Årsmelding 2018 for museene i Sør-Trøndelag

ÅRSRAPPORT 2018 For Kystmuseet, Ægir og Sjøfartsmuseet

Kystmuseet - Ægir - Sjøfartsmuseet

2

ÅRSRAPPORT 2018

1. INNLEDNING

1.1. Forord

EN MØTEPLASS En dag, da året 2018 så smått gikk mot slutten, var jeg innom Vinmonopolets utsalg i Fillan. Det hender av og til, ikke minst i den mørke årstida. Da kom en kar bort til meg, rakte fram handa og sa «Kondolerer!» Det gikk iskaldt gjennom meg. «Hva var dette? Hadde jeg mista noen, uten at jeg visste det? En nær venn? En slektning?» Det vanskelige valget mellom de mange akevittslaga ble plutselig ikke så viktig, lenger.

Men nei, den velmenende polkollegaen hadde lest lokalavisa. Nærings- og fiskeridepartementet hadde nettopp satt foten ned for vårt forslag til finansiering av ÆGIR – norsk havbruksmuseum på Hitra. Mannen hadde fått for seg at dette var slutten for ÆGIR, kroken var satt på døra, siste sukk var tatt. Han var oppriktig lei seg, både på egen og vår vegne.

Da jeg hadde fått summa meg, takka jeg pent for kondolansen og vandra letta og takknemlig videre mellom reolene på polet. Men hendinga slapp ikke taket. En hyggelig mann syntes det var ille at museet ikke hadde lyktes, såpass ille at han kom bort og ga uttrykk for det.

Kanskje på en litt vel brutal måte, det er så, men uansett: Ærlig, klart og tydelig. I dagene som kom, opplevde jeg reaksjoner fra flere. Noen kom bort og snakka om det, andre unnlot å ta det opp – sannsynligvis for ikke å strø salt i såret. Begge deler varma og styrka. Om museet lykkes eller mislykkes betyr tydeligvis noe for det samfunnet vi er en del av. Det utgjør en forskjell.

Forside: Forside: Vårt felles gjenstandsmagasin i Olrichhallen, Dora, Trondheim. Foto: Audun Berg Selfjord, MiST

MiST avdeling Kystmuseet har sin hovedbase i det gamle meieribygget i Fillan på Hitra. Dette bygget – fra 1958-59 – var med og skapte det nye kommunesenteret i «storkommunen» Hitra fra 1964. Ved museet er vi stolte over at dette bygget i dag ikke har en svakere fellesfunksjon enn det hadde i meieriets dager. I 2018 var det 6.239 personer som var innom på museumsbesøk, men det var 16.777 som av andre grunner benytta museumsbygget som møtested og treffpunkt, enten de var på kino, konsert, teater, kulturskole, turistkontor eller butikkbesøk.

Museet er viktig for folk i dette lokalsamfunnet, ikke bare som museumsarena, men som møteplass i mange kulturelle og sosiale sammenhenger. Derfor engasjerer det menneskene her hva vi gjør og om vi lykkes – eller ikke. Det er en styrke og en trygghet MiST avdeling Kystmuseet må sørge for å ta godt vare på.

Jo, valget falt på ei flaske «Gammel Opland» denne gangen også.

Hitra, februar 2019 Svein Bertil Sæther museumsdirektør

Kystmuseet - Ægir - Sjøfartsmuseet

3

ÅRSRAPPORT 2018

1.2. Innholdsliste Side

2

1. Innledning

Side

21

3. Settefiskanlegg

Side

2

1. Forord

Side

22

4. Slakting og videreforedling

Side

3

2. Innholdsliste

Side

22

5. Havbruksutstilling

Side

22

6. Dokumentasjon

Side

4

2. Nøkkeldata

Side

23

7. Ny medarbeider

Side

4

1. Dette er MiST avd 70 Kystmuseet

Side

23

8. Besøkende

Side

5

2. Mål og strategi

Side

24

9. Neste trinn

Side

5

3. Ansatte

Side

7

4. Besøkstall

Side

25

6. Forvaltning

Side

7

5. Økonomi

Side

25

1. Samlingene

Side

25

2. Rutiner

Side

8

3. Vi forteller historien

Side

26

3. Inntakskomité

Side

8

1. Basisutstillinger

Side

26

4. Lokaler for gjenstandsmagasin

Side

9

2. Skiftende utstillinger

Side

27

5. Kompetanseheving

Side

10

3. Arrangementer

Side

28

6. Studenter i praksis

Side

11

4. Omvisninger

Side

28

7. Vassviks fotosamling

Side

11

5. Publikasjoner

Side

28

8. Vita

Side

12

6. Bygdebok

Side

29

9. Dolm

Side

12

7. Barn og skole

Side

30

10. Skagestua

Side

12

8. Minnelunden på Dolm

Side

30

11. Olufstua

Side

13

9. Hermetikkprosjektet Side

31

7. Fornying

Side

14

4. Vår historie til sjøs

Side

31

1. Nettverksamarbeid

Side

14

1. Trondhjems Sjøfartsmuseum

Side

31

2. Partnerskap

Side

15

2. Utstillingene på Sjøfartsmuseet

Side

31

3. Samfunnsansvar

Side

15

3. Våre målgrupper

Side

15

4. Torsdagstreff og maritim vandring

Side

32

8. Helse, miljø og sikkerhet

Side

16

5. Kystens dag og JubaJuba

Side

32

1. Handbok

Side

16

6. SDS Hansteen

Side

32

2. Tiltak

Side

19

7. Markedsføring

Side

32

3. Rapportering

Side

32

4. Avvik

Side

20

5. Midt i havbruksland

Side

20

1. Ægir – historia bak

Side

34

9. Markedsføring

Side

21

2. Matfiskanlegg

Kystmuseet - Ægir - Sjøfartsmuseet

4

ÅRSRAPPORT 2018

2. Nøkkeldata 2.1. Dette er MiST avd 70 Kystmuseet Kystmuseet i Sør-Trøndelag var en av de enhetene som høsten 2008 var med og danna Museene i SørTrøndelag AS (MiST). All drift vart gjennom en avtale overført til MiST, mens samlinger og eiendommer på Hitra eies av Stiftelsen Kystmuseet i Sør-Trøndelag.

Samlingene ved Trondhjems Sjøfartsmuseum eies av Trondhjems Sjømannsforening og forvaltes av Sverresborg Trøndelag Folkemuseum.

Kystmuseet legger MiSTs visjon og verdier til grunn for virksomheten: Visjon: MiST – spennende og aktiv samfunnsaktør innen kunst og kulturarv Verdier: I MiST skal vi være modige, inkluderende, søkende og troverdige.

MiSTs hovedmål er: Museene i Sør-Trøndelag AS skal gjennom sine enheter og samlinger berike samfunnet med kunnskap, forståelse og opplevelse.

Museene i Sør-Trøndelag AS skal tilstrebe god tilgjengelighet til museenes samlinger og kompetanse.

Basisfunksjonene innsamling, bevaring, forskning og formidling skal være preget av høy kvalitet og sterke fagmiljøer i god kontakt med kolleger nasjonalt og internasjonalt.

Museene i Sør-Trøndelag AS skal videreføre og utvikle driften ved enhetene som inngår i selskapet og handle i samsvar med ICOMs museumsetiske regelverk.

Museumsenheten Kystmuseet består i dag av tre avdelinger: • KYSTMUSEET med sin hovedbase i Museumsbygget i Fillan på Hitra. Her er det faste og skiftende utstillinger, museumsbutikk med bokhandel, amfiet Meierisalen med vel 100 sitteplasser, informasjonsavdeling og administrasjon. Dette bygget fungerer som et lokalt kulturhus i kommunesenteret. Denne avdelinga har også ansvaret for vårt engasjement på Dolm prestegård og i Tyskerbunkeren på Hemnskjela og for Shetlandsskøyta VITA. Gjennom samarbeidsavtaler med kommunene Hitra og Snillfjord engasjerer Kystmuseet seg i ulike kulturvernoppgaver i kystregionen. Frøya kommune valgte dessverre å si opp sin samarbeidsavtale med oss i 2016, men vi anser likevel hele regionen som vårt interesseområde.

• HAVBRUKSMUSEET med sin hovedbase i Terminalbygget på Sandstad, der museet har sin faste utstilling PIONERENE, maleriutstillinga ÆGIR, areal for skiftende utstillinger, møterom og kontorer. Her er utgangspunktet for besøksturer til sjøanlegg og andre arenaer innen havbruksnæringa.

• SJØFARTSMUSEET (Trondhjems Sjøfartsmuseum) i Kjøpmannsgata 75, Trondheim, har ansvar for å formidle kunnskap om Trøndelags sjøfartshistorie.

Her er det faste og skiftende utstillinger og en liten museumsbutikk. Drift og vedlikehold av seildampskipet Hansteen fra 1866 er en del av Sjøfartsmuseets ansvarsområde.

Kystmuseet - Ægir - Sjøfartsmuseet

5

ÅRSRAPPORT 2018

2.2. Mål og strategi MiST har lagt en mål- og strategiplan for 2014-2018.

De ni museumsenhetene i MiST har med grunnlag i den felles planen lagt hver sine mål- og strategiplaner.

De er bygd opp rundt MiSTs fire delmål, som lyder slik:

For å oppnå de måla som er satt, har Kystmuseet bygd opp sin virksomhet rundt MiSTs åtte fastsatte strategier:

1. MiST skal gjennom sitt faglige mangfold og helhetlig museumspraksis fremstå som attraktiv for publikum.

2. Publikumsutvikling

2. Fokuset i organisasjonen flyttes fra konsolidering til faglig utvikling, samfunnskontakt og kvalitet i alle ledd.

3. MiST skal arbeide for et godt omdømme nasjonalt og søke større internasjonal oppmerksomhet.

1. Kulturelt mangfold, deltakelse og inkludering

3.

Styrke og utvikle forvaltning, forsking, formidling og læring 4. Bidra til bærekraftig miljø 5. Organisasjonsutvikling 6. Økonomistyring

4. MiSTs kvalitet skal bli målt ut fra graden av det enkelte museums bidrag. Museene skal utvikles i henhold til egne formål og samtidig arbeide på tvers og bidra til felles løft.

