Glimt fra 2021
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Blå Kors
Innhold Direktørens tilbakeblikk
3
TSB i Blå Kors
6
Tall fra 2021
7
Tilbud til gravide
10
Informasjonskampanje om alkohol
13
Drakk for å mestre livet
14
Camilla var alkoholavhengig
16
Taushet om alkohol forsterker skam
18
Aktuell forskning
20
Nye navn
22
Redaksjon: Kommunikasjonsansvarlig Hilde Evensen Holm og divisjonsdirektør Anita Ellefsen Forsidefoto: Blå Kors
2
Direktørens tilbakeblikk
Anita Ellefsen:
Alle pasienttilbud opprettholdt i «korona-året» 2021 Alle tilbud til pasientene har vært opprettholdt gjennom 2021, til tross for pandemi og tidvis strenge smittevern-tiltak. Behandlingen har vært tilpasset situasjonen, for eksempel ved at poliklinikkene i større grad har tilbudt samtaler med pasientene digitalt. Hverdagen i døgninstitusjonene har så langt det har vært mulig gått som normalt, men situasjonen har krevd fleksibilitet og årvåkenhet av både pasienter og ansatte. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra pasienter og pårørende som er fornøyd med at tilbud er opprettholdt og at pandemien er godt håndtert. Ved våre klinikker i Trondheim, Haugesund, Vennesla, Skien, Oslo og Vestre Toten har rutiner og beredskap blitt satt på prøve og håndtert på en betryggende måte. Samarbeid med myndighetene Som ideell aktør innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er vi opptatt av å bidra til at helsetilbudet til befolkningen blir ivaretatt. Ideell sektor har hatt, har og skal også i fremtiden ha et nært partnerskap til det offentlige. Blå Kors divisjon behandling har i 2021 særlig jobbet for at «den gylne regel», dvs at veksten er større i psykisk helse og TSB enn i somatikken, skulle realiseres. I dette arbeidet har vi hatt dialog med Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, og politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet. Sammen med Virke og andre ideelle organisasjoner innenfor feltet, har det vært jobbet systematisk
med målsettingen om ideell vekst. I anbudsprosessen i Helse Midt Norge RHF, var anskaffelsen skjermet for ideelle. Men poliklinikk, som er et satsingsområde i fagfeltet, var tatt ut. Det samme var tilfelle i anskaffelsen året før i Helse Nord RHF. Dette uroer fordi; når man tar ut det som skal være satsingsområde fra en anskaffelse, står vi som ideell aktør i fare for å miste kompetanse og viktig utviklingskraft i fagfeltet. I juni -21, deltok jeg sammen med andre ledere i en rundebordskonferanse med daværende statsråd Bent Høie. Dette ble da blant annet formidlet. I forbindelse med regjeringsskifte er det gitt omfattende innspill fra Blå Kors til Hurdalsplattformen. Jeg vil særlig fremheve kravet om at det må gjennomføres en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet, som styrker kommunenes forebyggende tilbud og et integrert ettervern.
3
Med Sigma Nord inn i Blå Kors får vi mulighet til å være en bidragsyter innenfor dette viktige folkehelseområde også i Nord-Norge.
Det haster med en forebygging- og behandlingsreform Da Stortinget I 2021 stemte ned forslag om en rusreform etterlot debatten et farlig vakuum. Riksadvokater endret våren 2021, før Stortinget fattet sitt endelige vedtak, politiets instruks vedrørende ransaking- i det som kan forstås som en oppmykende retning. Vi er urolige for det som tyder på en normalisering av narkotikabruk blant våre unge. Det er min og Blå Kors sin vurdering at det er helt nødvendig med en rusreform, men det er også vår klare oppfatning at innretningen må være annerledes enn den som ble nedstemt i 2021. Vi mener at en rusreform må ha en helhetlig tilnærming; der både forebygging og behandling inngår. Etter vårt syn må en reform innebære en ressursgjennomgang, oppgavefordelingsgjennomgang, lovgjennomgang og kompetanseløft. Følgende fire stolper inngå: • Styrk behandlingskapasiteten gjennom det kommunale tjeneste tilbudet; fra tidlig innsats til ettervern: Det har skjedd en skjevutvikling over tid, mens kommunene ofte har ansvar for og kontakt med pasienten over tid. Det ligger i dette at oppgavefordelingen mellom spesialist og kommunehelsetjeneste må gjennomgås. • Få på plass et bredt kompetanseløft. Vår vurdering er, at et grunnleggende problem i dag er at det ikke er en enhetlig forståelse av hva slags fenomen rus- og avhengighet er. Dette er en viktig årsak til manglende samhandling, og det faktum at noen pasienter blir stående i et spenn mellom ulike velferdstjenester.
