Årsmelding Innherred Renovasjon 2012 issue

RESTORER TORSERRE RERTEROS RORSETER RESTEROR SORTERER

DU RETT, BLIR DET MINDRE SØPPEL

Vi har sortert tallene. Rett. I rett rekkefølge.

Årsmeldig og regnskap 2012

Innherred Renovasjon | Tlf. 74 02 88 40 | www.ir.nt.no

u

KONTAKTINFO Innherred Renovasjon Russerveien 10, 7652 Verdal Telefon 74 02 88 40 Åpningstider, kundesenter: man-fre 07.30-15.00 E-post: post@ir.nt.no www.ir.nt.no Disse tre møter du på kundesenteret.

F.v. Torill Juberg Moe, Svein Kjesbu, Gunn-Heidi Kvaløy.

Inderøy

IR-FAKTA • Renovasjonstjenesten dekker et område på 6.680 km2 • Husholdningsrenovasjon for 87.534 innbyggere • Antall husholdningsabonnenter: 32.279 • Antall hytteabonnenter: 7.551 • Hovedkontor/kundesenter: Ørin på Verdal • Deponi: Skjørdalen i Verdal • Sorteringsanlegg: Mule i Levanger • Alle kommuner har et betjent ­gjenbrukstorg

Verdal Leksvik

Levanger

Frosta

Stjørdal Meråker

Malvik

Selbu

Selbu Malvik

Stjørdal Verdal Levanger Malvik Stjørdal Frosta Stjørdal Verdal Inderøy Verdal Leksvik Levanger kommune kommune kommune Areal 938 km2 Innbyggere 22.058 Abonnenter 8.222 Ab. hytter 973

Side

2

Areal 1.548 km2 Innbyggere 14.387 Abonnenter 5.443 Ab. hytter 24

Areal 645 km2 Innbyggere 18.922 Abonnenter 7.087 Ab. hytter 996

Innherred Renovasjon |

Meråker

Frosta Leksvik Inderøy Selbu Malvik Meråker Frosta Frosta Selbu Frosta Inderøy Inderøy Malvik Inderøy Leksvik Leksvik Stjørdal Leksvik Frosta Levanger Levanger Verdal Levanger Inderøy Meråker Meråker Meråker Leksvik Selbu Selbu Frosta Selbu Levanger Malvik Malvik Inderøy Malvik Meråker Stjørdal Stjørdal Leksvik Stjørdal Selbu Verdal Levanger Verdal Verdal Malvik Meråker Frosta Inderøy Leksvik Levanger Meråker Selbu Malvik Stjørdal VerdalStjørdal Selbu kommune kommune kommune kommune kommune kommune Areal 76 km2 Innbyggere 2.618 Abonnenter 943 Ab. hytter 602

Areal 430 km2 Innbyggere 3.527 Abonnenter 1.360 Ab. hytter 790

Årsmelding og regnskap 2012

Areal 366 km2 Innbyggere 6.682 Abonnenter 2.405 Ab. hytter 739

Areal 1.234 km2 Innbyggere 4.042 Abonnenter 1.517 Ab. hytter 1.557

Areal 168 km2 Innbyggere 12.785 Abonnenter 4.195 Ab. hytter 381

Areal 1.273 km2 Innbyggere 2.513 Abonnenter 1.107 Ab. hytter 1.096

Verd

INNHOLD

Årsmelding 2012 Det du blar i nå er ment å gi et lite innblikk i Innherred Renovasjons aktiviteter gjennom 2012.

De viktige tallene, regnskap og beretninger finner du helt bakerst. Men før du kommer dit håper vi du har glede av å lese litt om hva som skjer på våre gjenbrukstorg, hvordan renovatørene våre jobber og hva som skjer med noe av avfallet etter at du har kastet det i dunken din. Kanskje skjønner du også hva som ligger bak slagordet «Itjnå e søppel»?

Ta miljøet på alvor Adm.dir Geir Tore Leira....... 3 Miljøsertifiseringer........................................... 3 Organisasjonsoversikt.................................... 4 Med blikk for god renovasjon ..................... 6 Johan Møkkerbakken..................................... 7 EcoPro - Inn i framtia....................................... 8 Bare mat i mat - en suksess........................... 8 Rent og pent med nedgravd........................ 10 Avfallsmengdene 2012.................................. 11 Vi møtes på Gjenbrukstorget....................... 12 Målet er bedre avfallshåndtering............... 14 Finner skatter på Bruktbo.............................. 16 Hva skjer med avfallet?.................................. 18 Hiulen fra Retura............................................... 19 Innherred Renovasjon i Guatemala........... 20 Utdrag fra IR-selskapenes beretninger 2011.......................................... 22 Resultat- og balanseregnskap..................... 24 Noter til årsregnskapet................................... 26 Revisjonsberetning.......................................... 30

God lesning!

TJENESTETILBUDET Innherred Renovasjon henter avfall i fire fraksjoner hjemme hos alle våre abonnenter: Matavfall, papp/papir, plastemballasje og restavfall. Matavfall hentes hver 14. dag, de andre fraksjonene hver 4. uke. Renovasjonsgebyret settes ut fra mengden restavfall, så hus­ holdninger som er flinke til å sortere kan få mindre restavfallsdunk og dermed lavere gebyr. Det er også mulighet for å redusere ge­ byret sitt ved å gjøre en liten innsats selv. Å trille dunken helt til veikanten eller samarbeide med naboer om dunker gir for eksempel en rabatt. Motsatt kan en mot et tillegg i gebyret få ekstratjenester som henting av dunk inntil 30 meter fra veien og kjøring av private veger med renovasjonsbilen.

Innherred Renovasjon henter avfall stort sett med tokammerbiler, det vil si at vi kan ta med to typer avfall samtidig i atskilte kammer i bilen.

Desto viktigere er det at abonnentene sorterer godt, slik at ingen lass blir forurenset.

Alle typer avfall utenom matavfall kan abonnentene også selv levere uten ekstra kostnad på gjenbrukstorgene. At denne tjenesten er innbakt i renovasjonsgeby­ ret og dermed oppleves som gratis, blir tatt godt imot hos våre abonnenter. Flere og flere avfallsselskap går nå over til samme modell som IR, fordi det fører til mindre forsøpling og ulovlig avfallshåndtering.

www.ir.nt.no

3

Side

INNHERRED RENOVASJON

- Ta miljøet på alvor!

Direktør

2012 har vært et spennende og utfordrende år.

Drivkraften bak vårt arbeid er selvsagt ­oppdraget kommunene har delegert til oss – å utføre renovasjonstjenesten på best mulig måte både for miljøet og våre abonnenter, og til rett pris.

Vi har gjennomført organisasjonsendringer ­ som har hatt betydning for både ansatte, samarbeidspartnere og markedet rundt oss. Vi har endret på rutiner for sortering, og er i gang med å oppgradere flere gjenbrukstorg.

Innbyggertallet i våre eierkommuner går jevnt oppover, og vi opplever en økende bruk av våre tjenester, spesielt gjenbrukstorgene.

Besøkstallet stiger hvert år, og avfallsmengdene som leveres på gjenbrukstorg er større enn mengdene som hentes hjemme i de tre dunkene. Våre abonnenter er svært fornøyde med

MILJØSERTIFISERING Innherred Renovasjon IKS ønsker å fremstå som en seriøs og miljøbevisst bedrift innen avfallsbehandling. I dette arbeidet har IR derfor valgt ISO 14001 som arbeidsverktøy for å fremme sine miljøprestasjoner.

Dette er et anerkjent internasjonalt miljøsertifikat som viser at bedriften arbeider systematisk for å minimalisere sine miljøpåvirkninger knyttet til det ytre miljø. Våre abonnenter, eiere og andre interessenter kan derfor stole på at IR aktivt arbeider for å redusere miljøulempene med vår aktivitet til et minimum.

MILJØSERTIFIKATET GRØNT FLAGG Grønt Flagg er en miljøsertifisering for barnehager og skoler.

IR-konsernet er et av tre avfallsselskap som eier og støtter Grønt Flagg sin satsning i Nord-Trøndelag, og vi bidrar også til Grønt Flagg Sør-Trøndelags arbeid. Skoler og barnehager gjør seg fortjent til flagget gjennom å arbeide med avfall og gjenvinning i skoleåret. Flagget gir elevene og andre deltakere et synlig bevis på at de gjennomfører miljøprosjekter på et høyt nivå, og at miljøet blir prioritert i både undervisning og daglig drift.

Side

Geir Tore Leira

4

Innherred Renovasjon |

Årsmelding og regnskap 2012

tilbudet de får på gjenbrukstorgene, og særlig det faktum at avfall her kan leveres uten ekstra kostnad. Dette er noe som blant annet bidrar til mindre problematikk rundt ulovlige fyllplasser.

Våre to bruktbutikker opplever også en økende omsetning og popularitet. Gjenbruksinteressen er fortsatt stor i befolkningen, og vi ser mange eksempler på at kunder handler tilsynelatende utslitte varer hos oss som de med stor kreativitet forvandler til flotte brukbare møbler, pyntegjenstander og kunst.

I arbeidet med å forbedre tjenestene til abonnentene er utplasseringen av flere nedgravde containere en viktig del. Flere og flere borettslag og sameier fatter nå interesse for denne typen avfallsoppsamling, og vi har en målsetting om at løsningen skal bli en del av nye reguleringsplaner for slike boligsameier og også offentlige bygg. Slike containere bidrar til et ryddigere miljø, mindre brannfare og viser seg også å fremme kildesortering. IR gikk i 2012 til innkjøp av en ny spesialbil for tømming og vasking av nedgravde og bunntømte containere, og satser sterkt videre på dette konseptet.

Et annet lyspunkt i 2012 er Ecopro, som for første gang leverer et positivt driftsresultat.

Som største eier i Ecopro gleder vi oss selvsagt over at den miljøriktige løsningen nå også ser ut til å bli mer lønnsom. En ser nå mulighetene for å få nedbetalt det negative selvkostfondet Ecopro har slitt med. Anlegget går også teknisk bedre enn før, og endringene i matavfallssorteringen Innherred Renovasjon innførte i februar 2012 viser seg å ha svært positiv innvirkning på prosessen. At hageavfall nå stort sett er ute av matavfallet er viktig, da sand og stein fra slikt avfall var med å slipe opp rørene og ødelegge mekanikken. Å informere og motivere til videre kildesortering er et kontinuerlig arbeid som IR tar på alvor.

