Ã…RSRAPPORT FOR KYSTMUSEET 2017
Kystmuseet
2
ÅRSRAPPORT 2017
1. INNLEDNING
1.1. Forord
KVA ER EIT MUSEUM? For seks år sia - i Kystmuseets årsrapport for 2011 – skreiv eg ein artikkel om samfunnsrolla til musea, slik ho kjem fram i internasjonale definisjonar og nasjonale styringsreiskap. Den gongen la eg mest vekt på korleis Musea i Sør-Trøndelag (MiST), som da var rein ferskvare, saman arbeidde for å oppfylle denne samfunnsrolla med utgangspunkt i dei åtte ulike museumseiningane, som da utgjorde MiST. Konklusjonen i 2011 var at Kystmuseet hadde funne sin plass i MiST og opplevde arbeidet sitt som både målretta og meiningsfullt. Mykje har skjedd sia 2011. MiST og Kystmuseet har endra seg, både i form og innhald. Det fortel oss at MiST er svært bevisst på si samfunnsrolle. Fordi musea har eit særlig ansvar for kulturvern, må dei også vera i stand til å fange opp nye kulturytringar. Derfor må musea ta inn over seg at samfunnet er i endring og finne seg i å omstille seg. Somme vil seie heldigvis. Kystmuseet, som også omfattar Ægir – norsk havbruksmuseum og Trondhjems Sjøfartsmuseum, har kysten, sjøen og havet som sitt arbeidsfelt. Vi møter rett som det er dei som meiner at Kystmuseet burde halde til i eit sjøhus i fjæra, konsentrere seg om hamp og tjæra og utstyre seg med sildstrøyparhuve, vadmelsbukse og strikkagenser. Dei meiner museet må flytte seg hundre år tilbake i tid - og bli der. Romantikk og nostalgi kan vera bra. Ved museet kan vi ikkje nekte for at vi i deler av formidlinga vår dyrkar også slike sider av ulike tema. Men om vi skal fylle samfunnsrolla vår, så er ikkje det nok. Vi har ikkje høve til å la nyare tid og samtid berre «segle sin eigen sjø». Når vi tek for oss den eldre histo-
Forside: Skoleelever «pynter» skarven ved Kystmuseet med søppel fra fjæra. Foto: Lars Otto Eide, Hitra-Frøya
ria, så er det ofte for å sette vår eiga tid inn i eit perspektiv. Korleis opplevde folket i Flatvika i 1920 at ei ny og moderne tid kom over dei? Og finn vi allereie der dei første spirane til vårt moderne havbruksamfunn? Og ikkje kan vi stanse ved vår eiga samtid, heller. Vi må kaste blikk inn i framtida også. Museet må fange opp det som rører seg i tida, det folk snakkar om og er opptekne av. For Kystmuseet var der derfor heilt naturlig og nødvendig at vi i 2017 for alvor tok opp temaet marin forsøpling. Dette handlar om vår maritime kultur- og naturarv, om korleis vi står i fare for å øydeleggje vårt eige matfat og om korleis vettlaus handtering av miljøet vårt er i ferd med å sende ein heil kultur i grava og rive vekk grunnlaget for vår eigen eksistens. Om musea ikkje våga eller var i stand til å ta opp slike spørsmål, fylte vi ikkje samfunnsrolla vår. Eit museum er ikkje lenger eit hus med fire vegger, med ei samling av gamle raritetar som folk kan undre seg over og flire av. Museet må vera ein aktiv samfunnsaktør med ei tydelig stemme. Ved musea er vi så heldige at vi sitt med mykje kunnskap over lange tidsrom. Det gir oss perspektiv, og det forpliktar.
Hitra, januar 2018
Svein Bertil Sæther museumsdirektør
Kystmuseet
3
ÅRSRAPPORT 2017
1.2. Innholdsliste Side Side Side
2 2 2
1. Innledning 1. Forord 2. Innholdsliste
Side Side Side Side Side Side
4 4 4 5 6 7
2. Nøkkeldata 1. Dette er MiST avd 70 Kystmuseet 2. Mål og strategi 3. Ansatte 4. Besøkstall 5. Økonomi
Side Side Side Side Side Side
8 8 9 11 12 12
3. Vi forteller historien 1. Basisutstillinger 2. Skiftende utstillinger 3. Arrangementer 4. Publikasjoner 5. Lokalmuseum
Side Side Side Side Side Side Side
13 13 14 15 15 16 17
4. Vår historie til sjøs 1. Trondhjems Sjøfartsmuseum 2. Utstillingene på Sjøfartsmuseet 3. Hospitering ved Sjøfartsmuseet 4. Torsdagstreff og maritim vandring 5. Kystens dag og Kulturnatt 6. SDS Hansteen 5.SDS Hansteen
Side Side Side Side Side Side Side Side
20 20 20 21 21 22 22 23
5. Midt i havbruksland 1. Ægir – historia bak 2. Matfiskanlegg 3. Settefiskanlegg 4. Slakting og videreforedling 5. Havbruksutstilling 6. Besøkende 7. Neste trinn 7.Neste trinn
Side Side Side Side Side Side Side Side Side Side Side Side Side Side Side
24 24 24 24 25 25 26 26 26 26 26 28 28 28 28
6. Forvaltning 1. Samlingene 2. Rutiner 3. MS Vita 4. Inntakskomité 5. Magasinlokaler 6. Primus 7. Kompetanseheving 8. Grendamøte 9. Biblioteket 10. Dolm 11. Skagestua 12. Olufstua 13. Harald Aukas båtmotorsamling 14. Generelt vedlikehold 5.Styrking av samlingsforvaltningsfeltet
Side Side Side Side
29 29 29 29
7. Fornying 1. Nettverksamarbeid 2. Partnerskap 3. Samfunnsansvar
Side Side Side Side Side
30 30 30 30 30
8. Helse, miljø og sikkerhet 1. Handbok 2. Tiltak 3. Rapportering 4. Avvik
Side
31
9. Markedsføring
Kystmuseet
4
ÅRSRAPPORT 2017
2. Nøkkeldata 2.1. Dette er MiST avd 70 Kystmuseet Kystmuseet i Sør-Trøndelag var en av de enhetene som høsten 2008 var med og danna Museene i Sør-Trøndelag AS (MiST). All drift vart gjennom en avtale overført til MiST, mens samlinger og eiendommer på Hitra eies av Stiftelsen Kystmuseet i Sør-Trøndelag. Samlingene ved Trondhjems Sjøfartsmuseum eies av Trondhjems Sjømannsforening og forvaltes av Sverresborg Trøndelag Folkemuseum. Kystmuseet legger MiSTs visjon og verdier til grunn for virksomheten: Visjon: MiST – spennende og aktiv samfunnsaktør innen kunst og kulturarv Verdier: I MiST skal vi være modige, inkluderende, søkende og troverdige. MiSTs hovedmål er: Museene i Sør-Trøndelag AS skal gjennom sine enheter og samlinger berike samfunnet med kunnskap, forståelse og opplevelse. Museene i Sør-Trøndelag AS skal tilstrebe god tilgjengelighet til museenes samlinger og kompetanse. Basisfunksjonene innsamling, bevaring, forskning og formidling skal være preget av høy kvalitet og sterke fagmiljøer i god kontakt med kolleger nasjonalt og internasjonalt. Museene i Sør-Trøndelag AS skal videreføre og utvikle driften ved enhetene som inngår i selskapet og handle i samsvar med ICOMs museumsetiske regelverk.
Museumsenheten Kystmuseet har flere aktivitetsarenaer: • Museumsbygget i Fillan på Hitra, som er museets hovedbase. Her er det faste og skiftende utstillinger, museumsbutikk med bokhandel, amfiet Meierisalen med vel 100 sitteplasser, informasjonsavdeling og administrasjon. Dette bygget fungerer som et lokalt kulturhus i kommunesenteret. • Terminalbygget på Sandstad, der museet har sin havbruksavdeling Ægir, areal for skiftende utstillinger, møterom og kontorer. Her er utgangspunktet for besøksturer til sjøanlegg og andre arenaer innen havbruksnæringa. • Trondhjems Sjøfartsmuseum, Kjøpmannsgata 75, Trondheim har ansvar for å formidle kunnskap om Trøndelags sjøfartshistorie. Her er det faste og skiftende utstillinger og en liten museumsbutikk. SDS Hansteen er fra 2015 blitt en del av Sjøfartsmuseets ansvarsområde. • I tillegg til disse tre bemanna arenaene har museet temporære aktiviteter på Dolm prestegård og i Tyskerbunkeren på Hemnskjela. • Gjennom samarbeidsavtaler med kommunene Hitra og Snillfjord engasjerer Kystmuseet seg i ulike kulturvernoppgaver i kystregionen. Frøya kommune har dessverre valgt å si opp sin samarbeidsavtale med oss, men vi anser likevel hele regionen som vårt interesseområde.
2.2. Mål og strategi MiST har lagt en mål- og strategiplan for 2014-2018. De ni museumsenhetene i MiST har med grunnlag i den felles planen lagt hver sine mål- og strategiplaner. De er bygd opp rundt MiSTs fire delmål, som lyder slik:
For å oppnå de måla som er satt, har Kystmuseet bygd opp sin virksomhet rundt MiSTs åtte fastsatte strategier:
1. MiST skal gjennom sitt faglige mangfold og helhetlig museumspraksis fremstå som attraktiv for publikum.
2. Publikumsutvikling
2. Fokuset i organisasjonen flyttes fra konsolidering til faglig utvikling, samfunnskontakt og kvalitet i alle ledd.
4. Bidra til bærekraftig miljø
3. MiST skal arbeide for et godt omdømme nasjonalt og søke større internasjonal oppmerksomhet. 4. MiSTs kvalitet skal bli målt ut fra graden av det enkelte museums bidrag. Museene skal utvikles i henhold til egne formål og samtidig arbeide på tvers og bidra til felles løft.
