FjellheimNytt nr 1 2023

Page 1

Fjellheim NYTT

1 2023 44. ÅRGANG
NR.
LES OM UTENLANDSTUR NORDNORGE-TEAMET TUR TIL FINNMARK NYE ETTÅRINGER MM
Organ for Fjellheim Bibelskole og Fjellheim Kurs- og Misjonssenter, Tromsø

REKTORS HJØRNE

Kjære venner

Det er med stor glede jeg ønsker dere alle hjertelig velkommen til denne utgaven av Fjellheimnytt! Som dere kanskje allerede vet, har våre elever nettopp kommet tilbake fra en syv uker lang reise, og jeg må si at det har vært en fantastisk opplevelse for hver og én av dem. Noen av elevene tilbrakte hele perioden i Sør-Amerika, mens andre startet eventyret i Finnmark før de slo seg sammen med de andre i Bolivia.

Disse turene er en enorm del av våre elevers år på bibelskolen. Noen av elevene velger å studere et år på Fjellheim for å få muligheten til å reise rundt i verden og møte Guds rike i nye kulturer. På Fjellheim har vi en rik reisehistorie, og vi har alltid håp om å gi mer enn vi tar. Vårt ønske er alltid å kunne berøre hjertene og livene til de menneskene vi møter, på samme måte som de berører oss.

Jeg er utrolig stolt over hvordan årets elever representerte Jesus og Fjellheim under turen. De møtte utfordringene og vanskelighetene både før og under reisen med tålmodighet og nåde. Jesu karakter ble tydelig sett gjennom hver av dem, uavhengig av om de kunne snakke nok spansk til å uttrykke seg med ord. De var strålende eksempler på det Paulus formante menigheten i filipperne til å gjøre i Filipperne 2:15, «...dere stråler blant dem som stjerner på nattehimmelen.»

Målet for denne utgaven av Fjellheimnytt er å gi dere et innblikk i alt elevene våre opplevde i løpet av deres uker med reiser. Det er viktig for oss å la dere få se hva elevene har lært og vokst gjennom disse unike erfaringene. Vi ønsker å gi dere et glimt av all den godheten vi fikk erfare, og håper at dere vil bli like inspirert og oppmuntret som vi er. Jeg vil også takke alle dere som har gitt bønnestøtte og økonomisk støtte, fordi uten dere ville ikke denne livsendrende opplevelsen vært mulig.

Tusen takk for at dere valgte å være en del av Fjellheimfamilien, og jeg håper dere vil nyte å lese denne utgaven av Fjellheimnytt!

Mvh Stephen Mayes Rektor

Mellomvegen 96, 9006 Tromsø

Telefon: 77 75 55 60

E-post: post@fhbs.no

Internett: www.fhbs.no

Gaver til skolen: 0520 60 81343

Vippsnummer: 91030

Gi en gave til Fjellheim Bibelskole:

Rektor: Stephen Mayes

Lærere: Thor Fremmegård, Hanna Nilsen, Lars-Olav Siqveland Morstøl, Endre Stene og Jørgen Storvoll

Økonomileder: Daniel Garvik

Administrasjonsleder: Per Inge Belt

Kontormedarbeider: Marit Gundersen

Kontorassistent (ettåring): Emelie Asplund

Kjøkkenleder: Anne Christine Viste

Internatleder: Kirsti Tværåli

Renholder (ettåring): Sondre Norland

Vaktmester: Alf Magne Stokka

FJELLHEIM KURS- OG MISJONSSENTER

Telefon: 479 13 125

Internett: www.fhkm.no

Gaver til misjonssenteret: 3000 26 86712

Vippsnummer: 517458

Ansatte: Stephen Mayes, Marit Gundersen, Kirsti Tværåli og Daniel Garvik

Ansvar for bibelkursdrift, Nord-Norgeteam og utleie av lokaler

FJELLHEIMNYTT, kontaktorgan for Fjellheim Bibelskole og

Fjellheim Kurs- og Misjonssenter, kommer ut 3–4 ganger pr. år.

