William Fuglset | En magisk reise
Tirsdag 12. februar våknet vi opp til regn. Det er visst en form for forbannelse som ligger over meg når jeg er på reisefot; hver eneste ferie jeg er på avsluttes med regnvær den siste dagen, etter at det har vært sol og sommer alle de andre dagene. Det skjedde på den nevnte Kenyaturen året i forveien, det skjedde her i Florida, og det skjedde også på påfølgende turer både til Sør-Afrika og Qatar. Det er selvsagt ikke den verste forbannelsen man kan snakke om, men påfallende nok likevel. Vi sjekket ut av hotellet, og siden det var flere timer til vi måtte være på flyplassen tok vi Mustangen og kjørte omkring i Orlando. Vi hadde sett skilter med en pil som pekte mot ”Celebration” dagen før, og vi hadde bestemt oss for å besøke stedet. Jeg hadde lest om Celebration flere år i forveien i en utgave av det fantastiske bladet Illustrert Vitenskap, men trodde egentlig ikke på at stedet egentlig fantes. At det var et mislykket prosjekt satt i gang av Disney-folkene. Jeg tok, som så mange ganger før, feil. * Tidlig i 1990-årene startet Walt Disney-konsernet å se etter et område der de kunne bygge en by som var verdig Disney-varemerket og Disney-ånden. Valget falt på et landområde sydvest for Orlando. Utviklingen gikk fort, og allerede i 1996 flyttet de første innbyggerne inn i byen. Husene de flyttet inn i var hvite trehus, beliggende i et typisk amerikansk nabolag med en plenflekk og innkjørsel foran hver bolig. Og sånn har det også blitt. I Celebration må man nemlig søke offentligheten om tillatelse ved enhver synlig endring man vil gjøre med hjemmet sitt, og alle husene skal, uten unntak, være hvite. Det høres nærmest nazistisk ut, men du verden så fint det blir også. Vi kjørte gjennom byen, og overalt hvilte det (uansett hvor klisjéfylt det høres ut) en fullstendig harmoni. Utenfor skolen lekte ungene på lekeplassen, i en kunstig innsjø svømte en andefamilie lystig avgårde langs vannet, og det fantes ikke bråk - det var stille som graven overalt, utenom fuglene som sang en ny sang for en ny dag. Et gammelt ektepar gikk en tur langs veien og hilste til oss da vi passerte dem. Utenfor de fleste husene hang det amerikanske flagg, og noen steder hang husmødrene opp tøyet på klessnoren ettersom regnet hadde gitt seg. Det slo meg at dette måtte være et av de beste stedene i hele USA et barn kan vokse opp. I S i d e | 65