Veiviser til 10 utvalgte kulturminnemiljø i Steinkjer kommune by Visit Innherred

BØLA

NORSK UTGAVE

BARDAL

TOLDNES

EGGE TRANA

GJÆVRAN HELGE

SKEI

V E I V I S E R T I L 1 0 U T VA L G T E

kulturminnemiljø I STEINKJER KOMMUNE

MÆRE

MOKK

STEINKJER

TIDSTABELL

- OG ANDRE STEDER De første spor etter mennesker i Norge 9500 f. Kr

Bøla (side 4)

Hjulet blir oppfunnet ved Mesopotamia 4000 f. Kr

Bardal (side 6)

Ismannen Ötzi (Italia) 3300 f. Kr

Stonehenge 2500 – 3000 f. Kr

Toldnes (side 8)

Gjævran (side 16) Trana (side 14) Egge (side 10) Helge (side 20) Skei (side 22) Mære (side 24)

ELDRE JERNALDER

De første olympiske leker i Athen 776 f. Kr

YNGRE JERNALDER

FØRROMERSK JERNALDER ROMERTID FOLKEVANDRINGSTID

Den kinesiske mur påbegynt 200 f. Kr

MEROVINGERTID VIKINGTID Slaget på Stiklestad 1030 e.Kr Nidarosdomen bygd i perioden 1070 – 1300 e.Kr Svartedauden 1350 e.Kr Reformasjonen 1537 e.Kr

Mokk (side 26)

Fortidsminneloven 1905 e.Kr

K A R T: N T F K

1 BØLA

2 BARDAL

3 TOLDNES

4 EGGE

5 TRANA

6 GJÆVRAN

7 HELGE

8 SKEI

9 MÆRE

10 MOKK

Steinkjer kommune er usedvanlig rik på kulturminner, både fra førhistorisk tid, middelalderen og nyere tid. De som presenteres i dette heftet er derfor bare en brøkdel av det som finnes. I den nasjonale kulturminnedatabasen ‘Askeladden’ er det for Steinkjer registrert godt over 1200 lokaliteter. Innenfor hver lokalitet kan det ligge mange enkeltminner, slik at dette antallet i alle fall kan

tredobles, og fremdeles er det mye som ikke er innlagt i basen. De fleste av disse kulturminnene skriver seg fra førreformatorisk tid (perioden fra steinalder og frem til reformasjonen i 1537) og er automatisk fredet i henhold til kulturminneloven. Områdene som presenteres i dette heftet omfatter gjerne flere lokaliteter som samlet danner det vi kaller kulturminnemiljø.

BØLA

STEINALDERENS FAUNA HUGGET INN I BERGET På en nærmest loddrett bergvegg troner Bølareinen, en av Norges mest kjente helleristninger. Her har den stått i omkring 6 000 år og voktet sine omgivelser. Og reinen er ikke alene i dette landskapet. Her finnes ristninger av både bjørn, elg og fugler - alle naturalistiske jaktbare dyr i full størrelse. Dette er typiske motiv blant våre eldste ristninger, såkalte veideristninger. Noe helt uvanlig er den rundt 150 cm høye menneskefiguren med en stav i hånden og ski eller truger på beina. Bergflaten med denne figuren kom opp av havet for omkring 6000 år siden, og Bølamannen kan teoretisk sett være så gammel. På den tiden var Snåsavatnet en del av Trondheimsfjorden. Sjøen gikk like nedenfor der ristningene er plassert, 35-40 meter over dagens havoverflate. De rike fangstmulighetene i området må ha virket tiltrekkende på fortidens mennesker. Fangstgroper for elg, funn av trekull og flintavslag viser at de har oppholdt seg i området over tid.

h e l l e r i s t n i n g e r i s t e i n a l d e re n s l a n d s k a p

KULTURMINNER (Se stort kart): 1. Område med helleristninger fra steinalderen deriblant den kjente Bølareinen. 2. Fangstgroper 3. Boplass-spor K A R T: N T F K

ENDRINGER I LANDSKAPET Selv om bergflatene har forvitret under påkjenning av vann, vær og vind i tusenvis av år, er det på Bøla fremdeles mulig å se spor etter aktiviteter fra folk som levde i steinalderen. En vandring i Bølaområdet er en fin mulighet til å komme nær innpå en tid som er uendelig fjern fra vår.

4 3

2 IV V

K A R T: N T F K

T.h.: Forstørret utsnitt av kartet: I: Bølareinen II: Bjørnen III: Elgfigur IV: Fuglefigurer V: Bølamannen

III

FOTO: INNHERRED REISELIV AS

T.v.: Bølareinen. En naturtro rein i full størrelse hugget inn i berget for rundt 6000 år siden. Den antas å fremstille en ung bukk som etter gevirets form er på sommerbeite.

Under: Bølamannen på ski eller truger? – ikke ulik vår tids ”skate-board”!

Adkomst Helleristningene ligger på sørøstsiden av Snåsavatnet ved Rv. 763, ca 30 km nordøst for Steinkjer. Gode parkeringsmuligheter og adkomst til feltet via en godt tilrettelagt sti, også for rullestolbrukere. Gangavstand fra riksvegen, ca 300 m.

T.v.: Flintavslag funnet sammen med trekull og skjørbrent stein under et rotvelt omkring 100 m nord for ristningene.

FOTO: INNHERRED REISELIV AS

Opplevelse Bergkunst i naturskjønne omgivelser. Her kan du vandre på stier midt i steinalderjegerens rike! Gode informasjonsskilt. Ved riksvegen ligger Bølabua med matservering om sommeren. De tilbyr også guiding for grupper og holder åpent en souvenirbutikk gjennom hele året (På forespørsel).

BARDAL

ET RISTNINGSBERG MED LANG BRUKSTID Da denne bergflaten ble tatt i bruk som ristningsberg en gang i steinalderen var ikke sjøkanten lenger unna enn 100 m, bare adskilt av en svakt skrånende slette innerst i en liten fjordarm til Beitstadfjorden. Her ligger ristningsberget, rett ved innløpet til et dalføre som ga adkomst nordover til Reinsvatnet og nordvestover til Namdalen. Denne lokaliseringen må ha vært svært populær. Her finnes et stort antall ulike figurer, delvis plassert oppå hverandre. De viser at berget var i bruk kanskje så lenge som et par tusen år, i yngre steinalder, bronsealder og inn i tidlig eldre jernalder. Overlappingen av figurene tyder også på at selve handlingen å lage ristningene var vel så viktig som resultatet. Hva slags seremonier kan ha foregått på flaten foran ristningsberget?

tyngdepunktet i et helleristningsmiljø

KULTURMINNER: Ristningsberg med omkring 400 figurer

K A R T: N T F K

Motivene som er brukt er slike som stadig går igjen i bergkunsten; båter, hester, elg og rein, fotsåler, mennesker, skålgroper, fugler, hval, bjørn og geometriske figurer. De fleste av disse ble laget av en jordbrukende befolkning i bronsealderen, men de monumentale dyrefigurene og rammefigurene ble hugget inn av jegerfolk en gang i yngre steinalder.

FOTO: BERGKUNSTMUSEET

ET POPULÆRT KULTURMINNE Bardalfeltet er internasjonalt kjent og blir årlig besøkt av flere tusen turister fra inn- og utland. Ristningsberget fremstår som en stor og en mindre flate, atskilt av en skråttløpende bergsprekk. Disse to bergflatene utgjør hovedfeltet på Bardal, men på gården ligger flere mindre ristningsfelt langs dalføret lenger mot nord-øst. De er helt overgrodd og vanskelig tilgjengelig for allmennheten.

T.v.: Nattbelyst ristningsberg på Bardal i Steinkjer.

Opplevelse Ristningsberget utgjøres av en stor SV- hellende bergflate som er omkring 20 m lang og 5 m høy. Her vrimler det med figurer. Disse har tidligere vært synliggjort med maling som stedvis fremdeles kan ses. Den gule fargen angir steinalder, den røde bronsealder. Informasjonsskilt på stedet.

T.v.: Den største av de to ristningsflatene på Bardalfeltet. Av figurene fra steinalderen er det elgen som dominerer. I bronsealderen var båten et hyppig brukt motiv. Her ser vi at de fleste båtene stevner mot øst, fra sjøen og inn mot land. Legg også merke til den store hvalfiguren som dekker en stor del av feltets øvre del. En bjørnefigur sees til høyre.