7. Utvikling av IT-systemer 8. Partnerskapsutvikling

2.3. Ansatte Helene Ottestad Sekretær

Publikumsmottaket, turistkontoret, resepsjonen, museumsbutikken, formidling

Magne Haugen Driftstekniker

Daglig vedlikehold og ettersyn av museets bygg og anlegg, utstillingsarbeid, forvalte museets kjøretøy og utstyr

Kristin Bjørnerås Svendsen Fagkonsulent

Samlingsforvaltning, formidling, utvikling

Willy Eide Prosjektmedarbeider Begynte 1. april 2018

Tilsyn og diverse oppdrag på «M/S Vita»

Bente Heggvik Samlingsforvalter Begynte 1.mars 2018

Samlingsforvaltning

Gunnar Lossius Medarbeider

Bygdabok, lokalhistorie, Hitterslekt, slektsgransking

Mia Broholm Ekstrahjelp sommer og helg

Turistkontoret, museumsvert i Fillan

Publikumsmottaket med turistkontor, resepsjon og museumsbutikk, drift av Meierisalen, brannvernleder

Malin Ottesen Ekstrahjelp sommer og helg

Turistkontoret, museumsvert i Fillan

Mia Helsø Ekstrahjelp sommer og helg

Turistkontoret, museumsvert i Fillan

Kulturlandskap og bygninger på Dolm prestegård, museets bygg og anlegg i Fillan, faste og temporære utstillinger

Frida Berget Ekstrahjelp sommer og helg

Turistkontoret, museumsvert i Fillan

Jorid Selvåg Ekstrahjelp sommer og helg Sluttet april 2018

Turistkontoret, museumsvert i Fillan

Brage Aleksander Ulvan Lervåg Ekstrahjelp sommer og helg

Turistkontoret, museumsvert i Fillan

Magnar Ansnes Avdelingsleder fag

Administrasjon ved den museumsfaglige virksomheten, formidling og utstilling, aktiviteter, utvikling

Jørgen Fjeldvær Avdelingsleder havbruk

Administrasjon, økonomi og personal for arbeidsfeltet havbruk, formidling, utvikling

Ingjerd O. Haugan Medarbeider

Samlingsforvaltning

Bernt Fjeldvær Formidler havbruk Begynte 04 juni 2018

Formidling havbruk, samlingsforvaltning innen hav-bruk

Svein Bertil Sæther Museumsdirektør

Ledelse, FoU-arbeid, kulturvern, formidling

Lill Mona Kjerringvåg Avdelingsleder drift

Sølvi Næss Fagarbeider

Kirsten J. Kjørsvik Konsulent

Hans Jakob Westermann Farstad Fagkonsulent

Administrasjon, økonomi og personal, markedsføring, oppgaver innen samlingsforvaltning

Formidling, forsking, markedsføring, nettside

Kystmuseet - Ægir - Sjøfartsmuseet

6

ÅRSRAPPORT 2018

Drift, FoU, administrasjon, forvaltning, økonomi og personal for museet og det daglige ansvaret for seildampskipet Hansteen

Jan Olav Storli

Skipper

Kjell Vandsvik

Maskinsjef Hansteen

Robin Sagmyr

Mannskap Hansteen

Bjørg Alise Antonsen Konsulent, Trondhjems Sjøfartsmuseum

Publikumsmottak, museumsbutikk, statistikk, markedsføring og verneombud.

Knut Sagmyr

Mannskap Hansteen

Olav Sagmyr

Mannskap Hansteen

Einar K Holt

Museumsvert ved Trondhjems Sjøfartsmuseum

Vladimir Voracek

Mannskap Hansteen

Museumsvert ved Trondhjems Sjøfartsmuseum

Bjørn Ove Sandvik

Mannskap Hansteen

Ingrid Fongen

Jan Dyrø

Mannskap Hansteen

Jakob K Skogan

Museumsvert ved Trondhjems Sjøfartsmuseum

Trygve Gjermstad

Mannskap Hansteen

Museumsvert ved Trondhjems Sjøfartsmuseum

Tore Wiggen

Mannskap Hansteen

Liv Lingborn

Bjarne Aune

Mannskap Hansteen

Per Kristian Rognes

Rådgiver/fartøyvernansva

Frank Forsell

Mannskap Hansteen

Edmund Eilertsen

Skipper

Lene Serine Strøm Avdelingsleder, Trondhjems Sjøfartsmuseum

Elever fra Fillan skole åpner si ega kunstutstilling på Kystmuseet. Foto: Hitra24

Kystmuseet - Ægir - Sjøfartsmuseet

7

ÅRSRAPPORT 2018

2.4. Besøkstall Avdeling 70 Kystmuseets besøkstall de siste tre åra er slik:

Sjøfartsmuseet Kystmuseet Ægir Samlet

2016

2017

2018

3.114

4.033

4.976

16.770

20.391

23.016

1.259

2.017

1.835

21.143

26.441

29.827

Besøkstalla omfatter både betalende og ikke-betalende personer. De omfatter også andre som på ulike måter benytter museets arenaer.

Brukerne av våre museumstilbud og annen bruk av våre arenaer har stabilisert seg på mellom 20.000 og 30.000 pr år. I 2018 har tallet på museumsbesøkende økt med 6,3% fra året før, fra 11.931 til 12.682.

Dette skyldes en betydelig prosentvis økning ved Sjøfartsmuseet. Kystmuseets hovedbase i Fillan hadde i 2018 omtrent samme besøk som året før, mens Ægir opplevde en liten tilbakegang. Derimot var det 18,8% flere av de som benytter museets bygg og anlegg som kulturhus: Kino, konserter, kurs, opplæring, foredrag, møter og turistkontor. Her har besøkstallet gjennom noen år har holdt seg stabilt på rundt 10-11.000, men i 2018 var tallet på disse økt til 16.777.

Kystmuseets hovedbase i Fillan er med andre ord en viktig møteplass for lokalsamfunnet Hitra og nærområdet ellers.

2.5. Økonomi Avdeling 70 Kystmuseet oppfylte i 2018 de økonomiske forventninger som styret for MiST har stilt.

Drifta hadde ei ramme på 20 millioner kroner.

Avdelingas egeninntjening var på 48%, og lønns- og personalkostnadene var på 38% - langt under den ønskelige maksimumsgrensa på 60%. Dette bidro til å gi Kystmuseet et fornuftig driftsmessig handlingsrom i 2018, og det legger til rette for at dette kan videreføres også i 2019.

Kystmuseet - Ægir - Sjøfartsmuseet

8

ÅRSRAPPORT 2018

3. Vi forteller historien

Hos «Folket i Flatvika». Foto: MiST/Kystmuseet

3.1. Basisutstillinger I 2018 hadde Kystmuseet to basisutstillinger: «Folket i Flatvika», «Russerforliset» og under arbeid har vi hatt utstillinga «Pionerene» (se kap. 5.5.).

3.1.1. Folket i Flatvika Her har vi gjenskapt deler av et gårdsmiljø ved kysten en sommerdag i året 1920. Dette er midt i den følbare overgangen fra det gamle kystsamfunnet til vår moderne tid. Folket i Flatvika kjente endringene i samfunnet sterkere enn noen generasjon før dem hadde gjort.

Også i 2018 hadde vi teateromvisningene I levende live i Flatvika. Det var totalt 18 forestillinger med i alt 608 besøkende.

Det ble gjennomført store oppdateringer i utstillinga i 2018. Ny komplett utstillingsbelysning gir nå de besøkende ei mye bedre opplevelse. Vi har også utvidet tilbudet når det gjelder lyd. Nå kan besøkende spille av fortellingene fra Flatvika fra høgtalere i lyddusj.

Lydopptakene er på norsk, tysk og engelsk, og kan oppleves via hodetelefoner eller fra høgtalere.

3.1.2. Russerforliset Dette er historia om det russiske skipet Jedinorog (Enhjørningen) som forliste ved Kvennværet i 1760.

Kystmuseet - Ægir - Sjøfartsmuseet

9

ÅRSRAPPORT 2018

Det som hendte den gangen, satte spor som har eksistert helt fram til våre dager. Utstillinga bygger på tre hovedelementer: • De gamle fortellingene • Dokumentasjon fra Norge og Russland • Gjenstander fra skipet I tillegg til enkeltbesøk, er utstillinga også sett av grupper fra «I levende live» i Flatvika. Utstillinga er teksta på norsk, engelsk og russisk. I en sekvens i utstillinga går det en film. Den har norsk tale men det kan velges undertekst på engelsk, russisk. eller norsk.

I tillegg til enkeltbesøk, er utstillinga også sett av grupper fra «I levende live» i Flatvika.

Hos den gamle dykkeren i «Russerforliset».

Foto: MiST/Kystmuseet

3.2. Skiftende utstillinger Kystmuseet i 2017:

har

hatt

flere

skiftende

utstillinger

Stolte utstillere fra Fillan skole ved utstillinga «Kystparadiset» i november. Foto: Hitra24

Fra sommerutstillinga med Olena Modlynska i Museumsgalleriet. Foto: MiST/Kystmuseet

3.2.1. Museumsgalleriet januar

Smøladikteren Isak Nicolai Myhren Isak var både musiker og dikter.

Han spilte til dans og i mange andre anledninger. Mange av hans dikt fra lokalmiljøet, både fra Smøla og Hitra er samlet i boka «Den glemte» av Arve Ulrik Fjeldberg.

juni

Salgsutstilling Olena Modlynska kommer opprinnelig fra Ukraina.

I 4 år gikk hun på kunstskolen i Kiev, hvor hun studerte maling, tegning, skulptur, komposisjon og kunsthistorie.

oktober

Onga i gammeldagan.

Ei foto-og vandreutstilling fra Sør- Troms Museum

november

Salgsutstilling Juleutstilling ved Astrid Reppe

november

Kystparadiset Ei utstilling laga av Fillan skole.

Høstutstillinga ble i 2018 overlatt til Fillan barne- og ungdomskole. I et samarbeid med skolens kunst og håndtverkslærere skulle elevene lage ei kunstutstilling med temaet kystkultur. I desember 2018 sto utstillinga ferdig, og de gav den sjøl tittelen Kystparadiset.

I forbindelse med åpninga av utstillinga ble alle elever ved Fillan skole invitert til å ta del i avdukinga, hvor elevene deltok i aktiviteter og refleksjonsoppgaver. Til sammen var 220 elever innom utstillinga i løpet av to dager.

Kystmuseet - Ægir - Sjøfartsmuseet

10

ÅRSRAPPORT 2018

3.2.2. Havet i en tynn tråd?

I juni 2018 ble utstillinga «Havet - i en tynn tråd?» åpnet i miljøuka på Frøya. Utstillinga tok for seg miljøutfordringen som syntetiske fibre i tau og tekstiler utgjør i dag, både på dyreli-vet og mennesker.

Utstillinga er ei videreføring av museets satsing på å belyse miljøutford-ringene som vårt moderne kystsamfunn står ovenfor, og tok opp temaer som spøkelsesfiske og mikrofiber.

«Havet i en tynn tråd?» i Terminalbygget på Jøsnøya, Sandstad. Foto: MiST/KystmuseetFoto: MiST/Kystmuseet

3.3. Arrangementer 3.3.1. Lørdagstreff

Vår formidler Hans Jakob i samtale med barn i Frøya kultur- og kompetansesenter.

