__MAIN_TEXT__

Page 1

2018 - 1. UTGAVE

K ARRIERE Magasinet fra Frøya og Hitra

6

Barcelona ruler

14

Hvordan få drømmejobben

20

Kvinnelige ledere


K

Innhold Leder

3

Selvfølgelig kommer jeg tilbake - Elise Nilsen Boneng

4

Barcelona ruler - Emma Knutshaug

6

Det er fisker jeg vil bli - Adrian

8

En aktiv arbeidsplass - FRØY

10

Hvordan få drømmejobben - CV, Søknad og Jobbintervju

14

Bedrift med behov for fagkompetanse - Skarsvåg Boats

17

Trainee Trøndelag

Lokomotivet i oppdrettsnæringa - SalMar

32

Handel = Samfunn - Næringsforeningene

36

God folkeskikk og initiativ - Hitra Annlegsservice

40

Norges sterkeste fagmiljø - Åkerblå

42

Lærlingeplass en gullbillett - Opplæringskontoret i Sør Fosen

47

Med hjerte for de ansatte - KI Investeringsselskap

48

Eidsvaag rederi

50

18

Måsøval fiskeoppdrett

52

Kvinnelige ledere - Lindis Aune og Valborg Bekken

20

Et hav av muligheter - NAV

54

Utdanningsmessa 23. januar 2019

24

Blått Kompetansesenter

56

Hvordan søke videregående skole

26

Guri Kunna

58

Med Europa for sine føtter - BEWI

30

UTGIVER: Blått Kompetansesenter AS  v/Den regionale yrkes- og utdanningsmessa for Snillfjord,

Kontakt:

Hitra og Frøya

Heidi Glørstad Nielsen

Blått Kompetansesenter AS 

PROSJEKTEIER:

Telefon: 979 66 966

FORSIDEBILDE:

E-post: heidi@bksnorge.no

Vindfang v/Kjersti Jakobsen LAYOUT & PRODUKSJON:

M

Ø M E R KE T ILJ

24

1

2

Trykkeri

23

Vindfang reklame 8


K

Kloke valg

– for ungdom og arbeidsgivere Dette er første utgave av KARRIERE – magasinet fra Frøya og Hitra, og vi er utrolig stolte over å kunne presentere så mange gode historier om rekruttering, kompetansejakt, behov for arbeidsfolk, veivalg og gode råd. Det er en investering å velge utdanningsvei og karriere, og det er en investering å rekruttere og ansette medarbeidere. Det er viktig at det blir gode investeringer for alle parter.

Magasinet er spunnet ut fra Den regionale yrkes- og utdanningsmessa for Snillfjord, Hitra og Frøya. 23.januar i 2019 arrangeres den for 12. gang og vi opplever at arbeidsgiverne og utdanningsinstitusjonene mener det er viktig å møte ungdommene på messa vår. Omkring 500 ungdommer kommer og mange av dem kan påvirkes til å velge retning når det gjelder utdanningsvei og karriere. Hvilke muligheter! Info om messa er med i magasinet.

Magasinet tar utgangspunkt i det som finnes av utdanningsog jobbmuligheter på Frøya og Hitra. Og med så mange nasjonale og globale aktører som vi har i regionen vises jo så klart også mulighetene som finnes langt ut over vår egen region. Flere av aktørene på Frøya og Hitra har hele verden som marked. Tenk det! Mulighetene er enorme, og det kan gjøre valg krevende, om du skal ut i arbeidslivet for første gang, eller om du skal velge en ny vei. Da kan kanskje JOBBkompasset være til hjelp. Link til kompasset og andre nyttige verktøy lenger bak i magasinet.

Valg av karrierevei er spennende og kan være krevende. Jeg mener bestemt at ingen vei er bortkastet selv om det kanskje viser seg å ikke være den helt riktige veien. Det går an å skifte retning og velge noe annet, og det er mye å velge mellom. Det eneste som er bortkastet er å ikke gjøre noe. Ting henger sammen – ungdom velger ut fra sine egne verdier, sitt eget ståsted og hvem de er mest påvirket av. Analyser viser at det er foresatte som har mest innflytelse på hva ungdommene velger. Dette gir oss voksne en enorm makt - er vi bevisst denne makta?

Mange virksomheter og personer er omtalt i dette magasinet og det er farlig på lederplass å framheve noen. Likevel tillater jeg meg å nevne Emma og Adrian. De har gjort to meget forskjellige karrierevalg. Emma studerer i Barcelona og synes det ruler der. Hun tar pulsen på den store verden, men ser like fullt en mulig framtid i øyregionen etter endt utdanning. Adrian sien han vet det blir et slit, men at det er fisker han vil bli. Man er ganske ofte alene som fisker, men det skal ikke hindre meg i å få drømmen oppfylt sier han. Om ungdommene velger å dra ut i verden eller tar utdanning/jobber her hjemme kan de uansett bidra til å gi regionen vår ytterligere løft og videre utvikling.

Arbeidsgivere som er bevisst sitt kompetansebehov og har plan for rekrutteringsarbeidet sitt sier de har stor gevinst av dette når de søker etter og velger folk for ansettelser. Og de kommenterer også at det å bomme med ansettelser er krevende både for dem og personene de valgte. Flere av bedriftene som er profilerte her i magasinet kommuniserer at det er viktig å gi alle typer mennesker en sjanse. Usikkerhet og utrygghet hos en ung nyansatt kan godt gi en dyktig og lojal ansatt etter hvert, forutsatt at en får prøve seg.

Avslutningsvis vil jeg takke alle som har bidratt til dette første magasinet og ønske dere god lesing! PROSJEKTLEDER : Heidi Glørstad Nielsen

3


K

Studieintervju

- Selvfølgelig kommer jeg tilbake! Byggfagelev Elise Nilsen Boneng er bestemt på sin egen fremtid. Hun går byggteknikk ved Guri Kunna videregående skole på Hitra, og har alt siktet seg inn på en jobbkarriere:

- Jeg har veldig lyst til å bli arkitekt eller interiørarkitekt, sier 17-årige Elise, som mener at den praktiske tilnærmingen og byggfaglige forståelsen hun får gjennom byggteknikk kommer godt med i yrket. Hun forteller historier om flere elektrikere og snekkere som frustrerer seg over at arkitekter legger opp til umulige byggeprosjekter, og en slik arkitekt vil Nilsen Boneng slettes ikke bli:

jeg så vidt slå inn en spiker, nå står jeg jo og bygger vegger. Jeg har interesse for faget, og det hjelper meg mye.

tiden, fordi hun så absolutt ser for seg at øyregionen kommer til å få bruk for arkitekter i fremtiden:

Etter skoleåret ønsker Elise å ta ett år med påbygg. Dette gir henne generell studiekompetanse, som er «billetten» til høyskole og universitet. Turen tror hun så går videre til Høyskolen i Kristiania lokalisert i Oslo, hvor faget «interiørarkitekt» frister mest.

- Det er bruk for arkitekter i både offentlige og private bygg, og også på kontor og hjelp til andre praktiske løsninger. Jeg må nok til litt mer sentrale strøk først for å få kompetanse i yrket. Men jeg kommer definitivt tilbake, lover en karrierebestemt Elise Nilsen Boneng.

- Jeg går byggfag for å forstå hvordan et hus faktisk er bygd, og prinsippet bak det. Jeg vil være den arkitekten som skjønner hvorfor det vinduet ikke kan stå der eller der, og så videre. Jeg kunne ha gått kunst, design og arkitektur i Trondheim, men da hadde jeg ikke fått den samme forståelsen, forklarer Elise, som også synes tanken om å flytte vekk fra øyregionen som ung høres litt vel skummel ut.

Men selv om byggfageleven i rosa snekkerbukse må bort fra øyregionen for å studere, lover hun å vende snuten hjemover igjen:

Elise skryter videre uhemmet av øyregionens allsidighet, og bruker dette som én av mange forklaringer på at hun allerede har bestemt seg for å fortsette yrkeskarrieren i øyregionen:

Nå har Nilsen Boneng gått halvannet år på videregående skole, og så langt synes hun at hun har lært mye: - Når jeg begynte på førsteåret kunne

- Selvfølgelig kommer jeg tilbake! Det er jo her som er hjemme. Planen er ikke å snu og aldri komme tilbake, så om muligheten byr seg så flytter jeg hit igjen, smiler Elise, og legger til: her har jeg levd hele livet mitt, og her har jeg alt av familie og venner. Det er her jeg har livet mitt, for å si det med andre ord. Hun legger heller ikke skjul på at hun har lyst til å starte et eget firma i frem-

4

- Her i øyregionen har vi et så fantastisk mangfold, vi holder på med veldig mye for tiden. Fremover vil det bli enda viktigere å sørge for at vi har alle yrkene, fordi Hitra og Frøya har hatt en veldig positiv utvikling. Så langt i karrieren min har jeg stortrivdes med å jobbe her, så ja, jeg kommer tilbake. * Tekst og foto: Syver Lierønning


K

Byggfagelev:

Elise Nilsen Boneng

Her i øyregionen har vi et sü fantastisk mangfold

5


K

Barcelona ruler....

Emma stortrives i Barcelona og angrer ikke et sekund på valget hun gjorde om å ta studier i utlandet. Her treffer jeg ungdommer fra hele verden og lærer mye om andre kulturer både som privatperson og i business. Jeg skulle ønske jeg prioriterte språkfagene på skolen litt mer. Å kunne flere språk gir utrolig mange valgmuligheter til videre utdanning og karriere. Emma Solli Knutshaug valgte å hoppe av jusstudiet på Hønefoss. Hun tar nå en fireårig bachelorgrad i Management of Business and Technology, med en «minor»/spesialisering i digital økonomi på La Salle Universitat Ramon Llull,: www.salleurl.edu. Her foregår forelesningene på engelsk. Ideen om å studere i utlandet fikk hun på en utdanningsmesse. Folka som sto der var kule og flinke til å markedsføre studiene på denne skolen, det gjorde meg nysgjerrig forteller Emma. Det høres veldig vanskelig ut, men det er det ikke smiler Emma; jeg har hatt bra karakterer på skolen, uten at jeg har hatt noen toppkarakterer. Jeg er lettlært og kunne kanskje jobbet litt mer både på ungdomsskolen og videregående skole.

Vi er heldige som er fra et område med et positivt næringsliv, jeg tror de fleste som vil kan komme tilbake å få interessante jobber i framtida. Businessledelse og teknologi er veldig framtidsrettet, og er et godt grunnlag for mange ulike jobber både her i øyregionen og andre steder. Derfor synes jeg det er et veldig spennende studie. Emma har nå gjort unna 1 år på denne skolen. Det andre året begynner hun på spesialisering i digital økonomi. Det 3. året vil hun gjennomføre i Shanghai.

I motsetning til da jeg bodde på Hønefoss har jeg ikke hatt ett sekund hjemlengsel siden jeg flyttet til Barcelona. Jeg henger med jevnaldrende ungdommer fra hele verden, og så 6

elsker jeg klimaet og folkene. Tenk alt det jeg er så heldig å få være med på, det skjer noe hele tiden sier Emma som er travelt opptatt med sommerjobb på salg og logistikk hos SalMar. *


K

Barcelona Med sine 1 620 809 innbyggere er Barcelona Spanias nest største by, en av Europas viktigste havnebyer og et viktig økonomisk sentrum. Byen er dessuten kjent for fotballklubben FC Barcelona. Byen er en populær turistby der mange mennesker fra hele Europa strømmer til for en langweekend med fotball eller kulturopplevelser. Det er ca. 200 000 studenter i Barcelona. Her studerer folk fra hele verden alt fra kunsthistorie til økonomi. Nyttige linker: ANSA - ANSA Barcelona www.studentum.no

K

SETT SPOR

NTNU – Brohode Havbruk 2050 På NTNU møter du mennesker som vil forme fremtiden. Du møter evner, ambisjoner, utfordringer og drømmer. Du kommer til å tenke tanker du ikke har tenkt før – og du vil opleve at vi sammen kan sprenge grenser du ikke en gang visste eksisterte. På NTNU blir du med på å skape kunnskap for en bedre verden. NTNU tilbyr en rekke studier som gir kunnskap kystnæringen har behov for – nå og i fremtiden.

7


Jeg satte krabbeteiner i mammas blomsterbed og garn på gressplena

Vet det blir et slit, men det er fisker jeg vil bli Jeg har fått det inn med morsmelka så det er nok naturlig for meg å velge fiskeryrket. Adrian fra Mausund er veldig målrettet på hva han skal leve av. Å være fisker er jo ikke et vanlig yrke. Man er ganske alene. Det skal ikke hindre meg i å få drømmen oppfylt sier han.

8


K

Færre unge velger fiskeriyrket

Som 5-åring beordret jeg far min til å sette en båt på plena hjemme på Mausund. Jeg satte krabbeteiner i mammas blomsterbed og garn på gressplena. Når vi starta skolen på høsten så må jeg innrømme at jeg følte meg litt annerledes når vi måtte fortelle i klassen hva vi hadde gjort om sommeren.

• Det var registrert 6.136 fiskefartøy og 11.316 fiskere i Norge ved årsskiftet 2017/2018 Det innebærer en økning på 3,2 prosent i antall fiskefartøy, mens antall fiskere økte med 0,7 prosent fra året før.

Adrian kan fortelle at han hadde sånn passe karakterer på grunn- og ungdomsskole.

• Det var registrert 310 kvinner med fiske som hovedyrke ved utgangen av 2017, mot 273 året før.

Da jeg startet på Naturbruk på Guri Kunna oppdaget jeg at skolearbeidet gikk lettere, karakterene ble gode og dagene morsomme. Det er nok interessen for fagene som gjør at resultatene på skolen blir gode. Ikke noe hokus-pokus. Om man velger utdanning etter interesse så tror jeg videreutdanningen går lettere sier Adrian.

• Blant fiskere som har fiske som hovedyrke viser alderssammensetningen at 20 prosent er under 30 år og 21 prosent er 60 år og eldre.

Med pappa som investor kjøpte jeg min egen båt da jeg var 13 år. Jeg skaffet meg ungdomskvote. Dette er 5. sesongen jeg driver med krabbeteiner. Det ble ca. 7 – 8 tonn i år. Når skoleåret er ferdig så må jeg ha en lærlingekontrakt på fiskebåt i 2 år. Jeg har noe i kikkerten og gleder meg til jeg kan kvittere ut kystskippersertifikatet om noen år sier 17-åringen fra Mausund. * Tekst: Arvid Ervik

• Disse andelene varierer ikke mye fra år til år, men over tid har det vært en økning i andelen eldre fiskere, mens tendensen har vært motsatt for yngre fiskere. Kilde: Fiskeridirektoratets statistikk

K

?

Er du vår neste medarbeider? Vår kompetanse skaper verdier, gir deg en trygg arbeidsplass, og våre kunder en varig samarbeidspartner. Vi er alltid på jakt etter dyktige medarbeidere! El-Konsult AS | Dolmøyveien 1 | 7252 Dolmøy post@el-konsult.no

PRIVAT • BEDRIFT • HAVBRUK/INDUSTRI • MARITIM

9

95 25 15 00


ANNONSE

Jeg var aldri så glad i skolen, men likte godt praktisk arbeid, og her i Frøy har jeg fått en karriere helt i tråd med hva jeg alltid har ønsket meg. Mathias Skarsvaag

10


ANNONSE

FRØY - en trygg arbeidsplass Som en del av en spleis, ble Mathias flettet inn i FRØY og fikk en karriere der som stolt matros. Bli med ombord i Frøystorm og møt Mathias Skarsvåg fra FRØY. Et ungt arbeidsjern som vet å sette «fisken først».