Vi må alle sammen jobbe for å øke bevisstheten og fokuset omkring kildesortering og rett avfallshåndtering. Det skylder vi miljøet og fremtidens befolkning. Ikke alltid er den enkleste løsningen den beste for miljøet, derfor krever det noe av oss forbrukere å ta miljøet på alvor.

Rapportene viser at kildesortering og materialgjenvinning ikke bare er til det beste for miljøet, men det er også den mest økonomiske løsningen.

Representantskapet

Selbu Malvik

Stjørdal Verdal Levanger Malvik Stjørdal Frosta Stjørdal Verdal Inderøy Verdal Leksvik Levanger kommune kommune kommune Medlem Siv Sætran Rune Larsen Per Moen Varamedlem Eirik Bjørgum Jan P. Bjørnevik Sigrun Bremseth

Medlem Ove M. Haugan Torunn Rotmo Marit Voll Varamedlem Unni Kvelstad Bjørn Bylund Knut Fortun

Meråker

Medlem Robert Svarva Jann Karlsen Sølvi Sæther Varamedlem Hans Heieraas Per E. Weiseth Andreas ­Hjelmstad

Frosta Leksvik Inderøy Selbu Malvik Meråker Frosta Frosta Selbu Frosta Inderøy Inderøy Malvik Inderøy Leksvik Leksvik Stjørdal Leksvik Frosta Levanger Levanger Verdal Levanger Inderøy Meråker Meråker Meråker Leksvik Selbu Selbu Frosta Selbu Levanger Malvik Malvik Inderøy Malvik Meråker Stjørdal Stjørdal Leksvik Stjørdal Selbu Verdal Levanger Verdal Verdal Malvik Meråker Frosta Inderøy Leksvik Levanger Meråker Selbu Malvik Stjørdal VerdalStjørdal Selbu kommune kommune kommune kommune kommune kommune Medlem Ola Aursand

Medlem Einar Strøm

Varamedlem Johan Petter Skogseth

Varamedlem Jan Kåre Winge

Medlem Ida Stuberg Harald Ness Varamedlem Leif Hjulstad Signar Berger

Medlem Inga Balstad Varamedlem Sissel P. Uthus Nils Even Fuglem

Medlem Terje B. Granmo Rakel S. Trondal Espen Heiszter

Medlem Bård Langsåvold Varamedlem Bjørn Aasvold

Varamedlem Knut Sjøvold Jahn Harry Kristiansen Eva Lundemo

Styre- og varamedlemmer Innherred Renovasjon AS

Bruktbo Renovasjonsservice AS

Styrets leder Nestleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem Varamedlem

Styrets leder Bjørn Heggelund Styremedlem Håvard Okkenhaug Styremedlem Kari Linseth Øfsti

Per Kosberg Gunnar Johannes Viken Arvid Penna Steen Berit Johansen Rose Anita Vinge Randi Johnsen Eikevik Mette Rostad Anne Haave Svein Erik Veie Thor Eirik Albrektsen Eva Marie Juliussen Lien

Retura IR AS Styrets leder Nestleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Geir Tore Leira Håvard Okkenhaug Kristine Lykke Arve Staberg Merethe Strand Hamborg

Selskaper der Innherred Renovasjon har eierandeler TILKNYTTEDE SELSKAP Weee Recycling AS Har et av verdens mest moderne anlegg for gjenvinning av EE-avfall og kuldemøbler. Eierandel: 20 %.

Trøndelag Gjenvinning AS Renovasjonsbedrift lokalisert i Stjørdal. Eierandel: 50 %

Ecopro AS Høyteknologisk anlegg som ­behandler kildesortert matavfall og slam fra eierne på en fremtidsrettet og miljømessig forsvarlig måte. Eierandel: 26,16 %

ØVRIGE Miljøpartnerne AS Koordineringsselskap for hånd­ tering av næringsavfall i MidtNorge. Eierandel: 10 %.

Rekom AS Landsdekkende salgsorganisasjon for utsorterte fraksjoner.

Eierandel: 2,83 %

www.ir.nt.no

5

Side

Verdal M

Tekst og foto: Marte Hallem Tekst&Tone

HUSHOLDNINGSRENOVASJON

Med blikk for

GOD RENOVASJON

Hver og en av dem tømmer omtrent 600 avfallsdunker per dag.

Likevel vet de akkurat hvilken dunk som er din.

I all slags vær og vind sørger denne gjengen for at avfallet dit kommer fram dit det skal.

- Det vi liker aller best er når folk er flinke til å strø og brøyte på vinteren. Tusen takk til alle dere, sier renovasjonsgutta.

Fra venstre Rune Breding, Vidar Hammer, Ståle Røstad, Roy Sundfær, Petter Thorsø Johansen og Musa Sillah.

Bak på bilen: Stig Ove Flekstad.

Side

6

Innherred Renovasjon |

Årsmelding og regnskap 2012

Det er nesten litt skummelt å snakke med renovatørene til Innherred Renovasjon. Det tar ikke lang tid ut i samtalen før de kan fortelle deg akkurat hvor du bor, hvor avfallsdunkene dine står, hvor flink du er til å sortere avfall, og hvilken størrelse du har på dunkene. Intet mindre, faktisk.

- Ja, det er deg ja! Du bor omtrent tre hus oppi gata der på venstre side? Og så har du skaffet deg hus til dunkene ved veien? Ja, vi vet hvem du er!

Undertegnede merker at hun blir smått rød i kinnene.

- Hysj, du må ikke si slik, folk blir redd oss hvis vi forteller dem alt vi vet, sier en annen.

- Nei da, det er ikke så ille som det høres ut som! Men jo, vi vet ganske mye. Til tross for at det er mange dunker vi er over på en dag, så er det som et mønster som lagrer seg i hjernen, sier Roy Sundfær.

- Asken skal kastes i en pose som knyttes godt, og så skal det være en ny pose utenpå der igjen. Siden skal det kastes i restavfall, sier Vidar Hammer.

FIN HVERDAG Renovasjons-gutta har sett mye interessant rundt omkring på sin vei, men ikke alt egner seg på trykk, mener de.

- 2. juledag så jeg en mann som listet seg inn på kjøkkenet sitt for å ta en twist i kjøkkenskapet. Han hadde kanskje fått streng beskjed av kona om å holde seg unna den slags etter jula, ler Roy.

- Har dere ingen damer på laget sammen med dere?

- Nei, akkurat nå er vi bare menn, men det betyr ikke at det ikke passer for damer. Vi hadde to kvinnelige lærlinger i fjor, og de klarte seg veldig fint. Det er en del tunge dunker, men det handler mest om teknikk, sier Stig Ove. Han og de andre er enige om at de har en fin og trivelig arbeidsplass.

Eller rydd når

FLINKE TIL Å STRØ De møter mange slags folk rundt om på sin vei, som stort sett er bilde og trivelige.

- Det er veldig mange som gir ros, og det er hyggelig! Noen møter vi jo også som ikke er i like godt humør, men det er heldigvis færre av dem, sier Stig Ove Flekstad.

- Det vi setter aller mest pris på er veier som er godt brøytet og strødd.

Da blir vi veldig takknemlige. Det er faktisk slik at eldre damer på nitti år med rullator kan være blant de flinkeste til å holde gårdsveiene framkommelige, mens ungdommer i sin beste alder er mye dårligere, sier Petter Thorsø Johansen.

POSER FOR ASKEN En annen ting som renovatørene setter pris på, er folk som pakker inn sotet fra piper og peiser på riktig måte.

- Det er en god del som bare kaster asken i restsøpla uten pose rundt, og det merkes veldig godt når vi tømmer dunkene. Da kommer det en støvsky som vi får midt i ansiktet.

Det kan være ganske ubehagelig.

- Hva er riktig måte å gjøre det på?

Johan Møkkerbakken svikter ikke Innherred Renovasjon har også i 2012 vært så heldige å få låne Johan Møkkerbakken som frontfigur i vår kommunikasjon med innbyg­ gerne. Denne gangen viser Johan Møkkerbak­ ken hvordan en KAN gjøre det for å sørge for at dunkene blir tømt når det snør mye og er glatt.

I filmen trekker Johan den tomme (!) dunken sin gjennom skogen, måker og strør til det nøyaktig­ ste før renovasjonsbilen kommer.

Filmen har gått som kinoreklame i Verdal, Le­ vanger og Stjørdal og blitt godt tatt imot blant publikum. Men det er kanskje internt blant våre renovatører og i resten av avfallsbransjen den har vært mest kjærkommen, da den setter fokus på en stor utfordring alle renovatører i Norge har i vinterhalvåret. Vi har sett mange avfallsselskap over hele landet som deler denne filmen med sine egne abonnenter gjennom sosiale medier.

Tusen takk for at du rydder snøen og strør når det trengs.

Litt hjelp fra deg - stor hjelp for oss!

www.ir.nt.no

7

Side

HUSHOLDNINGSRENOVASJON

Bare mat i mat – en suksess I februar 2012 gjorde IR om på r­ utinene for matavfallssortering i brun­ dunken.

Lenge hadde hage­avfallet i brundunken skapt trøbbel for Ecopro, og vi tok også imot store mengder barnebleier som ikke kunne gjenvinnes sammen med matav­ fallet. Bleiene ble i stedet sortert ut igjen og sendt videre som restavfall, en ulønn­ som og lite miljø­vennlig prosess. Tiden var inne for å få bleiene over i restavfallet – der de til slutt havnet uansett. Hageav­ fall har IR gode mottaksordninger for på gjenbrukstorgene, og kvister og greiner blir blant annet kvernet opp og brukt til biobrensel.

Samtidig bestemte vi oss for å gå over fra papirposer til grønne plastposer for matavfall. Dette er den vanligste pose­ typen for matavfall ellers i Norge, og er tilpasset optisk sortering. I tillegg var mange kunder misfornøyd med papir­

Side

8

Innherred Renovasjon |

Årsmelding og regnskap 2012

poser, og vi regnet med at plastposer ville bli tatt bedre imot og kanskje innby til enda bedre sortering.

Etter nesten et år med nye rutiner vi­ ses resultatene både i mengdene vi tar inn og på driften i Ecopro. Matavfalls­ mengden gikk ned med 12 kg pr person fra 2011 til 2012, og restavfallsmengden økte naturlig nok, men ikke like mye. Vi fikk også inne mye mer hageavfall på gjenbrukstorgene. Ecopro er svært for­ nøyd med matavfallet fra Innherred Re­ novasjon etter endringen, spesielt viktig var det å få bort den store mengden jord, sand og stein som fulgte med hage­ avfall fra brundunken. Dette er noe som sliper opp rørene hos Ecopro og forårsaker driftsstopp og slitasje.

