VILLREINEN 1996 kalv pr 100 simle). 807o av alle simlene hadde kalvet i 1. desember. Simlene var meget tillitsfulle, også under kalvingen, og det var en spesiell opplevelse å kunne bevege seg rundt blant simler og nyfpdte kalver. Vi hadde tillatelse til å skyte et begrenset antall rein til ferskmat, men
det var ingen stor prestasjon å avlive disse. Fprste dyret vi tok i slutten av november, var en l-årig bukk. Denne var mager og hadde en slaktevekt på bare 18 kg. Det sier vel det meste om de forholdene dyrene har her om vinteren. - Det var godt å igjen kunne spise lever og nyrer fra rein. Dette er i
Reinsdyra på Sør-Georgia er tillitsfulle overfor folk - nesten som Svalbardreinen. De hadde en "sikkerhetssone" mellom seg og mennesket på 30 til 50 m. områder. Vegetasjonen som var meget 200 m.o.h.
frodig langs kysten, sluttet ca
T[ssock-graset - viktigste vinterforet Før reinen ble innført hit, fantes det langs kysten store mengder tussockgras. Dette graset danner store tuer som kan bli over 2 m hgye. Når reinen ble satt ut, hadde hvalfangeme med seg endel tørt h6y, som de foret dyrene med i starten. Frø fra dette foret sådde seg, og innførte dermed nye grasarter som i dag har overtatt store områder rundt hvalfangststasjonene. Det virker som dette graset var
et meget attraktivt sommerbeite for reinen.
Tussock-graset, som er det viktigfor reinen. er nå kraftis
ste vinterforet
nedbeitet
i de områdene en finner
dag ikke å anbefale i de områdene hvor jeg jobber til daglig! Denne bestanden
på
Spr-Georgia,
er
den
"reneste" av alle reinsstammer i verden. Det finnes ingen langtransportert
i
rein. Det er også store områder med
luftforurensning
mose, lav og bregner, som trolig er
nesten all vind og nedbgr kommer fra det antarktiske kontinent.
viktig beite om vinteren. Vinteren 1994 var meget hard for reinsdyra, med unormalt mye snØ. Dette hadde ført t1l at mange reinsdyr ikke hadde overlevd vinteren. På det relativt begrensete området jeg beveget meg i, fant jeg ca 40 kadaver fra siste vinter. Det var tydelig at vinterbeite var best i de bratteste og mest utilgjengelige områdene. De fleste kadaver jeg fant, var trolig enten tatt av ras eller ramlet ned.
ttReneste" reinsstammen i verden Områdene rundt Husvik var tydeligvis et viktig kalvingsområde, med gode vår- og sommerbeiter. Jeg fant her
115 simler, men bare 18 kalver (16
dette området, da
2000 reinsdyr ph gya
Jeg såg ingen voksne bukker før i slutten av januar. Disse var i vesentlig bedre kondisjon enn simlene. Reinen har ingen naturlige fiender på gya og det drives ingen jakt, slik at det er beitesituasjonen om vinteren som regulerer bestanden. Øya er i dag en del av det Britiske
samveldet og er underlagt FalklandsØyene. Engelskmennene har drevet endel undersøkelser av disse bestandene og en regner med at det i dag finnes ca 2000 reinsdyr på 6ya, fordelt på to atskilte bestander. I området rundt Husvik skal det være ca 500 dyr, men jeg fant kun 350 dyr, men var heller ikke over alle områder hvor det kunne være rein. Kondisjonen på dyrene bedret seg fort utover sommeren og når jeg dro fra Øya i begynnelsen av mars, var de i meget godt hold.
Særlig bukkene var feite og lignet mest på Svalbard-rein.
Rotter har også Hvordan det
"blitt med" til øya vil gå med bestanden på
Busen-halvpya, som området kalles, I
et så sterilt landskap som det er på 50 kadavrene
60 sørlige breddegrad, blir
liggende lenge. Litt bakterievirksomhet er det som bryter ned, men mest arbeid
som renovasjonsvesen gjør
Ellers blir kadavrene mumifisert ker inn.
rottene! og tør-