4
• Nedsett en nasjonal arbeidsgruppe for å utrede mulighet for skille mellom straff og hjelp når det gjelder ulike målgrupper. • Sats på forebygging gjennom et helhetlig nettverksperspektiv for alle tjenestene knyttet til rus En forebyggings- og behandlingsreform med en helhetlig tilnærming er helt nødvendig. Blå Kors har tydelig formidlet til den nye Regjeringen, at vi ønsker å bidra med kunnskap inn i utredningsarbeidet for en ny forebyggings- og behandlingsreform. Anbud/avtaler Helse Midt Norge RHF lyste ut sin anskaffelse i TSB i mai 2021. Blå Kors Lade Behandlingssenter deltok i konkurransen og resultatet forelå i januar 2022. Resultatet innebærer at Blå Kors med 60% av rammen, fortsatt er den største ideelle tilbyderen i Midt Norge. Det forventes anskaffelse i Helse Vest RHF i 2022 og trolig i 2023/2024 i Helse Sør-Øst RHF. Anbudsarbeid, med forberedelser, gjennomføring og påfølgende evaluering er et kontinuerlig arbeid. Ledelsen i divisjon behandling legger derfor stor vekt på dette. For å kunne gjøre det vårt formål er, er det å vinne i anbudskonkurranser selve inngangsbilletten. Blå Kors Loland er eneste virksomhet som driver på «Fritt behandlingsvalg». Regjeringen har besluttet at denne ordningen skal termineres fra 2023. Det er ikke kjent hvordan avviklingen skal skje, men formodentlig vil man finne overgangsløsninger, slik at helsetilbudet til befolkningen ikke forringes. Vi er i dialog med helsemyndighetene også vedrørende dette. Vekst, velkommen til Sigma Nord! Gjennom året har det vært jobbet med mål om
Vårt viktigste budskap er; det er hjelp å få!
at Sigma Nord innlemmes i Blå Kors og divisjon Behandling. Gledelig er det at overtakelsen skjer i mars 2022. Sigma Nord er Nord-Norges største private rusbehandlingsinstitusjon. Med Sigma Nord inn i Blå Kors får vi mulighet til å være en bidragsyter innenfor dette viktige folkehelseområde også i Nord-Norge. Det vil gi oss større tyngde som en landsdekkende aktør. Blå Kors Eiendom har inngått et samarbeid med Mjøsen eiendom med sikte på å utvikle nye lokaler i Gjøvik sentrum for vår TSB virksomhet som nå er lokalisert til Eina. Lokalene på Eina er historiske, lokasjonen er naturskjønn, men de svarer ikke til nåtidens krav til sykehusbygg. Skisseprosjektet forelå før sommeren 2021, og det har i tiden vært jobbet med detaljer rundt prosjekteringen. Vi har god tro på at Blå Kors i fremtiden vil kunne tilby TSB tjenester i moderne lokaler i Gjøvik. Forskning og utviklingsarbeid: Fra godt utviklingsarbeid ved flere virksomheter nevner vi forskningsprosjektene til sosionom og forsker Dagny A. Johannessen. Hun er i gang med et prosjekt om spillavhengighet i regi av Blå Kors Øst. Dette forskningsprosjektet, som er muliggjort gjennom privat donor, har som målsetting og bidra med kunnskap inn i behandlingen for spillavhengighet og gi kunnskap som kommer pasientene og deres pårørende, praksisfeltet og samfunnet til gode. Andreassen disputerte også i 2021 med av avhandling om sosialt arbeid og sosialpolitikk. Avhandlingen satte særlig fokus på mestringsfremmende psykososiale forhold for pasienter som er i overgang fra langvarig døgnbehandling til hverdag etter utskrivelse.
