Verden under vann

Page 1

PREVIEW. Cover printed on Geltex 111-LS (white) with foil debossing on front and spine: Colorit 977 [alternatively 912]

Som barn kunne Pia Ve Dahlen ligge i timevis på brygga og beundre livet i sjøen under seg. Ved hjelp av bestefarens feltmikroskop og naturhåndbok utforsket hun naturen over og under vann, og for hver ting hun lærte, oppsto nye spørsmål. Nysg jerrigheten vokste til en lidenskap for å forstå hvordan livet i det gedigne havet har utviklet seg. Havet utgjør nemlig 99 prosent av området hvor dyr kan leve på kloden. Det var der livet oppsto, og artene har fått utvikle seg med helt andre forutsetninger enn på land. I Verden under vann kan du lese om de vakre, intelligente og fryktinngytende dyrene i havet som er resultatet av evolusjonens eksperimenter. Fra det yrende livet i det næringsrike tangbeltet og helt ned til dyphavsslettene, der noen få arter har spesialisert seg på å overleve – i stummende mørke og under enormt trykk.

Målet med denne boka er å ta deg med på en reise ned i min verden. Ned i tareskogen, til de stupbratte sidene til undervanns­vulkaner, ned i det knusende, beksvarte dypet og inn i det bankende hjertet av jordkloden. { f ra b ok a }

PIA VE DAHLEN (f. 1986) er marinbiolog, dykker, undervannsguide, profesjonell bader, science fiction-entusiast og et fyrverkeri av en formidler som kan få alle til å bli begeistret for nakensnegler og børstemark. Hun er født i Sarpsborg og flyttet nylig tilbake til hjembyen. forfatterfoto: Joachim Engelstad

verdenundervann-omslag-9788241951381.indd 1-3

ISBN 978-82-419-5138-1 ISBN 978-82-419-5138-1

9

788241 951381

omslagsdesign: øystein vidnes

09.07.2021 16:29


2

verdenundervann-INNMAT-9788241951381.indd 2

09.07.2021 17:26


Verden under vann

verdenundervann-INNMAT-9788241951381.indd 1

09.07.2021 17:26


2

verdenundervann-INNMAT-9788241951381.indd 2

09.07.2021 17:26


Pia Ve Dahlen

Verden under vann En oppdagelsesreise i havet Illustrert av gunvor rasmussen

verdenundervann-INNMAT-9788241951381.indd 3

09.07.2021 17:26


Copyright © Vigmostad & Bjørke AS 2021 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Illustratør : Gunvor Rasmussen Formgivning: Øystein Vidnes Omslagsdesign: Øystein Vidnes Papir : IQ print 120 g Boken er satt med 9,4 / 11,7 pkt William Text Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Forlaget har mottatt støtte fra Bergesenstiftelsen. 1. opplag 2021

ISBN 978-82-419-5138-1 Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.

verdenundervann-INNMAT-9788241951381.indd 4

09.07.2021 17:26


Innhold

Forord { 7 } Oppvarming { 11 } Den spede begynnelsen { 19 } Ting og tang i fjæra { 35 } Meningen med livet { 55 } Go home, evolution, you’re drunk { 69 } Transformers og tryllekunstnere { 89 } Ting du ikke visste du ikke skulle ta på { 103 } Naturlig juletrebelysning { 121 } Here be monsters { 135 } Verdensrekorder { 159 } Kjendisnytt { 177 } But wait, there’s more! { 189 } Ikke helt mett? { 195 }

verdenundervann-INNMAT-9788241951381.indd 5

09.07.2021 17:26


6

verdenundervann-INNMAT-9788241951381.indd 6

09.07.2021 17:26


forord I barndommens ferier lekte jeg mange timer hver dag på brygga ved hytta vår i Ullerøy hjemme i Sarpsborg. Mens alle foreldrene var på jobb, passet bestemor og bestefar på broren min, søskenbarna våre og meg, og vi brukte dagene på å utforske den naturlige verden rundt oss. Vi bygde trehytter, hoppet på trampoline og spikket barkebåter. Det aller, aller, aller gøyeste vi visste, var likevel å ligge på brygga og kikke på livet som surret rundt i sjøen under oss. Her kunne vi glane på reker, finpusse krabbefangstteknikkene våre og fundere på hvorfor noen tangtyper var grønne, mens andre var brune. Bestefar var kjemiingeniør og naturfagentusiast, og feltmikroskopet hans var noe av det kjæreste vi eide. Det ble flittig brukt, sammen med Den store naturhåndboka, som vi slo opp i så ofte at den måtte limes i ryggen omtrent en gang i året. Hver dag hadde vi tusen nye spørsmål. Her nede på den hjemmesnekra flytebrygga vokste det frem en uendelig fascinasjon for det rare og det ukjente.