1. Kulturelt mangfold, deltakelse og inkludering
3. Styrke og utvikle forvaltning, forsking, formidling og læring
5. Organisasjonsutvikling 6. Økonomistyring 7. Utvikling av IT-systemer 8. Partnerskapsutvikling
Kystmuseet
5
ÅRSRAPPORT 2017
2.3. Ansatte Magnar Ansnes Avdelingsleder fag
Administrasjon ved den museumsfaglige virksomheten, formidling og utstilling, aktiviteter, utvikling
Lene Serine Strøm Avdelingsleder, Trondhjems Sjøfartsmuseum
Drift, FoU, administrasjon, forvaltning, økonomi og personal for museet og det daglige ansvaret for seildampskipet Hansteen
Jørgen Fjeldvær Avdelingsleder havbruk
Administrasjon, økonomi og personal for arbeidsfeltet havbruk, formidling, utvikling
Bjørg Alise Antonsen Konsulent ved Trondhjems Sjøfartsmuseum
Publikumsmottak, museumsbutikk, statistikk, markedsføring og verneombud.
Ingjerd O. Haugan Medarbeider
Samlingsforvaltning
Einar K Holt Ekstrahjelp sommer og helg
Museumsvert ved Trondhjems Sjøfartsmuseum
Svein Bertil Sæther Museumsdirektør
Ledelse, FoU-arbeid, kulturvern, formidling
Ingrid Fongen Ekstrahjelp sommer og helg
Museumsvert ved Trondhjems Sjøfartsmuseum
Lill Mona Kjerringvåg Avdelingsleder drift
Administrasjon, økonomi og personal, markedsføring, oppgaver innen samlingsforvaltning
Jakob K Skogan Ekstrahjelp sommer og helg
Museumsvert ved Trondhjems Sjøfartsmuseum
Sølvi Næss Fagarbeider
Publikumsmottaket med turistkontor, resepsjon og museumsbutikk, drift av Meierisalen, brannvernleder
Liv Lingborn Ekstrahjelp sommer og helg
Museumsvert ved Trondhjems Sjøfartsmuseum
Per Kristian Rognes
Rådgiver/fartøyvernansvarlig
Kjell Vandsvik
Maskinsjef Hansteen
Robin Sagmyr
Mannskap Hansteen
Knut Sagmyr
Mannskap Hansteen
Vladimir Voracek
Mannskap Hansteen
Bjørn Ove Sandvik
Mannskap Hansteen
Jan Dyrø
Mannskap Hansteen
Trygve Gjermstad
Mannskap Hansteen
Tore Wiggen
Mannskap Hansteen
Bjarne Aune
Mannskap Hansteen
Kirsten J. Kjørsvik Konsulent
Administrasjon, økonomi og personal for museets driftsavdeling, personalkonsulent, oppgaver innen samlingsforvaltning
Hans Jakob Westermann Farstad Fagkonsulent
Formidling, forsking, markedsføring, nettside
Helene Ottestad Sekretær
Publikumsmottaket, turistkontoret, resepsjonen, museumsbutikken, formidling
Magne Haugen Driftstekniker
Daglig vedlikehold og ettersyn av museets bygg og anlegg, utstillingsarbeid, forvalte museets kjøretøy og utstyr
Kristin Bjørnerås Svendsen Fagkonsulent Begynte hos oss 2.januar 2017
Samlingsforvaltning, formidling, utvikling
Gunnar Lossius Medarbeider
Bygdabok, lokalhistorie, Hitterslekt, slektsgransking
Birgitte Skaget Ekstrahjelp sommer og helg
Turistkontoret, museumsvert i Fillan
Malin Ottesen Ekstrahjelp sommer og helg
Turistkontoret, museumsvert i Fillan
Tora Berget Ekstrahjelp sommer og helg
Turistkontoret, museumsvert i Fillan
Frida Berget Ekstrahjelp sommer og helg
Turistkontoret, museumsvert i Fillan
Jorid Selvåg Ekstrahjelp sommer og helg
Turistkontoret, museumsvert i Fillan
Brage Aleksander Ulvan Lervåg Turistkontoret, museumsvert i Fillan Ekstrahjelp sommer og helg
Kystmuseet
6
ÅRSRAPPORT 2017
Skoleelever på besøk hos Kystmuseet, Fillan.
2.4. Besøkstall Avdeling 70 Kystmuseets besøkstall de siste tre åra er slik: 2014
2015
2016
2017
3.308
3.642
3.114
4.033
Hitra
14.303
25.115
18.029
22.430
samla avdeling 70
17.611
28.757
21.143
26.463
Trondheim
Besøkstalla omfatter både betalende og ikke-betalende personer. De omfatter også andre som på ulike måter benytter Kystmuseets arenaer.
Kystmuseet
7
ÅRSRAPPORT 2017
Brukerne av våre museumstilbud og annen bruk av våre arenaer har nå stabilisert seg på mellom 20.000 og 30.000 pr år. Nytt i 2017 er at tallet på museumsbesøkende har økt, mens de som benytter museets bygg og anlegg som kulturhus: Kino, konserter, kurs, opplæring, foredrag, møter og turistkontor, gjennom noen år har holdt seg stabilt på rundt 10-11.000, i 2017 var tallet på disse 11.224. Kystmuseets hovedbase i Fillan er å oppfatte som en viktig møteplass for lokalsamfunnet Hitra. I 2017 var de som besøkte oss for å gå på museum til sammen 11.953 mot 6.368 året før. Av disse var 3.649 besøkende ved Trondhjems Sjøfartsmuseum, og 8.304 ved våre besøksarenaer på Hitra, inkludert Hemnskjela med 57 og Dolm med 1.169 besøkende. For Trondhjems Sjøfartsmuseum hadde vi en nedgang i 2016, men i 2017 tok vi igjen det tapte og vel så det. Totalt en økning fra 3110 til 4033 (inkl. varegruppe 199 – besøk til resepsjonen), på tross av at vi holdt museet stengt i hele februar på grunn av oppussing. Enkeltbesøk barn har økt mye, og vi antar at dette skyldes gratis inngang for barn under 16 år i følge med en voksen. Ellers har vi en jobb å gjøre i forhold til betalende voksne grupper, da vi ser en nedgang her. Vi ser ellers en økning i torsdagstreff og barnehagebesøkende øker fortsatt selv om tilbudet har vært det samme siden vi overtok den daglige driften i 2012. For besøksarenaene på Hitra har vi hatt ei sterk økning av besøkstallet fra 2016 til 2017. For Ægir var det til sammen 2017 personer som deltok på våre besøksturer til visningsanlegg for laks i 2.017 mot 1.259 i 2016. Det er ei økning på mer enn 60%. Publikumstilbudet ved Kystmuseet i Fillan var helt eller delvis avstengt i 2016 i forbindelse med bygging av utstillinga «Russerforliset». I 2017 har det vært full aktivitet hele året, og dessuten har det vært stor satsing på barn og unge, blant anna med særlig vekt på temaet marin forsøpling. Her besøkstallet økt fra 2.223 i 2016 til 5.061 besøkende i 2017. Dette er godt over ei dobling av besøket.
Feltarbeid i fjæra
2.5. Økonomi Avdeling 70 Kystmuseet oppfylte i 2017 de økonomiske forventninger som styret for MiST har stilt. Drifta hadde ei ramme på i 16,5 millioner kroner. Avdelingas egeninntjening var på 52%, og lønns- og personalkostnadene var på 41%, langt under den ønskelige maksimumsgrensa på 60%. Dette bidro til å gi Kystmuseet et fornuftig driftsmessig handlingsrom i 2017.
Kystmuseet
8
ÅRSRAPPORT 2017
3. Vi forteller historien
3.1. Basisutstillinger I 2017 hadde Kystmuseet tre basisutstillinger: «Folket i Flatvika», «Russerforliset» og «Ægir – Havbruksutstilling» (se kap. 5.5.).
3.1.1. Folket i Flatvika Her har vi gjenskapt deler av et gårdsmiljø ved kysten en sommerdag i året 1920. Dette er midt i den følbare overgangen fra det gamle kystsamfunnet til vår moderne tid. Folket i Flatvika kjente endringene i samfunnet sterkere enn noen generasjon før dem hadde gjort. «I levende live» - teateromvisninger, totalt 14 forestillinger
Elevprosjekt i Flatvika
Tid 10.06 14.06 24.06 28.06 01.07 03.08 12.08 12.08 16.08 06.09 09.09 16.09
Gruppe/anledning Fosen historielag Orklareiser Slektstreff Din Busstur Åpen forestilling Åpen forestilling Brustad Bussreiser Gjenforening Hitra Ungdomsskole Åpen forestilling Kristiansund 50-års konfirmanter Trondheim kommune
Antall 40 40 17 47 2 3 38 38 8 20 8 7 268
Kystmuseet
9
ÅRSRAPPORT 2017
3.1.2. Russerforliset Dette er historia om det russiske skipet Jedinorog (Enhjørningen) som forliste ved Kvennværet i 1760. Det som hendte den gangen, satte spor som har eksistert helt fram til våre dager. Utstillinga bygger på tre hovedelementer: • de gamle fortellingene • dokumentasjon fra Norge og Russland • gjenstander fra skipet I tillegg til enkeltbesøk, er utstillinga også sett av grupper fra «I levende live» i Flatvika. Skumle kvenværinger i utstillinga «Russerforliset»
3.2. Skiftende utstillinger Kystmuseet har hatt flere skiftende utstillinger i 2017:
3.2.1. Museumsgalleriet januar
Drømmen om Europa En vandreutstilling fra Trondheim Kunstmuseum
februar
Gammelskolen Om grendaskolene i Hitra. Egenprodusert.
mai
Våres hav. Ei utstilling om marin forsøpling. Produsert saman med skoleelever på Hitra.
juli
Marenutstillinga 2017 Årets Marenkunstner var Maiken Birgitte Rabben.
oktober
Hjortejakt på Hitra. Fotoutstilling Foto fra egne samlinger og lokalavisa Hitra Frøya
desember
Jul på museet.
Maiken Birgitte Rabben: «Når stormen kommer»
I forbindelse med Marenutstillinga besøkte alle ungdomsskoleelevene på Hitra museet og fikk omvisning med formidler fra museet i utstillinga.
Kystmuseet
10
ÅRSRAPPORT 2017
3.2.2 «Våres hav» - om marin forsøpling -
3.2.3 I publikumsmottaket
I mai og juni 2017 gjennomførte Kystmuseet i samarbeid med Hitra kommune et prosjekt med fokus på marin forsøpling. Prosjektet fikk navnet «Våres hav», og munnet til slutt ut i ei utstilling med søppel fra fjæra og en temadag for alle elever i Hitra kommune. Her var museet med ut på strandryddingsaksjoner med skoleklasser, hvor vår museumspedagog formidlet hvordan søppelet påvirker og truer både fugler, fisk og ikke minst oss selv. Noe av det innsamlede søppelet ble så tatt med til museet, hvor det utgjorde en viktig del i utstillingen. Etter at strandryddeaksjonen var avsluttet, ble alle elevene invitert på temadag om marin forsøpling. Her fikk elevene se på eget forbruk, lage bioplast, motta diplom fra ordføreren og lage søppelstatue.