Presis klokken 07:00 hver morgen, går 450 ansatte på jobb med FRØY-gruppens logo stolt på brystet. En av disse er Mathias Skarsvåg fra Frøya, en ung matros som har skaffet seg en karriere han kan være stolt av i bedriften som overordnet setter fisken først. - Her i FRØY er alle verdifulle bidragsytere. I dag har vi omlag 20 lærlinger fordelt på våre fartøy langs hele kysten. Vi må hele tiden utvikle oss, øke kompetansen, og samtidig dyrke den gode FRØY-kulturen videre, sier driftskoordinator Andreas Krogstad.

Møt Mathias - Jeg var aldri så glad i skolen, men likte godt praktisk arbeid, og her i Frøy har jeg fått en karriere helt i tråd med hva jeg alltid har ønsket meg. I FRØY har jeg lært å bli en del av laget, sier matros Mathias Skarsvåg.

Velkommen ombord - Velkommen ombord, sier Mathias og viser vei ombord i den femten meter lange servicebåten. I grov sjø legger vi ut fra Hemnskjel, utover Hemnfjorden, med stø kurs mot ett av mange anlegg som FRØY Akvaservice betjener langs norskekysten. Sjøen pisker oss lett i ansiktet, i det vi setter kurs for Lerøys anlegg Kjørsvikgrunnen. På dekk står Mathias sammen med driftslederen, Svein Ivar Vatnan. Sjøfolk som begge har fått en flott karriere i FRØY, med forskjellig utgangspunkt dypt forankret i samme interesse. Sammen står de side om side på dekk, for et bærekraftig fremtidsrettet havbruk.

En travel dag ombord i Frøystorm På dekk er det travelt, for i dag skal båten vedlikeholde fortøyningene på Kjørsvikgrunnen. En lokalitet på hele 14 merder, og som skal produsere mangt et måltid til både inn og utland.

En produksjon som er avhengig av at firma som FRØY kan bistå med viktige oppgaver, som blant annet dagens vedlikehold av anleggets fortøyninger. Solide fortøyninger som forankrer havbruksnæringa til havbunnen. Med kranskontrollene trygt i neven, manøvrerer Mathias Skarsvaag med stor iver ankeret trygt ombord. En iver mye takket være bedriften som lot Mathias bli en del av laget. - Jeg husker allerede på ungdomsskolen, at kameratgjengen tok seg arbeid i havbruksnæringa i helgene og på kveldstid. Allerede da visste jeg at det var hit jeg ville. Men veien har ikke bare vært en dans på roser, legger Mathias når han løfter ombord den enorme fortøyningen.

Trivdes ikke på skolen Mathias er av den praktiske sorten, og skolebenken var ikke stedet han trivdes aller best. Han jobbet seg likevel målrettet gjennom både naturbruk og akvakultur, hele tiden med mål om en dag å bli en del av havbrukseventyret. For det er ute i frisk luft med noe konkret mellom hendene, at den tjue år gamle arbeidskaren fra Frøya trives aller best. - Nå skal vi lage en øyespleis på denne trossa. Å spleise tau har jeg lært av gutta her i FRØY, sier Skarsvåg og går ned på kne, mens hans bare never legger åtte kordeler i system, i det kalde høstregnet. Nettopp møtet med, og lærdom av de andre ansatte i FRØY, skulle bli helt avgjørende i starten av den arbeidsvillige guttens karrieren.

Johnny ble avgjørende for Mathias videre veivalg Mathias har ikke alltid vært matros ombord i Frøystorm. Arbeidskarrieren startet han som dekksgutt i en notvaskebåt i samme rederi. I slutten av mars 2017 får han tilbud om å bli med MS Frøy Malin på utlegging av nytt anlegg for NRS, et par timer nord for Tromsø. Turen blir et vendepunkt for stå-på-jernet fra Sandvika. Ombord i Frøy Malin møter han 11


ANNONSE

Den som tror at han er ferdig utlĂŚrt, er ikke utlĂŚrt, men ferdig, - Idar Intset - Daglig leder

12


ANNONSE

Johnny Oldervik. Johnny tenner Mathias sin interesse for fortøyningsarbeid, og gir ham støtte og utfordringer på i jobben som matros.

flott karriere i selskapet. Nå er drømmen en dag å kunne bli driftsleder, smiler Mathias, og han får støtte fra makker Svein Ivar som nikker: - Det klarer du fint!

-Alt jeg har lært i jobben min, har jeg lært her i FRØY. De støttet meg, og lot meg bli en del av laget. Her har jeg fått ansvar og fått lov til å vokse i takt med dette og arbeidsoppgavene. Utfordringene er mange, og det er nettopp det som gjør arbeidsdagen så spennende. At det er en super gjeng å jobbe sammen med, gjør at FRØY blir et godt team å være en del av også, sier Mathias og ser bort på sin smilende kollega, Svein Ivar Vatnan.

Vi må hele tiden utvikle flinke medarbeidere

Hadde bare alle vært like arbeidsomme som Mathias En gjensidig respekt for hverandre og en kjemi som stemmer, er også svært viktig for de to som både jobber og bor tett de 14 dagene de er ombord. Arbeidsoppgavene er mange for de to, som ombord er alt fra stuert, navigatør, maskinist, kranfører, tekniker, matros og driftsleder. Her kommer Mathias sine praktiske evner for alvor til sin rett. Tross sin unge alder, har han høstet respekt hos makkeren. En makker som har vært i gamet lenge, i forhold til den arbeidsomme unge matrosen på 20. -Hadde alle 20-åringer vært like arbeidsglade som Mathias, hadde det ikke vært noen fare. Han er flink, rask og ser ikke mørkt på noe som helst. Enhver arbeidsoppgave er ei utfordring, og Mathias velger alltid beste løsning, samme hvor mye jobb det medfører. At han er flink til å lage mat, er jo heller ikke noe minus her ombord, spøker driftsleder Svein Ivar. Mathias bekrefter med et smil sine gode egenskaper i byssa, her er det skikkelig middag ombord.

I dag har omlag 20 lærlinger lærlingplass i FRØYgruppen og bedriften er stadig på jakt etter ungdom som kan tilfredsstille næringens økende behov for arbeidskraft og kompetanse. Her er også rom for de som søker høyere utdanning innenfor ei allsidig blå næring. Bedriften spiller på lag med ungdom som virkelig vil vise at det er med FRØY sin logo på brystet de hører hjemme. - Her i FRØY er vi på jakt etter de som er interesserte i å skape seg en karriere som servicetilbyder til havbruksnæringa. Vi håper at ungdom som har interesse for å jobbe med havbruk reiser ut, og utdanning og skaffer seg erfaring, for så å komme hjem til Frøya for å arbeide. Her i FRØY vil de finne et kompetent og engasjert lag av medarbeidere som hver dag går ut og yter maksimalt, sier Driftskoordinator Andreas Krogstad. «Havbrukseventyret er innovasjonsdrevet og byr hver dag på nye utfordringer og ny kunnskap. Det man visste i går, trenger ikke nødvendigvis å stemme i dag. Vi må hver dag vurdere nytt utstyr og sikrere arbeidsmetoder. Hos oss er ingen utlært innenfor faget. For den som tror at han er ferdig utlært, er ikke utlært… men ferdig», sier Idar Inset. Daglig leder i FRØY Akvaservice AS»

Et godt mønster gir en sterk spleis Når merlespikeren har gått utallige runder frem og tilbake gjennom den tykke trossa, og spleisen er blitt er godt stykke håndverk på dekket på Frøystorm, kan matros Skarsvåg ta spakene fatt å la krana løfte ankersettet ut i sjøen igjen. Et godt stykke arbeid, som på nytt kan forankre anlegget til fast grunn. Et synlig bevis på at bransjen, time for time, hver eneste dag, året rundt, er helt avhengige av å ha serviceinnstilte ansatte som Mathias på dekk. Takket være at FRØY ga meg en sjanse til å vise at jeg kunne jobbe, har jeg fått en

FRØY | Siholmen 34 | 7260 Sistranda           

post@froy.no

72 44 87 89 13


Hvordan få drømmejobben! Mange vet kanskje hvor de ønsker å jobbe, men hvordan gå frem for å drømmejobben? Her finner du tips til utarbeidelse av CV, jobbsøknader og noen gode tips til Jobbintervjuet.


K

CV

Selv om du ikke har hatt jobb før er det mange andre ting du kan føre opp på CV’n: Tenk godt gjennom hvilke erfaringer du har utenom utdanning. Kanskje har du hatt sommerjobb, sittet i elevrådet på skolen, vært med å arrangere noe på skolen, hatt arbeidsuke eller utplasseringsdager på skolen, vært kaptein på fotballaget, deltatt i organisasjonsarbeid, arrangert klassetur, samlet inn penger eller jobbet på OD-dagen eller liknende. CV´en skal alltid komme i tillegg til jobbsøknaden din, og disse skal utfylle hverandre. CV og jobbsøknad skal alltid sendes sammen. Det viktigste er at CV´en din er:

Ryddig, oversiktlig og fri for skrivefeil • Personlige data (navn, adresse, tlf, e-post, fødselsdato, sivilstatus) • Utdanning • Relevant jobberfaring • Annen erfaring • Kurs

Nettvett Så å si alle arbeidsgivere gjør et googlesøk på personer som søker jobb. Derfor er det viktig å «rydde» opp i bilder etc. på sosiale medier FØR man søker jobb. Det er aldri positivt at det ligger fest bilder eller andre ting om deg på nettet.

• Språkkunnskaper • Datakunnskaper • Fritidsinteresser • Referanser

Her kan du finne enda mer info om hvordan bygge din egen CV: ung.no/arbeid/jobbjakt/2432_Slik_lager_du_en_god_CV.html 15


K

Jobbintervju

Det er viktig å forberede seg godt til du skal på intervju og du må være forberedt på en del spørsmål om bedriften, hvem du er og hva du vil.

Uheldige hendelser:

Sett deg inn i: • Informasjon om firmaet; eiere, antall ansatte, marked/bransje, firmaets økonomi. Firmaets utvikling/vekst osv

Fniste under hele intervjuet. •

• Hvem blir min nærmeste overordnede • Hvem blir mine kollegaer

Spurte om å få se CV’n til intervjueren for å sjekke om vedkommende var kvalifisert for å vurderer ham som kandidat

• Innebærer jobben reising, pendling, skiftarbeid

Tenk over:

• Hvorfor søkte jeg egentlig denne stillingen? • Hva er mine sterke sider? • Har jeg vært i en konfliktsituasjon, hvordan takler jeg dette?

Når han ble spurt om hobbyene sine, reiste han seg opp og begynte å steppe rundt på kontoret •

• Hvordan takler jeg kritikk? • Hvordan vil dine tidligere kollegaer/ledere/medarbeidere beskrive deg? • Du blir kanskje testet!

I løpet av intervjuet, måtte slå av en alarmklokke - som ringte i veska - for så å unnskylde seg og si hun måtte gå for å rekke et annet intervju... • Sa at han egentlig ikke ville ha jobben, men at arbeidskontoret krevde at han gikk på intervjuer

Intervjuet: • Møt presis og uthvilt

• Slå av mobilen

Avbrøt intervjuet for å ringe noen og be om noen råd vedr. et par spesifikke spørsmål under intervjuet •

• Håndhils og hold øyekontakt • Kle deg etter anledningen • Vær fresh • Svar på de spørsmålene du får – ikke lag lange fortellinger • Vær positiv - å smile er aldri feil • Vær deg selv!

Hun sa at det ikke passet med intervju kl 09.00 på morgenen fordi hun hata å stå opp tidlig

Her kan du finne enda mer info om hvordan du skriver en god søknad

ung.no/oss/arbeid/cv/199640.html 16


K

Søknad

Mange opplever det som vanskelig å skrive jobbsøknad. Om man setter seg godt inn i jobbannonsen og skjønner hva arbeidsgiver er ute etter så er man kommet et godt stykke på vei. Tenk over dette:

Tips:

• Hvor fikk du vite om jobben du søker? • Skriv hvor du fant stillingsutlysningen eller hvordan du fikk vite om den ledige jobben. • Hva er din motivasjon for å søke? • Hvorfor skal de ansette akkurat Deg? • Arbeidsgiver ønsker motiverte ansatte som er oppriktig interessert i jobben. • Det er viktig at du får fram hva du kan bidra med og hvordan. Beskriv motivasjonen din på en gjennomtenkt og oppriktig måte, slik at akkurat din jobbsøknad skiller seg ut i søknadsbunken.

En jobbsøknad kan deles inn i fire deler: • Innledning: Hvor fant jeg jobben utlyst • Kort presentasjon av deg • Hvorfor ansette meg/ hva kan jeg gjøre for dere • Avslutning

K

Skarsvåg Boats;

ung bedrift med stort behov for fagkompetanse Skarsvåg Boats AS er en ung bedrift som har hatt en formidabel vekst. Vi lager aluminiumsbåter til havbruksnæringen og andre bedrifter, samt også noen til private kunder.

Joakim er 18 år og har gått TIP, Teknikk og industriell produksjon, ved Guri Kunna. Han har fått lærlingekontrakt hos oss som mekaniker. Det er kult å være med på å lage båter sier Joakim.

petanse og som i tillegg er interessert i være med på å skape noe. Skarsvåg Boats er en lærerik, innovativ og spennende bedrift å jobbe i. Veksten er stor og behovet for dyktige folk er konstant sier daglig leder Kai Egil Skarsvåg. *

Tekst: Arvid Ervik

Joa kim

r Læ l in

Selskapet er fremtidsrettet, båtmodellene er i stadig utvikling. Vi passer på at båtens design fortsatt skal gi båtene brukervennlighet og gode sjøegenskaper.

Vi ser at det settes høyere og høyere krav til at arbeidsstokken har fagbrev eller høyskole/universitetsutdannelse. Dette for å kunne imøtekomme både kundenes kvalitetskrav og ha kunnskap nok til å følge lovpålagt regelverk.

For å imøtekomme behovet for arbeids-

Vi er alltid interessert i folk med kom17

g

I 2017 fikk vi æren av å produsere en båt til Forsvars materiell, dette er vi utrolig stolte over sier Kai Egil Skarsvåg som er grunder og en av eierne i Skarsvåg Boats.

kraft og tenke langsiktig har vi tatt inn to lærlinger. En mekanikerlærling og en sveiselærling som vi har et mål om å fast ansette etter fullført fagbrev.


K

Trainee Trøndelag - Når dere først har tatt turen hit må vi vise dere hvordan oppdrettsnæringa fungerer. Dere får et innblikk i hvor kompetansebehovet på Frøya og Hitra blir størst i framtida, sier Arvid Ervik i Blått kompetansesenter AS og geleider sine besøkende Olav Weglo, Marit Eriksen og Samareh Granqvist ombord en av Måsøvals oppdrettsbåter. De fire trønderske traineeordningene Kysttrainee, Fjelltrainee, Introtrainee og Trainee Namdalen som Arvid, Samareh, Marit og Olav representerer har tidligere operert hver for seg. Fra og med høsten 2018 samarbeider de under den felles paraplyen ”Trainee Trøndelag”. - Det er viktig at vi kjenner til hverandres arbeidsmarked og hva hver region har å tilby. Sammen skal vi trekke høy kompetanse ut til distriktene. Felles markedsføring - Trainee Trøndelag er et to-årig prosjekt finansiert med støtte fra Trøndelag fylkeskommune, forteller prosjektleder Marit Eriksen. Vårt fellesmål er å trekke høy kompetanse ut i distriktene. - Vi har ulike behov, men med tilpasninger skal vi kunne markedsføre oss i fellesskap. Vi er allerede i gang med å utvikle felles markedsføringsmateriell og planlegger felles stand i under karrieredagene. Trainee Trøndelag skal bli et kjent begrep i hele fylket.