K A R T: N T F K

Adkomst Avkjørsel til Fv 285 fra E6 i Steinkjer rett etter tunnelen nord for sentrum (se skilt). Feltet ligger ca 15 km NV for Steinkjer, nær tunet på gården Bardal. Gode parkeringsmuligheter rett ved ristningene.

Steinkjer sentrum

Helleristningene på Bøla og Bardal er ikke de eneste av sitt slag i Steinkjer kommune. Det finnes ristninger også på Tessem, Benan, Hammer, Skjevik, Lagtu, Homnes og By med et samlet antall på 41 lokaliteter og minst 3 000 enkeltfigurer. Disse stedene ligger i en påfallende nærhet til hverandre når en ser dem i forhold til kommunen under ett. Området mellom Reinsvatnet og Fossemvatnet i øst og Beitstadsundet i vest må ha stått i en særstilling på den tiden ristningene ble laget. I dette miljøet lå Bardalristningene sentralt plassert.

TOLDNES

På Toldneset ligger et av Norges største ansamling med gravrøyser fra bronsealderen, omkring 40 i tallet. Mange av disse har en anselig størrelse med flere gravkamre i samme røys. I de noe over 20 røysene som er undersøkt ligger 48 mennesker begravd!

bronsealderlandet

DE DØDES ØY For over 2500 år siden var Toldnes en øy i Beitstadfjorden. Den gang stod havet ca 15 m høyere enn det gjør i dag. Røysene ble gjerne lagt på bergknauser for at de skulle bli mer synlige fra sjøen. De døde ble lagt ned i større og mindre kister av kantstilte steinheller eller av liggende flate heller som gav gravkammeret et flott utseende. Under den store dekkhella over kamrene er det funnet spor etter både brente og ubrente begravelser. Til dødsriket har de døde fått med seg verdifulle gjenstander. Konsentrasjonen av gravgaver laget av bronse er forbløffende – smykker, kniver, sverd og små økser, såkalte celter - vitner om velstand, og viser at menneskene på og omkring Toldnes allerede i bronsealderen hadde god kontakt med omverden. De kunne bytte til seg den rikdommen og makt som bronsen var et symbol på.

KULTURMINNER: Gravrøyser fra bronsealder og jernalder

K A R T: N T F K

FOTO: VITENSKAPSMUSEET

Bronsegjenstander fra et av gravkamrene på Limbuhaugen. Øverst: en pinsett. Nederst: del av bladet til en rakekniv.

toldneshalvøya K A R T: N T F K , ( M O D . )

FOTO: VITENSKAPSMUSEET

Det finnes også spor fra senere perioder på Toldneshalvøya, blant annet flere graver fra jernalderen og et felt med ca 65 rydningsrøyser som kan være fra middelalderen. I dag kan vi fremdeles se mange av gravrøysene fra bronsealderen ligge rundt omkring på Toldneset. Det er mulig å se for seg hvordan de lå plassert i landskapet den gangen stedet var en øy, og utsynet til sjøen var viktig. Større og mindre steinkister ligger åpne i selve røysene, så du kan få et inntrykk av størrelse og byggemåte.

Kart med oversikt over gravrøysene på Toldnes. De ligger spredt rundt om på halvøya og kan oppleves ved vandring langs stier og i utmark. I bronsealderen var Toldnes en øy med strandlinje like inntil Toldnesgårdene (illustrert med mørkere felt). NB! Dyr på beite! Husk å lukke grinder!

FOTO: INNHERRED REISELIV AS

9 Over: Oppe på Limbuhaugen, som var en liten holme i bronsealderen, ligger to store gravrøyser. På den ene er det reist en bauta, mens dette bildet viser det åpne gravkammeret i den andre røysa. Her er det i alt funnet tre gravkamre. Disse inneholdt både brente og ubrente bein av menneskeskjelett, og i det ene kammeret lå det en pinsett og en rakekniv av bronse.

Adkomst Følg E6 sørover fra Steinkjer sentrum til Rv 761 som tar av til høyre mot Inderøy. Ta deretter første veg til høyre. Følg grusvei ca 1 km til parkeringsplasser rett ved de to Toldnesgårdene.

FOTO: VITENSKAPSMUSEET

En 2300 år gammel bronsedolk er funnet i gravrøysa like ved husene på Toldnes Østre. Et praktfunn som er usedvanlig godt bevart, med både grep og blad i behold. I tillegg til denne er det funnet tre andre dolkeblader i gravrøysene på Toldnes.

Opplevelse Langs turstiene på denne særegne halvøya kan du finne bronsealderrøysenene. Her får du oppleve gravrøyser i alle størrelser – noen store og dominerende, andre små og mer beskjedne, noen med bauta, andre med åpne gravkamre. Det er informasjonsskilt på området, og tilbud om guiding hos Liv Janne Toldnes. NB! Dyr på beite, husk å lukke grinder.

EGGE

av gården. Snur du deg helt rundt kan du skue utover et frodig jordbrukslandskap. Matproduksjon var et viktig økonomisk grunnlag for høvdingsetet.

et høvdingsete

KULTURMINNER: 1. Eggefeltet. Gravfelt fra romertid – vikingtid 2. Steinsettingen på Tingvoll 3. Steinalderboplassen i Våttabakken 4. Gravrøyser på Skåtangen K A R T: N T F K

ET MAKTSENTRUM I JERNALDEREN Gården Egge omtales som høvdingsete i Snorre Sturlasons kongesagaer. I vikingtid skal mektige personer hatt sete på gården. Navngitte folk som Trond Haka, Olve på Egg, Kalv Arneson og ikke minst Sigrid var sentrale skikkelser i striden mellom den hedendom og kristendom på 900 – 1000-tallet. Imponerende gravminner og rike arkeologiske funn vitner om at Egge er et høvdingsete med svært lange tradisjoner. Høvdingsetet på Egge Gården Egge ble trolig etablert i eldre jernalder. Nøyaktig hvor den har vært lokalisert til en hver tid vet vi ikke. Vi mangler funn, men tykke kulturlag inne på tunet til den historisk kjente gården Egge antyder at den i alle fall har ligget her siden 600-tallet. Gravhaugene som fører fram mot gårdstunet er datert til vikingtid, og styrker antakelsen om at høvdinggården var plassert omtrent der hvor restene etter de siste husene på gården ligger i dag. Utsikten over byen er mektig. Kontrollen over tre elvemunninger og fjorden viser en strategisk plassering

Gravfeltet I løpet av en tusenårsperiode har rundt 50 graver blitt plassert langsetter den markante moreneryggen som blir kalt Eggevammen. Slike landskapsformer var ettertraktet som gravplasser i jernalderen, og med et åpent beitelandskap var gravmonumentene lett synlige fra flere kanter. Fram til i dag er 35 av disse gravminnene bevart. Her finnes imponerende gravanlegg som har krevd stor arbeidsinnsats å bygge. Kun en liten del av befolkningen ble hedret med slike gravminner etter sin død, og gravgavene som har kommet for dagen vitner om at folket på Egge rådde over store rikdommer. Gravfeltet kan deles i tre områder: Lengst øst ligger Ølvisheim som representerer den eldste delen av gravfeltet. Det er fra romertid (0-400 e. Kr.), og her ligger fem store steinringer fylt med store runde steiner. Her har mektige høvdinger eller krigere blitt stedt til hvile. I en av ringene er det funnet et komplett våpensett med sverd, skjold, spyd og lanse, samt to gullringer. Dette var en kremasjonsbegravelse, og alt gravmaterialet var lagt ned i en bronsekjele importert fra Romerriket. Sverdet var et verdighetstegn, et sjeldent Viktoriasverd med dekor inspirert av den romerske seiersgudinnen Viktorias laurbærkrans. I den midtre delen av feltet ligger de yngste hedenske gravene, og i en av disse er en annen høvding hauglagt. Han lå i en båt og var usedvanlig godt utrustet med en mengde våpen, hesteutstyr, husholdningsutstyr, spillebrikker og terninger. Det som gjør dette funnet til noe utenom det vanlige er det praktfulle sølvdekorerte sverdet. Så langt er det ikke funnet sverd med lignende ornamentikk i hele verden, men det er mest nærliggende å tro at det er produsert på de britiske øyer i siste halvdel av 900-tallet. Området vest for Eggetunet består i dag av 9 gravhauger, som kan dateres til tiden ca 300-600 e.Kr. (romersk jernalder/folkevandringstid). De fleste haugene er undersøkt og har inneholdt branngraver. I flere av haugene kan vi se dype groper som er spor etter tidligere gravinger.