Menneskene bak tallene Nærmere 3000 mennesker var til behandling i ett av våre behandlingstilbud i 2021. Det er stor bredde i alder, utdanning, livssituasjon og problemomfang. For noen har en usunn livsstil over år,- tatt overhånd. Flere erfarer at avhengigheten til et rusmiddel har tatt plassen fra nære relasjoner, utdanning og jobb. Det er kvinner og menn, og de er i alderen 18 - 90 år. Tallene våre viser tydelig at det er to store aldergrupper som dominerer; rundt 40 % er i alderen 20-39 og omtrent like mange er i alderen 40-59. Mange av våre pasientene sier ofte at de skulle ønske de hadde bedt om hjelp for avhengigheten tidligere. Blå Kors har stor bredde i tilbud, og det betyr også at pasientene på ingen måte er en ensartet gruppe. Alle type rusmiddel-problemer, spillproblemer, pårørende, avhengighet kombinert med psykisk lidelse, unge foreldre og gravide med rusproblemer får behandlingstilbud hos oss. Vårt viktigste budskap er; det er hjelp å få! Lederskifte Anita Ellefsen startet som ny divisjonsdirektør 1. mai 2021. Ny leder Blå Kors Poliklinikk, Oslo: Iren Haugseth Ny leder Blå Kors Eina: Anders Dyste Ny fagsjef Blå Kors Haugaland: Johanna Stueland Bjørkavåg Direktør ved Blå Kors Haugaland, Kari Gunnarshaug, vil i 2022 gå av med pensjon. Arve Kambe ønskes velkommen som ny virksomhetsdirektør der fra 1. februar 2022.
5
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Blå Kors Blå Kors Blå Kors Blå Kors Blå Kors Blå Kors Blå Kors Blå Kors
Lade Behandlingssenter, Trondheim Haugaland A-Senter, Haugesund Borgestadklinikken, Skien Eina Behandlingssenter, Vestre Toten Slemdal Behandlingssenter, Oslo Poliklinikk, Oslo Loland Behandlingssenter, Vennesla
LADE
EINA HAUGALAND
BORGESTADKLINIKKEN LOLAND
6
SLEMDAL
OSLO
Høyt belegg
Slemdal Slemdal
90,5%
Eina
92,6%
Borgestadklinikken
Lade
Haugaland
Loland
96,7%
87,7%
92,0%
96,0%
Det er gledelig at belegget har vært høyt i institusjonene til tross for «et annerledesår» med epidemi. Det aller viktigste for oss gjennom året har vært å opprettholde pasienttilbudene.
Kapasitetsutnyttelse poliklinikk
Oslo
87,0%
Haugaland
125,0%
Lade
117,0%
Borgestadklinikken
107,7%
Behandling i poliklinikkene er tilpasset smittevern ved blant annet å tilby digitale konsultasjoner eller samtaler på telefon i de periodene smittetrykket har vært høyt og oppmøte har vært vanskelig.
7
Antall pasienter og alder i 2021
Antall pasienter under 40 år
1303
Antall pasienter 40-60 år
1215
Antall pasienter over 60 år
324 Det er svært stort spenn i alder, fra 18-90 år! Men den store overvekten av pasienter er i gruppen 20-39 og 40-59, begge med ca 40 prosent av pasientene. Vi har også en del eldre mennesker i behandling, 300 personer i fjor var i alderen 60-80 år. Det er et ganske stabilt tall sammenlignet med 2020.
8
Totalt antall unike pasienter
2859
Kjønnsfordeling
65% Menn
35% Kvinner
Det er mange kvinner som får behandling og hjelp i spesialisthelsetjenesten i Blå Kors. Våre institusjoner har noe ulik profil, slik at Eina for eksempel gir tilbud til kun menn med alkoholproblemer. På Loland er det en overvekt av menn, de fleste yngre med opiatavhengighet. Men på Lade er det egen kvinnepost, og vi har våre spesialiserte tilbud til gravide og familier. Det er også en klar overvekt av kvinnelige pasienter blant de pårørende som får behandling i poliklinikkene i Blå Kors.
9
Tilbud til gravide med rusproblemer
Det haster å gi hjelp dersom en gravid kvinne bruker alkohol, medikamenter eller illegale stoffer i graviditeten. Våre tilbud i Haugaland, Lade og Skien er spesialiserte enheter hvor kvinnen kan være under svangerskapet. Det er også mulig å fortsette i behandling sammen med barn og eventuelt partner etter fødsel. Målsetting for tilbudet til den gravide er blant annet: • • • •
Å skjerme det ufødte barnet mot rus Å støtte og veilede den gravide Å motivere til behandling for rusproblemene Å møte den gravide på en måte som gir trygghet og mot • Å skape tro på at endring er mulig 32 gravide kvinner fikk behandling hos oss i 2021. De blir ivaretatt av tverrfaglige team og vi erfarer at mange faller til ro og får god hjelp i en vanskelig livssituasjon. Kvinnenes historie både med rusbruk og andre belastninger er ulike, men det er ikke uvanlig at de har opplevd omsorgssvikt og har vonde oppveksterfaringer. Graviditeten kan bli vendepunktet og en ny start for et liv som rusfri mamma. Vi erfarer at det er behov for langvarig innsats og samordna tjenester, både fra spesialisthelsetjeneste og kommune for å behandle, støtte og veilede kvinnene i den jobben de må gjøre.