Foto: MiST/Kystmuseet

Utstillinga ble utforma som ei vandreutstilling, og ble finansiert gjennom støtte fra Trønde-lag fylkeskommune, Frøya kommune og museets egne midler. Den ble utforma gjennom di-alog med forskere fra SINTEF og aktører som Mausund Feltstasjon. Utstillinga ble først åpna i Frøya Kulturog kompetansesenter, før den ble flytta til museets utstillingslokaler i Terminalbygget på Sandstad, sjølve inngangsporten til øyregionen vår. I løpet den uka utstillinga var på Frøya, ble det gjennomført skoleopplegg tilpasset forskjellige aldersgrupper. I løpet av fem dager fikk 360 elever delta i skoleopplegg, og to foredrag ble holdt for voks-ne besøkende. «Havet- i en tynn tråd» skal stå i Terminalbygget på Sandstad til midten av mars 2019 og skal deretter settes opp på Hitra leirskole på Skårøya, for å gi grunnskoleele-ver fra Nord-Østerdalen, Trøndelag og Nordmøre bedre innsikt i miljøproblemene i havet.

3.2.3. I publikumsmottaket Her har vi små, fleksible formidlingsarenaer, som ofte promoterer eller underbygger de større tema som Kystmuseet til enhver tid tar for seg.

Lørdagstreffa arrangeres i regi av Kystmuseet den siste lørdagen hver måned, unntatt i juni, juli og desember. Treffene er ment som et kulturelt tilbud for både fastboende og tilreisende, gamle og unge, og kan ha mange forskjellige tema. Foredragene kan være med egne ansatte ved Kystmuseet, eller med innleide foredragsholdere. I løpet av 2018 arrangerte Kystmuseet sju lørdagstreff:

Tema og foredragsholdere Februar

Asgeir Ueland: Shetlandsgjengen – Kystnorges motstandskamp

Mars

Ingolf Jektvik og Magnar Ansnes: Gjenhør med gamle revyviser

April

Erling Sandmo: Sjømostre i kart og litteratur

Mai

Svein Bertil Sæther og Krister Olsen: Utvandring til Amerika

September

Reidar Almås: Hitra aksjonen – et vendepunkt for norsk landbruk

Oktober

Arve Fjeldberg: Hestnes Hvalstasjon – et oljeeventyr

Noveber

Hitra historielag og Kystmuseet: Presentasjon av Skarvsetta 2019 med temaet «Før skjermen tok barna» - om barneleiker i tidligere tider.

Kystmuseet - Ægir - Sjøfartsmuseet

11

ÅRSRAPPORT 2018

3.4. Omvisninger

I april var det et foredrag om «Sjømonstre i kart og litteratur». Bildet er henta fra foredraget

Gjennom 2017 har vi diskutert internt hva som kan gjøres for å øke besøkstallet ved lørdagstreffa. Mange gode forslag kom inn, også fra besøkende. Vi har derfor brukt tid på å lage en ny profil for lørdagstreff, med et godt planlagt og relevant innhold. Vi håper dette arbeidet vil gi uttelling i 2018.

3.3.2. Andre arrangementer i 2018 • Foredrag i Meierisalen 25.oktober 2018 av sykepleier Rutt Janne Sveinsdotter Lystad: «Sola skinner alltid på Instagram». På sosiale medier framstilles livet gjerne som bare vellykket, men er det slik i virkeligheten? spurte foredragsholderen.

• Årets julearrangement Jul på museet falt sammen med nyåpning av museets basisutstillinger 8. des 2018. Det var aktiviteter i alle rom, og sammen med frivillige og eksterne aktører ble det et koselig førjulsarrangement.

Rundt 180 personer var innom i løpet av dagen, og til tross for at dette er nedgang fra i fjor, økte museet sine inntekter på billett- og butikksalg.

Det er klart for «Jul på museet»

I tillegg til omvisningene i museets egne lokaler, hadde vi til sammen 16 omvisninger med guide i perioden 27.juni til 15.august. Ni av disse omvisningene var ved krigsminnene på Hemnskjela, og her deltok i alt 168 personer. På Dolm prestegård hadde vi sju omvisninger for til sammen 31 personer. For omvisning i den ganske trange bunkeren på Hemnskjela er inntil 20 personer pr omvisning overkommelig. Ved et tilfelle møtte det fram over 60 personer til omvisning på Hemnskjela, og da måtte gruppa deles i tre. På Dolm har vi mye å gå på når det gjelder besøk. Her vart det i 2018 gjort et forsøk på å flytte omvisningene fra tirsdag til søndag, uten at dette ga synlig effekt. Fortsatt er det slik at vi ikke har etablert systemer for å telle besøkende på Dolm, heller ikke ved turstiene som vi er i ferd med å utvikle i området. Dette vil komme på plass i forbindelse med skilting på inn- og utmark. I 2018 fikk vi ikke fullført dette på grunn av vakanser.

3.5. Publikasjoner I samarbeid med Hitra historielag ga Kystmuseet ut den lokalhistoriske årboka «Skarvsetta» i 2018. Dette var den ellevte i rekka, og den kom ut i november. Årets tema var «Før skjermen tok barna» - om barneleiker i tidligere tider.

Sjøfartsmuseet bidro med en populærvitenskapelig artikkel i Spor – nytt fra fortiden. Arkeologi og kulturhistorie, nr. 2 – 2018. Artikkelen var skrevet i forbindelse med Sjøfartsmuseets hundreårsjubileum og het «Fra slaveri til museum – Sjøfartsmuseet hundre år i 2019».

Fra «Skarvsetta 2018»: Gjennom leiken lærte en om klokka og dagsrytmen. Foto: MiST/Kystmuseet

Kystmuseet - Ægir - Sjøfartsmuseet

3.6. Bygdebok og lokalhistorisk arbeid Museet har arbeidet videre med bygdebok og lokalhistorie i 2017. Dette har i stor grad dreid seg om Hitterslekt, som er den familiehistoriske delen av Hitra kommunes nye bygdebok i digital, søkbar utgave på internett.

Antall registreringer på Hitterslekt 2015

36.000 personer

2016

47.000 personer

2017

54.900 personer (+1250 bilder)

2018

62.865 personer (+1535 bilder)

Foto henta fra Hitterslekt: En av Hitras fremste lokalhistorikere, Asbjørn Strand, fikk tildelt Hitra kommunes kulturpris i 1993.

Foto: Lokalavisa Hitra-Frøya

Det knytter seg etter hvert stor interesse for Hitterslekt, både blant fastboende og utflytta hitterværinger. Hver eneste dag får vår Hitterslektredaktør henvendelser om utfyllende opplysninger eller justeringer og rettelser. Uttrykket «vi må sjå ætte i Hitterslekt» høres stadig oftere. Redaktøren har knyttet til seg en stab av frivillige slektsgranskere, som legger inn nytt stoff under kvalitetskontroll av redaktøren. I 2019 har Hitterslekt fått ei god og nødvendig ansiktsløftning, og det tas etter hvert sikte på å styrke person- og familiehistorien med mer bosteds- og gårdshistorie.

12

ÅRSRAPPORT 2018

Av de 921 elevene som besøkte Kystmuseet i løpet av 2018, var hele 360 fra Frøya kommune. Dette skyldes miljøprosjektet «Havet i en tynn tråd?». Museet har på dette viset strukket seg lenger for å gjøre seg relevant også for skoler utenfor vår vertskommune.

For å nå skoler som til vanlig ikke har ressurser til å sende elever til Kystmuseet, har museet vært aktiv på både å oppsøke skolene, samtidig som vi har gjort kommunen oppmerksom på skyss-problematikken.

At over halvparten av skolebesøkene har vært i skolens egne arenaer nærområder, vitner om denne tilnærmingsmåten.

I 2018 har museet for første gang fått på plass faste skolebesøk i regi av DKS på Hitra. Dette ble gjennomført i februar, hvor enkelte trinn fra alle Hitras skoler var på besøk. Dette utgjorde rundt 125 elever, utenom visningstur for 8.trinn. Kystmuseet har også vært involvert i å få på plass støtteordninger til Frøya-skolene for skyss til museet. Til tross for at Frøya-skolene nå kan få refundert mye av sine utgifter for turer til museet, er denne muligheten blitt lite brukt. Om det skyldes dårlig informasjon eller eller andre grunner, er for øyeblikket uvisst.

Av de elever som benytter seg av undervisningstilbudet fra Kystmuseet er barne- og ungdomskolen sterkt representert. Til gjengjeld hadde vi kun to besøk av videregående skole, og bare ett besøk av barnehager. Vi har derfor gjort en del endringer på skoletilbudene for både barnehage og videregående, i håp om å kunne tiltrekke oss flere fra disse brukergruppene.

3.8. Minnelunden på Dolm I 2018 fikk Kystmuseet fullført oppdraget fra Hitra kommune om en minnelund på Dolm, til minne om bortkomne på havet. Det er kopier av to statuer i Nordmandsdalen ved Fredensborg slottspark i Danmark som danner kjernen minnelunden.

De forestiller en mann og ei kvinne fra Hitra på slutten av 1700-tallet.

3.7. Barn og skole Det er færre elever som har benytta Kystmuseets formidlingstilbud i 2018 enn det var året før. Det var venta. Grunnen er at 2017 var et spesielt år, der samtlige skolelever på Hitra deltok i miljøprosjektet «Våres hav». I 2018 var dessuten museets utstillinger stengt for elevene halvparten av skoleåret. Til tross for nedgangen viser tallene flere positive utviklingstrekk.

Statuene i Minnelunden på Dolm. Foto: Hitra24.

Kystmuseet - Ægir - Sjøfartsmuseet

13

ÅRSRAPPORT 2018

3.9. Hermetikkprosjektet I 2018 kom Kystmuseet i gang med et spennende forsknings- og formidlingsprosjekt. Sia slutten av august har vår Hans jakob Farstad arbeidd med å kartlegge og samle inn hermetikkindustriens historie på Hitra, Frøya og Snillfjord. I alt kan en telle 18 fabrikker og flere mindre, kortlevde foretak. Det er en mangfoldig historie, med alt fra små familiedrevne fabrikker til større konsern. Hundrevis av kvinner og menn i øyregionen fant seg arbeid i disse fabrikkene, og mangt et produkt har trillet ut av produksjonslinjene.

Det var likevel mest krabbe som skulle bli hovedproduktet her i området. Det er ei historie om omlegging og innovasjon, men først og fremst om mennesker. Det er mennesker som skaper industri, og det er mennesker som produserer. Arbeidersker har rensket, fiskere har levert, bedriftseiere har tenkt nytt.

Ved fabrikken til Johan Dalen på Sørhitra i 1948.

Foto utlånt av Anne Johanne Dalen Stensø

Kystmuseet har i første rekke fokusert på den tidlige perioden av hermetikkindustrien, altså tidsrommet 1890-1960. Seinere kan det bli aktuelt å videreføre prosjektet til nyere tid. Et viktig moment for museet er at hermetikkhistorien er en viktig del av kvinnehistorien. For mange var dette den første industrielle arbeidsplassen utenfor heimen.

Målet med prosjektet er for første gang å kunne formidle kunnskap om den samla tidlige hermetikkindustrien i vårt lokalområde, ved å gi ut en publikasjon og lage ei utstilling. Utstillingas form og plassering er foreløpig ikke bestemt, men den kan muligens starte som ei vandreutstilling, som etter hvert han få en fast arena. Innsamlingsarbeidet pågår fortsatt, og finansieringsprosessen er kommet i gang.

