske, aktivitetshefte med tips til en morsom biltur, samt andre overraskelser og gode tilbud!

Verdi kr. 72.500.-

I hele mars får NAF-medlemmer 50 øre/l i rabatt på drivstoff.

BEST I TEST

Kampanjetilbud: kr. 25.000.Spar kr. 47.500.-

Bruk ditt NAF-medlemskort for å få rabatten. Etter mars gjelder den ordinære medlemsrabatten på 30 øre/liter på drivstoff på Statoil, Best og PÅ SIKKERHET PÅ PRIS 1-2-3 automater i Norge.

VG 20.05.15 VG 20.05.15

Steinsland Næringspark 5585 Ølen tlf. 99 55 77 99 - post@suldal-billakkering.no

Les mer og meld deg inn på naf.no

V I N T E RV E I E N S KONGER OBENSIN MED NYHETENE 140HK TURB AT OG RÅSTERK DIESEL AUTOM 4X4 INKL I PRISEN

NORGES STØRSTE UT VALG AV 4X4 OG AUTOMATGIR NORGES SIKRESTE BILER UNIKT ALL GRIP 4X4-SYSTEM

Vitara 4x4 fra 314.900,-

Automatgir + 15.000,-

4x4 med automat tilgjengelig

SPORTTECH-PAKKE: VERDI 72.500,KAMPANJE 25.000,SPAR 47.500,-

MirrorLink multimediasystem

PRIS OG AVGIF TSVINNER TERNINGK AST 6 I VG PÅ PRIS OG SIKKERHET

4x4 er standard

AUTOMATGIR KUN 15.000,PÅ ALLE MODELLER

Adaptiv Cruise og Radar Brake

Nye Vitara 4x4 fra Suzuki kan være årets største bilsensasjon. En ultramoderne bil med innovasjoner som LED hovedlys, Adaptive Cruise Control og sikkerhetssystemer som f.eks. Radar Brake Support som standard. Nye Vitara er en miljø- og avgiftsvinner med lavt forbruk og lave CO2- og NOx-utslipp. Suzukis nye overlegne Allgrip automatgir. Etter sin introduksjon i Norge i 1989 er Vitara-navnet kjent som en av SUV-segmentets pionerer. Vitara

EXCLUSIVE-PAKKE: DI 69.000,-+ 15.000,VERAutomatgir Vitara 4x4 fra 299.900,S-Cross 4x4 fra 309.900,KAMPANJE 20.000,Automatgir + 15.000,SPAR 49.000,-

design. Den helt nye Vitara bringer Suzukis arv videre og er som skapt for norske forhold.

*Veil. Priser levert Drammen. Frakt kommer i tillegg. CO2 111-131. Forbruk blandet kjøring fra 0,42-0,57l

Som skapt for norske forhold! www.suzuki.no

Tysvær Bygdeblad

Nå leverer du bilvraket ditt til oss-)!

(Vrakpant kr. 3.000,

Vi holder til på Bøneset Karmøy

Torsdag 17. mars 2016

HAR DU RIPER I LAKKEN..

... eller en skade? Små eller store jobber?

Våre dyktige fagfolk står klar for å hjelpe deg!

30 års ! erfaring

Åpningstider: man.-fred. 07.00 - 15.00

HERVIKBRYGGEN er laget for å tåle allslags vær, og kan også overleve vinteren på sjøen. Den er robust, og er laget for å ha en meget lang levetid.

Hervikbryggen lages av miljøvennlig PE plast med toppdekke av trykkimpregnert furu som standard.

Spesifikasjoner:

Flottør

Lengder

Bredde

Beskrivelse

Ø400mm

2-12m

2,3m

Fritidsbrygger/badeflåter

BILLAKKERING

Ø630mm

6-50m

2,2m

Bryggeanlegg/utriggere

Tlf. 52 77 39 00 - Mob: 950 20 056 E-mail: martin@lakk-service.no

Ø800mm

10-60m

2,2m

Utsatte steder/bølgebryter

Lakk-service as

www.metallretur.no Tlf. 52 81 48 10

UT

PÅ EVENTYR! ESPEGARD RATTKJELKE

ESPEGARD SPARK

– tøffere en toget!

– alle kan sparke fra!