10
Antall gravide og familier
MØDRE Haugaland: 6 Lade: 11 Borgestadklinikken: 20
GRAVIDE Haugaland: 4 Lade: 8 Borgestadklinikken: 21
MENN/PARTNERE Haugaland: 5 Lade: 6 Borgestadklinikken: 6
Beleggsprosent familieenhetene BARN Haugaland: 6 Lade: 10 Borgestadklinikken: 20
Haugaland
135,0%
Lade
87,4%
Borgestadklinikken
86,6%
11
Mest brukt rusmiddel
ALKOHOL Hvilket rusmiddel er mest vanlig blant våre pasienter? Det er et ikke helt enkelt spørsmål å svare på, da virksomhetene har ulike målgrupper. På Loland og Slemdal er det for eksempel flest unge menn med opiatmisbruk. På Eina er det kun menn med alkoholavhengighet. Poliklinikkene i Skien, Haugaland, Lade og Oslo har mange ulike pasientkategorier. Vi ser at det er flest spill-, alkohol- og pårørendepasienter i poliklinisk behandling. Til døgnbehandling er det flest med alkoholproblematikk, opiater, cannabis og medikamenter. Det er ikke uvanlig med et blandingsmisbruk.
Ca.
40%
av pasientene har alkohol som hovedrusmiddel. (1111 av totalt 2859)
12
%
God respons på informasjonskampanje om alkohol Virksomhetene i Divisjon Behandling samarbeidet om en informasjonskampanje høsten 2021 for å spre kunnskap og informasjon om alkoholavhengighet. 7 mennesker delte fra sine erfaringer med skadelig bruk av alkohol i en film som ble delt og markedsført i sosiale medier. Målinger som er gjort viser at filmene og andre elementer i kampanjen nådde ut til 180 000 mennesker. Målet for kampanjen var å spre kunnskap og informasjon om alkoholavhengighet/skadelig bruk. Fra et behandlingsmiljø ville vi legge vekt på at det er hjelp å få, hva som skjer i behandling, hvordan gå fram for å få behandling og at det er HÅP! Målgruppen ble formulert som «alle som er i faresonen for å utvikle avhengighet eller som har en avhengighet og som trenger hjelp til å komme seg ut av den». Kanaler og virkemidler: Blakors.no med ulike landingssider og distribusjon (organisk deling og betalt annonsering) i sosiale medie-kanaler. Blå Kors på Facebook og Instagram, og de av virksomhetene som har egne kanaler tok del i kampanjen. Engasjement, eierskap og delinger hos ansatte var også betydningsfullt for å nå bredt ut.
Budsjett: Budsjettet var på 250 000 kroner. Kampanjen gikk i perioden 8.november til 5.desember. Arbeidsgruppen som ledet prosjektet bestod av: • Åse Prestvik (Blå Kors Lade Behandlingssenter) Fagperspektiv • Tommy Sjåfjell (A-larm og KoRus) Brukerperspektiv • Julie Vissgren (Blå Kors) Innholdsprodusent • Rachel Hosar (Blå Kors) web- og SoMe-redaktør/ digital markedsfører • Hilde E. Holm (Blå Kors Borgestadklinikken) Kommunikasjonsrådgiver/Prosjektleder Oppsummering fra Digital Opptur Tilbakemeldingene fra Digital Opptur som har stod for selve annonseringen i sosiale medier var gode. De oppsummerte kampanjen slik: • Kampanjen har gått veldig bra! • Kampanjen har nådd til sammen 180 000 brukere i målgruppen • Den har generert 8 500 klikk til landingssiden • Kostnaden per klikk har i gjennomsnitt vært 5,3 kroner. Godt under Blå Kors sin gjennomsnittlige klikkpris på Facebook (12 kr) • Retargeting kampanjen har nådd 4 000 og generert 1000 klikk, det betyr at en av fire som har sett kampanjen også har klikket. Det er oppsiktsvekkende tall.
13
TEKST OG FOTO: HILDE EVENSEN HOLM
Drakk for å mestre livet Når jeg forteller minner det meg på reisen jeg har gjort og hva jeg må gjøre for å holde meg unna alkoholen. Og jeg kan ikke drikke «litt». Jeg må holde meg helt unna, det vet jeg, sier Ståle Fagerlid.