Etiketter fra Bristol Canning på Hemnskjela, Hitra Canning på Hopsjøen og Frøya Canning på Sistranda. Foto: Geir Sæther

Kystmuseet - Ægir - Sjøfartsmuseet

14

ÅRSRAPPORT 2018

4. Vår historie til sjøs 4.1. Trondhjems Sjøfartsmuseum Trondhjems Sjøfartsmuseum ble opprettet i 1919, men åpnet for publikum først i juni 1920. Sjøfartsmuseet er en underavdeling av Kystmuseet. Samlingen ved Sjøfartsmuseet eies i all hovedsak av Trondhjems Sjømannsforening, men forvaltes av Sverresborg Trøndelag Folkemuseum gjennom en tidligere inngått deponiavtale. I 2018 har man uført et større arbeid med å få flyttet deler av samlingen til felles magasin

på Dora. Dette gjelder hovedsakelig de gjenstander som har vært oppbevart på loftet på Sjøfartsmuseet.

Arbeidet vil fortsette i 2019.

Sjøfartsmuseet holder til i «Slaveriet», eller Brattørvakta, som ble bygget i 1784, og fredet i 1941. Huset eies i dag av Trondheim Havn, men driftes av Museene i Sør-Trøndelag gjennom en langsiktig leieavtale.

Trondhjem Sjøfartsmuseum holder til i «Brattørvakta», eller Slaveriet fra 1784. Her fra Kystens dag (foto: TSM/MiST)

Kystmuseet - Ægir - Sjøfartsmuseet

4.2. Utstillingene på Sjøfartsmuseet De faste utstillingene ved Trondhjems Sjøfartsmuseum er «100 år med damp» (fra 2006) med fokus på tre av byens rederier, og «Seilskutetid» med et eget lek- og læranlegg for barn (fra 2010) med særlig fokus på skoleskipet Tordenskjold. Begge utstillinger er produsert og tilrettelagt av Sverresborg Trøndelag Folkemuseum.

Av skiftende utstillinger er det hovedsakelig vår veggutstilling i publikumsmottaket som skiftes ut. I 2018 satte vi opp en ny utstilling her med fokus på byggets historie: «Fra slaveri til museumsbygg». Vi opplever økt interesse for bygget som kulturhistorisk innslag i bybildet, ikke bare stedet der Sjøfartsmuseet holder til.

«Brattørvakta» mens det ble brukt som lager og transportsentral. Til høyre ser vi Tavern som i dag står på Sverresborg (foto: NTNU Universitetsbiblioteket)

15

ÅRSRAPPORT 2018

4.3. Våre målgrupper Vi ved Trondhjems Sjøfartsmuseum har siden vi overtok driften av museet, hatt et særlig fokus på barn og barnefamilier, samt eldre/pensjonister. I 2018 har besøket av barn gått ytterligere opp og flere pensjonist-grupper har ønsket omvisninger på museet, og vi utviklet et eget konsept rundt dukketeater for barn i 2018; «Skipsrotta Sivert og farfars hemmelighet». Vi mangler stadig et godt tilbud til skoleelever, men har i 2018 fått midler til å jobbe med ny utstilling med denne målgruppa i fokus. I 2019 regner vi med at «Fra seil til damp» vil være ferdig.

Museet er heller ikke godt nok tilrettelagt for bevegelseshemmede, da det ikke er heis opp til andre etasje, kun trapp.

4.4. Torsdagstreff og maritim vandring Torsdagstreffene er en foredragsserie med tema knyttet til sjøfarten, sjømannsliv, kystkultur og Trondheim som handelsby. Foredragene holdes den siste torsdag i månedene januar til april, og fra september til november. Treffene er også et tiltak for å synliggjøre at museet er åpent hele året, og for å gjenoppbygge et nettverk av brukere rundt museet. Følgende foredrag ble holdt 2018:

Dato

Tema og foredragsholder

25.01.18

«Torpedo på babord. Krigsseilerne – glemte helter» ved pensjonert førsteam. Bjørn Sagdal

22.02.18

«Hun valgte Amerika» ved etnolog og forfatter Linda Stewert

22.03.18

«Historien om Statens velferdskontor for Handelsflåten» ved freelancejournalist Roald Evensen

26.04.18

«Historiske Trondheim» ved Tom Erik Sørensen og Trine Søraa fra NRK radio

27.09.18

«Titanic og to verdenskriger» ved forfatter Dag Bertelsen

25.10.18

«Hvite seil – skipsportrett som historisk kilde» ved samlingsforvalter ved Ber-gen Sjøfartsmuseum Gry Bang-Andersen

29.11.18

«Titranulykken i 1899» ved museumsformidler ved Kystmuseet Hans Jakob Farstad

Foto av Randi Pedersdatter Holtseteren (f. 1860) i forbindelse med torsdagstreff i februar (foto: Josephine Grundseths efterfølgere, Lillehammer)

Sjøfarts- og handelsaktiviteten har etterlatt seg mange spor i bybildet, og det er disse som danner grunnlaget for maritime vandringer. I 2018 ble det gjennomført fem maritime vandringer ved Sjøfartsmuseet, samt noen vandringer i forbindelse med ulike arrangement.

Vi opplever fortsatt mye positive tilbakemeldinger rundt disse vandringene, men ser også at mange andre har startet opp med tilsvarende tilbud og at konkurransen derfor har blitt større.

Kystmuseet - Ægir - Sjøfartsmuseet

16

ÅRSRAPPORT 2018

4.5. Kystens dag og JubaJuba

Dukketeater med aktører under Kystens dag. Skipsrotta Sivert synes det er så vanskelig å vite forskjell på babord og styrbord (foto: TSM/MiST)

Kystens dag 2018 ble avviklet lørdag 9.juni fra kl. 11.00 til kl. 16.00 med tre besøkssteder i år: Fosenkaia, Sjøfartsmuseet/Krigsseilerplassen og Dora. Sjøfartsmuseet hadde ulike aktiviteter både inne på museet, men også ute på Krigsseilerplassen som dukketeater for barn; Skipsrotta Sivert og farfars hemmelighet, repslaging ved ansatte ved Museet Kystens arv, ulike stands og omvisninger for grupper inne på museet hver hele time. Salg av kaffe og kake etc.

Sjøfartsmuseet deltok for første gang på Juba Juba i 2018. Juba Juba er en todagers barnefestival i Festningsparken i Trondheim. Det er en sjangerfri festival for barn fra 0-12 år og familiene deres. Her finnes musikk, teater, dans, litteratur, mat, vitenskap og en rekke aktiviteter som utfordrer både hode og kropp.

Lek og moro er et språk alle snakker flytende. Sjøfartsmuseet deltok med dukketeater.

4.6. SDS Hansteen 4.6.1. Restaureringsarbeidet I søknad til Riksantikvaren for 2018 ble det søkt tilskudd om 1,89 mill kroner med hovedvekt på fire delprosjekt: Kjele, dekk- og dekkshusarbeid, innsetting av kjele og røykopptak og skorstein. Til dette fikk vi et tilsagn på 1,75 mill kroner.

Arbeidet med kjelen er utført hos Bredalsholmen Dokk- og fartøyvernsenter i Kristiansand, Kiwa Inspecta inspserte og godkjente kjelen, dekksarbeidet har vært gjort av Midtnorsk Trebåtverksted sammen med vårt eget mannskap og ferdigstilling av kjele og røykopptak har Vandsvik Mekaniske gjort. Arbeidet med tilbakemontering av kjelen ble utført ved Fosen Yard med hjelp av mannskapet vårt. Mannskapet har også stått for vedlikehold og en generell oppgradering av «Hansteen» i henhold til antikvariske prinsipper.

Kystmuseet - Ægir - Sjøfartsmuseet

17

ÅRSRAPPORT 2018

i registrerer at alle fredningstiltak hos Riksantikvaren fortsatt er stoppet opp, og dette er utfordrende for «Hansteen» da fredningsvedtaket var en forutsetning for samarbeidsavtalen som ble inngått mellom MiST og Stiftelsen DS Hansteen i 2015. Et av kriteriene for å kunne søke og motta midler fra Riksantikvaren er utførlige rapporter over arbeidet som er utført (frist 15.januar hvert år).

4.6.2. Arbeidet med kjelen Kjelen ble fraktet til Bredalsholmen Dokk- og fartøyvernsenter allerede i 2016. Underveis oppstod ei rekke forsinkelser, og kjelen ble ikke ferdigstilt før i mai 2018, for så endelig å bli levert til Fosen Yard i Hasselvika for tilbakemontering i juni i fartøyet, nesten et halvt år etter opprinnelig skjema.

Kjelen er lastet på lastebil ved Bredalsholmen i Kristiansand, klar for å fraktes til Fosen Yard for tilbakemontering om bord i «Hansteen» (foto: BDF)

7. juni kom kjelen til Fosen Yard med semitrailer, og sammen med mannskapet på Hansteen satte de straks i gang ferdigstilling og innmontering av kjelen. Kjelen ble så trykkprøvd på nytt opp til 13,5 bar med resultat tett. Etter en del komplikasjoner og justeringer, kunne mannskapet på Hansteen natta til 28.juni for første gang på nesten tre år starte maskinen og kjøre pumpene.

Søndag 1. juli starta mannskapet oppfyring gjennom natta. Utpå formiddagen hadde vi besøk av sjøfartsinspektør Vera Dahl fra Sjøfartsdirektoratet, og det ble gitt midlertidig fartstillatelse for å seile inn til Trondheim.

4.6.3. Dekksarbeidet I forbindelse med at kjelen ble løftet ut av Hansteen i 2016 og deretter fraktet til Bredalsholmen, ble deler av dekket fjernet. Dette måtte legges på nytt etter at kjelen igjen var på plass i juni 2018. I forbindelse med dette arbeidet, ble rekka skifta ut. Den hadde så store råteskader at det ikke var forsvarlig å seile med den. Arbeidet med både dekket og rekka ble utført av Midtnorsk trebåtverksted.

Kjelen senkes på plass om bord i SDS «Hansteen» etter vel to års reparasjon ved Bredalsholmen Dokk- og fartøyvernsenter (foto: Vandsvik/MiST)

I tidligere år har ikke dekket på «Hansteen» vært smurt ofte nok, og heller ikke med riktig blanding av rå linolje, tjære og terpentin. Derimot har dekket dessverre vært smurt med en blanding av kokt linolje.

På grunn av dette var det nødvendig å skrape overflaten med håndskraper, drive drev tilbake mellom planker med drivjern og fylle og jevne bek i sporene mellom planker.