Red: Stephen Mayes

Frivillig kontingent

Gi en gave til Fjellheim kurs- og misjonssenter:

Økonomi
Gaver til Fjellheim Bibelskole Budsjett per mars 2023 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 0 Totalbudsjett 2023 622 000 500 000 2 000 000 Regnskap per mars 2023 Gaver til Fjellheim Kurs- og Misjonssenter Budsjett per mars 2023 200 000 150 000 100 000 50 000 0 Totalbudsjett 2023 38 000 65 000 200 000 Regnskap per mars 2023
2

Utenlandstur

LIMA OG SANTA CRUZ

Første skikkelige stopp på reisen var Perus hovedstad Lima. Vi reiste i to grupper, og hadde begge hver vår mellomlanding i Lima på rundt ett døgn. Der farta vi rundt med egen guide, og fikk se mye god utsikt og en bit av storbyen. Vi rakk også akkurat å få badet i Stillehavet! Den ene gruppa var så heldige at de fikk sett presidentpalasset, mens den andre møtte på de urolighetene som gjorde at vi ikke fikk besøkt noe mer av Peru.

Etterpå bar det videre til Bolivia og Santa Cruz, Bolivias største og mest «vestlige» by. Her ble vi i nesten to uker. Vi bodde på et ganske fint hotellkompleks med basseng i utkanten av byen. Tilværelsen her ble en god blanding av både bading, soling, undervisning og menighet. Undervisningen foregikk i den lokale kirka, hvor vi også deltok på gudstjenester.

En av dagene gikk med til tur opp mot noen gamle inkaruiner og utsikt mot en av verdens mest mangfoldige skogområder. Inka-byen lå rundt en liten fjelltopp, hvor bykjernen var hugget ut i fjellet. Området var omgitt av symbolikk, noe som betydde ganske mye for Inkafolket.

I tillegg fikk vi badet i et lite vann med foss, som en god avslutning på den varme dagen.

Vi måtte også lære oss at ting ikke nødvendigvis ble som planlagt eller fortalt på forhånd. Når vi skulle besøke lokale kristne, endte flere opp på mye større samlinger enn de hadde blitt forespeilet. Møtet med de lokale var både rikt, interessant og noen ganger ganske morsomt. Søramerikanere er veldig glade i sport, og her gikk det mest i fotball. Mange fikk erfare at sport er en god måte å bli kjent med mennesker på, på tvers av språkbarrieren.

Mens vi var i Santa Cruz, hadde de det årlige karnevalet der i byen. De kristne i Sør-Amerika har et litt anspent forhold til karnevalet, som de anser som en hedensk fyllefest. Derfor arrangerte kirka en egen karnevalsleir utenfor byen. Der deltok vi over helga, og ble enda bedre kjent med de som tilhørte kirka.

Misjon og evangelisering i Santa Cruz ligner på mange måter som misjon i en storby i Norge. De fleste har ting de skal gjøre, og det er vanskelig å komme i kontakt

med dem. I tillegg kan det være vanskelig å drive misjon utfra en kirke som allerede ikke har mange tilhørere i utgangspunktet. Pastoren i kirka i Santa Cruz skulle rett etter at vi var der ut sammen med de norske misjonærene for å stifte en ny kirke og drive misjon i en ny by. For menigheten i Santa Cruz betyr dette vanskeligheter med hvem som skal lede kirka. Vær gjerne med å be for kirka i Santa Cruz.

Det var også her at vi ble kjent med to av våre bolivianske ledere, Tania og Santiago. De viste oss ivrig rundt og hjalp velvillig til med alt vi trengte. Mot slutten av oppholdet var vi på grillbesøk i hagen til Santiago, og fikk smake på et lite utvalg av den mangfoldige fruktgården han dyrket i hagen.

Santa Cruz var en utrolig fin start på resten av den lange turen som ventet oss!