Fra avfall til bioenergi og næringsrike biogjødselprodukter = på rett kjøl

INN I FRAMTIDA Inne i skogen i Skjørdalen i Verdal, på et sted der ingen skulle tro at noen bedrift ville slå seg ned, ligger Ecopro - et av Europas mest moderne høyteknologiske biogassanlegg for behandling av matavfall.

Hit har Innherred Renovasjon levert matavfallet sitt siden 2008.

Anlegget har hatt sine utfordringer både teknisk og økonomisk, men går nå bedre enn noen gang og leverer positivt driftsresultat.

Vi møter daglig leder Tore Fløan på hans kontor i anlegget. Han har kun et lite års fartstid i bedriften, men har fått mye til å skje på den tiden. – I 2012 behandlet vi 32 000 tonn matavfall, slam og slakteavfall, og vi hadde enda god kapasitet for mer, forteller Fløan. – Utfordringen nå er faktisk å få tak i nok avfall slik at vi kan kjøre med full kapasitet hele året, sier han og nevner at mengdene varierer litt i løpet av et år. – Det var tydelig at folk kastet mer mat etter jul, i januar tok vi i mot 1800 tonn matavfall mens i februar var mengdene nede i 1200 tonn, smiler Fløan. Å forstå hva som egentlig skjer med matavfallet når det leveres hos Ecopro, er rimelig komplisert. Dette er nemlig noe mer enn vanlig kompostering. – Enkelt fortalt kan vi si at matavfallet trykk-kokes, det vil si kokes på 133 grader i 20 minutter, forklarer Fløan. På denne måten elimineres også all smitterisiko, matavfallet steriliseres rett og slett. Etter kokingen sendes det til forråtnelsestanker, der gassproduksjonen foregår. Biogassen gjøres om til elektrisitet, og restproduktet fra avfallet blir svært næringsrik biogjødsel. – Vi produserer 5 Gwh energi i året, sier Fløan. – Det er ingen stor meng-

de, det tilsvarer oppvarmingsbehovet til ca 200 husstander. Av avfallet blir det så 12 000 tonn tørr gjødsel, og også 20 000 tonn biorest – det vil si flytende gjødsel.

Tørrgjødselet kleverer Ecopro kostnadsfritt ut til jordbruket. En har også det siste året gjort vellykkede forsøk med biorest på kornåkre. På åkre der en gjødslet med biorest ga det en besparelse på opp mot 100kr/da sammenlignet med bruk av konvensjonell kunstgjødsel!

Men hva med kilde­sorteringen til oss forbrukere, har den mye å si for hvordan matavfallet kan behandles i Ecopro?

- Så absolutt, påpeker Fløan. – Mye av problemene vi har hatt med driftsstans og teknikk skyldes uønskede elementer i matavfallet. Våre største utfordringer er hageavfall med jord, sand og stein i, og klær, forteller han.

Klær?

– Ja, tro det eller ei så får vi inn svært store mengder tekstiler i det som leveres til oss, sukker Fløan. Klesfibre og tekstiler surrer seg fast i pumper og annen mekanikk og kan stoppe hele anlegget.

I tillegg blir dette veldig fuktig og vi får trøbbel med å få det ut og sende det til forbrenning, sier han.

Men informasjonskampanjer hjelper, kan den daglige lederen fortelle. – Vi ser ofte umiddelbar virkning av kampanjer som avfallsselskapene setter i gang, etter en uke er avfallet annerledes sammensatt, smiler Fløan. Da IR innførte nye regler for matavfallssorteringen (”Bare mat i mat”) i februar var dette tilfelle.

Hva er det rareste dere får inn i matavfallet fra husholdningene?

- Det dukker opp mye blikkbokser, metall og glass som er litt kjedelig å få, sier Fløan. – Men vi opplever også mer spesielle ting, som elektriske artikler og større redskaper. Og i høst fikk vi faktisk inn en trampoline! Fløan rister på hodet. – Men dette var nok noe som hadde blitt kastet i en stor container som skulle brukes til frakting av matavfallet, det skal godt gjøres å få en trampoline ned i brundunken hjemme, ler Fløan.

Ecopro-skuta er som vi forstår på rett kjøl, men Fløan presiserer at det fortsatt er et stort utviklings potensiale med hensyn til økt volum, og produksjon av gass og gjødselprodukter. – Vi har en del å gå på både når det gjelder økonomi og drift, det kreves mye for videre utvikling. Men med eierne og forbrukerne på vår side er jeg optimistisk, avslutter en engasjert daglig leder.

www.ir.nt.no

9

Side

HUSHOLDNINGSRENOVASJON Side

Rent og pent med

NEDGRAVD Et kjærkomment tilskudd til IRs bilpark kom i 2012: Ny spesialbil for tømming og vasking av nedgravde og bunntømte containere.

Denne bilen erstattet en mer tungvint løsning med bruk av vanlig krokbil. Vi har nå såpass mange utplasserte punkter med bunntømte og nedgravde containere at en slik bil er nødvendig. Bilen har fungert svært godt og kjører nå faste ruter for tømming og vasking av bunntømte og nedgravde containere.

10

Innherred Renovasjon |

NEDGRAVDE CONTAINERE

BUNNTØMTE CONTAINERE

Nedgravde containere er avfallssystem der selve avfallscontaineren befinner seg under bakkenivå, i et nedgravd fundament. Dette er plassbesparende, estetisk penere og gir mindre lukt. Containerne er også utstyrt med adgangskontroll (egen nøkkelbrikke til brukerne) og automatisk måling av fyllings­ grad. I 2012 satte vi ut 36 nye enheter.

Bunntømte containere er en annen type container som kan erstatte dunker og tra­ disjonelle containere. Som navnet tilsier er dette containere som tømmes fra bunnen.

Innkastluken er liten og hindrer rot og feil­ sortering, og en risikerer ikke at avfall faller ut – eller at containerne velter.

Som et HMS-tiltak for våre renovatører øn­ sker IR å bytte ut alle de store dunkene på 660 liter med bunntømte containere.

Årsmelding og regnskap 2012

AVFALLSMENGDENE 2011

2012

HUSHOLDNINGSAVFALL HENTET HJEMME (3 DUNKER) 100 84

86

90

87

92

87

87

79

80

Kg matavfall pr. innbygger

68

Kg restavfall pr. innbygger

90

Kg. papp og papir pr. innbygger

80 87

89

81

78

78

73

72

70

66

68

57

65

70

66

67

66

62

59

59

57

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

70

60

50

0

I 2012 kastet hver innbygger i Innherred Renovasjons kommuner 454 kilo avfall hver.

Dette er 1,2 kilo hver dag! Likevel går avfallsmengdene ned fra året før.

200 av disse kiloene ble hentet av våre r­ enovasjonsbiler, mens 254 kilo ble levert av innbyggerne selv - enten på et gjenbrukstorg eller på returpunktene for glass og ­metall. De siste 4 årene har det vært slik at mer avfall blir levert på gjenbrukstorg enn hentet hjemme.

At avfallsmengdene går ned fra 2011 er det ingen tydelig årsak til. Kanskje var 2011 et litt utypisk år med store mengder, tendensen vil nok ikke vise seg før neste år.

Det er lite trolig at innbyggerne kjøper så mye mindre og dermed kaster mindre, men metningspunktet er nok uansett snart nådd.

Kanskje klarer vi å stabilisere avfallsmengdene framover. Avfallsreduksjon er et viktig tema også for vår bransje, og det som ligger øverst på miljøagendaen i samfunnet.

HUSHOLDNINGSAVFALL TOTALT PR. INNBYGGER 500

361

409

454

448

479

466

464

455

481

454

Kg totalt pr. innbyggerer

230

244

246

238

245

232

226

214

212

200

Kg hentet pr. innbyggerer

5

168

200

200

222

221

226

227

257

242

Kg levert Gjenbrukstorg pr. innbyggerer

5

10

11

12

14

15

15

15

14

14

400

300

200

100

0 2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Kg levert Returpunkt pr. innbyggerer

2012

www.ir.nt.no

11

Side

GJENBRUKSTORGENE

Vi møtes på

GJENBRUKSTORGET! Det er sol. Snart påske. Ørlittegrann vår. Hvor møtes folk?

Jo, på gjenbrukstorget!

- Den e du ja! Æ trudd du ha stykki av og ti påskferi alt æ!

Jostein Hallem vinker ivrig til daglig leder for gjenbrukstorget på Ørin, Helge Taraldsen, som ler, og slår av en spøk mens han går Jostein i møte. De to snakker sammen som om de var nære venner.

- Han kaller Helge for ”sjølen” her nede, sier kona til Jostein, Audhild Staven. Det er tydelig at det ikke er første gang ekteparet er her nede.

- Vi er jo så vant til at han møter oss når vi kommer hit, så når jeg ikke så ham i sta, så ble jeg nesten bekymra, ler Jostein.

Tekst og foto: Marte Hallem Tekst&Tone

STORSESONG STÅR FOR DØRA Det er ikke bare Jostein og kona som er på gjenbrukstorget på Ørin denne fredags formiddagen før påske. Det strømmer på med biler den stunden vi er der.

- Det er straks storsesong for oss nå. Fra 1. april til 1. ­oktober har vi åpent hver dag. Så fort våren er her, har folk behov for å rydde bort diverse saker, sier Helge.

- Er du like nær venn med alle som kommer hit?

- He he, nei, det er jeg vel ikke, men man får et nært forhold til mange, og det er flere som er her jevnlig. Vi prater om alt mulig, til tider kan jeg vel nesten fungere som en slags psykolog, smiler Helge. Han synes det er fint å ha en jobb der han kommer i nærkontakt med folk.

LANDETS ELDSTE PÅ RALLYCROSS Oppe ved de store kontainerne møter vi Rita Kjesbu, som er i ferd med å kaste en stor plastpose med gavepapir som har ligget gjemt siden jula.

- Det er et fantastisk flott tilbud de har her nede. Og så er det så enkelt og oversiktlig, sier Rita. Ved en annen blå kontainer møter vi Henrik Hårberg.

Han er på gjenbrukstorget for å kaste noen bildeler.

Også Henrik slår an i en vennskapelig tone med Helge.

- Nei men, er det den karen, det var lenge siden, sier Helge, og slår Henrik på skuldra.