18

Hun legger til at de ønsker at alle bedrifter som har behov for kompetanse i hele fylket tar kontakt med dem og melder sin interesse - Vi ser at bedrifter som tar del i traineeprogrammet ønsker å være med igjen år etter år. Bedriftene må betale en medlemskontingent og stå for traineens lønn, men tilbakemeldingen er at de til gjengjeld får flinke, foroverlente folk til sin bedrift. Kompetanse som bedriftene kanskje ikke i like stor grad hadde klart å skaffe på egen hånd.

Trainee og bedrift

Stordriftsfordeler

Traineeprogram tilbys nyutdannede, slik at de får prøvd ut sine teoretiske kunnskaper i praksis. Marit forklarer at for å bli trainee må man ha høyere utdanning, minimum en bachelor, og at man godt kan ha ulik faglige bakgrunn. - Blir man tatt opp i trainee-ordninga vår, så gjelder den for to år. I løpet av denne perioden skal man i praksis jobbe ved en eller flere bedrifter.

Marit sier det i utgangspunktet er utfordrende å få nyutdannede til å velge distriktene. De erfarer at folk med rett kompetanse ikke er klar over hvilke spennende karrieremuligheter som finnes utenom byene. - Små og mellomstore bedrifter har kanskje ikke gode nok ressurser til å kunne gå bredt ut med denne informasjonen. Det er en av grunnene til at traineeord-

18

ningene har slått seg sammen. Vi står sterkere i lag, sier Eriksen. Hun sier også at de får stordriftsfordeler hvor de kan lære av hverandre, utveksle erfaringer og sammen skape en best mulig trainee-ordning i Trøndelag.

- Skal vi få folk hit må vi i tillegg til jobb, kunne tilby traineene et faglig og sosialt nettverk. Det kan bli aktuelt å få til samlinger på tvers av trainee-samarbeidet i Trøndelag, tilføyer Arvid Ervik.

Midt i blinken for næringa Arvid som er midlertidig ansatt hos Blått kompetansesenter AS, har siden


K

april jobbet med koordinering og tilpasning av ordningen slik at de nå er mest mulig synkron. - Kysttrainee har vært et lite kjent tilbud lokalt og har i grunnen avviket fra de tre andre traineeordningene. Nå skal Kysttrainee tilnærme seg de andre og jeg håper at lokalt næringsliv og alle som trenger kompetanse henvender seg til oss. Trainee-ordninga er blant annet midt i blinken for oppdrettsnæringa og

vi har en klar plan for opplegget videre.

Rekrutterer ”traineer” til kysten Han berømmer sine sparringspartnere Wenke Jobotn i Lerøy Midt og Kjell Roar Sæther i Hitra kommune som begge har lang erfaring med i traineeordninga i øyregionen for gode innspill. Ervik forteller videre at han har vært

rundt og pratet med mange bedrifter om Trainee Trøndelag allerede. - Og alle sier det er vanskelig å få kompetanse til å flytte hit. For å få de flinkeste hodene til kyst og fjell må vi satse sammen og få flere traineer til Frøya og Hitra. * Teskt og foto: Cecilia Brurok

Når sjekket du det elektriske anlegget sist? Det er ditt ansvar at det elektriske anlegget er i forskriftsmessig stand.

Ta en sikkerhetssjekk! Kontakt oss på telefon 974 11 111

974 11 111 • Vakt 24/7 • post@e1hf.no • www.e1hf.no 19


Kvinnelige leder - Lindis Aune

K

Lindis om seg selv:

Jeg pleier å si at jeg er som dvergfurua; Relativt kort og bred, men jeg står støtt om det blir ruskevær. Disse ordene bruker Lindis Aune når hun skal beskrive seg som leder og person.

Jeg føler jeg har drømmejobben. Lindis tok over ansvaret som daglig leder i Hitramat i 2015. Hun er EN av få kvinnelige toppledere i øyregionen. Når temaet kvinner i lederroller er på dagsorden blir engasjementet stort og Lindis legger ikke skjul på at hun svært gjerne ønsker flere kvinner i lederroller i større selskaper i regionen. Jentene må påvirkes og motiveres til å ta høyere utdanning. Det må startes tidlig. Og det må jobbes bevisst, blant annet med å bryte med det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret. Jeg tror man kan gjøre mye med holdningene allerede i valgfagene på ungdomsskolen sier Lindis. Både skole og foreldre har et ansvar for å bidra til at jenter blir tøffe nok til å ta utfordringer både innen utdanning og yrkesvalg. Du vet; grensene settes alltid i eget hodet.

Viktig med impulser utenfra Jeg dro hjemmefra ganske tidlig for å få meg utdannelse, det valget er jeg glad for at jeg tok. Både det å få en god utdannelse men ikke minst i forhold til å treffe mennesker fra andre miljøer og kulturer. Det har gitt meg erfaringer som jeg mener er viktig å ta med seg tilbake. Lindis er utdannet kjemiker, men måtte skifte yrke pga allergi og tok revisorutdannelse. Det er et valg hun ikke angrer på. Jeg kom fra jobben som økonomisjef i Norsk Kylling; et selskap med mange ansatte og nesten 1mrd i omsetning. Hitramat var et mye mindre selskap i både ansatte og omsetning. Det er lett å gå i fella å tro at det skal bli en faglig nedtur men tvert om; det er kjempespennende å 20

jobbe her. Ingen dager er like og jeg har utrolig flinke folk rundt meg. Jeg hadde ikke noe mål om å bli daglig leder i Hitramat da jeg begynte her, men da Anton Fjeldvær kom til meg og ba meg om å ta over som daglig leder i 2015 kunne jeg ikke si nei. Jeg er stolt av å blitt vist en slik tillit og ønsker å bidra til at Hitramat skal være en viktig lokal arbeidsplass også i årene som kommer.

Lederrollen Som leder er jeg opptatt av profesjonalitet, at alle skal være stolte av å jobbe i Hitramat og at folk trives i jobben sin. Jeg er direkte og dedikert, og liker ærlige tilbakemeldinger fra ansatte. Dette er det viktig å bygge videre på. Vi i Hitramat må strebe etter å bli litt bedre hver dag og da må vi kommunisere med hverandre. *


K

Om Hitramat: Hitra Mat har i dag 25 faste ansatte. I høysesongen er det 170 ansatte ved bedriften. Sesongarbeiderne er nesten uten unntak utlendinger, men de kommer igjen år etter år. Bedriften ordner alt fra husvære til det å tilrettelegge for fritidsaktiviteter for sesongarbeiderne. Hitramat er stolt av å ha øyrikets beste kantine! K

Historien om Hitramat: Dagens majoritetseier er 3. generasjon, det var Anton Fjeldvær’s bestefar som på 30-tallet startet Hitramat. I lang tid var selskapet kjent for sin gode «Hitterbaill». På 90-tallet dreide produksjonen over til taskekrabbe, og i fabrikken som ble bygd på Kuøya i 2002 bearbeides tett opptil 4.000 tonn krabbe hver sesong.

21


Kvinnelige leder - Valborg Bekken

K

Valborg om seg selv:

Jeg er en introvert person, jeg liker ikke å stå fremst, men jeg er målbevisst og liker å jobbe på for å få til utvikling. Som leder og person er jeg omsorgsfull og pålitelig.

Valborg Bekken ble leder av familiebedriften som 26 åring. Målet har alltid vært å ta over hotellet. Jeg følte kanskje at jeg var litt ung, men kastet meg ut i det. I dag stortrives jeg med ansvaret, med det å kunne ta beslutninger, utvikle og det å få til noe. Valborg sier hun var veldig bevisst på hva hun ønsket da hun tok en bachelor i økonomi og ledelse ved Høyskolen i Trøndelag. I dag er hun eier og øverste leder på Hotell Frøya; en av regionens aller største arbeidsplasser med over 45 ansatte. Jeg vil absolutt anbefale ungdommene å reise ut og ta utdannelse og komme hjem. Det er nok av interessante jobber i regionen. Vi trenger flinke folk her ute sier hun. Hjemme ble hun motivert til å reise ut å ta en utdannelse. Mine foreldre ga meg egentlig ikke noe valg, de påvirket meg. I dag er jeg glad for at jeg fikk den oppbakkingen. Jeg legger ikke skjul på at det er tøft å være leder, tidligere kunne jeg ligge litt våken å tenke på hvor store verdier og hvor mange mennesker jeg har ansvar for. Særlig i starten da vi bygde ut og investerte mye penger. Nå er jeg blitt såpass trygg på meg selv at jeg ikke bruker særlig energi på bekymringer. Det er bare å stå på, ha trua på det du gjør og jobbe hardt. Som leder er jeg rettferdig, kan være litt for snill. Jeg setter høye mål for bedriften og jobber på for at vi sammen skal nå disse målene. Jeg gir medarbeidere spillerom, slik at de som ønsker det kan utvikle seg.

22

Rekruttering Det er en utfordring å rekruttere folk i denne bransjen sier Valborg. Her må vi jobbe når alle andre har fri. Vi prøver å rekruttere lokalt men det er ikke alltid like enkelt sier hun og legger til at hun er glad og takknemlig over at hun har noen medarbeidere som har vært «ankeret» i staben. Noen har jobbet her i nesten 25 år. Vi tar inn lærlinger kontinuerlig og har god kontakt med Guri Kunna videregående skole, så noen plukker vi opp. Mange vil naturlig nok prøve seg utenfor Frøya, det er positivt. De prøver vi å følge og påvirker de gjerne til å komme tilbake. Vi er helt avhengig av å ta inn arbeidskraft utenfra og det kommer masse flinke ungdommer fra flere land hit, utfordringen er å få de til å bli her ute. *


K

Om Hotell Frøya, Midt Norges beste Hotell Vi setter oss hårete mål her på hotellet. Vi skal ikke gi oss før vi er på listen over de 25 beste hotellene i Norge sier Valborg Bekken. Vårt første mål er nådd; nemlig det å bli kåret til Midt-Norges beste hotell i Tripadvisor; verdens største reisenettsted. Kåringen er basert på kundenes tilbakemelding etter besøk på hotellet. Dette er vi utrolig stolte av sier Valborg. Vi må sette oss nye mål og TØRRE å snakke om det sier hun. K

Historien om Hotell Frøya Havheim Pensjonat ble etablert av brødrene Geir og Svend Bekken i 1976. I 1988 ble «nyhotellet» på Sistranda åpnet under ledelse av Geir Bekken. Etter en navnekonkurranse ble navnet på det nye hotellet Hotell Frøya. I 2002 valgte pappa og gründer Geir Bekken å trekke seg tilbake og Valborg ble kastet inn i sjefsstolen som 26 åring. I dag har hotellet 45 faste ansatte, +flere ekstrahjelper

23


K

Onsdag 23. januar Hitrahallen Kl. 09.00 – 14.30 K

500 ungdommer kommer, kommer du?

24


K

De unge sjekker framtidsmulighetene

UTDANNINGSMESSA

Maskinfører, barnehagelærer, elektriker eller jobbe på sjøen?

På messen gis skoleelevene mulighetene til å bli kjent med hvilke utdannings- og yrkesvalg det er mulig å ta på øyene. Ungdomsskolelever fra Snillfjord, Hitra og Frøya kunne ta runden innom stands for valgmulighetene ved Guri Kunna videregående og bedrifter i øyregionen. Men ikke alle tenker nødvendigvis å ta videregående på Hitra eller Frøya. – Her er litt om messa som var i januar 2018. Velkommen til ny messe i 2019! - For meg står det mellom studiespesialisering her ute, eller idrettslinja på Strinda. Jeg ønsker å satse på fotball, sier Ståle Arntsberg, 10. klasse Fillan. Klassekamerat Sander Pettersen har planer om å starte på byggfag. - Jeg har snakka litt med de som går der. Jeg har også hospitert der en dag. Jeg ønsker å bli maskinfører, sier han. Omtrent 30 ungdomsskoleelever fra Snillfjord hadde tatt turen. De ligger midt mellom flere skolesteder, og noen kommer til å søke seg innover til Orkdal, Meldal eller Trondheim, andre til Hitra eller Frøya. - Jeg har lyst til å bli barnehagelærer, og skal snakke med de som tar den utdanninga, sier Kine Jamtøy, som går i 9. klasse. Jeg tenker på elektro eller akvakultur, sier åttendeklassing Jonas Veltrup. En gruppe elever fra naturbruk på Frøya sitter på stand og reklamerer for sitt linjevalg. Sånn bortsett fra Adrian Hoff Berge fra Mausund, som allerede er fisker, og forteller at han tar utdanninga bare for å skaffe seg papirene, så er de andre førsteårs-elevene fortsatt usikre på hvilken retning de skal ta, om det blir fiske og fangst eller akvakultur. Men de vil absolutt anbefale naturbruk: - Vi synes jo det er interessant. Og så får vi være mye ute. Inntil tre dager i uka er vi på sjøen, enten med småbåtene eller med ”Fru Inger”, sier Elin Aarvik. * Tekst: Trond Hammervik Foto: Hasse Lossius

25


K

Hvordan søke videregående! Her finner du du råd og tips til hvordan du skal gå frem for å søke videregående opplæring. Trenger du mer informasjon enn det du finner her kan du gå inn på vilbli.no for mer utdypende informasjon. Lykke til!

26


K

Ungdomsrett Du som går fra grunnskolen til videregående opplæring, trinn 1 (VG1) har noe som heter «Ungdomsrett» når du skal over i videregående opplæring. Det betyr følgende: • Ungdomsretten gir deg rett til tre års videregående opplæring, eller flere år hvis opplæringstiden som er fastsatt i læreplanen, er lengre. • Når du søker Vg1, skal du oppgi tre alternative utdanningsprogram i prioritert rekkefølge. Du har rett til plass på ett av disse. • Du har rett til skoleplass i det fylket hvor du er bostedsregistrert ved søknadsfristens utløp, men ikke rett til plass ved en bestemt skole. • Ungdomsretten gir deg også i noen tilfeller rett til ekstra opplæringstid (for deg som har spesialundervisning eller ved omvalg).

Hva kan du søke på? Hvordan søker du?

Du kan søke på 13 ulike utdanningsprogram. • 5 studieforberedende • 8 yrkesfaglige

Du søker på www.vigo.no. Du må logge inn med MinID. Denne får du tilsendt i posten til din folkeregistrerte adresse i løpet av medio desember til medio januar det året du går på 10.trinn. Hvis du har fått tak i MinID tidligere skal du bruke den. Du vil da ikke få tilsendt en ny MinID.

Hvilke skoler kan du søke på? Hovedregel: Du søker videregående i det fylket du bor i og på din nærskole så fremt utdanningsprogrammet du ønsker finnes der.

All informasjon om videregående opplæring finner du på»: www.vilbli.no

27


K

Søknadsfrister videregående utdanning Videregående opplæring - frist 1.mars Noen få søker 1. februar • Ved søknad om fortrinnsrett • For søkere med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring • For søkere nylig ankommet Norge • Ved søknad om individuell behandling • Ved søknad om formidling til læreplass for lærekandidater

Søknadsfrister høyere utdanning Høyere utdanning - frist 15. april. Søkes på Samordna opptak. Politihøgskolens søknadsfrist 1.mars. Denne søknadsfristen gjelder for: • Søkere til Politihøgskolen • Søkere til luftfartsfag ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Når får jeg svar?