Elever på bibelskolen

3

SUCRE – CLET BIBELSKOLE

Etter to uker i Santa Cruz satt vi oss på flyet i to timer og kom til Sucre. Her bodde vi på bibelskolen CLET som ligger ca. 2800 moh. Dette var et utrolig fint sted og en god arena for kontakt med lokale kristne. På CLET hadde vi en volleyballbane, som ofte ble brukt. Høydepunktet for mange var de kveldene da ungdommer og unge voksene fra menighetene i Sucre kom for å spille volleyball sammen med oss. Her var det lettere å bli kjent å ha det kjekt sammen på tvers av en språkbarriere. Dette ble utrolig fine kvelder.

Vi besøkte flere evangeliske menigheter i Sucre, hvor vi fikk bidra med vitnesbyrd og sang. Vi var blant annet med på en lovsangkveld hvor vi fikk bidra med noen sanger, både på spansk og norsk. En annen kveld ble vi invitert på et ungdomsmøte i en annen menighet, hvor vi fikk leke og bli kjent med ungdommene etterpå.

I løpet av tiden på Sucre dro vi på flere utflukter. Blant annet besøkte vi en kristusstatue. Dette var en spesiell

opplevelse hvor vi opplevde at lokale bolivianere blandet naturreligion og kristendom, og ofret inne i og rundt kristusstatuen. I nærheten fikk vi se en stor mengde lokale Ketchua folk som holdt et kristent friluftsmøte. En annen utflukt gikk til Bolivias flotteste gravplass. Dette var et stort område med hundrevis av gravplasser bygget i høyden.

Mens vi var på Sucre, hadde vi undervisning på CLET bibelskole. Vi fikk undervisning fra to teologistudenter fra Fjellhaug Høyskole, Per Tore Pedersen og Sigvart Tveiten. De ble med oss resten av oppholdet vårt i Bolivia. I undervisningen fikk vi høre om småprofetene, Esra og Nehemja. Dette ble noen veldig fine og innholdsrike timer. I tillegg hadde vi undervisning fra Thor Fremmegård i Hebreerbrevet. God og viktig undervisning!

Under store deler av oppholdet i Bolivia hadde vi med oss lokale kristne som reiseledere. I tillegg fikk vi med en boliviansk lege som var godt kjent med både høydesyke

og mageproblemer. De lokale sørget for et godt og trygt opphold og god stemning. Det var også en fin mulighet for oss å få prøve oss litt på spansk. En av de bolivianske reiseledere har tidligere bodd i Norge og snakket bra norsk. Hun var veldig hyggelig og hjalp oss med oversetting og andre lokale tips og triks. Hun tok bla. flere ganger med en gjeng jenter på manikyr.

Vi var i Sucre i underkant av to uker. Dette var en av plassene hvor vi var lengst og vi fikk derfor god mulighet til å bli godt kjent med både de lokale kristne og plassen som vi bodde på. Det var utrolig fint å se hvordan de lokale kristne satte sin tillit til Gud. I tillegg hvordan misjonærene har blitt ledet til å starte opp og drive kristent arbeid, selv med nytt språk og ny kultur. Det er inspirerende at de snur om livene sine for å dele Guds ord videre til unådde folk. Vi er veldig takknemlige for tiden vi fikk i Sucre på CLET.

Elever på bibelskolen

Utenlandstur
4

QUECHUA LANDSBYOPPLEVELSE

Lørdag 25. februar reiste Svanhild, Sarah, Andreas V. og Tom Arne fra Sucre og møtte misjonæren Malvin i Potosi. Derifra reiste vi til landsbygda til quechua folk. På vegen kjørte vi forbi utrolig natur, alt fra mektige fjell, elver, skog, små landsbygder, lamaer, struts og mer! Malvin fortalte om livet hans som misjonær, og at han nå er fulltidsreisende misjonær 9 måneder i året. Langs vegen plukka vi opp Diego, Malvins kamerat og innfødt som er med han på reisene og møta, han hadde faktisk gått 6 timer i dag.

