Veikantflora
Astrid Skår og Reidar Gjørven
Veikantflora
Copyright © Vigmostad & Bjørke AS 2020 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsbilde: Reidar Gjørven Foto: Jan Ingar Båtvik (syv bilder på s. 12, 13, 49, 61 og 62), øvrige foto Reidar Gjørven. Faglig granskning: Førstelektor, biolog og botaniker Jan Ingar Båtvik, Høgskolen i Østfold Papir: 150 gr silk Boken er satt med 8,25/11 pkt. Galaxie Polaris Book 2. utgave / 1. opplag 2020 ISBN: 978-82-419-5212-8 Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.
Innhold
Parkslirekne 7 Rød jonsokblom 8 Hvit jonsokblom 8 Engsmelle 9 Småsmelle 9 Tyrihjelm 10 Hvitveis 11 Engsoleie 12 Krypsoleie 12 Vinterkarse 13 Bergfrue 14 Mjødurt 15 Enghumleblom 16 Tepperot 17 Marikåpe 18 Fjellmarikåpe 18 Hagelupin 19 Fuglevikke 20 Skogvikke 20 Skogflatbelg 21 Rødkløver 22 Skogkløver 22 Tiriltunge 23 Legesteinkløver 24 Hvitsteinkløver 24 Gjøkesyre 25 Skogstorkenebb 26 Stankstorkenebb 27 Prikkperikum 28
Firkantperikum 29 Skogfiol 30 Myrfiol 30 Stemorsblom 31 Geitrams 32 Krattmjølke 33 Hundekjeks 34 Skvallerkål 35 Sløke 35 Gulmaure 36 Hvitmaure 36 Klengemaure 37 Stormaure 37 Valurt 38 Åkerforglemmegei 39 Engforglemmegei 39 Blåkoll 40 Bergmynte 41 Filtkongslys 42 Lintorskemunn 43 Revebjelle 44 Tveskjeggveronika 45 Stormarimjelle 46 Småmarimjelle 46 Øyentrøst 47 Småengkall 48 Vendelrot 49 Rødknapp 50 Blåknapp 51
Innhold
5
Blåklokke 52 Gullris 53 Kanadagullris 53 Ryllik 54 Nyseryllik 54 Prestekrage 55 Balderbrå 56 Tunbalderbrå 56 Reinfann 57 Burot 58 Hestehov 59 Legepestrot 60 Åkersvineblom 61 Klistersvineblom 61
6
Innhold
Veitistel 62 Åkertistel 62 Ullborre 63 Løvetann 64 Sveve 65 Føllblom 65 Geitskjegg 66 Smågeitskjegg 66 Åkerdylle 67 Skogsalat 68 Haremat 69 Liljekonvall 70 Stikkord 71
PARKSLIREKNE (Reynoutria japonica) Reynoutria = etter fransk botaniker, M. de Reynoutre, 1600-t.; japonica = fra Japan. Navnet slirekne kommer av at stengelen er leddet og med hinneaktige slirer ved bladstilkene, såkalte slirekne. Vekst
Grov plante, fra to til fire meter høy, blågrønn til rødlig stengel, hul og leddet, kan minne om bambus. Populær hageplante i viktoriatiden, og som ble spredd med hageavfall. Sprer seg ukontrollert med jordstengler, vanskelig å bekjempe.
Blomst
Små, gulhvite blomster i aks fra øvre fester. Blomstrer fra august til november. Setter ikke frø i Norge.
Blad
Store og tilspissede blad med tverr grunn. Nærstående arter har hjerteformete blad.
Merknad
Planten står på norsk fremmedartsliste og er svært uønsket.
Slireknefamilien
7
RØD JONSOKBLOM (Silene dioica, t.v.) Silene = Silenus, følgesvenn til vinguden Bacchus; dioica = bor i hvert sitt hus, adskilte kjønn; latifolia = bredbladet; alba = hvit. Navnet jonsokblom forteller om blomstringstid rundt jonsok, sankthans. Vekst
25 til 70 cm høy. Vokser til 1800 moh., trives også i strandkanten. Vanlig i hele landet.
Blomst
Både rød og hvit jonsokblom er særbu (har egne hannog hunnplanter), og blomstene har dype hakk i kronbladene. Hunnplantene får oppsvulmet beger med frø, mens hannene har smalt beger, gjelder begge artene. Blomstrer fra mai til november. Kapselfrukt hos begge.
Blad
Lansettformete. Rosettbladene stilket, de øverste bladene sittende.
HVIT JONSOKBLOM (S. latifolia sp. alba, t.h.)
vokser spredt nord til Troms, vanligst i sør. Rød og hvit jonsokblom kan danne fertile og kraftige hybrider med blekrøde blomster.
8
Nellikfamilien
ENGSMELLE (Silene vulgaris, t.v.) Silene = Silenus, følgesvenn til vinguden Bacchus; vulgaris = vanlig; Atocion = plantenavn hos Adams, d. 1832; rupestre = i berg og knauser. Vekst
Kraftig, opprett. 10 til 60 cm, uten hår. Vanlig nord til Troms, spredt i Finnmark.
Blomst
Velduftende. Begeret oppblåst, med nettmønster. Kronblad hvite og dypt kløvde. Tre lange grifler. Blomstrer fra mai til oktober. Kapselfrukt.