Rundt første halvdel av juli foreligger svar på www.vigo.no.

Hvordan svarer jeg? Logg deg på www.vigo.no og svar JA til skoleplass eller å stå på venteliste. Hvis du har lagt inn Forhåndssvar, har du allerede takket JA til skoleplass.

HUSK alle på 10 trinn! SØK! (på www.vigo.no innen fristen) SVAR JA! (på www.vigo.no eller ved tidligere registrert forhåndssvar) MØT OPP! (første skoledag)

• Søkere som søker med realkompetanse

Nyttige linker :

• Søkere som søker om tidlig opptak • Søkere som søker om særskilt vurdering Vær oppmerksom på at en del utdanninger har lokalt opptak. Sjekk derfor med det aktuelle lærestedet.

Hva er jeg interessert i:

https://utdanning.no/tema/hjelp_og_veiledning/interessetester

Sjekk ut Guri Kunna videregående:

https://web.trondelagfylke.no/guri-kunna-videregaende-skole

Hva skal jeg velge: https://www.vilbli.no/nb/nb/no

https://www.samordnaopptak.no/info/

28


Søker du karrieremuligheter i offentlig sektor..? Hitra kommune tilbyr karrieremuligheter innenfor flere kjerneområder. Dette gjelder innenfor alle kommunes sektorer som helse- og omsorg, barnehager, grunnskole, administrasjon, økonomi, planlegging og tekniske tjenester. Tar du, eller vil du ta utdanning som for eksempel barnehagelærer, lærer, spesialpedagog, sykepleier, vernepleier, økonom / siviløkonom, arkitekt / sivilarkitekt, planlegger, ingeniør / sivilingeniør eller administrasjon og ledelse, så trenger vi deg.

Line Røkenes

Kenneth Nordgård

- 29 år fra Bærum Siviløkonom, Personalsjef

- 30 år fra Snåsa Grunnskolelærer, Rektor 1-7 skole

Startet som rådgiver ved personalseksjonen i 2016. Sitter nå som leder for HR-området i kommunen, og er fast medlem i rådmannens ledergruppe.

Startet som lærer ved Fillan skole i 2013. Har vært kontaktlærer, teamleder og hovedtillitsvalgt. Er nå rektor ved Knarrlagsund oppvekstsenter

Mari Wedø Jektvik - 27 år fra Frøya Sosionom, Leder ved Barnevernstjenesten

Startet som saksbehandler ved barnevernstjenesten i 2016.

visithitra.com


ANNONSE

Rune Kvilvang & Marie Hammernes Rinø

Jan ko

Vo dic jvo

BEWiSynbra har lagt Europa for sine føtter, og er i dag arbeidsplass for 1300 ansatte

Bare på deres produksjonsavdeling på Hamarvika samarbeider 60 faste ansatte daglig om å levere emballasje, primært fiskekasser laget av EPS og bygningselementer til et marked vi foreløpig bare har sett konturene av.

30

Martynas Stankvicius


ANNONSE

Med Europa for sine føtter En sommerjobb kan være en god start for en fremtidig arbeidskarriere. For Tor Ole Abelsen ble første jobb hos BEWiSynbra starten på det som i dag er jobben som innkjøper for bedriften som har lagt Europa for sine føtter med et hundretalls produkter av materialet EPS (ekspandert polystyrene). Bli med inn til BEWiSynbra på Hamarvika og møt det unge lederteamet bak suksessen. Fra det lille til det store

Et ungt lederteam

BEWiSynbra har utviklet seg fra å være en liten fiskekasseprodusent på trøndelagskysten til å bli en ledende europeisk produsent, distributør og selger av emballasje og isolasjonsløsninger. Christian Bekken, direktør for forretningsutvikling i BEWISynbra konsernet har vært instrumental for utviklingen av selskapet, og etter daværende BEWi Group kjøpte opp det nederlandske selskapet Synbra i mai 2018, har selskapet styrket sin markedsposisjonen i det europeiske markedet.

Den norske delen av BEWiSynbra ledes av et ungt team med hovedkontor på Frøya.

I dag består selskapet av 28 produksjonsanlegg fordelt over Norge, Danmark, Sverige, Finland, Nederland og Portugal. Selskapet er i dag arbeidsplass for nærmere 1300 ansatte. Veksten har vært drevet av organiske vekstinitiativer, så vel som strategiske oppkjøp. Selskapet jobber kontinuerlig med å utvikle nye produkter og løsninger i tett samarbeid med sine kunder. Nå stakes veien ut for en bedrift med et klart miljø- og bærekraft fokus. De ansatte i BEWiSynbra er stolte av selskapet sitt og produktene de leverer, som er 100 prosent resirkulerbare. Det som gjør BEWiSynbra så fremgangsrikt, er engasjerte eiere og kompetente medarbeidere som jobber i samme retning. Det er korte beslutningsveier og en inkluderende kultur som er stimulerende og morsomt og jobbe i. Hos BEWiSynbra står menneskene i fokus, både egne ansatte og i samfunnet for øvrig. Madelene Jonsson startet nylig i selskapet for andre gang. - Jeg var nyutdannet økonom fra Sverige og søkte på en annonse som ordre-mottaker her i BEWI. Jeg så ikke spesielt nøye etter hvor bedriften lå og jeg husker godt første møtet med Frøya. Men samfunnet her ute tok veldig godt imot meg. Etter jeg hadde vært i Sverige en periode og stiftet familie, søkte jeg meg tilbake hit til BEWi når barna ble store nok til å flytte. I dag jobber jeg for derfor i BEWi for andre gang og denne gangen i økonomiavdelingen, sier Madelene.

Rune Kvilvang (35) tok over jobben som daglig leder for BEWiSynbra i Norge i oktober 2018, etter å ha vært økonomisjef i selskapet i 11 år. Det innovative selskapet byr på mange karrieremuligheter. En sommerjobb kan være en god start for en fremtidig arbeidskarriere. For Tor Ole Abelsen (35) ble første jobb hos BEWi starten på det som i dag er jobben som innkjøper for bedriften som har lagt Europa for sine føtter. - Min første sommerjobb hadde jeg i BEWi og jeg lærte å kjenne arbeidslivet av Svenn Bekken. Svenn lærte oss at vi måtte ta takene sammen og dra i samme retning og at det med sikkerhet ville gi resultater. I BEWi fikk jeg uvurderlig arbeidserfaring, noe som gjorde det lett å takke ja da jeg i 2016 fikk tilbudet som Innkjøper i selskapet, sier Abelsen.

En del av morgendagens team? BEWiSynbra Norge kan vi tilby karrieremuligheter innen produksjon, logistikk og administrasjon. Selskapet er alltid på jakt etter dyktige medarbeidere. Hvis du ønsker å bli en del av morgendagens team, les mer om bedriftens karrieremuligheter her.

31


ANNONSE

SalMar har som ambisjon ĂĽ vĂŚre verdens beste oppdrettsselskap. I dette prosjektet er alle ansatte like viktige

32


ANNONSE

Lokomotivet i oppdrettsnæringa SalMar har som ambisjon å være verdens beste oppdrettsselskap. I dette prosjektet er alle ansatte like viktige. SalMar sin visjon og målsetting er å være verdens beste oppdrettsselskap, og dette skal de gjøre gjennom å produsere laks på laksens betingelser. 1400 ansatte jobber hver dag for at visjonen skal bli en realitet.

- Det er denne ”SalMar-kulturen” som gjør at SalMar er lokomotivet i næringa, at vi står på barrikadene og hele tiden utfordrer og pusher oss selv framover, mener Wisniewski.

- Vi har en stor lidenskap for å lykkes i SalMar, og at i morgen skal bli enda bedre enn i dag, forteller Arthur Wisniewski som er Direktør for HR og organisasjonsutvikling i selskapet.

For å kunne være lokomotivet i næringa er det viktig for SalMar å finne rett person til rett jobb. SalMar står hovedsakelig for sine rekrutteringsprosesser selv, og bruker mange av de tradisjonelle foraene når de annonserer, som aviser, nett, LinkedIn og Facebooklenker.

Siden oppstarten i 1991 har selskapet hatt en enorm vekst i ei næring som utvikler seg i rasende fart. Parallelt med veksten har SalMar greid å bygge et imponerende fagmiljø og en bedrift spekket med kompetanse og muligheter. SalMar er et selskap bygd med fokus på drift og operasjonell ekspertise, både på sjø og land.

- Søk direkte mot havbruksrelaterte kompetansemiljøer og nettverk er også en måte for oss å finne fram til den rette personen med den relevante kompetansen- og erfaringsprofilen, sier Wisniewski.

- SalMar har som ambisjon å være verdens beste oppdrettsselskap. I dette prosjektet er alle ansatte like viktige; fra røktere, kvalitetskoordinatorer, operatører i fabrikk, truckførere, selgere, planleggere, kantine- og renholdspersonell, regnskapsmedarbeidere, veterinærer, biologer, IT-mannskap og til ledere. Men det er ikke til å komme bort i fra at selve hovedverdiskapningen skjer der laksen er og dermed av de som jobber tett på laksen i verdikjeden. I dette perspektivet er praktikeren og fagarbeideren helt sentral, mener Wisniewski. Røkterne og produksjonsmedarbeiderne utgjør grunnstrukturen i virksomheten, men teknologiske nyvinningene, skjerpede krav fra myndighetene og økt fokus fra mange eksterne interessenter gjør at kompetanseperspektivet utvides og mye av arbeidet går i retning av å bli mer spesialisert. - I tillegg til fagarbeiderne trenger vi ansatte med høyere og mer spesialisert utdanning som for eksempel teknisk fagskole og bachelormaster og ingeniørutdanning innen havbruksrelevante fagområder, forteller Wisniewski. Han trekker fram bachelorutdanningen innen havbruksdrift og ledelse som et godt eksempel på en utdanning som oppdrettsnæringa har bruk for. Denne utdanningen har en gunstig kombinasjon av fag som kjemi, biologi, arbeidsrett, kvalitet og HMS. SalMar har bruk for dyktige folk i stab/støttefunksjoner, i tillegg til produksjon på sjø og land. I sine rekrutteringsprosesser leter de etter talenter som har ”det lille ekstra”: Ambisjoner og ”Passion”. SalMar har over mange år utviklet en sterk bedriftskultur, hvor det å ville mer, gå den ekstra mila og bruke det ekstra giret er en drivkraft og noe positivt, både på personnivå og for bedriften som helhet.

Tiltrukket av det store fagmiljøet i SalMar Gunn Marit Sivertsen fikk jobb i SalMar nettopp fordi hun hadde den rette kompetansen- og erfaringsprofilen. Hun jobber som kvalitetskoordinator i SalMar. - Jeg skal være en støtte for hele produksjonslinja fra rogn til ferdig pakka produkt slik at linja har de beste forutsetningene for å gjøre en god jobb, forklarer Sivertsen. Hun er utdannet næringsmiddelteknolog og har en master i bioteknologi. Opprinnelig er hun fra Sørreisa i Troms. Hun traff mannen sin, Runar Sivertsen, da de begge studerte i Trondheim. Runar jobber som IR ansvarlig i SalMar og har røtter på Frøya. Da paret nærmet seg slutten av utdanningsløpet bestemte de seg for at den av de som fikk jobb først skulle få bestemme hvor de skulle bo. - Runar hadde vært på masse jobbintervju og var inne i tredje og siste intervjurunde hos en bank i Trondheim da jeg skulle på mitt første hos Lerøy på Hitra, forteller Sivertsen. Runar fortalte at et førstegangsintervju var mest for å bli kjent så Gunn Marit måtte ikke ha så høye forhåpninger. Selv hadde Runar en rimelig god følelse og mente kjæresten burde belage seg på å finne en jobb i Trondheim. - Jeg gikk på intervjuet og fikk jobben. Tre dager senere fikk Runar tilbud om jobben i Trondheim, men da hadde vi jo på forhånd blitt enige, så da ble det Hitra, forteller Sivertsen. Det tok imidlertid ikke lang tid før Runar hadde fått seg jobb i

33


ANNONSE

Ko ns er n

fS sje

O EO reas Ervik le And

SalMar, og tanken var å være i øyregionen maks tre år, det skulle han greier å holde ut. Det er nå åtte år siden og paret er godt gift, bosatt på Sistranda med en sønn og ett barn på vei. Etter fem år i Lerøy ønsket hun nye utfordringer og Runar nevnte at kvalitetsdirektøren i SalMar var på utkikk etter en ny ressurs. Sivertsen tok kontakt og begynte i SalMar i februar 2015. - Det som trakk meg mot SalMar var blant annet det store fagmiljøet og at jeg hadde muligheten til å jobbe mer overordnet, forteller Sivertsen. En av de største fordelene med å jobbe i SalMar mener Sivertsen er at man raskt får mulighet til å vise hva man kan og derfor ofte får flere og mer spennende oppgaver. - Det er en sånn tørst etter kompetanse så man blir ofte kastet på dypt vann og får prøvd seg veldig mye, forteller Sivertsen. Hun mener at folk som ønsker utfordringer, er løsningsorienterte og målbevisste kommer til å trives godt i SalMar.

Fra røkter til konsernsjef Ønsket om utfordringer, et nesten irriterende stort konkurranseinstinkt og en ekstrem målbevissthet kombinert med et brennende ønske om å få jobbe i denne næringa var det som gjorde veien fra røkter til konsernsjef i SalMar mulig for Olav Andreas Ervik.

34

- Jeg var en trassig 15 åring og skulle i hvert fall ikke høre på faren min som sa jeg burde gå akvakultur på videregående her på Frøya, forteller Ervik. Han gikk heller to år på elektro på Ørlandet, og tok samtidig helgevakter i oppdrettsnæringa, det viste seg at han stortrivdes i jobben som røkter. - Jeg jobbet som røkter fram til 1999 og tok fagbrevet i akvakultur samtidig. Ervik hadde lyst på flere utfordringer og meldte seg på en ettårig salgsskole i Trondheim. Da han var ferdig der fikk han seg jobb som bilselger i Orkdal bil. Etter to år ville han tilbake til Frøya og begynte som driftsleder først hos Vikan Fish Farm, så hos Midnor. I årsskiftet 2005/ 2006 fikk han tilbud om bli regionssjef på Shetland for Scottish Sea Farms og skulle ha ansvaret for virksomheten der. - Dette var en fantastisk lærerik periode som jeg gjerne skulle sett hadde vært lenger, men det ble litt langt å pendle fra Frøya, så etter halvannet år reiste jeg ”hjem” igjen og begynte da som produksjonssjef i Lerøy HydroTech og flyttet til Kristiansund, forteller Ervik. I april 2012 flyttet han hjem til Frøya og begynte som daglig leder for SalMar Farming der han hadde ansvaret for oppdrettsvirksomheten av matfisk i Midt-Norge. Etter to år fikk Ervik muligheten til å ta fatt på jobben som konserndirektør for oppdrett og fikk da ansvar for hele oppdrettsida i SalMar, både matfisk og settefisk.


ANNONSE

- Den jobben hadde jeg fram til 10. april i år da jeg begynte som konsernsjef.

avansert prosjekt enn havmerdene som er designet for ligge både dypere og lengre til havs. Søknaden er inne til Fiskeridirektoratet og svaret vil forhåpentligvis foreligge i løpet av høsten.