På søndagen startet vi dagen 06:30, spiste lyst brød og sukkerte før vi spaserte 20 min til et hus hvor vi skulle ha møte for et par litt eldre folk. Vi kunne merke på pulsen

at vi var rundt 4000 m.o.h. Temperaturforskjeller var det også: vi startet med ullkledning, men i møtet steg solen opp og laget t-skjorte-vær. Paret vi var hos hadde dårlig hørsel, så Malvin skrek nesten andakten til dem, selv om han var på 0,5 meters avstand. Tilbake etter møtet fikk vi en tykk maissuppe med en smule lamakjøtt.

Kirkemøte klokken 11, eller 11:30 grunnet boliviansk tid. Malvin kjørte rundt og hentet folk som skulle på møtet. Kirkebygget var et rom som kunne trengt oppussing, men heldigvis er det ikke rommet som utgjør kirka, det er folka. Det var 6-8 andre utenom oss. Møte, vitnesbyrd og mange sanger. Etter samlingen spaserte vi tilbake til huset vi sov med de to andre som bodde der (Tilbake fikk

vi middag; en stor porsjon ris, poteter, frysetørket poteter og salat. Sarah fikk allergisk reaksjon grunnet maten og var dårlig resten av dagen, men de vi bodde hos skyldte mageverket på at vi hadde hatt lite klær på oss – for «maten deres kunne det ikke være noe galt med.»)

Mette reiste alle videre til en original mann for å ha møte. Han var veldig snakkesalig, og avbrøt Svanhild i vitnesbyrdet ofte og snakket uten stopp til han ble stoppet. Vi kan si han var glad for besøk. Deretter kjørte vi på sightseeing til to fine blå/grønne innsjøer, før vi hadde enda et møte på kvelden og hjemreise dagen etterpå.

Elever på Bibelskolen

Utenlandstur
5

COCHABAMBA LA PAZ

Mot slutten av turen besøkte vi Cochabamba (2560 moh) og La Paz (4000 moh) som er to store byer i Bolivia. I Cochabamba foregikk undervisningen i en kirke en liten busstur unna hotellet der vi bodde. Vi fikk også være med på søndagsmøte med de lokale kristne blant annet i forsamlingen i denne kirken.

Store deler av fritiden i Cochabamba gikk til det store markedet. Her fikk vi kjøpt alpakkagensere og andre ting. Noen tok seg også en tur til kristusstatuen, et kjent turistmål, som er plassert på et fjell i nærheten. Noen gikk de mange trappetrinnene opp, mens andre tok gondolen. Her var det nydelig utsikt over byen.

Vi fikk besøke et feriested hvor misjonærfamilier kan tilbringe tid om sommeren. Vi var her sammen med et lokalt kristent ungdomslag og lekte, badet, spilte volleyball og hadde en andaktsstund til slutt. Noen av oss dro til et

barnehjem for gutter som drives av et norsk ektepar. Det var inspirerende å se hvordan de ansatte møtte guttenes behov og hvordan de stod i dette viktige arbeidet.

Vi besøkte også en stor kristen skole som i stor grad har blitt finansiert av norske givere. Vi fikk være med noen av elevene på diverse konkurranser og ballspill. Det var gøy å se at barna satte pris på at vi besøkte dem, og noen kom bort for å hilse på oss.

I La Paz bodde vi på et hotell som lå midt i byen. Mange lokale satt hele dagene fra tidlig morgen til sent på kvelden og solgte klær og diverse varer på gata rundt omkring i byen. Å se mange fattige rundt omkring i byene har tydelig vist oss hvor heldige vi er som bor i Norge. Andre dag i La Paz kom dagen mange hadde gledet seg til. Vi skulle sykle dødsveien, en 64km lang sykkeltur nedover et fjell på ca. 4650 høydemeter. Veien har

tidligere vært en smal og farlig vei hvor mange har mistet livet. Mange kors langs veien vitnet om flere dødsulykker. Nå blir veien brukt av turister som vil oppleve spenning og nydelig natur. Heldigvis ble ingen av oss alvorlig skadet, utenom noen skrubbsår og et par saltoer over styret. Vi var passe mørbanket neste dag, fordi veien var så humpete og vi hadde sittet på sykkelsetet i flere timer.