Deler av dekket ble fjernet i forbindelse med at kjelen ble løftet ut av «Hansteen», og måtte derfor legges på nytt etter at kjelen igjen var på plass (foto: Midtnorsk trebåtverksted)

Kystmuseet - Ægir - Sjøfartsmuseet

18

ÅRSRAPPORT 2018

4.6.4. Godkjenninger Rune Løvlie ved Kiwa Inspecta kom på befaring til Fosen Yard 28.juni for å godkjenne montasjen av kjel, rør og ventiler samt være med på innjustering av sikkerhetsventilene. Vi begjærte kontroll fra Sjøfartsdirektoratet, og den ble gjennomført torsdag 26.juli 2018. Sjøfartsdirektoratet var om bord på Hansteen i omtrent fem timer og gjorde en grundig kontroll. Det ble satt fokus på sikkerhet, men også spesielt på det nye sikkerhetsstyringssystemet. Sikkerhetsstyringssystemet ble godkjent og direktoratet var godt fornøyde.

Vi fikk ellers bare mindre pålegg hvor de fleste er lukket per i dag, bortsett fra at vi trolig må ha krengeprøve våren 2019.

«Hansteen» fikk etter inspeksjonen alle sine sertifikater og tillatelser tilbake.

4.6.5. Generelt vedlikeholdsarbeid Skraping av edeltreoverflater: Alt overbygg på dekk som er av teak var tidligere smurt med mange ulike typer smøring. Det var ikke smurt på lenge, og smøring flaket av, og siste smøring bar også preg av å være ødelagt av regn. I 2018 ble alt skrapt ned og smurt med en blanding av Benarolje og terpentin (50/50).

Utfordringer i forhold til edeltreoverflater er:

• Smøring flaker av, og ubehandlet tre får grå farge • Overflate var ødelagt av regn. Det hadde regnet på fersksmurt teak og smøring ble ujevn og flaket av

• Teak har ikke blitt smurt på minst 4 år (kanskje lenger) Rustfjerning: Rust må fjernes før det utvikler seg.

En millimeter av stål kan gi et ni millimeter tykk lag av rust. Dette kan hindre funksjon av deler som trenger å rotere. Strekkfisker kan ruste fast og da må det kjøpes nye. Fjerning av rust har foregått ved at rusten har blitt skrapet/banket bort for deretter å sprøyte ferrobet og videre skraping med stålbørste. Etterpå har overflater blitt smurt med ovatrol mot rust. Det beskytter overflaten og konserverer rust sik at det ikke utvikler seg.

Messingpussing: Vi har mange deler og utstyr av messing, kobber og bronse, og det trenger regelmessig pussing med messingpuss. Når det ikke er gjort ofte, oksiderer disse metallene mye og da tar det lang tid til å pusse opp etterpå. Vi har messingparafinlamper, kobberkondensasjonkopper i lugarer, bronseklokke o.l.

Dekkshuset/bestikken på «Hansteen» før og etter skraping og oljing (foto: TSM/MiST)

Kystmuseet - Ægir - Sjøfartsmuseet

19

ÅRSRAPPORT 2018

4.6.6. Seilinger med «Hansteen»

4.7. Markedsføring

Etter intensiv jobbing med «Hansteen» i juni og juli, var vi endelig klar for å gå ut på «Eventyrlig seilas 2018».

Seilasen er opprinnelig initiert av Stiftelsen Ytterøy Bygdetun med styreleder Sigmund Laugsand. Etter hvert er det Visit Innherred ved daglig leder Anne Haga som har sørget for alt det praktiske rundt markedsføring, booking og administrasjon av seilasen.

Sjøfartsmuseet markedsføres gjennom de kanalene vi har tilgjengelig, det vil si gjennom fellesannonser i MiST-sammenheng, spalta i Adressa, flyer for Sjøfartsmuseet samt utvidet bruk av facebook, enten ved vanlige annonser, eller også ved bruk av fremming (betalt annonsering).

Årets seilas ble gjennomført fra 3.august til 5.august med fullbooket båt første dag, nesten full båt dag to og noe mindre antall passasjerer siste dag. Eventyrlig seilas er en tredagers seilas fra Trondheim innover fjorden til Frosta, Levanger, Ytterøy, Inderøy, Mosvik, Leksvik og tilbake til Trondheim. Målet med seilasen er maritim kulturopplevelse, kunnskapsberikelse knyttet til vår felles kulturarv og kortreist matglede. Man kan være med på hele turen med overnatting ved utvalgte steder, deler av turen, eller dagsturer. Seilasen foregår fast i siste del av olsokfeiringen, samtidig med Olav festdagene i Trondheim og Martnan på Levanger.

Barnehagene nås gjennom den kommunale barnehagekatalogen hvor vi alltid har informasjon om tilbud og tilgjengelighet.

Den 13.september inviterte vi styret- og ledergruppa i MiST på en fjordtur i forbindelse med en heldagssamling på Ringve. Det opplevdes fint å kunne få med denne gruppa ut, slik at flere i ledelsen i MiST fikk enda større forståelse og innsikt i det arbeidet som både ligger bak oss, men også de utfordringer som vil komme. Fartøyvern er en krevende øvelse både for fagkunnskap og for pengesekken.

Fra Eventyrlig seilas 2018 – bilder av passasjerer i aktivitet (foto: TSM/MiST)

Ledergruppa og styret i MiST på tur med SDS «Hansteen» (foto: MiST)

Kystmuseet - Ægir - Sjøfartsmuseet

20

ÅRSRAPPORT 2018

5. Midt i havbruksland 5.1. Ægir – historia bak I norrøn mytologi måtte gudene holde orden på naturen og på menneskene. Havguden Ægir hadde ansvaret for havets rikdommer, og nede på havbotnen sto Ægirs hall, opplyst av gull. Gullet symboliserte havets rikdommer. Ægir representerer store ressurser, men det forutsetter at naturen holdes i balanse.

Navnet minner oss om at vi har en tusenårig sterk og frodig kultur å bygge videre på. Kystmuseet i Sør-Trøndelag har blitt tildelt et nasjonalt ansvar for å sikre historien om fremveksten av den moderne havbruksnæringen i Norge, og museet har valgt Ægirs navn for å fronte denne satsningen.

Arbeidet med å etablere en kunnskapsbase for havbruksnæringa kom i gang i 1995 – altså for over 20 år sia. Planene har vært mange og varierende, både i innhold og omfang. Gjennom samarbeidet med Lerøy Midt AS om en visningstillatelse for akvakultur, kom det praktiske kunnskapsarbeidet i gang. Ægir var etablert.

På vei til oppdrettsflåta

Havguden Ægir, hans kone Ran og deres ni døtre hadde ansvaret for balansen i havet. I Terminalbygget på Sandstad forteller museet Ægir-myten ved hjelp av kunstneren Astri Reppe sine malerier. Foto: MiST/Kystmuseet

Kystmuseet - Ægir - Sjøfartsmuseet

21

ÅRSRAPPORT 2018

5.2. Matfiskanlegg Siden april 2013 har vi hatt med våre besøkende ut på et matfiskanlegg. De fleste kjenner dette som et vanlig oppdrettsanlegg, hvor fisken lever fra den er rundt 100 gram til når den er slakteklar på ca 5,5 kg.

Matfiskanlegget består av i hovedsak ei fôringsflåte og merder/ringer hvor fisken er, i tillegg til noen arbeidsbåter og de ansatte.

Ute på anlegget, som ligger fire minutters seilas fra Terminalbygget, får våre besøkende oppleve en usminket versjon av havbruksnæringen. Operasjoner som fôring, dødfiskhåndtering, avlusing, fôrlevering og levering til brønnbåt skjer uavhengig om vi er ute på anlegget. Selv om det alltid er med en formidler fra

Kystmuseet, har også våre besøkende anledning til å spørre de ansatte om hva de vil.

Formidlingen foregår på forskjellige steder på fôringsflåten, hvor vi tar opp ulike temaer som ofte er fremme i mediabildet, som f.eks luseproblematikken, rømming og tilgang til råvarer til fiskefôret. Vi er blant annet ute på toppdekket, i verkstedet, nede i kjelleren under fôrsiloene, i boligetasjen og oppe i kontrollrommet hvor fôringen foregår. Vi avslutter alle besøk ute på merdkanten, hvor de besøkende får nærkontakt både med laks og rensefisk. Her får vi også kjenne litt på elementene, med sjø, vind og temperatur.

Foringsbåt med leveranse til oppdrettsflåta ved Storskogøya i Trondheimsleia.

5.3. Settefiskanlegg I settefiskanlegget lever oppdrettslaksen sine første måneder, på samme måte som villaksen gjør i elva.

Her klekkes den, vokser og gjennomgår tilslutt smoltifiseringen som gjør at den kan leve resten av livet sitt i saltvann.

I Hemne kommune på fastlandet ligger et av havbruksnæringas mest moderne settefiskanlegg. Fra Terminal-bygget på Jøsnøya bruker vi 17 minutter i reisetid for å nå Belsvika, mot over to timer landeveien.

Under seilasen til Belsvika går vi også forbi det gamle handelsstedet Magerøya og i nærheten ligger ei gammel Grøntvedtmerd. Det gir våre besøkende et blikk tilbake i havbrukshistorien og hvordan næringen har utvikla seg.

På besøk ved settefiskanlegget i Belsvika, Hemne. Foto: MiST/Kystmuseet

Kystmuseet - Ægir - Sjøfartsmuseet

22

ÅRSRAPPORT 2018

5.4. Slakting og videreforedling I 2016 bestemte vår samarbeidspartner Lerøy seg for å bygge ny fabrikk for slakteri og videreforedling i Hitra Industripark på Jøsnøya. Avstand til Kystmuseets havbruksavdeling på Sandstad er på ca to minutter, og i 2018 har vi gått videre med samtaler om et mulig samarbeid i en eller annen form. Dette vil sette Kystmuseet i stand til å formidle hele produksjonskjeden fra rogn til ferdig vare i løpet av noen få timer, sannsynligvis som eneste «visningssenter» langs hele kysten.

Fra utstillinga «Pionerene».

Foto: MiST/Kystmuseet

5.6. Dokumentasjon

Lerøy Midts nye videreforedlingsanlegg på Jøsnøya, Hitra. Foto: Kristian Leistad

Inne det nasjonale nettverket for fiskerihistorie og kystkultur er Museene i Sør-Trøndelag avdeling Kystmuseet tildelt et særlig ansvar for temaet dokumentasjon og formidling av kunnskap om fremvekst og utvikling av norsk havbruksnæring. Det er et ansvar vi er bevisst og i 2018 var vi på Elverum for å ta imot ei fotosamling på 2000 dias. Giveren Christian Andersen jobbet som fiskerikonsulent i Nordland og Troms 1968 – 1973 og hadde med seg fotoapparat når han var rundt hos de ulike aktørene langs kysten. Fotosamlingen gir et sjeldent innblikk i begynnelsen av moderne norsk havbruksnæring.

Dagens moderne slakteri og videreforedlingsanlegg bygges i samme stil som eksempelvis settefiskanlegget i Belsvika med egen visningsgang for besøkende, som også fungerer til interntrafikk for anlegget. Dette er en perfekt formidlingsarena for museets formidlere.