Her har vi små, fleksible formidlingsarenaer, som ofte promoterer eller underbygger de større tema som Kystmuseet til enhver tid tar for seg. Utstillingsvinduet
Glassbordet
9.1.
Etterjulsvinteren, slede
9.1.
Skisko, bindinger
20.2.
Skole
21.2.
Omgangsskoleskrin
19.5.
Våres hav, forsøpling
3.4.
Mål og vekt
21.6.
Årets Marenkunstner
19.5.
Våres hav
27.9.
Jakt
21.6.
Maren
27.9.
Høstjakt
30.11.
Jul, gammel julepynt
30.11. Gammeldags jul
3.2.4 Skarven I Kystmuseets logo ser vi skarven. Den er blitt et symbol for Kystmuseet og passer godt sammen med vårt slagord «Vi forteller historien». I 2017 fikk vi designet og produsert en skarv av jern. Den er plassert på rundbuen ved enden av Museumsbygget i Fillan, og der skuer den utover Museumsplassen, Hitra kommunes Tusenårssted. I forbindelse med prosjektet «Våres hav» fikk skoleelever «grise til» jernskarven med plastavfall fra strandryddeaksjonen, slik at den ble stygg og nærmest ugjenkjennelig. Dette symboliserer at søppel på avveie får en konsekvens for natur og dyreliv. Utstilling med plastsøppel fra fjæra
I løpet av tre temadager deltok over 600 elever. Utstillingen «Våres hav» ble i midten av juni lånt ut til Hitra Bibliotek, som hadde den utstilt hele sommeren. På bakgrunn av «Våres hav» ble museet invitert til å snakke om prosjektet på seminar om marin forsøpling på Inderøy i september. Kystmuseet fortsetter arbeidet med tematikken marin forsøpling hvert år framover. Vi har i 2017 hatt åpne foredrag ved forsker på mikroplast ved NTNU - Iurgi Salaverria og av leder for Mausund feltstasjon – Odd Arne Arnesen. Foredragsholdere fra Mausund feltstasjon
Jernskarven er «pynta» med søppel fra fjæra
På høsten ble jernskarven gjort rein for søppel, og det ble satt lys på den. Dermed fikk den en annen betydning. Og det er slik den er tenkt brukt, altså at figuren aktivt kan bidra i forskjellige prosjekter eller arrangement vi arbeider med.
Kystmuseet
11
ÅRSRAPPORT 2017
3.3. Arrangementer
3.3.3 Andre arrangementer
3.3.1 Lørdagstreff
I 2017 har Kystmuseet økt antall arrangement:
Lørdagstreffa arrangeres i regi av Kystmuseet den siste lørdagen hver måned, unntatt i juni, juli og desember. Treffene er ment som et kulturelt tilbud for både fastboende og tilreisende, gamle og unge, og kan ha mange forskjellige tema. Foredragene kan være med egne ansatte ved Kystmuseet, eller med innleide foredragsholdere. I løpet av 2017 arrangerte Kystmuseet sju lørdagstreff: Tema og foredragsholdere januar
Distriktsjordmødrenes historie – Aud Farstad
februar
Dykkingens historie – Hans Jakob Farstad
mars
Mikroplasten i Havet - Iurgi Salaverria
juli
Marenutstillinga 2017 Årets Marenkunstner var Maiken Birgitte Rabben.
april
Storsmuglerne på Frøya – Birger Sivertsen
mai
Utgikk
september
Reformasjonsjubileum på Dolm
oktober
Titranulykka – Hans Jakob Farstad
november
Skarvsetta 2017 – Skolehistorien på Hitra
Gjennom 2017 har vi diskutert internt hva som kan gjøres for å øke besøkstallet ved lørdagstreffa. Mange gode forslag kom inn, også fra besøkende. Vi har derfor brukt tid på å lage en ny profil for lørdagstreff, med et godt planlagt og relevant innhold. Vi håper dette arbeidet vil gi uttelling i 2018.
• Mimrekveld – «De gamle grendaskolene» • Besteforeldredag • Foredrag med Mausund feltstasjon • Foredrag «Endring» - i samarbeid med bokbussen • Grendamøte - Fillan • Jul på museet Jul på museet ønsket vi å fortsette med etter suksessen fra 2016. Antall besøkende i 2017 viser at det er stor interesse for dette, og vi opplevde det som svært positivt.
Det støypes lys til jul på Kystmuseet
3.3.2 Maren – dømt til døden Maren Johanne Olsdatter Jektvik ble dømt til døden og henretta for giftmord i 1849. Hva som egentlig skjedde, veit ingen, men det satte djupe spor i lokalsamfunnet i lang, lang tid. Med utgangspunkt i denne hendelsen tar «Maren dømt til døden» opp tidløse spørsmål omkring intoleranse og mistro, svært relevant også i dag. «Maren dømt til døden» bygger på et samspill mellom profesjonelle aktører og frivillige amatører innen teater, sang og musikk. For Kystmuseet er det derfor naturlig at stykket settes opp i likeverdig samarbeid med Hitra Frivilligsentral, bygd på en samarbeidsavtale, hvor det blant annet går fram at daglig leder for Hitra Frivilligsentral og museumsdirektøren for Kystmuseet utgjør styret for «Maren dømt til døden». For 2017 var hele produksjonen og arrangementet satt bort til et profesjonelt teaterselskap, med Kystmuseet og Hitra Frivilligsentral som eier og arrangør. Det grunnleggende samspillet mellom profesjonelle og amatører blir ivaretatt, og Maren 2017 må karakteriseres som vellykka, sjøl om besøkstallet var noe lågere i 2017 enn det har vært tidligere år. Programmet for Maren 2017
Kystmuseet
12
ÅRSRAPPORT 2017
3.4 Publikasjoner I samarbeid med Hitra historielag ga Kystmuseet ut den lokalhistoriske årboka «Skarvsetta» i 2017. Dette var den tiende
i rekka, og den kom ut i november. Årets tema var skolehistorie fra Hitra
3.5 Lokalmuseum Gjennom samarbeidsavtaler har Kystmuseet lokalmuseumsoppgaver for Hitra og Snillfjord kommuner. Disse avtalene har stått ved lag også i 2017. Bygdebok og lokalhistorisk arbeid Museet har hatt to personer i arbeid med bygdebok og lokalhistorie i 2017. Dette har i stor grad dreid seg om Hitterslekt, som er den familiehistoriske delen av Hitra kommunes nye bygdebok i digital, søkbar utgave på internett. På onsdager har vi hatt besøkstid fra 10-15 for å kunne møte publikum. Antall registreringer på Hitterslekt 2015
36.000 individer
2016
47.000 individer
2017
54.900 individer (+1250 bilder)
Barn og skole Høsten 2016 satte museet inn ekstra ressurser for å nå ut til skoler og barnehager i nærområdet (jamfør årsrapport 2016 – «Skoletilbud»). Arbeidet som ble lagt ned har gitt uttelling, noe som vi har for alvor merket året 2017. Alle skoler i Hitra kommune, samt enkelte skoler fra Snillfjord og Frøya kommune har benyttet seg av museets undervisningsopplegg.
Vel 550 elever har benyttet seg av ordinære skoleopplegg, og i tillegg har museet gjennomført et større prosjekt med samtlige skoler i kommunen, beskrevet under kapittel 3.2.2. Totalt har rundt 1300 elever og lærere deltatt i våre skoleopplegg. Dette er en drastisk økning fra rundt 200 elever i 2016. Det er også jobbet aktivt opp mot den lokale ordninga med «Den kulturelle skolesekken» (DKS). Fra og med 2018 vil dermed halvparten av alle elever fra 1-10 trinn i Hitra kommune delta i tilpassede skoleopplegg. Året 2017 har gitt oss en god mulighet til å prøve ut og forbedre våre skoleopplegg. I november 2017 ble det gjort ei evaluering, og vi gleder oss til å presentere nye skoleopplegg knyttet til innvandring, utvandring og gjenstandsforskning i 2018. Minnelund på Dolm I 2016 vedtok Hitra kommune Kystmuseet forslag til minnelund på Dolm, til minne om bortkomne på havet. Det er kopier av to statuer i Nordmandsdalen ved Fredensborg slottspark i Danmark som danner kjernen minnelunden. Disse statuene forestiller en mann og en kvinne fra Hitra, og er hugget på slutten av 1700-tallet i sandstein. Kystmuseet vart tildelt oppdraget med å gjennomføre prosjektet. Åpninga av minnelunden vil skje på forsommeren 2018.
Kystmuseet
13
ÅRSRAPPORT 2017
4. Vår historie til sjøs 4.1. Trondhjems Sjøfartsmuseum Trondhjems Sjøfartsmuseum ble etablert i 1920 og er en underavdeling av Kystmuseet. Samlingen ved Sjøfartsmuseet eies av Trondhjems Sjømannsforening, men forvaltes av Sverresborg Trøndelag Folkemuseum gjennom en tidligere inngått deponiavtale. Samlingen er i dag lokalisert flere ste-
Trondhjem Sjøfartsmuseum holder til i «Brattørvakta» fra 1784
der, både ved Sjøfartsmuseet, på Sverresborg og på Havnelageret i Trondheim. Sjøfartsmuseet holder til i «Slaveriet», eller Brattørvakta, og ble bygget i 1784, fredet i 1941. Huset eies i dag av Trondheim havn, men driftes av Museene i SørTrøndelag gjennom en langsiktig leieavtale.
Kystmuseet
14
ÅRSRAPPORT 2017
4.2. Utstillingene på Sjøfartsmuseet De faste utstillingene ved Trondhjems Sjøfartsmuseum er «100 år med damp» (2006) med fokus på tre av byens rederier, og «Seilskutetid» med et eget lek- og læranlegg for barn (2010) med særlig fokus på skoleskipet Tordenskjold. Begge utstillinger er produsert og tilrettelagt av Sverresborg Trøndelag Folkemuseum.