Vi fikk også testet ut La Paz sitt svar på offentlig transport; gondol. Vi tok oss en rundtur og fikk se hele byen ovenfra.

Vi sitter igjen med mange spennende opplevelser og inntrykk. Det har vært lærerikt å oppleve kulturen også i disse storbyene.

Elever på bibelskolen

Utenlandstur
6

FINNMARK

Me var ein liten gjeng som var so heldige at me fekk høve til å vitja Finnmark i to veker. Her budde me for det meste på Vestre Jakobselv, eit camping- og misjonssenter to mil frå Vadsø. Der vart me til dømes invitert heim på vitjing til nokre kristne familiar i området. Sjølv om det var ein eigen kyrkjelyd knyta til misjonssenteret, måtte me elles ofte køyra fleire timar for å kunne vera med på andre møter eller liknande kristent arbeid. Me reiste blant anna til Kirkenes og Vardø. På vegen fekk me god tid til å nyta skaparverket og naturen i nord.

Elles var det fleire høgdepunkt undervegs. Me fekk vera med på barne- og ungdomsarbeidet i aust-finmark, og det gjorde inntrykk å få eit lite innblikk i utfordringane og lyspunkta i eit slikt arbeid. På barneklubbane vart me kjend med ungane, prøva å ha andakt, og få vera med på leikar og anna opplegg. Det var tydeleg at det vart sett pris på å få besøk frå Fjellheim.

Naturen i nord er enormt ven. Me sto til dømes på ski, og me fekk isfiska i nydelege omgivnadar. Me fekk oppleva mykje nordlys, noko som alltid er like mektig å oppleva

i røynda, og ikkje berre på bilete. Då me hadde fri, reiste me til Tana, der me fekk prøva hundekjøring, etterfylgt av bålkos og snøskuterkøyring.

Ikkje minst vart me betre kjent med kvarandre, og me opplevde at turen styrka samhaldet i den litle gruppa. Det var fint for fellesskapet med lange bilturar, spelekveldar og nye opplevingar.

Elever på bibelskolen

7

GLIMT FRA TURENE

8

NYE ETTÅRINGER I LANDET!

Etter et år på bibelskole er det flere som ønsker seg et til fri år innen de starter med studier eller jobb. Et år hvor de kan være med å tjene Gud. I år er intet unntak og vi har flere elever som skal ut i ettåringstjenester rundt om i landet.

ANDRÉA BJÖRKSKOG fra Finland, skal hjelpe til med kjøkken og renhold

EVELINA SIMMA fra Sverige, blir den nye kontorassistenten

HÅKON GARVIK fra Lomen, skal være med i Nord-Norgeteamet

SIGMUND RODAL fra Klepp Stasjon, skal være med i Nord-Norgeteamet

TOM ARNE STRAUMSTEIN fra Fogn, skal være med i med i Nord-Norgeteamet

KARL MARTIN NORD-VARHAUG fra Riska, skal være miljøarbeider på Lundeneset VGS

MARTIN SKJERDAL fra Høyheimsvik, skal være miljøarbeider og idrettsassistent på Sygna VGS

MEGAN CALDERHEAD fra Scotland UK, skal være trainee i Laget i Nord

RAGNHILD BRENNSÆTER fra Hurdal, skal være miljøarbeider på Val VGS

SVANHILD ØSTEBØ fra Talgje, skal være i region Sør-Vest og ha 50% praktisk arbeid på Utsyn misjonssenter og være 50% med på leir og barne- og ungdomslag

9

ANDAKT

Det var en som var villig å dø i mitt sted Vi har akkurat feiret påske, og i den forbindelse ønsker jeg å dele noen tanker rundt nettopp påskebudskapet. Påsken 2023, sitter litt ekstra tett til hjertet for min del. For gjennom å ha lest boken «Med Ham til Golgata», fikk jeg følge Jesu tunge gang opp til Golgata på nært hold.