FOTOS: VITENSKAPSMUSEET

Under: Fingerring av gull funnet sammen med et rikt romertids gravfunn i en av steinringene på Ølvisheim.

T.v.: Det praktfulle sølvdekorerte sverdet som ble funnet i en båtgrav fra siste halvdel av 900-tallet.

FOTO: LEIF ARNE HOLME

ADKOMST Følg skilting mot Egge museum like nord for Steinkjer sentrum. Parker på museets parkeringsplass og bruk de mange stiene for å oppleve hele området. OPPLEVELSE Det er flott å vandre langs turstiene som slynger seg mellom tusener av år med historie. Følg Sigridstien til gravfeltet fra folkevandringstiden og videre over gangbrua inn på Eggetunet. Her slår utsikten mot deg og du opplever å være på det historiske stedet; høvdingsetet Egge. På begge sider av den markante furualleen langsetter Eggevammen ligger mektige rundhauger fra vikingtiden. Helt i enden, lengst øst, finner du Ølvisheim, det eldste gravfeltet, med de fem steinringene fra romertiden. Egge Museum har åpent alle dager i sommerhalvåret og tilbyr ellers guiding året rundt på bestilling. Rundt om på området er det satt opp flere informasjonsskilt og benker.

T.v.: Barn leker på en av de mange gravhaugene langs furualleen på Eggevammen. Her fra den årlige Vikingfestivalen.

EGGE forts.

Der Eggevammen ender ut i sjøen helt i vest ligger Skåtangen. Her er det funnet 21 gravrøyser, en gravhaug og en del kullgroper. Ingen av disse er undersøkt, men landskapsformen og terrengplasseringen minner mye om forholdene for gravrøysene på Toldnes. Det er derfor trolig at i alle fall de største og de høyest liggende røysene på neset, slik som den på bildet til høyre, kan dateres til bronsealderen. ADKOMST Ta av fra E6 ved rundkjøring nord for Eggetunellen mot Bardal. Følg skilting til Paradisbukta med gode parkeringsmuligheter. Følg gangsti fra parkeringsplassen.

Under: Steinsettingen på Tingvoll

FOTO: LARS LILLEBY MACEDO

GRAVRØYSENE PÅ SKÅTANGEN

Steinsettingen på Tingvoll RESTER FRA ET STORT GRAVFELT Steinsettingen består av 38 store steiner som er satt i en skipsformasjon. Denne har opprinnelig vært 40 m lang og 9 m bred på midten. Fra gammelt av trodde man disse avlange steinkretsene hadde vært tingsteder hvor folk i oldtiden holdt sine offentlige rettsforhandlinger, derav navnet Tingvoll. Men de er mer å betrakte som en kultplass eller et gravsted, og her på Tingvoll etterligner formen en båt, tilsvarende haugdekte båtgraver.

FOTO: INNHERRED REISELIV AS

At steinsettingen er en grav underbygges av kjennskapen til at det tidligere lå et gravfelt i området. En svær gravhaug var plassert der hotellet ligger i dag, og ellers fantes forskjellige typer gravminner som runde avlange og trekantete hauger, bautasteiner og hele steinsettinger som grupperte seg langs Gamle kongevei. Opprinnelig har gravfeltet ligget nær sjøen, da havet sto 4-5 m høyere enn i dag. Adkomst Fra Eggevammen og ned til byen kan du følge Gamle kongevei. På begge sider av denne veien lå det tidligere et gravfelt fra yngre jernalder. I hagen til Tingvoll Park Hotell ligger en steinsetting som er siste rest av dette gravfeltet. Veien til hotellet er godt skiltet fra E6. Her er gode parkeringsmuligheter og informasjonsskilt.

Steinalderboplassen i Våttabakken

Adkomst Om du følger E6, gjennom Steinkjer, ta av mot Snåsa. Like etter (ca 0,5 km) vil du finne en minnestein med inskripsjon. Parkeringsmuligheter og informasjonsskilt like ved.

Øverst t.h.: Boplassen på Våttabakken slik den kan ha vært for omkring 4500 år siden. I bakgrunnen ses en fjordarm inn til Snåsavatnet som den gang var en del av sjøen. T.h.: Funn fra steinalderboplassen i Våttabakken. I tillegg til en mengde østersskall ble det funnet våpen og redskaper av skifer, en tverrøks og et par pilespisser av bein eller horn.

FOTO: PER FREDRIKSEN, VM, NTNU

Boplassen på Våttabakken var en såkalt kjøkkenmødding, en type boplass som man kjenner godt fra dansk steinalder. Den særtegnes av store ansamlinger med østersskall, slik man også fant her på Våttabakken. To lignende funnsteder av slike kjøkkenmøddinger finnes også andre steder i Steinkjer kommune, på Hammersvolden i Beitstad og på Lø i Sørlia. Den eneste kjente lokaliteten ellers her i landet ligger heller ikke så langt unna, ved gården Buset på Frosta. Dermed setter disse funnplassene Innherred i en særstilling i nasjonal sammenheng.

ILL.: KARI STØREN BINNS

Minnesteinen markerer den første kjente steinalderboplassen i Norge. Denne ble funnet i 1871, og før den tid var det alminnelig antatt at Norge, i motsetning til Sverige og Danmark, bare var besøkt av tilfeldige omstreifere, og at det ikke var noen fast steinalderbosetning her til lands. Fra før av kjente man bare til jegerfolkets nærvær gjennom løsfunn og helleristninger. Boplassen er datert til omkring midtre del av yngre steinalder (ca 2500 f. Kr), og ga impulsen til utforskningen av steinalderen i Norge, et inntil da uutforsket tidsspenn på rundt 7000 år.

2. Trana gård Veiene sørfra, både Gamle Kongevei og veien fra Verdal over Henning gikk rett forbi Trana gård. Hovedbygningen, borgstua, verkstedbygningen og låven danner et firkanttun, og hele gårdsanlegget er fredet. Trana ligger på en morenerygg, et topografisk særtrekk som var høyt skattet både av fortidens gravarkitekter og senere tiders jordeiere. Et gravfelt ligger rett ved gården, og i 1796 fant man et steinsatt gravkammer i en av haugene. Under en stor dekkhelle lå restene av menneskebein og to spydspisser av jern. Sørøst for gården, og i skråningen opp mot Oftenåsen, ligger tre gravfelt på rad og rekke. Opprinnelig har disse trolig vært et sammenhengende gravfelt. Arkeologiske funn kan føre Tranas historie tilbake til eldre jernalder (0 – 570 e. Kr), og i middelalderen var gården erkebispegods, men gikk senere over i privat eie.

trana

e n g å rd r i k p å k u l t u r m i n n e r o g t r a d i s j o n e r

KULTURMINNER 1. Gravfeltet på Sneppahaugen 2. Trana gård 3. Tranamarka med flere gravfelt, gamle veifar og åkermark 4. Oftenåsen K A R T: N T F K

Storaunet

1. Sneppahaugen I et skogholt, godt skjult av høye trær, ligger gravfeltet på Sneppahaugen. Her kan man se 10 gravrøyser, tre av dem uvanlig store. Gjennom deler av gravfeltet er det bygd opp en ‘gate’ av kuppelstein som er kantet med temmelig store steinblokker. Slike langstrakte steinlegginger kan forekomme inne på gravfelt, og blir ofte tolket som ‘prosesjonsveier’ til bruk i forbindelse med ritualer og seremonier. At denne ‘prosesjonsveien’ er gammel forstår vi fordi en av gravrøysene er lagt over steingata og må derfor være yngre enn denne. ‘Prosesjonsveien’ førte opp mot en stor offerstein som nå er fjernet. Den befant seg i bakken rett ovenfor Sneppahaugen. Ved denne steinen ble det funnet en skafthulløks fra bronsealder og en ringspenne av nyere dato. Ingen funn er gjort på selve gravfeltet, derfor er det vanskelig å si noe sikkert om alderen. Feltet kan ha blitt etablert allerede i bronsealderen og vært i bruk opp gjennom jernalderen.

ILL.: KARI STØREN BINNS

T.v.: Grupper med små og store gravminner på Storaunet, der den gamle rideveien som førte mot gamle kongevei og sørover til Stiklestad passerer rett forbi. T.h.: Fredet gårdsanlegg på Trana. Flyfoto fra 1953.