- Det hjelper meg å dele historien min og erfaring ene mine. Kan det bidra til at ett annet menneske får det bedre det slik jeg har det nå, da er det verdt det. Jeg ønsker å bruke de vonde erfaringene mine til noe som kan bety noe for andre. Ståle er 55 år og bor nå i Skien, Telemark. Før innleggelse ved Blå Kors Borgestadklinikken for halvannet år siden drakk han destruktivt. Helsa var dårlig både psykisk og fysisk og han trengte hjelp. Alkoholen ble som en medisin Han sier at han nok «alltid» har drukket litt for mye. Men han har også levd et vanlig familieliv med jobb som ingeniør i bygg- og anleggsbransjen. Flere vanskelige livshendelser for ca 10 år siden utløste en stor krise. - Dessverre ble det alkoholen jeg brukte for å takle sorg, savn og vanskelige følelser. Alkoholen ble også som en slags medisin mot traumer jeg bærer med meg. Jeg drakk tett når jeg hadde det vanskelig, forteller Ståle.
14
Rusbehandling i Blå Kors - Hva var betydningsfullt for deg i behandlingen? Det er mye som er behandling! Det å leve sammen med andre, spise sunn mat, få orden på søvn og rutiner, snakke med medpasienter, komme i kontakt med selvhjelpsgrupper, gå til samtaler med behandler og de andre som jobber her. Alt er behandling. Det er ikke alltid lett å se, det kan bli lange dager. Men skal jeg trekke fram noe som betydde spesielt mye for meg, er det treningen. Fysisk trening er en integrert del av behandlingen ved Blå Kors Borgestadklinikken. Det innebærer at pasientene trener styrke og kondisjon og at treningen er obligatorisk. Pasientene får et individuelt opplegg og følges tett opp av fysioterapeut og treningsterapeuter. Ståle forteller at han gikk på krykker da han kom på grunn av ryggproblemer og at han brukte medisiner for å holde smertene i sjakk. - I dag klarer jeg meg uten medisiner og krykker, og jeg går ofte turer i skog og mark, sier han med et smil. Treningen holder både ryggen og smertene i sjakk. Traumebehandling og livsmestring Alkoholen døyvet mange vonde minner og følelser knyttet til overgrep og vold i en vanskelig oppvekst, sier Ståle. Som voksen har han fått diagnosen posttraumatisk stress lidelse. Det har krevd tid og spesialisert behandling.
- Traumebehandlingen i poliklinikken i Skien hjelper meg til mer energi, jeg sover bedre og de vonde minnene «biter meg» ikke på samme måte.
og møte andre i samme situasjon i bruker og pårørendeorganisasjonen A-larm. Han er med i grupper der flere ganger i uka, forteller han.
Å mestre livet - Jeg kan nok aldri drikke det andre tenker er «normalt». Jeg har innsett at livet fortsatt vil gå opp og ned og jeg må møte det som kommer uten alkohol. Nå har jeg lært og fått øvelse i å la tankene om å drikke alkohol komme og ikke handle umiddelbart. Når tankene om konsekvensene kommer, forsvinner også lysten til å drikke, sier han.
Etter behandling er også kontakt med barn og barnebarn blitt bedre og det gir mening til livet, sier Ståle Fagerlid i Skien.
Felleskap med andre er også et verktøy. Ståle har også stor glede og nytte av deling av erfaringer
15
TEKST OG FOTO: JULIE VISSGREN
Camilla var alkoholavhengig
Camilla Dahle (38) hadde et stort alkoholproblem og slet med angst. Med god hjelp både under og etter flere behandlingsopphold, har hun vært rusfri i mer enn 2 år.
Så lenge Camilla kan huske, har hun slitt med angst. Og med årene festet angsten seg mer og mer. Selv om problemene med alkohol ikke oppsto over natten, hadde hun alltid følt på en lettelse når hun drakk. Som om alle tankene og stresset forsvant for hver slurk hun tok.
16
Alkoholproblemer fra vondt til verre Da moren brått døde i 2013 gikk alkoholproblemene fra vondt til verre. – Dødsfallet kom helt ut av det blå. Det var et forferdelig sjokk som ble veldig vanskelig å bearbeide. Hun var jo min støttespiller nummer én. Tre år etter at moren døde var Camilla så langt nede at hun til slutt valgte å kontakte fastlegen sin. – Jeg visste at jeg ikke kunne fortsette i dette sporet og at jeg trengte hjelp for avhengigheten. Jeg hadde jo prøvd å slutte å drikke mange ganger på egenhånd, men jeg sprakk hver gang.