5.5. Havbruksutstilling I 2018 ble det laga ei ny utstilling i Ægirs lokaler i Terminalbygget på Sandstad. Den omhandler 18 utvalgte pionerer innen næringen langs hele kysten, fra Rogaland i sør til Finnmark i nord. Utstillinga ble produsert av danske Kvorning Design & Kommunikation, med støtte fra det lokalet firmaet Vindfang, på oppdrag fra Museene i Sør-Trøndelag. Det er historiene til pionerne, sammen med bilder og film, som er i fokus. Utstillingen står sjølstendig, samtidig som den skal brukes som ei delutstilling i Ægir – Norsk havbruksmuseum.

Jørgen og giveren av den store fotosamlinga Christian Andersen. Foto: MiST/Kystmuseet

I 2019 blir diasene digitalisert hos fotoavdelinga ved Sverresborg Trøndelag Folkemuseum, slik at de kan gjøres tilgjengelig for publikum. Havbruksavdelinga kommer også til å reise nedover for å møte Christian Andersen igjen, slik at vi sikrer ytterligere informasjon om innholdet på bildene.

Kystmuseet - Ægir - Sjøfartsmuseet

5.7. Ny medarbeider I starten av 2018 lyste vi ut ei ny stilling som havbruksformidler ved Kystmuseet. Det var stor interesse for stillingen, og etter vanlige prosedyrer ble den tilbudt Bernt Fjeldvær, og som aksepterte tilbudet og tiltrådde stillingen i begynnelsen av juni 2018. Han har over ti års erfaring, både som yrkesdykker og driftstekniker, innen næringa. Ansettelsen av Bernt er ei solid styrking av havbruksavdelinga, både med tanke på kompetanse og kapasitet.

23

ÅRSRAPPORT 2018

Høsten 2018 valgte vår leverandør av båtskyss mellom vår landbase og de ulike anleggene å si opp skyssavtalen. Det medførte at vi kort tid etter, etter å ha innhentet flere tilbud, bestilte ny båt med levering i april 2019. Denne blir det museet selv som skal drifte. Som en konsekvens av til dels store grupper med besøkende samtidig må museet i 2019 vurdere å utvide transportordningen, både for å øke kapasiteten og bedre universell utforming.

5.8. Besøkende Antall besøkende ute på visningstur gikk litt ned i 2018 fra året før. For 2019 har vi satt oss som mål at vi skal opp på 2.500 besøkende. I 2018 fortsatte trenden med flere store grupper, blant annet hadde vi besøk av hele kyst- og havbruksavdelingen til Fiskeridirektoratet i Bergen. NTNU i Trondheim utgjør fortsatt en vesentlig del av våre besøkende, i tillegg til samarbeidet med Hitra Leirskole. Dette er samarbeid som sikrer at både framtidas forskere og formidlere og alle leirskolens rundt 600 elever får oppdatert og balansert kunnskap om havbruksnæringen.

I skyssbåten. Foto: MiST/Kystmuseet Vi opplever at vårt visningstilbud for havbruk har opparbeidet et godt renommé. Et bilde på det er at andre, som har eller søker om å få visningstillatelse, kommer hit til Hitra for å lære hvordan vi driver vår havbruksformidling.

Om bord på oppdrettsflåta.

Foto: MiST/Kystmuseet Videre er bedrifter og organisasjoner en viktig del av våre besøkende. Vårt utviklingspotensial ligger hos lokal- og fritidsbefolkningen og tilreisende turister.

I 2019 vil vi fokusere spesielt på disse gruppene i vår markedsføring.

I 2018 hadde vi også besøk fra et revisjonslag fra Fiskeridirektoratet. De foretar en revisjon av visningstillatelsene kysten rundt, også hos vår samarbeidspartner Lerøy Midt. Hensikten er å sikre at vilkårene tillatelsen er gitt på oppfylles. Vårt ansvar med formidling, transport, utstillinger og booking fikk to mindre anmerkninger, som umiddelbart ble rettet opp i. Utover det fikk vi veldig gode tilbakemeldinger fra revisjonslaget på vårt tilbud til besøkende.

Kystmuseet - Ægir - Sjøfartsmuseet

24

ÅRSRAPPORT 2018

5.9. Neste trinn

• Et nært samarbeid med statlige, regionale og lokale myndigheter om alle formelle sider ved virksomheten

Vårt nåværende tilbud om havbruksformidling, visningsturer og utstilling er første trinn av Ægir – norsk havbruksmuseum. Det er fullt operativt og utvikles videre, men det har først og fremst en lokal og regional tilnærming. Gjennom mer enn tjue år har det imidlertid pågått et arbeid for å få etablert et museum for havbruksnæringa med et nasjonalt ansvar, på lik linje med det andre større næringer og virksomheter har fått, som Norsk oljemuseum i Stavanger, Norsk landbruksmuseum på Ås, Norsk skogbruksmuseum på Elverum, Norges Fiskerimuseum i Bergen og Polarmuseet i Tromsø. Nasjonalt nettverk for fiskerihistorie og kystkultur har tildelt Museene i Sør-Trøndelag v/Kystmuseet ansvaret for å forvalte og formidle kunnskapen om norsk havbruksnærings framvekst og utvikling. Vi har derfor i de seinere åra intensivert arbeidet for at ei av landets største eksportnæringer – havbruksnæringa – også får sitt eget museum. Vårt konsept grunner seg på følgende hovedelementer:

• Full finansiering av etablering og drift utenom offentlige budsjetter .

• Plassert i et av havbruksnæringas kjerneområder og akkurat der en først lyktes med kommersiell drift i Norge • Etablert midt i havbruksland, som gjør det mulig å flytte store deler av kunnskapsformidlinga rett inn i havbruksnæringas hverdag, blant personalet på oppdrettsflåten, merdkanten, settefiskanlegget og i foredlingsfabrikken • Et gjensidig forpliktende samarbeid med aktørene i norsk havbruksnæring, samarbeid kultur – næring i praksis

Den 3.5.2016 søkte MiST Nærings- og fiskeridepartementet v/Fiskeridirektoratet om tre spesialkonsesjoner for laks. Disse skulle leies ut etter modell av undervisningskonsesjoner for å finansiere etablering, drift og utvikling av Ægir – norsk havbruksmuseum, i den hensikt å spre kunnskap om havbruksnæringas historie og utvikling i landet vårt. Søknaden ble sendt i tråd med en strategi utarbeidet sammen med den politiske ledelsen i departementet. Den 28.4.2017 kom det – som ventet – avslag på vår søknad, på formelt grunnlag. Den 10.5.2017 sendte MiST – slik vi var bedt om – klage på avslaget fra Fiskeridirektoratet.

Direktoratet oversendte den 6.6. 2017 vår klage til Nærings- og fiskeridepartementet for endelig behandling. Etter dette hadde MiST avd Kystmuseet flere møter og nær kontakt med både politisk og administrativt nivå i NFD om saken, særlig før valget høsten 2017 og videre utover nyåret og våren 2018.

Den 19.11.2018 sendte NFD brev til vår advokat om at vår søknad om tre spesialkonsesjoner var avslått på formelt grunnlag. To og et halvt år etter at vi søkte, og nærmere tre år etter at saken ble presentert for NFDs øverste politiske ledelse, kom det et avslag, begrunnet med mangel på hjemmel, nøyaktig slik det var da saken ble lagt fram for statsråd Sandberg våren 2016.

Selv om det ble avslag på klagen mot slutten av 2018 har vi fortsatt ambisjoner om å realisere Ægir – Norsk havbruksmuseum.

Kystmuseet - Ægir - Sjøfartsmuseet

25

ÅRSRAPPORT 2018

6. Forvaltning I Kystmuseets planer for 2018 vart samlingsforvaltning prioritert. Planen vart gjennomført og det har gitt resultater. Det store steget med å etablere et permanent

gjenstandsmagasin for Kystmuseets samlinger i Dora på Nyhavna i Trondheim er tatt.

6.1. Samlingene Kystmuseets fremste arbeidsområder er nyere tids kystkultur og samtidsdokumentasjon. Vi har et nasjonalt ansvar for å sikre historien om fremveksten av den moderne havbruksnæringen i Norge, et regionalt ansvar for nyere tids kystkultur og et lokalt ansvar for historiene til Snillfjord og Hitra kommuner. Museets samlinger skal speile dette og består ved utgangen av 2018 av:

6.2. Rutiner I forbindelse med innføring av «Spectrum Standard», nasjonal standard for samlingsforvaltning, har museet jobbet videre med de interne rutinene for samlingsforvaltninga også i 2018.

Et gammelt segl skal tas godt vare på. Bente og Ingrid tar utfordringa Foto: MiST/Freja Beer

Total arkivbestand: 320 hyllemeter Kunsthistoriske gjenstander: 0 Kulturhistoriske gjenstander: 3.719 Fotografier: 16.354 Flytende farkoster: 3 Farkoster som ligger på land: 9 Kulturhistoriske bygninger: 6 Andre bygninger: 4 Kulturlandskap: 1 Hageanlegg: 1

Kystmuseet - Ægir - Sjøfartsmuseet

6.3. Inntakskomite Museets inntakskomite har hatt jevnlige møter for å behandle forespørsler om gjenstander, foto og arkivmateriale som folk ønsker å gi til museets samling. Komiteen vurderer de mulige inntakene til samlingene ut i fra museets ansvarsområde, pågående prosjekter og utstillinger. Museet har fokus på å jobbe med restanser og å heve eksisterende samling til «ny standard for samlingsforvaltning» og inntakskomiteen har derfor vært restriktive på nye inntak.

Inntakskomiteen har tatt inn 9 gjenstander, 2 foto og 2 arkivmateriale i 2017. 2 gjenstander er avhendet.

6.4. Lokaler for gjenstandsmagasin Kystmuseet fikk i 2017 oppsigelse av avtale om leie av magasinlokaler på Kjerringvåg, Dolmøya. Dette førte til at museet måtte se seg om etter nye magasinlokaler. Etter faglig råd fra Utviklingsenheten i MiST og godkjenning fra eierstiftelsens styre, vart det bestemt å etablere felles magasinlokaler på Dora i Trondheim sammen med Sverresborg Trøndelag Folkemuseum.

Arbeidet med magasin starta i mars 2018. Kystmuseet har hatt en person i 50% stilling på Dora fra 1. mars.

I Olrichhallen blir gjenstandene reingjort, konservert, merka og pakka før de plasseres i reolene. Bente og Ingrid gjør alt etter boka.

Foto: MiST/Freja Beer Magasinet er i Olrichhallen, som ligger på østsida av Dora-komplekset og er merket med inngang «D».

Totalt brutto areal er 976 km3. Magasinet inkluderer to mindre rom for grovrengjøring og lagring av gjenstander og fotografering. Her har vi også et oppvarma kontor med garderobe og toaletter. Kontoret har 3-4 kontorplasser med arbeidsbenk for lettere konserveringsarbeid.