4. Oftenåsen Fra toppen av Oftenåsen er det et flott rundskue over hele Steinkjer. Her er det tilrettelagt for publikum med skilt og stier både for sommer- og vinterbruk. Langs stiene er det flere rasteplasser, merking og informasjonstavler med kart og ulike fagplakater. En slik naturformasjon som Oftenåsen er gjorde at det etter krigen, i 1949, ble satt opp peilestasjon for militærfly her. Stasjonen var en av tre baser i Trøndelag og ble bemannet av fire personer døgnet rundt frem til 1958. Da ble radaren innført og stasjonen avviklet. Tømmerhytta der mannskapet bodde ligger 150 m sør for toppen. Hytta eies i dag av turistforeningen og står til disposisjon for turfolk som vil ta seg en hvil og få mer informasjon om området.

T.v.: Kartskisse over Sneppahaugen, med oversikt over gravfeltet og et eldgammelt veifar (3) - som kan ha vært brukt som ‘prosesjonsvei’ i bronse-alderen. Den går rett mot stedet der offersteinen lå (13).

FOTO: WIDERØE

ILL.: KARI STØREN BINNS

3.Tranamarka Innover i Tranamarka ligger større og mindre grupperinger med gravhauger, i forskjellig utforming og størrelse. Særlig fremtredende er gravene på Storaunet med flotte gravmonumenter, trekantanlegg og bautastein. Gravene ble gjerne anlagt nær husene på gården, så her kan man fornemme et helt lite jernaldersamfunn med små gårdsbruk, i et område som i dag er gjengrodd og ubebodd. Her er det også spor etter hulveier som har knyttet de små bosetningene sammen. Hulveiene sees som U-formete fordypninger i terrenget, som en bred, gjengrodd sti. U-formen har den fått etter lang tids bruk og gjentatte tråkk av hester og mennesker.

15 Adkomst Vil du oppleve hele Tranaområdet kan du følge Rv 759 mot Henning, like nord for Steinkjer sentrum. Følg skilting til Poppellunden barnehage og parker bak denne. Følg stien opp mot skogholtet, og du kommer først til gravfeltet på Sneppahaugen. Derifra ser du Trana gård. Gå dit, og følg videre stiene innover i Tranamarka og opp mot Oftenåsen. Ønsker du en mindre runde kan du kjøre Tranaskogveien forbi Trana gård. Her finnes parkeringsmuligheter øverst i Tranabakkan, ved starten av turløypa til Oftenåsen, på Grøndalen eller ved Sagkorsen. Opplevelse Å oppleve hele Tranaområdet gir deg en dag med trivelig vandring i skog og mark, i et landskap rikt på kulturminner. Du har mulighet til og velge kortere eller lengre turer, alt etter ønske og behov. Over hele området finnes små rasteplasser, flere skilt og gode gangstier.

GJÆVRAN

GRAVFELT, HULVEI, ÅKERREINER OG RYDNINGSRØYSER På det største gravfeltet i Gjævranmarka ligger minst 60 gravhauger som varierer både i størrelse og alder. Øverst på ryggen rager de største haugene, og i tillegg til runde hauger finnes også trekantformede og langhauger. I det samme området finnes også en hulvei og dyrkingsspor som åkerreiner og rydningsrøyser. Arkeologiske undersøkelser viser at åkerreinene er fra tidlig jernalder og sen bronsealder, så her må det ha vært en form for etablert gårdsbosetning allerede i bronsealderen. Flere gravrøyser i området kan sannsynligvis også dateres til samme tid, slik som på Sveet oppe på høyden øst for gårdsveien, der det ligger en stor røys med vidt utsyn. Tilsvarende store og frittliggende røyser finnes også andre steder innover i Gjævranmarka.

en glemt jernalderbygd - m e d r ø t t e r i b ro n s e a l d e re n KULTURMINNER 1. Gjævranmarka 2. Gravfelt, hulvei, åkerreiner og rydningsrøyser 3. Bronsealderrøys 4. Bygdeborg K A R T: N T F K , ( M O D . )

Under: I topp-partiet av den store bronsealderrøysa på Sveet i Gjævranmarka.

GJÆVRANMARKA I dette sørvendte området med lettdreven, om enn steinrik mark, og med god sikt utover Beitstadfjorden, hersket det liv og røre med husdyrhold og åkerdrift allerede i yngre bronsealder, for omkring 3000 år siden. Spredt omkring i Gjævranmarka ligger små og større grupperinger med gravanlegg. Disse ble gjerne plassert nær ved husene på gården, slik at de vitner om de små gårdsbrukene som fantes her i en fjern fortid. På et bratt berg lengst i vest, rager Gjævranslottet med bygdeborgen – et tilfluktsted og en vaktpost for bygdefolket. Tallrike gravminner tyder på at folk fortsatte å bo i området gjennom hele jernalderen, og trolig helt fram mot svartedauden, da store områder i landet ble lagt øde og skogen grodde til. Det gamle kulturlandskapet forsvant og skogen har overtatt. Men området er tatt i bruk på nye måter. Engstykker rundt om i skogen vitner om gamle husmannsplasser under hovedgården Gjævran, og disse brukes fortsatt til beitebruk og fórhøsting. Nå er det likevel utmarksnæringer som skogsdrift og elgjakt som spiller hovedrollen.

FOTO: TORBJØRN HAUGEN

FOTO: INNHERRED REISELIV AS

17 Adkomst Sving av fra rundkjøring (E6) nord for Eggetunellen og videre mot Bardal (Fv 285). Ta av til høyre inn Østbyveien til Gjævran gård. Herfra er det 2,5 km å gå langs en driftsvei. Det er også en gangsti til området fra gården Østby, like øst for Gjævran. Alternativt kan man ta av fra E6 nord for Steinkjer, mot pukkverket ved Rungstadvatnet og kjøre inn til Skogstad ved Vassaunvatnet. Derfra går det en sti ca 500 m opp til Gjævranslottet. Videre kan man følge en driftsveg ca 1 km til det store gravfeltet med hulvei og åkerreiner. Opplevelse Hyggelig skogsvandring på lettgagne stier. Store gravhauger og til dels særegne kulturminner. Delvis skiltet. ILL.: KARI STØREN BINNS

T.v.: Detaljkart som viser det store gravfeltet i Gjævranmarka, med graver både fra bronsealder og jernalder. Lengst i sør, og nord for bekken, ligger mange rydningsrøyser og flere åkerreiner. Husene på gården lå kanskje rett sør for bekken?

forts.

GJÆVRAN K A R T: N T F K

Adkomst til området via Vassaunet

Kart over Gjævranslottet, oppmålt av forstkandidat Johs. Petersen i 1928.

GJÆVRANSLOTTET Oppe på en markant ås ca 2,5 km nord for Gjævran gård ligger restene av en bygdeborg, Gjævranslottet. Sporene etter denne borgen vises nå som overgrodde steinmurer. På tre sider av åsen er det bratt og ufremkommelig. På den fjerde og lettest tilgjengelige siden, der stien går i dag, støter vi først på en ytter-mur. Innenfor denne, og litt høyere opp ligger en større og kraftigere mur som fortsetter langs hele sørøstsiden av åsen. Muren antas å ha vært fundamentet for en trepallisade, og åsen har på denne måten vært ”umulig” å bestige. Anlegg som dette har mest sannsynlig vært brukt som tilfluktssted og vaktposter i urolige tider. En undersøkelse i 1994 ga funn fra den utraste muren som viste en datering til tiden 400 - 600 e.Kr. Da ble det også funnet en overstein til en dreiekvern, noe som tyder på at folk oppholdt seg på bygdeborgen over lengre perioder. I 1999 ble det foretatt en ny mindre undersøkelse inne på selve borgområdet, nær et lite oppkomme. Her fikk man dateringen sen vikingtid, og dette viser at bygdeborgen, kanskje på forskjellige måter, har vært i bruk gjennom flere hundre år. T.h.: Kvernsteinen som ble funnet ved undersøkelsen i 1994. Den lå i en av sjaktene som ble gravd gjennom muren.