- Det er jo nesten så man blir bekymret hvis det er noen man ikke har sett på lenge som pleier å være her regelmessig, sier Helge. Henrik Hårberg er det imidlertid ikke noe vits å bekymre seg for. Han er fortsatt aktiv utøver i rallycross, og reiser land og strand rundt og konkurrer ennå.

- Jeg er landets eldste aktive motorsportutøver. Jeg mekker en del på bilene selv, så da blir det noen turer hit.

Her er det alltid veldig greit og trivelig!

FOLK BLIR STADIG FLINKERE Helge vandrer blant sine kunder. Noen er ferdig, men hele tiden strømmer det på med nye. Han har jobbet på gjenbrukstorget siden år 2000, og synes det er en trivelig jobb.

Jostein Hallem er jevnlig på gjenbrukstorget, og er veldig godt fornøyd med tilbudet der nede. - Tenk at vi er så heldig å ha et slikt sted der vi kan komme og levere avfall helt gratis, sier Jostein.

Side

12

Innherred Renovasjon |

Årsmelding og regnskap 2012

Rita Kjesbu drar gjerne til gjenbrukstorget når hun skal kvitte seg med ting. Denne dagen var det julegavepapiret som skulle bort. Odd Inge Larsson gir gjerne gode råd om sortering.

- Det har skjedd mye innenfor renovasjon i løpet av de årene. Jeg synes folk blir stadig bedre på avfallshåndtering. Det tar tid å gjøre om på vaner, men det går hele tiden et lite stykke framover, sier Helge.

- Kaster folk mye rart?

- Ja! I de siste årene har vi for eksempel sett at det kastes mye Ikeavarer som ikke er åpnet. Vi finner også en del uåpnede julegaver. Da begynner man kanskje å filosofere litt over hva som skjedde som gjorde at den gaven ble kastet, smiler Helge. Før jul reddet han en uheldig kar som hadde kommet i skade for å kvitte seg med en stor julegave som kona hadde hatt i bilen sin. Mannen ringte Helge etter at gjenbrukstorget var stengt, og lurte på om han kunne hjelpe. Det kunne han, og mannen fikk tilbake den kastede julegaven. Helge reddet dermed både gaven og julestemningen for mannen.

Henrik Hårberg er landets eldste rallycrosskjører, og er ofte innom gjenbrukstorget for å kvitte seg med bildeler.

Helge Taraldsen er leder for gjenbrukstorget på Ørin, og trives godt i møte med trivelige kunder.

www.ir.nt.no

13

Side

as - wowmedialab.no

– Målet er bedre Layout WOW Reklame

GJENBRUKSTORGENE

BUKORM BRUMOK KROMBU KURBMO MUKBRO

Innherred Renovasjon satte i 2012 i gang et prosjekt for å gjøre våre gjenbrukstorg bedre og mer kundevennlige.

BLIR DET MER TIL SOR TERE R DU RETT,

OMBRUK

PILOT-TORG

sorterer avfallet ditt, Tusen takk for at du kstorget. både hjemme og på gjenbru | www.ir.nt. no n | Tlf. 74 02 88 40 Innherred Renovasjo

Marius Wærnes veileder kundene i det de kjører inn på gjenbrukstorget. Parallelt med prosjektet på gjenbrukstorget fikk også ansatte nye arbeidsklær, med såkalte «­ anagram» over noen utvalgte ord som har tilknytning til arbeidet på gjenbrukstorget.

Side

14

Innherred Renovasjon |

Stjørdal gjenbrukstorg ble vårt pilot-torg ut i prosjektet, og planen er at flere skal følge etter i 2013. Tiltakene vi har satt i gang er: • Farger på alle skilt med fargekoder for hver avfallstype • Skilt med informasjon om hva avfallet blir gjenvunnet til. (Økt kunnskap tror vi er viktig for motivasjonen til å kaste riktig.)

• Informasjonskort til alle kunder. (pakketips/rekkefølge – hvordan pakke hengeren/bilen.)

• Stopp for veiledning. (Allerede ved porten/innkjøringen til torget – kunden får veiledning fra en av våre torgbetjenter.)

• Nytt mottak for farlig avfall og elektronikk.

(Skal leveres allerede ved “stopp for veiledning”.)

• Restavfall leveres helt til slutt, ved enden av torget.

(Det som er igjen etter at alt er sortert.)

• Walkie talkie til kommunikasjon mellom torgbetjentene.

(Gjør kommunikasjonen mellom de ansatte enklere.)

Årsmelding og regnskap 2012

avfallshåndtering Målet med prosjektet er at restavfallsmengden skal gå ned, sorteringen økes og at hver enkelt avfallstype bli renere. Dette tjener både abonnentene og miljøet på. Det er nemlig slik at desto dårligere abonnentene våre er til å sortere jo dyrere vil abonnementet bli, fordi det koster mye å behandle restavfall. I motsatt fall vil en bedre sortering gjøre abonnementet rimeligere.

Vi vet i dag at ca. 1/3 del av restavfallet ikke består av restavfall. Det kastes for mye papir, plast, elektronikk og farlig avfall som restavfall. Målet er å komme ned på 10% andel av restavfall til forbrenning innen 2016. I 2010 ble det målt 24,3 % andel restavfall til forbrenning.

Husk – Itjnå e søppel! Avfall er ressurser som kan brukes om igjen.

Per Johan Bjørgum hjelper kundene med sorteringen slik at restavfallsmengden blir så liten som mulig.

500

361

409

454

448

479

466

464

455

481

454

Kg totalt pr. innbyggerer

230

244

246

238

245

232

226

214

212

200

Kg hentet pr. innbyggerer

5

168

200

200

222

221

226

227

257

242

Kg levert Gjenbrukstorg pr. innbyggerer

5

10

11

12

14

15

15

15

14

14

400

300

200

100

0 2003

TALLENES TALE

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Kg levert Returpunkt pr. innbyggerer

2012

UTVALGTE AVFALLSTYPER LEVERT PÅ VÅRE GJENBRUKSTORG 6000

ANTALL BESØK FRA HUSHOLDNINGER PÅ VÅRE GJENBRUKSTORG

5000

200.000

4000

150.000

3000

100.000

2000

50.000

1000

Trevirke Restavfall

Jord, stein, grus

Jern og metall Papp og papir Farlig avfall

0

Plast

0 2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

www.ir.nt.no

15

Side

BRUKTBO OG OMBRUK

Våre Bruktbo-butikker blir stadig mer populære.

Kreative kunder skaper attraktive interiørartikler av brukte gjenstander.

Odd Helge Langåssve

FINNER SKATTER

på Bruktbo

Copyright©2013 Sigrun J. Karbu, SmuleSkogen.com

Daglig leder

Eva Jünge fant denne lysekrona på Mule. Den manglet noen fester til lys, så da monterte hun på Norgesglass i stedet. Med litt spraymaling i tillegg så ble det en helt personlig lysekrone.

Gamle vinduer egner seg ypperlig til å bygge drivhus av.

Janne Skjerstad er en fast kunde som skaper flotte ting av brukte gjenstander.

Side

16

Innherred Renovasjon |

Årsmelding og regnskap 2012

Foto: Janne Skjerstad, skjerstad.blogspot.no

Gunda Marie Næss styrer butikken på Stjørdal.

Foto: Eva Jünge

Her er noen lokk og og former, skrudd sammen til en unik fuglemater, signert Sigrun Karbu.

2012 har vært et aktivt år for Bruktbo Renovasjonsservice AS. Hovedaktiviteten har som tidligere vært drift av 4 gjenbrukstorg og to bruktbutikker.

Bruktbutikkene ligger i Levanger og Stjørdal. I tillegg har selskapet et utsalgssted integrert i Verdal gjenbrukstorg.

Omsetningen i butikkene er fortsatt økende. Dette viser at butikkene begynner å bli godt innarbeidet i dette markedet, og at våre ansatte gjør en bra jobb med utplukking og presentasjon av varene.

Våre Bruktbo-ansatte er spesielt flinke til å gjøre butikkene synlige i sosiale medier. En egen Facebook-gruppe for butikkene har rundt 1300 medlemmer, og bloggene besøkes daglig av 2-300 personer.

At gjenstandene som egentlig skulle kastes får nytt liv gjennom Bruktbo, er det ingen tvil om. Det meste selges og brukes nok som det er, men vi har noen kreative kunder som kjøper gamle og til dels ødelagte gjenstander hos oss, som kommer tilbake etter kort tid og viser oss hva de har skapt ut av disse gjenstandene. Dette er utrolig gøy å se, og inspirerer både ansatte og kunder til å satse enda mer på gjenbruk. Her er noen flotte eksempler på sjarmerende og spenstig gjenbruk – redesign på høyt nivå.

Janne Skjerstad står også bak transformasjonen av denne industrilampa, som med en runde bengalack er et tøft innslag på det fargerike kjøkkenet

Bilder av barbiehus Sigrun Karbu kjøpte et gammelt skap hos oss – som hun malte og innredet til det mest fantastiske Barbiehus til datteren sin Bilde av fuglemater Her er noen lokk og og former, skrudd sammen til en unik fuglemater, signert Sigrun Karbu Bilde av lysekrone Eva Jünge fant denne lysekrona på Mule. Den manglet noen fester til lys, så da monterte hun på Norgesglass i stedet. Med litt spraymaling i tillegg så ble det en helt personlig lysekrone.

www.ir.nt.no

17

Side

GJENVINNING

Dette skjer med avfallet Lurer du på hvor avfallet ditt havner? Her finner du en oversikt!

BRENNBART RESTAVFALL

EE-AVFALL OG HVITEVARER

Restavfall som hentes hjemme hos husholdningene forbrennes i Heimdal varme­sentral i Trondheim. Energien utnyttes til oppvarming av husstander knyttet til fjernvarmenettet i Glass Trondheim. En del rest­avfall fra gjenbrukstorog metall Farlig gene sendes til forbrenning i Sundsvall i Sveavfall Klær Glass rige. og sko og metall

Plukkes fra hverandre og miljøsaneres hos Weee Recycling på Melhus. Miljøfarlig stoff destrueres, plast og metall gjenvinnes og kan brukes til å lage nye produkter.

EE-avfall

EE-avfall

IKKE BRENNBART RESTAVFALL

Farlig avfall Klær og sko

Restavfall som ikke kan sendes til forbrenning legges på vårt deponi i Skjørdalen, Verdal. Dette er f.eks. gips, rammemadrasser og isolasjon.