I magasinets østvegg er det installert en manuell rulle-seksjon bestående av 19 reoler, der hver enhet

26

ÅRSRAPPORT 2018

inneholder sju fag. Hvert fag har løse hyller som kan tilpasses gjenstandene. To langsgående pallereoler er plassert midt i magasinet, hver bestående av 10 x2 fag med 4 justerbare hyller.

Den daglige drifta av fellesmagasinet i Olrichhallen organiseres gjennom ei samarbeidsgruppe med representanter fra samarbeidsmusea Sverresborg og Kystmuseet og fra Utviklingsenheten. Gruppa har i 2018 hatt tre møter, og det er utarbeidd forslag til rutiner for fellesmagasinet.

Olrichhallen var i utgangspunktet et stort, tomt rom.

Mye tid gikk med de første ukene til å få på plass teknisk utstyr og møbler. Pulter, stoler og reoler ble kjøpt inn og satt sammen av personalet. KulturIT sørget for internettilgang, og etter hvert kom skriver og IP-telefon. Utviklingsenheten ved Ann Siri Garberg og Magne Røskaft har ytt avgjørende bistand i oppstartfasen.

Parallelt med etablering av kontor og magasin fikk vi pakka ut og reingjort objektene fra Kystmuseet.

I denne fasen fikk vi hjelp av materialkonservator Peter Juga. Han la opp konservering av objektene som et praktisk kurs. Her deltok medarbeidere fra Kystmuseet sammen med bachelorstudenter fra NTNUs studium for Arkiv og Samlingsforvaltning.

Temperaturen i magasinrommene lå på 14 grader, noe som betydde at vi måtte kle oss godt og ta hyppige pauser. I tillegg medførte rengjøringsprosessene en del støv og støy fra industristøvsugere. I 2018 ble det sendt 308 objekter fra Kystmuseet for magasinering på Dora.

En notvasker er gjort klar for magasinering. Her ser vi Bente, Audun og Ingrid. Foto: MiST/Freja Beer

I første runde kom 285 objekter. Av disse var 222 registrert i Primus. Flere mangla det MIST har satt som basisinformasjon, og dette måtte legges til. 63 objekter måtte registreres fra bunn av. Flere objekter krevde rengjøring. Dette arbeidet ble gjort på dugnad, samt at studenter i praksis deltok i arbeidet. De objektene vi brukte mest tid på var to notvaskere. Disse hadde stått ute lenge og var preget av dette. Konservator Peter

Kystmuseet - Ægir - Sjøfartsmuseet

27

ÅRSRAPPORT 2018

Juga gjorde en stor innsats i arbeidet her. Etter hvert ble det klart at den ene hadde så mange skader og var i en sånn forfatning at den måtte avhendes. Dette ble utført i henhold til gjeldende rutiner. Arbeidet ellers gikk greit, men med publisering på Digitalt museum tok det noe tid. Dette hadde sammenheng med at vi måtte leie inn fotograf.

Bente jobber med såler fra skomakerverkstedet.

Foto: MiST/Freja Beer

Dette er ei verkarsaks, som vart brukt til verking av sild. Og du veit naturligvis hva det er? Og da veit du vel også et annet navn på både verkinga og saksa? Foto: MiST/Freja Beer Den 3.november startet arbeidet med pakking og sending av ytterligere 23 objekter fra Hitra til fellesmagasinet på Dora. Grunnet ombygging i lokalene på Fillan (installasjon av heis) måtte deler av magasin 3 flyttes.

I alt 11 paller med objekter ble klargjort for sending.

Forsendelsen besto av relativt store objekter, blant annet to strikkemaskiner med reservedeler og et skomakerverksted, som består av flere hundre smådeler. Innen utgangen av desember ble alle gjenstander reingjort og de fleste er lettere registrert i Primus.

Fullstendig registrering og publisering på Digitalt Museum vil bli gjort i 2019. Ekstern fotograf er innleid, og dette arbeidet er planlagt ferdig i løpet januar/ februar 2019.

Kystmuseet har hatt en person i 50% stilling med kontorsted Dora. Sverresborg har hatt to personer (begge i 100% stilling) med kontorplass Dora. Alle har hatt oppgaver knyttet til samlingsforvaltning og drift av magasin. Samarbeidet har fungert utmerket og skapt et godt miljø for læring og utveksling av erfaringer.

Oppgavene har gått parallelt, men vi har hatt mulighet for å dra veksler på hverandres kompetanse og støtte ved behov. Materialkonservator Peter Juga har gitt verdifulle bidrag til både kunnskap og tilrettelegging av oppgaver. For Kystmuseets medarbeider har dette fungert utmerket, men ser likevel at kontakten med kolleger på Hitra bør få større prioritet fremover.

År

Objekter registrert i Primus

Primus med bilde

Publisert Digitalt Mu-seum

2017

1690

271

183

2018

2251

451

405

6.5. Kompetanseheving Samlingsforvaltningspersonalet har deltatt på flere kurs og samlinger for faglig oppdatering og påfyll i 2018:

30. august

Helsefarlige stoffer.

Internkurs, Sverresborg.

3.september

Museologi. Internkurs. MIST

6. september

Merking av objekter.

Internkurs, MIST

27.september

KULMIST-seminar. Tema: Teknologi i forvaltning på museum, teoretisk og praktisk

18.oktober

workshop samlingsforvaltning.

Tema fellesmagasin.

31.oktober og 1.november

E-kulturseminar, Rockheim. Arr: KulturIT

8.november

Skrivekurs i egen regi av MIST

Kystmuseet - Ægir - Sjøfartsmuseet

28

ÅRSRAPPORT 2018

6.6. Studenter i praksis

6.7. Vassviks fotosamling

MIST og NTNU har avtaler om praksis for bachelorstudenter innenfor programmet Arkiv og Samlingsforvaltning. I løpet av 2018 har elleve studenter vært i praksis på fellesmagasinet Olrichhallen. I tillegg har en mastergradsstudent i Kulturminneforvaltning fra NTNU hatt deler av sin praksis i Olrichhallen. Det betyr at tilsammen har 12 studenter vært i praksis i Olrichhallen. Oppfølging og kontakt mot læreinstitusjonen har personell i Utviklingsenheten stått for, men daglig kontakt og opplæring i rutiner og oppgaver har personalet på Dora bidratt med.

Arbeidet med registreringa av Vidar Vassvik sin fotosamling sorterer innunder havbruk, men på grunn av stort etterslep har personell ved Dora deltatt i arbeidet.

Pr 31. desember er 833 dias registrert. I første omgang er registreringen er gjort i Excel. Etter hvert som vi har oversikt, vil vi sortere materialet og noe vil bli overført til Primus – og på sikt Digitalt Museum.

• Uke 15: 2 studenter • Uke 16: 2 studenter • Uke 39: 2 studenter • Uke 43: 2 studenter

6.8. MS Vita I 2017 tok museet over daglig drift og vedlikeholdsansvar for Vita I. Dette arbeidet er videreført i 2018, blant annet gjennom tilsetting av båtbygger Willy Eide i ei delstilling. I 2018 fikk vi dekka til båten, slik at forskjellig vedlikeholdsarbeid kan gjennomføres under tak. Det ble også kjøpt inn avfukter for å sørge for bedre bevaringsforhold i fartøyet.

• Uke 44: 1 student • Uke 45: 2 studenter

I 2018 kom det avslag fra Riksantikvaren på vår søknad fra 2017 om midler til restaureringstiltak. Da søkte vi om en større sum til totalrestaurering av fartøyet.

I 2018 har museet valgt å søke Riksantikvaren om en mindre sum for driving av skroget. Det er med andre ord lagt en lengre og stegvis restaureringsplan. Støtte fra Riksantikvaren er i dette arbeidet avgjørende. Svar forventes våren 2019.

Kystmuseet har i 2018 fokusert på Shetlandsfarten og Vitas spesielle historie. Ny informasjon om kapteinen på Vita i 1940 gjorde at fartøyets historie måtte omskrives. I februar 2018 fikk museet besøk av Asgeir Ueland, forfatter av boka «Shetlandsgjengen – Nordsjøens helter». Han holdt et foredrag i Meierisalen om blant annet Vitas Shetlandshistorie. Ei planlagt utstilling om Vita i 2018 vart lagt på is på grunn av ny informasjon og flere ubesvarte spørsmål om mannskapet og fartøyets rolle. Ei informasjonsside på museets hjemmeside om fartøyets historie og bakgrunn vart etablert i stedet.

Her er gjenstandene trygt og godt plassert i magasinet. Og når de skal fram i lyset, veit vi akkurat hvor de er. Foto: MiST/Freja Beer

Det ble i 2018 arbeidd med en historisk dokumentasjonsrapport. Dette er ei grundig beskrivelse av fartøyets historie, endringer og restaureringer. Det har lyktes oss i få tak i originaltegningene av Vita fra båtbyggeriet i Risør fra 1939, og dermed har vi et godt bilde av Vita i fartøyets tidligste fase. For å få et nøyaktig bilde av endringene fram mot 1989 gjenstår en del arbeid. Dette arbeidet vil bli videreført i 2019. Den historiske dokumentasjonsrapporten er sentral i en videre kommunikasjon med Riksantikvaren.

Kystmuseet - Ægir - Sjøfartsmuseet

29

ÅRSRAPPORT 2018

VITA får overbygg slik at restaureringsarbeidet kan gjøres under tak.

Kystmuseets Willy Eide har ansvaret om bord. Foto: MiST/Hans Jakob Farstad

• Arkeologisk feltkurs; i perioden 23/04 – 04/05 2018, det 7. i rekken.

Dolm prestegård før brannen i 1963.

Fra Kystmuseets fotosamlig

6.9. Dolm Dolmområdet har betydelige kulturhistoriske og botaniske verdier og elementer som viser forbindelseslinjer tilbake til bronsealderen. De store, fremdeles åpne lyngheiområdene er av nasjonal verdi. De er representative for ytre kyststrøk i Trøndelag, og har stor artsrikdom, med forekomster av sjeldne typer. Følgende forvaltnings- og aktivitetstiltak er gjennomført på Dolm i 2018: • Våroppstart; arbeidsplan ble lagt.

• Dolmdugnaden 2018 ble gjennomført 5. mai. For 2. år på rad bisto våre samarbeidspartnere; Seniordans Hitra og Folkeakademiet Hitra med arbeidsinnsats og kakebaking. Sangkoret Hitterklang stilte med 10 personer som jobbet med rydding og merking av ny kultursti rundt Åkervika. Dette var et betalt oppdrag, og planen er at vi i framtida skal kontakte lag/organisasjoner/skoleklasser og tilby dem betalte oppdrag hvis det er større arbeidsoppgaver som skal utføre på Dolm.

Mot slutten av dugnaden fikk alle deltakere servert et varmt måltid som ble avsluttet med kaffe og kaker.

Dugnadene på Dolm har vist seg å bli et trivelig møtested for historie – og kulturinteresserte Hitterværinger, og mange av deltakerne har bidratt med arbeidskraft mange år på rad.