Dette resulterte i at hun ble lagt inn på Blå Kors Lade Behandlingssenter. Camilla har kommet en lang vei siden hun sist ble innlagt i 2019. Med god hjelp både under og etter flere behandlingsopphold på Blå Kors Lade Behandlingssenter, har hun feiret 2 år som rusfri. – Under siste innleggelse skjønte jeg mye mer av hvorfor jeg drakk, og hva jeg konkret måtte gjøre for å slutte å drikke. Oppfølging etter behandling En faktor for at hun har lykkes med å holde seg rusfri denne gangen, er at hun fikk svært god oppfølging fra behandlingssenteret, også etter at hun ble utskrevet. En viktig støttespiller har vært miljøterapeut Trine Ulvang, som jobbet tett med Camilla både under og etter innleggelsen. – Camilla har kommet en lang vei og jeg er veldig stolt av henne, sier hun.
– For meg har oppfølgingen i etterkant vært helt avgjørende. Det har vært alfa og omega å vite at noen jeg stoler på og kjenner meg trygg med har vært der for meg, dersom jeg trenger det. Det har også vært viktig å bli møtt på «hjemmebane» utenfor behandlingssenteret og få jobbe med ting som har gjort hverdagen min lettere. Alkohol er ikke lenger redningen I dag er Camilla bosatt i Trondheim med samboeren sin. Drømmen er å jobbe som erfaringskonsulent så hun kan hjelpe andre som sliter med rus. – Jeg har fortsatt angst, men jeg er ikke lenger redd for at jeg skal begynne å drikke igjen. Alkohol er ikke lenger medisinen eller redningen, fastslår hun. – Jeg skulle så inderlig ønske jeg søkte hjelp tidligere. Problemene blir jo ikke noe mindre med årene, så det er ingenting å vente med. Samtidig er det heller aldri for sent å be om hjelp!
Frem til i sommer har de to møttes fast én dag i uka for gode samtaler og fysisk aktivitet. De har blant annet gått mange fine turer i skog og mark og øvd seg på angsteksponerte aktiviteter, som for eksempel å ta kollektiv transport.
17
AV: TOMMY SJÅFJELL, SPESIALKONSULENT I KORUS SØR, OG BRUKERREPRESENTANT I A-LARM.
Taushet om alkohol forsterker pasienter og pårørendes skam Teksten er fra bloggen «Om rus og avhengighet» fra Blå Kors Borgestadklinikken og KORUS sør. Det finnes ingen nøyaktig oversikt over hvor mange pasienter som ligger på sykehus der alkohol er en medvirkende faktor til sykdom eller skade. Men det blir anslått at det gjelder mellom 20 og 30 prosent av alle pasienter. Hver fjerde sykehuspasient som mottar behandling har altså en type alkoholrelatert skade eller sykdom. Vi vet at alkoholbruk- og misbruk påvirker negativt 60 ulike somatiske sykdommer. I tillegg vet vi mye om skader og ulykker der alkohol er en medvirkende årsak. Vi vet at 10 prosent av befolkningen drikker på en måte som fører til fare for helseskade eller avhengighet. De samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til alkohol nærmer seg fort 30 milliarder kroner. Allikevel snakkes det lite om hvilke prioriteringer dette medfører for helsevesenet. Kanskje vi må spørre, hvilken helsehjelp gir vi IKKE fordi alkoholskadene tar opp så mye plass og ressurser? Tenk om vi kunne snakket sant om alkohol Diskusjonen om cannabisbrukere skal forpliktes å møte i rådgivende enhet er dagsaktuell. Samtidig
18
tenker mange at alkoholbruk er en privatsak i møte med helsevesenet. Vi jobber målrettet mot store overdosetall. At vi har 5 ganger flere som dør av alkoholrelaterte sykdommer snakkes mindre om. Alkohol er ofte medvirkende faktor i trafikkulykker, vold, voldtekter, drap, og i mange selvmord. Vi vet at mellom 140.000 og 240.000 barn har foreldre som er alkoholavhengige eller har risikoforbruk. Endelig kom ny norsk alkoholstrategi Våren 2021 kom ett viktig helse- og ruspolitisk dokument som har fått for lite oppmerksomhet; Nasjonal alkoholstrategi 2021-2025. Det er trist fordi strategien peker på de enorme menneskelige og samfunnsøkonomiske kostnader vi har knyttet til alkoholbruk. Strategien peker på behovet for økt kunnskap og kompetanse i møte med rus- og avhengighetsproblematikk. Mange tenker da automatisk at det er i tjenestene innenfor rus og avhengighet kompetansebehovet er størst. Imidlertid er det slik at de aller fleste rusavhengige ikke møter disse tjenestene. De møter tjenestene på somatiske sengeposter, i hjemmetjenester, på legevakter eller hos fastlegen. Det er disse som møter flest rusavhengige og det er der behovet for kunnskap er størst, for vi klarer ikke fange opp de med problemer. «En studie