FOTO: ASBJØRN LINDMO

BYGDEBORGENE i Steinkjer-distriktet Steinkjer kommune skiller seg ut med en usedvanlig stor ansamling av bygdeborger i forhold til mønsteret som vanligvis forekommer. De tyder på at området har vært attraktivt for fremmede inntrengere, og at det var behov for å forsvare seg. For det er som vakthold, forsvar og beskyttelse at man antar bygdeborgenes primære funksjon har vært. De kan nok også til tider ha fungert som samlingsplasser for mer sosiale, økonomiske eller politiske formål. Dette er noe vi vet

lite om, og det er foretatt få omfattende undersøkelser av bygdeborger her i landet. En del bygdeborger er datert. De har et tidsspenn fra bronsealder til tidlig middelalder, men de fleste synes hovedsakelig å ha vært i bruk i siste halvdel av eldre jernalder, i romertid og folkevandringstid. Særlig var siste fase en svært urolig periode, med mye stridigheter. Store grupper var på flukt, mens andre var på krigsstien.

1. Klingerhaugen (Inderøy) 2. Johalla (Sparbu) 3. Tanem /Korpdalshaugen (Sparbu) 4. Østvikslottet/Kleivhaugan (Beitstad) 5. Elnanslottet (Beitstad) 6. Gjevranslottet (Egge)

11 4 5

3 2 1

K A R T: N T F K

7. Skansåsen (Egge) 8. Vinillen (Stod) 9. Nattsjøberget (Stod) 10. Hoåsen (Stod) 11. Steinfjellet (Beitstad) 12. Øvre Kvitberget (Stod) Denne kartoversikten viser fordelingen og antallet av de bygdeborgene vi kjenner til i Steinkjer. Klingerhaugen ligger i Inderøy på grensen mot Steinkjer. Plasseringen av bygdeborgene var selvsagt avhengig av de mulighetene terrenget ga, men den antyder likevel et visst mønster: I hovedsak befinner de seg langs innfartsveiene til det sentrale Steinkjer. Indre del av Beitstadfjorden og området rundt utløpet av Byaelva var beskyttet både fra nordvest, nordøst, øst og sør.

HELGE Helgeid, det hellige eidet

KULTURMINNER 1. Gravfelt med monumentale gravhauger og mektige bautasteiner 2. Steinkrets og mulige rester av prosesjonsvei K A R T: N T F K

I tidens løp har landskapet endret seg, og det har også bruken av området. Gårdsdrift avløste bruken som gravplass og kultplass, og senere har boliger og ferdsel overtatt for gårdsdriften. Karakteristisk for feltet i dag er fem monumentale gravhauger, og flere mindre hauger i nærheten av disse. Svært markante er også tre (opprinnelig fem) store bautasteiner.

ILL.: KARI STØREN BINNS

ET MAJESTETISK GRAVFELT På fornminneområdet Helge ved Byafossen finnes et mektig gravfelt. Navnet Helge ”det hellige eidet” antyder at stedet har vært tillagt en spesiell religiøs betydning. Et ”eid” er en landstripe med vann på begge sider som binder sammen to landområder. Navnet gir mening når vi ser for oss landskapet her i forhistorisk tid, da havet sto høyere og fjorden nesten gikk opp til Byafossen. Mellom sjøen og Reinsvatnet var det en landstripe som utgjorde eidet. Dette stedet var et viktig knutepunkt for ferdsel og handel, og de mektige gravminnene er anlagt av mennesker som ville kontrollere dette strategiske punktet og synliggjøre sin ætts posisjon og hevdvunne rett til området.

Over t.h.: Helge gravfelt med oversikt over eksisterende fornminner (markert med fylte sirkler) og fjernede fornminner (markert med åpne sirkler og striplede linjer).

T.v.: Opptrinn omtrent som dette kan man tenke seg har blitt utspilt på Helge i gravfeltets tidlige bruksfase. Gjennom det lange tidsrommet gravfeltet var i bruk har det endret utseende og karakter. På denne tegningen er hendelser og graver, hus og mennesker fra forskjellige tider blitt samlet på ett brett, delvis går de over i hverandre. I en slik sammenheng er de to representantene fra vår egen tid nederst til venstre på bildet ingen anakronisme.

FOTO: ERIK STENVIK

ILL.: KARI STØREN BINNS

21 STEINKRETS OG PROSESJONSVEI I tillegg til mektige gravhauger og store bautasteiner finnes en krets med ni steiner rundt en midtstein. På feltet ligger også en gruppe med fire store steinblokker systematisk plassert i forhold til hverandre. For lang tid tilbake fantes to lave firkantede steinlegninger som kan ha hatt en spesiell funksjon. Mellom de største gravhaugene, fra Ormshaugen og i retning Helgeshaugen, har det tidligere gått en steinlagt vei. Ingen spor av denne veien er bevart, men vi antar at det har vært en slags prosesjonsvei. Inn mot gravfeltet lengst i vest ligger restene etter en ca 2,5 m bred mur stedvis kantet med større stein, og lengst mot sør er det observert rester etter en steinbygd voll. Disse tre steinrekkene peker inn mot et felles område, som omtrent tilsvarer stedet der gamle Helge gård mange århundrer senere ble anlagt. Hvem vet? Kanskje har det ligget et gudehov nettopp her? TIDFESTING Det er sparsomt med funn fra gravfeltet. Trekull fra steinkretsen er datert til slutten av eldre jernalder, 550-560 e Kr. I et brannlag nær den gamle stuebygningen på Helge, der bare grunnmuren er å se i dag, er det funnet et knivblad av jern, datert til yngre jernalder. I nærheten av gravfeltet er det funnet bruddstykker av et såkalt spannformet leirkar samt fire huløkser av jern. Dette er funn fra henholdsvis eldre- og yngre jernalder.

Adkomst Ta av til Fv 762 fra E6 ved Måsørbrua. Følg skilting til Ogndal. Ta av mot gravfeltet etter ca. 2 km. Du ser feltet på venstre hånd etter ca. 5 minutter. P-plass like inntil nord-enden av feltet, og høyere opp, ved veien til Helgesmarka. Opplevelse Storslagne gravhauger og høye bautasteiner. Stort informasjonsskilt ved P-plassen lengst nord, og flere mindre skilt inne på feltet. Rasteplass.

SKEI

NORD-TRØNDELAGS STØRSTE GRAVFELT På Skei i Sparbu ligger et imponerende gravfelt, med godt over 100 graver. Det strekker seg over et areal på ca 60 mål, men man vet at det har vært atskillig større. Undersøkelser viser at det i alle fall var i bruk i yngre jernalder (550 – 1000 e. Kr). I steinkammeret i en av langhaugene er det funnet sjeldne irskproduserte gjenstander sammen med et kvinneskjelett. Et trekantet bronsekar med innebygd sil og en bøtte av barlind beslått med bronsebånd dekorert med sirlige mønster var ikke hverdagslige bruksgjenstander for folk flest. Funnet viser at mektige sparbygger hadde omfattende kontakt med folket på de britiske øyer, også forut for de skandinaviske vikingraidene som skriftlige kilder beretter om.

e t m a k t s e n t e r i j e r n a l d e re n

KULTURMINNER 1. Gravfelt med bautasteiner og over 100 graver 2. Ringformet tunanlegg K A R T: N T F K

FOTO: INNHERRED REISELIV AS

Det store gravfeltet blir i dag beitet av storfe for å holde vegetasjonen nede. Dermed kan de mange ulike formene på gravhaugene lettere tas i øyesyn. Flotte er også bautasteinene som ruver mot de flate jordene som omkranser gravplassen. Det ringformede tunanlegget ses som parallelle, avlange hauger på begge sider av vegen. RINGFORMET TUNANLEGG Sentralt i gravfeltet ligger en gruppe med åtte ensartede hustufter i en krets, med gavlen vendt inn mot et felles tun. Dette er et såkalt ringformet tunanlegg, en særegen sammenstilling av hus som skiller seg fra den ordinære måten gårdshusene i jernalderen var plassert på. Disse husene mangler også spor etter fjøs eller stall. På dette tunanlegget kan det ha oppholdt seg 80-150 mennesker samtidig. Slike tunanlegg ligger gjerne strategisk plassert i forhold til datidens kommunikasjonsårer, ofte nær store gravhauger med rike funn. Det er nærliggende å se slike anlegg som uttrykk for maktsenteret i jernalderens høvdingdømmer. Disse var den politiske enheten her til lands før rikssamlingen fant sted. Under: Det ringformete tunanlegget på Skei. Alle husene står med gavlen inn mot et felles, ovalt tun. Gropene bak husene er store kullgroper, såkalte kokegroper – resultat av langvarig matproduksjon til dem som holdt til her. I bakgrunnen ligger gravhaugene.