Da Ervik var på intervju hos Jim Gallagher i Scottish Sea Farms i 2005 sa han at målet hans var å bli leder for et stort norsk oppdrettsselskap innen ti år. - Jeg greide det ikke på ti år, men det var nesten. Nettopp det å sette seg mål og jobbe målbevisst mener Ervik er nøkkelen til å lykkes. Å komme seg opp og fram på samme måte som seg selv mener konsernsjefen er fullt mulig i SalMar også i dag. - Man må være innstilt på å arbeide mye og være åpen for videreutdanning underveis ved siden av jobben, men SalMar er alltid på utkikk etter folk som vil ekstra mye, og som spiller med hjertet utenpå drakta og viser en lidenskap for det de holder på med. Ervik har ikke noe tro på at ting kommer av seg selv. Han har tro på å gripe mulighetene som er der og tørre å stikke hodet fram og gjøre noe annet. - Shetlandsjobben var jo kanskje en uriaspost, men det var en mulighet til å vise at man kunne gjøre noe annet, ta en sjanse og ta i et tak for å skaffe seg erfaringer fra en ny kultur, mener Ervik.

Satser større enn havmerda Med verdens første havmerd viste SalMar at de som bedrift virkelig kunne ta sjanser og gjøre noe nytt. I september 2017 ble den gigantiske havmerda plassert i Frohavet utenfor Frøya. ”Ocean Farm 1” kan romme 1,5 millioner fisk. - Havmerda kan utgjøre de første stegene mot en ny æra innen havbruk. Ocean Farm 1 er utviklet ved hjelp av verdensledende norsk ekspertise innen fiskeoppdrett og offshore, og skal brukes til å teste ut hvordan havbruk kan vokse på en bærekraftig måte, og hvor produksjon av laks gjøres på laksens betingelser. Vi finner ikke en tilsvarende lokalitet i verden, forteller Wisniewski. Havmerden er et godt eksempel på hvordan det tradisjonelle håndverket kan samspille tverrfaglig, med ny viten og banebrytende teknologi i framtiden. Praktikeren, fagkunnskapen og kunnskapen om laksen ligger i bunnen, men skal vi lykkes med å drifte framtidens anlegg trenger vi påfyll fra teorifeltet og spesialisering innen for eksempel automasjon, elektronikk, IT og mekanikk. - Vi er helt i startfasen av en ny æra innen havbruk. Utviklinga går fortere enn man kan forestille seg, og gjør at vårt kompetansebehov i dag kan være endret i morgen. Mitt beste råd for den som vil inn i næringa er å være der næringa er, være nysgjerrig, søke kunnskap og erfaring, og ikke minst tørre å være ambisiøs på egne vegne, avslutter Wisniewski. SalMar har inngått et samarbeid med Mariculture og har søkt om 16 utviklingstillatelser på prosjektet Smart Fishfarm. Det er et enda mer

Historien • SalMar ble grunnlagt i 1991 på Frøya, med utgangspunkt i et oppkjøpt konkursbo som bestod av en konsesjon for oppdrett av laks og et slakting- og bearbeidingsanlegg. Hovedvirksomheten var da bearbeiding av frossen laks. • I 1995 startet SalMar med settefiskproduksjon da de kjøpte Follasmolt. • I 1997 ble fabrikken på Nordskaget utvidet for å øke kapasiteten. • SalMar etablerte seg utenfor Midt-Norge i 2000 og tok steget utenlands året etter. • I 2005 solgte SalMar ut de delene av virksom heten som ikke var kjernevirksomheten, som er oppdrett, slakting og foredling av laks. • I 2007 ble SalMar notert på Oslo Børs hovedliste. • I 2011 ble InnovaMar ferdigstilt, et av verdens mest innovative og effektive anlegg for bearbeiding av laks. • I 2014 kjøpte SalMar de første åtte grønne konsesjonene og har per januar 2018 totalt 16 grønne tillatelser. • SalMar fikk prinsipiell godkjennelse av havmerden i 2015. • Verdens første havmerd ”Ocean Farm 1” ble plassert i Frohavet i september 2017 og har plass til 1,5 millioner laks.. • SalMar planlegger å bygge en dyphavsmerde som er dobbelt så stor som ”Ocean Farm 1”. • SalMar har inngått et samarbeid med Mariculture og har søkt om 16 utviklings tillatelser til den nye dyphavsmerda.

* 35


K

Har vi ikke handel så har vi ikke et samfunn K

Handelsnæringen er en spennende bransje med gode muligheter for unge mennesker i en vekstregion som Hitra og Frøya. Det mener Randi Lundquist og Torill Pettersen som er ledere i Hitra Næringsforening og Frøya Næringsforum.

- Det sies at oppdrettsnæringen holder liv i øyregionen, og det er langt på vei riktig det, men man må ikke glemme hvor viktig handelsbransjen er for å skape et attraktivt samfunn her ute, sier Lundquist. Hun forklarer at oppdrettsnæringen ikke får ansatte til å bosette seg i regionen dersom det ikke finnes butikker, frisører, treningssentre og små og mellomstore bedrifter som server deres ansatte og familiene. - Handel er vært viktig for at folk skal bo

her. Har vi ikke handel så har vi ikke et samfunn. Det er en viktig bransje, slår Lundquist fast.

yrkesliv innen handelsnæringen, forteller Lundquist. «Pettersen nikker samtykkende».

Lederduoen er enige om at den som kan vise til en god utdannelse på CV-en har et fortrinn inn i butikkbransjen - Jeg har lyst til å fremsnakke linjen Salg- og service som tilbys på videregående. Det er en veldig god linje. Fagene favner bredt med tanke på handel, økonomi og markedsføring. Utdanningen er et godt fundament å ha med seg om man ønsker seg et 36

- Det kreves litt mer i dag, og det er en viss forskjell på det å drive butikk nå mot tidligere. Foruten personlige egenskaper tror jeg det er viktig med en utdannelse om man skal være med i konkurransen og lykkes i dag. Man kan gå rett fra Salg- og service til å bli ansatt i en butikk, men den som starter som


K

Næringslivsledernes tips-liste for de som vil starte opp selv • Ta relevant utdanning • Lag deg en god forretningsplan • Utfør markedsundersøkelser • Skaff deg gode rådgivere

8 gode tips for nye gründere!

• Ha stå-på-vilje • Det kan være lurt å ha flere eiere enn deg selv • Se på bredden av butikker. Start opp med noe som ikke finnes fra før • Se på muligheten for både nettbutikk og fysisk butikk

gründer bør kanskje tenke på at det kan være fornuftig med en bredere utdannelse i bunnen. Konkurransen er beintøff og marginene er små. Vi ser at det kan være smart med både markedsføringskompetanse, økonomiog administrasjonskompetanse og digital kompetanse, supplerer Pettersen.

En bransje i vekst Det er mye som skjer lokalt i denne næringen akkurat nå. Økende byggeaktivitet tyder på at man har tro på at pilene peker oppover i bransjen. - Det er en positiv utvikling. Vi ser på etableringer på Hammarvika, oppjustering av kjøpesentrene på Sistranda, det er planer om en ny stor Remabutikk på Sandstad, og enda en etasje på Hjorten kjøpesenter. Dette viser at vi har en positiv utvikling. Det er ikke alle utkantstrøk som har en slik utvikling som vi ser her. Dette er en bransje i vekst, forklarer Randi. Men handel er merenn det som skjer på kjøpesentrene. Grendabutikkene er viktige både på grunn av arbeidsplassene de skaper, men også for å skape liv i grendene.

- Vi er kjempeheldig som har en butikk i nesten hver grend. Mange er åpne på søndager også. Handelsstanden er flink! Disse butikkene gjør grendene levende. Og de som bor i grendene skal ha applaus for at de bruker grendabutikken sin. Dersom den ikke blir brukt vil den jo fort forsvinne, poengterer Randi.

Handel og reiseliv er viktige for hverandre Den lokale handelsnæringen er også viktig for turister og hyttefolk på Hitra og Frøya. Tidligere pleide tilreisende og feriegjester å stoppe på Orkanger for å handle med seg det de behøvde til oppholdet. I de senere årene ser vi at de heller benytter seg av butikkene på Sistranda og i Fillan. - En årsak til det er at vareutvalget i butikkene våre ikke står noe tilbake for det du kan finne på større steder. Når vi har en god bredde av både butikktyper og varetyper er det mye hyggeligere å handle. Dessuten vet vi med oss selv at bankkortet sitter litt løsere når man er på ferie, og slik er det for ferierende som kommer hit også. Reiselivsnæringa er alfa og omega for handelsnæringa og vice versa, utdyper Pettersen. 37

To øyer én region Dolmsundet bru har bundet øyene tettere sammen. Med kun 25 minutter mellom Sistranda og Fillan anses ikke handel over kommunegrensene på som handelslekkasje. - Handelslekkasjen går til Orkanger, Trondheim og sist men ikke minst til nettet. Ikke mellom øyene. Den reelle konkurransen er ikke mellom øyene. Vi er en region. Vi er kun 10.000 innbyggere her ute, og må stå skulder ved skulder for å skape vekst i regionen vår, mener Pettersen. Dette er en viktig tanke å ha med seg for unge gründere mener Randi. - Riktignok er det butikktyper vi ikke har i regionen. Og for de som vil starte opp noe nytt er det lurt å se på de to øykommunene som en helhetlig region. Finnes butikken på Frøya trenger man ikke samme type butikk på Hitra, eller omvendt. Dette er bransje med små marginer, men her finnes det også store muligheter for den som vil satse. Og da er det lurt å ha en utdannelse i bunn, avslutter Lundquist. * Tekst: Kirsti Martine Flathagen


Dæm mest dyrebare ideean e født her ...og det e her de ska voks sæ stor. For fremtida. Man kan vel si vi har klart å rodd oss i land. Vi har funne fotfeste, men arbeidet e itj ferdig. Og takk og lov for det. For det e her vi høre heim. Det e her vi vil vær, for det e i motvind vi har fanga dæm beste idean.


Vi i Vindfang Reklame er stolte øyværinger og jobber stadig mot nye mål for å kunne tilby de beste produktene og kunskapen til næringslivet på Frøya og Hitra. Vi tror på lokal kunskap og sammen kan vi sørge for god bør.


ANNONSE

Slik tenker Hitra Anleggservice rundt rekruttering

God folkeskikk og initiativ En kommer langt med god folkeskikk, initiativ, arbeidslyst og interesse for arbeidsplassen sin, men fagkompetanse blir viktigere og viktigere, sier daglig leder Anders Glørstad i Hitra Anleggservice. Førsteinntrykket er viktig, men vi gir ofte folk en sjanse til å bevise at de kan utvikle seg og bli dyktige i jobben sin. Hitra Anleggservice har både unge og voksne arbeidsfolk. – Vi tror det er viktig med en god miks av ungdommelig pågangsmot og etablert erfaring. Vi har hatt ungdommer utplassert gjennom ungdomsskolen som kanskje har hatt vanskeligheter med å tilpasse seg skolevesenet, men som har vokst inn i roller i bedriften, tatt videreutdanning, fagbrev og blitt nøkkelpersoner hos oss, sier Anders. Hitra Anleggservice har i underkant av 30 ansatte og omsatte i 2017 for ca 50 millioner kroner. Anleggsvirksomheten foregår i all hovedsak på Frøya, Hitra og Snillfjord. I dag består mye av anleggsjobben av dokumentasjon og bruk av data i mye større grad enn før. Det er krav til at alle jobber skal tegnes inn på digitale kart. Rør, kabler og ledninger skal inn i offentlige registre og dette krever ny kunnskap. “Det har kommet mange gode GPS-redskaper som hjelper oss med dette og vi satser på å videreutdanne arbeidsfolka våre”, forteller Anders. Vi har mange som tar kurs, fagbrev, teknisk fagskole og mellomlederutdanning. Dette gjør at vi stadig videreutvikler bedriften. Vi er helt avhengige av at ansatte er interesserte i å utvikle seg selv, og lære nye ting. Dette er ikke bare arbeidsgiver sitt ansvar, men også hver enkelt ansatt sin oppgave å holde seg oppdatert og være tilpasningsdyktige, henger vi ikke med i utviklingen så blir vi fort hengende etter. Samtidig er det vårt ansvar som arbeidsgiver å legge til rette for at de får muligheten til dette. Det kan være vanskelig å drive kompetanseheving i en liten bedrift med krav om å holde “hjula i gang” med leveransefrister hengende over seg. – Vi prøver å utvikle ansatte til å være i stand til å ta flest mulig avgjørelser selv. Det er viktig at de jobber selvstendig, men også at de kjenner sin begrensning og søker kunnskap når de står fast. Vi har alle et ansvar i bransjen vår for å bygge opp 40

Vis i nitia og st tiv spør ill små l!

yrkesstoltheten og framsnakke yrket. Det er opp til bedriftene selv å satse på kompetanse som også vil heve attraktiviteten til entreprenør- og anleggsbransjen.

Hvilke egenskaper ser dere etter hos unge folk som søker jobb hos dere? - Folkeskikk er viktig. De skal være firmaets ansikt utad og den som er i kontakt direkte med våre kunder. Det pleier alltid å gå bra, da det er mye fin ungdom. Ellers er vilje, interesse og evne til å lære kjempeviktig. Den dagen du slutter å lære, så er du ferdig. Det er stadig vekk nye maskiner, systemer og metoder å sette seg inn i. Bedriften prøver også å gjøre ansatte så gode som mulig. Alle skal få muligheten, og alle har et ansvar selv, sier Anders.

Hvilke mennesketyper ser dere etter i en rekrutteringsprosess? - I mange tilfeller så kjenner vi eller har en viss kunnskap om den som søker her lokalt. Vi danner oss ganske fort et førstinntrykk gjennom CV og jobbintervju. Vi sjekker søkere via sosiale medier, ofte kan det også gi et bilde av vedkommendes personlighet. Det er også viktig at ungdom selv tar initiativ og ikke får foreldre eller andre til å ringe eller “søke” på vegne av dem. Vi har standard seks måneders prøvetid. Så langt har vi truffet bra med de vi har plukket ut, sier Anders som også har som mål at alle lærlinger som tas inn i bedriften skal fortsette som vanlige fast ansatte etter at læretida er over. – Jeg har faktisk tilgode å gi opp noen enda. De får ofte en skikkelig sjanse til å bevise at de duger


ANNONSE

Vi prøver å være en arbeidsplass der folk trives

Anders Glørstad - Daglig leder

og gjøre forbedringer. Jeg pleier også å spørre om de er helt sikre på at de vil ha jobben. Vi trenger topp motiverte medarbeidere, så hvis de er i tvil er de nok ikke de rette for oss. Vi sjekker alltid referanser og spør litt rundt til de vi kjenner. Lokalsamfunnet er ikke så stort, så ofte får vi gode tips og råd som er med i vurderingene rundt ansettelser.

Hvordan vil du beskrive anleggsyrket for en som skal velge yrkesvei? Først vil jeg sterkt anbefale å ta denne utdanningsveien. Det er en spennende næring som er ganske annerledes enn folk flest tror. Arbeidsoppgavene er varierte og det er mange ulike fagfelt og spesialområder som åpner seg for den som ønsker å lære. Vi skaper og bygger samfunnet, ofte med mange installasjoner eller byggverk som skal stå i kanskje 100 år eller mer. Innsatsen blir veldig synlig.