fra Folkehelseinstituttet viser at bare 3 prosent av de som hadde et alkoholproblem ble fanget opp i primærhelsetjenesten og bare 7 prosent ble fanget opp i spesialisthelsetjenesten». Derfor er jeg glad for at strategien sier: «Alt helsepersonell kommer sannsynligvis i kontakt med pasienter med ruslidelser, uansett hvilket fagfelt de jobber innenfor. Det bør legges til rette for systematisk intern opplæring i rus- og avhengighet». Samtaleteknikker og kartleggingsverktøy nevnes som virkningsfulle verktøy. Jeg mener strategien tydelig målbærer et budskap om et behov for kunnskap og kompetanse på rus og avhengighet i alle tjenester. Helsepersonell må gi informasjon og åpne opp for dialog og undring om tabuet Det dreier seg om hver fjerde pasient på sykehusene, statistisk sett. Men likevel viser undersøkelser at alkoholbruken ikke blir tematisert systematisk. Helseutfordringen blir ikke møtt på en god måte. Tenk om vi ikke snakket om kosthold med de som fedmeopereres, eller røyken med kols pasienten, det ville blitt sett på som en forsømmelse. Er det annerledes å gi helseinformasjon om alkohol?
Det lett å tenke at dette vet pasienten selv, og det stemmer ofte. Likevel behøver vi som pasienter at det snakkes om. Det handler ikke som mange tenker å påføre skam, skyld og sorg. Det handler om å bygge ned skam gjennom åpenhet, undring og dialog med pasientene. Noen frø trenger en vinter for å spire Jeg er glad for tiltakene og utfordringene alkoholstrategien peker på. Målsetningen om 10 prosent reduksjon i alkoholforbruket kan bety mye om vi klarer det. Mindre kostnader for helsevesenet, mindre skader og sykdom for pasienter og en bedre hverdag for pårørende er noen av gevinstene vi vil kunne få. Vi vet imidlertid at ord og visjoner ikke alltid fører til endring, men vi kan uansett ikke ha det slik fremover at kun 1 av 20 mottar hjelp for problemene sine. Vi trenger handling fordi kostnadene for helsevesenet og konsekvensene for bruker, pårørende og barn er for store og smertefulle.
Jeg mener helsepersonell på somatiske sykehus svikter disse pasientene, deres venner, pårørende og barn hvis alkoholbruk ikke blir tematisert.
19
behandling for spillavhengighet Et forskningsprosjekt om spill avhengighet er i gang ved Blå Kors Øst og forsker Dagny Adriaenssen Johannessen. Spillavhengighet er et økende problem både i Norge og internasjonalt, men vi vet at bare en av ti får behandling. Hvorfor er det slik og er det noe behandlingsapparatet kan gjøre for å bedre imøtekomme og legge til rette tilbudet? Det vil forskningsprosjektet belyse og undersøke. Forskningsprosjektet består i første omgang av en kunnskapsoppsummering og en intervjustudie. Begge tar utgangspunkt i behov og kunnskapsmangler i spillefeltet. Kunnskapsoppsummering med realistsyntese Kunnskapsoppsummeringen tar sikte på å utforske hvordan og hvorfor forhold i omgivelsene gir utslag for behandling og tiltak rettet mot impulsivitet og følelsesregulering hos personer med pengespillavhengighet. Metoden er realistsyntese for å sammenstille og oppsummere kunnskap fra tidligere forskning. Studien blir gjennomført i samarbeid med Stian Overå (KoRus-Øst og Sykehuset Innlandet), Espen Ajo Arnevik (RusForsk – Universitetssykehuset) og May-Britt Solem (OsloMet – Storbyuniversitetet). Intervjustudie om udekkede hjelpebehov Formålet med den andre tilhørende studien i forskningsprosjektet er å undersøke hvorfor per-
20
soner som ønsker og har behov for hjelp for pengespillavhengighet, ikke får behandling for dette i helsevesenet. Tidligere forskning viser at kun en av 10 mottar behandling. Det kan være ulike årsaker til dette - mangelfull informasjon, utilstrekkelig kompetanse eller avstand mellom behov og tilbud - for å nevne noen. Men det er begrenset kunnskap om hva personer med udekkede hjelpebehov selv tenker om at de ikke er i behandling. For at flere spillavhengige skal få hjelp, er det nødvendig å få bredere innsikt i bakgrunnen for at de ikke mottar behandling i helsevesenet. To av forskerne i studien vil derfor gjøre intervjuer med personer i målgruppen. Intervjustudien er under planlegging og blir gjennomført i samarbeid med Stian Overå (KoRus-Øst og Sykehuset Innlandet) og Niri Talberg (KoRus-Øst og Sykehuset Innlandet). Forskningsfunnene blir gjort kjent i fagfellevurderte publikasjoner og blir formidlet på aktuelle arenaer for spillefeltet. Blå Kors vil også arrangere en konferanse hvor funn og annen aktuell kunnskap for spillefeltet blir gjort kjent og tilgjengelig for praksisfeltet, myndighetene og andre aktuelle aktører. Forskningsprosjektet er finansiert av private donormidler og prosjektperioden strekker seg fra 1. september 2021 til 31. august 2024. Funn fra de to omtalte studiene vil danne grunnlag for flere studier i prosjektperioden.