7

verdenundervann-INNMAT-9788241951381.indd 7

09.07.2021 17:26


Under overflaten er det nemlig et gedigent og fargerikt univers. Nøyaktig hvor enormt det er, er det nok få som tenker over. Man sier ofte at havet dekker omtrent 71 prosent av jordas overflate, men dette er bare halve sannheten. Hadde du jevnet ut alle jordas fjell og daler til en sammenhengende masse, ville du fått en gjennomsnittshøyde på rundt 840 meter. Gjør du det samme med havet, vil gjennomsnittsdybden derimot ligge på rundt 3700 meter. Nærmere 4 kilometer der, altså. Tar man med i ligningen at det er mye lettere å bevege seg opp og ned i vann enn det er i tilsvarende mengde luft, finner man fort ut at bortimot 99 prosent av området hvor dyr kan leve på jordkloden, befinner seg i havet. Det var her livet oppsto, og antagelig er det her livet kommer til å trekke sitt siste pust, en gang i en forhåpentlig fjern fremtid. Alt i alt har vi beskrevet ca. 1,2 millioner dyr på kloden, men enkelte forskere mener det kan finnes så mye som én milliard forskjellige skapninger der ute, og det beskrives hundrevis av nye arter hver eneste dag, mange av disse under vann. Hittil har vi grovt sett kartlagt kun ti prosent av havet, og detaljutforsket mindre enn fem prosent av det. Og med sine 101 000 kilometer har Norge verdens nest lengste kystlinje, bare slått av Canada. For å sette det litt i perspektiv: Vi ville nådd to og en halv gang rundt ekvator om vi hadde strukket ut hele Norges kyst til en rett strek. I tillegg breier vi oss over ca. 14 breddegrader, 23 om vi inkluderer Svalbard, og rår over seks ganger så mye hav som land. Det er ganske mye sjø, og i denne sjøen er det et skattkammer som bare venter på å bli oppdaget. Jeg liker å følge tanken om at man tar vare på det man er glad i, men det er vanskelig å bli glad i noe man ikke vet finnes. Og når det gjeldet havet, er det mye vi ikke vet om, rett og slett fordi artskunnskap og oppdagelsesferd under overflaten ikke har vært en del av skolegangen vår. Målet med denne boka er derfor å ta

8

verdenundervann-INNMAT-9788241951381.indd 8

09.07.2021 17:26


deg med på en reise ned i min verden. Ned i tareskogen, til de stupbratte sidene til undervannsvulkaner, ned i det knusende, beksvarte dypet og inn i det bankende hjertet av jordkloden. Du skal få bli med til noen av mine favorittsteder, hilse på noen av mine favorittorganismer, og forhåpentligvis få deg en ny favoritt eller to selv. Jeg håper du legger fra deg boka før du er ferdig med den, fordi du bare må ned i fjæra for å lete etter en børstemark eller nakensnegl, eller fordi du må google ping pong tree sponge for å se den med egne øyne. Uansett håper jeg at du vil sitte igjen med en følelse av både forundring og forvirring, og en higen etter å ville vite mer.