ILL.: LARS STENVIK

FOTO: PER FREDRIKSEN, VITENSKAPSMUSEET

Skeifeltet. Den omtalte kvinnegraven er markert med rødt

Gjenstander fra den funnrike kvinnegraven. Over: Et trekantet hengekar av bronse med innebygd sil (opprinnelig Irsk). Under: En bronsebelagt bøtte av barlind.

Adkomst Kjør av til Fv 258 fra E6 mot Heistad ved Mære, 11 km sør for Steinkjer. Gravfeltet ligger på høydedraget ved Heistad i Sparbu, ca 3 km øst for E6 og ca 200 m sør for gårdstunet på Skei. Parkering rett nord for gravfeltet, på venstre hånd når man kommer nordfra.

FOTO: PER FREDRIKSEN, VITENSKAPSMUSEET

Opplevelse Et flott kulturminneområde med et variert utvalg av fornminner: Et ringformet tunanlegg og et variasjonsrikt gravfelt med flere bautasteiner, tallrike runde og avlange hauger, samt hauger av den mer sjeldne typen, slik som trekantete, y-formete eller stjerneformete hauger. Tre veier møtes i gravfeltet. Dette er gamle veifar som vitner om et knutepunkt, et sentrum og et veiskille, jfr navnet Skei. Flere informasjonsskilt på stedet.

MÆRE e t re l i g i ø s t s e n t e r g j e n n o m hedendom og kristendom KULTURMINNER 1. Hedensk gudehov 2. Steinkirke fra tidlig middelalder

FOTO: ERIK STENVIK

K A R T: N T F K

Middelalderkirken på Mære har en flott beliggenhet oppe på Mæreshaugen.

FOTO: VITENSKAPSMUSEET

T.v.: En av de 22 gullgubbene som ble funnet på 1960-tallet under gulvet i middelalderkirken på Mære. Motivet er tolket som et symbol på bryllupet mellom Frøy og Gerd.

HEDENSK GUDEHOV I Snorre Sturlasons kongesagaer hører vi om Mære som et sentralt kultsted, og at de mektigste høvdingene i hele Trøndelagen møttes på Mære tre ganger i året for å blote og hedre sine guder. At det i førkristen tid lå et hov her, ble bekreftet på 1960-tallet i forbindelse med arkeologiske undersøkelser gjort under kirkegulvet. Det ble funnet rester etter en tidligere trekirke, og under der igjen, en enda eldre bygning. Denne er tolket som restene etter det hedenske gudehovet på Mæreshaugen, noe som blir underbygget av funnene av 22 såkalte gullgubber. Gullgubber er tynne, rektangulære gullplater på 1-2 cm, der det er slått inn et motiv, gjerne av menneskeskikkelser. Motivet på enkelte av gullgubbene fra Mære er tolket som vaneguden Frøy og jotunkvinnen Gerd, som et symbol på det hellige bryllupet. Dette tolkes som en manifestasjon av hedensk fruktbarhetskultus, og tidsmessig ser gullgubbene ut til å ha vært i bruk fra romertid/ folkevandringstid og fram til og med vikingtid. Mære er altså et godt eksempel på at et gammelt kultsted ble viet til nye religiøse handlinger da kristendommen tok over, og Mæreshaugen har således vært et kontinuerlig religiøst senter i godt over tusen år.

MIDDELALDERKIRKEN Middelalderkirken på Mære har en dominerende plassering i terrenget, noe som var typisk for den tidens kirkebygg. Veggene er bygd opp av lokal gråstein, og dører og portaler er tilhugd av kleberstein. Kirken har ellers et verdifullt inventar fra middelalderen og 1600-tallet. I takverket inne i skipet kan man se utskårede groteske menneskemasker. I stil og form minner maskene om den hedenske dragestilen, og man kan lure på om de ble hengt oppunder taket for å vise hvor fælt det kunne bli i den evige pine?

GAMLE FERDSELSVEIER

FOTO: ARNT MINSAAS

Fra den høye moreneryggen nordøst for kirken på Mære har man utsikt over et vidstrakt kulturlandskap med Borgenfjorden og Egge i bakgrunnen. Noen av de mektigste gravhaugene vi har i Steinkjer kommune har fått en majestetisk plassering og ligger som perler på en snor langsetter høydedraget. Trolig har det gått en ferdselsvei her i forhistorisk tid, allerede før gravhaugene ble anlagt, og som fulgte omtrent samme løp som kongeveien fra 1700-tallet. Den finner vi sporadisk igjen i terrenget både i Verdal, Inderøy og Steinkjer. Nær tunet, på gården Jørem - som også ligger oppe på denne ryggen - ligger et større gravfelt med små og store gravanlegg, deriblant en trearmet gravrøys. Et gammelt veifar går fra gravfeltet i retning av en krets med fem frittstående steinblokker og passerer et lite tjern, der ofring kan ha foregått. Når det i tillegg er funnet hva man tror kan være tre store fallossteiner på gården, får området langs denne gamle ferdselsveien en spesiell dimensjon, og gir et sterkt inntrykk av å ha vært arena for jernalderens fruktbarhetskult og gamle gudetro.

En av groteskene som henger i enden av stikkbjelkene i taket inne i skipet.

Adkomst Kirken er skiltet fra E6 ved Mære, 11 km sør for Steinkjer sentrum. Følg Fv 258 ca 1,5 km til du er fremme ved parkeringsplassen.

FOTO: BODIL ØSTERÅS

Opplevelse Middelalderkirken på Mære har en fantastisk beliggenhet i et mektig kulturlandskap. Den vide utsikten forteller oss noe om betydningen av landskapsforståelse når det gjelder plassering av det religiøse senteret. Arkitekturmessig kan kirken by på vakre detaljer, og i juli måned er den åpen hver dag for publikum. Skilting på området samt informasjonshefte på flere språk er plassert inne i kirken. Egen omviser kan bestilles.

En av fallossteinene på Jørem

MOKK

MOKK OG GAULSTAD GAMLE KOBBERGRUVER Kobberforekomsten i Gaulstadfjella ble oppdaget i 1760. Her oppe på kanten av snaufjellet med Stortjønnfjellet, Skjækervatnet og nasjonalparken lenger inn, ligger gruvefjellet. De vulkanske bergartene inneholder mye grønnstein og grønnskifer, og det er i gangene i dette berget kopperet befinner seg. Her ligger gruveåpningene som mørke hull og minner om hvilket slit og harde kår arbeiderne hadde.

i ei bygd med gammel kobberindustri

KULTURMINNER 1. Mokk og Gaulstad gamle kobbergruver 2. Rokne smeltehytte

K A R T: N T F K

De gamle kobbergruvene var i drift i perioden 1771 til 1783. På slutten av perioden var det ti gruver og tre smelteovner i virksomhet i dalen. Det ble til sammen produsert ca 52 tonn kopper, og dette tilsvarer minst 2 500 tonn malm. Det har gått med mang en arbeidstime i gruvedriften, ettersom man både skulle bryte, frakte og foredle malmen. Befolknings- og bosettingsmessig innebar virksomheten en omveltning med store ringvirkninger. Mange flyttet hit for å jobbe i gruvene, og i løpet av noen år økte folketallet i øvre Ogndal fra 25 til 300, altså med 750%! ROKNE SMELTEHYTTE I 1777 ble det bygd smelteovn på Rokne. Arkeologiske utgravinger har påvist hustomter, røsteplasser, lager av trekull og spor etter vassrenna til smeltehytta. Ruinene er et minne om gruvedriften i øvre Ogndal.

FOTO: AINA BYE

T.v.: Mokk gård, med gruvefjellet i bakgrunnen.

FOTO: INNHERRED REISELIV AS

T.h.: Rokne smeltehytte. Murene er sikret og overbygd med tak til beskyttelse mot forfall.

Lekkert fargespill ved inngangen til de gamle gruvene i Mokk.

27 Adkomst Bilvei langs Rv 762 i Ogndal via Gaulstad til Mokk gård, 38 km øst for Steinkjer sentrum. Fra gården går det en sti i jevnt stigende terreng i 2 km i nordøstlig retning frem til gruvene. Ruinen etter smelteovnen i Rokne smeltehytte ligger ca 6,5 km vestnordvest for Mokk gård, nedenfor Øvre Høttfossen i elva Sør-Rokta. Ta av mot venstre fra Rv 762 ca 1 km etter Bodom, og følg en bilvei som går nesten helt fram. Dette anlegget er godt tilrettelagt med opparbeidde stier, informasjonstavler og skilting.