Kunnskap og trivsel Vi prøver å være en arbeidsplass der folk trives. Spennende arbeidsoppgaver, utvikle medarbeiderne og gi dem ansvar de synes de behersker og kan utvikle seg med. Det sosiale er også viktig. I en travel hverdag kan det ofte bli det sosiale det går på bekostning av, men av og til klarer vi å få til å gjøre noe artig sammen også. Sist så var det noen av de ansatte selv som tok initiativet og fikk litt frie tøyler. Det fungerte kjempefint, så det er nok noe vi vil prøve igjen. *

Anders 5 råd til ungdom på tur inn i yrkeslivet: 1. Vis interesse og initiativ. 2. Lag din CV og hold den oppdatert.

Vær konkret og beskriv godt. Det betyr mye når det er en søker jeg ikke kjenner

3. Ha gode referanser, vi sjekker alltid disse.

Hva sier andre om deg?

4. Vær kritisk til bruk av sosiale medier. Hvis du

har profilbildet av en BMW som står i grøfta, så kan det fortelle noe om deg. Tenk på hvordan du markedsfører deg gjennom sosiale medier.

5. Ta kontakt selv, ikke få foreldre eller andre

til å ringe på vegne av deg.

41


Ottesen Driftsdirek t ør Kåre

ANNONSE

Norges sterkeste fagmiljø på klinisk fiskehelse Norges sterkeste fagmiljø på klinisk fiskehelse Åkerblå, er samlet på Frøya. Åkerblås fagkompetanse er uvurderlig for oppdrettsnæringa.

42


ANNONSE

Ottesen Driftsdirek t ør Kåre

Ro ge

rS ør

en

n se

a -D

leder glig

Åkerblå har hovedsete i Norges laksehovedstad, Frøya. Et steinkast fra sjøen ligger BLÅTT Kompetansesenter der Åkerblå flyttet inn i 2016. -Vi skal være Norges ledende aktør innen fiskehelse-, miljø- og tekniske tjenester til havbruksnæringa, forteller daglig leder Roger Sørensen. Selskapet ble etablert i 1991 og har etter 2013 hatt en eventyrlig vekst. Vekstspurten har vært mulig gjennom etablering av nye tjenester, utvikling og flere oppdrag på eksisterende tjenester samt oppkjøp av andre firma. - Vi hadde som mål å omsette for 100 millioner i 2019, det målet når vi i år, forteller Sørensen. Det er ikke bare økonomiske mål som er viktig for bedriften. Åkerblå har et ønske om å være et selskap folk skal trives i. De ansatte er svært viktige og det skal være et miljø der folk skal få utvikle seg og arbeide selvstendig. - Det skal være trivsel, det skal være godt å gå på jobb om dagene, og det skal være morsomt. Enkelt og greit, sier Sørensen. Åkerblå har 95 ansatte innenfor en rekke yrkesgrupper og med ulik fagbakgrunn. I administrasjonen jobber personer med utdanning innen økonomi, ledelse, regnskap og markedsføring i tillegg til data- og kjemiingeniører. Roger Sørensen ønsker særlig at lokale ungdommer skal få øynene opp for arbeidsmulighetene bedriftene i øyregionen har. - Vi er veldig glad når vi hører at ungdommer ønsker å utdanne seg til veterinærer og fiskehelsebiologer. Lokalungdom som vi er i kontakt med oppfordrer vi til å gå den veien. Vi ønsker at øyungdom skal ta utdanning og komme tilbake.

Strategisk smart å satse på nyutdannede Nina Antonsen er en lokal ungdom som har gjort akkurat det Roger Sørensen skulle ønske flere gjorde. Hun er hitterværing og har studert internasjonal markedsføring på BI i Trondheim og New York før hun vendte hjem. - Jeg sendte inn en søknad til Åkerblå fordi Roger fortalte at de trengte flere inn i administrasjonen, forteller Antonsen. Hun fikk en traineestilling høsten 2016, og fast stilling som

controller året etter. Antonsen får brukt både økonomi- og markedsføringsbiten av utdanningen sin. - Åkerblå er ei veldig fin bedrift å jobbe i med mange unge og nyutdannede mennesker, forteller Antonsen. Det er en bevisst strategi av Åkerblå å hente inn nyutdannede. Bedriften har ansatte med mye erfaring og kompetanse som det er viktig å videreformidle slik at ungdommen får utvikle seg. - Vi ønsker at nyutdannede skal komme hit og utvikle seg til å bli gode fiskehelsebiologer, gode biologer og gode tekniske ingeniører innen oppdrettsnæringa, forteller Sørensen. Åkerblå er et selskap der den enkelte arbeidstaker har gode muligheter for faglig utvikling. Ledelsen er veldig positiv til videreutdanning og kompetanseheving. Sørensen forteller at alle som har søkt om videreutdanning har fått positiv respons. For å beholde de ansatte over tid, arbeider også Åkerblå knallhardt med trivselen og det sosiale. - Vi har en kjempedyktig personalansvarlig som virkelig legger til rette for at folk skal ha det bra både i og utenfor arbeidstid, forteller Antonsen. Selv spiller hun både handball og fotball og har et godt nettverk av venner og familie i øyregionen.

Frøya er hjertet av norsk oppdrettsnæring Åkerblås virksomhet er tredelt. I fiskehelsetjenesten er de ansatte først og fremst utdannet veterinærer og fiskehelsebiologer. De har ansvaret for å blant annet utføre helsekontroller og hygieneinspeksjoner på oppdrettsanlegg. Andreas Skagøy er avdelingsleder på Frøya og har jobbet i Åkerblå siden januar 2017. - Jeg ville jobbe i Åkerblå fordi Frøya er hjertet av norsk oppdrettsnæring. Næringsaktørene er veldig dyktige og framoverlente, forteller Skagøy. Avdelingslederen er født i Finnmark, men har bodd i Ålesund siden han var ni år. Da han var ferdig med videregående flyttet han til Tromsø og tok en master i akvamedisin ved Universitetet i Tromsø. Denne utdanningen gav han autorisasjon som fiskehelsebiolog.

Åkerblå har et ønske om å være et selskap folk trives i 43


ANNONSE

For ungdom i øyregionen tror jeg fiskehelsebiolog og veterinær må være en av de sikreste måtene å få en god jobb Andreas Skagøy Avdelingsleder

- Det er et utrolig godt arbeidsmarked for nyutdannede fiskehelsebiologer på oppdrettssida. For ungdom i øyregionen tror jeg fiskehelsebiolog og veterinær må være en av de sikreste måtene å få en god jobb etter studiene, mener Skagøy. Selv fikk han jobb i Åkerblå før han var ferdigstudert. Han flyttet sammen med kona og de er nå bosatt på Frøya. - Vi er flere tilflyttere i Åkerblå og har et godt samhold, sier Skagøy. Både Skagøy og kona er glade i friluftsliv og bruker fritiden på turer, jakt og fiske. - Vi opplevde at vi kjapt kom inn i miljøet og fikk raskt venner, forteller Skagøy.

Har majoriteten av aktørene i Midt-Norge Jobben som fiskehelsebiolog i Åkerblå er variert. Hovedoppgaven er å følge opp fiskehelse og fiskevelferd på lokalitetene hos kundene. Fiskehelsebiologene og veterinærene har månedlige kontroller på anleggene der de overvåker fiskens helsestatus og lusestatus. - Ved å vurdere fiskehelse og fiskevelferd, samt miljø og miljøaspekter prøver vi å danne best mulig beslutningsgrunnlag 44

for kundene våre, forteller Skagøy. Åkerblå følger opp nesten alle anlegg i Midt-Norge og er en uavhengig tredjepart. I tillegg til å følge opp den kliniske fiskehelsen ved oppdrettsanlegg holder Skagøy sammen med de andre i avdelingen hans kurs for næringen og deltar på en rekke prosjekter. - Vi er med på prosjekter for blant annet flere store utdanningsinstitusjoner, SINTEF og Forskningsfondet der vi bidrar med vår kompetanse. Selv om fiskehelsetjenesten deltar på mange prosjekter er grunnfjellet i virksomheten rutinebesøkene og oppfølgingen av anleggene. Næringsaktørene i øyregionen er en viktig drivkraft for lakseoppdrett både nasjonalt og internasjonalt. - Hvis du vil oppleve oppdrettsnæringa på sitt mest spennende, innovative, framtidsretta og på sitt beste, så er Hitra og Frøya rett plass å være, sier Skagøy.

Stort behov for dyktige medarbeidere Fiskehelsetjenesten arbeider tett med miljø- og teknisk tjeneste som er de to andre grunnpilarene i Åkerblås virksomhet. Her arbeider det biologer, marinbiologer, marintekniske ingeniører, sivilingeniører, oseanografer og geologer. Styrken


ANNONSE

til Åkerblå er nettopp den enorme kompetansen som er samlet i selskapet og evnen til å utnytte denne ved tverrfaglig samarbeid. Både Skagøy og Sørensen mener Åkerblå har det sterkeste fagmiljøet på klinisk fiskehelse i Norge. - For at vi skal være havbruksnæringas foretrukne samarbeidspartner er vi helt avhengig av å ha den beste kompetansen og ligge et hestehode foran de andre, mener Sørensen. Næringa er i stor vekst og Roger Sørensen er ikke i tvil om at Åkerblå som bedrift kommer til å utvikle seg kraftig i årene som kommer. - Vi har stort fokus på ny teknologi og driftsoverskuddet går tilbake til bedriften ved å investere i ny teknolog og de ansatte. Den hittil største teknologiske investeringen til Åkerblå er båten Labridae som Åkerblå overtok i slutten av august. Den 40 fots store arbeidsbåten som er bygd av Skarsvåg Boats, skal brukes til miljøoppdrag for oppdrettsnæringa. - Åkerblå har helheten ingen andre har. Våre medarbeidere kjenner hvert skjell og hver en bergnabb rundt Hitra og Frøya. Det er 30 års erfaring som har fått oss hit vi er i dag, og vi er på jakt etter dyktige folk som kan være med oss videre, forteller Sørensen.

Litt fakta: • Åkerblå ble etablert under navnet Habrukstjenesten i 1991 av 21 oppdrettere og Hitra og Frøya kommuner. Fokuset lå på fiskehelse. • I 2001 solgte oppdretterne seg ut og private aktører overtok. Firmaet hadde da fem ansatte. • I 2007 utvidet Åkerblå kompetansefokuset til å gjelde miljø og teknologi i tillegg til fiskehelse. • Åkerblå vokste rolig og kontrollert fram til 2013 da firmaet hadde 17 ansatte. • I 2013 ønsket eierne å videreutvikle selska- . pet. Roger Sørensen ble ansatt som daglig leder. Flere ble ansatt i miljøavdelingen og de tekniske tjenestene ble utvidet. • Veksten siden 2013 har vært formidabel med oppkjøp av mange firmaer. • I 2016 byttet Havrukstjenesten navn til Åkerblå og flyttet inn i nye lokaler i BLÅTT Kompetansesenter på Sistranda på Frøya. • Åkerblå har i dag 95 ansatte fordelt på 13 avdelingskontor. • Åkerblå har kontor på Frøya, Trondheim, Molde, Sjøholt, Kristiansund, Tromsø, Volda, Svolvær og Vesterålen. • Konsulentvirksomheten til Åkerblå er fordelt på miljø-, teknologi- og fiskehelsetjenester. • Åkerblå har lab-virksomhet på Frøya, i Trondheim og i Litauen. • Åkerblå har det sterkeste fagmiljøet på klinisk fiskehelse.

* 45


Kysttrainee Traineeprogrammet tilbyr: • 2-årig traineeperiode med arbeidsopphold i en eller to bedrifter • Faglige og sosiale fellessamlinger • En unik mulighet til å bli kjent med næringslivet i regionen • Allsidig arbeidserfaring og etablere nettverk

Vi søker deg som: • Har høyere utdanning • Ønsker å bo ved kysten • Er ambisiøs og ønsker spennende, variert og utfordrende arbeid

facebook.com/kysttrainee

Trainee Trøndelag:

Kysttrainee


ANNONSE

Lærlingeplass – Gullbillett til framtidig karriere god veiledning av. Her håper jeg å få jobb etter læretida, men er heller ikke fremmed for å søke høyere utdanning når lærlingetida er over. *

• 140 lærlinger ute i bedrifter • Rekruttering av lærlinger til riktig bedrift • Følger lærlingene fra oppstart til bestått fagprøve

Tekst: Arvid Ervik Od

dE gi

• 40 lærlingebedrifter

lLæ rlin

g

Odd Egil 20, stortrives som lærling hos Eidsvaag. Jeg elsker å jobbe med motorer. I tillegg har jeg alltid hatt en drøm om å jobbe på sjøen. Nå er jeg der jeg vil være og jobber med det jeg liker. Jeg kunne ikke ha gjort noe bedre valg. Odd Egil prøvde seg først som bilmekanikerlærling men uforutsette hendelser gjorde at han måtte velge på nytt. Jeg begynte på skolen igjen og valgte maritime fag. Med det valget så føler jeg at det løsnet både med skolearbeidet og iveren etter å komme ut i arbeid. Opplæringskontoret har en stor del av æren for at jeg får lære det faget jeg liker aller best og i tillegg får være på sjøen.

• Tett samarbeid med videregående skoler i Trøndelag

Om bord i Eidsvaag Pioner er det godt miljø og masse flinke folk som jeg får

Lærlingeplass Gullbillett til framtidig karriere Jannike Sæther 31, jobber som opplæringskonsulent på Opplæringskontoret i Sør-Fosen. Jannike er selv utdannet hjelpepleier og fikk lyst til å prøve noe nytt. Jeg søkte jobben fordi jeg ville jobbe med unge folk. I min jobb har jeg ansvar for oppfølging av lærlinger i læretiden. Det å følge ungdommer fra det første møte med arbeidslivet og til de står med et fagbrev i hånda gir meg

både motivasjon og en personlig glede. Mange av lærlingene får et tøft i møte med arbeidslivet. Med godt samarbeid mellom lærling, lærebedrift og opplæringskontoret får de aller fleste av ungdommene fagbrevet de jobber så hardt for, sier Jannike

47


ANNONSE

O re Kå

en t te s

sdirektør Kåre Ott e se n Drift

-D rif t

sle

de r

Gjensidig tillit gir varige arbeidsforhold En god jobb er viktig, men det er mye mer som skal på plass når man som ung voksen skal etablere seg. Boligspørsmål, barnehageplass og kanskje har kjæresten behov for jobb også? KI Investeringsselskap har erfaring med å være til hjelp og støtte i etableringsfasen.

- KI Investeringsselskap AS er morselskapet til en rekke drifts- og eiendomsselskaper. Blant disse er Hitra byggog snekkerservice, Hitra graveservice, Knarrlagsund Byggvare, Jokerbutikken i Knarrlagsund, KI Renholdsservice med flere. På grunn av at vi driver med en svært variert virksomhet har vi også mulighet for å hjelpe nyansatte på flere måter, sier driftsdirektør Kåre Ottesen. Det er vrient nok å få tak i kvalifiserte folk. Samtidig har de nyansatte behov for bolig, kanskje barnehageplass og en partner som også har behov for arbeid. - Dette har KI Investeringsselskap funnet løsninger på ved flere anledninger. Vi har satt partner i arbeid og vi har hjulpet til med bolig. Vi har en stor eiendomsportefølje der vi kan tilby utleiebolig, boligtomt eller bygger enebolig/leilighet. Samtidig har vi et flott oppvekstsenter her i Knarrlagsund som vi har dratt veksler på, hvor barnehagen tilbyr opptak fortløpende gjennom hele året, utdyper Ottesen.