Glass og metall

PAPP OG KARTONGER

Glass og metall

EE-avfall

EE-avfall

Farlig avfall

Farlig

Klær avfall Leveres i hovedsak til Peterson Ranheim for og sko Klær og sko produksjon av nye papp-produkter. Drikkekartong sendes til Fiskeby Board i Norrköping og blir til ny emballasjekartong.

Glass og metall

EE-avfall

PAPIR

Farlig avfall

Glass og metall

EE-avfall

Leveres til Norske Skog SkognFarlig for produksjon avfall av nytt papir.

Klær og sko Klær og sko

PLAST Glass Gjenvunnet plast og metallkan brukes som råstoff i ny Farlig produksjon av plastprodukter som f.eks. plastavfall Klær Glass og sko bøtter, leker og fleecegenser.

Plasten fra norske og metall Farlig husholdninger sendes til anlegg i Sverige og avfall Klær Tysklandog som har spesialisert seg på husholdsko ningsfraksjoner og har høy materialgjenvinningsgrad.

EE-avfall

EE-avfall

Glass og metall

EE-avfall

Farlig avfall

Glass og metall

EE-avfall

ISOPOR (EPS) Klær og sko

Farlig avfall

Komprimeres påKlær Mule og sendes til materialog sko gjenvinning. Blir til nye plastprodukter.

MATAVFALL

EE-avfall

Farlig avfall

METALL Leveres til ulike mottaksanlegg. Gjenvunnet metall kan bli til spiker, sykler, bilfelger og masse annet.

GLASS Sendes til Norsk Glassgjenvinnings anlegg i Fredrikstad. Her blir glass og metall sortert og gjenvunnet til nytt råstoff. Brukt glass blir blant annet til ny emballasje, isolasjon, veifyllinger og glassbetong.

KLÆR OG SKO Brukbare klær og sko hentes av U-landshjelp fra folk til folk (UFF). Klærne sorteres og selges videre til inntekt for utviklingsprosjekter i Asia og Afrika.

FARLIG AVFALL Sendes til sluttbehandling i godkjente anlegg, bl.a. til Renor i Akershus, Batteriretur i Horten, og Franzefoss Gjenvinning i Eide. Emballasje kvernes, vaskes og sendes til materialgjenvinning, mens det brennbare farlige avfallet blir energigjenvunnet.

Leveres til Ecopro sitt anlegg i Verdal. Der foredles detFarlig organiske avfallet til grønn energi og avfall Klær næringsrike og sko jord- og gjødselprodukter på en miljømessig forsvarlig måte.

Glass og metall

Glass og metall

TREVIRKE, KVISTER OG GREINER Ren trevirke og kvister/greiner fra hageavfall kuttes opp med flishugger og brukes som biobrensel, bl.a. hos Trones Bruk på Verdal der det går til oppvarming av flere bygg på industriområdet.

EE-avfall

Klær og sko

Glass og metall

EE-avfall

Farlig avfall

I Trøndelag har vi flere aktører som driver med gjenvinning, og dermed behøver ikke avfallet fra Innherred Renovasjon å fraktes over lange avstander for å få nytt liv. Både restavfall, papp/papir, matavfall, EE-avfall og trevirke tas hånd om lokalt og ressursene utnyttes også av næringslivet i regionen

Klær og sko

Side

18

Innherred Renovasjon |

Årsmelding og regnskap 2012

Hilsen fra Retura IR AS Retura IR AS har i 2012 vært gjennom store omorganiseringer.

Men satsingsområdet er som før, avfallshåndtering av de fleste typer avfallsfraksjoner fra næringsliv.

Retura IR AS driver fortsatt sin virksomhet fra Mule i Levanger og hadde ved årsskiftet 10 fast ansatte.

Hovedforretningsområdene er: • avfallsløsninger for næringslivet • containerutleie • rådgivningstjeneste

ET MILJØ I BALANSE Retura IR AS ønsker gjennom sine produkter og tjenester å være en viktig aktør i avfallshåndteringen med sikte på å ivareta det samfunnsansvar miljø og kretsløpfilosofien er. Dette fordrer videre satsing på kompetanse, tidsriktig og funksjonelt utstyr og godt samarbeid med kunder, eiere og samarbeidspartnere. Økt konkurranse stiller store krav til kostnadseffektivitet. Det er en kontinuerlig prosess å tilpasse driften for å møte de til enhver tid nye utfordringer innenfor bransjen.

Terje Skjei Daglig leder

YTRE MILJØ – MILJØARBEIDE Retura IR AS ønsker å forvisse kunder, eiere, nærmiljøet og myndigheter om at all virksomhet skjer med minimale belastninger på det ytre miljø og med høy kvalitet. Selskapet er sertifisert etter kvalitetsstandarden NS-EN ISO 9001 og miljøstandarden NS-EN ISO 14001 og ble resertifisert i desember 2012.

FRAMTIDEN Selskapet har vist at det kan konkurrere med de produkter som tilbys næringslivet og offentlige virksomheter. Selskapet har store toneangivende selskaper i sin kundeportefølje, noe som viser at det produktet som tilbys er noe som også etterspørres. Dette vil også være satsingsområdet i årene framover.

Det er fortsatt stabil etterspørsel etter containere, både for korttids- og langtidsutleie.

Tjenester for entreprenørbransjen og industri er og vil bli et viktig område også for framtidig satsing, men Retura IR har også en stabil kundemasse, med stabile mengder avfall, i matvarebutikker og institusjoner.

Det har også i 2012 blitt gjort en hel del erfaringer og tilpasninger for bedre å kunne møte endringene i bransjen i kommende år.

www.ir.nt.no

19

Side

HUSHOLDNINGSAVFALL

Innherred Renovasjon i

GUATEMALA I 2012 har Innherred Renovasjon vært med og bidratt til at Panajachel kommune i Guatemala har innført kildesortering, bygget komposteringsanlegg og drevet miljøopplæring for befolkningen.

Stjørdal kommune har siden 2010 deltatt i det NORAD-finansierte MIC-programmet (Municipal International Cooperation) og hatt Panajachel i Guatemala som sin partnerkommune. Hovedmålet for MIC er kompetansebygging innenfor kommunal forvaltning – med det for øye å etablere gode demokratiske prosesser, øke effektiviteten, samt forbedre tjenesteleveringen til beboerne. Stjørdal og Panajachel kommuner har jobbet sammen om to prosjekter: Kvinners deltakelse i politikk, og Avfallshåndtering. Slik gikk det til at Innherred Renovasjon kom inn i bildet, siden vi er Stjørdal kommunes forlengede hånd når det gjelder

avfallshåndtering. IR har sittet i MIC-gruppa i Stjørdal kommune, og har bl.a. bidratt med faglig program for delegasjonen fra Panajachel når de har besøkt Stjørdal. I desember 2012 var det vår tur til å bli med til Guatemala for å se resultater av samarbeidsprosjektet så langt. Det ble en fantastisk reise, og Panajachel kommune imponerte med alt de har fått til for prosjektmidlene. Under mye vanskeligere forhold enn vi er vant til i våre kommuner har de innført kildesortering, bygget komposteringsanlegg og drevet miljøopp­ læring for befolkningen.

KOMPOSTERINGSANLEGG Med midler fra prosjektet har Panajachel kommune bygget et komposteringsanlegg for matavfall. Det har en kapasitet på 90 tonn matavfall, som skal brukes til produksjon av biogjødsel. Matavfallet legges her, vendes og flyttes på med jevne mellomrom og i løpet av 3 måneder er det blitt til næringsrik jord.

Side

20

Innherred Renovasjon |

Årsmelding og regnskap 2012

RENOVASJONSBILEN Renovatørene i Panajachel har nok en tyngre jobb enn renovatørene til IR. Hver avfallsdunk må løftes opp på en lastebil og tømmes over i andre dunker. En dunk full av matavfall veier gjerne 200 kilo! Renovatørene hadde en del «nærkontakt» med avfallet, noe som kan være risikabelt. Kommunen ønsker seg en komprimatorbil, men kostnadene er for høye. Ønsket om kildesortering er likevel sterkt, og arbeiderne sto på.

AVFALLSBØTTENE Et viktig tiltak som er kommet fra MIC-prosjektet er utplassering av avfallsbøtter i bybildet. Disse har bidratt mye til at Panajachel fremstår som en ren by – nå har folk et sted å kaste avfallet sitt når de er på bytur.

INFORMASJONSMØTER Med løsning for matavfallsgjenvinning på plass var det klart for kildesortering. Da må det informasjon til. I hver sektor i byen arrangeres det informasjonsmøter, der alle også får utdelt nye avfallsdunker. Avfallet sorteres nå i to fraksjoner – organisk og uorganisk (matavfall og restavfall). Midler fra MIC-prosjektet har finansiert innkjøp av dunker og utarbeidelse av informasjonsmateriell.

«DET GRØNNE HUSET» Panajachel kommune har i over 10 år hatt sitt eget lille gjenbrukstorg der avfall både leveres, behandles og videreselges.

MIC-midlene er her brukt til å kjøpe inn en glassknuser – som erstattet et arbeid som tidligere ble gjort manuelt med slegger.

Knust glass selges videre til gjenvinning.

www.ir.nt.no

21

Side

ÅRSBERETNINGER

UTDRAG FRA IR-SELSKAPENES BERETNINGER 2012 VIRKSOMHET OG ORGANISERING Innherred Renovasjon IKS er et konsern som består av morselskapet Innherred Renovasjon, de to heleide datterselskapene Retura IR AS og Bruktbo Renovasjonsservice AS. Retura IR AS er etter en omorganisering i 2012 ansvarlig for innhenting av avfall fra næringslivet samt produksjon av flis som biobrensel. Innherred Renovasjon IKS som morselskap har inngått avtaler med de heleide datterselskapene Retura IR AS og Bruktbo Renovasjonsservice AS, i tråd med gjeldende regelverk, på de berøringspunkter som er felles. I tillegg er Innherred Renovasjon IKS deleier i flere selskap hvorav selskapene Ecopro AS, Weee Recycling AS og Trøndelag Gjenvinning AS er såkalte tilknyttede selskap. Det vil si selskap hvor eierandelen er på 20 % eller høyere. I konsernregnskapet inkluderes både heleide datterselskap og tilknyttede selskap.

Aktiviteten har også i 2012 vært stor både i morselskapet og de heleide datterselskapene.