Jesus er Guds sønn, og hører det rene og hellige til. Men likevel valgte han å fornedre seg selv, ta på seg en menneskelig skikkelse, og leve her nede blant syndere. Han forlot himmelens rene luft og herlighet, og tok bolig i denne urene syndeverden. Vi mennesker vet ikke engang hva synd er, fordi vi ser det med et synders øye. Men Jesus såg alt: alle mine ytre feiltrinn, men også mine råeste og ufiltrerte tanker. Likevel valgte han å elske en som meg med en visshet om at jeg kanskje aldri ville elske ham tilbake. Hvilken uendelig nåde og kjærlighet!

Når vi leser i Bibelen om Jesu lidelseshistorie, så kan vi nok finne mange eksempler på mennesker som har virket langt sterkere enn Jesus i møte med døden. Vi leser om hans gru og dype angst, spesielt i Getsemane. I Lukas 22:44, så står det: «Og han kom i dødsangst og bad enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden»

Jesus ba sin Far om å få slippe, fordi hans redsel var så overveldende. Hvorfor var Jesus så redd? Jo, for oss mennesker er døden en naturlig følge av synden,

og synden har forberedt døden i vårt indre. Men samtidig som Jesus er et sant menneske, er han også sann Gud. Han er hellig og uten synd, og dermed blir døden aldeles fremmed. Her skal han som er selve livet gå i møte med døden? Det er to kontraster som må møte hverandre på Golgata.

«Min Far, er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil» –Matteus 26,39. Hvilket beger er det her snakk om? Hva er det som gjør dette begeret så umåtelig tung? Jo, det er MINE mange synder som gjør det så smertefullt og tungt. Skulle jeg ha drukket mitt eget beger, hadde det kostet meg evig pine. Men Jesus nøyer seg ikke bare med mitt beger på Golgata, han tar også med ditt. På Golgata betalte Jesus for mine og dine synder. «Han som ikke visste av synd, han har gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud» – 2. Kor 5:21.

Det var en som var villig å dø i mitt sted, For at jeg skulle leve ved ham. Ja, til korset han gikk hvor han kjøpte meg fred, Da han sonet min synd, det Guds Lam.

Han er mild og tålmodig som ingen på jord, Mens for slagget han renser sitt gull. Det er ingen fordømmelse, lyder hans ord, – Men forløsning så fri og så full.

Jeg meg klynger til Jesus, vil aldri gå bort, Det er fryd på de gjenløstes veg. Det er sang på min vandring

til himmelens port: Hver en synd tok min Frelser på seg!

Under Frelserens banner jeg glad skrider frem, Og som han er, skal jeg bli engang. På min veg mot det evige himmelske hjem Vil jeg prise ham glad med min sang.

Kor: Alt som var meg imot, ble utslettet med blod, Det ble naglet til korset med ham. Hvilken byrde han bar da han sonoffer var Og tok bort all min synd og min skam!

VIPPSNR. 517458

Vær gjerne med å støtte Nord-Norgeteamet med en gave!
10
Karina Straumstein Nord-Norgeteamet

ÅRET SOM OVERGÅR LIVETS BESTE ÅR

De sier fortsatt «vi gjør helst alt i lag!» etter snart ett år sammen på reise.

Katrine Thoresen var den første som ble gira på et år i team. Da hun etter hvert luftet tanken, var det ikke vanskelig å overbevise de andre tre. Verre var det å overbevise alle rundt dem om at de var egnet til oppdraget. «Ingen hadde troa på at vi kunne fungere som et team med tre jenter og én gutt, men utrolig nok er vi ikke lei av hverandre enda!» flirer hun.

De tror samholdet til dels skyldes noe de kaller Ventil. Så langt det lar seg gjøre har de en ukentlig prat om hvordan de opplever tjenesten, og hva som eventuelt har vært krevende i det siste. De legger ikke skjul på at det har vært vanskelige samtaler iblant, særlig i starten. Men framfor alt har det gitt dem dypere forståelse for hverandres behov og grenser, og bidratt til å luke ut problemer før de vokser seg store.