Joker i ermet Joker-butikken i ”Sundet” bader i høstsol denne dagen. Ute er det så vindstille at det sjøen knapt orker å bølge seg, men inne i butikken er Laura Ulidiene som en virvelvind. Flittige hender leg48

ger fersk frukt og grønt inn i hyllene. Hun er et godt eksempel på nettopp det som Ottesen beskriver. - Jeg begynte å jobbe i denne butikken for sju år siden. Etter hvert ble det fast ansettelse, og i dag er jeg nestsjef her. Mannen min har også fått jobb i ett av KI Investeringsselskap sine bedrifter. Han arbeidet i havbruksnæringen tidligere, men er i dag ansatt i Hitra bygg- og snekkerservice. I tillegg har KI Investeringsselskaper gitt oss muligheten for tomtekjøp og bygging av hus, forteller Laura.

Bygger lokalsamfunnet Kåre Ottesen og KI Investeringsselskap har en klar tanke bak det å hjelpe ansatte i bedriften med både bolig og barnehage. De ansatte er ikke bare et ni-til-fire-menneske. Man har også et liv utenfor jobben. Når man slipper bekymringer rundt barnehageplass, bolig og jobb til partner er sjansen større for at man trives, i jobb og fritid. Og folk som trives blir værende! - Det er større sjanse for at våre nytilsatte blir boende når alt ligger til rette. Ansatte som må ukependle blir som regel ikke lenge. De finner fort ut at en slik hverdag blir for utfordrende, særlig om det er barn med i bildet.

Russom Tekle Awed lagermedarbeider på Byggtorget i full gang med å laste Alloc gulv.

Inne i Joker butikken finner du Laura Ulidiene rydde fruktdisken med nye apelsiner.


ANNONSE

Derfor er det av betydning å få de etablert i lokalsamfunnet vårt. Og vi i KI Investeringsselskap er villige ti å strekke oss langt for å få gode folk til å bosette seg her. Derfor er det verdt det arbeidet vi legger ned, samtidig så bygger det lokalsamfunnet og bidrar til næringsgrunnlaget for egne bedrifter, forklarer Ottesen.

Tømrermester Jørund Ikke langt fra Joker-butikken er Hitra bygg- og snekkerservice er i gang med å reise en ny enebolig. Her vil det bli gode muligheter til både sjøutsikt og sol når huset står ferdig, men enn så lenge er dette en arbeidsplass. På tomten er tømrermester Jørund Mastad i gang med å legge elementer til grunnmuren. Byggmester Bjørn Johansen følger etter med måleutstyr og sørger for at alt ligger i vater. Tonen er lett og smilet sitter løst. Jørund begynte som lærling i bedriften etter fullført utdanning ved Hitra videregående skole. - Etter at læretida var over fikk jeg jobb i denne bedriften. Nå er jeg ansatt i Hitra Bygg- og snekkerservice på sjuende året, så det tyder vel på at jeg trives her, ler Jørund.

Stort behov for lærlinger Daglig leder i Hitra bygg og snekkerservice, Lennart Bakeng, forteller at behovet for nye lærlinger alltid er tilstede. Flere av lærlingene de har innom får de beholde selv, slik som Jørund, men noen forsvinner til andre bedrifter. Fra 2010 og frem til i dag har bedriften hatt sju lærlinger innom. - Akkurat nå har vi tre lærlinger, men vi ønsker oss flere. Behovet for kvalifisert arbeidskraft øker i takt med at ordreboka fylles opp. Gode arbeidsfolk er mangelvare i denne bransjen. Som lærling hos oss vil du få en allsidig utdanning, fra støping av grunnmur til legging av list. - Og alt imellom, sier Bakeng.

Gravemaskin

Starte egen bedrift

Før man kan bebygge en tomt må det både sprenging og graving til. Arnfinn Olsen fra Hitra Graveservice har gjort klar tomten til byggeprosjektet som Jørund jobber på. Hitra Graveservice er et annet av datterselskapene til KI investeringsselskap, og bidrar med både kvalifiserte arbeidsfolk og erfaring med denne typen oppgaver. I tillegg til sprenge- og gravetjenester kan Arnfinn Olsen og mannskapet ta på seg oppmåling og prosjektering samt at de både produserer og leverer singel og pukk.

Knarrlagsund er hovedsete for aktiviteten i dag, men mer og mer av aktiviteten skjer utenfor Knarrlagsund. KI Investeringsselskap har virksomheter både på Hitra, Frøya og Fosen. Til sammen er det over hundre ansatte under KII-paraplyen.

Som lærlingebedrift har Hitra Graveservice også et stadig behov for lærlinger. Særlig innenfor maskinførerog bergsprengingsfaget er behovet stort.

- KII-selskapene er alltid på utkikk etter dyktige medarbeidere, men vi ønsker også å etablere nye virksomheter. Skulle det dukke opp en gründer eller en fagperson med ambisjoner utover det å være arbeidstaker, så kan vi være behjelpelige med å starte opp en egen bedrift. Vi har en solid og svært kompetent organisasjon som gjør det trygt for oss å etablere og drive nye virksomheter, avslutter Kåre Ottesen.

Olsen er svært opptatt av å øke statusen hos yrkesfagene. Det passer ikke for alle å finne en karrierevei via et universitet. - Alle kan ikke sitte på et kontor. Noen må gjøre det også, men samfunnet vårt har behov for et bredt spekter av arbeidskraft. Det viktig at alle yrker blir sett på som en ressurs. Man er ikke annenrangs om man velger å være gravemaskinfører eller om man velger seg inn i renholdsbransjen. Vi er like viktige alle sammen, sier Arnfinn mens han myser mot ettermiddagssola ned fra førerhuset.

Renhold Et av datterselskapene til KI Investeringsselskap har spesialisert seg på renhold. KI Renholdsservice har 18 ansatte og kan bidra med tjenester både til bedrift og privatmarkedet.

Jørun Mastad i gang med å legge klar ellementer til grunnmuren.

- Vi tilbyr renhold på fast basis eller enkeltavtaler. Vi kan også bidra med byggvask og flyttevask. I dag har vi faste renholdsavtaler med blant annet Hitrahallene og Hjorten kjøpesenter, men også flere andre bedrifter, private hjem på ukentlig basis, forteller daglig leder Grethe Andersen. Byggmester Bjørn Johansen følger etter med målerutstyret.

49


ANNONSE

Eidsvaag rederi Vi har en fin og stabil stamme i bemanningen om bord i alle våre fartøy, men kan nå se konturene av at enkelte stillinger kan bli mer krevende å besette.

Fakta om Eidsvaag AS: • Familiebedrift stiftet i 1995 • Hovedkontor i Gurvikdal på Frøya • 80 ansatte • Rederiet opererer en moderne flåte med 10 fartøy • Transport av fiskefor • Daglig leder: Vidar Eidsvaag • Nyeste båt: Eidsvaag Pioner bygd i 2013 • Transporterer årlig ca 500.000 tonn fiskefôr fra Flekkefjord til Kirkenes Bjørnar Berg - Stuert

Vi kan se at vi kan få utfordringer med å skaffe faglærte kokker som også kan utføre matros-oppgaver sier personalog mannskapssjef Geir Inge Kristiansen i Eidsvaag AS. Det stilles store krav i forhold til kosthold og ernæring i sjømannsyrket. Dette er viktige trivselsfaktorer om bord. Derfor er viktig at vi jobber bevisst med å hente faglærte folk også i disse rollene. Et samarbeid med Guri Kunna videregående skole kan være aktuelt for å løse behovet, det er helt sikkert flere rederier som har de samme utfordringene sier Kristiansen. For Eidsvaag har fokuset de siste årene og vært å bygge opp en stab med kompetente navigatører, maskinister og matroser. Noen av mannskapet har fått en utdanningspakke der de har fått økonomisk bidrag for å ta etter – og videreutdanning. Gulroten har vært fast jobb i rederiet. Selv om det er god kontroll på disse rollene er rederiet hele tiden åpne for å knytte til seg flinke fagfolk. Dette er minst like viktig innenfor administrative stillinger. 50

Åpner logistikkavdeling i Kristiansund For å optimalisere logistikken til oppdragsgivere har Eidsvaag AS opprettet en avdeling i Kristiansund. Her er det ansatt en logistikksjef som skal bygge opp et logistikk senter med 2-4 personer. Dette gjør vi med tanke på effektiv utnyttelse av flåtekapasitet, ruteplanlegging og bærekraft. Etableringen i Kristiansund er naturlig da det her er kompetanse innenfor logistikk, og Kristiansund har høyskoleutdanning innen Marin økonomi og logistikk.

Kosthold og matlaging om bord: • Kokkene om bord i båtene til Eidsvaag fører logg over hva som serveres til måltider om bord i fartøyene. • Det er rutiner i forhold til proviantering, matoppbevaring, renhold og temperaturer på kjøle- og fryserom • Fartøyene har årlige inspeksjoner av DNV-GL og sjøfartsdirektoratet hvor dette blir grundig ettergått.


ANNONSE

Prøv deg som eiendomsmegler! Vi i Eiendomsmegler 1 er alltid på utkikk etter nye talenter. Har du en drøm om og bli eiendomsmegler eller er du nysgjerrig på hva yrket inneholder? En eiendomsmegler legger til rette for kjøp og salg av eiendommer på en trygg og effektiv måte. Eiendomsmegleren sitt ansvar er å passe på/følge opp at lovverket for kjøp og salg av bolig blir fulgt under hele prosessen.

Eiendomsmegler 1 er et av landets ledende meglerforetak og vi er heleid datterselskap av SpareBank 1 SMN. Vi selger både nye og brukte boliger for privatmarkedet, næringslivet og fritidseiendom.

For å kunne bli eiendomsmegler må du først ha fullført videregående og ha generell studiekompetanse. Du kan så ta en 3 årig bachelorgrad i eiendomsmegling som gir deg tillatelse til å jobbe som eiendomsmegler. Dersom du er utdannet som advokat kan du også jobbe som eiendomsmegler. En jurist kan jobbe som eiendomsmegler dersom han har fått tillatelse fra finanstilsynet.

Har du spørsmål, bare ta turen innom! Vi søker ambisiøse medarbeidere som vil være med på vår videre satsing og videreutvikle vår virksomhet som en ledende aktør i eiendomsmarkedet.

Oppskriften på en god megler er en som kjenner sitt nærmiljø og forstår markedet og nabolaget han/hun jobber i. Derfor er vi alltid interessert i å få lokale eiendomsmeglere som kjenner nedslagsfeltet med på laget.

Hvordan er det å jobbe i bank? I Sparebank 1 finnes det mange forskjellige jobbmuligheter. Noen stillinger fokuserer rundt kundebehandling mens andre krever spesialkompetanse på analyse, markedsføring, finans/økonomi/regnskap, it, prosjektledelse, organisasjonsutvikling, HR og risikoanalyse for å nevne noe.

Bedriftsmarkedet

Men de aller fleste i SpareBank1 jobber med mennesker, det vil si våre personkunder og næringslivskunder.

Har du spørsmål ta kontakt med oss!

Ønsker du å jobbe med næringslivet og lokale bedrifter. Hjelpe de til å vokse og utvikle seg? Som bedriftsrådgiver jobber du med finansiering, sparing/plassering, forsikring og betalingsformidling til bedrifter.

Personmarkedet

Ønsker du å jobbe med mennesker og gjøre en forskjell? Dine råd kan gjøre drømmer til virkelighet. Ta kontakt med oss så får du vite hva det vil si å arbeide som finansrådgiver og hvorfor vi legger til rette for at du skal kunne mestre jobben best mulig.

51


ANNONSE

Herlig å ha en arbeidsplass hvor en kommer så tett på hav og kystmiljø, både i og utenfor jobbsammenheng - Henny Førde

52


ANNONSE

Måsøval Fiskeoppdrett Jeg tok en master i biologi. Det er et studium som går over 5 år. Jeg synes studiet var så interessant at 5 år gikk på et blunk. Fagfeltet er bredt og jobbmulighetene mange. Henny Førde 30, er Trondheimsjente, jobber som Biologisk Controller i Måsøval og har store planer om å slå seg ned på Hitra. Jeg synes det er herlig å ha en arbeidsplass hvor en kommer så tett på hav og kystmiljø, både i og utenfor jobbsammenheng. Jeg er glad jeg utdannet meg til biolog. Det var under jobben med masteroppgaven at hun kom i kontakt med Måsøval Fiskeoppdrett. De tilbød henne sommerjobb og påfølgende sommer ordnet de en stilling til henne som Biologisk Controller i selskapet. Det viser jo at Måsøval setter stor pris

på min kompetanse og det jeg tilfører bedriften sier Henny. Jeg synes Måsøval er flinke til å satse på unge mennesker. Her er det jobbmuligheter for de som vil, sier Henny som stortrives i jobben. Jeg føler jeg lærer noe nytt hver dag og får stadig nye utfordringer å bryne meg på. Henny har tatt med seg kjæresten fra Trondheim til Hitra. Han jobber som snekker og har ordrebøkene fulle. Vi har allerede et godt sosialt nettverk i regionen så framtiden ligger nok her ute. Henny og samboeren har kjøpt tomt på Akset på Hitra og er i full gang med å planlegge husbygging.

Litt om oss: Måsøval Fiskeoppdrett AS er en familieeid bedrift på Frøya i Sør-Trøndelag. Bedriften ble opprettet av Edvin Måsøval og sønnene Bjørn og Karsten januar 1973. Bedriften startet først med oppdrett av regnbueørret, og litt senere med laks i 1977. Familien er således blant pionerne innen oppdrett av laks og ørret. I dag eies selskapet av Lars og Anders Måsøval, – sønnene til Karsten og Marion Måsøval.

«Jeg ville ikke nølt med å anbefale regionen til andre som vurderer å flytte hit!»

Måsøval Fiskeoppdrett AS har hatt en kontrollert vekst siden starten i 1973.

https://www.ntnu.edu/studies/msocean

I 2011 ble selskapet tildelt en ny laksekonsesjon. I tillegg har selskapet kjøpt opp flere aktører i Hemne og på Frøya, og har i dag i alt ni konsesjoner. De har drift på syv lokaliteter for matfiskproduksjon av laks, – hovedsakelig på Frøya, men også i Kristiansund og på Kyrksæterøra. Måsøval har også et settefiskanlegg, som er lokalisert på Hitra.

«For å sikre seg en karriere innen havbruk, vil det i framtiden være smart å satse på høyere utdanning. Det er riktignok litt vanskelig å si konkret hvilken utdanningsvei man bør velge, men vi ser konturene av at den spesialiseringen av arbeidsoppgaver og arbeidsområder som er innført, sannsynligvis vil forsterkes i årene fremover. Vi er interessert i å være med å utvikle næringen videre, både innenfor teknisk utstyr og fiskehelse. Med bakgrunn i dette ser vi at det i fremtiden vil være behov for personer med god kompetanse innen blant annet biologi, teknologi og data.» Evie Kullin; Rådgiver HR, Måsøval

53


ANNONSE

Et hav av muligheter etter skolegang

Blant de største virksomhetene innen havbruk i Trøndelag finner vi (i antall ansatte): • SalMar AS

Havbruk er blant flere næringer og bransjer som trenger mye folk i årene som kommer. Å fullføre videregående opplæring er viktigere enn hva du utdanner deg til.