Redegjørelse for fortsatt drift De tjenester som IR IKS har ansvar for er lovpålagte tjenester for kommunene, og styret vil så lenge regelverket er slik, anse det som et sikkert grunnlag for videre drift. Også Retura IR AS har gjennom langsiktige kontrakter med lokalt næringsliv sikret seg et godt grunnlag for driften framover. All aktivitet i Bruktbo Renovasjonsservice AS vil fra og med 01.01.2013 bli overført morselskapet Innherred Renovasjon IKS. Arbeidsmiljø, skader og ulykker Sykefraværet i konsernet:

2012 2011 Totalt sykefravær: 5,5 % 5,0 % Syk med legemelding: 3,2 % 2,1 % Syk med egenmelding: 2,3 % 2,9 %

Det er registrert 1 personskade i 2012 som medførte fravær i 2012. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre og å legge til rette for tiltak som kan bidra til å redusere sykefraværet. Morselskapet og alle heleide selskap i Innherred Renovasjon konsern er tilknyttet bedriftshelsetjeneste gjennom Innherred HMS BA. Det avtales og gjennomføres en årlig vernerunde. Konsernet har avtale om Inkluderende Arbeidsliv og alle heleide selskap er såkalte IA-bedrifter. Likestilling I konsernet har det i 2012 vært 58 fast ansatte, derav 46 menn og 12 kvinner.

I konsernstyret, som også er Innherred Renovasjon IKS sitt styre, er det 6 valgte medlemmer, 3 fra hvert kjønn. I tillegg er en kvinne valgt av ansatte. Styret i Retura IR AS består av 3 menn og 2 kvinner. I Bruktbo Renovasjonsservice AS består styret av 2 menn og 1 kvinne. Ytre miljø – miljøarbeide Konsernet har stort fokus på miljøarbeid og både Innherred Renovasjon IKS og Retura IR AS er sertifisert etter miljøstandarden NS-EN ISO 14001.

Bruktbo Renovasjonsservice AS jobber etter de samme miljøkrav, men er ikke sertifisert. I tillegg er Retura IR AS sertifisert etter NS-EN ISO 9001. I desember 2012 ble det gjennomført en revisjon som medførte at selskapene resertifiseres fra 2013.

SELVKOSTFORPLIKTELSER ECOPRO AS Eierinteressene og leveringsforpliktelsene i Ecopro AS har medført at Innherred Renovasjon IKS har ansvar for sin andel av selskapets negative selvkostfond. Selvkostfondet skal nedbetales gjennom tillegg i behandlingspris over flere år.

OMORGANISERING AV SELSKAPET I løpet av 2012 har det vært gjennomført en del endringer av organsasjonen.­ Funksjoner som tidligere har blitt utført av datterselskapet Retura IR AS er nå ført tilbake til morselskapet Innherred Renovasjon. Dette gjelder innsamling av slam og behandlingsavdelingen på Mule. Behandlingsavdelingen ble også formelt slått sammen med deponi til én felles behandlings­avdeling. ­Årsaken til endringene er ønsket om å effektivisere driften og avfalls­ behandlingen, samt sikre større mengdetilgang og dermed få bedre priser på avfallet. I 2013 vil også flere funksjoner og avdelinger bli berørt av liknen­ de organisasjonsendringer.

Side

22

Innherred Renovasjon |

Årsmelding og regnskap 2012

INNHERRED RENOVASJON • STYRET

RESULTATDISPONERING Innherred Renovasjon IKS sitt resultat ble i 2012 på – 149.388,-. Regelverket for beregning av gebyr for avfallstjenesten krever at inntekter og kostnader skal gå i balanse (selvkostprinsippet) over en periode på 3-5 år. For lite innbetalt avgift i forhold til kostnader må kreves inn i påfølgende år fra abonnentene, mens for mye må føres tilbake, gjennom såkalte selvkostfond. Medlemskommunenes samlede underskudd for 2012 på kroner -1.337.058,- avsettes til fond slik at de akkumulerte avsetninger pr 31.12.

2012 er på kroner -.1.864.287,-. Etter pliktige avsetninger til kommunenes selvkostfond og andre pliktige fondsavsetninger, blant annet renter til fondskonti på 380.193,og slamfond 856.933,- framkommer et underskudd på 49.456,-.

Konsernets samlede ordinære resultat før skatt er på – 459.499,-. I tillegg til morselskapets resultat på – 149.388,bidrar Retura IR A/S med et underskudd på kroner 280.029,- og Bruktbo Renovasjonsservice A/S som i 2012 hadde et negativt resultat på kroner - 120.082,-.

Samtidig inngår også Innherred Renovasjon IKS sin relative andel av resultatet i de tilknyttede selskap med et positivt resultat på 90.000,- (se forøvrig note 11 i regnskapet).

For Ecopro A/S utgjorde dette 374.000,-(basert på foreløpig regnskap 2012), Weee Recycling A/S -440.000,- (totalt resultat 2011: 2.202.000,-) og Trøndelag Gjenvinning A/S 156.000,- (totalt resultat 2011: 312.000,-).

Konsernet hefter ikke for de enkelte datter- og tilknyttede selskap sine resultat, ut over innskutt aksjekapital.

Per Kosberg

Gunnar Viken

Styrets leder

Nestleder

Mette Rostad

Rose Vinge

Styremedlem

Styremedlem

Randi Eikevik

Arvid Penna Steen

Styremedlem

Styremedlem

Berit Johansen

Geir Tore Leira

Styremedlem. Ansattes repr.

Direktør

www.ir.nt.no

23

Side

Resultatregnskap 2012

IR KONSERN IR IKS RETURA IR AS BRUKTBO AS

2012 2011 2012 2011 2012 2011 2012 2011 Note

Driftsinntekter og - kostnader 140 852 020

7 912 887

148 764 907

133 901 915 Salgsinntekt

2

112 630 008

101 124 934

39 362 780

44 020 070

6 248 847

6 006 854

2

11 117 575

13 828 508

1 439 545

2 528 061

33 001

10 000

142 799 673 Sum driftsinntekter

123 747 583

114 953 442

40 802 325

46 548 131

6 281 848

6 016 854

8 897 758 Annen driftsinntekt

40 325 895

40 241 944 Varekostnad

48 007 051

45 644 754

8 011 681

9 916 763

3 664

4 457

34 372 836

35 066 563 Lønnskostnad

3

20 391 754

17 355 617

8 936 728

12 724 866

5 044 354

4 986 080

15 074 971

15 470 705 Avskr. på varige driftsmidler

4

10 107 848

10 196 266

4 947 748

5 255 064

19 375

19 375

og immaterielle eiendeler

785 902 0 Nedskrivning

57 521 050

4 785 902 0 0 0 0 0

52 828 591 Annen driftskostnad

43 486 345

148 080 654 143 607 803 Sum driftskostnader

122 778 900

41 753 383

19 042 235

19 192 738

1 362 819

1 277 192

114 950 020 40 938 392 47 089 431

6 430 212

6 287 104

-541 300

-148 364

-270 250

684 253

-808 129 Driftsresultat

968 684

3 421

-136 067

1 697 771

1 481 299 Annen rente- finansinntekt

1 508 676

1 364 977

160 814

82 341

28 282

33 980

2 962 230

3 166 533 Annen rentekostnad

2 626 748

2 658 717

335 483

507 816

0

0

90 000

-425 476

28 282

33 980

Ordinært resultat før

-490 206 -3 361 364

9 -149 388 -1 290 319 -310 736 -966 776 skattekostnad

-120 082

-236 269

-269 039

0

0

-697 737

-120 082

-236 269

868 000 Annen finanskostnad/

1,11

finansinntekt (tilkn. selskap)

-1 174 459

-30 707

-2 553 234 Finansinntekter/kostnader

-269 039 Skattekost. på ord. resultat

-1 118 072

9

0

-1 293 740

0

-174 669

-30 707

-459 499

-3 092 325 Ordinært resultat

-149 388

-1 290 319

-280 029

Ekstraordinære 0 0 0 0 0 0 0 0 inntekter/kostnader

Resultat etter

-459 499 -3 092 325

-149 388 -1 290 319 -280 029 -697 737 -120 082 -236 269 ekstraord. poster

Skattekostnad på 0 0 9 0 0 0 0 0 0 ekstraordinært resultat

-459 499

Side

24

-3 092 325 Årsresultat

Innherred Renovasjon |

17

-149 388

Årsmelding og regnskap 2012

-1 290 319

-280 029

-697 737

-120 082

-236 269

Balanseregnskap 2012 IR KONSERN EIENDELER

Note

2012

IR KONSERN EGENKAPITAL OG GJELD

2011

Immaterielle eiendeler Forskning og utvikling

4

Note

2012

Innskutt egenkapital 1 505 878

849 263

Utsatt skattefordel

61 684

30 977

Sum immaterielle eiendeler

1 567 562

880 240

Opptjent egenkapital

7, 11

2011 0

0

69 187 076

69 653 669

Sum egenkapital

69 187 076

69 653 669

Varige driftsmidler Immaterielle eiendeler Maskiner og anlegg

4

Gjeld 0

0

108 009 227

106 105 443

Driftsløsøre,inventar, verktøy, kontormaskiner og lignende Sum varige driftsmidler

14

108 009 227

106 105 443

Pensjonsforpliktelser

5

5 193 977

5 072 796

Utsatt skatt

9

0

0

Andre avsetninger for forpliktelser

0

0

Sum avsetning for forpliktelser

5 193 977

5 072 796

Annen langsiktig gjeld Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler

11

Obligasjoner og andre fordringer

5, 8

Sum finansielle anleggsmidler

Gjeld til kredittinstitusjoner

13

94 363 207

88 693 754

94 363 207

88 693 754

5 696 367

Sum annen langsiktig gjeld

5 406 996

5 440 137

11 214 035

11 136 504

5 807 039

Kortsiktig gjeld

Leverandørgjeld

19 484 681

16 148 218

Skyldige offentlige avgifter

-3 362 283

-1 752 088

Omløpsmidler

8

5 880 745

4 345 804

Sum kortsiktig gjeld

22 003 143

18 741 935

Sum anleggsmidler

Varer

120 790 824

118 122 188

Betalbar skatt Annen kortsiktig gjeld

2 125 110

219 788

9

Fordringer

Kundefordringer

8

Sum gjeld 15 989 746

13 308 413

Andre fordringer

156 496

528 594

Sum fordringer

16 146 242

13 837 007

121 560 328

112 508 485

Sum egenkapital og gjeld

190 747 403

182 162 154

Investeringer Andre finansielle instrumenter

15

Sum investeringer

11 426 133

10 826 262

11 426 133

10 826 262

Bankinnskudd, kontanter o.l.