I løpet av 2017 har vi gjennomført et nokså omfattende prosjekt i forhold til gulv i utstillingen i 1.etg. Her lå det opprinnelig et gulvteppe av typen sisal (naturfiber). Utfordringen i forhold til dette belegget, bortsett fra skjemmende flekker som ikke lot seg fjerne, var at teppet bulet og laget store folder særlig om sommeren. Dette utgjorde en reell snublefare for besøkende, og særlig for besøkende som var dårlig til beins. Arbeidet ble utført i samråd/dialog med fylkesantikvar og byantikvar siden huset er fredet. I forbindelse med denne oppgraderingen, holdt vi museet stengt i hele februar. I løpet av juni fikk vi besøk av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) som er tilsynsmyndighet for elektronisk kommunikasjon og fører tilsyn med frekvensbruk. De hadde mottatt klage fra Avinor ved Trondheim Lufthavn Værnes, vedrørende radiostøy på frekvens 119, 4MHz som er avsatt til flykommunikasjon. Radiostøyen ble peilet til lysanlegg i taket hos Sjøfartsmuseet. Det aktuelle lysanlegget ble koblet fra under kontrollen og Nkoms kontrollør fattet umiddelbart vedtak om stenging av lyset på stedet. Vi måtte i en periode derfor ta i bruk «vaskelyset» som er et lysstoffrør og ikke særlig godt egnet til utstillingslys. Senere fikk vi ordnet med midlertidig lys, men har mistet mulighet for skiftende lysinnstilling som skaper en døgnrytme i utstillingen (følelsen av at det blir natt og dag og natt igjen). Generelt oppleves utstillingen nå som litt for mørk og det skal søkes midler for å skifte ut lysanlegget. Estimert pris for dette er ca. 140.000 kr Vi har et godt tilbud til barn i barnehagealder og til det voksnes publikum, men mangler spesifikke tilbud til elever i barneskolen. Dette vil endre seg når vi på sikt får til ny utstilling i første etasje «Fra seil til damp». Museet er heller ikke godt nok tilrettelagt for funksjonshemmede, da det ikke er heis opp til andre etasje.
Utstillingen i første etasje ble oppgradert og pusset opp. Alle vegger ble malt opp før gjenstandene ble satt på plass igjen
Nytt av året er at vi utvidet den faste utstillingen i andre etasje, «Seilskutetiden» med «Det sanselige 1700-tallet». Utgangspunktet for utstillingen er prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister ved Ragnhild Hutchison. Vi får et innblikk i 1700-tallsmenneskets jobb og fritid, hva slags ting de omga seg med, og hvilke land de handlet med. Utstillingen passet godt inn med den allerede etablerte utstillingen hvor handelsvarer er i fokus.
Kystmuseet
15
ÅRSRAPPORT 2017
4.3. Hospitering ved Sjøfartsmuseet I løpet av 2017 har vi sagt oss villige til å være hospiteringsplass for en bachelorstudent ved kulturminneforvaltningsstudiet ved NTNU. Studenten var ved museet i fire uker under ledelse av avdelingsleder her. Arbeidet gikk ut på tilrettelegging av «Det sanselige 1700-tall», en fornying av vår faste utstilling i andre etasje. I tillegg til det reint praktiske rundt montering og innhenting av gjenstander, var hun også ansvarlig for å komme med forslag til formidling av denne delen av utstillinga.
I juni tok vi også imot en elev fra Heidal ungdomsskole i forbindelse med praktisk yrkesorientering (tidligere arbeidsuke). Vedkommende elev fikk være med på det meste som skjer ved et museum og fikk jobbet både i front mot publikum og noe på magasin som en del av vår opprydding i samlingen.
4.4. Torsdagstreff og maritim vandring Torsdagstreffene er en foredragsserie med tema knyttet til sjøfarten, sjømannsliv, kystkultur og Trondheim som handelsby. Foredragene holdes den siste torsdag i månedene januar til april, og fra september til november. Treffene er også
et tiltak for å synliggjøre at museet er åpent hele året, og for å gjenoppbygge et nettverk av brukere rundt museet. Følgende foredrag ble holdt 2017:
Dato
Tema og foredragsholder
26.01.17
Hurtigrutens historie ved hurtigruteentusiast Roald M. Engeness
23.02.17
Kollsegling med vikingskip og litt til ved tradisjonsformidler Jon Bojer Godal
30.03.17
Norske sjøfolk i krig og terror ved forfatter og statslos Arild E. Syvertsen
27.04.17
En rundtur med Femundsbåten ved kulturhistoriker og forfatter Amund Spangen
28.09.17
Krigsseilerne under første verdenskrig – sjøfolk i jobbetid og ubåtkrig ved førstekonservator Elisabeth S. Koren, Norsk Maritimt museum
26.10.17
Tang og tare for matelskere ved Frøya tar ved Line Solbakken og Tove Fasting
30.11.17
Storsmuglerne på Frøya ved forfatter Birger Sivertsen
Fullt hus ved årets siste torsdagstreff. Foredrag ved forfatter Birger Sivertsen om storsmuglerne på Frøya.
Kystmuseet
Sjøfarts- og handelsaktiviteten har etterlatt seg mange spor i bybildet, og det er disse som danner grunnlaget for maritime vandringer. Sjøfartsmuseet har tidligere tilbudt to ulike vandringer, men har i lengre tid sett at disse med fordel kan slås sammen, delvis på grunn av at flere aktører i Trondheim nå tilbyr vandringer med maritimt fokus og fordi vi tenker at dette kan oppleves som en slags fornyelse. Dessuten bestemte vi at vi skulle prøve ut et mulig samarbeid med Visit
16
ÅRSRAPPORT 2017
Trondheim, og lot de overta ansvaret for vandringene i juni, juli og august. Det viste seg å slå helt feil, og vi kommer derfor til å ta tilbake vandringene i 2018. Vi har også gjennomført en del vandringer i forbindelse med ulike arrangement, og publikumstallet ligger derfor på samme antall som i 2016. Vi ser også at sykkelvandring fra museet til Dora kan bli et populært tilbud og kommer til å satse mer på det framover.
Guide og omviser Karsten Schroeder på sykkelvandring
4.5. Kystens dag og Kulturnatt Kystens dag 2017 ble avviklet lørdag 10.juni fra kl. 10.00 til kl. 16.00 med tre besøkssteder i år: Fosenkaia, Sjøfartsmuseet/Krigsseilerplassen og Dora hvor også seildampskipet «Hansteen» lå denne dagen. For første gang var Trondhjems Sjøfartsmuseum med på Kulturnatt. Arrangementet gikk av stabelen fredag 15.september. Kulturnatt er et arrangement i regi av Midtbyen Management. I år var alle MiST sine museer som er definert til å ligge i midtbyen i Trondheim med og hadde åpent museum denne kvelden. Sjøfartsmuseet var åpent fra kl. 18.00 til 22.00 og registrerte 136 besøkende i denne tidsperioden. Vi hadde tilrettelagt for en maritim vandring, samt omvisninger i museet hver hele time. På slutten opplevde vi besøk av mange engelskspråklige studenter, noe vi ikke hadde tatt høyde for. De fikk utdelt manus på engelsk, men ikke tilbud om omvisning på engelsk.
Ansatte ved Sjøfartsmuseet holder omvisning for besøkende under Kulturnatt i september.
Kystmuseet
17
ÅRSRAPPORT 2017
4.6. SDS «Hansteen» 4.6.1 Økonomi og tilsagnsbrev I søknad til Riksantikvaren ble det søkt tilskudd om 2.615.500 med hovedvekt på seks delprosjekt: Femårsklassing, utskifting/reparasjon til kjel, overflatebehandling, utskifting av dekk i forbindelse med uttak og innsetting av kjelen, utskifting av løperigg og tilskudd til vedlikeholdsarbeid. I brev av 21.02.17 fra Riksantikvaren ble det gitt tilsagn om 910.000 til kun utskifting/reparasjon av kjel. Tiltak som ikke ble prioritert i 2017 av Riksantikvaren var kosmetiske tiltak, tilbakeføringer/endringer som ikke er en del av andre igangsatte tiltak,
igangsetting av nye, store prosjekt med høy kostnad eller der tilstanden er ukjent, tiltak som ikke kommer fartøyet direkte til gode, som ulike former for formidlingsprosjekt etc. Ellers er alle fredningstiltak hos Riksantikvaren stoppet opp, og dette er svært uheldig for «Hansteen» da fredningsvedtaket var en forutsetning for samarbeidsavtalen som ble inngått mellom MiST og Stiftelsen DS Hansteen i 2015. Femårsklassinga av «Hansteen» ble betalt med midler fra STFK og MiST.
4.6.2 Kjelproblematikk I 2017 har kjel, røykopptak og skorstein vært på Bredalsholmen Dokk- og fartøyvernsenter i Kristiansand til utbedring. Dette har vært en lang og tidkrevende prosess. Fra kjelen ble sendt til Kristiansand i desember 2016 og frem til sommeren 2017, har forholdsvis lite skjedd. «Kirka» ble avtatt, åpninger ble tildekket og sandblåst i januar. Rune Løvlie er kjelinspektør og sørget for en tilstandskontroll med påfølgende detaljert rapport om hva som måtte til av utbedringer før endelig godkjenning kan komme på plass. Rapporten forelå i mai og med bakgrunn i denne ble det i samarbeid med Bredalsholmen og kjelefabrikk Peder Halvorsen utarbeidet et prisestimat på utbedring. I mellomtida hadde Bredalsholmen valset og klinket sammen ny skorstein til oss, men stoppet det videre arbeid da avsatte midler var oppbrukt. Det kom til et punkt hvor vi opplevde at vi ikke hadde god nok kontroll med prosjektet, og det at Bredalsholmen hele tiden opererte med det de selv kalte «grove estimater» gjorde at vi ba om et møte med Riksantikvaren. I mai dro sjef for utviklingsenheten i MiST, Petter Søholt, og maskinsjef Kjell Vandsvik nedover til Oslo hvor også representanter fra Bredalsholmen møtte. Sjøfartsmuseet/Kystmuseet hadde i forkant sendt inn en bekymringsmelding angående både økonomi og fremdrift. Møtet opplevdes som oppklarende og klargjørende i forhold til at Bredalsholmen ble bedt om treffe mer nøyaktig på kostnadsoverslag. MiST ble oppfordret til å ta rollen som prosjekteier på en mer tydelig måte. En av måtene vi har møtt dette på er blant annet gjennomføring av to befaringer til Bredalsholmen. De som reiste var Kjell Vandsvik og Knut Sagmyr, både i juni og i november. Kjelen blir reparert i samarbeid med kjeleprodusent Peder Halvorsen i Flekkefjord med tett oppfølging av kjelinspektøren underveis. Kjelen er i bedre forfatning enn først antatt, både klinker og skjøter, fyrgang og ildkasse er godkjent. Det er behov for utskifting av fem stagbolter, de øverste stag- og røykrør, samt at det sveises i noen groptæringer i bunnen. Alle stag- og røykrør er nå tatt ut, men enden av stagrørene står igjen. Disse er gjenget inn og må demonteres forsiktig for
Fyrgangen til «Hansteen» sett fra styrbord side. Det er 20 stagrør og 64 røykrør i kjelen totalt.