Latteren sitter løst hos de fire unge voksne. Siden august har de brukt utallige timer i hverandres selskap mens de har kjørt land og strand rundt i Nord-Norge for å bygge relasjoner og peke på Jesus. «Mange tror vi stort sett er på barneleir, men vi har ansvar for utrolig mye forskjellig», forklarer Karina Straumstein. Fra skolebesøk og all-idrettsklubber til husmøter og leirer. Bak hvert oppdrag ligger det skjult mange timers planlegging av aktiviteter, andakter og logistikk. For ikke å snakke om mange timer i bil.

Tjueåringene mener nettopp bilturene er noe av det de kommer til å se tilbake på med smil om munnen. Ved avreise er det én som har morsrollen – som sjekker at alt er med som skal med, og at alle har huska å gå på do. Vel av gårde tar en annen ansvar for jevnlige dopauser etter all kaffidrøsen de har hatt. En tredje sørger for å holde stemninga oppe med en stabil strøm av pappavitser. De har mange små minner, både av å synge av full hals og av å sovne i salig utmattelse på hjemveien.

«Jeg får nesten frysninger når jeg ser tilbake på alt vi ikke hadde trodd kom til å gå, men som Gud har ordnet!» bemerker Lydia Tobiassen. Da sikter hun ikke bare til at bilen har vært nesten uten teknisk trøbbel og holdt seg på veien på verst tenkelig føre. For på første ettåringskurs fikk de klar beskjed om at tjenesten i team var raskeste vei til utbrenthet. De har måttet lære hvordan de skal prioritere energien, og hvordan de samler krefter. Jentene løfter fram Martin Heggdal som den mest humørmessig stabile i gruppa. Tro mot beskrivelsen konstaterer han: «Vi har vært i mange situasjoner der jeg har lurt på hvordan det skal gå, men det ordner seg alltid».

Nord-Norge Teamet kommer ofte tett på mennesker i en hverdag hvor unge kristne forbilder er mangelvare. Den personlige og åndelige veksten de fikk som grunnlag gjennom et år på Fjellheim bibelskole, ville de ikke vært foruten. Det er ikke én enkelt skoletime som har skapt de store vendepunktene, men

de har gradvis fått en dypere og utvidet forståelse av livet som kristne. Samtidig er de ikke i tvil om at teamåret topper og trumfer bibelskoleåret. «Det har vært utrolig fint å kunne følge utviklingen i frimodighet hos hverandre, jeg blir stolt av å se det,» sier Karina. Ikke minst beundrer de alle de små fellesskapene de har møtt, preget av en unik takknemlighet og raushet. De beskriver fellesskap som tar vare på hverandre, som har plass til alle og som har blikk for den enkelte.

Når de ser tilbake på alle andaktene, bilturene og planleggingsmøtene er det imidlertid én helt avgjørende fellesnevner som går igjen. De har erfart at man må la seg lede, og ikke lede Gud der man vil ha ham. Det er Gud som legger til rette, Gud som verner og Gud som fullfører. «I starten følte jeg at jeg stod med hele Nord-Norge i mine hender, som om vi var den eneste muligheten folk hadde til å bli kjent med Gud,» sier Lydia ettertenksomt. «Men vi er bare redskaper i Guds hender. Det er Gud som har kontrollen og Han er trofast.»

11

ELEVSTEVNE 2024

Vi ønsker også velkommen til elevstevne helga i uke 10 (8.–10. mars).

Det gjelder følgende elevkull:

5-årsjubilanter: 2018–2019

10-årsjubilanter: 2013–2014

20-årsjubilanter: 2003–2004

30-årsjubilanter: 1993–1994

40-årsjubilanter: 1983

1984

BIBELKURS 2024

Miljømerket trykksak 2041 0711, 99115 Wera as Foto: Årets elever og personale
RETURADRESSE: Fjellheim Bibelskole, Mellomveien 96, 9006 Tromsø
Bibelkurs 2024 arrangeres i uke 8–9.
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.