verdenundervann-INNMAT-9788241951381.indd 9

09.07.2021 17:26


{ M arm orle dd s ne gl · Tonicella marmorea }

10

verdenundervann-INNMAT-9788241951381.indd 10

09.07.2021 17:26


Oppvarming Ifølge dem rundt meg har jeg nok hatt en biolog i meg helt fra jeg var liten, selv om jeg som femåring ville bli dinosaur og senere begynte på idrettslinja for å bli jagerflypilot. Men enda naturfag var det suverent mest interessante emnet for min del, har ikke alltid faglitteraturen gjort det like lett å opprettholde begeistringen. En av utfordringene når forskere skal forsøke å formidle hva de driver med, er nemlig nettopp språket. På samme måte som jeg ikke forstår et kvekk når mine business-venner snakker om bootstrap marketing strategies, growth hacking og forskjellen på CTO, CFO, COO og CMO, har vitenskapen sitt å stri med når nedstøvede forskere lirer av seg faguttrykk i et forsøk på å imponere andre forskere. Prøv for eksempel å diskutere «inhalering av oksygengass og dens implementering i den katabolske prosessen der organisk materiale blir spaltet og omdannet til dihydrogenmonoksid, karbondioksid og adenosintrifosfat» med naboen uten å forårsake kognitiv kortslutning. Da er det lettere å snakke om

11

verdenundervann-INNMAT-9788241951381.indd 11

09.07.2021 17:26


1 Med mindre han er, som havforsker Gro van der Meeren sier, «en av oss». På Villmarksmessa for noen år siden møtte jeg en tolvåring som kunne nesten like mye latin som meg, og det var kjempestas! Så hold for guds skyld ikke igjen hvis ungen din liker vitenskap.

«forbrenning». Og skal du få en åtteåring til å huske hva han har funnet i fjæra, insisterer du ikke på at han skal kalle den Strongylocentrotus droebachiensis. Da sier vi drøbakkråkebolle.11 Etter hvert som jeg har blitt kjent med systematikken i dyreriket, har jeg utviklet en liten besettelse for etymologi, altså læren om ordenes opphav. For en som egentlig bare var opptatt av rur og rare fisk, har det å skulle sette seg inn i et nytt språk vært som å begi seg ut på seiltur i en Pioner-jolle uten mast, men når man lærer seg triksene, blir en del ting overraskende nok forenklet. For på samme måte som Tolkien har diktet opp egne språk i sitt univers, har naturvitenskapen funnet opp sitt eget i vårt. Dagens vitenskapsspråk er et sammensurium av gammel gresk og latin, ispedd en dose engelsk og ymse andre språk biologen som beskrev det aktuelle temaet, behersket i gjerningsøyeblikket. Det kan virke litt pompøst til tider, men det er universelt, og med et universelt språk er det lite rom for misforståelser. Vi heter for eksempel Homo sapiens overalt i verden, uavhengig av språk, dialekter eller om vi bruker klikke-, plystre- eller ordlyder for å formidle budskapet. Trivialnavnet vårt, «menneske», er derimot forskjellig fra land til land: menneske, Mensch, human, njerëzor, inimene ... kjært barn har mange navn. Og dette gjør at det tidvis kan bli litt komplisert å diskutere organismer og temaer på tvers av landegrensene. Fordelen med å bruke disse folkelige trivialnavnene er at de er lette å huske, slik som i eksempelet med kråkebollen. Ulempen er at det ikke finnes noen regler. Man kan teknisk sett kalle ting hva man vil, noe som kan gi en del hodebry når man bor i et langstrakt land med så mange forskjellige dialekter som det vi gjør her i Norge. Småsei heter f.eks. pale på Vestlandet, og det jeg kaller breiflabb, vil for onkelen min være ei fesshompe, mens andre igjen mener at fesshompe er en liten ulke. Forvirret? Bra. Du er ikke alene.