Kystmuseet
18
ÅRSRAPPORT 2017
å berge gjenger. Ved tidligere rørskifte er de presset så hardt at hullene i bakre rørplate har blitt utvidet utover sin riktige dimensjon. Det har medført at hullene for stagrør nå måtte brotsjes og gjenges opp med en større dimensjon. Dette er tidkrevende arbeid. Rune Løvlie, kjelinspektør, er tydelig på at denne kjelen er av bedre kvalitet og vil i prinsipp holde lengre enn en ny, sveist kjel da den er av prima kjeleplater og også noe overdimensjonert i forhold til trykket. På bakgrunn av dette ble det til slutt bestemt at Bredalsholmen reparerer kjelen, men at pristilbud på ferdigstilling av røykopptak og skorstein ble for høy. Disse ble derfor fraktet tilbake til Trøndelag sent i 2017 og vil bli ferdigstilt her. Siste rapport tilsier at kjelen vil bli levert oss i februar 2018.
Slik ser de defekte stagboltene ut. Boltene holder ildkassen og fyrgangen på plass innvendig i kjelen. Det var rundt en slik stagbolt lekkasjen oppstod.
4.6.3 Femårsklassing På grunn av lekkasje i kjelen, ble det ikke gjennomført femårsklassing i 2016, så denne ble tatt i 2017. Klassinga ble gjennomført ved Fosen Yard på forsommeren og gikk veldig bra. Seildampskipet ble slept utover til Rissa med god hjelp fra Trondheim Havn og ansatte der. Det ble konkludert med
«Hansteen» på slep ut til Fosen yard en forsommerdag
ingen endring på skrogtykkelse siden siste klassing, propellaksel/hylse var helt ok, kjølevannsinntak i orden etc. Det er nå montert overvåkning på propellakselhylsa og vi innfører rutiner som gjør at det i fremtiden ikke vil være behov for trekking.
Spyling og reingjøring som en del av femårsklassinga av «Hansteen»
Kystmuseet
4.6.4 Funn av dokumenter I løpet av høsten ble det gjort funn av de opprinnelige godkjenningspapirer fra Ålesund mek. verksted fra 1917, og av trykktestinger som ble gjort på maskinistskolen samt prøve på materialkvalitet som ble gjort ved NTNU rundt 1980-tallet. Stålet viste seg å være av svært god og sveisbar kvalitet, det hadde fortsatt fin struktur etter såpass mange år som kjelstål. Dette gjorde beregningsjobben til inspektøren mye enklere. Dokumenter som ble funnet viste også at maskin og kjele er produsert ved Ålesund mek. verksted i 1917og kjelen er en av tre serieproduserte i samme størrelse. Anlegget stod opprinnelig i DS «Maaleggen», ei ishavsskute i tre som ble bygd ved H. Gravdahl i 1917. Skuta var 103,9 fot og veide 144 tonn. Senere fikk den navnet «Hvithavet» og enda senere innmontert forbrenningsmotor 5 cyl Crossley på 375 bhp, da under navnet MS «Rundøy». På våren i 1969 oppsto det lekkasje i maskinrommet på tur heim til Ålesund og den måtte da forlates og gikk ned. Maskin og kjele var på dette tidspunkt tatt ut.
4.6.5 Generelt vedlikeholdsarbeid I forhold til et generelt vedlikeholdsarbeid og oppgradering av «Hansteen» under dekk er det blitt fuget og malt inne i lykteskap ved banjer. Noen steder måtte males opp på nytt etter klassinga da mange arbeidsfolk hadde trampet frem og tilbake. Det samme gjaldt for dørken forut. Noen lugarer er flekkmalt der det var behov og fuget. En lugar gjenstår, men denne blir tatt etter at kjelen er på plass igjen. Akter i «Hansteen» er det igangsatt arbeid med maskinistlugar og kongesalong. Alle tepper og trappelister er fjernet og kommer mest sannsynlig ikke på plass igjen. Dørken er allerede skrapet og klar til maling. Skraping og vasking har pågått og pågår fortsatt. Dekket skrapes og oljes. Her var et tykt lag med kokt linolje som har gjort dekket klissete og en oppsamler av skitt og lort. Dette fjernes og ny, rå linolje legges på. Dette er arbeid som tar tid og som krever en viss temperatur. Vi har også hatt noen utfordringer med vinterteltet i forhold til sterk vind i løpet av vinteren. Så langt har alle stenger holdt, men noen har blitt bøyd. Teltet er også blitt forsterket med flere vannkanner som holder duken nede.
19
ÅRSRAPPORT 2017
4.6.6 Forening for fartøyverns årskonferanse og møte med RA Vi har i regi av Trondhjems Sjøfartsmuseum utarbeidet et godt manus for å kunne formidle historien om seildampskipet «Hansteen», og vi har tidligere gjennomført en rekke omvisninger mens skipet har ligget til kai, men i 2017 har vi ikke villet gjennomføre omvisninger om bord på grunn av sikkerheten da vi i prinsipp har et stort hull i dekket (som riktignok er dekket til, men likevel). Helga 13. – 15.oktober gjorde vi et unntak da Forening for fartøyvern gjennomførte sin årskonferanse i Trondheim hvor også representanter fra Riksantikvaren deltok. Sjøfartsmuseet ble i forbindelse med denne konferansen bedt om å være vertskap for en sidekonferanse fredag 13.oktober med fokus på museum som drifter eller eier fartøy. I tillegg til å være vertskap, ble museet også bedt om å holde et innlegg om hvordan det var å overta ansvaret for skipet i januar 2015, på godt og vondt. Lørdag gjennomførte vi et møte med Riksantikvaren ved Erik Småland og Haavard Stavaas om bord i Hansteen hvor vi nokså detaljert gjennomgikk status for skipet og det videre arbeidet fremover. På søndag morgen var det åpent skip for alle delegater, hvor avdelingsleder og flere i mannskapet stilte opp.
4.6.7 Markedsstrategi Trondhjems Sjøfartsmuseum Vi har i løpet av 2017 utviklet en bedre utgave av vår markedsplan, og har satt noen av tiltakene våre opp mot publikumsundersøkelsen som MiST gjennomførte i overgangen 2016/2017. Målgruppe for Sjøfartsmuseet er barnehager, barnefamilier, «Trønderen» (fra 40 til 100 år), og turister, både norske og utenlandske. Vi markedsfører gjennom de «vanlige» kanaler og har ikke sett oss råd til egne, større annonser i papirutgave av Adressa, men ser nok at vi hadde nådd den eldste gruppa her. I forhold til barnehagene er det særlig Trondheim kommunes barnehagekatalog som gjør at vi når ut til dem. Den øvrige gruppa nås gjennom særlig fellesannonse i Adressa og egen trykksak samt utvidet bruk av facebook (såkalt betalt fremming).
Kystmuseet
20
ÅRSRAPPORT 2017
5. Midt i havbruksland 5.1. Ægir – historia bak I norrøn mytologi måtte gudene holde orden på naturen og på menneskene. Havguden Ægir hadde ansvaret for havets rikdommer, og nede på havbotnen sto Ægirs hall, opplyst av gull. Gullet symboliserte havets rikdommer. Ægir representerer store ressurser, men det forutsetter at naturen holdes i balanse. Navnet minner oss om at vi har en tusenårig sterk og frodig kultur å bygge videre på. Kystmuseet i Sør-Trøndelag har blitt tildelt et nasjonalt ansvar for å sikre historien om fremveksten av den moderne havbruksnæringen i Norge, og museet har valgt Ægirs navn for å fronte denne satsningen.
Arbeidet med å etablere en kunnskapsbase for havbruksnæringa kom i gang i 1995 – altså for over 20 år sia. Planene har vært mange og varierende, både i innhold og omfang. Gjennom samarbeidet med Lerøy Midt AS om en visningstillatelse for akvakultur, kom det praktiske kunnskapsarbeidet i gang. Ægir var etablert.
5.2. Matfiskanlegg Siden april 2013 har vi hatt med våre besøkende ut på et matfiskanlegg. De fleste kjenner dette som et vanlig oppdrettsanlegg, hvor fisken lever fra den er rundt 100 gram til når den er slakteklar på ca 5,5 kg. Matfiskanlegget består av i hovedsak ei fôringsflåte og merder/ringer hvor fisken er, i tillegg til noen arbeidsbåter og de ansatte.
På vei til oppdrettsflåta
Ute på anlegget, som ligger fire minutters seilas fra Terminalbygget, får våre besøkende oppleve en usminket versjon av havbruksnæringen. Operasjoner som fôring, dødfiskhåndtering, avlusing, fôrlevering og levering til brønnbåt skjer uavhengig om vi er ute på anlegget. Selv om det alltid er med en formidler fra Kystmuseet, har også våre besøkende anledning til å spørre de ansatte om hva de vil. Formidlingen foregår på forskjellige steder på fôringsflåten, hvor vi tar opp ulike temaer som ofte er fremme i mediabildet, som f.eks luseproblematikken, rømming og tilgang til råvarer til fiskefôret. Vi er blant annet ute på toppdekket, i verkstedet, nede i kjelleren under fôrsiloene, i boligetasjen og oppe i kontrollrommet hvor fôringen foregår. Vi avslutter alle besøk ute på merdkanten, hvor de besøkende får nærkontakt både med laks og rensefisk. Her får vi også kjenne litt på elementene, med sjø, vind og temperatur. I januar 2017 fikk vi besøk av NRK P2, som i sitt radioprogram «Museum» laga en reportasje om vår kunnskapsformidling om havbruk.