FOTO: INNHERRED REISELIV AS

Opplevelse Hele området byr på flott turterreng og gode jakt- og fiskemuligheter. Etter avtale med Mokk gård gis det omvisning ved de gamle gruvene og de interessante kalksteinsgrottene. Utsikten fra gruvene er flott, enten du ser nedover Ogndalen mot Steinkjer, sørover mot Verdal, eller du går på toppen og ser innover mot Skjækerfjella. Vær obs, flere av gruveåpningene er vannfylte og kan være farlige.

T.v.: Utsikt fra en av gruveinngangene.

Gårdsnavn Bøla

Trolig avledet av bekkenavnet Haldopøla (red. anm.)

Bardal

Berudalr, sms. med Gen. af det hyppige Elvenavn Bera. Overgang af e til a foran r er ikke sjelden, navnlig foran rd og rt. Jfr. Bartnes ovf. GN. 108 og Inderøen GN. 220. Der gaar en Bæk forbi Gaarden, som efter at have forenet sig med en større, der kommer østenfra, falder ud i Fjorden ved Hammeren.

Toldnes

Toddanes, hvori 1ste Led udentvivl er Mandstilnavnet toddi. Dette findes brugt som saadant en Gang paa Island og 2 Gange i Norge; i det ene Tilfælde er det en Grímrtoddi, der AB. 14 nævnes som eiende Oksur (GN. 19) i Sparbuen eller en Del af denne Gaard. Gaardnavnet er dog rimeligvis ældre end ham; men der kan vel være Grund til at tro, at det samme Tilnavn ogsaa tidligere har været brugt i Bygden. Det betyder maaske: den lille, korte.

Egge

Egg f., Jordryg, langstrakt Høide. Gaarden ligger paa en saadan. Nutidsformen maa forklares som en Dativform fra senere Tid, jfr. oppa Egge DN. XIV 178, 1506.

Trana

Maa hænge sammen med Fuglenavnet trani m. eller trana f. Dette kan dog ikke vel umiddelbart være brugt som Gaardnavn. Men man kan antage et deraf dannet Elvenavn (ligesom Hegra af hegri), som kunde have tilhørt den lille Bæk, som her gaar ud i Figga, og være gaaet over til Gaardnavn. Navnet forekommer ikke andensteds. Navnet er enestaaende og vanskeligt at forklare. Som en Formodning vil jeg nævne, at det kunde være et opr. *Gefarin, af et Elvenavn *Gef, Gen. Gefar, sms. med vin. Dette Elvenavn, hvortil der findes flere Spor i Gaardnavne, maa være dannet af den Stamme, vi har i gefa, at give, og betyder maaske: den givende (Ldsbl. 341). Mellemvokalen kunde være faldt bort ved Sammendragning. Og der findes flere Exempler paa, at Stedsnavne, sammensatte med vin og heimr, nu har Flertalsendelsen -an. Denne synes efter Skriftformerne ogsaa her at være af sen Oprindelse. Der gaar en større Bæk søndenfor Gaarden.

Helge

Helgeið. Sidste Led er eið n., her som ofte brugt om et Sted, hvor man maa tage Veien over Land paa Grund af en Fos i Elven; Gaarden ligger ved den store Byfos. 1ste Led maa være Adj. heilagr, og Tillægget deraf sigte til, at Stedet har staaet i et eller andet Forhold til hedensk Gudsdyrkelse. Det kan merkes, at der paa Gaarden har været mange Gravhauger, og der staar endnu her 2 ualmindelig høie Bautastene. Om Svækkelsen af sidste Led jfr. Ytterøen GN. 14.

Skei

*Skeið n., hyppigt Gaardnavn, som vel oftest maa opfattes i Betydning af Bane til Kapløb eller Kapridning eller dertil skikket Grund (Indl. S. 75).

Mære

Mærin, en Sms. med vin. Findes ogsaa som Gaardnavn i Hobøl og i Lier; derimod er Mære i Skatval (GN. 66) et forskjelligt Navn. 1ste Led antages at være Adj. mærr, herlig, priselig, berømt (Bd. I S. 385).

Mokk

Sannsynligvis av samisk Mokke som betyr krok, omvei eller bukt. I denne sammenhengen i elva som renner gjennom området (red.anm.).

Gårdsnavn: Hentet fra: O. Rygh: Norske Gaardnavne

FOTO: KARI STØREN BINNS

Gjævran

Kilder og bakgrunnsstoff BølA (4) Sognnes, Kalle 2001: Verdens største skiløper. Spor 2001/2 Sognnes, Kalle 2005: Netter ved Bøla. Spor 2005/1 Stafseth, Terje 2006 : Sirkler, linjer og punkter. En analyse av veideristningenes kulturlandskap gjennom de indre deler av Trondheimsfjorden. Hovedoppgave i arkeologi, NTNU 2006. Se videoen: www.steinkjer-kommune.net/eggevandring/egge/index. php?meny=4 • www.bolarein.no Bardal (6) Gjessing, Gutorm 1936: Nordenfjeldske ristninger og malinger av den arktiske gruppe. Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Serie B: Skrifter. XXX. Grønnesby, Geir 1996: “Nogle merkelige tegninger i et fjeld” - helleristningene på Bardal. Spor 1996/1. www.steinkjer-kommune.net/eggevandring/egge/index.php?art_id=143 Toldnes (8) Grønnesby, Geir 1995: Sjø og land i bronsealderen. Spor 1995/1 Grønnesby, Geir 1998: Bronsealdergravfeltet på Toldnes og Holan i Sparbu. Årbok for Nord-Trøndelag historielags årbok 1998. http://bdb.bibsys.no/vis/990032949 http://multimedia.hint.no/toldnes www.bronselandet.no Egge (10) Asprem, Frank 2006: Kjøkkenmøddinger ved Trondheimsfjorden - boplasser fra steinbrukende tid. Spor 2006/1. Macedo, Lars Lilleby 2008: Fornminner og kulturminner i Paradisbukta & Steinvika. Egge Historielag. Møllenhus, Kristen R. 1963: Gravfeltet på Egge ved Steinkjer. Viking. Støren Binns, Kari 1996: Steinalderboplassen på Våttabakken i Egge, Steinkjer kommune. Årbok for Egge historielag. Sørheim, Helge 1997: En høvdings gård – en høvdings grav. En vikingtids båtgrav på Egge i Steinkjer, Nord-Trøndelag. Gunneria 72, NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim 1997. Østerås, Bodil 2005: Dei arkeologiske undersøkingane på Egge i samband med omlegging av E6 gjennom Steinkjer. Funn og forskning i Trøndelag. SNK. Egge Museum: www.eggemuseum.no www.steinkjer-kommune.net/eggevandring/egge/index.php?art Trana (14) Støren Binns, Kari m fl 2005: Historisk vandring Trana – Oftenåsen gjennom 3000 år. Utg. av Egge historielag, Foreningen Gamle Steinkjer og Ogndal historielag. Steinkjer Off-set trykk AS. Støren Binns, Kari 2006: Langs gjengrodde stier. Spor 2006/1. VM, NTNU www.turistforeningen.no/ntt/cabin.php?ca_id=1889&fo_id=4352 Gjævran (16) Grav Ellingsen, Ellen 2005: Trekantanlegg i Trøndelag. En metodisk tilnærming til forståelse av anleggets posisjon i jernaldersamfunnet. Funn og forskning i Trøndelag. SNK. Hemmendorff, Ove og Ingrid Smedstad 1997: Fornborgsundersökningar i Trøndelag – et midtnordisk samarbete. I: Arkeologi i Midt-Norden. Symposium til nya arkeologiska forskningsröm. (Red. Evert Baudou) Scriptum 1997. Smedstad, Ingrid 1995: Historisk vandring fra Gjævran gård til bygdeborgen ”Slottet”. Utg. Egge historielag. Steinkjer. Støren Binns, Kari og Richard Binns 1998: Arkeologiske undersøkelser i Gjævranmarka. Rapport. Vitenskapsmuseets topografiske arkiv. NTNU. Helge (20) Smedstad, Ingrid 1991: Historisk vandring fra Vibe til Helge. Utg. av Egge historielag og Ogndal historielag. Steinkjer. Støren Binns, Kari m fl 2007: Historisk jubileumsvandring Fagerheim, Vibe, Helge. Utg. av Egge historielag og Ogndal historielag. Steinkjer.