40 259 095

39 156 909

Sum omløpsmidler

69 956 580

64 039 966

Sum eiendeler

190 747 403

182 162 154

Verdal, 8. april 2013

Per Kosberg

Gunnar Viken

Mette Rostad

Rose Vinge

Styrets leder

Nestleder

Styremedlem

Styremedlem

Randi Eikevik

Arvid Penna Steen

Berit Johansen

Geir Tore Leira

Styremedlem

Styremedlem

Styremedlem. Ansattes repr.

Direktør

www.ir.nt.no

25

Side

Noter til årsregnskapet 2012 NOTE 1 – REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven 1998, og er utarbei-

avskrevet lineært når eiendelen blir tatt i bruk. Langsiktig gjeld balanseføres til

det etter norske regnskapsstandarder.

nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Langsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge av renteendring.

Konsernregnskapet omfatter datterselskaper hvor Innherred Renovasjon IKS har bestemmende innflytelse. Konsernregnskapet utarbeides som om konser-

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kort-

net var en økonomisk enhet. Det er anvendt ensartede regnskapsprinsipper

siktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet.

i konsernselskapenes regnskaper. Alle vesentlige transaksjoner og mellom-

Kortsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge av renteendring. En-

værende i konsernet er eliminert.

kelte poster er vurdert etter andre regler, og redegjøres for nedenfor.

WEEE Recycling A/S, Trøndelag Gjenvinning A/S og Ecopro A/S er tilknyttede

Varige driftsmidler

selskap som i konsernregnskapet er ført etter egenkapitalmetoden i 2012. For

Varige driftsmidler avskrives lineært over forventet økonomisk levetid.

Ecopro A/S er foreløpig regnskap 2012 pr. 15.02.2012 benyttet som grunnlag.

For øvrige selskap er vurderingene basert på regnskap 2011.

Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende. Fradrag for avset-

Datterselskap og tilknyttede selskap vurderes etter kostmetoden i morsel­

ning til forventet tap er ikke foretatt da det for en vesentlig del av kundefordrin-

skapets regnskap.

gene dreier seg om fordringer med legalpant.

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld

Offentlige tilskudd

Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Ut-

Mottatte driftstilskudd periodiseres sammen med de kostnader tilskuddet er

vikling av nytt datasystem er vurdert som immateriell eiendel. Andre eiendeler

ment å dekke.

er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifiseringen av kortsiktig og

Obligatorisk tjenestepensjon

langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn.

Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon og har tegnet slik pensjonsordning for alle sine ansatte med et

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi

innskudd på 2% av lønn. Pensjonsordningen er ytelsesbasert ved at resterende

når verdifallet ikke forventes å være forbigående. Anleggsmidler med beg-

premie dekkes av selskapet.

renset økonomisk levetid avskrives planmessig. Immaterielle eiendeler vil bli

NOTE 2 – SALGSINNTEKTER OG ANDRE DRIFTSINNTEKTER Konsern 2011 2012 SALGSINNTEKTER

86 561 149 91 806 592 Renovasjonsgebyr

2 732 656 2 766 448 Rabatter

44 608 110 46 278 980 Salgsinntekter

Morselskap 2012 2011 91 806 592 86 561 149 2 766 448 2 732 656 18 056 969 11 831 129

133 901 915 140 852 020 Sum 112 630 008 101 124 934

ANNEN DRIFTSINNTEKT

Leieinntekt Retura 2 645 750 3 745 726

8 897 758 7 912 887 Andre inntekter 8 413 825 9 569 782

Inntekt ved salg av aktiva 58 000 513 000

8 897 758

Side

26

7 912 887

Sum

Innherred Renovasjon |

11 117 575

Årsmelding og regnskap 2012

13 828 508

NOTE 3 – LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSE, LÅN TIL ANSATTE M.M. Konsern

2011

Morselskap

2012 LØNNSKOSTNADER

26 566 113

26 158 603

2012

Lønninger/styrehonorar

4 142 400

4 165 901

Folketrygdavgift

-1 044 231

-1 349 226

Lønnstilskudd/refusjon av sykepenger

3 998 117

4 110 309

Pensjonskostnader

1 404 164

1 287 248

Andre ytelser/kostnader

35 066 563

34 372 836

Antall årsverk i morselskapet 2012: Antall årsverk i konsernet 2012:

Sum 2012: 46,4* (2011: 24,9)* 2012: 56,4 (2011: 54,3)

2011-tall oppgitt i parentes * Endringen skyldes i stor grad omorganisering med overføring av årsverk fra Retura IR AS .

Ytelser til ledende personer Administrerende direktør har mottatt kroner 733.923,- (731.212,-) i lønn med tillegg av pensjonspremie på kroner 103.916,- (82.531,-) I tillegg har admini­ strerende direktør mottatt ytelser på kroner 115.200,- (115.200,-) til firmabil.

2011

15 039 796

13 174 605

2 422 088

2 053 543

-531 958

-667 462

2 704 059

1 997 137

757 768

797 793

20 391 754

17 355 617

Det er ikke gitt lån eller stilt sikkerhet for lån til daglig leder eller styre­leder.

Selskapets styre har mottatt kroner 373.797,- (353.100,-) i godtgjørelse i 2012. Ut over det er det utbetalt refusjon lønn styremedlemmer kroner 53.135,- ­(61.868,-).

I tillegg er det utbetalt honorar til leder i representantskapet 25.000. I konsernet er det et samlet honorar til styrende organer på 598.797,- (575.100,-).

Revisor Kostnadsført revisjonshonorar for lovbestemt revisjon 2012 utgjør kroner 126.500,- (114.920,-). Revisjonshonorar for konsernet utgjør totalt kroner 225.800,- (201.345,-) for lovbestemt revisjon.

NOTE 4 – VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER

MORSELSKAP

Immaterielle Eiendeler Biler

Maskiner og utstyr

Bygninger og anlegg

Kontor- maskiner

Innsamlings- enheter

Sum varige driftsmidler

151 281 305

901 039

35 332 853

222 206 196

4 937 118

2 141 007

19 333 821

Anskaffelseskost 01.01.2012

849 263

18 123 652

16 567 347

Tilgang kjøpte driftsmidler

957 789

10 994 237

303 670

Avgang Anskaffelseskost 31.12.12 Årets avskrivninger

1 807 052

29 117 889

16 871 017

156 218 423

901 039

37 473 860

242 389 280

301 175

1 594 217

402 019

5 650 861

12 278

2 147 299

10 107 849

785 902

785 902

Nedskrivning Akk.avskrivninger pr. 31.12.11

0

13 133 025

15 142 107

84 121 388

858 066

21 095 327

134 349 913

Akk. avskrivninger pr. 31.12.12

301 175

14 727 242

15 544 126

90 558 151

870 344

23 242 626

145 243 664

1 505 877

14 390 647

1 326 891

65 660 272

30 695

14 231 234

97 145 616

Anskaffelseskost 01.01.12

849 263

30 719 886

33 634 623

151 281 305

1 209 340

45 772 662

262 617 816

Tilgang kjøpte driftsmidler

957 789

10 994 237

506 398

4 937 118

0

3 588 955

20 984 497

Avgang

1 502 474

714 818

346 000

2 563 292

Bokført verdi pr. 31.12.12 KONSERN

Anskaffelseskost 31.12.12 Årets avskrivninger

1 807 052

40 211 649

33 426 203

156 218 423

1 209 340

49 015 617

281 102 382

301 175

2 994 516

2 871 406

5 650 861

12 278

3 244 667

15 074 903

785 902

785 902

Nedskriving Akk. avskrivninger pr. 31.12.11

0

18 687 859

24 358 292

84 121 388

1 166 367

28 178 473

156 512 379

Akk. avskrivninger pr. 31.12.12

301 175

21 682 375

27 229 698

90 558 151

1 178 645

31 423 140

171 587 282

1 505 877

18 529 274

6 196 505

65 660 272

30 695

17 592 477

109 515 100

3 år Lineær

7-8 år Lineær

5-8 år Lineær

10-30 år Lineær

3-5 år Lineær

10 år Lineær

Bokført verdi pr. 31.12.12 Økonomisk levetid Avskrivningsplan

Immaterielle eiendeler bokført verdi 31.12. 1.505.877,- er kostnader med Nedskriving på 785.902,- er knyttet til skrinlegging av nytt servicebygg Mule. utvikling av nytt datasystem for hele konsernet. Avskrivning er, i henhold til Prosjektet ble stanset etter at det ble påvist dårlige grunnforhold. regelverket, foretatt når eiendelen ble tatt i bruk, det vil si fra og med 2012.

www.ir.nt.no

27

Side

NOTE 5 – PENSJONSFORPLIKTELSER Konsern 2011 2012

Morselskap 2012

2011

39 896 635

27 051 076

-8 399 634

626 871

41 602 849 31 187 619 -5 551 056 685 843 -356 040

Brutto påløpt forpliktelse 22 329 948 19 648 576 Pensjonsmidler 16 729 281 13 321 230 Ikke resultatført aktuarielt gevinst/tap -3 435 246 -4 808 664 Arbeidsgiveravgift 305 322 214 132 Årets endring forpliktelse IR - Retura

5 193 977

Netto forpliktelse inkl. arb.giveravgift

5 072 796

Selskapet/konsernet avsetter sine forpliktelser inkludert arbeidsgiveravgift.

Alle ansatte i konsernet omfattes av pensjonsordningen som er ytelsesbasert.

Retura IR A/S overtok ansattes pensjonsavtale i KLP ved oppstarten av sel­skapet 01.07.2003, som er korrigert i 2012 i forbindelse med tilbakeføring av ansatte til IR. Beregnet pensjonsforpliktelse for disse ansatte er bokført med 1.090.243,- i tillegg til beregnet netto forpliktelse ovenfor. Total forpliktelse 3.560.986,-.