Kystmuseets formidler intervjues av NRK
Kystmuseet
21
ÅRSRAPPORT 2017
5.3. Settefiskanlegg I settefiskanlegget lever oppdrettslaksen sine første måneder, på samme måte som villaksen gjør i elva. Her klekkes den, vokser og gjennomgår tilslutt smoltifiseringen som gjør at den kan leve resten av livet sitt i saltvann. I Hemne kommune på fastlandet ligger et av havbruksnæringas fremste settefiskanlegg. Fra Terminalbygget på Jøsnøya bruker vi 17 minutter i reisetid for å nå Belsvika, mot over to timer landeveien. Under seilasen til Belsvika går vi også forbi det gamle handelsstedet Magerøya og i nærheten ligger ei gammel Grøntvedtmerd. Det gir våre besøkende et blikk
tilbake i havbrukshistorien og hvordan næringen har utvikla seg. I 2017 har vi benytta formidlingsarenaen Belsvika i enda større grad enn tidligere. Anlegget, som ble åpna av Erna Solberg i august 2013, har ypperlige fasiliteter for våre besøkende. Her er blant annet en egen visningsgang igjennom hele bygget, som gjør at besøkende kan beskue hele produksjonen igjennom store panoramavinduer. På samme måte som ute på matfiskanlegget, er det også her Kystmuseets formidlere som følger våre besøkende.
I formidlingskorridoren i Belsvika
5.4. Slakting og videreforedling I 2016 bestemte vår samarbeidspartner Lerøy seg for å bygge ny fabrikk for slakteri og videreforedling i Hitra Industripark på Jøsnøya. Avstand til Kystmuseets havbruksavdeling på Sandstad er på ca to minutter, og i 2017 har vi starta en dialog om et mulig samarbeid i en eller annen form. Dette vil sette Kystmuseet i stand til å formidle hele produksjonskjeden fra rogn til ferdig vare i løpet av noen få timer, sannsynligvis som eneste «visningssenter» langs hele kysten. Flere aktører har planer om å etablere seg midt i havbruksland. Også her kan det være aktuelt for Kystmuseet med et samarbeid. Dagens moderne slakteri/videreforedlingsanlegg bygges i samme stil som eksempelvis settefiskanlegget i Belsvika med egen visningsgang for besøkende, som også fungerer til interntrafikk for anlegget. Dette betyr førsteklasses formidlingsarena for museets formidlere.
Lerøy Midt AS sitt kommende foredlingsanlegg på Jøsnøya, Sandstad
Kystmuseet
22
ÅRSRAPPORT 2017
5.5. Havbruksutstilling I oktober 2014 åpna Kystmuseet sin havbruksutstilling i Terminalbygget på Jøsnøya. I løpet av tida siden åpninga har vi sett at noe må gjøres med utstillinga, fordi vi ikke er fornøyd med måten den kommuniserer på. I 2017 hadde vi planlagt å åpne ei utstilling i ny drakt i Terminalbygget på Jøsnøya,
men denne planen ble endra med tanke på å innlemme den i det nasjonale havbruksmuseet som vi håper skal bli realisert i løpet av få år. Derfor skal vi åpne ei landsomfattende utstilling om havbruksnæringas pionérer sommeren 2018.
5.6. Besøkende Besøket i 2017 har økt fra 1.259 i 2016 til (påfallende nok) 2.017 i 2017. Gjennom året har vi mange forskjellige besøk til vår havbruksavdeling, alt fra lokalbefolkning, fritidsbeboere, turister, elever, studenter, media, forskere, politikere og ulike organisasjoner og virksomheter. Et høydepunkt i 2017 skjedde 23. mai, da Utenriksdepartementet hadde invitert samtlige utenlandske ambassader i Oslo til å besøke vårt visningsanlegg. Her hadde vi et godt samarbeid med Hitra kommune og flere næringsaktører. Også i 2017 fortsatte vi samarbeidet med Hitra Leirskole. Samarbeidet bidrar til at alle leirskoleelever får et godt innblikk i den matproduksjonen som havbruksnæringa representerer. Samarbeidet med havbruksmessa Aqua Nor i Trondheim er under utvikling. I 2017 hadde vi tre til fire visningsturer pr dag i perioden da messa pågikk. Ellers merker vi en gledelig økende interesse fra forsknings- og undervisningsinstitusjoner, og vi opplever at reiselivet i regionen benytter vårt tilbud i økende grad. Ei økning av større grupper, der vi har måttet benytte flere skyssbåter samtidig, innebærer at vi i 2018 må skaffe ny skyssbåt. Dermed kan vi øke kapasiteten, samtidig som vi imøtekommer et nødvendig og berettiget krav til universell utforming. Økt aktivitet betyr at vi også må styrke personalet med en ny stilling i 2018. Turer til visningsanlegg strekker seg nå over hele året. I 2017 hadde vi første visningstur den 6.januar og den siste 23.desember.
Vår havbruksformidler orienterer
Studenter på merdkanten
Vi opplever at vårt visningstilbud for havbruk har opparbeidet et godt renommé. Et bilde på det er at andre, som har eller søker om å få visningstillatelse, kommer hit til Hitra for å lære hvordan vi driver vår havbruksformidling.
Kystmuseet
23
ÅRSRAPPORT 2017
5.7. Neste trinn Vårt nåværende tilbud om havbruksformidling, visningsturer og utstilling er første trinn av Ægir – norsk havbruksmuseum. Det er fullt operativt og utvikles videre, men det har først og fremst en lokal og regional tilnærming. Gjennom mer enn tjue år har det imidlertid pågått et arbeid for å få etablert et museum for havbruksnæringa med et nasjonalt ansvar, på lik linje med det andre større næringer og virksomheter har fått, som Norsk oljemuseum i Stavanger, Norsk landbruksmuseum på Ås, Norsk skogbruksmuseum på Elverum, Norges Fiskerimuseum i Bergen og Polarmuseet i Tromsø. Nasjonalt nettverk for fiskerihistorie og kystkultur har tildelt Museene i Sør-Trøndelag v/Kystmuseet ansvaret for å forvalte og formidle kunnskapen om norsk havbruksnærings framvekst og utvikling. Vi har derfor i de seinere åra intensivert arbeidet for at ei av landets største eksportnæringer – havbruksnæringa – også får sitt eget museum. Vårt konsept grunner seg på følgende hovedelementer:
• plassert i et av havbruksnæringas kjerneområder og akkurat der en først lyktes med kommersiell drift i Norge • etablert midt i havbruksland, som gjør det mulig å flytte store deler av kunnskapsformidlinga rett inn i havbruksnæringas hverdag, blant personalet på oppdrettsflåten, merdkanten, settefiskanlegget og i foredlingsfabrikken • et gjensidig forpliktende samarbeid med aktørene i norsk havbruksnæring, samarbeid kultur – næring i praksis • et nært samarbeid med statlige, regionale og lokale myndigheter om alle formelle sider ved virksomheten • full finansiering av etablering og drift utenom offentlige budsjetter.
Skisser til Ægir – norsk havbruksmuseum
I 2017 er planene kommunisert ytterligere overfor besluttende myndigheter gjennom flere omganger. Finansiering skal skje gjennom utleie av et antall spesialtillatelser for oppdrett
av laks. Vår søknad fra 2016 ble avslått fra Fiskeridirektoratet, og klage på vedtaket ligger fortsatt ubesvart hos Nærings- og fiskeridepartementet ved utgangen av 2017.
Kystmuseet
24
ÅRSRAPPORT 2017
6. Forvaltning Samlingsforvaltningen ved Kystmuseet er i 2017 spesielt preget av tre hendelser. Ny samlingsforvalter ble ansatt i januar 2017. Hun fikk en flying start: MS VITA I sprang lekk i februar, med omfattende reparasjoner og endringer i forvaltningen av båten, og i mars fikk vi oppsigelse av leieforholdet
i vårt nylig etablerte og oppussa magasin på Kjerringvåg fra og med oktober. Det er blitt jobbet mye prosjektbasert gjennom året, men det er også jobbet med de daglige rutinene på feltet.
6.1. Samlingene Kystmuseets fremste arbeidsområder er nyere tids kystkultur og samtidsdokumentasjon. Vi har et nasjonalt ansvar for å sikre historien om fremveksten av den moderne havbruksnæringen i Norge, et regionalt ansvar for nyere tids kystkultur og et lokalt ansvar for historiene til Snillfjord og Hitra kommuner. Museets samlinger skal speile dette og består ved utgangen av 2017 av:
Total arkivbestand: 320 hyllemeter Kunsthistoriske gjenstander: 60 Kulturhistoriske gjenstander: 3.798 Fotografier: 13.542 Flytende farkoster: 3 Farkoster som ligger på land: 9 Kulturhistoriske bygninger: 6 Kulturlandskap: 1
6.2. Rutiner I forbindelse med innføring av «Spectrum Standard», nasjonal standard for samlingsforvaltning, har museet jobbet med de interne rutinene for samlingsforvaltningen. Arbeidet vil fortsette i 2018. Et av tiltakene som er gjort er innkjøp av fotoutstyr for å forbedre flyten i inntaks og registreringsarbei-
det og dermed øke ferdigstillingsgraden og unngå ny restanse. Det er også kjøpt inn en del utstyr for å møte prosedyrene for merking, handtering og magasinering av gjenstandene. En arbeidsstasjon er også etablert i nærhet til magasinene på Fillan for gjenstandsarbeid.
6.3. MS Vita I 2017 har museet tatt over forvaltningen og det daglige oppsynet av VITA, etter at Per Johnson har hatt drifts- og vedlikeholdsansvaret for VITA i 25 år. Arbeidet med omstruktureringer rundt VITA I har pågått siden februar 2017 og vil fortsette inn i 2018. I perioden februar-april ble motoren gjennomgått i forbindelse med en lekkasje som fylte motorrommet delvis med vann. Motor og gir ble tappet og fylt med olje. Nytt filter, nye sinkplugger, ny kjølevæske og ny startmotor. Dynamo er overhalt og innsprøytingsdysene er demontert og sjekket. Lensepumpe med flottør montert foran motor og kjølepumpereim strammet. Sjøinntak/ventil til motor, spylepumpe og septikk ble byttet. Propell ble slipt og polert. Arbeidet ble gjort på slipp ved Jektvik slipp og mekaniske verksted. Samtidig ble undervannskrog drevet og sinkanoder på skrog byttet ut. 19.april ble VITA I kjørt for egen motor til Notvollbukta på Ansnes. Her har vi nå en oppsynsavtale med båtbygger Willy Eide. Willy har her i samarbeid med Midtnorsk Trebåtverksted gjort en enkel tilstandsrapport og avdekket råte i dekk og dekksbjelker, råte i stevn og lutråte i maskinrommet.