12

verdenundervann-INNMAT-9788241951381.indd 12

09.07.2021 17:26


La meg ta et eksempel fra eget liv: I Norge har vi bløtkorallen dødmannshånd (Alcyonium digitatum), som lever rett under tidevannsbeltet langs hele kyststripa vår. Den er – helt objektivt – dritfin, kommer i oransje og hvitt, og ser ut som lodne, triste hender som stikker ut av fjellet (derav det makabre navnet). Den engelske versjonen av navnet, dead man’s hand, er derimot en hånd i poker, og den samme korallen heter dead man’s fingers. Kanskje ikke så vanskelig å huske, hadde det ikke vært for at våre engelsktalende venner også kaller den grønne tangtypen pollpryd (Codium fragile), som for så vidt også finnes i Norge,22 for det samme. Det gjør de også med stubbehornsoppen (Xylaria polymorpha), svampen Chalina, orkidéen Orchis mascula og frukten til orkidéen Decaisnea. Seks versjoner av dead man’s fingers der, altså. Dette skapte mye forvirring da jeg i sin tid tok marin zoologi på universitetet og hadde en professor fra USA som snakket om dead man’s hand til oss. Han refererte til en svamp, mens vi studentene trodde vi snakket om koraller. For en allerede forvirret gruppe under opplæring tok det en halv forelesningstime før vi fikk oppklart saken. Etter det gikk vi over til latin. For når det g jelder vitenskapelige navn, er det helt andre regler som gjelder. Det finnes en helt egen komité, bestående av litt spesielt interesserte mennesker, som bestemmer hva en art skal hete internasjonalt. Finne på et nytt navn får du bare dersom du beskriver en ny art, men tenk så gøy å oppdage en slik og få kalle den opp etter for eksempel favorittbandet ditt, slik forskerne som døpte pistolreka Synalpheus pinkfloydi, gjorde. Eller de som bestemte at Keith Richards og Mick Jagger skulle få oppkalt henholdsvis trilobitten Perirehaedulus richardsi og bløtdyret Anomphalus jaggerius etter seg. Er det tilfeldig at de begge har fått navnet sitt udødeliggjort i form av et fossil? Umulig å vite.

2 Pollpryd er en fremmedart i Norge som har spredd seg og tatt over store områder. Den er grønn og fin, og hele greia består av bare én celle.

13

verdenundervann-INNMAT-9788241951381.indd 13

09.07.2021 17:26


{ PISTOL REKA Synalpheus pinkfloydi }

Til å begynne med kan det vitenskapelige språket virke som et kaotisk univers, men det finnes faktisk et system i rotet om man bare vet hva man skal se etter. Hvis du kjenner noen ord her og der, kan du fort resonnere deg frem til en del ved å bryte opp navnet du har foran deg. Under følger noen eksempler: Ordet podos (= bein) finner du ofte ig jen hos grupper og arter hvor fottøyet er fremtredende. Eksempler på dette er: Blekkspruter: Cephalopoda = cephalos (hode) + podos. Blekkspruter er jo strengt tatt bare et stort hode knyttet til en haug med føtter Firbeinte dyr: Tetrapoda = tetra (fire) + podos. Det dekker alle dyr med fire bein, i hovedsak virveldyr som hund, katt og menneske Leddyr: Arthropoda = arthros (ledd) + podos. Alle som har sett en krabbe eller en edderkopp, skjønner nok hvor dette navnet kommer fra. Andre ord kan beskrive farge: viridis betyr ‘grønn’, og rubra betyr ‘rødaktig’. Alle versjoner av vulgata/vulgaris betyr ‘vanlig’; om du trenger en huskeregel, så er det overraskende vanlig å være vulgær i dyreriket. Atter andre ig jen beskriver størrelse, som micro, macro eller mega. En ting å merke seg er at det vitenskapelige navnet på en organisme alltid skrives i kursiv, og fornavnet har alltid Stor forbokstav.

14

verdenundervann-INNMAT-9788241951381.indd 14

09.07.2021 17:26


Om man er sikker på slektsnavnet, men ikke helt vet hvilken art man har foran seg, skriver man gjerne sp. Eksempelvis kan jeg gjennomføre en arkeologisk ekspedisjon på kirkegården og være ganske sikker på at det jeg har funnet, er en Homo sapiens, men om jeg gjorde det samme i Kalahariørkenen, måtte jeg kanskje skrevet Homo sp., ettersom det finnes en hel haug arter av Homoslekten der. Systematikken deler verden inn i Rike Rekke Klasse Orden Familie Slekt Art Eller ‘RRKOFSA’ for de som liker unødvendige, kompliserte forkortelser. Hver inndeling har sine kjennetegn, noe som er rimelig greit når du er som meg og liker å ligge med nesa nedi nærmeste fjærepytt for å pelle på krabber og sjøstjerner i det uendelige. Jeg finner stadig dyr jeg ikke kan navnet på, men fordi jeg vet noenlunde hvilke trekk som kjennetegner f.eks. en skallus (klasse Polyplacophora), kan jeg i det minste g jøre meg noen tanker om ca. hvilken gruppe det tilhører. Det gjør jobben med å søke opp og finne ut hvilken art det er, mye lettere enn om jeg skulle begynt helt fra scratch. Dette ryddige systemet ble unnfanget da en veldig, veldig spesielt interessert svenske ved navn Carl ble oppmerksom på kaoset som rådde i naturfaget på 1700-tallet. Han hadde nese for organisering og ga seg selv frie tøyler til å rydde opp. På den tiden fantes hverken Playstation eller Netflix, så med like stor iver som Marie Kondo i et klesskap gikk Carl von Linné løs på