• Det øvrige arbeidet på Dolm: • Plenene ble holdt i god stand • Skiftet strømmåler på låven • Nytt batteri på ATV

Kystmuseet - Ægir - Sjøfartsmuseet

30

ÅRSRAPPORT 2018

Arkeologistudenter i arbeid på tuftene etter hovedbygninga på Dolm 26.april 2018. Foto: MiST/Kystmuseet

6.10. Skagestua

6.11. Olufstua

Skagestua ligger på Ner-Skage ved Fillfjorden på Hitra.

Det er Kystmuseet som eier bygninga, som ligger på festa grunn. Skagestua kan være bygde på 1600-tallet.

Den ble restaurert på 1980-tallet, og i 2014 og 2015 utførte museet ytterligere utbedrings- og vedlikeholdsarbeid, slik at huset er sikra fra å bli ødelagt. I 2018 har det kun vært regelmessig tilsyn med Skagestua. Det har blitt innkjøpt ny takrenne som blir montert i 2019.

Det skal utarbeides en skjøtsels- og driftsplan for dette bygget i 2019-2020.

Olufstua eies av Kystmuseet og står i dag på Aunøya på Hitra. Stuas alder og opprinnelse er usikker, men vi vet den er fra Hemne og mest sannsynlig fra Magerøya.

På et tidspunkt ble den tatt ned og flyttet til Hamna på Innhitra, men ble aldri satt opp der. I 1870 ble den kjøpt og flyttet til Kvennavika på Akset og brukt som våningshus der. I 1991 ble den overdratt til museet for en symbolsk sum og høsten 1993 ble den flyttet til Aunøya, der den fortsatt står i dag. Det er Stiftelsen Aunøya som står for vedlikehold og drift av Olufsstua.

Kystmuseet - Ægir - Sjøfartsmuseet

31

ÅRSRAPPORT 2018

7. Fornying 7.1. Nettverksamarbeid Kystmuseet deltar i tre nasjonale museumsnettverk: Samtidsnettverket, Nettverk for fiskerihistorie og kystkultur og Sjøfartsnettverket. Den 24.september 2018 deltok Hans Jakob Farstad for Kystmuseet på ei samling i Nettverk for fiskerihistorie og kystkultur i Bergen. Elles har Kystmuseet deltatt i samtidsnettverkets prosjekt Minner.no.

Sjøfartsmuseet var vertskap for Sjøfartsnettverkets samling i juni 2018. Dette var en todagerssamling fra 5. – 6.juni hvor vi også besøkte Museet Kystens arv og fikk omvisning der. Dag to ble avviklet i Trondheim med eksterne innlegg samt presentasjon av ulike prosjekter innad i nettverket.

7.2. Partnerskap I henhold til MiSTs åttende strategi, partnerskapsutvikling, har Kystmuseet utvikla samarbeid gjennom flere partnerskap: Næringslivet, forskningsinstitusjoner, andre museer (utenom MiST) og innen arkivverket.

7.3. Samfunnsansvar Sammen med vertskommunen Hitra deltar Kystmuseet aktivt i ulike integreringstiltak. Hitra har betydelig grad av arbeidsinnvandring, der tendensen mot fast bosetting nå har vist seg gjennom flere år.

I dag har Hitra fylkets høgeste innvandrerprosent, der hver femte hitterværing har innvandrerbakgrunn.

Kystmuseet har satt seg følgende mål: Andregenerasjons innvandrere skal uttale: «Kystmuseet er også mitt museum».

Foto: Hitra24

Kystmuseet - Ægir - Sjøfartsmuseet

32

ÅRSRAPPORT 2018

8. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) I MiST har vi en felles HMS-koordinator og et arbeidsmiljøutvalg, som blant annet følger opp HMS-arbeidet i organisasjonen. Ved hver enhet er det et verneombud, som samarbeider med museumsdirektørene på dette feltet. Høsten 2018 ble Bjørg Alise Antonsen etter eget ønske avløst av Bernt Fjeldvær som verneombud for MiST avdeling 70.

personaltur. Personalsamlingene var 9.april og 12. september. Personalturen var besøk hos Nordmøre Museum i Kristiansund og på Averøya 10.-11.desember.

• Medarbeidersamtaler vart gjennomført i november og desember 2018.

• Avdelingslederne arbeider videre med beredskapsplaner.

8.1. Handbok Hver enhet i MiST har sin egen HMS-handbok, der alt relevant materiale finnes omtalt. Denne boka er et hjelpeverktøy for alle ansatte og er til stor nytte i ulike situasjoner. Kystmuseets HMS-handbok har vært under revidering og vart gjort ferdig i 2016 og 2017. Fortsatt mangler delen om SDS Hansteen.

8.2. Tiltak HMS-tiltaka for 2018 har fulgt den planen som vart lagt ved inngangen til året. Av de tiltaka som er gjennomført i 2018 kan nevnes: • Universell utforming: I løpet av siste tertial 2018 ble planene for installering av heis i museumsbygget i Fillan gjennomført. Dermed er tilgangen til våre basisutstillinger og vår kontoretasje endelig gjort fullt ut tilgjengelig for bevegelseshemmede.

• Klimatiltak i kontoretasjen: Samtidig med at heisen kom på plass, ble museumsbygget utstyrt med ventilasjonsanlegg i andre etasje, den såkalte kontoretasjen. Her har vi i flere år slitt med dårlig luft, særlig i de kontorene som ikke hadde vindu med luftemuligheter. Høsten 2018 ble klimaproblemet løst.

• Vernerunde i Fillan og på Sandstad ble gjennomført 18.desember 2018, og for Kjøpmannsgata 21. desember 2018.

• Avfallshåndtering skjer gjennom de respektive renovasjonsordningene på Hitra og i Trondheim.

• I 2018 har vi hatt tre personalsamlinger, hvorav en

8.3. Rapportering Avd 70 Kystmuseet har gjennomført HMS-rapportering for hvert tertial i 2018, og vi har levert årsrapport for HMS-arbeidet.

8.4. Avvik Ved MiST avd 70 er det registrert tre uønskede hendelser eller avvik i 2018: En eldre dame fikk en bom i hodet utenfor Sjøfartsmuseet. Ansvarlig her er Trondheim havn. Ved besøk av en barnehage på Sjøfartsmuseet, falt et stort ratt av festet sitt. Ingen ble truffet. Tiltak ble iverksatt. På Kystmuseet var det en episode hvor en helgevikar utløste alarmen. Han hadde ikke god nok opplæring for å ta seg av dette. Tiltak ble gjennomført.

Kystmuseet - Ægir - Sjøfartsmuseet

33

ÅRSRAPPORT 2018

Og her skal det komme en heis.

Foto: MiST/Hans Jakob Farstad

Kystmuseet - Ægir - Sjøfartsmuseet

34

ÅRSRAPPORT 2018

9. Markedsføring Året 2018 ble de markedsføringsplaner som ble lagt i 2017 videreført og utvidet. Dette gjelder tilstedeværelse både på sosiale medier, i aviser, på nett og gjennom kontakt med reiselivsaktører. Det er samtidig verdt å påpeke at mye av utviklinga innenfor markedsføring skyldes deltakelse og involvering fra markedskoordinator og markedsgruppen i MIST. I løpet av de siste åra er sosiale medier blitt en svært viktig markedsføringskanal. Tilstedeværelse i sosiale medier krever derimot tett oppføling og tidvis høy ressursbruk. På bakgrunn av dette har Kystmuseet valgt å prioritere allerede eksisterende plattformer som Facebook. Likevel har museet sett verdien av å opprette en Instagram-konto tilknytta museumsbutikken. Dette har vi gjort fordi vi ønsker å teste ut effekten av Instagram, samtidig som vi unngår hyppige salgsposter i vår facebook-feed. Museets facebook-kanal er hyppig brukt, og i 2018 opplevde vi en økning i antall følere fra 1.626 til 1.804. Det ble også produsert 13 videoer og nærmere 100 bildeinnlegg og lenkehenvisninger.

Kystmuseet har også tatt i bruk målretta annonsering gjennom Facebook for arrangementer. Markedsføringsansvarlig har deltatt på kurs og samlinger om sosiale medier, og arbeidet med en SOME-strategi ble påbegynt i desember 2018.

Kystmuseets nettside holdes oppdatert, og det gjøres stadig forbedringer med nye tekniske løsninger. Vi har oppretta eget bestillingskjema gjennom nett for visningsturer, og videoer tas mer i bruk i nettsidas forside.

Statistikk for 2018 viser at sida hadde i gjennomsnitt 585 månedlige brukere. Over 80% av brukerne er norske, etterfulgt av mindre gruppe amerikanere, franskmenn og tyskere. Sidene de klikker mest på er informasjon om museet, hva som skjer, og visningsturer.

Museet er også tilstede på forskjellige andre nettsider som promoterer reiseliv og opplevelser. Museets markedsføringsgruppe arbeider med å holde disse sidene oppdatert i forhold til museets tilbud.

I mai 2018 inviterte museet både Trøndelag reiseliv og Visit Trondheim til et besøk til Hitra. Dette var for å gjøre bedriftene klar over vårt tilbud, samtidig som vi ønska tilbakemeldinger for hvordan vi kan forbedre oss. Målet er at vi i større grad kan få turister og besøkende fra Trondheim til å legge et besøk til Kystmuseet og da spesielt til Ægir.

Gruppetilbud for bussgrupper ble også sendt ut, og museet jobber sammen med andre aktører på Hitra for å få til gode pakker.

I løpet av året har museet produsert ny norsk brosjyre og en egen sjølprodusert folder for Lørdagstreffa våre. Nye markedsføringsbilder ble tatt av både kulturlandskapet på Dolm, og krigsminneutstillinga på Hemnskjela. Dette ble gjort profesjonelt, og omfatta også dronefoto. I 2018 kunne vi også lansere reklamefilmen som MIST sentralt har koordinert, der Kystmuseet har bidratt med statister og aktiviteter.

Museet har vært mye omtalt i lokalavisene. Sakene har variert fra forhåndsomtaler, reportasjer eller artikler.

Annonsering skjer også gjennom MIST sin spalte i Adresseavisen. Nyhetsbrev ble også sendt ut i 2018, og det er i hovedsak sendt ut en gang i måneden. Vi ser derimot at tilsiget av nye abonnementer ikke øker, og at en må vurdere om museet skal fortsette denne formen for markedsføring.

Kystmuseet - Ægir - Sjøfartsmuseet

35

ÅRSRAPPORT 2018

Her lages en reklamefilm i Flatvika. Foto: MiST/Kystmuseet

Design/trykk: www.vindfang.com

Stor aktivitet på sjøanlegget når ei gruppe kommer på visning. Foto: MiST/Ægir

Museene i Sør-Trøndelag avd Kystmuseet

Nettside:

Besøksadresser: Museumsplassen, 7240 Hitra Terminalbygget, 7246 Sandstad Kjøpmannsgata 75, 7010 Trondheim

Postadresse: MiST avd Kystmuseet Felles postmottak, Postboks 6289 Sluppen, 7489 Trondheim

www.kystmuseet.no

E-postadresse: post@mist.museum.no