VITA ved kai i Notvollbukta på Ansnes
Kystmuseet
På høsten ble det gjennomført et møte og befaring med Riksantikvaren med tanke på videre arbeide med bevaring av VITA. Riksantikvaren ønsker en tett dialog i det videre arbeidet, samt en detaljert rapport om restaureringshistorikken til VITA. Dette ble det jobbet med gjennom høsten og levert sammen med søknad om midler til restaureringsarbeider,
25
ÅRSRAPPORT 2017
vinterpresenning og en teknisk historisk dokumentasjonsrapport på VITA. Museet var representert på årsmøtet og fagdag for Norsk forening for fartøyvern.
6.4. Inntakskomite Museets inntakskomite har hatt jevnlige møter for å behandle forespørsler om gjenstander, foto og arkivmateriale som folk ønsker å gi til museets samling. Komiteen vurderer de mulige inntakene til samlingene ut i fra museets ansvarsområde, pågående prosjekter og utstillinger. Museet har fokus på å jobbe med restanser og å heve eksisterende samling
til «ny standard for samlingsforvaltning» og inntakskomiteen har derfor vært restriktive på nye inntak. Inntakskomiteen har tatt inn 9 gjenstander, 2 foto og 2 arkivmateriale i 2017. 2 gjenstander er avhendet.
6.5. Magasinlokaler Museet fikk våren 2017 oppsigelse på vårt magasinlokale på Kjerringvåg, da eier ønsker å selge bryggen. Det ble jobbet for å finne alternative magasinlokaliteter og i samarbeid med Sverresborg og utviklingsenheten i MIST ble dette funnet på Dora. Kystmuseet har deltatt i prosjektgruppen for etablering av det nye magasinet og dette arbeidet vil ferdigstilles i 2018.
En intern prosjektgruppe på museet har jobbet med utflyttingen av magasinet på Kjerringvåg. Gjenstandene ble sortert og registrert i Primus før de ble pakket og flyttet til midlertidige arealer på Dora, i påvente av innflytting i det nye magasinet. Store deler av personalet på museet har vært involvert i arbeidet og det har vært et godt samarbeid mellom fag og drift. I forbindelse med flyttingen ble det avviklet et gjenstandsdepot, hvor 234 gjenstander ble pakket og levert tilbake til eier.
Deler av Kystmuseets samlinger fraktes fra Kjerringvågbrygga på Dolmøya til nye fjernmagasin på Dora i Trondheim I vårt nærmagasin i Fillan er det blitt etablert et magasin for metall i arealer som ble frigjort etter flytting av havbruksarkivet. Rydding, tømming, rengjøring og innredning av det nye magasinet ble gjort i samarbeid mellom fag og drift. Peter Juga fra Utstillingsenheten ble rådført om ønsket klimafor-
hold for magasinet. Det jobbes nå med å flytte ikke-organiske gjenstander fra magasin 3 inn i det nye magasinet, et arbeide som vil fortsette inn i 2018. Alle gjenstander som flyttes merkes, registreres og magasineres etter ny standard.
Kystmuseet
6.6. Primus Arbeidet med å få samlingene inn i Primus og dermed på Digitalt museum har fortsatt i 2017 som en del av de gjennomførte prosjektene. Det er ikke satt av egne midler til å jobbe med registrering spesielt, men vi har gjennom arbeidet med våre rutiner jobbet for at økt antall registrerte gjenstander skal være en konsekvens av andre prosjekter på museet. Vi vil også med innkjøp av fotoutstyr få en økt publisering på digitalt museum i tiden som kommer.
26
ÅRSRAPPORT 2017
Endringer fra 2017: Økninger av fotos 2017 Registreringer i Primus
50
Digitalt museum
50
Økninger av gjenstander 2017 Registreringer i Primus Digitalt museum
6.7. Kompetanseheving I 2017 ble det arrangert et Primuskurs for fire ansatte ved Kystmuseet, ved Åse Fredrikson fra utviklingsenheten på MIST. Museet deltok på kurset «Vurdering av samlinger» i regi av kulturrådet og brukermøte hos Kultur-IT med fokus på e-kultur-løsninger. Gjennom deltagelse på et felles MIST-prosjekt om forsikringer har vi også økt vår kompetanse på forsikring av kulturhistoriske objekter.
6.8. Grendamøte Det ble i 2017 arrangert ett grendamøte. Møte var for Fillan krets, og det ble avholdt i Kystmuseets lokaler. Det ble en aktiv kveld med mange og gode diskusjoner omkring bildematerialet fra museets samlinger. I tillegg kom det inn godt med billedmateriale og slektsdata fra de fremmøtte. Etter å ha holdt møter i de fleste kretser, gjenstår nå grendamøte for Ansnes krets og for Innhitra – fra og med Akset til og med Kvamman.
6.9. Biblioteket Museet har gjennomgått fagbiblioteket. Bøkene er nå merket, nummerert og sortert etter tema. En god del nye titler er også tatt inn.
6.10. Dolm Dolmområdet har betydelige kulturhistoriske og botaniske verdier og elementer som viser forbindelseslinjer tilbake til bronsealderen. De store, fremdeles åpne lyngheiområdene er av nasjonal verdi. De er representative for ytre kyststrøk i Trøndelag, og har stor artsrikdom, med forekomster av sjeldne typer. Følgende forvaltnings- og aktivitetstiltak er gjennomført på Dolm i 2017: • Våroppstart; arbeidsplan ble laget. • Søknad om støtte til trepleie/skiltplan og skjøtselsplan for Åkervika sendt til Fylkesmannen, og planen for dugnaden laget.
Dolm fra aust mot vest
101 9
Kystmuseet
27
ÅRSRAPPORT 2017
• Arkeologisk feltkurs; i perioden 24/04 – 05/05 2017, det 6. i rekken.
• De gamle trærne i hagen har fått sin årlige oppfølging av arborister. Ødelagte/tørre greiner tatt ned og stressvekster fjernet.
• Den årlige Dolmdugnaden ble holdt lørdag 22. april. I underkant av tjue personer bidro til å rydde områdene klare til plenslått. Det ble også gått opp en stitrasé i Åkervika, som senere skal fungere som kultur- og natursti. På låven serverte vi lapskaus og kaker som vi i år bestilte fra Dolmsundet hotell.
• Vegetasjonen langs veien til Åkervika er fjernet, og selve veien er nå «restaurert», slik at gamle dype spor etter store traktorer ikke er synlig lengre. Vi har drenert slik at vannet nå ikke renner i veien. Vi blir å så til med gressfrø til våren, men ønsket er jo at de stedegnede vekstene tar over etter hvert. Nede ved sjøen er de stenene som er «dratt» ut av bølgene nå lagt på plass igjen.
• Hitra Beitelag: nå er også området øst for kirka tatt i bruk som sauebeite.
• Angående drenering ovenfor naustet; her har vi inngått en skriftlig avtale på at dette skal utføres våren 2018. Dette fordi det nå er meget vått i området.
• Trepleie: vi mottok midler fra Fylkesmannen for vedlikehold av trærne. Da Total Trepleie AS er opphørt, leide vi inn ett nydannet firma, Trøndelag Trepleie. • Aska ved bårehuset ser ut til å ikke ha det så bra. Det er veldig mye frøsetting, og dette er ett stress-symptom! Her ble det tatt bort greiner for å avlaste treet. All ny greinvekst ble fjernet slik at mest mulig næring går tilbake til røttene. • De store trærne ble kontrollert, og bardunene og strekkfiskene, som er montert i tre av våre største trær, ble stramma. Det øvrige arbeidet på Dolm:
• Fotografering i området; dette til kartlegging/dokumentasjon av området slik det er i dag, til bruk for skjøtselsplanen og skiltinga. Kulturlandskapet skal også fotograferes sommeren 2018 når det blomstrer. • Skiltplan for helhetlig formidling av kulturlandskapet er under skriving. Foto er tatt, og utkastene skal nå til designer for ferdigstilling. De som har hjulpet oss med å utføre disse jobbene er; Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag SA, Trøndelag Trepleie AS, Hitterklang, DalPro AS, Kjell Larsen Anleggsmaskiner og Vindfang.
• Plenene ble holdt i god stand • Klatregrinda til Dolmvarden er forbedret • Grind til stallen satt opp • Sperring med kjetting ned til Åkervika på plass, dette for å hindre at folk kjører og dermed ødelegger vår restaurerte vei til Åkervika • Jord ble fylt i hull i plena, og grasfrø ble sådd i. • Det ble kjøpt inn ny vannpumpe til servicebygget da den forrige var ødelagt på grunn av frost. • Stien til Likberget ble rydda for søppel og kvist, og deler av området øst for naustet rydda for bringebærkratt. Det ble åpent og fint ned til sjøen. Et fint område til rekreasjon • Piggtråden i Åkervika er ryddet vekk. MiST avd Kystmuseet ble tildelt 270.000 kr fra Fylkesmannen i SørTrøndelag i 2017. I henhold til oppsatt plan har vi fått utrettet mye viktig og grunnleggende arbeid på Dolm i løpet av året: • Kartlegging av det biologiske mangfoldet i Åkervika, floraen og trærne. Dette til utarbeiding av skjøtselsplan. For ferdig skjøtselsplan, trenger vi også kartlegging i mai 2018. Til dette arbeidet har vi valgt Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag SA. • Kompetanseheving: I forbindelse med arbeidet med skjøtselsplan deltok to ansatte på et todagers kurs i Oslo om temaet skjøtsel.
Den gamle veien ned mot Åkervika under restaurering
Kystmuseet
28
ÅRSRAPPORT 2017
6.10.1 Åkervikstien Traséen ble merket i 2017. Denne stien går rundt den gamle slåttamarka og beitemarka ved Åkervika og er omtrent 1,5 km lang. Den skal utvikles med blant annet et «hvilerom» i ei bukt ved sundet. Noe tilrettelegging må gjøres ved kryssing av bekker og rydding av vegetasjon langs stien. Arbeidet med en skjøtselsplan for Dolm ble påbegynt i 2017 med en registrering av botanisk mangfold, og dette skal inngå i arbeidet med Åkervikstien. I museets skjøtselsplan vil det botaniske mangfoldet i og langs Åkervika være beskrevet.