15

verdenundervann-INNMAT-9788241951381.indd 15

09.07.2021 17:26


oppgaven med å systematisere hele dyreriket. Og planteriket. Og soppriket. Alt unntatt parasitter, egentlig. Frem til Linné fikk orden på sakene, hadde mang en sjel forg jeves forsøkt seg på det samme. Aristoteles får ofte æren av å være førstemann ut med å dele verden inn i mer enn bare «spiselig», «farlig» og andre relevante adjektiver. For eksempel om de hadde blod eller ikke, om de var med eller uten sjel, og om de var våte, kalde, varme eller tørre. Aristoteles hadde øye for detaljer, men han beskrev slektskap ut fra egenskaper, som det å kunne fly, heller enn med utgangspunkt i hvordan dyr, planter og sopp faktisk var bygd opp. Slik endte insekter, flaggermus og fugler i samme kategori, og så enkelt vet vi jo i dag at det ikke er. Sidespor: Aristoteles var student av Platon, som på et tidspunkt kom i skade for å kalle mennesket for «en fjærløs bipedal» (bi = to, pedal = føtter), hvorpå en moroklump ved navn Diogenes kom løpende med en ribbet høne og ropte: «SE, jeg har brakt deg et menneske!» Det var en liten digresjon med unyttig lærdom om hvorfor språk og riktig ordbruk er viktig. Og en påminnelse om at det fantes komikere også for 2500 år siden. Så der har du det. Bruk denne informasjonen som du vil, når du nå skal lese deg gjennom boken. Vi begynner nemlig med begynnelsen, for å se litt på hvordan det oppsto, dette eventyret vi kaller livet, og hvordan det har gått fra å være en ursuppe av gøye kjemikalier til det sirkuset som utspiller seg i dag.

verdenundervann-INNMAT-9788241951381.indd 16

09.07.2021 17:26


{ d ødman n s hån d · Alcyonium digitatum }

verdenundervann-INNMAT-9788241951381.indd 17

09.07.2021 17:26


PREVIEW. Cover printed on Geltex 111-LS (white) with foil debossing on front and spine: Colorit 977 [alternatively 912]

Som barn kunne Pia Ve Dahlen ligge i timevis på brygga og beundre livet i sjøen under seg. Ved hjelp av bestefarens feltmikroskop og naturhåndbok utforsket hun naturen over og under vann, og for hver ting hun lærte, oppsto nye spørsmål. Nysg jerrigheten vokste til en lidenskap for å forstå hvordan livet i det gedigne havet har utviklet seg. Havet utgjør nemlig 99 prosent av området hvor dyr kan leve på kloden. Det var der livet oppsto, og artene har fått utvikle seg med helt andre forutsetninger enn på land. I Verden under vann kan du lese om de vakre, intelligente og fryktinngytende dyrene i havet som er resultatet av evolusjonens eksperimenter. Fra det yrende livet i det næringsrike tangbeltet og helt ned til dyphavsslettene, der noen få arter har spesialisert seg på å overleve – i stummende mørke og under enormt trykk.

Målet med denne boka er å ta deg med på en reise ned i min verden. Ned i tareskogen, til de stupbratte sidene til undervanns­vulkaner, ned i det knusende, beksvarte dypet og inn i det bankende hjertet av jordkloden. { f ra b ok a }

PIA VE DAHLEN (f. 1986) er marinbiolog, dykker, undervannsguide, profesjonell bader, science fiction-entusiast og et fyrverkeri av en formidler som kan få alle til å bli begeistret for nakensnegler og børstemark. Hun er født i Sarpsborg og flyttet nylig tilbake til hjembyen. forfatterfoto: Joachim Engelstad

verdenundervann-omslag-9788241951381.indd 1-3

ISBN 978-82-419-5138-1 ISBN 978-82-419-5138-1

9

788241 951381

omslagsdesign: øystein vidnes

09.07.2021 16:29