2 470 743

1 732 814

Beregningsforutsetninger for pensjonsforpliktelser: Avkastning av pensjonsmidler Diskonteringsrente Årlig lønnsvekst Årlig G-regulering

NOTE 6 – EIERINFORMASJON. EIERSTRUKTUR Kommune Eierandel Meråker kommune 209 % Stjørdal kommune 25,0 % Frosta kommune 2,9 % Levanger kommune 21,6 % Verdal kommune 16,5 %

Kommune Eierandel Inderøy kommune 7,8 % Leksvik kommune 4,1 % Malvik kommune 14,6 % Selbu kommune 4,6 %

100 %

NOTE 7 – EGENKAPITAL Konsern 2011 2012

Morselskap 2012

2011

16 814 786 459 088 2 664 867 571 171 643 063 -527 229 -2 696 968 51 724 891

17 149 400 468 224 1 251 327 1 439 470 655 860 -1 864 288 -359 567 50 446 650

Sikringsfond Skjørdalen Kompostfond Skjørdalen Investeringsfond Investeringsfond Slam Utviklingsfond Selvkostfond kommuner Årets resultat - selvkost Øvrig egenkapital

17 149 400 468 224 1 251 327 1 439 470 655 860 -1 864 288 -49 457 54 732 409

16 814 786 459 088 2 664 867 571 171 643 063 -527 229 -894 961 53 845 510

69 653 669

69 187 076

Totalt

73 782 945

73 576 294

NOTE 8 – KONSERNMELLOMVÆRENDE

Langsiktig gjeld vedr. pensjonsforpliktelse Retura IR A/S Mellomregnskapskonto Retura IR A/S Mellomregnskapskonto Bruktbo Renovasjonsservice A/S Langsiktig lån formidlet til Retura IR A/S Kundefordring Retura IR A/S Kundefordring Bruktbo Renovasjonsservice A/S Leverandørgjeld Retura IR A/S Leverandørgjeld Bruktbo Renovasjonsservice A/S

Side

28

Innherred Renovasjon |

Årsmelding og regnskap 2012

2012 2011 -1 090 243 349 641 142 663 1 185 519 169 496 1 849 -361 752 -436 506

-1 446 283 623 399 171 082 2 407 043 289 332 59 982 -1 772 735 -84 137

-39 333

247 683

2012 4,00 % 4,20 % 3,50 % 3,25 %

2011 4,10 % 3,80 % 3,50 % 3,25 %

NOTE 9 – SKATT I regnskapet for Innherred Renovasjon benyttes begrepene; ordinært resultat før skattekostnad, betalbar skatt av ordinært resultat, i og med at dattersel­ skapene er skattepliktige selskap og at det skal utarbeides konsernregnskap.

I­nnherred Renovasjon IKS er et ikke skattepliktig selskap. Datterselskapene Bruktbo Renovasjonsservice A/S og Retura IR A/S er skattepliktige selskap.

NOTE 10 – GARANTIFORPLIKTELSER OG PANTSTILLELSER

Selvkostfond 2011 Betalt i 2012 Selvkostfond 2012

Våtorganisk Slam Totalt 16 261 000 1 775 000 18 036 000 1 663 734 145 561 1 809 295 14 597 266 1 629 439 16 226 705

Innherred Renovasjon har tildelt Ecopro AS enerett for behandling av matavfall og slam. Behandlingskostnaden beregnes etter selvkostmetoden.

Forpliktelsen er ikke ført i Innherred Renovasjon sitt regnskap for 2012. Fra og med regnskapsåret 2013 vil imidlertid selvkostfondet bli balanseført.

I note til regnskapet for 2011 var garantiforpliktelsen oppgitt til en andel av Ecopros samlede negative selvkostfond som samsvarer med IR sin eierandel.

Dette fordi selvkostregnskap pr eier ikke forelå fra Ecopros side ved regnskapsavleggelsen for 2011. Noteopplysning for 2011 avviker derfor fra note i 2012.

Ut over dette har Innherred Renovasjon IKS ingen garantiforpliktelser og har heller ikke pantsatt noen av selskapets eiendeler. For alle lån stiller eierkommunene garanti.

NOTE 11 – AKSJER OG ANDELER MORSELSKAP INNHERRED RENOVASJON KONSERN Selskap Forretningskontor Eierandel Bokført verdi

Andre aksjer og andeler. Vurdert etter kostmetoden: Aksjer i datterselskap

Rekom AS 227 139 Retura IR AS Verdal 100,00 % 2 012 000 Retura AS 602 400 Bruktbo AS Levanger 100,00 % 312 000 B-aksjer WEEE Recycling AS 168 000 Sum datterselskap 2 324 000 Miljørpartner AS 101 500

Egenkapitalinnskudd KLP (Retura IR AS)

345 000 Aksjer i tilknyttede selskap

Ecopro AS Verdal 26,16 % 8 691 000 ECOPRO A/S Vurdert etter egenkapitalmetoden: WEEE Recycling AS Melhus 21,53 % 3 200 000 Inngående balanse andel av egenkapital 0 Trøndelag Gjenvinning AS Stjørdal 50,00 % 2 353 500 Tilgang/avgang i perioden (2012) 0 Sum tilknyttede selskap 14 244 500 Andel av prognose regnskap 2012 1429 374

Utgående balanse REKOM AS Bergen 2,83 % 227 139 andel av egenkapital 26,16% eierandel 0 0 RETURA AS Oslo 2,44 % 602 400

B-aksjer WEEE Recycling AS Melhus 20,00 % 168 000 WEEE RECYCLING A/S Vurdert etter egenkapitalmetoden: Inngående Miljøpartner AS Orkanger 10,00 % 101 500 balanse andel av egenkapital 2 153 Sum andre aksjer og andeler 1 099 039 Tilgang/avgang i perioden (2011) 0

Andel av regnskap 2011 -2202 -440 Sum 17 667 539 Utgående balanse andel av egenkapital 20% eierandel 1 713 1 713 000 Eierandelen i Ecopro A/S tilsier at dette er et tilknyttet selskap, som skal innarbeides i konsernregnskapet. Selskapet har vært i full drift i 2012.

TRØNDELAG GJENVINNING A/S Vurdert etter egenkapitalmetoden: Inngående balanse andel av egenkapital 494 Tilgang/avgang i perioden (2011) 2 000 Andel av regnskap 2011 312 156 Utgående balanse andel av egenkapital 50% eierandel 2 650 2 650 000 Sum aksjer og andeler

www.ir.nt.no

5 807 039

29

Side

NOTE 12 – BUNDNE MIDLER

Konsern Morselskap

Bundne midler plassert på egen bankkonto: Skattetrekksmidler Skattetrekksansvaret er pr. 31.12.2012. bokført med

1 337 290 1 109 516

944 804 728 981

NOTE 13 – LANGSIKTIG GJELD UT OVER 5 ÅR

Selskapets langsiktig gjeld som forfaller mer enn 5 år etter regnskapsårets slutt:

Konsern Morselskap 90 749 514

81 141 411

NOTE 14 – INVESTERINGER OG FINANSIERING AV DISSE

Konsern

Morselskap

INVESTERINGER Investeringer i varige driftsmidler Utlån, kjøp av aksjer og andeler

20 984 497 2 000 000

19 333 821 2 000 000

Sum 22 984 497 21 333 821

FINANSIERING Bruk av lån 18 200 000 18 200 000 Bidrag fra fondsmidler/egenkapital 1 425 821 1 425 821 Salg maskiner/kjøretøy 1 708 676 58 000 Salg av aksjer 1 650 000 1 650 000 Sum

22 984 497

21 333 821

NOTE 15 – ANDRE FINANSIELLE INSTRUMENTER I henhold til Innherred Renovasjon sitt økonomireglement ble det satt inn 4 millioner i henholdsvis Fokus Bank og Allegro Finans for å gi meravkastning ut over normal bankrente. Av midlene skal minimum 80% plasseres i renter (pengemarkedsfond) og maksimum 20% i aksjer. Midlene skal dekke avsetning til etterdriftsfond i Skjørdalen Avfallsanlegg.

NOTE 16 – LEASING OG LEIEAVTALER Innherred Renovasjon leier arealer i Skjørdalen for 313.619,- og Allergodtmyra (i Levanger Kommune) for 35.000,-. I tillegg leies det mindre arealer for gjenbrukstorg i noen av medlemskommunene.

NOTE 17 – KONSERNRESULTAT Konsernet Innherred Renovasjon har i 2012 et resultat før skatt på - 459.499,-. De enkelte selskap bidrar med henholdsvis -149.388,- fra Innherred Renovasjon IKS, -280.029,- før skatt fra Retura IR A/S og for Bruktbo Renovasjonsservice A/S er resultatet før skatt -120.082,-. I tillegg er ført andel av årets resultat for tilknyttede selskap på 90.000,-.

Side

30

Innherred Renovasjon |

Årsmelding og regnskap 2012

www.ir.nt.no

31

Side

Lær gjenbruk med Johan Møkkerbakken! kaster ingenting.

Johan Møkkerbakken til lokk på sukkerskåla.

Gamle slitte truser blir ..

Det kan du også gjøre.

Eller så kan du bare kaste tøyrester som restavfall

kaster ingenting.

Johan Møkkerbakken kost. til sopelimer - og barber Kvister og greiner blir .. gjøre. også du kan Det

Eller så kan du bare levere kvister og greiner på gjenbrukstorget.

kaster ingenting.

Johan Møkkerbakken r den til tørk. sjen godt før han henge Han vasker plastemballa .. gjøre. også du kan Det

er, leverer kvister og grein Tusen takk for at du ensel. som gjenvinnes til biobr

Eller så kan du bare n. skylle plasten i kaldt van

skyller plasten.

Tusen takk for at du nye plastprodukter.

Ditt plastavfall blir til

n dunk. kaster tøyrester i grøn Tusen takk for at du er. oppvarming av husstand Energien utnyttes til | www.ir.nt.no | Tlf. 74 02 88 40 Innher red Renova sjon

| www.ir.nt.no | Tlf. 74 02 88 40 Innher red Renova sjon

| www.ir.nt.no | Tlf. 74 02 88 40 Innher red Renova sjon

Johan Møkkerbakken gir gjenbruk en ny klang.

Eller så kan du bare rydde snøen og strø når det trengs.

Klikk deg inn og kikk: www.youtube.com/InnherredRenovasjon eller les av QR-koden med mobilen for å se filmene!

Russerveien 10 | 7652 Verdal Tlf. 74 02 88 40 | post@ir.nt.no www.ir.nt.no

Tusen takk for at du rydder snøen og strør når det trengs.

Litt hjelp fra deg - stor hjelp for oss Innherred Renovasjon | Tlf. 74 02 88 40 | www.ir.nt.no

Grafisk design: WOW Reklame AS - wowmedialab.no. TryKK. Grøset trykk AS

Johan Møkkerbakken kaster ingenting.

Likevel drar han den tomme dunken gjennom skogen, måker og strør til det nøyaktigste.

Det kan du også gjøre...