Museet vil gi publikum kunnskap om dette botaniske mangfoldet langs stien. En naturlig forlengelse av dette arbeidet vil være en kartlegging av fugle- og dyreliv i området, og en formidling av dette. Museet ønsker også å involvere de besøkende på andre måter. Det kan være spørsmål fra Dolms historie, ord og uttrykk, eller noe fra det botaniske mangfoldet på inn-og utmark. Åkervikstien egner seg godt for barnefamilier.
6.11. Skagestua Skagestua ligger på Ner-Skage ved Fillfjorden på Hitra. Det er Kystmuseet som eier bygninga, som ligger på festa grunn. Skagestua kan være bygd på 1600-tallet. Den ble restaurert på 1980-tallet, og i 2014 og 2015 utførte museet ytterligere
utbedrings- og vedlikeholdsarbeid, slik at huset er sikra fra å bli ødelagt. I 2016 og 2017 har det kun vært regelmessig tilsyn med Skagestua. Det skal utarbeides en skjøtsels- og driftsplan for dette bygget i 2018-19.
6.12. Olufstua Olufstua eies av Kystmuseet og står i dag på Aunøya på Hitra. Stuas alder og opprinnelse er usikker, men vi vet den er fra Hemne og mest sannsynlig fra Magerøya. På et tidspunkt ble den tatt ned og flyttet til Hamna på Innhitra, men ble aldri satt opp der. I 1870 ble den kjøpt og flyttet til Kvenna-
vika på Akset og brukt som våningshus der. I 1991 ble den overdratt til museet for en symbolsk sum og høsten 1993 ble den flyttet til Aunøya, der den fortsatt står i dag. Det er Stiftelsen Aunøya som står for vedlikehold og drift av Olufsstua.
6.13. Harald Aukas båtmotorsamling I 2017 fikk Kystmuseet en henvendelse fra eieren av Harald Aukas båtmotorsamling, Lars Gåsø. En tidligere dialog mellom eieren og Frøya kommune om et nytt båtmotormuseum på Sistranda førte ikke fram, og i etterkant av dette ble Kystmuseet etter hvert tilbudt å overta hele samlinga. Dette tilbudet har styret for eierstiftelsen fått til behandling, og de valgte av flere grunner å utsette endelig vedtak til 2018. Kystmuseet
har imidlertid bidratt til at det ble oppretta kontakt mellom Gåsø og Hopsjø Kyst- og kultursenter, og det har ført til at båtmotorsamlinga ble flytta fra Frøya og til Hopsjøen. Her er ei venneforening av Harald Aukas båtmotorsamling under etablering, og denne foreninga er i full gang med å ta vare på samlinga. Styret for Stiftelsen Kystmuseet i Sør-Trøndelag vil ta stilling til saken våren 2018.
6.14. Generelt vedlikeholdsarbeid Av generelt vedlikehold i 2017 nevnes følgende: • Bil og henger: Nytt batteri ble innkjøpt, skiftet baklykt på venstre side, skiftet bremsecaliptere og klosser • Museumsbygget utvendig: Fiberkabel ble lagt ned fram til veggen bak museet, melkespanna ble tatt bort på melkerampen og erstattet med en skarv av armeringsjern • Museumsbygget innvendig: Vaskerom i andre etasje ble pusset opp og organisert som lager for teknisk utstyr (erstatter lager trapperom), trapperom ble ryddet, montert besøksteller i publikumsmottaket, ble laget en kopi av ei
laksemerd til butikken, montert lys i reolene i museumsbutikken, montert to rullegitter i museumsbutikken og panelovner ble montert på felleskontor og møterom, flyttet varmepumpe i 2 etasje, service ble gjort på alle våre varmepumper, pusset opp kjellergang, ordnet en arbeidsplass for mottak av gjenstander, innlagt vann på verksted, full service på ventilasjon og skiftet trekk på alle setene i Meierisalen.
Kystmuseet
29
ÅRSRAPPORT 2017
7. Fornying 7.1. Nettverksamarbeid Kystmuseet deltar i tre nasjonale museumsnettverk: Samtidsnettverket, Nettverk for fiskerihistorie og kystkultur og Sjøfartsnettverket. I oktober deltok to representanter for
Kystmuseet på ei samling i Nettverk for fiskerihistorie og kystkultur, som foregikk i Arendal. Vi var også representert ved ei samling i Sjøfartsnettverket i Helsingør i april.
7.2. Partnerskap I henhold til MiSTs åttende strategi, partnerskapsutvikling, har Kystmuseet utvikla samarbeid gjennom flere partner-
skap: Næringslivet, forskningsinstitusjoner, andre museer (utenom MiST) og innen arkivverket.
7.3. Samfunnsansvar Sammen med vertskommunen Hitra deltar Kystmuseet aktivt i ulike integreringstiltak. Hitra har betydelig grad av arbeidsinnvandring, der tendensen mot fast bosetting nå har vist seg gjennom flere år. I dag har Hitra fylkets høgeste innvan-
drerprosent, der hver femte hitterværing har innvandrerbakgrunn. Kystmuseet har satt seg følgende mål: Andregenerasjons innvandrere skal uttale: «Kystmuseet er også mitt museum».
Kystmuseet
30
ÅRSRAPPORT 2017
8. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) I MiST har vi en felles HMS-koordinator og et arbeidsmiljøutvalg, som blant annet følger opp HMS-arbeidet i organisasjonen. Ved hver enhet er det et verneombud, som samarbeider med museumsdirektørene på dette feltet.
8.1. Handbok Hver enhet i MiST har sin egen HMS-handbok, der alt relevant materiale finnes omtalt. Denne boka er et hjelpeverktøy for alle ansatte og er til stor nytte i ulike situasjoner. Kystmuseets
HMS-handbok er under revidering og vart i hovedsak gjort ferdig i 2016 Her er det bare delen om SDS Hansteen som mangler.
8.2. Tiltak HMS-tiltaka for 2017 har fulgt den planen som vart lagt ved inngangen til året. Av de tiltaka som er gjennomført i 2017 kan nevnes: • Universell utforming: planene for installering av heis i museumsbygget i Fillan er klarert, men Kystmuseet måtte utsette dette på grunn av at andre enheter ved MiST måtte få gjennomført akutte tiltak. Gjennomføring skjer forhåpentlig i 2018. • Vernerunder er gjennomført, både på Hitra og i Trondheim (Sjøfartsmuseet).
• Avfallshåndtering skjer gjennom de respektive renovasjonsordningene på Hitra og i Trondheim. • I 2017 har vi hatt tre personalsamlinger. • Medarbeidersamtaler vart gjennomført i oktober – november 2017. • Ryddearbeid på lager og i museets verksted er gjennomført i 2016. Arbeidet med stoffkartoteket pågår. Avdelingslederne arbeider med beredskapsplaner.
8.3. Rapportering Avd 70 Kystmuseet har gjennomført HMS-rapportering for hvert tertial i 2017, og vi har levert årsrapport for HMS-arbeidet.
8.4. Avvik Ved Trondhjems Sjøfartsmuseum er det registrert tre uønskede hendelser eller avvik i 2017. En knytter seg til avd. 7052 (Sjøfartsmuseet) og to til avd. 7053 (SDS «Hansteen»):
enn tyveri. Forholdet ble anmeldt til politiet, men henlagt samme dag på grunn av bevisets stilling. Vi har skiftet ut lås og avtalt nytt sted for nøkler.
• Den 28.09.17 ble det oppdaget at ei rute i front av Sjøfartsmuseet var knust da ansatte kom på jobb på ettermiddagen i forbindelse med et torsdagstreff. Det var kun ytterglasset som var knust, og vi vet ikke om dette var hærverk eller et uhell. Noen barn hadde tidligere blitt observert i forbindelse med ballaktivitet på Krigsseilerplassen. Ny rute ble satt inn dagen etter.
• 05.12.17 ble det påvist innbrudd og tap av nøkkel om bord i «Hansteen». Det er to dører inn til bestikken, og det ble oppdaget at den ene døren stod ulåst og at nøkkel som har stått på innsiden av denne var borte. Ingenting annet ser ut til å være forsvunnet, men noen har etter all sannsynlighet overnattet om bord antagelig fordi de trengte å varme seg i en svært kald periode. Vi har innført nye nøkkelrutiner og egen innsats av lås i låsen slik at eventuell nøkkel på avveie ikke lengre passer. Innkjøp av nytt nøkkelskap med kode er på plass. Ekstra sikringsrunder av Nokas ble bestilt i en ukes tid etter hendelsen.
• Natt til 05.10.17 har noen brutt seg inn forut i SDS «Hansteen» og romstert rundt, tatt med seg to brannslukkingsapparat og tømt disse for pulver på land, og deretter slengt dem fra seg ved henholdsvis Royal Garden og på plena ved Krigsseilerplassen. Ingenting er stjålet annet enn de to apparatene, og hendelsen bærer mer preg av hærverk
Kystmuseet
31
ÅRSRAPPORT 2017
9. Markedsføring Høsten 2016 ble det gjort en omorganisering i forhold til markedsføring av Kystmuseet. Markedsføringsgruppen valgte å begynne ganske grunnleggende med å tydeliggjøre seg selv i første rekke i lokalmiljøet. I løpet av 2017 har museet øket sin tilstedeværelse i lokalavisen, på nett og sosiale medier. I juni 2017 sendte museet ut sitt første nyhetsbrev. Dette ble stoppet grunnet nye retningslinjer innen personvern. Nyhetsbrev vil likevel bli tatt opp igjen i en bedre digital form i 2018.
Museet har økt sin kompetanse innenfor markedsføring ved sende personal på kurs i sosiale medier, mailchimp og videoredigering. Det ble også produsert en brosjyre for kystmuseets avdelinger på Fillan og Sandstad. Disse ble da utdelt i henhold til museets distrubisjonsplan. Det ble utgitt både en norsk og en engelsk versjon.
Design/trykk: www.vindfang.com
Museene i Sør-Trøndelag avd Kystmuseet
Besøksadresser: Museumsplassen, 7240 Hitra Terminalbygget, 7246 Sandstad Kjøpmannsgata 75, 7010 Trondheim Nettside: www.kystmuseet.no
Postadresse: MiST avd Kystmuseet Felles postmottak, Postboks 6289 Sluppen, 7489 Trondheim E-postadresse: post@mist.museum.no