• Marine Harvest Norway • Lerøy Midt AS • Sinkaberg-Hansen AS Hv

Videregående skole er inngangsbilletten til arbeidslivet, for arbeidsmarkedet etterspør personer med fagkunnskap i større grad enn tidligere. Trøndelag har et variert arbeidsmarked og høy sysselsetting, og de siste årene har arbeidsledigheten gått ned i fylket. Øykommunene Hitra og Frøya har litt høyere ledighet enn snittet for fylket, men også her har ledigheten gått ned.

Havbruk en vekstbransje De siste årene har NAV hatt et havbruksprosjekt med spesielt fokus på denne næringa i Trøndelag. – NAV trenger mer kunnskap om næringens kompetansebehov og arbeidskraftutfordringer framover. Vi trenger også mer kunnskap om næringens

muligheter for å tilrettelegge arbeidsplasser for mennesker som har havnet utenfor arbeidslivet, sier Robert Ressem, markedskoordinator i NAV Trøndelag. Prosjektet har blant annet bidratt til et rekrutteringssamarbeid med SalMars lakseslakteri Innovamar på Frøya. Flere trønderske ungdommer har fått jobb ved slakteriet i løpet av året.

– Svarene viser at det er en dreining fra ufaglært arbeidskraft til arbeidskraft med fagkompetanse, sier Ressem. Mens det tidligere har vært etterspørsel etter operatører til slakting og foredling, viser undersøkelsen at det framover vil bli økende behov for kompetanse innen automasjon og tekniske fag, samt fagarbeidere oppdrett.

Framtidas kompetansebehov innen havbruk

– Dette er i tråd med samfunnsutviklingen ellers, hvor vi ser en økende grad av digitalisering, automatisering og robotisering. Av våre funn ser vi også at IT-kompetanse vil være etterspurt i større grad i næringa fremover, avslutter Ressem, og understreker at utdanning vil bli sentralt også i denne bransjen i årene som kommer.

Å finne løsninger på dagens kompetansebehov er viktig, men NAV er også interessert i hvilket behov næringa ser for seg i årene som kommer. NAV har derfor intervjuet rundt 20 sentrale arbeidsgivere i denne bransjen i Trøndelag om hvilket behov de ser i framtida.

Kompetansebehov i dag og fremover

Kompetansebehov i dag og fremover: I dagI dag

Framtidig Framtidig Fagarbeidere, oppdrett

3%

11 %

Vedlikehold, mekanisk,prosessfag

11 %

3%

3%

Teknisk

11 %

7%

18 %

11 %

7%

Fagarbeider, oppdrett Vedlikehold, mekanisk,prosessfag

Fagarbeidere, aquakultur

Teknisk

13 %

Operatører Marinbiolog

22 %

6%

Veterinærer Båtførere Ledere

Fagarbeidere, aquakultur Fagarbeidere, fiskeindustri

Økonomi

14 %

54

16 %

Operatører Marinbiologer

7%

6%

Markedsføring

6%

Røktere

9%

16 %

IT


K

I Blått Kompetansesenter jobber vi med å koble næringslivet opp mot forsknings- og utviklingsmiljø

Blått Kompetansesenter • Innovasjon Norge • SkatteFUNN • Kommunale eller interkommunale næringsfond. • Kurs og inkubatorløp Ta kontakt og vi finner den rette støtteordningen for ditt prosjekt! Trude Steinbru Heggstad

Heidi Glørstad Nielsen

FoU og Innovasjonsprosjekter I Blått Kompetansesenter AS jobber vi med å koble næringslivet opp mot Forsknings og Utviklingsmiljø. Vi tilstreber å ha førstehånds kunnskap om nasjonale og regionale forskningsprogram og annen kobling opp mot forsknings- og utviklingsmiljø.

Om Blått Kompetansesenter AS BKS AS skal være en koblingsaktør mellom utdanning, næring og forskning innen det marine området - til gjensidig nytte for hele havbruksklyngen. BKS AS sin visjon er tett forankret til ambisjonen om å utvikle verdens beste akvakultur- og fiskeriutdanning, samt Marin Strategi Trøndelag sin visjon om at Trøndelag skal bli verdens ledende og mest bærekraftige havbruksregion og Norges viktigste på enkelte øvrige deler av den marine sektor.

Vi hjelper ditt FoU-prosjekt med å finne de rette kompetansemiljøene og virkemidlene.

Studentprosjekter Hvis du har samarbeid med en eller flere bedrifter innen havbruk kan du få dekket relevante utgifter som reiseutgifter, lab-utgifter eller lignende.

Forretningsutvikling Ønsker du å videreutvikle bedriften din? Utvikle nye produkter, eller gjøre et kompetanseløft blant dine ansatte?

Dersom du har en prosjektidé du ønsker å utvikle i samarbeid med en bedrift, ta kontakt og vi setter deg i kontakt med den rette samarbeidspartneren!

Vi tilbyr rådgivning og veiledning ved søknad om innovasjonsmidler. Det finnes mange muligheter for offentlig støtte for bedrifter med ambisjoner om vekst og videreutvikling. Vi har god oversikt, og kan veilede deg i arbeidet med en søknad til for eksempel

Det kan søkes om inntil 6 000 kroner i støtte per prosjekt. For ytterligere informasjon ta kontakt!

56


K

Studenter på bedriftsbesøk hos MoreFish

Gruppearbeid og diskusjoner under Brohodekonferansen høst 2018 - næringsliv, studenter og forskere

Konferanser og arrangement

Bedriftsbesøk

Vi koordinerer og arrangerer arrangementer i regi av egne prosjekter og på oppdrag fra andre. Vi tilrettelegger og gjennomfører også seminarer og kurs i egen regi, i samarbeid med andre, og på oppdrag:

Vi får stadig henvendelser fra miljøer fra både innland og utland som ønsker å besøke Hitra og Frøya. Vi bidrar med tilrettelegging og gjennomføring av bedriftsbesøk for grupper av alle størrelser.

• Forskningsformidlingsseminarer

Sammen kan vi legge opp en rute etter deres behov og ønsker med bedrifter, servering og kveldsarrangement.

• Kompetanseforum • Workshops • Frokostmøter

Tilbudet passer godt for bedrifter, organisasjoner, prosjektgrupper, FoU-miljøer fra inn- og utland og egentlig alle andre.

• Kursaktivitet for bedrifter

til bksnorge.no

• «Matchmaking» næringsliv og FoU

57


Vi har høy gjennomføringsgrad ved skolen som betyr at skolen er dyktig til ü legge til rette for den enkelte elev

58


K

Guri Kunna Veldig bredt utdanningstilbud i forhold til skolestørrelsen.

• 8 ulike utdanningsprogram • Bygg- og anleggsteknikk, elektrofag, helse- og oppvekstfag, naturbruk, restaurantog matfag, service og samferdsel, studiespesialisering og teknikk- og industriell produksjon.

Skolen har ca 350 elever. Det er betydelig flere enn det som går ut av grunnskolene i regionen. Årsaken til at vi har såpass mange elever skyldes at elever fra andre regioner søker seg til skolen vår. Dette gjelder spesielt for følgende utdanninger: VG2 maritime fag, VG1 naturbruk, VG2 fiske og fangst og VG2 akvakultur, men det er også ved skolens andre utdanninger en god del elever fra andre regioner. Vi har hvert skoleår ca 60-70 elever som bor på hybel for å ta videregående utdanning i Øyregionen.

med fremmedspråk. Elever som har hatt tysk eller spansk på ungdomsskolen får som tidligere fortsette med dette språket også.

Høy gjennomføringsgrad ved skolen som betyr at skolen er dyktig til å legge til rette for den enkelte elev. Skolen består av to relativt små skolesteder der alle kjenner alle og hvis det er noen som får utfordringer fanges det raskt opp av personalet slik at nødvendige tiltak kan settes i gang. Derfor veldig få som slutter ved skolen i løpet av et skoleår.

Elevene som nå startet på VG1 studiespesialisering vil også få flere programfag å velge blant når de etter hvert blir VG2- og VG3-elever. Dette som en konsekvens av at utdanningsprogrammet er omorganisert fra skoleåret 2018-19.

Forbedret tilbud på studiespesialisering Elever ved utdanningsprogrammet studiespesialisering på VG1-nivå fikk fra inneværende skoleår tilbud om å starte både på fremmedspråket fransk eller spansk. Tidligere har elever på Frøya måttet ta spansk og elever på Hitra måttet ta fransk hvis de skulle starte

Elever på utdanningsprogrammet studiespesialisering fikk fra inneværende skoleår tilbud om både toppidrett, breddeidrett og musikkspillet som ordinære fag på VG1-nivå. Dette er veldig populære fag og skolen er tilfreds med å kunne tilby elevene så mange av disse fagene.

Yrkesfaglige utdanninger Skolen har til sammen 7 yrkesfaglige utdanningsprogram som elevene har mulighet til å starte på. Innenfor en del av disse utdanningsprogrammene tilbyr skolen også flere mulig utdanningsvalg på VG2-nivå. Totalt sett tilbyr skolen 12 ulike utdanningsvalg på VG2. Skolen har med andre ord mange ulike utdanninger for et sammensatt næringsliv i Øyregionen.

59

Innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene har skolen veldig godt samarbeid med det lokale næringslivet. Det betyr at skolen og skolens elever har mye kontakt med næringslivet i løpet av et skoleår og elever nyter godt av at næringslivet i regionen er veldig dyktige til å ta imot elever i skolens praksisperioder. Dette gjør at elevene får svært relevant praksis kombinert med undervisninga ved skolen.

Naturbruk med realfagsfordypning Nytt utdanningstilbud inneværende skoleår: Naturbruk med realfagsfordypning. Kombinerer det yrkesfaglige utdanningsprogrammet naturbruk med fellesfag og realfag som gjør at disse elevene blir kvalifiserte for å søke opptak til høgskoler og universitet som krever realfag fra utdanningsprogrammet studiespesialisering. Dette er et utdanningstilbud som har vært etterspurt lenge av både elever og næringsliv og vi forventer at dette utdanningstilbudet også vil tiltrekke seg elever fra andre regioner i årene framover.


Guri Kunna 8 ulike utdanningsprogram

Bygg og anleggsteknikk elektrofag naturbruk helse- og oppvekstfag restaurant-og matfag service og samferdsel

Høy gjennomføringsgrad VI er dyktige til å legge til rette for den enkelte elev.

Studiespesialisering Teknikk og industriell produksjon

Årlig ca 350 elever

https://web.trondelagfylke.no/guri-kunna-videregaende-skole


Stillingsannonsering handler om å skape blest! Våre annonsepakker er skreddersydde for deg som søker folk i maritim næring!

Bannerannonsering - Facebook - Jobbkarusell

Sum:

55.000,-

Bannerannonsering - Facebook - Jobbkarusell

(Pris ref. prisliste 97.700,-)

Sum:

Bannerannonsering:

40.000,-

Adressa.no mobil: 50 000 visninger Frøya og Hitra (tilsvarer ca. 40% andel av alle visninger). Pris ref. prisliste 9500,-

(Pris ref. prisliste 70.300,-)

Bannerannonsering:

Adressa.no mobil: 50 000 visninger Frøya og Hitra (tilsvarer ca. 40% andel av alle visninger). Pris ref. prisliste 9500,-

Facebook:

Adressa.no pc/nettbrett: 25 000 visninger Frøya og Hitra (tilsvarer ca 50% andel av alle visninger). Pris ref. prisliste 4750,-

Målrettet annonse som vises i newsfeed til målgruppe. Budsjett 8500,-. Spending 6000,-. Annonse postes samtidig på kundes Facebook side. Kampanjeoppsett: 2500,- (inkluderer bilde, overvåking, splittesting etc.)

Hitra-Frøya-mobil: 25 000 visninger (tilsvarer ca. 10% andel av alle visninger). Pris ref. prisliste 8750,-

Jobbkarusell:

Schibsted/Polaris media: 65.000 visninger målrettet i relevant område. Pris ref. prisliste 15.600,Google ads: visninger kjørt målrettet. Kjøpt programmatisk. Budsjett 9.000,-

Vises på 11 lokale nettaviser: Adresseavisen, Trønderbladet, Trønder-Avisa, Avisa Sør-Trøndelag, Fosna-Folket, Hitra/Frøya, Opdalingen, Namdalsavisa, Innherred, BA (Brønnøysunds avis) og Bladet (-tidligere Stjørdalens Blad og Malvikbladet). Liggetid frem til søknadsfrist. Pris. ref prisliste: 11.700

Adressa.no pc/nettbrett: 25 000 visninger Frøya og Hitra (tilsvarer ca 50% andel av alle visninger). Pris ref. prisliste 4750,Hitra-Frøya-mobil: 25 000 visninger (tilsvarer ca. 10% andel av alle visninger). Pris ref. prisliste 8750,Schibsted/Polaris media: 150.000 visninger målrettet i relevant område. Pris ref. prisliste 36.000,Google ads: visninger kjørt målrettet. Kjøpt programmatisk. Budsjett 12.000,-

Bannerannonsering - Facebook - Jobbkarusell

Sum: Målrettet annonse som vises i newsfeed til målgruppe. Budsjett 12.500,-. Spending 10.000,-. Annonse postes samtidig på kundes Facebook side. Kampanjeoppsett: 2500,- (inkluderer bilde, overvåking, splittesting etc.)

Jobbkarusell:

80.000,-

(Pris ref. prisliste 150.800,-)

Facebook:

Vises på 11 lokale nettaviser: Adresseavisen, Trønderbladet, Trønder-Avisa, Avisa Sør-Trøndelag, Fosna-Folket, Hitra/Frøya, Opdalingen, Namdalsavisa, Innherred, BA (Brønnøysunds avis) og Bladet (-tidligere Stjørdalens Blad og Malvikbladet). Liggetid frem til søknadsfrist. Pris. ref prisliste: 11.700

Bannerannonsering:

Adressa.no mobil: 50 000 visninger Frøya og Hitra (tilsvarer ca. 40% andel av alle visninger). Pris ref. prisliste 9500,Adressa.no pc/nettbrett: 25 000 visninger Frøya og Hitra (tilsvarer ca 50% andel av alle visninger). Pris ref. prisliste 4750,Hitra-Frøya-mobil: 45 000 visninger (tilsvarer ca. 10% andel av alle visninger). Pris ref. prisliste 15.750,Hitra-Frøya-pc/nettbrett: 17 000 visninger (tilsvarer ca. 10% andel av alle visninger). Pris ref. prisliste 5100,Schibsted/Polaris media: 300.000 visninger målrettet i relevant område. Pris ref. prisliste 72.000,Google ads: visninger kjørt målrettet. Kjøpt programmatisk. Budsjett 15.000,-

Facebook:

Målrettet annonse som vises i newsfeed til målgruppe. Budsjett 14.500,-. Spending 12.000,-. Annonse postes samtidig på kundes Facebook side. Kampanjeoppsett: 2500,- (inkluderer bilde, overvåking, splittesting etc.)

Jobbkarusell:

Vises på 11 lokale nettaviser: Adresseavisen, Trønderbladet, Trønder-Avisa, Avisa Sør-Trøndelag, Fosna-Folket, Hitra/Frøya, Opdalingen, Namdalsavisa, Innherred, BA (Brønnøysunds avis) og Bladet (-tidligere Stjørdalens Blad og Malvikbladet). Liggetid frem til søknadsfrist. Pris. ref prisliste: 11.700

Sten Egil Røvik - +47 417 71 001 Blått kompetansesenter, 7260 Sistranda stenegil@akvamedia.no • akvamedia.no

Profile for Vindfang reklame

Karrieremagasinet fra Frøya og Hitra  

Karrieremagasinet fra Frøya og Hitra