Foto: Therese Hagen
Forskningsprosjekt om
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Forskning om Rus- og avhengighetsproblematikk i landbruket
Omfang av rusmiddelbruk og spillav hengighet blant bønder, forebyggende arbeid og behandling, er i fokus i et nytt forskningsprosjekt. Blå Kors Lade behandlingssenter var søkerorgani sasjon da prosjektet ble innvilget 1.4 millioner kroner fra Damstiftelsen.
Mange bønder har et stort ansvar og jobber ofte alene. Over lengre perioder kan de være mer eller mindre isolerte med sitt ansvar og sine utfordringer. Det er derfor vanskeligere å fange opp og følge opp utfordringer, særlig knyttet til rus og avhengighetsproblematikk. Livsgrunnlaget ditt kan bli borte om du ikke evner å drive gården videre. Det kan være skam knyttet til disse utfordringene, noe som kan gjøre det vanskeligere å be om hjelp.
Prosjektet er kommet i stand i et spennende samarbeid mellom Ruralis – institutt for rural- og regionalforskning, Nasjonalt fagkompetansesenter for landbrukshelse ved St.Olavs Hospital, Akan, Norges Bondelag, Norsk Landbruksrådgivning, Sykehuset Innlandet og Blå Kors Lade Behandlingssenter.
– Vi skal skaffe en oversikt over hvilke tilbud som finnes for personer som er avhengige av rus eller spill, eller er i ferd med å få et problem, og hvordan de fungerer for bønder og ansatte i landbruket. Hensikten er å identifisere hva som kjennetegner de beste tiltakene, og hvordan de eksisterende kan forbedres. Det er også aktuelt å foreslå nye tiltak, sier Ruralis-forsker Aina Winsvold.
Prosjektet skal undersøke forekomst av avhengighetsproblematikk blant norske bønder, og om oppfølgings- og behandlingstiltak i kommuner og spesialisthelsetjenesten er tilgjengelige og godt tilpasset for denne målgruppen.
21
Vi får nye navn i 2022 Blå Kors Blå Kors Blå Kors Blå Kors Blå Kors Blå Kors Blå Kors Blå Kors
klinikk rus klinikk rus klinikk rus klinikk rus klinikk rus klinikk rus klinikk rus klinikk rus
og og og og og og og og
avhengighet, avhengighet, avhengighet, avhengighet, avhengighet, avhengighet, avhengighet, avhengighet,
Loland Haugaland Lade Tjeldsund Innlandet Oslo Slemdal Skien TJELDSUND
Som et ledd i å styrke kjennskap til Blå Kors og bygge merkevaren Blå Kors, endrer alle virksomheter navn i løpet av 2022. Du finner nettsidene til den enkelte virksomhet på www.blakors.no
LADE
INNLANDET HAUGALAND SKIEN
LOLAND
22
SLEMDAL
OSLO
Styret i divisjon behandling
Styreleder
Trine Stensen
Nestleder
Ole Johan Sandvand
Styremedlem
Trine Lise Wefald
Styremedlem
Tommy Sjåfjell
Styremedlem
Olaf Bergflødt
Styremedlem
Christian Sohlberg
Styremedlem
Thea Johnsen Fornes
Styremedlem
Mona Karlsen
Blå Kors Norge Storgata 38, N-0182 Oslo Tlf: 22 03 27 40 - Fax: 22 03 27 41 Epost: post@blakors.no www.blakors.no