ESPEGARD BARNEKJELKE

– tidløs og klassisk!

espegard.no / 3570 Ål / Tlf. 3208 6330 Hervik Rør AS | Neset | 5566 Hervik | Tlf.: 52 77 47 90 Faks: 52 77 47 91 | post@hervik.no | www.hervik.no

Ferdigbetong

Transport og pumping 24 mobile og stasjonære betonganlegg i Norge

Betongvarer

ig-rør og kummer, kabelkanaler og trekkekummer Murblokker, kantstein og belegg

Elementer

For alle typer bygg, samt sikkerhet i tunneler

Tlf. 53 77 52 00 mail@olenbetong.no www.olenbetong.no

51

Kvifor feirer me påske?

PÅSKE

Foto: Colourbox

Ein av dei kulturelle påsketradisjonane verda over, er påskeegget. Nokre fyller me med godteri, og andre dekorerer me og heng til pynt.

Den viktigaste kristne høgtida, jobbfri og familiehygge til fjells, påskeegg og grøssande krim. Påsken betyr noko spesielt for dei fleste. Men kva betyr han eigentleg?

Av Mona Terjesen Påsken er den viktigaste av dei kristne høgtidene, og blir markert til minne om Jesu Kristi død og oppstandelse.

I forkant av påsken kjem fastetida og den stille veka, og etter påskesøndag kjem påsketida, som varar fram til pinse.

Påsken har også innslag av jødisk tru og deira høgtidsfeiring (pesah), som den tradisjonelle lammemiddagen som mange nordmenn kosar seg med i høgtida.

I tillegg kjem dei kulturelle tradisjonane me har tilegna oss gjennom åra, som påskeegg,

påskekrim og turar i fjellet (med Kvikk Lunsj i sekken).

Høgtidsdagane

Når det gjeld den kristne bodskapen så byrjar påskefeiringa med palmesundag, og held fram med stilleveka der ein markerer skjærtorsdag og langfredag.

Desse dagane er til minne om Kristi liding og markeringa ber i dei fleste kyrkjer framleis preg av den enkle liturgien frå fastetida.

Skjærtorsdagen er heilagdag i Noreg og Danmark, men er arbeidsdag i dei fleste andre

land. Dagen blir feira til minne om det siste måltidet til Jesus og læresveinane, og markert med gudstenester med nattverd.

avdempa. I gudstenesta blir Jesu lidingshistorie lesen, ei lang og dramatisk forteljing.

Påskeaftan er laurdagen før påske-

«Skjærtorsdagen er heilagdag i Noreg og Danmark, men er arbeidsdag i dei fleste andre land» Langfredagen er av dei stillaste dagane i året, og det set også eit preg på gudstenesta. Alterlysa blir ikkje tent, pynten er ofte borte frå alteret og musikken er

dag. Tradisjonelt er det ein dag der ein ikkje har liturgiske handlingar.

Ein seier gjerne at påskeaftan er den dagen då kyrkja står samla i sorg ved Kristus si grav.

På påskedagen held feiringa av Kristi oppstandelse fram på morgonen.

Denne dagen er rekna som den fremste høgtidsdagen i den kristne kyrkja.

Populær tid

Folk går gjerne meir i kyrkja i påsken – på same måte som dei gjer i jula. Uansett om ein markerer høgtida religiøst eller ikkje, så står påsken høgt hos nordmenn, det er gjerne ei tid for familiehygge, med fridagar og turar til fjells.

Enkel og grei oppskrift på herleg lammelårsmiddag: Steika: Gni lammelåret godt inn med salt og peppar. Del kvitløk i tynne båtar, stikk lommer i steika med ein kniv og dytt inn løken, persille og rosmarinkvastar.

Legg så løk, selerirot og gulrøter i ei smurt langpanne eller ei eldfast form.

Legg låret oppå og stikk inn steiketermometeret. Hell på ca ein liter vatn og litt rødvin.

Steik så låret på 125° C i 2-3 timer, ta det ut når det er mellom 65 og 70° C. Står det lengre så blir det heilt gjennomsteikt.

La steika kvile innpakka i folie i 20-40 minuttar før du skjærer det opp.

Tilbehøret – fløtegratinerte poteter: Når lammet har ca 40 minutt igjen i omnen, legg du skiver av potet og løk i ei eldfast form, har på salt og peppar, heller fløte over så det nesten dekker, og sett i omnen saman med steika. Når du tar ut lammelåret så skrur du opp temperaturen til 200° C, legg på ost og lar det stå i ca 20 minuttar mens steika kviler.

Sausen: Kok opp sjyen frå steika. Tilsett jamning i ei tynn stråle mens du rører godt. La det koke i ca 10 minutt. Smak til med solbærsaft/rødvin, soyasaus, persille, salt og peppar.