T.v.: I en mindre røys på østsiden av Toldnes finner vi dette merkelige trekantformede gravkammeret - trolig en branngrav.

Skei (22) Airola, Leena og Roar Sæterhaug 1992: Oldsaksmaterialet fra Skei – etter utgravningen. Spor 1992/2. Stenvik, Lars 2001: Skei – et maktsenter fram fra skyggen. Vitark 2. Vitenskapsmuseet, NTNU. Mære (24) Bøckman, Peter Wilhelm 1990: Brytning og kontinuitet – noen betraktninger ved Mære kirkes 800-års jubileum. Spor 1990/ 2. Lidèn, Hans- Emil 1969: Utgravingen av Mære kirke. Årbok for Nord-Trøndelag Historielag. 47. årgang Stene, Erna 1990: Kultsted, kirkested og økonomisk makt. Spor 1990/2. Østerås, Bodil 2008: Kulturminne på Jørem. Rapport. Egge museum. www.steinkjer-kommune.net/eggevandring/egge/index.php?art_id=222 www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=523 Mokk (26) Delbekk, Kjell 2008: Gruvene ved Mokk. Rapport. Aarholt, Tormod 1998: Kopperverka i Ogndal. Ogndal Historielag. Årbok for 1998. Steinkjer. www.mokk.no www.ogndal.net/historielag/index.php?option=com_ content&view=article&id=11:rokne-smeltehytte-et-255-ar-gammelt-gruveminne&catid=5:artikkel&Itemid=4 Generelt Groven, Gunnar 1992: Fornminner og oldsaker i Steinkjer kommune. Utg. Steinkjer kommune. Steinkjer trykkeri AS Hemmendorff, Ove 1992: Bygdeborger i Trøndelag – sett fra et østlig perspektiv. Spor 1992/1. Smedstad, Ingrid 1992: Det var en gang ... Funn og fornminner i Egge. Utg. Egge historielag. Alstad trykkeri, Steinkjer. Smedstad, Ingrid og Sverre Krüger 1993: Kulturminner i Stjørdal, Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer. Utg. SNK. Lade Offset. Skjei, Jarle 2006: Bygdebok for Stod, Kvam og Egge. Steinkjer Offset trykk. Sognnes, Kalle 1999: Det levende berget. Utg. Norsk kulturråd. Grytting as. Ystgard, Ingrid, 1998: Bygdeborger i Trøndelag : En forskningshistorisk og empirisk undersøkelse av et begrep og en kulturminnekategori. Hovedoppgave i arkeologi og kulturhistorie - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, 1998. Topografisk arkiv, Seksjon for arkeologi og kulturhistorie, Vitenskapsmuseet, NTNU.

InternetTlEnker www.askeladden.ra.no www.eggemuseum.no www.steinkjer-kommune.net/eggevandring/egge/index.php?art www.steinkjerleksikonet.no www.bergkunstmuseet.no

O V E R N AT T I N G I S T E I N K J E R T i n g v o l d P a r k H o t e l l F ø l l i n g s t u a C a m p i n g G u l d b e rg a u n e t S o m m e r h o t e l l o g C a m p i n g Q u a l i t y H o t e l G r a n d , S t e i n k j e r S t e i n k j e r K u r s s e n t e r B r a n d h e i a V i l l m a r k & Ve l v æ re M o k k G å rd B j e r k e m

+47 +47 +47 +47 +47 +47 +47 +47

7 4 1 4 1 1 0 0 7 4 1 4 7 1 9 0 7 4 1 6 2 0 4 5 7 4 1 6 4 7 0 0 7 4 1 3 7 5 0 0 74145191/93202266 7 4 1 4 4 7 5 2 9 0 9 5 0 7 0 2

w w w. t i n g v o l d h o t e l . n o w w w. f o l l i n g s t u a . c o m w w w. r v 1 7 . n o / g u l d b e rg a u n e t w w w. c h o i c e h o t e l s . n o w w w. s t e i n k j e r k u r s s e n t e r. c o m w w w. b r a n d h e i a . n o w w w. m o k k . n o w w w. b j e r k e m . c o m

VEIVISER TIL 10 UTVALGTE KULTURMINNEMILJØ I STEINKJER KOMMUNE

BØLA BARDAL

TOLDNES

EGGE TRANA BØLA

GJÆVRAN

BARDAL

HELGE

TOLDNES

SKEI

EGGE

MÆRE

V E I V I S E R T I L 1 0 U T VA L G T E

kulturminnemiljø

TRANA

MOKK

GJÆVRAN

I STEINKJER KOMMUNE

VEIVISER

HELGE

TIL 10 UT VA L G T

SKEI

kulturminnemiljø I STEINK J

ER KOMM UNE

Bestill gjerne flere eksemplarer av Veiviseren ved å kontakte Egge museum eller Innherred Reiseliv. Heftet finnes i norsk, engelsk og tysk språkutgaver.

MÆRE MOKK

En elektronisk utgave (pdf) i utskriftsvennlig format kan lastes ned fra www.visitinnherred.com og www.eggemuseum.no. Ønsker du mer informasjon om noen av kulturminnemiljøene som er omtalt i heftet kan henvendelse rettes til Fylkesmannen i NordTrøndelag, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Steinkjer kommune eller Egge museum. Ved spørsmål om tilrettelegging, guiding, overnatting o.l. kan du kontakte Innherred Reiseliv AS. (www.visitinnherred.com).

Heftet ‘10 utvalgte kulturminnemiljø i Steinkjer kommune’ er utgitt av Steinkjer kommune i samarbeid med Egge museum, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Redaksjon, tekst og illustrasjoner: Kari Støren Binns, RB GeoArk, Trondheim Layout: Gisle Aarlott, Innherred Reiseliv AS Produksjonsansvarlig: Anne Haga, Innherred Reiseliv AS

Kartutforming: Nord-Trøndelag fylkeskommune Kartgrunnlag: Norge Digitalt Askeladden Trykk: DesignTrykk AS, Steinkjer 2010 Prosjektgruppen har bestått av; Erik Stenvik (Fylkesmannens landbruksavdeling), Kari Støren Binns (RB GeoArk), Bodil Østerås (Egge museum), Anne Haga (Innherred Reiseliv AS), Astrid Skogset Fuglesang (Steinkjer Næringsselskap), Torbjørn Haugen (Egge Historielag). Takk til grunneiere og historielagene i Steinkjer.

2010 • INNHERRED REISELIV AS | DESIGNTRYKK AS

Heftet er blitt til gjennom et samarbeid mellom: Steinkjer kommune

Nord-Trøndelag fylkeskommune

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

EGGE MUSEUM

TURISTINFORMASJON

E g g e m u s e u m e r S t e i n k j e r k o m m u n e s f re m s t e kompetanseinstitusjon i formidlingen av dens m a n g e s m å o g s t o re h i s t o r i e r. M u s e e t l i g g e r i et vakkert miljø som også er av naturhistorisk i n t e re s s e . Ve d å l e v e n d e g j ø re f o r t e l l i n g e r m e d utgangspunkt i det gamle høvdingsetet Egge og de tallrike kulturminnene på området, får vi spennende historier knyttet til makt og samf u n n s u t v i k l i n g i e t f l e r t u s e n å r i g p e r s p e k t i v. E g g e museum er en del av Stiklestad Nasjonale K u l t u r s e n t e r.

Turistinformasjonen i Steinkjer huser Kystriksveien R e i s e l i v A S o g I n n h e r re d R e i s e l i v A S . Sistnevnte driver felles helårsåpent turistkontor for Innherredsk o m m u n e n e ; L e v a n g e r, Ve rd a l , I n d e r ø y o g S t e i n k j e r. H e r t i l b y s s k re d d e r s y d d e p a k k e r o g r u n d t u r f o r s l a g f o r h e l e I n n h e r re d , s y k k e l u t l e i e o g b u t i k k m e d s o u v e n i re r, p o s t k o r t o g k a r t . Tu r i s t i n f o r m a s j o n e n h o l d e r t i l p å ‘ P r i k k e n ’ - e t s æregent b y g g v e d E 6 - l i k e i n n t i l A m f i S t e i n k j e r o g re t t ved jernbanestasjonen.

+47 74134490

+47 74401716

w w w. e g g e m u s e u m . n o

Utgitt med støtte fra:

Bildeler Steinkjer AS

Direktoratet for naturforvaltning

w w w. v i s i t i n n h e r re d . c o m