Blad
Motsatte, smale blad oppover stengelen.
SMÅSMELLE (Atocion rupestre, t.h.) Lav, tuedannende. Hvite eller rosa kløvde kronblad, kapselfrukt. Blomstrer fra juni til september. Grågrønne lansettformete, sittende blad. Vanlig i hele landet, vokser høyt til fjells, over 2000 moh. Trives på skrinn jord, rasmark og sur berggrunn.
Nellikfamilien
9
TYRIHJELM (Aconitum septentrionale) Aconitum = uovervinnelig gift, var i gresk mytologi en giftplante som vokste i skummet fra den flerhodede helveteshunden Kerberos. Norsk navn refererer til hjelmen til den norrøne guden Tor. Kalles også lushatt; septentrionale = nordlig.
10
Vekst
På næringsrik jord, helst på Østlandet og i Midt-Norge, men skyr kysten av Sør-Norge. Opptil 2 meter høy, flerårig. Trives på beiter og rasmark, i kratt og veikanter, i fjellet til 1600 moh.
Blomst
Hjelmformet, gråblå til mørk fiolett. Pollineres oftest av lushatthumla som har en utbredelse nær identisk med denne planten. Belgkapsel.
Blad
Mørkegrønne og hånddelte med 5 til 7 fliker. Stilk grov og dunhåret.
Merknad
Meget giftig for både folk og fe og blir gjenstående på de fleste beiter.
Soleiefamilien
HVITVEIS (Anemone nemorosa) Anemone = vind; nemorosa = lund. Kalles på norsk også kvitsymre, av sumar, sommer. Vekst
15 cm høy. Vokser fra jordstengler og kan danne store bestander. Vanlig fra Østlandet til Nordland, sjeldnere i fjellet. Lager vakre og populære blomstertepper i vårskogen. I fjellet til 1100 moh.
Blomst
Hvit til rosa, halvt nikkende, bøyer seg og lukker seg om kvelden. Mangler begerblad. Blomstrer fra mars til mai, en av våre tidligste vårblomster. Nøttefrukt.
Blad
Bladene er delt i tannete fliker, og er fra 3 til 6 cm, festet midt på stengelen i tre avsnitt.
Merknad
Ble brukt i folkemedisin mot gikt og tannverk, planten er litt giftig, men giften reduseres noe ved oppvarming eller tørking.
Soleiefamilien
11
ENGSOLEIE (Ranunculus acris, t.v.) Ranunculus = liten frosk; acris = bitter; repens = krypende. Kalles også smørblomst på grunn av smørgul farge. Vekst
Variabel, opptil 50 cm høy, grenet, flerårig. Vokser i eng og på beite, i åpen skog, grøfter og veikanter, og er vanlig i hele landet, til 2000 moh.
Blomst
Smørgule, speilblanke blomster, mange fruktemner i midten og tallrike pollenbærere omkring. Opprette begerblad. Nøttefrukt.
Blad
Dypt tre- til femdelt i flikete avsnitt, bladflikene ikke stilket, jf. krypsoleie.
KRYPSOLEIE (R. repens, t.h.) Dypt flikete blad hvor hovedflikene er stilket til forskjell fra engsoleie, ellers mye lik. Nøttefrukt. Krypsoleie formeres i tillegg med krypende jordstengler, mens begge står oppreist i blomstring. Merknad
12
Begge artene er giftige, særlig for storfe, men ikke i tørket tilstand, f.eks. i høy.
Soleiefamilien
VINTERKARSE (Barbarea vulgaris) Barbarea, etter den hellige martyren Barbara; vulgaris = vanlig. Vekst
Innført art i Norge omkring 1790, og er i kraftig spredning over hele landet. Har dyp pelerot og trives i veikanter, grøfter, på elvebredder og i skrotemark. Kan dominere lange veistrekninger. I fjellet til 1220 moh.
Blomst
Gullgul med fire kronblad og seks pollenbærere, to korte og fire lange, typisk korsblomstfam. De tallrike blomstene sitter i opprette klaser. Blomstrer fra mai til august. Frukten er en skulpe (todelt kapsel med mange frø).
Blad
Grunnbladene, i rosett, har 2 til 5 par fliker og kileformet endeflik. Øvre blad er tannete uten fliker.
Merknad
Planten er et plagsomt ugras som truer stedegen vegetasjon, står på norsk fremmedartsliste.
Korsblomstfamilien
13
BERGFRUE (Saxifraga cotyledon) Saxifraga = å bryte berg; cotyledon = liten skål, bladrosetten er skålformet. Planten kalles også fjelldronning og friarblom og har tidligere hatt status som Norges nasjonalblomst.
14
Vekst
20 til 30 cm høy. Forholdsvis vanlig, i fjellet til 1490 moh., gjerne i stupbratte, fuktige fjellsider. I lavlandet i sør spredt fra vestkysten til Finnmark, sjelden i sørøst. Trenger rikelig med fuktighet, og trives godt i fosserøyk.
Blomst
Hvite, velluktende, i kjegleformet blomsterstand, gjerne flere hundre blomster per plante. Belgkapsel.
Blad
Flate, avlange, fint sagtannete, i rosett som kan vokse i flere år før planten blomstrer. Planten dør etter blomstring, men danner siderosetter som utvikler seg til nye planter.
Sildrefamilien